VERDENS GANG TIRSDAG 6. NOVEMBER 2001 S. 39
VG IS THE LARGEST NEWSPAPER IN NORWAY - THIS ARTICLE PRESENTS THE MAIN POLICY OF THE ANARCHIST INTERNATIONAL
Anarki betyr DEMOKRATI
H. Fagerhus
Anarki er en høyere grad av demokrati, fordi alle styrer på like fot, skriver H. Fagerhus
"Terrorisme, å herske ved terror, og skrekkvelde, har ingenting med anarki å gjøre"
H. Fagerhus er redaktør av International Journal of Anarchism
VG har skapt et inntrykk av at anarki betyr "frihetens gratispassasjerer", terrorisme og kaos; se VG 16, 21 og 30.10. 2001. Dette er feil utfra begrepets opprinnelige mening, som alle burde holde seg til. Forstavelsen "an" betyr "uten" som i anaerob kontra aerob. "An" betyr dermed uten det som står i etterstavelsen, samtidig som man beholder det vesentlige ved tingen. Etterstavelsen "arki" betyr "erke-; herske; hersker; herskere; -velde", fra gresk "archein", "å herske, komme først", og "archos", "hersker". Anarki betyr dermed ikke "uten styring", men styring uten hersker, undertrykkelse, slaveri og tyranni.
Anarki, er dermed høyere grader av demokrati. Ideelt, ved 100% anarki styrer folk på like fot, i et horisontalt organisert samvirke, uten undertrykkelse. I praksis er det grader av anarki. Går innflytelsen mer fra folket - nedenfra og opp, enn det motsatte, fra øvrigheten, ovenfra og ned, er det anarkistisk. Motsatt er samfunnet autoritært.
Demokrati betyr "en person - en stemme" ved ulike valg, mens i markedet gjelder "en krone - en stemme". Demokratisk er det bare om kjøpekraften er fordelt noenlunde likt. Er den svært ulikt fordelt er det plutarki, rikmannsvelde, og ikke anarki. Anarkisme er prinsipielt heller ikke pasifisme eller terrorisme. Det første betyr å underkaste seg militaristiske overgrep, det andre er et slikt overgrep. Terrorisme, "herske ved terror", skrekkvelde, har ingenting med anarki å gjøre.
Ordet anarki brukes ofte feilaktig. Mange ganger skulle det stått oligarki (noen herskere), polyarki (mange herskere), oklarki (pøbelvelde) eller kaos i stedet. Kaos oppstår ved rivaliserende "stater i staten", herskere i innbyrdes strid. I Afghanistan og Palestina er det blandinger av oligarki, polyarki, oklarki og kaos, og dette er autoritært og ikke anarki. Derimot regnes Norge som et relativt anarkistisk land, men nokså langt fra det anarkistiske ideal. Det er bare sunt om Norge blir mer anarkistisk, mindre lønns- og rangsforskjeller, mer effektivitet og rettferdighet, etc. "Et samfunn er et sundt samfunn bare i den grad det viser anarkistiske trekk..." sa Jens Bjørneboe. Han hadde mye rett i dette!
Vi henviser interesserte til Internett: http://www.anarchy.no . Der tas også feilbruken av anarkistbegrepene i VG nærmere opp.
Anarki betyr reelt DEMOKRATI
Ordet anarki brukes ofte feilaktig
Her er den korrekte betydningen og bruken!
VG har skapt et inntrykk av at anarki betyr "frihetens gratispassasjerer", terrorisme og kaos; se VG 16, 21 og 30.10. 2001. Dette er feil utfra begrepets opprinnelige mening, som alle burde holde seg til. Anarkistenes Informasjonstjeneste (AIIS) sendte av den grunn et debattinnlegg til Verdens Gang i et forsøk på å rydde opp i feilbruken. AIIS-utspillet var noe langt. Debattansvarlig i VG, Anders Giæver, skrev at det ville bli på over tre sider, og så mye svarplass kunne vi ikke få. Derimot kunne vi få inn et svar på ca 2000 tegn. Dette ble jo bare et sammendrag av det opprinnelige innlegget. Vi tok imidlertid med Internett-adressen til AIIS, http://www.anarchy.no med henvisning til hele artikkelen, og mer stoff om anarkismen generelt. Teksten nedenfor er oppdatert, bl.a på grunn av fortsatt feilbruk av anarkist- og anarki-begrepet i VG, 01.og 03.11.2001.
Vi syns oppslaget i VG var bra. Anders Giæver har selv fritt valgt ingress, headline, mellomtitler, og slått sammen avsnitt, etter avtale, på en bra måte, som passer for en tabloidavis. Det opprinnelige sammendraget som vi sendte til VG er likevel presentert over, ikke VGs presentasjon, som innebar ørlite grann redaksjonelle endringer ut fra det sammendraget vi sendte. De endringene VG har gjorde er følgende:
Bjørneboe skriver "sundt" i stedet for "sunt" i sin uttalelse trykt i en PAX-bok. Dette har VG rettet til "sunt" i sitt sitat, i samsvar med nyere norsk rettskrivning. Videre har VG forandret vår ordbruk "oklarki" til "oklokrati". Bare det siste står i nyere norske ordbøker. Imidlertid innførte IJA ordet "ochlarchy" på engelsk allerede i 1996, og på norsk som oklarki litt etterpå. "Ochlarchy" står heller ikke i "standard dictionaries", men det er likevel ikke et helt nytt ord. Vi har søkt på Internett i år, og der står det et sted at det i sin tid ble brukt av en gresk filosof/historiker Polybius (født Megapolis, Arcadia, omkring år 205 før starten på vår tidsregning, og død omkring år 125). Det er forøvrig vanlig å skille litt mellom "kratein" og "archein" på gresk. "Kratein", som er opphavet til "krati", er mer nøytralt og betyr mest presist "styre", mens "archein" mest presist er knyttet til å "herske", som er en klart autoritær styreform.
Språkbruken er i dag litt flytende på området, men for anarkister er det viktig at ikke folk blander sammen styring og hersking, da det første kan være mer eller mindre anarkistisk, mens det andre opplagt ikke er det. Her gjelder det altså å være presis i ordbruken for å få fram budskapet på rett måte. Følgelig er det viktig å skille mellom oklarki, som er klart autoritært, mens oklokrati blir noe mer ullent, selv om det ikke låter bra det heller. Imidlertid kan begge ordene også brukes om "velde", som også vanligvis er et signal om noe autoritært. Man snakker ikke om demokrati som "folkevelde", men folkestyre, mens plutokrati regnes som rikmanns- eller pengevelde, noe autoritært, dvs. man oversetter ikke dette med "pengestyre", det blir for nøytralt. Man sier heller ikke "pøbelstyre" om oklokrati, men pøbelvelde. Enda klarere blir det imidlertid med oklarki, som klart betyr at pøbelen hersker.
Overgangen fra styre, via velde til herske/ing, markerer en tendens i mer autoritær retning, som man bør være mest mulig presis på. At ikke VG med sin tabloide stil, kan klare å sondre presist her, og dessuten tviholder på norsk rettskrivningsteori anno 2001, får være så sin sak. Vi anarkister må bruke ord og begreper som mest presist uttrykker vår mening. Da må man også av og til ta bruk nye ordvarianter, eller børste støvet av gamle ord, som ikke har vært brukt på en stund. Bruken av oklarki viser jo også klart at det ikke er anarki, i og med at forstavelsene betyr noe helt forskjellig, mens etterstavelsen, herske/ing, er den samme. Men som antydet, dette er detaljer for spesielt interesserte. I hovedsak var oppslaget i VG noe en kan være godt fornøyd med. Vi vil derfor rette en takk til Giæver for god jobb!
LITT FOLKEOPPLYSNING OM ANARKISTBEGREPENE
Innledning om anarkist-begrepene
Det er gjennom VG i den senere tid skapt et inntrykk av at anarkistene er "frihetens gratispassasjerer", terrorister og tilhengere av kaos. Dette misvisende bildet av anarkibegrepet kan en kalle for autoritetenes vrengebilde. Når autoritetene føler seg truet, så hevder de typisk at "uten" dem som "herskere", så blir det "an"...."arki". Da passer det jo godt å henvise til en ordbok hvor det står at anarki er kaos etc. Dette er imidlertid helt feil i forhold til begrepets greske opprinnelse!
Forstavelsen "an" betyr "uten" som i anaerob kontra aerob, anhydrid kontra hydrid, o.l. Dette innebærer at "an" betyr uten akkurat det som står i etterstavelsen, samtidig som man beholder det vesentlige ved tingen. Etterstavelsen "arki" betyr "erke-; herske; hersker; herskere; -velde", fra gresk "archein" som betyr "å herske", undertrykke o.l. og "å komme først" (f.eks. til forsyninger, eller i stillingsmessig rang),- og "archos", som betyr "hersker". Anarki betyr dermed ikke "uten styring", men styring uten hersker og undertrykkelse, inkludert ulike former for slaveri og tyranni. Samfunnsmessig har dette to sider, den økonomiske og den politisk/administrative. Dette dreier seg om de reelle inntekts- og rangs-forhold, ikke de formelle eller symbolske sider ved organisasjonskartet.
At kongen har rang nummer en er uinteressant i anarkistisk sammenheng, fordi han ikke har noen reell makt. Derfor er det heller ikke noe reelt monarki i Norge. "Styring uten hersker", dvs. anarki er høyere grader av økonomisk og politisk/administrativt demokrati, med større eller mindre innslag av føderalisme og direkte demokrati, samvirke etc. dvs. at systemet alt i alt fungerer mer fra folket - nedenfra og opp, enn fra øvrigheten - ovenfra og ned.
Ordet anarki brukes ofte feilaktig. Ofte skulle det stått oligarki (noen hersker over andre), polyarki (mange herskere), oklarki (pøbelvelde) og/eller kaos i stedet for anarki. Kaos har ingenting med anarki å gjøre. Kaos oppstår ved rivaliserende "stater i staten", få eller mange herskere i innbyrdes strid, uten retts-sikkerhet og menneskerettigheter samt vilkårlig styring, og/eller mangel på styring - desorganisasjon. Ideelt, ved 100% anarki skal folk styre på like fot, likestilt og sidestilt, direkte demokratisk, i et 100% horisontalt organisert samvirke, uten undertrykkelse, herunder alle former for tyranni og slaveri. Dette er jo den rake motsetning til kaos og autoritære styreformer.
I praksis er det grader av anarki. Er samfunns-styringen mer enn 50% anarkistisk, dvs. at innflytelsen går mer fra folket - nedenfra og opp, enn det motsatte, fra øvrigheten, ovenfra og ned, er det signifikant anarki. Da er samtidig autoritærgraden under 50%. Noe forenklet kan en si at autoritærgraden er 100% fratrukket anarkigraden. Ikke minst en fri og kritisk presse, som driver folkeopplysning, er viktig for å få til samfunns-styringen på en anarkistisk signifikant måte.
Anarkismen er den politiske retningen som vil styrke folkestyret, og forbedre dette, så det blir stadig større innflytelse fra folket på styringen, og mindre styring ovenfra og ned, byråkratisk, fra øvrigheten.
Det må da også nevnes at demokrati kort fortalt, er "en person - en stemme" ved ulike valg, mens markedet representerer "en krone - en stemme", slik at dette bare er demokratisk om kjøpekraften er fordelt noenlunde likt og rettferdig. Er kjøpekraften svært ulikt fordelt er det økonomisk plutarki, pengevelde og rikmannsvelde, eller kapitalisme, som det også kan kalles. Plutarki er ikke anarki. Så var det feilbruken av ordet anarki i VG.
Anarkistene er ikke "Frihetens gratispassasjerer"
"Som ventet får Osama bin Laden og Taliban sympati fra de tradisjonelle USA-hatere i Vesten. Norge er intet unntak. Gamle og unge kommunister og anarkister tyter frem på TV-skjermen og i avisspaltene..." står det i VG 16.10. 2001. En del anarkister elsker nok ikke Amerika, fordi det er så kapitalistisk (plutarkisk), men det hates neppe heller. Norge har tvert i mot en del å lære av det amerikanske folk når det gjelder krav om individuell frihet, ytringsfrihet, sivile borger-rettigheter, og motstand mot myndighetenes byråkratiske innblanding i "alt og ikke-noe".
Anarkismen er frihetlig, dvs. for både sosialisme, - små inntektsforskjeller og autonomi, - små rangsforskjeller. Når man snakker om frihet, likhet og solidaritet, så er friheten viktig, både når det gjelder det økonomiske og det politisk/adminstrative demokrati og styringen. Arbeiderpartiet, SV og RV, marxistene, glemmer ofte friheten. Selv om det er noen pasifister i anarkistbevegelsen, så har dette alltid vært et lite mindretall. Dette betraktes som et "free rider" problem, dvs. i dette tilfellet "frihetens gratispassasjerer". F.eks. har Anarkist-internasjonalens konferanse om terrorisme i høst med stort flertall sluttet opp om anti-terrorist koalisjonens kamp mot bin Laden, al-Qaede og Taliban, på visse betingelser, som det blir for langt å gå inn på her. Prinsipielt er anarkisme hverken pasifisme eller terrorisme. Det første innebærer sterk risiko for å underkaste seg militaristiske overgrep, utenlandske herskere, det andre er å utøve militaristiske overgrep, en ekstrem måte å herske på. Terrorisme, "å herske ved terror", skrekkvelde har ingenting med anarki, styring "uten hersker" å gjøre.
Anarkismen er prinsipielt antimilitaristisk, mot både pasifismen og terrorismen, såvel som marxismen, liberalismen og fascismen. Pasifisme er ikke noe stort problem når et fåtall er pasifister, og dette tolereres derfor. Overfor terrorismen er det derimot null-toleranse.
Anarkisme kontra terrorisme
Det har likevel, spesielt i en kort periode på slutten av attenhundretallet, vært noen få kalt "anarkister", som brøt med disse prinsippene. Et kjent navn er den såkalte "Ravachol"(og noe senere den såkalte Bonnot-mobben, begge var notoriske kriminelle, som "poserte" som "anarkister" i samsvar med det autoritære vrengebildet av anarki, og hadde egentlig ikke noe med anarkisme å gjøre i det hele tatt, red.anm.) Noen er kanskje fascinert av slike typer, på lignede vis som enkelte syns det er spennende å les om skurkene i kriminalromaner, men anarkistene mener unisont at terroristene var skurker, og langt fra helter. Dette bruddet med anarkist-prinsippene hadde sin årsak i at bevegelsen på denne tiden ble sterkt forfulgt, at den var sterkt infiltrert av a) politiprovokatører som gjorde alt for å diskreditere den, og b) av grupper med Leninistaktige sosialister, bl.a de såkalte Blanquistene, som drev med terrorisme, akkurat som marxist-leninistene i RAF, Baader-Meinhof.. Dette har blitt betraktet som et autoritært, ufruktbart avvik, fra anarkismen, ikke som en ekte del av den!
Videre har dette nørt opp under autoritetenes vrengebilde av anarkismen, om at anarki og anarkisme er kaos, den sterkestes rett, lovløse tilstander, jungelens lov, terrorisme, etc. Ingenting er lengre fra sannheten, som vi har vist ovenfor. Anarki er de høyeste former for sosial orden, systemer "uten erke-" politisk/administrativt og økonomisk, dvs. med små eller minimale rangs- og lønnsforskjeller, høy eller maksimal effektivitet og rettferdighet, vidtgående demokrati, frie kontrakter - ikke slavekontrakter, etc. Vi kan ikke gå i detaljer om dette her, men henviser interesserte til Anarkistinternasjonalens offisielle web-sider på Internett: http://www.anarchy.no .
Den marxist-leninistiske filmen "Do it" er ikke anarkistisk
VG 21.10 skriver: - Terrorisme er et symptom. "Do it!". "Bare gjør det!" - om en dokumentarfilm som handler om terroristen Daniele von Arp. "Mannen bak filmen er sveitseren Marcel Zwigli (47). Han var selv med på å danne en liten, men etterhvert meget farlig, terroristgruppe sammen med sine kamerater - alle idealister og anarkister - i Zürich i begynnelsen av 70-årene", heter det videre. Under mellomtittelen "Anarkistisk idealisme" står det bl.a "Hans venner i filmen var drevet av anarkistisk idealisme og seriøse drømmer om en idealfremtid... De forsøkte å lage et internasjonalt terroristnettverk, og ble viktige våpenleverandører og kontakter for de virkelig store gutta - Baader-Meinhof og terrorgrupper i Midtøsten, Italia og Spania."
De "store gutta" som VG nevner, RAF - "Røde Arme Fraksjonen" (Baader- Meinhof), BR - "Røde Brigader" (Italia) etc. var imidlertid marxist-leninister, og ikke anarkister. Dette er AKP-ml og RV's broderorganisasjoner. At noen som står fram som terrorister, løpegutter og "nyttige" idioter for marxist-leninistene, våger å kaller seg "anarkister", er en stor frekkhet, som bare vitner om erke-idioti og ditto forvirring, og kan ikke tas seriøst. Vi tar på det sterkeste avstand fra denne blandingen av anarki, anarkister, anarkisme og anarkistisk, på den ene siden , og terrorisme og kaos på den annen. At de påberoper seg "seriøse drømmer" om et "anarkistisk... ideal..." som grunnlag for terrorisme er helt irrelevant. Det reelle målet er alltid konsekvensene av de virkemidlene man tar i bruk, og ikke noe annet. Det skal være samsvar mellom mål og virkemiddelbruk.
Imidlertid, så lenge autoritetenes vrengebilde av anarki og anarkisme er fremherskende i media, vil det enkelte ganger skje at noen gærninger antar slike kaotiske, destruktive og autoritære roller, angivelig for å oppnå et ideal. Ved å videreføre dette vrengebildet, og samtidig snakke om idealister, bidrar VG til å nøre opp under problemet og terrorisme. Terrorisme er terrorisme er terrorisme, og har ingenting med anarkisme og anarkister å gjøre. Filmen til Zwigli bare nører opp under vrengebildet av anarki og anarkisme, og er derfor reaksjonær. Dette har ingenting med anarki, anarkistisk, anarkisme og anarkister å gjøre! Vi tar derfor på det sterkeste avstand både fra filmen og filmskaperen og den marxist-leninistiske støtte-gruppen hans. Dette er en form for marxisme, ikke anarkisme.
Shimon Peres mener feilaktig at anarkister står bak vår tids terror
På debattsiden i VG 03.11.2001 har Shimon Peres et meget engasjert innlegg om "Terror - en global trussel", som feilaktig rettes mot anarkistene. "Til nå har terror sett ut til å være våpenet for de fattige, de bitre, de fanatiske, som lever i gårsdagens verden. Den er blitt et meget farlig instrument, fordi moderne våpen, så vel som sivile fly, er kommet i hendene på anarkister." Det er altså ikke grenser for hva vi anarkister skal få skylden for. Videre heter det "Som redskap for en gud som godtar drap har de gjort seg til massemordere..." - at ateisme er et anarkistisk grunnprinsipp, har også tydeligvis gått Peres forbi. "Det er nødvendig å forstå at terrorismen ikke vil opphøre før hånden til verdens siste terrorist er kuttet av." ... å dra på ferie til Israel med medlemskortet til anarkistføderasjonen i bagasjen eller lomma, ser ikke ut til å være noen god idé. Peres tror det er anarkistene som står bak terrorismen, og vil kappe hendene av oss! At anarkistbevegelsen har støttet Israels kamp mot jihad-terrorismen, (men også Palestinernes krav på et eget land), ser ut til å gå hus forbi, til tross for at den israelske forsvarsministeren er på abonnent-listen til International Journal of Anarchism, jevnfør IJ@ 4 (31); [klikk her -->]: The International Conference on Terrorism 2001. Utakk er verdens lønn! Her rettes baker for smed i den grad at det blir tragikomisk.
Anarki kontra kaos i mobilmarkedet, Palestina og Afghanistan
I VG 01.11.2001 er det et oppslag som "Advarer mot pris-anarki - Fra i dag kan du beholde mobilnummeret selv om du skifter operatør. Forbrukerrådet advarer mot prisanarki hvor du er taperen... Jan Schrøder... mener den nye ordningen, såkalt nummerportabilitet, kan øke priskaoset som allerede råder. - Det kan bli anarkistiske tilstander når kunden i enda mindre grad enn før har oversikt over hvor mye samtalen koster. Dette må komme bedre fram..." Vi er enige med Schrøder i det sistnevnte, for da blir systemet mer effektivt og rettferdig, og det blir mer orden på sakene, dvs. mer anarkistisk. Som vist over er imidlertid anarkistiske tilstander og anarki det motsatte av kaos, derfor er vi uenige i det andre som står der. Schrøder kunne trenge et grunnkurs i anarkisme, så hadde vi kanskje sluppet denne injurierende sammenblandingen av anarki og kaos, som skremmer folk bort fra anarkistbevegelsen uten grunn.
Det er i media flere ganger hevdet at det var "anarki" i Afghanistan før Taliban, da Nord-alliansen hersket. Da var det polyarki (mange herskere) i en tilstand av krig og kaos, som ikke har noe med anarki å gjøre. Innledningsvis viste vi klart at anarki var det motsatte av kaos. VG 30.10. skriver at "utviklingen har bidratt til å undergrave autoriteten til den palestinske ledelsen. Dette driver palestinerne stadig lenger inn i en tilstand som det er vanskelig å finne annet ord for enn anarki." Det er mulig det kommer en overgang fra Arafats PLO-oligarki til polyarki, med enda sterkere rivalisering blant "stater i staten", men det vil ikke mangle på herskere i dette tilfellet. Det har altså ingenting med anarki å gjøre. Anarkistene har foreslått varianter av FN-styre som i Bosnia, dvs. konføderasjon (føderasjons eller stats-forbund), både i Afghanistan post Taliban og i Palestina, for å få mer orden på sakene. Begge steder er styresettet i dag mer enn 67% grader autoritært, dvs. totalitære kaotiske systemer uten ordentlig lov og orden, menneskerettigher, ordnet økonomi, etc. Av seg delv blir det antakelig heller ikke noen forbedring. Begge steder må FN og andre krefter utenfra trå til om en skal få litt mindre autoritærgrad. At det kan bli noe signifikant anarki der i de nærmeste årene, er imidlertid helt urealistisk å tro.
Norge er relativt anarkistisk
Derimot regnes Norge som et relativt anarkistisk land av Anarkistinternasjonalen, ca 53% anarkistisk (og 47% autoritært), men altså nokså langt fra det 100% anarkistiske ideal. Det er bare sunt om Norge blir mer anarkistisk, mindre lønns- og rangsforskjeller, mer effektivitet og rettferdighet, etc. "Et samfunn er et sundt samfunn bare i den grad det viser anarkistiske trekk..." sa Jens Bjørneboe, som også var anarkist i en periode av sitt liv. Han hadde mye rett i dette!
Mer informasjon om Norgeshistorien i anarkistisk perspektiv, og om at Norge i de senere årene har vært relativt anarkistisk, finner du ved å klikke på Anarchism in Norway . én kort, og én mer fullstendig fremstilling av anarkismen, dens logiske oppbygning, og plass på det politiske kartet, på engelsk, finner du på henholdsvis Introduction og Economical-Political Map . En middels lang norsk versjon, som også tar med noen andre momenter, finner du ved å klikke på Anarkismen på norsk . Aktuelle synspunkter på norsk politikk finnes på Idédugnad og aktuell anarkistisk politikk og i noen utgaver av IJ@, klikk på International Journal of Anarchism: Updated News and Comments .
Når du har satt deg inn i dette stoffet, skulle du være rimelig oppdatert på anarkismen, dvs. i form av en helt elementær innføring, som alle i Norge burde ha. Anarkismen er en av de fire hovedretningene på det økonomisk-politiske kartet, sammen med marxismen, liberalismen og populismen/fascismen. Alle burde ha visse basiskunnskaper om disse 4 hovedretningene, og de 16 ulike tendensene innenfor dem igjen.
Anarkismen er ganske uforsvarlig behandlet i skoleverket og i media, til tross for at mange kjente personligheter i Norgeshistorien var anarkister/frihetlige. Forfatterne Henrik Ibsen og Arne Garborg, journalisten Hans Jæger, redaktøren og målmannen Rasmus Steinsvik, høyesterettsdommer Arnold Hazeland, og læreren og forfatteren Jens Bjørneboe kan nevnes. å kjenne til anarkismen er helt nødvendig for å forstå disse personenes arbeider og virke. Det har også vært en del kvinner med i anarkistbevegelsen, men disse er mindre kjente.
Nå har du sjansen til å ta igjen det tapte hva kunnskap om anarkismen angår. Er du interessert i mer kunnskap om emnet, kan du klikke rundt på AIIS hjemmesiden og "links"-siden (se nedenfor), og dertil vil vi anbefale Grunnkurs i anarkismen, og tidligere årganger av IJ@ / Folkebladet, som kan bestilles via International Journal of Anarchism eller Folkebladet - Anarkistorganet. Lykke til!
Artikkelen er forfattet av en komité,
og presentert av H. Fagerhus, redaktør for
International Journal of Anarchism