Velkommen til
Intervju med FABS på RadiOrakel

FABS interviewed on RadiOrakel, featuring 15 hits, including Punk In, Exterazy Grax, Fat Federal Punk, S@dom, Tomorrow, Very Heavy and Anarchy in Norway.
Tekstutskrift av intervju med Timian Sabatini (alias Jens Hermundstad Østmoe) for FABS
på RadiOrakels Uhørt sendt 12.02.2019 kl. 16.00
.
Selve intervjuet (lyd - varighet 1 time) med 15 FABS-låter (klikk her): http://www.anarchy.no/fabsradio.mp3

MAY DAY MUSIC: LISTEN TO THE REVOLUTIONARY, ANARCHIST I. E. INCLUDED GREEN, PROG-PUNK & ANARCHO-PUNK OF THE FABS.

Google international translation tool - Norwegian to English and more

 

 


 

FABS ANNO 1967
ARCADIAN MUSIC PRODUCTION

Anders fra RadiOrakel: Du lytter til Uhørt på radiorakel, og i dag er vi så heldige å ha en helt spesiell gjest: Timian Sabatini fra prog-pønk-gruppa FABS som har eksistert siden 1964 og er bl.a. mester for det mange samlere regner som Norges første pønksingel: "Balladen om Exterazy Grax". Utgitt tidlig i august 1979. Vi skal spille 15 låter fra FABS-katalogen i dette programmet i dag, deriblant 4 låter fra Graxe-platen. Timian Sabatini vil presentere låtene etter hvert for oss. Men først skal vi ta opp noen andre ting ved FABS.

På FABS’ hjemmeside (anarchy.no/fabs-no.html) står det at FABS er forkortelsen for det «Føderalistiske, Anarkistiske, Beat Sambandet», på engelsk the «Federalist, Anarchist, Beat Society». Det går fram av det økonomisk-politiske kartet på anarchy.no og FABS’ hjemmeside, at anarkismen har flere hovedretninger. Det kunne være interessant  å få greie på hvilken hovedretning innenfor anarkismen Timian Sabatini og FABS i hovedsak og i praktisk politikk tilhører.

Videre: I tittellåten på albumet Anarki I Norge – Anarchy In Norway fra 2011, slås det fast med brask og bram at «det har vært anarki i Norge siden midt på 1990-tallet – og det er bra, det er det vi vil ha». Det hadde vært interessant å høre litt mer om anarkiet i Norge siden midt på 1990 tallet, og om fløyelsrevolusjonen i Norge i 1994/95, som gjorde landet anarkistisk.

Nå overlater vi mikrofonen til Timian Sabatini som vil svare på de spørsmålene vi har nevnt her innledningsvis.


Timian Sabatini: Jeg skal her først fortelle litt om anarkismen til FABS, anarkiet i Norge og når og hvordan Norge ble anarkistisk. Deretter skal jeg presentere 15 FABS-låter for lytterne til RadiOrakel.

Den retningen innenfor anarkismen som jeg, Timian Sabatini og FABS – Det Føderalistiske Anarkistiske Beat Sambandet - så vel som det norske økonomisk-politiske systemet og trolig flertallet av folket tilhører – i praktisk politikk, er sosial-individualismen. Dette er det progressive sentrumsalternativet, som ligger litt over midten på det økonomisk-politiske  kartet, til høyre for avansert sosialdemokrati og til venstre for liberalismen, og det er her tyngdepunktet i det norske systemet befinner seg. Et flertall av folket tilhører trolig denne økonomisk-politiske retningen, er sosiale og individualister og dermed er anarkister, selv om langt fra alle kaller seg dette selv, og er seg bevisst at de egentlig er anarkister. Mange er trolig ubevisste anarkister.

Om den fløyelsrevolusjonerende endringen i Norge midt på 1990-tallet. Det er litt vanskelig å forklare uten å se på det todimensjonale økonomisk-politiske kartet som bl.a. finnes på FABS hjemmeside anarchy.no/fabs-no.html. Finn fram blyant og notatblokk. [Kort pause] Jeg gjentar URL-en til FABS hjemmeside. Det er anarchy.no/fabs-no.html . Som sagt litt vanskelig å forklare uten kartet, men skal gjøre et forsøk.


Vi "jukser litt" og tar med det økonomisk-politiske kartet her:


"

 

The anarchy degree is 100% - the authoritarian degree within the anarchist quadrant. (Esquerda means left, and direita means right. The star indicates the Norwegian economic-political system after the velvet anarchist revolution in 1994/95.)


På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var det en klar megatrend i Norge i retning høyre og oppover på kartet. Folkeavstemningen om EU, som ga et klart Nei til herskeren Gro Harlem Brundtlands marxistiske ja-politikk, indikerte et puff videre på denne megatrenden så Norge ble et sosial-individualistisk samfunn, «anarchist light». Det var også andre aksjoner som bidro i denne retningen. Herskerinnen og marxisten Gro Harlem Brundtland fikk seg en ordentlig økonomisk-politisk uppercut av folkeavstemningen og disse aksjonene, og sluttet å herske og henga seg til mindre autoritær, og mer frihetlig, administrasjon  i etterkant.

Norge regnes som et relativt anarkistisk land, for tiden med anslagsvis ca 54% anarkigrad og 46% autoritærgrad, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Men dette er nokså langt fra det anarkistiske ideal som tilsvarer 100% anarki. Det er bare sunt om Norge blir mer anarkistisk, mindre lønns- og rangsforskjeller, mer effektivitet, også miljømessig, og rettferdighet, etc. dvs. et samfunn mer basert på anarkistiske prinsipper. "Et samfunn er et sundt samfunn bare i den grad det viser anarkistiske trekk..." sa Jens Bjørneboe. Han hadde mye rett i dette!

Andre betegnelser for sosial-individualistisk anarkisme er "det tredje alternativ" (brukt av Ragnar Frisch), "den tredje samfunnsform" (brukt av Pierre J. Proudhon), og "den tredje vei" (brukt av Mona Solberg). "Alle gode ting er tre" er et gammelt visdomsord, noe som i hvert fall gjelder for sosial-individualistisk anarki og anarkisme.

Som alt antydet foran - Norge fra autoritær marxisme til anarki: Norge startet opp i 1945/46 etter annen verdenskrig som et marxistisk sosialdemokrati med en betydelig grad av statisme og sosialisme. Siden beveget systemet seg sakte og i rykk og napp i frihetlig retning via en nasjonal megatrend oppover og til høyre på det økonomisk-politiske kartet og ble a) anarkistisk, ca 53%, i 1994/95, etter folkeavstemningen mot EU, som b) tok knekken på det marxistiske matriarkiet, med ja-dronning Gro Harlem Brundtland i spissen. Matriarken Gro abdiserte de facto som hersker etter folkeavstemningen, og fortsatte som en svakere administrator til hun gikk av. Norge har ikke hatt noen klare, reelle, herskere etter dette, men er overlatt til anarkiet, som råder og leverer OK. 28.11.2009 markerte 15 år siden den fløyels-revolusjonerende endringen i Norge, som medførte at samfunnet ble anarkistisk. 28.11.2014 markerte 20 år siden Norge ble anarkistisk. I 2019 feires 25 år med anarki i Norge.

Norge er et moderat anarki - en årsak til at det er et av de beste land i verden å leve i. At Norge er relativt anarkistisk har blant annet sammenheng med at vi har et relativt egalitært samfunn i lønn og rang, og at det er en høy gjennomsnitts levestandard og levealder. Hverken kongen, statsministeren, eller de norske pengetoppene kan sies å være virkelige (signifikante) herskere i historisk og internasjonal forstand. Vi er heller ikke i virkelig betydelig grad underlagt fremmed makt, eller undertrykker og utbytter andre land.

Erna Solberg, statsministeren, er nok blant de enkelt-personer som har størst innflytelse på styringen av landet, men landet styres i stor grad kollektivt. Norge er som nevnt et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritær grad. Statsrådet inngår stort sett i de ca 46% autoritærgrad. Men styringen av landet er langt mer enn dette. Anarkigraden tilsier at styringen alt i alt går litt mer nedenifra, fra folket (i motsetning til øvrigheten), og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned. Politikken, og styringen mer generelt langs de økonomiske og politisk/administrative dimensjoner i vid forstand, utformes i betydelig grad via debatten i det offentlige rom, og her deltar blant annet anarkistene og andre. Også media/pressen. Alt i alt har folket betydelig innflytelse på styringen. Statsrådet opererer ikke i vakuum og innflytelsen må ikke overdrives, heller ikke Erna Solbergs.

Dette betyr alt i alt relativt stor frihet økonomisk og politisk/administrativt for innbyggerne flest. At Norge er et moderat anarki betyr derfor også at vi har et relativt frihetlig, libertært, samfunn - systemet heller når alt kommer til alt litt over i sosialisme og autonomi, selv om det også er nokså kraftige tendenser til statisme og kapitalisme. Norge er derfor ikke noe ideal-anarki, et frihetlig paradis med bortimot 100% anarkigrad, men likevel et fungerende anarki, riktignok av lav grad - som nevnt estimert til ca 54% anarkigrad for tiden. Tallet er naturligvis noe usikkert, men angir likevel en sannsynlig tendens. Dette betyr imidlertid også at det er klare autoritære tendenser å stri med, dvs. 100% - ca 54% = ca 46% autoritærgrad. Tendenser henimot oklarki, mobbing og pøbelvelde inkludert kaos, i vid forstand, utgjør en  god del av de autoritære tendensene, som det må prioriteres å bekjempe.

Det norske systemet er frihetlig sosial-individualistisk, en anarkistisk styreform av lav grad, som a) ligger til høyre for det avanserte marxistiske sosialdemokratiet, men b) litt til venstre for liberalismen på det økonomisk-politiske kartet, og c) ganske langt fra det anarkistiske ideal på toppen av det økonomisk-politiske kartet, se FABS hjemmeside. Fra 1994/95 til 2002/3 beveget det norske systemet seg fortsatt litt i frihetlig retning, men også noe videre mot høyre, og ble ca 54% anarkistisk. Etter stortingsvalget 2005 har systemet beveget seg litt mot venstre igjen, men uten signifikant endring i anarkigraden. Stortingsvalget 2009, som resulterte i fortsatt rødgrønt, sentrum-venstre statsråd, innebar bibehold av ca 54% anarkigrad her til lands. Stortingsvalgene i 2013 og 2017, som resulterte i et Høyre-Frp mindretalls-statsråd med støtte fra Venstre og KrF på stortinget, innebærer også bibehold av anarki graden på ca 54%, men med en liten høyredreining på det økonomisk-politiske kartet. Venstre gikk inn i statsrådet 14.01.2018 og Kr.F inn i statsrådet 17.01.2019, uten at dette endrer på anarkigraden.

Dersom ikke noe uforutsett betydelig autoritært skulle inntreffe vil styreformen i det norske samfunnet fortsatt være anarki i hvert fall fram til Stortingsvalget i 2021. Høyre-Frp-Venstre-Kr.F flertalls-statsrådet er stort sett i samsvar med det anarkistiske, sosialindividualistiske tyngdepunktet på det økonomisk-politiske kartet. Større inntektslikhet og økt levestandard, en grov indikator for sosialisme, og større rangslikhet og økt kvalitetssikret levelengde, en tilsvarende indikator for autonomi, er viktige punkter på agendaen.

Det må generelt føres folkepolitikk - ikke øvrighetspolitikk: Mer sosialisme og autonomi bredt definert - mindre kapitalisme og statisme. Med sosialisme menes her ikke statssosialisme, marxisme, men økonomisk frihet, likhet, solidaritet og andre anarkistiske prinsipper. Med autonomi menes politisk/administrativ frihet, likhet og solidaritet, med videre, bredt definert. Følgelig går anarkistene inn for en progressiv sentrumspolitikk, en kurs oppover på det økonomisk-politiske kartet. En stor høyredreining av politikken gir ikke framsteg, og må unngås. Det er i og nær sentrum og oppover på det økonomisk-politiske kartet de fleste av velgerne befinner seg.

"Anarkiet i Norge har kommet for å bli. Så lenge høyre- og venstresiden utbalanserer seg som nå, og populister og ekstremister blir satt på plass, vil Norge forbli anarkistisk, og det vil nok skje. Og det blir nok høyere grad av anarki på lang sikt. Anarkiet i Norge vil mest sannsynlig aldri opphøre. The Anarchy of Norway will most likely never end."

I FABS-låten Anarki I Norge, som er den siste låten av FABS vi skal spille her i dette intervjuet, hevdes det at det har vært «Anarki i Norge siden midt på 1990 tallet» og dette stemmer altså bra med fakta.

Tilbake til FABS – Det Føderalistiske Anarkistiske Beat Sambandet, på engelsk FABS –The Federalist Anarchist Beat Society. FABS er kjent som et progressivt rock-band med en touch av pønk. Prog-pønk kan være en riktig betegnelse på musikken. Stikkord for FABS-musikken er anarkisme, surrealisme og pønk. Anarkismen er som tidligere forklart den retningen innenfor anarkismen som kalles sosial-individualisme. Surrealisme betyr bl.a. at enkelte ord har en annen og dypere mening enn det man tenker og tror ved første øyekast. Med pønk mener vi rett fram og rocka musikk.

Vi skal i alt spille 15 låter med FABS her i programmet. Vi starter med tre rene pønklåter, Punk In, Han er troende, og Feit Føderal Pønk. Line-upet på Punk In er Timian på sologitarer og hovedvokal, Erik Frydenborg på saksofoner, og Vidar Frydenborg på rytmegitar,  bass og trommer. Det surrealistiske ordet ochlarchy, som brukes i Punk In-låten, finnes ikke i vanlige ordbøker, men betyr Pøbelvelde i vid forstand, inkludert kaos og mobbing. Låten ble produsert i 2009 og er en studio-låt, og finnes på albumet Punk Out For Fans Only. Låtene Han er troende og Feit Føderal Pønk er fra Norges første pønkeplate, spilt av FABS med teatergruppen Graxelaget. Platen har førtiårsjubileum i år, den ble kalt Balladen om Exterazy Grax og utgitt tidlig i august 1979, og line-upet er Timian Sabatini på sologitar og hovedvokal, Knut Sabatini på trommer, Leif D. Driver på rytmegitar og Tor Pedersen fra Dueslag på bass, pluss to korister. Liveopptak. Exterazy Grax er et surrealistisk nickname for anarkistbevegelsen, spesielt Anarkistenes Organisasjon og Anarkistføderasjonen i Norge ANORG/AFIN, og ordet sola betyr surrealistisk anarkismen. Han er troende har et spark til marxismen, spesielt ML-bevegelsen, Rødt og SV, og der er djevelen kapitalismen, men låten er også et spark mot religiøse sekter. Vi snurrer lyd:

[Punk In, Han er troende, og Feit Føderal Pønk spilles]

Vinyl-EP-en «Balladen om Exterazy Grax - En anarko-pønkopera» fra august 1979 tatt opp live, inneholder ikke bare pønk. Det er også ballader. Her skal vi ta med to stykker. Exterazy Grax og Fotspor I Sand. Line-upet er det samme som på de foregående pønklåtene, og som nevnt Exterazy Grax er et surrealistisk nick-name for AFIN-ANORG. Det får en ta i betraktning når en hører på låten – det gir en dypere mening. Vi snurrer lyd:

[Exterazy Grax og Fotspor I Sand spilles]

De neste låtene er Sadom, Tomorrow og Very Heavy. Studiolåter fra 1969 og begynnelsen av 70-tallet. Prog-rock med en liten touch av pønk. Line-upet er Timian på gitarer og hovedvokal, Knut på trommer og Thor Eggen på bass. Thor Eggen er mest kjent som fotballreporter på TV, og er broren til den mer kjente klassiske musikeren og komponisten Christian Eggen. Sadom dreier seg om en anarkistisk by. Ordet «She» i Tomorrow og Very Heavy er et surrealistisk uttrykk for moder jord, med sine mer eller mindre kvelende autoritære økonomisk-politiske systemer. Dette var før Norge ble anarkistisk må vite. Låten Tomorrow går i 5/4 dels takt, og er dermed veldig avansert progrock. Vi snurrer lyd:

[Sadom, Tomorrow og Very Heavy spilles]

De neste låtene er Anarchy, Bird og Butterfly, We Will Change The World og What People Hate. Live-opptak fra 1967 og 1968. Prog-rock med en liten touch av pønk. Line-upet er Timian på gitarer og hovedvokal, Knut på trommer og Håvard Gulseth på bass. Film-musikk fra videoen Monter med FABS og Kultursyndikatet fra den anarkistiske våren 1968. Monter ligger utlagt på YouTube og  link finner man bl.a. på FABS hjemmeside.  Filmen er en anarkistisk kritikk av det marxistiske systemet i Norge på denne tiden. Vi snurrer lyd:

[Anarchy, Bird og Butterfly, We Will Change The World og What People Hate spilles]

FABS driver ikke bare med prog-punk og prog-rock. Det spilles også ny anarkistisk eksperimentell musikk a la Arne Nordheim, som er en av inspirasjonskildene til FABS. Her har vi tatt med den kosmisk-inspirerte låten «Emma Amelias Trudelutt». Denne låten er fra FABS’ science-fiction historie om Emma Amelia, som er en avansert forsvars-robot ute i verdensrommet. Link til science-fiction historien finner du bl.a. på FABS hjemmeside. Timian og Vidar Frydenborg spiller keyboard. Vi snurrer lyd:

[Emma Amelias Trudelutt spilles]

De tre siste låtene er ren pønk. Først ut er We’re Gonna Change The World, fra FABS Live konsert på Grünerløkka i Oslo i 2008. Line-upet er Timian på gitar og hovedvokal. Knut Sabatini på trommeboks live, og Vidar Frydenborg på bass. Dernest kommer studio-låtene Pønk Inn Og Ut og Anarki i Norge. Line-upet er Timian på sologitarer og hovedvokal, Erik Frydenborg på saxofoner og Vidar Frydenborg på bass, komp-gitar og trommer på begge låtene. Erik har tidligere spilt i 1960-tallsgruppen Starlights of Oslo, og jazzgrupper, og Vidar har spilt i Retaliator, et heavyband, som et år kom på 3-dje plass i Norgesmesterkapet. Igjen brukes oklarki-begrepet, som altså betyr pøbelvelde i vid forstand, inkludert kaos og mobbing. Dette er FABS sterkt i mot. Vi snurrer lyd:

[We’re Gonna Change The World Part 2, Pønk Inn Og Ut og Anarki i Norge spilles]


FABS jobber nå med et studioalbum kalt The Wizards Of @@-z, men det vil ta lang tid før det blir gitt ut. Tittellåten «The Wizards Of @@-z» er imidlertid ferdig komponert.


Anders fra RadiOrakel: Da er det på tide å runde av - takk til vår gjest Timian Sabatini, vokalist og gitarist og låtskriver i gruppa FABS. FABS har fire CD-er tilgjengelig på Spotify, Youtube og andre digitale platformer. Siste låt ut var Anarki I Norge med FABS, men hold på frekvensen, for det blir mer musikk på RadiOrakel.


Join the FABS Fanclub - Contact FABS Fanclub - Click here!

GO TO FABS FANCLUB'S WEB - CLICK HERE!

GO TO THE FABS HUB - INTERNATIONAL CENTER FOR FABS IN OSLO - DISTRIBUTES FABS PRODUCT WORLD WIDE - CLICK HERE!

GO TO FABS' HOMEPAGE - CLICK HERE!


This document:

http://www.anarchy.no/radiorakel1.html

ISSN 0800-0220 - ISSN 1890-9485
Links