Back to Homepage 1. Klasseanalyse - II. Anarkiformelen - III. Det økonomisk-Politiske Kartet øPK - IV. Flat struktur og strukturløshetens tyranni
ANARKI OG ANARKISME KORT DEFINERT
1. Media og andre bruker ofte ordet anarki på feil måte. Alle burde holde seg til den definisjonen av begrepet som samsvarer med den reelle betydningen av ordet, dvs. basert på den opprinnelige meningen av forstavelsen "an" og etterstavelsen "arki" - og en logisk utgreiing av begrepet basert på denne. Forstavelsen "an" betyr "uten", som i anaerob kontra aerob, anhydrid kontra hydrid o.l.. "An" betyr dermed uten det som står i etterstavelsen, samtidig som man beholder det vesentlige ved objektet. Etterstavelsen "arki" betyr "erke-; herske; hersker; herskere; -velde", fra gresk "archein", "å herske, komme først", og "archos", "hersker", eller rettere sagt system og styring basert på slikt.
2. Det vesentlige her er koordinering - styring, og ikke herskingen, som i og for seg er uvesentlig i den forstand at folk godt kan klare seg meget vel uten denne, - det er en "pest og en plage", bestialitet i mindre eller større grad, som Jens Bjørneboe påpekte. Herskingen trengs egentlig ikke, troen på herskernes nødvendighet er en ondsinnet form for alienasjon, fremmedgjøring. Anarki betyr dermed ikke "uten styring", men system og styring uten hersker(e)/hersking, dvs. samvirke uten undertrykkelse, tyranni og slaveri **).
3. Anarki, er dermed høyere grader av demokrati, dvs. reelt demokrati. Ideelt, ved 100% anarki styrer folk på like fot, i et horisontalt organisert samvirke, koordinering uten undertrykkelse. ***) I praksis er det grader av anarki. Går innflytelsen mer fra folket - nedenfra og opp, enn det motsatte, fra øvrigheten, ovenfra og ned, er det anarkistisk. Motsatt er samfunnet autoritært. Demokrati betyr "en person - en stemme" ved ulike valg, mens i markedet gjelder "en krone - en stemme". Demokratisk er det bare om kjøpekraften er fordelt noenlunde likt. Er den svært ulikt fordelt er det plutarki, rikmannsvelde - også kalt pengevelde, og ikke anarki.
4.
Anarkisme er prinsipielt heller ikke pasifisme eller terrorisme.
Det første betyr å underkaste seg militaristiske overgrep, det
andre er et slikt overgrep. Terrorisme, "herske ved terror",
skrekkvelde, har ingenting med anarki å gjøre.
5. Ordet anarki brukes som nevnt ofte feilaktig. Mange
ganger skulle det stått oligarki (noen herskere), polyarki (mange
herskere), oklarki (pøbelvelde) eller kaos i stedet. Kaos oppstår
ved rivaliserende "stater i staten", herskere/herskertyper
i innbyrdes strid. Mange steder i verden hvor det er
uroligheter, feilaktig kalt "anarki" i media, er det i
realiteten vilkårlig hersking fra ulike kanter, blandinger av
oligarki, polyarki, oklarki og kaos, dvs. rivaliserende 'stater i
staten', og dette er autoritært
og ikke anarki. Det er ikke mangel på herskere
og hersking i slike situasjoner akkurat, og anarki betyr som
nevnt nettopp styringsformer uten denslags.
Anarki er ikke lovløse tilstander, da det alltid vil være
tilstrekkelig med lover og politi til å håndheve dem under
anarkismen. I motsatt fall er det oklarki, pøbelvelde i vid
forstand, som ikke er anarki. Anarki, an-ark-i , betyr noe forenklet "system og styring uten hersker(e)", da vi har 'an' (uten) - 'ark' (hersker(e)) - ' i ' (system, styring, som i mon-ark-i), og utelukker dermed at pøbelen hersker slik det er når det er kaos og lovløse tilstander.
Anarki er således ikke kaos og lovløse tilstander.
6.
Derimot regnes Norge som et relativt anarkistisk land, for tiden
anslagsvis ca 54%, men nokså langt fra det anarkistiske ideal
som tilsvarer 100% anarki. Det er bare sunt om Norge blir
mer anarkistisk, mindre lønns- og rangsforskjeller, mer
effektivitet og rettferdighet, etc. dvs. et samfunn mer basert på
anarkistiske prinsipper *). "Et samfunn er et
sundt samfunn bare i den grad det viser anarkistiske trekk..."
sa Jens Bjørneboe. Han hadde mye rett i dette! Nærmere informasjon om det anarkistiske systemet i Norge, finner du på (klikk på) Anarki... så langt! Anarkismen i Norge. Se også Web-siden til Anarkistføderasjonen i Norge (klikk på) AFIN.
7. Anarkisme betyr dels det samme som anarki, dels er det
navnet på den politiske retningen som går inn for anarki og den
vitenskapelige kunnskapsbasen om anarkier og forholdet til andre
systemer.
8. Anarki er demokrati, men alt demokrati er ikke dermed anarki. dvs. at mengden av anarkistiske systemer er en delmengde av alle demokratiske systemer. En del parlamentariske systemer, som det er vanlig å kalle demokratiske, kan fungere mer ovenfra, fra toppen, og ned - enn nedenfra, fra folket, og opp. Men dette er ikke reelt demokrati, folkestyre, i det styringen foregår over hodet på folket og dermed er en eller annen form for hersking, pseudodemokrati eller i verste fall diktatur. Ergo, som nevnt, anarki er reelt demokrati og omvendt, reelt demokrati er anarki.
9. Hvis det ikke er reelt demokrati, anarki i en eller annen form dvs. anarkisme, er det reelt - monarki (enevelde, en som hersker), oligarki, polyarki, oklarki ****)- kaos inkludert, og/eller plutarki (pengevelde, rikmannsvelde), økonomisk (kapitalisme) og/eller politisk/administrativt (statisme) i privat og offentlig sektor.
10. Arkier, i motsetning til anarkier/anarkisme, kan enten ta form av 1. marxisme, 2. fascisme eller 4. liberalisme og ulike varianter av disse tre grunnformene:
I. marxisme - statisme uten plutarki, -
II. populisme/fascisme - statisme pluss plutarki. Populisme er den minst autoritære formen for fascisme.
III. Anarkisme, som er basert på sosialisme, - ikke plutarki/kapitalisme, og autonomi, - ikke statisme, henholdsvis økonomisk og politisk/administrativt demokrati i privat og offentlig sektor, dvs. generelt reelt demokrati både i markeder og offentlig forvaltning.
IV. Liberalisme - plutarki uten statisme, det typiske "uopplyste pengevelde" i følge Nobelprisvinner i økonomi, Ragnar Frisch. Ytterliggående varianter av dette, det rene plutarki, må naturligvis ikke feilaktig kalles - eller forveksles med - anarki eller anarkisme, da finansfyrster, pengeherskere og kapitalister ikke er bedre enn andre herskere , og anarki betyr et samfunn uten herskere og med styring uten hersking.
11. Noen stikkord angående anarki er rasjonell, frihetlig sosialisme, med innslag av frihetsplanlegging, som Ragnar Frisch sto så hardt på, som ofte sammenfattes med ordet libertær (fra fransk 'libertaire' som nettopp betyr anarkistisk). Andre betegnelser for anarkisme er "det tredje alternativ" (Ragnar Frisch), "den tredje samfunnsform" (Pierre J. Proudhon), og "den tredje vei" (Mona Solberg). "Alle gode ting er tre" er et gammelt visdomsord, noe som i hvertfall gjelder for anarki og anarkisme. Anarki og anarkisme = liberalt sosialdemokrati.
12. a) Ulike former for samvirkeforetak og føderalisk demokrati med folkeavstemninger er regnet som viktige elementer i systemer med høyere grader av anarki. Anarkistiske systemer kan ha stor offentlig sektor eller liten. Dette forholdet må avgjøres ut fra hva som er mest effektivt og rettferdig, og er ikke noe prinsipp-spørsmål i anarkismen. Halvoffentlige foretak og forvaltningsorganer kan også vurderes. Det anarkistiske ideal er 100% sosialistisk og autonomt***).
b) Hvor mye offentlig preget planlegging en skal satse på kan også variere. Går det bra uten mye av dette - kan man spare noe inn på denne posten, - går det ikke så bra - må en nok sette inn noe mer ressurser og oppfølging på dette feltet. I alle tilfeller må frihetsplanleggingen ha en klar strategi i beredskap for å takle antydninger til nedgangstider og andre problemer, og dermed stoppe slikt før det bærer galt avsted. Den bør i stor grad starte lokalt, der skoen trykker, og så koordineres på større plan, om det er nødvendig - konføderalistisk og desentralistisk - ikke sentralistisk. Forutsetningene som -
c) må være tilstede for at private, uregulerte markeder og bedrifter basert på snever profittmaksimering - og regnskaper og planer som kun tar sikte på dette - skal fungere optimalt, er sjelden og i stadig mindre grad faktisk til stede - og slike må i så fall erstattes med -
d) frihetlig styrte og regulerte markeder og bedrifter med regnskaper og planer basert på velferdsoptimum ut fra anarkistiske prinsipper og nytte-kostnadsanalyse inklusive miljøfaktorer, - og ikke minst må det tas behørig hensyn til arbeidsmiljøet i vid forstand. Dette betyr at det private næringslivs planleggingen må få en annen og mer libertær karakter og meget mulig intensiveres og effektiviseres. Det offentlige kan bidra til dette ved å innføre skatter/avgifter på aktiviteter og produkter som har negative miljøeffekter og subsidier på de som har positive miljøeffekter, eller via direkte reguleringer. På denne måten kan velferdsriktige priser i tillegg til markedsprisene komme inn i bedriftsregnskapene på en optimal måte.
e) Dette innebærer også tilsvarende pedagogiske og didaktiske endringer både i allmennutdanningen og samfunnsvitenskapelig/juridisk/sosial/politisk/økonomisk/administrativ utdanning bredt definert - i libertær retning.
f) I det hele tatt må en ikke se statisk på organisasjonsformene i vid forstand, - forskningsfronten for anarkismen, annen viten, teknologi og økologi - samt de utfordringer menneskeslekten står overfor, utvikler seg stadig - og nytenkning og omorganisering må ofte til for å få til et best mulig og bærekraftig resultat for folk flest både på kort - og sett løpende over tid - på lang, lang sikt.
g) Det anarkistiske sosiale statsbegrepet er et organisasjonsteoretisk og praktisk begrep som inkludererer både statisme og plutarki/kapitalisme. dvs. a) anarki som et sosialt begrep betyr at en organisasjon er slik innrettet at folket (grassrota) når alt kommer til alt i større grad enn øvrigheten har innflytelse på styringen i den forstand at den også ellers er anarkistisk, uten noen form for arkier, oklarki og kaos inkludert, både økonomisk og politisk/administrativt, dvs. det er reelt demokrati, mens b) STATEN som et sosialt begrep er det motsatte, at en organisasjon er slik innrettet at folket (grassrota) i mindre grad enn øvrigheten har innflytelse på styringen, økonomisk og/eller politisk/administrativt, og det altså er arki. Staten i sosial forstand er altså et organisatorisk, individ-relasjonsmessig, uttrykk for arki, i motsetning til anarki.
h) Det anarkistiske sosiale statsbegrepet har i og for seg lite til ingenting med landet generelt, eller sentraladministrasjonen, storting og statsråd etc. å gjøre, dvs. det som til daglig av mange kalles "staten" og den "norske stat", f.eks jernbanen, polet, forsvaret, rettsvesenet og andre offentlig fellesorganiserte generelle tjenester på landsbasis. Spørsmålet er hvordan disse tjenestene er innrettet og funksjonerer, dvs. om det alt i alt fungerer libertært eller ikke. Staten som et sosialt begrep er altså en spesiell organisasjonsform hva styring og innflytelse angår. Det har ikke noe med offentlige landsbaserte tjenester å gjøre. Vi er ikke mot slike, dersom de er anarkistisk organisert, dvs. er reelt demokratiske organer, av folket, for folket, med folket og i folkets interesse, med anarkistisk styring. dvs. reelt sett styring uten noen form for arkier, oklarki og kaos, rivaliserende stater i staten inkludert.
i) Dermed kan både private bedrifter, kooperativer, aksjeselskaper, andelslag, stiftelser, nettverk, markeder, og/eller offentlige kommunale, regionale og sentrale/konføderale eller flernasjonale organisasjoner/foretak være STAT i sosial, samfunnsorganisatorisk forstand, - eller det motsatte - ANARKI (signifikant anarkigrad). Går innflytelsen mer nedenfra, fra folket og oppover i systemet og så videre, enn det motsatte - fra øvrigheten ovenfra og ned til folket, - og styringen ellers er i samsvar med de libertære prinsipper, bl.a. uten oklarki og kaos, er det altså anarkistisk organisasjon. I motsatt tilfeller er organisasjonen en form for stat: Da går innflytelsen mer ovenfra, fra øvrigheten, og ned til folket, altså herskermessig, enn det motsatte fra folket og oppover i systemet og så videre alt i alt. Er det stat er det altså semi- eller pseudo-demokrati eller diktatur, ikke reelt demokrati, folkestyre.
j) Kort og godt, innflytelsen på styringen og systemet skal sirkulere på anarkistisk vis fra folket og tilbake til folket, systemet skal levere det folket vil ha på en libertær måte, uten noen arkier, slaveri og tyranni, herunder også oklarki, pøbelvelde og kaos. Innflytelses-økosirken skal med andre ord være i orden. Innflytelsen fra folket, grassrota, nedenfra, på de økonomiske og politisk/administrative forhold, skal a) sirkulere, også ellers på libertær måte, hele veien og runden - så den slår igjennom i systemet helt fram til folket igjen, forbrukerne på lik linje, slik at altså b) systemet, offentlig og privat sektor, leverer det folket vil ha av ulike varer og tjenester, frie og miljømessige inkludert, og uten arkier, oklarki og kaos inkludert, og c) desto bedre er det dess høyere anarkigrad systemet har.
k) Dette er et av hovepoengene i anarkismen. Anarkistene og anarkismen og anarkiet er ikke mot offentlige tjenester, vi vil kun de skal styres av folket - mer enn av øvrigheten og i deres egeninteresse, og helst så mye som mulig av folket, for folket, med folket og i folkets interesse, også ellers på en libertær måte. Poenget er at folkets interesser skal slå gjennom i systemet så demokratisk som mulig både hva prosess og resultat angår, uten at mindretall blir 'overkjørt', dvs. at mindretall som blir nedstemt får kompensasjon når det er relevant, så det ikke ender opp med at mindretallet slaver for flertallet i et flertallsdiktatur. Der dette er oppfylt er det ca 100% anarki = ca 100% reelt demokrati, det anarkistiske ideal. Dette gjelder både i offentlig sektor og privat sektor via markedet. Som nevnt over betyr demokrati "en person - en stemme" ved ulike valg, mens i markedet gjelder "en krone - en stemme". Demokratisk er det bare om kjøpekraften er fordelt noenlunde likt. Er den svært ulikt fordelt er det plutarki, rikmannsvelde - også kalt pengevelde, og ikke anarki.
l) Et annet like viktig poeng ved anarkismen er at den kunnskapsmessig sett er en oppdatert forskningsfront av libertær samfunnsvitenskap basert på vanlig naturvitenskapelig metodologi, anvendt på sosiale og humanistiske fag, konsist, logisk konsistent og saklig formulert, med matematiske formler, statistiske analyser, testbare hypoteser, taksonomiske økosirkiske relasjoner etc. Peter Kropotkin la fram og begrunnet den libertære metodologien i boken "Anarkisme og moderne vitenskap" i perioden 1903-13. Dette prinsipielle standpunktet er også bekreftet på senere anarkist-kongresser, og er en valid oppfatning også i dag. Man sier imidlertid ikke "vitenskapelig anarkisme", for det eksisterer reelt sett ingen uvitenskapelig anarkisme. Anarkismen er kort og godt i seg selv vitenskapelig, en oppdatert forskningsfront av fremdeles valide libertære arbeidshypoteser.
m) Er det noe som foregir å være, eller utlegges som anarkisme, som ikke er vitenskapelig holdbart, logisk og saklig, så er det altså ikke anarkisme likevel, men noe pseudolibertært eller rent ut sagt autoritært. Kropotkins definisjon av anarkismen som en oppdatert forskningsfront basert på vanlige naturvitenskapelige metoder, den hypotetisk deduktive metode, er gjengitt på (klikk på) Anarkisme og moderne vitenskap og på Anarkist-Internasjonalen .
13. Mer anarkisme betyr at:
i) språk og vitenskap blir sannere,
ii) at sosial organisasjon og opplæring gjør menneskene mer menneskelige,
iii) at det sosiale miljø blir bedre gjennom økt medvirkning og moderne demokratiske styringsformer som skaper rangs- og lønns-utjevning,
iv) at livsmiljøet blir bedre og levelengden øker,
v) at levestandarden øker, og sist, men ikke minst
vi) at anarkismen blir stadig mer anarkistisk, dvs. at anarkismen utvikles i teori og praksis - og utbres - slik at punktene (i-vi) blir oppfylt i stadig sterkere grad.
Kort sagt: Anarki og anarkisme betyr små lønns- og rangsforskjeller, effektivitet og optimal orden, dvs. horisontal organisasjon, betydelig til henimot idéell. Det motsatte: Stat - definert som et sosialt begrep - betyr store lønns- og/eller rangsforskjeller, i praksis ineffektivitet og mer eller mindre kaos, dvs. vertikal organisasjon, betydelig til henimot absolutt.
---
*) De anarkistiske prinsipper og systemer er nærmere definert, drøftet og forklart på (click on:) System teori og det økonomisk-politisk kartet . Et elementært grunnkurs om anarkismen og andre -ismer finner du på (click on:) Grunnkurset. Litt om styring og styrere kontra hersking og herskere finner du på (click on:) AFIN3.
Vi skal kort se litt på de anarkistiske hovedprinsippene. Styringen i et anarkistisk idealsamfunn er i hovedsak basert på en kombinasjon av folkeavstemninger, direkte tilbakekallbare delegater, nytte-kostnadsanalyser og andre former for anarkistisk økonomi. Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper: 100% sosialisme og autonomi, effektivitet (Pareto-optimalitet) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller, politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion) og frihetlig kommunalisme, dvs. beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov, også kalt anarkokommunisme.
Dette betyr igjen et samfunnsmessig system og styring uten hersker, dvs. det motsatte av - og alternativ til - det autoritære, dvs. autoriteten (kriminell eller ikke) og all dens makt, hierarkier og (autoritære) juridiske lover (medregnet mafialover). Sosial justis er et frihetlig grunnprinsipp som innebærer faste, enkle, klart og skriftlig formulerte lover og regler av anarkistisk merke. Dette er lover med frihetlig innhold som er vedtatt på anarkistisk vis, i motsetning til juridiske lover i betydningen autoritære lover pålagt av regjeringsmyndigheter. Anarkistiske lover er negasjonen av juridiske lover i sistnevnte forstand. Disse står i motsetning til anarkistiske lover, hvor grunnstrukturen avspeiler side- og likestilling, og ikke over- og underordning. Disse lovene vedtas av de berørte selv (eller av folkevalgte delegater); almene lover av hele folket og lokale lover lokalt. Beslutningsprosedyrene siler dessuten bort lovforslag som innebærer mindretalls- eller flertallsdiktatur, skjevheter i lønn og rang, altså alle forslag som er i strid med de anarkistiske grunnprinsippene. Disse prinsippene skal interpreteres konsistent med de aksiomatiske prinsippene (1) - (10) i kapittel IV. B. som definerer anarki og anarkisme på filen System teori, "Det økonomisk-politiske kartet". Autoriteteten kan typisk ta form av monarki (enevelde), oligarki (noen, et fåtall herskere) polyarki (mange herskere) oklarki (pøbelvelde) og/eller plutarki (penge- og/eller rikmannsvelde). Kort fortalt er anarki og anarkisme koordinering på like fot, uten over og underordnede, dvs. horisontal organisasjon og samarbeide uten undertrykkelse, ideelt eller tilnærmet. Anarki betyr altså organisering og styring hvor innflytelsen alt i alt går mer nedenifra og opp, enn ovenifra og ned, både politisk/administrativt og økonomisk. Det er relativt små rangs- og inntektsforskjeller, betydelig autonomi og sosialisme.
Med staten i samfunnsmessig forstand menes det motsatte av dette. Kaos, rivaliserende stater i staten, oklarki i vid forstand, er det motsatte av anarki. Samfunnssystemer kan være av typen med 1. store rangs- og små inntektsforskjeller, statisme (100% - graden av autonomi i %) og sosialisme dvs. marxisme i vid forstand, 2. store rangs- og inntektsforskjeller, statisme og kapitalisme (100% - graden av sosialisme i %) dvs. fascisme i vid forstand, 3. små rangs- og inntektsforskjeller, autonomi og sosialisme, dvs. anarkisme i vid forstand, eller 4. små rangs- og store inntektsforskjeller, kapitalisme og autonomi, liberalisme i vid forstand. 1, 2 og 4 er statssystemer av forskjellige typer, arkier, mens det tredje alternativ er systemer og styring uten hersker(e), dvs. anarki (an-ark-i). Graden av anarki avhenger av graden av sosialisme og autonomi (når disse er større enn 50%, dvs. er signifikante). Autoritærgraden avhenger generelt av graden av kapitalisme og statisme. Norge for tiden regnes å ha en anarkigrad på ca 54%, dvs. en autoritærgrad på 46%. Graden av sosialisme er estimert til noe over 50% og autonomigraden til litt over 50%, dvs. at systemet er sosial-individualistisk, noe det har vært siden 1994/95 hvor graden av anarki ble estimert til ca 53%, mens det norske systemet før, i perioden 1945-94, var marxistisk sosialdemokratisk. Dette betyr at den overveiende tendensen siden 1994 er anarkistisk og Norge er å regne som et anarki, riktignok av lavere grad nokså langt fra det anarkistiske ideal på det politiske kartet.
**) Man kan her føye til "helt eller nesten". Vi har tatt med "nesten" i definisjonen fordi i et anarkistisk samfunn av lav grad, som i Norge for tiden, kan det forekomme litt narkotikaslaveri og "lønnsslaveri". Regulært slaveri er naturligvis utelukket fra anarkidefinisjonen.
***) Idealet = 100% sosialisme & autonomi, effektivitet (Pareto optimalitet) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen når alt kommer til alt vi bytte stilling med noen andre). Dette tilsvarer minimale lønns- og rangsforskjeller og minimalt politisk/administrativt og økonomisk hierarki. Minimalt = ikke eksakt null. Teoretisk 100% innflytelse på systemet fra folket, nedenfra og opp, 0% fra toppen, eller uten topp. Når vi av og til skriver uten (0%) hierarki politisk/adminstrativt og økonomisk i idealsituasjonen, så er dette bare en tilnærmelse, med mindre man f.eks. definerer 100% effektive (Paretoptimalitet helt oppfylt) og 100% rettferdige (ombyttekriteriet oppfylt helt) løsninger, som 100% flat struktur og 0% hierarki, og det behøver man ikke. Det virkelige tallet vil dermed vanligvis være noe større enn null, bl.a. avhengig av kalibreringen av indikatorene.100% anarki betyr altså ikke at det er 100% flat struktur i alle produksjonsprosesser i vid forstand. Det kan være helt flat organisasjon i enkelte prosesser som egner seg for dette, og mindre hierarkisk enn tradisjonell pyramide der dette er optimalt, men ikke nødvendigvis helt flatt. Ordensvesen og forsvar av territoriet er blant de aktiviteter som i praksis ikke kan være helt flatt organisert når de skal være effektive, noe som er et meget viktig anarkistisk grunnprinsipp som ikke kan tilsidesettes. Idealet lar seg ikke definere eksakt. Det er som horisonten, etterhvert som man nærmer seg den så dukker det en ny opp. F.eks vil lottomillonærer skape et visst økonomisk hierarki også i idealsituasjonen, om man da ikke skal forby hierarkiske spill.
Utopier som er urealistiske og derfor ugjennomførbare i praksis, ligger utenfor det økonomisk-politiske kartet. Dette betyr at mens midten på kartet er et relativt fast punkt, kjennetegnet ved at innflytelsen går like mye nedenfra opp som ovenifra og ned økonomisk og politisk/administrativt, fifty - fifty, blir topp-punktet så flatt organisert, lite hierarkisk, som det går an i praksis, gitt effektive og rettferdige løsninger. Mellom midtpunktet og topp-punktet på det økonomisk-politiske kartet ligger anarkistiske løsninger av ulike grader fra 50% og oppover til 100% anarkigrad, løsninger og systemer hvor innflytelsen går mer nedenifra og opp enn ovenfra og ned. Dette betyr også som nevnt at det anarkistiske ideal ikke er helt flatt organisert i alle prosesser.
Det anarkistiske ideal utelukker i praksis f.eks. utopiske forestillinger som at "alle skal ha like mye å si i alle saker som angår dem". Denne utopiske psevdoløsningen ligger utenfor det økonomisk-politiske kartet. Dette er lett å innse bl.a fordi i en utredning om nasjonale fellessaker, som altså angår alle i landet, dersom alle skal ha et innspill i en utredning om en slik sak på lik linje, f.eks minst en dokumentside hver å si om saken, da blir saksdokumentet et dokument på flere millioner sider, noe som er umulig å forholde seg til, og dessuten er totalt ineffektivt. Tilsvarende i kommunale saker blir det dokumenter på tusenvis av sider, som også er praktisk umulig å håndtere. Dersom dette skulle gjelde i alle saker ville papirmøllen dessuten bli tilsvarende gigantisk større og desto mer uhåndterbar. Dette holder dermed ikke mål.
Dessuten kan ikke hver kommune ha sin nasjonale jernbane, sitt nasjonalteater, sitt nasjonale forsvar, sitt rikshospital etc. Alt kan ikke løses på lik linje lokalt, i lokale institusjoner og prosesser, i alle og enhver kommune, - det finnes nasjonale oppgaver, regionale oppgaver, kommunale og bydelsoppgaver og individuelle oppgaver. Løsningen i det anarkistiske idealsamfunn i saker som berører mange, som nasjonale og kommunale oppgaver, blir f.eks å nedsette et utvalg, bl.a med eksperter, til å utrede en sak tilstrekkelig i bredde og dybde på f.eks en rapport på 100 sider, og så diskutere dette dokumentet i det offentlige rom via media og på møter lokalt, og så eventuelt ta det opp til folkeavstemning om det er særskilt viktig, løse saken ved nytte-kostnadsanalyse om den egner seg for det, og/eller la saken avgjøres av øyeblikkelig tilbakekallbare delegater. Mye kan også løses via markedet.
å prøve seg på det urealistiske utopiske "alle skal ha like mye å si i alle saker som berører dem" vil ikke fungere i praksis og være totalt ineffektivt. Dette holder derfor ikke mål i anarkistisk perspektiv. Effektivitet er et meget viktig anarkistisk grunnprinsipp som ikke blir ivaretatt i dette tilfellet. Anarkismen, også det anarkistiske ideal på toppen av det økonomisk-politiske kartet, dreier seg om realistiske måter å innrette samfunnet på, og utopiske, urealistiske forestillinger som at "alle skal ha like mye å si i alle saker som berører dem", tatt bokstavelig, hører derfor ikke med i anarkismen. Denne tesen er for utopisk til å høre med i anarkismen, som per definisjon er realistisk og dreier seg om praktisk gjennomførbare måter å ta beslutninger og ellers innrette samfunnet på. Dette gjelder såvel det anarkistiske ideal på toppen av kartet som anarkistiske systemer med lavere grad av anarki.
Horisontal organisasjon, en nedenfra og opp tilnærming i motsetning til en ovenfra og ned tilnærming, økonomisk og politisk /administrativt, betyr organisasjon uten hersker(e), dvs. ikke topptung pyramide, men ikke uten styring og øvrighet. Det er 1. organisasjon med signifikant små inntekts- og rangs- forskjeller, 2. myndige arbeidere med betydelig innflytelse og frihet innenfor et rammeverk, og 3. reell demokratisk kontroll på den ene eller den andre måten. Det er ikke et system hvor øvrigheten tar ordrer fra arbeiderne, utenom tilfellet med 100% flat organisasjon. En horisontal organisasjon har en grad av flathet, en anarkigrad, mellom 50 % og 100 %, det anarkistiske ideal. Med arbeidere menes frontlinjen, førstelinjetjenesten, i en organisasjon.
****) For more information about anarchy vs ochlarchy and anarchists vs ochlarchists, see IJA 1 (36) and IJA 1 (33) . About anarchy vs chaos, see the Oslo Convention Oslo-konvensjonen and search for anarchy vs chaos at Anarki-debatt . See also the IAT-APT homepage: Anarkisttribunalet . Se også Konsistent anarkistisk politikk på dagsaktuell, mellomlang og lang sikt.