ØRTEN GREP OG SANNHETEN
ET BIDRAG TIL NORSK PUNKHISTORIE

FABS' SVAR PÅ SURMAGET KRITIKK

AD ANARKOPØNK-OPERAEN 'BALLADEN OM EXTERAZY GRAX'

Anmeldelsen av FABS og Graxelaget når det gjelder Anarkopønk-operaen Exterazy Grax, av Geir Rakvaag i Nye Takter og av Trygve Mathiesen i pønkboken hans, er usedvanlig surmaget og feilslått. FABS har alltid fått gode kritikker i media og er ikke vant med drittslenging fra kritikere, så her er det noe som ikke stemmer. FABS, også med Graxelaget, trakterer instrumentene bra, til tross for at Rakvaag gir uttrykk for det motsatte. Objektivt sett er både spillingen og sangen stort sett bra og også avansert. Dernest er lydkvaliteten på FABS cden [samlecden FABS 1967-2008, hvor hele Graxeplaten er med] bedre enn på vinyl-plata.

Dersom en har den oppfatning at pønk kun består av tre grep for å være sann, som Mathiesen antyder, så er naturligvis Balladen om Exterazy Grax ikke god pønk, for det er ørten grep/akkorder på pønkrock-operaen - både dur og moll, og ikke tre. Men FABS mener bestemt at pønken ikke skal begrense seg til tre-fire grep for virkelig å være god musikk og god pønk. Stilarten til FABS er karakterisert som PROGPUNK/PROGPØNK, som er et videre begrep enn tradisjonell vanlig pønk. Det er en fusjon av progressiv rock og pønk, dvs. progrock med en klar pønkete tendens.

Dernest er Graxe-platen gjort slik at det er en stigning i programmet, side B blir stadig mer pønkete, mens side A representerer spark til ukebladsromantikk, norsk-toppen og det overdrevne konsum-samfunnet, på en satirisk og harselerende måte, med ballader, reggae og noe mer vanlig rock med noe mindre pønkete tendens. Alt faller imidlertid innenfor begrept PROGPØNK. Det er ikke noe tradisjonell vanlig pønk på side A, bare satirisk rocke-opera innenfor det videre begrepet PROGPØNK. Det kan virke som Rakvaag bare har spilt de tre første låtene på side A, eller bare side A, som ikke er tradisjonell vanlig pønk, og vurdert ut i fra dette. Da blir naturligvis kritikkens konklusjon dårlig pønk, om man er tradisjonalist og opphengt i det snevre pønk-begrept. Vi vil imidlertid påstå at de to siste låtene på side B, Han er troende og Feit Føderal Pønk, er noe av det beste som er laget av norsk pønk uansett, og kunne godt vært gitt ut på en single for seg.

Det skulle ikke forundre oss om Rakvaag og Mathiesen er skap-marxister, og reagerer på det åpenbart anarkistiske budskapet på Graxeplaten, som går både i det kritiske og konstruktive perspektivet. Da er ikke aggresjonen vanskelig å skjønne. Det er videre med Exterazy Grax operaen, som med det meste av avansert musikk, at den blir bedre jo mer man lytter, også til detaljer og finesser. Hør hele greia flere ganger, så stilner nok den surmagede kritikken, og flere melodier blir sittende i øret. Musikken er lagd slik, og vi vet av erfaring at det virker slik. Graxeplaten ble godt mottatt i anarkistkretser, og den er morsom. På gjenhør, hilsen FABS.

PS. Til det at vi ikke skulle kunne traktere instrumentene på en god måte kan følgende bemerkes. Torstein Hvattum, mangeårig journalist i Aftenposten, i boken Åsfolk, slår fast at Jens Hermundstad Østmoe alias Timian Sabatini er like god på gitaren som Jimi Hendrix. På hele side 58 ble FABS omtalt under overskriften "De første rockestjernene", med mye skryt om FABS. En kan merke seg konklusjonen nederst på omtalen, altså forfattet av Thorstein Hvattum: "Historien om Fabs slutter ikke her, den var bare såvidt begynt. Men for meg vil magien rundt bandet alltid tilhøre seksti tallet. Årene da Jens Østmo behandlet den røde plankegitaren like tøft og teknisk avansert som Jimi Hendrix." Vår uthevning. Det får en si var et godt skussmål og hederlig omtale av Jens Hermundstad Østmoe alias Timian Sabatini. Folkeblad-redaksjonen med ansvarlig redaktør Ph.D. cand. oecon. polit. libertar. Harald Fagerhus i spissen slutter seg enstemmig til at Jens Hermundstad Østmoe alias Timian Sabatini er like god på gitaren som Jimi Hendrix. Og vi mener han synger og komponerer bedre. Så da så, Rakvaag og Mathiesen. Putt pipa i sekken. Og hold kjeft med surmaget kritikk av FABS.

NB! Anarkopønk-operaen fikk også internasjonal respons. Magmagoblin hos Rateyourmusic.com skrev: Note! The anarcho-punk opera also received an international response. Magmagoblin at Rateyourmusic.com wrote: "Points for originality and a gross cover. And value: you get ten songs lasting twenty minutes on one 7". This is exactly what the title tells you: an "Anarkoponk Opera". Something like [the punk-band] Crass covering the soundtrack to "Grease". I can't understand Norwegian, but the male-female chorus is definitely arranged like they're telling a story… it's ambitious and unique and an early release for Norway's punk scene, and it's listenable (especially if you whack up the volume and treble)." Rate Your Music (RYM) is American. The company behind it, Sonemic, Inc., is headquartered in Seattle, Washington, USA.

English Summary of the prog-punk and anarcho-punk opera.

Side A: Satire, Reggae, and Social Criticism
FABS intentionally avoided traditional punk on this side, using melodic genres to mock mainstream society:

Side B: The Punk Escalation
The B-side ramps up the speed and aggression, containing what FABS considers the crowns of early Norwegian punk:

The Musical Credentials (Torstein Hvattum)
While some mainstream critics dismissed the record, FABS strongly defended their musicianship. To back up their skills, they highlighted veteran Aftenposten journalist Torstein Hvattum. In his book Åsfolk, Hvattum praised frontman Jens Hermundstad Østmoe (alias Timian Sabatini), stating that he played his red guitar with the exact same raw, technical brilliance as Jimi Hendrix.

The US International Response (Rate Your Music)
The ambitious opera also gained international cult status on the American music platform Rate Your Music (RYM), which is headquartered in Seattle, Washington, USA. Even though the site is American, it acts as a global community for music collectors worldwide. It was here that the US-based reviewer Magmagoblin caught wind of the 1979 release. Giving the album points for originality and its "gross cover"—which to FABS actually symbolized GAIA giving birth to the anarchist movement—the reviewer praised the value of squeezing ten tracks into 20 minutes on a single 7-inch record. Magmagoblin brilliantly summarized the record's unique dynamic by writing that it sounded "something like [the British punk band] Crass covering the soundtrack to Grease." Despite not understanding Norwegian, the reviewer perfectly picked up on the storytelling aspect of the male-female chorus arrangement, concluding that the album is an ambitious, unique, and highly listenable piece of early Norwegian punk history.

FABS' MAIN ALBUMS AVAILABLE ON YOUTUBE: PROGPUNK

Linker til spillelister - Playlists:

The Collection Album - 1967-2008:
https://www.youtube.com/playlist?list=OLAK5uy_mpd6BvKQEqYecdjzOSem_y3wi_xKNC1wE

Punk Out For Fans Only
https://www.youtube.com/playlist?list=OLAK5uy_lI6mZLr8L7hW4Gm9_L2SRTC2KFU6_LLnk

NB! The hard-hitting anarchist Track 3 on FABS: "Punk Out For Fans Only", punk-radio Aggresso's interview with Timian Sabatini, is 'omitted' in the version of the album at YOUTUBE and other Internet shops. However you can listen to the interview by clicking on FABS: POFFO Track 3.

Balladen om Exterazy Grax - En anarko-pønk opera
https://www.youtube.com/playlist?list=OLAK5uy_m1E7DDe-8xgJonvvIXFz58PvWKoNrsIPc

Soundtrack from Monter - Anarchist criticism of Norway 1968:
https://www.youtube.com/playlist?list=OLAK5uy_neVKBKNcsTzYNLeQ1xZ6H_EKvzzqn_qD4

Anarki i Norge - Anarchy in Norway:
https://www.youtube.com/playlist?list=OLAK5uy_nQAaOcG9zc7n3KtfWgryN_Mpz_ILClLrQ