RESOLUTION AND PRESS RELEASE FROM THE
Anarchist Federation of Norway
Anarkistføderasjonen i Norge AFIN
Anarkistenes Organisasjon
- norsk seksjon av IFA/AI -
http://www.anarchy.no/afin.html


Direkte aksjon mot skvising av kooperasjonen

Hva skjer med store deler av kooperasjonen i Norge? Jo, den svekkes, delvis av det norske statsrådet og delvis av  det overnasjonale overvåkningsorganet ESA*. Både forbrukersamvirket Coop og landbruks-samvirket, er ute å kjøre nå. Bolig- og barnehagesamvirket m.v. er foreløpig ikke rammet på samme måten, men det er kanskje bare et spørsmål om tid før også dette blir skviset. Anarkistene trykker nå på alarmen for politisk storm. Samvirkets skjebne er viktig for landets framtid. Skvisen av kooperasjonen må stoppes av Stortinget jo før jo heller.  

Så hva skjer? Jo, Coop rammes av EUs bestemmelse om at den graderte arbeidsgiveravgiften skal bort. Nå er det foreslått at kompensasjonen, et bunnfradrag på 270.000 kroner, skal gis per foretak. Men samvirkelag som driver flere butikker, regnes foreløpig som ett foretak. Ergo får for eksempel Coop Nord i Troms bare 270.000 kroner for sine drøyt 40 butikker! Dette går ikke an, man må få kompensasjon per butikk må vite.

De andre kjedene, Rema for eksempel, behandles annerledes. Deres konsept innebærer nemlig at hver enkelt kjøpmann formelt er en selvstendig næringsdrivende som bare leier et forretningskonsept av kjeden. Ergo får hver eneste Rema-butikk 270.000 kroner. Dette er helt urettferdig, og skviser kooperasjonen med ulike konkurranseforhold. Dette må det rettes på umiddelbart, slik at man som nevnt får kompensasjon per butikk. Bare da blir konkurranseforholdene like, og denne skvisen av kooperasjonen oppheves.

Samtidig foreslår statsrådet nå en ny konkurranselov som innebærer at landbrukssamvirket mister sine lovbestemte unntak fra forbudet mot pris- og markedssamarbeid. Arbeids- og administrasjons-statsråd Victor Normann kommer med et opplegg som bare kan tolkes som en formell svekkelse av samvirket, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Unntakene fra konkurranseloven skal nemlig nedgraderes til forskrifts-nivå, og det gjør dem sårbare for skiftende politiske vinder i Oslo eller Brussel. Samtidig knyttes unntakene utelukkende til samvirkebedriftenes rolle i landbrukspolitikken, altså særlig til jobben de fortsatt har som markedsregulatorer. Samvirke-ideologien er det ikke noe forsvar for i statsrådets framlegg. Så altså: Hvis samvirket mister sin landbrukspolitiske rolle, kan det være over og ut. Skogsamvirket ligger allerede dårlig an, for det regulerer ikke noe marked lenger.

Det politisk interessante er ikke bare at dette skjer. Det er skummelt at dette skjer nå. For tidens trender er jo tydelige: Samvirket, og særlig bondesamvirket, er på defensiven i kampen om markedet. Slaget fra statsrådet og "lordene i Brussel" kommer akkurat når samvirket stanger mot den ekspanderende kjedemakten til de store privatkapitalistiske aktørene som Reitan-gruppen, ICA og Norgesgruppen. Reitan og Rimi-Hagen er plutarker og konger på haugen og truer både forbrukernes og råvareleverandørenes innflytelse.

Hadde det enda vært for noen år siden, den gangen man i hvert fall kunne sagt at store deler av landbruks-samvirket var i en monopolsituasjon, den gangen omsetningen av melk og kjøtt virkelig var under bondesamvirkets innflytelse! Da kunne man forstått Victor Normanns prinsipielle hardkjør. Men nå er jo situasjonen snudd opp-ned. Nå er det de privatkapitalistiske konsernene som truer med å bli monopoler eller oligopoler, og Victor Nordmann blir i praksis deres løpegutt.

Forholdene i skogen er ett - riktignok litt ekstremt - eksempel på forandringene: For det første er fusjonene på industrisiden de siste årene drevet så langt at det bare er en dominerende aktør tilbake som skogsamvirkets motpart: Nemlig Norske Skog. Dernest har ESA tidligere vingeklippet skogsamvirket ved å oppheve leveringsplikten. I denne situasjonen kommer altså statsrådet med et opplegg som kan medføre at skogsamvirket blir forbudt. Markedsmakt vil da oppstå hos Norske skog, og skogbrukerne blir stående med "lua i handa". 

Vi aner et stygt mønster av skvising av samvirket. Det er heller ikke lenge siden statsrådet sa nei til Landkreditts søknad om å få opprette en samvirkebasert bank i Norge. I Norge ser ny-liberalistene på samvirket som en sosialistisk anakronisme, en etterlevning av arbeider- og bondebevegelsens glanstid. Samvirket er noe man helst ville lagt i graven og kvittet seg med. Men sånn er det ikke i andre land og sånn skal det ikke være i Norge heller. Det strider mot folkets vilje. I andre land tar de vare på og hegner og om samvirket. Det bør vi gjøre her til lands også. Apropos Landkreditt-saken: I Frankrike er 40 prosent av bankvesenet samvirkebasert. Anarkisten Proudhons mutualisme-ideer lever videre i full blomst. Anarkistene krever at Landkreditts søknad må tas opp igjen og at vedtaket må omgjøres og få presedens slik at vi kan få -  ikke bare en, men flere samvirkebaserte banker her til lands. Og det er ikke bare anarkistene som mener dette, men mange, mange flere.

Samvirkene, kooperasjonen, skiller seg klart fra privatkapitalistiske konkurrenter, altså konsernene som ny-liberalistene stort sett lar ture videre fram med stadig flere oppkjøp, sammenslåinger, fusjoner og uheldig stordrift. Der råder virkelig de sterke menn, eller aksjefyrstenes makt, som er anonym, fjern og bare opptatt av en ting: Bunnlinjen med kortsiktig profitt. Amerikanske pensjonsfond gir blaffen i hvordan norske matvarekonserner drives, bare de gir rask profitt til aksjonærene.

Samvirket derimot, er enten forbrukere som slår seg sammen i kampen om hvor profitten i handelen skal havne m.v., eller bønder og fiskere som står sammen for å sikre seg en rettferdig andel av verdiskapning og overskudd, eller tilsvarende på andre områder. Eierskapet i samvirket er sannelig ikke anonymt, og bakgrunnen kjenner vi: Maktesløsheten til de små enkeltprodusentene og forbrukerne etc. den gangen de sto alene overfor de store.

Samvirket er en direkte demokratisk og folkelig form for økonomisk eierskap. Man skulle tro dette burde hegnes om og bygges videre ut i en tid da markedsmakt oppstår og  forgrener seg opp i fjerne konsernstyrer og ut til andre land. Men i stedet settes kooperasjonen altså under press og skvises. Vil virkelig Stortingsflertallet bøye seg for dette? 

Anarkistene mener i så fall dette er uholdbart, og har derfor iverksatt denne direkte aksjonen, for å utøve innflytelse via opinionen i det offentlige rom rettet mot Stortinget - nedenfra og opp - for a) å få stoppet skvisen av kooperasjonen og b) få lagt forholdene til rette for mer samvirke - også på flere felter av samfunnslivet, i helsevesen, eldreomsorg, utdanning, etc.

*) Overvåkningsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) er EØS-avtalens voktere i Brussel.

Pressemelding fra AFIN - Anarkistføderasjonen i Norge, oktober 2003
http://www.anarchy.no/afin.html
http://www.anarchy.no/samvirk1.html
http://www.anarchy.no/samvirk2.html
http://www.anarchy.no/veien1.html
www.anarchy.no
Pb 4777 Sofienberg N-0506 Oslo

Links