RESOLUTION AND
PRESS RELEASE FROM THE
Anarchist
Federation of Norway
Anarkistføderasjonen
i Norge AFIN
Anarkistenes Organisasjon
- norsk seksjon av IFA/AI -
http://www.anarchy.no/afin.html
Direkte aksjon mot skvising av kooperasjonen
Hva skjer med store deler av kooperasjonen i Norge? Jo, den svekkes, delvis av det norske statsrådet og delvis av det overnasjonale overvåkningsorganet ESA*. Både forbrukersamvirket Coop og landbruks-samvirket, er ute å kjøre nå. Bolig- og barnehagesamvirket m.v. er foreløpig ikke rammet på samme måten, men det er kanskje bare et spørsmål om tid før også dette blir skviset. Anarkistene trykker nå på alarmen for politisk storm. Samvirkets skjebne er viktig for landets framtid. Skvisen av kooperasjonen må stoppes av Stortinget jo før jo heller.
Så hva skjer? Jo, Coop rammes av EUs
bestemmelse om at den graderte arbeidsgiveravgiften skal bort. Nå
er det foreslått at kompensasjonen, et bunnfradrag på 270.000
kroner, skal gis per foretak. Men samvirkelag som driver flere
butikker, regnes foreløpig som ett foretak. Ergo får for
eksempel Coop Nord i Troms bare 270.000 kroner for sine drøyt 40
butikker! Dette går ikke an, man må få kompensasjon per butikk
må vite.
De andre kjedene, Rema for eksempel, behandles annerledes. Deres
konsept innebærer nemlig at hver enkelt kjøpmann formelt er en
selvstendig næringsdrivende som bare leier et forretningskonsept
av kjeden. Ergo får hver eneste Rema-butikk 270.000 kroner.
Dette er helt urettferdig, og skviser kooperasjonen med
ulike konkurranseforhold. Dette må det rettes på umiddelbart,
slik at man som nevnt får kompensasjon per butikk. Bare da blir
konkurranseforholdene like, og denne skvisen av kooperasjonen
oppheves.
Samtidig foreslår statsrådet nå en ny konkurranselov som innebærer
at landbrukssamvirket mister sine lovbestemte unntak fra forbudet
mot pris- og markedssamarbeid. Arbeids- og administrasjons-statsråd
Victor Normann kommer med et opplegg som bare kan tolkes som en
formell svekkelse av samvirket, uansett hvordan man vrir og
vender på det.
Unntakene fra konkurranseloven skal
nemlig nedgraderes til forskrifts-nivå, og det gjør dem sårbare
for skiftende politiske vinder i Oslo eller Brussel. Samtidig
knyttes unntakene utelukkende til samvirkebedriftenes rolle i
landbrukspolitikken, altså særlig til jobben de fortsatt har
som markedsregulatorer. Samvirke-ideologien er det ikke noe
forsvar for i statsrådets framlegg. Så altså: Hvis samvirket
mister sin landbrukspolitiske rolle, kan det være over og ut.
Skogsamvirket ligger allerede dårlig an, for det regulerer ikke
noe marked lenger.
Det politisk interessante er ikke bare at dette skjer. Det er
skummelt at dette skjer nå. For tidens trender er jo
tydelige: Samvirket, og særlig bondesamvirket, er på defensiven
i kampen om markedet. Slaget fra statsrådet og "lordene i
Brussel" kommer akkurat når samvirket stanger mot den
ekspanderende kjedemakten til de store privatkapitalistiske aktørene
som Reitan-gruppen, ICA og Norgesgruppen. Reitan og Rimi-Hagen er
plutarker og konger på haugen og truer både forbrukernes og
råvareleverandørenes innflytelse.
Hadde det enda vært for noen år siden, den gangen man i hvert
fall kunne sagt at store deler av landbruks-samvirket var i en
monopolsituasjon, den gangen omsetningen av melk og kjøtt
virkelig var under bondesamvirkets innflytelse! Da kunne man
forstått Victor Normanns prinsipielle hardkjør. Men nå er jo
situasjonen snudd opp-ned. Nå er det de privatkapitalistiske
konsernene som truer med å bli monopoler eller oligopoler, og
Victor Nordmann blir i praksis deres løpegutt.
Forholdene i skogen er ett - riktignok litt ekstremt -
eksempel på forandringene: For det første er fusjonene på
industrisiden de siste årene drevet så langt at det bare er en
dominerende aktør tilbake som skogsamvirkets motpart: Nemlig
Norske Skog. Dernest har ESA tidligere vingeklippet skogsamvirket
ved å oppheve leveringsplikten. I denne situasjonen kommer altså
statsrådet med et opplegg som kan medføre at skogsamvirket blir forbudt.
Markedsmakt vil da oppstå hos Norske skog, og skogbrukerne
blir stående med "lua i handa".
Vi aner et stygt mønster av skvising av samvirket. Det
er heller ikke lenge siden statsrådet sa nei til
Landkreditts søknad om å få opprette en samvirkebasert bank i
Norge. I Norge ser ny-liberalistene på samvirket som en sosialistisk
anakronisme, en etterlevning av arbeider- og bondebevegelsens
glanstid. Samvirket er noe man helst ville lagt i graven og
kvittet seg med. Men sånn er det ikke i andre land og sånn skal
det ikke være i Norge heller. Det strider mot folkets vilje. I
andre land tar de vare på og hegner og om samvirket. Det bør vi gjøre
her til lands også. Apropos Landkreditt-saken: I Frankrike
er 40 prosent av bankvesenet samvirkebasert. Anarkisten Proudhons
mutualisme-ideer lever videre i full blomst. Anarkistene krever
at Landkreditts søknad må tas opp igjen og at vedtaket må omgjøres
og få presedens slik at vi kan få - ikke bare en, men
flere samvirkebaserte banker her til lands. Og det er ikke bare
anarkistene som mener dette, men mange, mange flere.
Samvirkene, kooperasjonen, skiller seg klart fra
privatkapitalistiske konkurrenter, altså konsernene som ny-liberalistene
stort sett lar ture videre fram med stadig flere oppkjøp,
sammenslåinger, fusjoner og uheldig stordrift. Der råder
virkelig de sterke menn, eller aksjefyrstenes makt, som er
anonym, fjern og bare opptatt av en ting: Bunnlinjen med
kortsiktig profitt. Amerikanske pensjonsfond gir blaffen i
hvordan norske matvarekonserner drives, bare de gir rask profitt
til aksjonærene.
Samvirket derimot, er enten forbrukere
som slår seg sammen i kampen om hvor profitten i handelen skal
havne m.v., eller bønder og fiskere som står sammen for å
sikre seg en rettferdig andel av verdiskapning og overskudd,
eller tilsvarende på andre områder. Eierskapet i samvirket er
sannelig ikke anonymt, og bakgrunnen kjenner vi: Maktesløsheten
til de små enkeltprodusentene og forbrukerne etc. den gangen de
sto alene overfor de store.
Samvirket er en direkte demokratisk og folkelig form for økonomisk eierskap.
Man skulle tro dette burde hegnes om og bygges videre ut i en tid
da markedsmakt oppstår og forgrener seg opp i fjerne
konsernstyrer og ut til andre land. Men i stedet settes
kooperasjonen altså under press og skvises. Vil virkelig
Stortingsflertallet bøye seg for dette?
Anarkistene mener i så fall dette er uholdbart, og har derfor iverksatt denne direkte aksjonen, for å utøve innflytelse via opinionen i det offentlige rom rettet mot Stortinget - nedenfra og opp - for a) å få stoppet skvisen av kooperasjonen og b) få lagt forholdene til rette for mer samvirke - også på flere felter av samfunnslivet, i helsevesen, eldreomsorg, utdanning, etc.
*) Overvåkningsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) er EØS-avtalens voktere i Brussel.
Pressemelding fra AFIN - Anarkistføderasjonen
i Norge, oktober 2003
http://www.anarchy.no/afin.html
http://www.anarchy.no/samvirk1.html
http://www.anarchy.no/samvirk2.html
http://www.anarchy.no/veien1.html
www.anarchy.no
Pb 4777 Sofienberg N-0506 Oslo