http://www.indeco.no/archive/memorandum.docx
http://www.indeco.no/archive/frapp17.docx
http://www.indeco.no/archive/frapp17-2.docx
http://www.indeco.no/archive/frapp17-3.docx
https://www.anarchy.no/freedom.html
Forståelse: Dokumentet er et memorandum som diskuterer et bredt spekter av psykologiske og psykiatriske temaer, med fokus på kognitiv terapi og mental helse. Det inkluderer personlige fortellinger, refleksjoner over psykiatriske praksiser, kritikk av feildiagnoser og behandlinger, og bruk av kognitiv psykoterapi for tilstander som PTSD og rusmisbruk. I tillegg adresserer dokumentet helseøkonomi, organisering av helsetjenester og systemiske utfordringer i psykiatrien, og kombinerer akademisk analyse med et engasjement mot urettferdigheter i psykiatrisk behandling og helsepolitikk. Tone og innhold tyder på et mål om å tilby både personlige beretninger og faglige argumenter, med en utfordring av etablerte psykiatriske metoder og en fremming av alternative terapeutiske tilnærminger basert på kognitiv psykoterapi og libertære prinsipper.
Sammendrag:
Personlig fortelling: Dekker mobbing på arbeidsplassen, feildiagnoser, PTSD og forfatterens bedring gjennom kognitiv psykoterapi.
1988–1997: Periode med alvorlig mobbing og trakassering på arbeidsplassen av kolleger ved Oslo-Met (den gang NKSH/HiO). Forfatteren motsto konsekvent forsøk på å svekke akademiske standarder innen økonomi, noe som førte til konflikter.
Mai 1997: Opplevde et nervøst sammenbrudd som følge av langvarig mobbing, trakassering og stress. Denne hendelsen, feiltolket av psykiatere som en psykotisk episode, involverte et fall under en periode med psykisk belastning, men var verken tilsiktet eller selvmordspreget.
Etter 1997: Utviklet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av disse opplevelsene, forsterket av ytterligere utfordringer med å få riktig behandling.
2015: Lyktes med å overvinne PTSD og angst, hovedsakelig gjennom kognitiv psykoterapi og selvterapiteknikker (autoterapi).
2019-24: Diagnostisert med schizoaffektiv lidelse etter en hendelse som ble feiltolket av medisinske fagfolk. Forfatteren hevder at denne diagnosen ble gitt feilaktig, og peker på fraværet av kliniske symptomer, samtidig som det hevdes at det var en politisk motivert feilvurdering.
Refleksjoner om psykiatriske praksiser: Kritiserer overforbruk av psykofarmaka og taler for pasientsentrert omsorg.
Utfordrer overavhengighet av psykofarmaka og fremmer kognitiv psykoterapi som et bedre alternativ.
Fremhever systemiske problemer, inkludert feildiagnoser og mangel på pasientmedvirkning i psykiatrisk omsorg.
Oppfordrer til reformer i helsetjenesteorganisasjonen for å redusere moralsk korrupsjon og ineffektivitet.
Kritikk av feildiagnoser og behandlinger: Fremhever diagnostiske feil, negative medikamenteffekter og behovet for pasientautonomi.
Feildiagnose om psykose: Avviser påstander om å ha hatt psykotiske episoder, og viser til fravær av symptomer som hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
Feilaktige diagnoser: Beskriver å ha blitt uriktig merket med schizoaffektiv lidelse og andre alvorlige tilstander, som bl.a. var politisk motivert.
Negative effekter av medikamenter: Detaljerer kognitive og fysiske bivirkninger av tvangsmedisinering, med vekt på ineffektiviteten av disse behandlingene for den faktiske tilstand (PTSD med angst).
Oppfordring til autonomi: Argumenterer for pasientsentrert omsorg og informert samtykke, og motsetter seg tvangsbehandling.
Forståelse: Dokumentet fremstår som en omfattende kritikk og personlig beretning forfattet av professor Dr. Jens Hermundstad Østmoe. Det fokuserer på hans motstand mot enkelte psykiatriske praksiser i Norge, som han beskriver som "sovjet-kinesisk psykiatri." Dokumentet diskuterer feildiagnoser, tvangsmedisinering og systemiske problemer innen det psykiatriske systemet, og fremstiller behandlingen som undertrykkende og autoritær. Dokumentet reflekterer også over forfatterens personlige erfaringer, inkludert mobbing på arbeidsplassen, PTSD med angst og hans engasjement for frihet og reform i psykiatrien. I tillegg inneholder det korrespondanse, protestnotater og kommentarer om sosioøkonomisk politikk, som går ut på en blanding av personlige klagemål og bredere samfunnskritikk.
Sammendrag:
Feildiagnoser og tvangsmedisinering: Professor Dr. Jens Hermundstad Østmoe hevder at han ble feildiagnostisert med psykiatriske tilstander som bipolar lidelse, schizofreni og schizoaffektiv lidelse av ulike psykiatere og leger, inkludert Asbjørn Restan, Andreas Wedervang-Resell, Artur Nilsen, Anne Tveito, Nina Helene Alnes og Margrethe Stensson. Disse diagnosene ble støttet av fylkeslegen Marianne Skjerven-Martinsen. Han hevder at slike tilstander, som skyldes genetiske defekter, var umulige gitt hans mentale helsetilstand frem til 1997. Østmoe motsetter seg sterkt den tvungne administrasjonen av medisiner som Fluanxol og Abilify, som han beskriver som skadelige og ødeleggende.
Personlige erfaringer: Østmoe forteller om en rekke traumatiske personlige erfaringer som følge av feildiagnosene og tvangsmedisineringen. Han uttaler at behandlingene forårsaket alvorlige kognitive svekkelser og fysiske rystelser, noe som betydelig påvirket hans evne til å arbeide og utføre daglige oppgaver. Han beskriver sine tvangsinnleggelser i 2019 og 2020 som et resultat av feiltolkede uttalelser og falske anklager, noe som ytterligere forverret hans lidelser. Østmoe fremstiller disse handlingene som en forlengelse av det han kaller "autoritært vanvidd" og sammenligner det med "sovjet-kinesisk psykiatri."
Korrespondanse og protestnotater: Professor Østmoe har aktivt protestert mot sin behandling gjennom omfattende korrespondanse. I sine brev fordømmer han det psykiatriske systemet og dets praksiser, og navngir eksplisitt Margrethe Stensson, Nina Helene Alnes og Anne Tveito som ansvarlige for hans tvangsmedisinering. Han har også uttrykt sine klager gjennom formelle henvendelser til Statsforvalteren og og Kontrollkommisjoner, og understreket den negative effekten medisinene har hatt på hans helse og velvære.
Personlige klagemål: Østmoes klagemål sentrerer seg rundt den undertrykkende og autoritære naturen til behandlingen han har fått. Han kritiserer mangelen på frihet og valg i det psykiatriske behandlingssystemet, og fremhever sin tvungne etterlevelse under trussel om politiets inngripen. Han hevder videre at medisinene har gjort ham funksjonshemmet og ute av stand til å arbeide effektivt, og han krever en umiddelbar stans i all tvungen psykiatrisk behandling.
Forståelse: Dette dokumentet utvider tidligere klager, med fokus på en formell klage til Statsforvalteren angående tvungen psykiatrisk behandling. Det kombinerer juridiske argumenter, personlige beretninger og ekstern validering gjennom støttebrev fra kollega..
Sammendrag:
Klage til Statsforvalteren: Professor Dr. Jens Hermundstad Østmoe har sendt inn en formell klage til Statsforvalteren i Oslo og Viken, som spesifikt retter seg mot beslutninger om tvangsmedisinering tatt av psykiater Margrethe Stensson ved FACT-Tåsen. Østmoe hevder uriktig diagnose, mangel på rettferdig prosess og brudd på hans menneskerettigheter, og påpeker at den raske beslutningsprosessen og fraværet av konsultasjon med familien hans var høyst upassende. Han argumenterer for at diagnosen schizoaffektiv lidelse med psykose er helt grunnløs, da hans tidligere psykiske helsehistorie ikke støtter en slik konklusjon. Østmoe kritiserer videre den straffende naturen til de økte medikamentdosene etter hans verbale protester, og hevder betydelige fysiske og kognitive skader forårsaket av behandlingen.
Støttebrev: I et støttebrev argumenterer professor Dr. Per Halvor Vale, en respektert akademiker og økonom, for Østmoes autonomi i medisinske beslutninger. Vale hevder at Østmoe bør få tilbake friheten og retten til å velge hvilken type hjelp han eventuelt måtte trenge. Brevet understreker viktigheten av å respektere individuell autonomi og støtter Østmoes påstander om den tvangsorienterte og skadelige naturen til hans psykiatriske behandling. Støttebrevet fra professor Vale fungerer som ekstern validering og gir troverdighet til Østmoes kamp for frihet og reform. Vales rykte som en respektert akademiker tilfører vekt til Østmoes påstander og plasserer argumentene hans i en bredere kontekst av akademisk og profesjonell etikk.
Juridiske argumenter: Østmoes klage inkluderer juridiske argumenter som fremhever hans beslutningskompetanse og de prosessuelle feilene i behandlingsprosessen. Han påpeker inkonsekvensen mellom hans medisinske historie og diagnosene pålagt av Stensson og andre. Østmoe viser til sin ekspertise innen genetikk og kognitiv psykoterapi som bevis på sin kompetanse. I tillegg peker han på prosessuelle uregelmessigheter, som mangel på forhåndskonsultasjon og utilstrekkelig begrunnelse for behandlingen, som brudd på hans pasientrettigheter.
Personlig beretning: Hans personlige beretning understreker den psykiske og fysiske belastningen ved tvangsmedisinering, inkludert skjelvinger, kognitive svekkelser og manglende evne til å utføre daglige oppgaver effektivt. Han beskriver behandlingen som undertrykkende og kaller den ‘sovjet-kinesisk psykiatri’, og forteller om å bli ugyldiggjort, umyndiggjort og maktesløs.
Forståelse: Dette dokumentet er en fortsettelse av tidligere juridiske og personlige narrativer av professor Dr. Jens Hermundstad Østmoe. Det utdyper hans utfordringer mot tvungen psykiatrisk behandling, spesielt beslutninger om ufrivillig medisinering, og systemiske feil i Norges psykiske helsevesen.
Sammendrag:
Konsoliderte Klager: Professor Dr. Jens Hermundstad Østmoe skisserer flere klager mot tvangsmessige psykiatriske praksiser, særlig den tvungne administreringen av medisiner som Fluanxol og Abilify. Han fremhever de fysiske og kognitive bivirkningene, inkludert alvorlige skjelvinger, kognitiv dysfunksjon og invalidisering, som betydelig har påvirket hans livskvalitet i negativ retning. Østmoe motsetter seg sterkt de diagnostiske inkonsekvensene som danner grunnlaget for slike behandlinger, og hevder at disse beslutningene er forankret i prosedyrefeil og feilvurderinger fra hans behandlingsteam.
Juridiske og Etiske Argumenter: Østmoe hevder at hans menneskerettigheter og autonomi gjentatte ganger har blitt krenket gjennom prosessene benyttet av psykiatere som Margrethe Stensson. Han bestrider legitimiteten av diagnoser som «schizoaffektiv lidelse med psykose» og hevder at slike konklusjoner er inkonsistente med hans historie og mentale tilstand. Hans klager understreker prosedyremessige urettferdigheter, som mangelen på informert samtykke, unnlatelse av å konsultere hans familie eller juridiske representanter, og tilsidesettelsen av hans egne innsikter i sin helse. Østmoe understreker at prosedyremessig hastverk og ad hoc-beslutningstaking undergraver rettssikkerheten og respekten for individuelle rettigheter.
Støttende Korrespondanse: Professor Dr. Per Halvor Vale, en anerkjent økonom, har skrevet et støttebrev som forsvarer Østmoes rett til å ta autonome beslutninger angående sin helse. Vale fremhever viktigheten av personlig frihet og validerer Østmoes kritikk av tvangsmessige psykiatriske behandlinger. Andre korrespondanser inkluderer kommunikasjon med juridiske representanter, som påpeker prosedyrefeil og støtter Østmoes krav om ansvarlighet og rettferdighet.
Utfyllende Detaljer om Prosedyremessige Urettferdigheter: Østmoe identifiserer flere inkonsekvenser i de administrative og medisinske beslutningene knyttet til hans behandling. For eksempel bemerker han varierende diagnoser fra ulike psykiatere, som «paranoid schizofreni» kontra «schizoaffektiv lidelse» kontra "manisk psykotisk". Han fremhever også feil i dokumentasjonen av hans sak, inkludert løgner om påståtte hendelser som han kategorisk benekter, som påstander om truende atferd. Østmoe argumenterer for at disse unøyaktighetene og løgnene brukes til å rettferdiggjøre ytterligere tvangsmessige tiltak, og dermed forverrer krenkelsene av hans rettigheter.
Forståelse: Dette dokumentet er en omfattende publikasjon med fokus på juridisk virksomhet som diskuterer professor Jens Hermundstad Østmoes erfaringer og kritikk av det norske psykiatriske systemet, sammen med bredere samfunnskommentarer.
Støttevirksomhet: En kampanje for Østmoes løslatelse fra det han omtaler som "sovjet-kinesisk psykiatri", med vekt på tvangsinnleggelser, medisinering og påståtte feildiagnoser forankret i systemiske urettferdigheter.
Filosofiske og politiske kommentarer: Utdypninger om anarkistiske, demokratiske idealer, kritikk av autoritære strukturer og diskusjoner om liberalt sosial-demokrati = anarkisme som et alternativt rammeverk.
Bredere temaer: Diskusjoner om helsepolitikk, økonomi og samfunnsorganisering, inkludert miljømessig bærekraft, inntektsulikhet og styring.
Støttenettverk og kampanjer: Referanser til nasjonale og internasjonale anarkistbevegelser, deres prinsipper og aktive initiativer for å støtte forfatterens synspunkter og saker. Bl.a. inneholder dokumentet dommer fra det Internasjonale Anarkist-Tribunalet (IAT)
Kulturell og historisk kontekst: Refleksjoner over forfatterens engasjement i politisk aktivisme, musikk og kulturelle bevegelser knyttet til anarkistiske idéer.
Tonen blander personlig narrativ med ideologisk diskurs, med krititikk av systemiske praksiser og fremmer en anarkistisk endring av samfunnsnormer og institusjoner.
Sammendrag:
Dokumentet fokuserer på ulike temaer, inkludert anarkisme, dets prinsipper og virksomhet, med særlig vekt på saken til Jens Hermundstad Østmoe. Hovedpunktene inkluderer:
En kampanje for Jens Hermundstad Østmoes løslatelse fra psykiatriske overgrep, fremstilt som autoritære praksiser.
Utviklingen av anarkisme i Norge, beskrevet som liberalt sosialdemokrati, og dens vedvarende utfordringer med autoritære tendenser.
Vektlegging av økonomiske og miljømessige endringer, som tar til orde for desentralisering, rettferdig ressursfordeling og bekjempelse av klimaendringer gjennom Green Global Spring-initiativet.
Diskusjoner om arbeidsplassproblemer som mobbing, med oppfordringer til reformer og opprettelsen av OFOM for å håndtere mobbing og forbedre arbeidsplassetikken.
Motstand mot "sovjet-kinesisk" psykiatripraksis, som er undertrykkende overfor dissidenter som Østmoe.
Historisk kontekst om anarkistiske bevegelser og sammensmeltingen av anarkistiske idealer med demokratisk sosialisme.
Dokumentet inkluderer også lenker til relaterte materialer og multimedia, og fungerer som et manifest og ressursnav for anarkistisk ideologi og handling.