The Anarchist Federation of Norway
Anarkistføderasjonen i Norge AFIN
Anarkistenes Organisasjon

http://www.anarchy.no/afin.html

The Norwegian Anarchist Council
Norges Anarkistråd
http://www.anarchy.no/naco.html

Google international translation tool - Norwegian to English and more


Direkte aksjon mot Datalagringsdirektivet m.v.

Nei til "Storebror ser deg"  og overvåkningssamfunnet generelt

Anarkistene sier nei til EU-direktiv 2006/24 - Datalagringsdirektivet - DLD

STOREBROR KOMMER  i mange forkledninger. Denne gang er han utkledd som EU-direktiv 2006/24. Det er ikke mye han ber om, han vil bare vite alt om hva du gjør på internett og på telefon. Heretter kommer vi i følge dette til å bli elektronisk overvåket overalt - og til enhver tid. Dette går ikke an. I løpet av 2008 blir EUs Datalagringsdirektiv en del av norsk lov, dersom ikke noen setter foten ned. Stortinget må ikke godta dette direktivet i lovs form. I motsatt fall  blir alle norske teleoperatører, som Telenor, NetCom og Lyse, pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår nettbruk, hvilke sider vi leser, hvem vi sender mail til - og får mail fra. De må også gjemme alle opplysningene om hvem vi har fått telefon fra - og hvem vi har ringt til, og hvor mobiltelefonen vår befant seg mens samtalen pågikk. Ja, og så selvfølgelig hvem vi har sendt sms til, og fått sms fra. Opplysningene skal lagres fra seks til 24 måneder, og kunne utleveres til myndighetene ved mistanke om alvorlige kriminelle handlinger. Datatilsynene i Europa har allerede advart mot at grensen for hva som er alvorlig, kommer til å bli flyttet. Det som var et anti-terrortiltak kan fort bli brukt i etterforskning av dagligdagse saker og overvåking av opposisjonelle mer generelt. Slikt har skjedd før.

DATATILSYNET I NORGE hevder at direktivet bryter med tidligere rettsprinsipper. Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i tilsynet sa til Aftenposten i april i 2007 at «direktivet innebærer massiv overvåking av hele befolkningen», og at det kan brukes til å nøste opp folks nettverk. Så ble det vel voldsomme protester? Demonstrasjoner i gatene, interpellasjoner i Stortinget og harmdirrende debatter i fjernsynet? Eller i det minste noen skarpe ledere i den frie presse? Noen leserbrev i hvert fall? DET ENESTE SOM skjedde, var at Venstre stemte mot da Stortinget i mars diskuterte direktivet, og det er neimen ikke mye. Anarkistene protesterer - men hvor er media og de andre organisasjonene i bildet. Er pressen fullstendig blitt den fjerde statsmakt, og ikke en betydelig libertær presse? Hvor er LO og NHO? Nå må må flere komme på banen. Dette kan vi ikke finne oss i. I den siste romanen til Robert Harris sukker hovedpersonen over de ydmykende sikkerhetskontrollene på flyplassene, og sier at det neste holocaust vil bli gjennomført med fly. Da vil vi kle av oss og gå gjennom portene uten å mukke. Han har helt sikkert rett. Vi nordmenn vil brette klærne pent sammen og legge dem på båndet, med trusen øverst. Likevel, hvorfor er det så fryktelig stille når EU, som skulle gi oss de fire friheter, i stedet tar fra oss en av de viktigste frihetene vi har?

DAGENS NÆRINGSLIV trodde åpenbart at Datalagringsdirektivet trådte i kraft i Norge 1. januar 2008, og markerte dagen med en liten sak på avisens bakside, som normalt er viet sudoku og trivielle intervjuer. Der sier den ovennevnte avdelingsdirektør Aanensen at direktivet er «et vanvittig vidtrekkende tiltak, som omtrent ikke har vært diskutert i Norge... For få år siden ville vi sagt at dette er et typisk østblokktiltak, men nå innfører vi det selv uten å stille spørsmål ved hva det innebærer. Hele befolkningen settes under lupen, og det aksepterer vi». Her sier altså en representant for det offentlige organ som skal beskytte vår personlige integritet at stortinget - mot Venstres stemmer - er i ferd med å innføre et stykke totalitær lovgivning . Burde ikke slike påstander - fra slikt hold - i det minste være en sak for førstesiden, selv på en dag hvor boligprisene muligens går opp?

NORSK PRESSES dekning av EU er skandaløst dårlig. Det er flere norske journalister som skriver om Strømsgodset enn som dekker den institusjonen som forandrer samfunnet vårt. Derfor vet vi også mer om keepersituasjonen i Strømsgodset enn om bakgrunnen for at selv den minste havn langs kysten av Norge skal gjerdes inne. Et søk i norske avisbaser etter artikler om Datalagringsdirektivet gir omtrent like mange funn som om du hadde lett etter trøfler på Hardangervidda - uten trøffelgris. Vidar Ystad i BT er et hederlig unntak. Han skrev allerede i mars i 2007 at direktivet vil sette dagens rettstillstand i Norge på hodet, og kunne samtidig sitere statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) på at «- Det er ikkje ein type sak der det er naturleg å reservere seg mot direktivet». Han rapporterte også om Venstres enslige kamp i Stortingssalen. Dette er uholdbart - nå må alle partiene reservere seg i en sak der EU vil snu norsk rettstilstand på hodet og innføre tiltak som sist ble sett i Øst-Tyskland.

I ALL STILLHET, og mens folket gjør seg klar til en ny omgang lett TV-underholdning, kommer vi derfor til å få en situasjon hvor alle våre telefonsamtaler blir loggført og dataene lagret. Advokaters samtaler med sine klienter, journalisters samtaler med varslere og andre hemmelige kilder, konfidensielle forretningssamtaler og intime samtaler mellom utro ektemenn og deres elskerinner - eller elskere. Myndighetene vil kunne finne ut når vi ringte, hvem vi ringte til, og hvor vi var da vi ringte. Dette kan politiet kombinere med oversikten over hvilke sider vi har besøkt på internett, hvem vi sendte mail til, og mottok mail fra. Fra før vet de når og hvor vi reiste med fly, og hvem vi reiste sammen med. Hovedargumentet til forsvar for denne totale overvåkingen er at den bare vil ramme dem som har noe å skjule. Ved å akseptere dette standpunktet sier vi at den personlige frihet bare er et gode for potensielle terrorister. De har bruk for friheten, vi andre kan godt unnvære den, mot et løfte om fysisk sikkerhet. Et løfte ingen myndigheter likevel kan holde.

PRESSENS NÆRMEST totale neglisjering av Datalagringsdirektivet er skremmende. Anarkistene blåser kraftig i luren - for friheten - landet er i stor fare for "Storebror ser deg". EU-direktiv 2006/24 må avvises. Det er ingen vei utenom.

V.h. A. Quist for AFIN 24.03.2008

PS. 12.06.2008. Norge kan slippe å innføre Datalagringsdirektivet, fastslår to av Norges fremste jurister på EU/EØS- rett, se http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/12/537946.html, hvor også resolusjonen over er publisert som en kommentar. Kampen mot EU-direktiv 2006/24 fortsetter med uforminsket styrke.

03-4.11.2009. Brunrøde krefter i Arbeiderpartiet og Politiets Fellesforbund går for mere av et Storebror Ser Deg Samfunn, og vil fortsatt innføre Datalagringsdirektivet, EU-direktiv 2006/24, i Norge. The European Confederation of Police, EuroCOP, mener imidlertid at direktivet vil ha marginal betydning for bekjempelse av kriminalitet. I Tyskland, som har handlet i samsvar med direktivet i noen år, er erfaringen at datalagringen i beste fall fører til en økt oppklaringsprosenten på ca 0, 006%, se http://www.heise.de/newsticker/meldung/Vorratsdatenspeicherung-fuer-eine-0-006-Prozentpunkte-hoehere-Aufklaerungsquote-151466.html . De fleste partiene på stortinget, Datatilsynet, Nei til EU, og mange andre, er i likhet med anarkistene, nå imot. Kampen mot direktivet fortsetter med uforminsket styrke...

Resolusjonen over er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Personvernets pris", se http://www.dagsavisen.no/meninger/article450126.ece. Anarkistene mener forøvrig folk flest bør være villige til å betale "personvernets pris", som nok er liten i forhold til nytten...

17-18.11.2009. Anarkistene har satt direkte aksjon mot Datalagringsdirektivet høyt på dagsordenen. På stortinget er Ap helt avhengig av Høyres hjelp for å få vedtatt EUs datalagringsdirektiv – og unngå Norges første EØS-veto. SV, Sp, Venstre, KrF og Frp har allerede gjort det klart at de vil legge ned veto mot direktivet. Vi oppfordrer Høyre til å stemme Nei til Datalagringsdirektivet og ikke være et brunblått parti.

Resolusjonen over er også publisert som en kommentar til NRK/FBIs program-omtale "Vil lagre informasjon om deg" under tittelen "Vi oppfordrer Høyre til å stemme Nei til Datalagringsdirektivet og ikke være et brunblått parti" på http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6871618

11.01.2010. Norges Anarkistråd følger opp AFINs direkte aksjon mot Datalagringsdirektivet med en høringsuttalelse på statsrådets blogg om saken. Norges Anarkistråd sier: Direkte aksjon mot Datalagringsdirektivet! Søk på "Storebror ser deg" i Anarkidebatt, http://www.anarchy.no/andebatt.html . Les resolusjonen "Nei til "Storebror ser deg" – Anarkistene sier nei til EU-direktiv 2006/24. Den vil bli oppdatert – følg med! Se: http://Datalagringsdirektivet.wordpress.com/2010/01/08/blogg-%e2%80%93-h%c3%b8ring-om-datalagring/#comment-25 . PS. Det er også mange vettuge innlegg fra andre på høringsbloggen.

26.01.2010. Oslo Høyre sier nei til Datalagringsdirektivet. Oslo Høyre vedtok på helgas landsmøte en resolusjon mot EUs datalagringsdirektiv. I resolusjonen oppfordres Høyres stortingsrepresentanter til å gå imot implementering av EUs datalagringsdirektiv. Vi hilser vedtaket fra et av Høyres største fylkeslag velkommen og følger debatten i Høyre spent videre. Vh. A.Quist for AFIN.

12.04.2010. Datalagringsdirektivet fremmer kriminalitet via DLD-omgåelsesindustrien, DLDOI! Bevis for at Helga Pedersen og politiet er for barneporno- og pedofili-ringer!

K.T. Kelleberg har følgende innlegg på statsrådets høringsblogg 10.04.2010: Datalagringsdirektivets overordnede formål er å bekjempe alvorlig kriminalitet. Til dette er det foreslåtte direktivet helt uten dokumentert effekt. Det er synd, fordi det er et direktiv som utgjør en stor inngripen i folks hverdag. Folk flest er villige til å akseptere ubehageligheter hvis vi får noe igjen for det — jfr. flyplasskontroller. Men med Datalagringsdirektivet har vi borgere ingenting å tjene. Tryggheten vår bedres hvertfall ikke. Hvordan kan jeg si det?

Som teknolog ser jeg et utall alternativer for å omgå direktivet fullstendig — alle lovlige. Korte, trivielle eksempler:

- Jeg vil ikke ha e-posten min sporet: Jeg bruker Hotmail.
- Jeg vil ikke ha IP-adressene mine sporet: Jeg bruket et åpent, trådløst nettverk. For eksempel på et offentlig bibliotek, eller sykehus. For eksempel er pasientnettverket på Haukeland Universitetssykehus fullstendig åpent for alle, hele døgnet, uten innlogging.
- Jeg vil ikke ha telefonsamtalene mine overvåket: Jeg ringer med Skype (som kan ringe til helt vanlige telefoner).

[Man kan også bruke proxy-servere, eller f.eks. TOR-programvare for å unngå å bli sporet, se http://www.torproject.org/overview.html.en og http://www.torproject.org/torbrowser/index.html.en. Når du kjører denne spesial-nettleseren, så er du helt anonym; red.merk.]

Jeg vet ikke hvem direktivet er forfattet av, men de er ikke teknologer. Det er en utopi at de kravene DLD stiller til sporing kan ha noen virksom effekt på "alvorlig kriminalitet".

Hvorfor det? Sågar alle som bruker en datamaskin kan, med litt umak, klare å unngå disse barnslige forsøkene på sporing. Ingen har så langt i den offentlige debatten klart å sannsynliggjøre hvordan Datalagringsdirektivet faktisk hjelper i å spore kriminelle — det er overhodet ikke samsvar med det folk tror direktivet kan gjøre, og hva det faktisk gjør. Det er et gjennomgående trekk at de som taler for direktivet er eksperter uten teknisk bakgrunn. Direktivet er ikke magi. Det er veldig konkret. Og det direktivet foreskriver teknologisk, svarer ikke til de juridiske, politiske og sosiale forventningene forkjemperne har.

Derfor tyr man tydeligvis til stråmannargumenter. I den norske debatten har barneporno vært stråmannargumentet. Bjarne Kvam og Birthe Taraldset ved UiB mener vi enten må akseptere Datalagringsdirektivet, ellers må noen komme på banen med et bedre dokumentert alternativ for å oppklare barnepornosaker. Vi er alle mot barneporno. Men jeg mener at forhindring må være viktigere enn oppklaring. Det må være viktigst å unngå at barneporno blir produsert overhodet. Og her tror jeg ikke Kvam, Taraldset, og ei heller Helga Pedersen, har tenkt lenge og grundig nok.

Direktivet kommer til ha en viktig, utilsiktet virkning. De kriminelle blir mye flinkere til å skjule sine spor. Spesielt tror jeg dette er tilfellet for kriminelle som ikke er særlig datakyndige, og da tenker jeg spesielt på barnepornoringer. Det er ikke slik at barnepornoringer utgjøres hovedsaklig av teknologer. Man blir ikke automatisk interessert i barneporno fordi om man er datakyndig, og barnepornomisbrukere er ikke automatisk datakyndige. Altså er nok barnepornomisbrukere tilnærmet "vanlige folk" når det gjelder teknologisk kunnskap.

Da ser jeg for meg følgende: Etter at direktivet settes ut i livet, vil alle vite — og være ytterst oppmerksomme på — at de blir sporet. Dette gjelder spesielt barnepornomisbrukerne. Denne gruppen vil derfor bli uhyre påpasselige med å skjule sine elektroniske spor — og som allerede nevnt er det trivielt å omgå DLD. Helga Pedersen sa fullstendig flåsete om Datalagringsdirektivet at: Redder vi ett barn, er det verdt det. Dette er flåsete, fordi alle er jo med på at vi skal redde barn. Det er også flåsete, fordi det er ikke engang sannsynlig at Datalagringsdirektivet vil hjelpe med slik oppklaring. Det er faktisk sannsynlig at det vil bli vanskeligere å oppklare slike saker etter Datalagringsdirektivet. Hvorfor det?

Nettopp fordi folk kommer til å ville skjule sine spor, og de kommer til å få knakende gode verktøy til å gjøre det også. Det å skjule sine spor på nettet er et gammelt problem. Det finnes tiår med forskning, utvikling og solide løsninger for å skjule sine spor på nettet. Men felles for de utallige krypterings- og anonymiseringsløsningene er at de er forbeholdt teknologene; de er vanskelige å bruke. Men etter at DLD blir et faktum, utgjør jo hvermannsen et gedigent marked for slik teknologi. Og da kommer [det] til å være gode penger i å levere dette i lett innpakket form. Ett klikk, og du er anonym og kryptert. En femtilapp i måneden. Det er det garantert verdt, også for oss lovlydige som ikke vil bli overvåket i ett og alt.

Da blir fremtiden: Vanlige folk har de saftigste krypterings- og anonymiseringstjenestene. Det er trivielt å bruke dem. Massemarkedet gjør dem billige og effektive. Da nytter det fint lite å være politi. Da har du som utøvende myndighet en kjempeutfording, for du slåss mot nettopp den teknologien forsvarsindustrien og finansindustrien bruker milliarder av kroner hvert år på å sikre at skal være så vanntett som mulig. Oi. Hvis et slikt scenario skulle utspille seg — og det er ikke spesielt urealistisk — står vi da ikke i fare for å innføre et [helt] virkningsløst "hjelpemiddel" som [i virkeligheten også] øker vanskene politiet har med å slå ned på barnepornoringene?

Hvis jeg får lov til å være flåsete: Er det da slik at du er for barneporno hvis du er for Datalagringsdirektivet?

Ja - er svaret på dette spørsmålet, dette er den logiske konklusjonen på dette meget gode og saklige innlegget fra Kelleberg mot DLD, og dette resonnementet og konklusjonen er ikke flåsete. Det vil si PST, politiet forøvrig, statsrådets DLD-tilhengere med Helga Pedersen i spissen, og andre DLD-tilhengere, er følgelig i konsekvens for barneporno og øvrig nettrelatert kriminalitet, uttaler Norges Anarkistråd og AFIN. Helga Pedersen & co, politiet og DLD-tilhengere generelt, er således i realiteten for barneporno- og pedofili-ringer. DLDOI vil gjøre pedofili-ringer og annen nettrelatert kriminalitet mer lukket og vanskeligere å avsløre og angripe for politiet. Videre, i land hvor DLD innføres, vil denne DLD-omgåelsesindustrien, DLDOI, som Kelleberg påpeker, på sikt blomstre, og slik programvare vil også bli lett tilgjengelig i Norge, og fremme kriminalitet her, faktisk uavhengig av om DLD innføres i Norge eller ikke.

Det er videre klart at DLDOI gjør DLD-tilhengernes frykt for at Norge blir en "frihavn" for kriminelle inklusive terrorister om vi ikke innfører DLD, helt ubegrunnet. Å gå den tungvinte veien om Norsk IKT-bransje for verdens kriminelle inklusive terrorister, blir helt unødvendig på grunn av DLDOI-programvare, og vil følgelig sannsynligvis ikke skje i noe signifikant omfang. Kriminelle og andre som ikke er interessert i at Staten som Storebror fra Orwells "1984", skal ha innsyn i privatlivet, vil unngå å bli overvåket via DLDOI, mens alle andre vil bli overvåket.

Høringsnotatet fra statsrådet framstår som et hastverksdokument. Ved siden av at det totalt neglisjerer borgernes personvern, så bagatelliseres det hvordan et skifte til omfattende statlig overvåkning av borgerne påvirker et demokrati. Datalagring, slik det er tenkt i DLD, er et grovt overgrep på borgernes privatliv og personvern. Det gir en sterk grøssende effekt å lese dette dokumentet, som framstår som den type politisk propaganda som kommer ifra regimer en ikke vil sammenligne seg med.

Søk i den lagrede datamassen basert på DLD vil inngå som en ny politimetode på linje med romavlytting, hemmelig ransaking, etc. Men kontinuerlig polititilgang til et datalager som omfatter hele befolkningens samlede tele- og nettkommunikasjon over lang tid, vil likevel være et langt mer dramatisk inngrep, fordi det (sammen med andre metoder) kan åpne for en total overvåking av alle samfunnets borgere, unntatt de som vil bruk DLDOI konsekvent, bl.a. kriminelle inklusive terrorister. Lagringsplikten kan på denne bakgrunn være selve innfallsporten til en utvikling i retning av et nytt totalitært regime i vår verdensdel. Det er først og fremst av denne grunn Norge må si nei til å innføre direktivet som norsk lov.

Umistelige verdier står på spill! Datalagringsdirektivet handler IKKE om hvor lenge vi skal lagre vår elektroniske aktivitet som mobiltlf, internett m.m. Det handler om hvem som skal overvåkes i et samfunn. Der snur DLD helt sentrale rettsprinsipper på hodet! Nå skal plutselig ALLE overvåkes slik at man bare kan hente opplysninger når man "trenger dem" på dem det gjelder. Dette avviker fra prinsippet om at man skal ha skjellig grunn for å overvåke. Man skal være mistenkt for noe. I Tyskland viste undersøkelser at hele 600 ulike etater hadde fått tilgang til disse opplysningene….skatteetat, politi, e-tjeneste, arbeidsmyndigheter, o.l. Det samme kommer til å skje her. Vi er dypt rystet over de rødgrønnes flørt med totalitære, orwellianske og høyst folkefiendtlige tankemønstre her. Vi har Lundkommisjonens rapport etc. om ulovlig overvåkning av bl.a. anarkister friskt i minne. DLD er virkelig en Pandoras eske i denne sammenheng. Si NEI til DLD!!!

26.07.2010. Overvåkningen i EU ute av kontroll. Datatilsynene i EU- landene mener at Datalagringsdirektivet må skrotes eller endres kraftig. I en fersk rapport slakter de direktivet. Datatilsynene i EUs 27 medlemsland har undersøkt hvordan Datalagringsdirektivet er blitt innført. I en ny rapport, som Aftenposten har fått tilgang til, heter det at «implementeringen av Datalagringsdirektivet har vært ulovlig». Granskningen viser at:

* Innholdet i kommunikasjonen lagres, selv om direktivet tydelig sier at kun informasjon knyttet til trafikkdata skal lagres.
* Noen land lagrer informasjon i opp til ti år, selv om direktivet setter en grense på to år.

Veier tungt. EU-kommisjonen foretar nå en evaluering av det omstridte direktivet som vil bli lagt frem i Europaparlamentet til høsten. Der vil den nye rapporten veie tungt. Direktivet som ble vedtatt for fire år siden, pålegger medlemslandene å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, e-post og internett. "Vi mener at direktivet må trekkes tilbake eller endres kraftig. Vi er kun fagmyndighet, og dette er en politisk beslutning," sier Jacob Kohnstamm, leder for EUs datatilsynskomité, til Aftenposten. Komiteen består av sjefene for datatilsynene i alle de 27 medlemslandene. "Vår rapport viser at dette enorme inngrepet i folks personvern ikke står i forhold til den nytten man har av denne overvåkingen. Det er ingen bevis som tyder på at dette direktivet vil hjelpe i kampen mot terror eller i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet," sier han og peker på at EU-landene har kommet med svært liten statistikk som kan vise nytten av den store datainnsamlingen.

Spionvirvar. Forrige uke publiserte Aftenposten en stor reportasje fra den amerikanske avisen The Washington Post som viste USAs komplette spionvirvar. Det topphemmelige USA er blitt så omfattende, uhåndterlig og fordekt at ingen vet hvor mye det koster, hvor mange som er ansatt eller hvor mange byråer som gjør samme jobb. Nå har EUs innenrikskommissær Cecilia Malmström kommet med en rapport som viser omfanget av innsamlingen og lagringen av personopplysninger i EU, og hvilke instrumenter EU har til rådighet for å gjøre dette, deriblant Datalagringsdirektivet. Malmström innrømmet at hun hadde oppdaget flere instrumenter som hun ikke visste eksisterte. Kohnstamm fremholder at tilstanden ikke er like ille i Europa som i USA.

Likevel har situasjonen kommet ut av kontroll her også. Datalagringsdirektivet er bare ett eksempel på det. Det er ikke logisk å bygge en høystakk for så å prøve å finne nålen. Enorme mengder. Han peker på at EU-landene samler inn og lagrer alle data for internett- og telefonbruk som 450 millioner innbyggere står bak. "Det er altfor mye informasjon til at man kan bruke dette effektivt. Man må velge før man begynner å samle inn. Først da blir innsamlingen effektiv. I Malmströms utredning visesdet til enkeltstående tilfeller der medlemsland har klart å oppklare drap og svindel på grunn av Datalagringsdirektivet. EU-kommisjonens egen evaluering av direktivet vil bli presentert i midten av september. En foreløpig utgave av rapporten listet opp flere svakheter ved direktivet. Blant annet het det at direktivet ikke hadde bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden.

Anbefalinger. EUs datatilsynskomité kommer med en rekke anbefalinger hvis Kommisjonen bestemmer seg for å endre direktivet:

* Man må lage en klar liste over hvilke data som det er lov å samle inn og lagre.
* Det bør være kun én kortere maksimumslengde for hvor lenge man kan lagre data. I dagens direktiv er perioden fra seks til 24 måneder.
* Medlemslandene må klargjøre hva som menes med alvorlig kriminalitet, og de må klargjøre hvilke organer som skal ha lov til å få tilgang til slike data.

"At overvåkningen i EU alt er ute av kontroll demonstrerer med all tydelighet at Norge må si NEI til Datalagringsdirektivet," heter det i en felles uttalelse fra AFIN og Norges Anarkistråd.

06.09.2010. Anarkistenes direkte aksjon mot DLD fortsetter med uforminsket styrke. Samarbeid med Nei til EU. Mange anarkister er medlemmer i Nei til EU og det er således et uformelt samarbeide mellom anarkistene og Nei til EU i kampen mot DLD. Norges Anarkistråd vil gjøre oppmerksom på følgende: Nytt Stopp datalagringsdirektivet materiell. Ny plakat og buttons mot datalagringsdirektivet er også tilgjengelig på Nei til EU-kontoret i Oslo. Se bilder av produktene her. For alle bestillinger, send en e-post til bestilling@neitileu.no. Norges Anarkistråd oppfordrerer alle anarkister og andre som leser dette om å bestille plakater og buttons etc. fra Nei til EU, og fortsette den direkte aksjonen med disse hjelpemidlene.

14.12.2010. Ad Stortingets behandling av DLD: Om Ap trer DLD-"Storebror ser deg" ned over hodene på folket, må Ap boikottes ved fremtidige valg. Norges Anarkistråd slår fast: Vi konstaterer at en en kynisk Storberget, en leder i den brun-røde nedside-fraksjonen i Ap som ligger nær det populistiske Frp politisk, bruker alle midler, også terrorhandlingen i Stockholm for å få aksept til å overvåke alle mennesker i Norge. Storbergets kobling mellom datalagringsdirektivet og selvmordsangrep i den svenske hovedstaden er usaklig og uhørt. Justisstatsråden vil nok få erfare at han har gapt vel høyt i sine bestrebelser på å konstruere et behov for den totale overvåkingen som direktivet i sin nåværende form gir adgang til. Den samlede mengden overvåking i Norge bør bli mindre, ikke større. Norge er kanskje det nest mest overvåkede land i verden. Politiets nødvendige etterforskningsverktøy er fullt mulig uten å ta med alle de fullstendig uakseptable sidene av dette EU-direktivet. Ad Stortingets behandling av DLD:  Om Ap trer DLD-"Storebror ser deg" ned over hodene på folket, sett som klasse i motsetning til øvrigheten økonomisk og/eller politisk/administrativt, dvs. i lønn og/eller rang, må Ap boikottes ved fremtidige valg.

15.12.2010. Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 1. Folket? Høyre? Ja til DLD-Jonas Gahr Støre og ditto Helga Pedersen, Knut Storberget, Jan Bøhler etc. er farlig naive og arrogante...   

Folket? Datalagringsdirektivet (DLD) har få venner i Norge - skepsisen er stor både i befolkningen, de fleste politiske partier og en rekke toneangivende samfunnsinstitusjoner. Til og med IT-bransjen er klart mot. Nei-tendensen er større jo mer man vet om DLD. Hvor mange blant folket, sett som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, økonomisk og/eller politisk/administrativt, dvs. i lønn og/eller rang, som er mot DLD (forutsatt rimelig god greie på saken) er ikke nøyaktig  kjent. Men forutsatt at alt relevant om DLD var godt kjent, er det rimelig å anta et klart Nei til DLD blant folket. Om Ap klarer å tre DLD-"Storebror ser deg" ned over hodene på folket, er det derfor rimeligvis et autoritært, udemokratisk overgrep. Nå er det i praksis Stortinget som vil avgjøre saken, ikke folket, og Norges Anarkistråd har i dag en Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 1. Det vil sannsynligvis bli flere slike direkte aksjoner frem til saken skal avgjøres. Stortinget bør avgjøre saken i pakt med folkets sannsynlige standpunkt.

Høyre? Siden Venstre, Kr.F, Sp og Frp og SV er mot, og Ap er for, står og faller saken med Høyres standpunkt, om ikke noen i Ap forlanger å fristilles fra partipisken, tar til fornuften, og stemmer i mot. Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 1 og kommende slike aksjoner retter seg derfor i første rekke mot Høyre (men også for å få Ap-representanter til å snu). Flere i Høyre har slått til orde for å stille sine folkevalgte fritt. Bl.a. siden de største fylkespartiene i partiet, Oslo og Akershus, har sagt Nei til DLD, kan det bety at EU-direktivet ikke blir vedtatt. Dette kan med andre ord bli spennende, og man får håpe at gode argumenter mot DLD, herunder også Norges Anarkistråds direkte aksjoner, vinner frem. Om Høyre stemmer ja og dermed viser seg som et blåbrunt overvåkningsparti for DLD-"Storebror ser deg", i den grad at DLD blir vedatt, vil det antakelig svi seg for partiet ved kommende valg. Storebror-Høyre bør i så fall også boikottes ved fremtidige valg på linje med Storebror-Ap.

Om DLD vedtas vil fremtiden sannsynligvis bringe en rekke overvåknings-skandaler, som de som innførte direktivet må ta skylden for. Anarkistene og andre vil ganske sikkert bidra til at de skyldige får stå til rette for sine misgjerninger, også ved valg. USAs Norges-ambassade har karakterisert sjefen for UD, Jonas Gahr Støre som arrogant og naiv, i følge TV2-Nyhetskanalen 14.12.2010. Norges Anarkistråd utvider nå dette. Ikke bare Ja til DLD-Støre, men også Helga Pedersen, Knut Storberget, Jan Bøhler og de andre i Ap som er for DLD, er farlig naive og arrogante. Norges Anarkistråd vil ha dem alle ut av politikken, når første anledning byr seg. Få dem ut! Norges Anarkistråd gjentar: Ja til DLD-Jonas Gahr Støre og ditto Helga Pedersen, Knut Storberget, Jan Bøhler etc. er farlig naive og arrogante...

16.12.2010. DLD setter Norges anarki-rating i fare. IIFOR: Man må sannsynligvis kutte anarkigraden med et kvart prosentpoeng om DLD innføres i Norge. Anarkigraden i Norge passerte 53,6% i løpet av 2002, dvs. fra ca 53% medio 1995 til ca 54% ved utgangen av 2002. Siden har det gått sakte fremover med anarkigraden, beregnet som "moving average", og man har registrert en svak stigning på desimalene til ca 54,1 % for siste kvartal 2010. Blir DLD innført i Norge vil dette partielt bidra til at anarkiratingen går ned, antakelig med noe i overkant av et kvart prosentpoeng til ca 53,8 prosent anarkigrad. Norge blir med andre ord satt år tilbake når det gjelder det frihetlige om DLD innføres. Norges Anarkistråd mener dette er helt uakseptablet og lover nye aksjoner for å stoppe DLD.

Kveldsnytt: DLD tilhengerne i Ap er EU-stalinister. Stopp den vanvittige Ja til DLD-politikken til EU-stalinistene i Ap = Jonas Gahr Støre, Helga Pedersen, Knut Storberget, Jan Bøhler m.fl.! IIFOR har analysert hvor Ja til DLD-Jonas Gahr Støre og ditto Helga Pedersen, Knut Storberget, Jan Bøhler etc. og de andre i Ap som er for DLD, i hovedsak ligger på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html. Stort sett tilhører de den rødbrune nedsiden i Ap på det økonomisk-politiske kartet, som ikke bare ligger nær populismen og Frp, men også stalinismen, den mest "Storebror ser deg"-aktige varianten av kommunismen. Dessuten er disse Ap-personasjene ofte mer EU-vennlige enn EU selv, og DLD-overvåkning er selve kvintessensen av EU. I tillegg er disse Ap-typene som tidligere antydet farlig naive og maktarrogante.

På lengre sikt kan logringen for EU, Ja til DLD og EØS-politikken til disse Ap-personasjene, om de får ture frem som de vil, føre Norge inn i noe som ligner mer enn stygt på den mest "Storebror ser deg"-aktige varianten av kommunisme, dvs. stalinismen, men altså med en EU-vri. Ergo - en dekkende betegnelse på disse Ap-personasjene er EU-stalinister. Norges Anarkistråd erklærerer med fynd og klem: Stopp den vanvittige Ja til DLD-politikken til EU-stalinistene i Ap. Norges Anarkistråd gjentar: Stopp den vanvittige Ja til DLD-politikken til EU-stalinistene i Ap = Jonas Gahr Støre, Helga Pedersen, Knut Storberget, Jan Bøhler m.fl.!

17.12.2010. DLD tilhengerne i Høyre er EU-quislinger. Jule- og nyttårsnøtter: Hvor mange EU-quislinger er det i Høyre på Stortinget? Vil EU-quislingene og EU-stalinistene i Ap rotte seg sammen i en slags Hitler-Stalin pakt for DLD og mot folket? Knus DLD!!! IIFOR har analysert hvor DLD-tilhengerne i Høyre i hovedsak ligger på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html. Stort sett tilhører de den blåbrune mer eller mindre erkekonservative nedsiden i Høyre på det økonomisk-politiske kartet, som ikke bare ligger nær populismen og Frp, men også heller over i fascismen, som jo er meget "Storebror ser deg"-aktig. Dessuten er disse Høyre-personasjene ofte mer EU-vennlige enn EU selv, og DLD-overvåkning er selve kvintessensen av EU. I tillegg er disse Høyre-typene farlig naive og oftest maktarrogante.

På lengre sikt kan logringen for EU, Ja til DLD og EØS-politikken til disse Høyre-personasjene, om de får ture frem som de vil, føre Norge inn i noe som ligner mer enn stygt på "Storebror ser deg"-fascisme, men altså med en EU-vri. Ergo - en dekkende betegnelse på disse Høyre-personasjene er EU-quislinger. Norges Anarkistråds jule- og nyttårsnøtter:  Hvor mange EU-quislinger er det i Høyre på Stortinget? Vil EU-quislingene og EU-stalinistene i Ap rotte seg sammen i en slags Hitler-Stalin pakt for DLD og mot folket?

Anarkistene og andre av folket aksjonerer nå og vil fortsette å aksjonere for å påvirke fasiten for disse spørsmålene, i reelt demokratisk retning, se http://www.anarchy.no/realdemocracy.html, dvs. NEI TIL DLD PÅ STORTINGET!!! Stopp den vanvittige Ja til DLD-politikken til EU-quislingene i Høyre og EU-stalinistene i Ap. Folket vil ikke regjeres av en mobb EU-quislinger ag EU-stalinister på Stortinget. Lenge leve det reelle demokrati, se http://www.anarchy.no/realdemocracy.html. Knus DLD!!!

18.12.2010. Kampen mot JA til DLD EU-stalinistene i Ap og EU-quislingene i H skjerpes. 10 H på Tinget er nok til DLD stopp. Politistatstilhengerne i POD/PST er for - Forsvaret er mot DLD! Kampen mot JA til DLD EU-stalinistene i Ap og EU-quislingene i H skjerpes!!! Ti Høyre-folkevalgte som stemmer nei på Stortinget, er nok til å stanse Datalagringsdirektivet. Høyrefolk på Stortinget! Ikke vær EU-quislinger!! Stem NEI TIL DLD!!! Mens politistatstilhengerne i POD/PST (Politidirektoratet/Politiets sikkerhetsjeneste) er for DLD - er Forsvaret klart i mot DLD! Se http://www.tv2nyhetene.no:80/innenriks/forsvaret-advarer-mot-datalagringsdirektivet-3184430.html.

20.12.2010. Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 2. Stortinget har mandat til å vedta lover - ikke ulov. Anarkisttribunalet: DLD er ulov. Også Tysklands forfatningsdomstol har avvist DLD-"loven". Anarkisttribunalet har dømt DLD nord og ned i en rettslig betenkning, som konkluderer med at: "DLD er ulov. Det norske Storting har bare mandat til å vedta lover - ikke ulov. Derfor kan ikke Stortinget på lovlig vis vedta DLD. Vedtar Stortinget DLD er det kriminelt. De som eventuelt stemmer for DLD på Stortingete er kriminelle og oklarkister (ochlarchy = mob rule broadly defined), og vil behandles som det... Også Tysklands forfatningsdomstol har avvist DLD-"loven", se http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7413060." Norges Anarkistråd følger opp Anarkisttribunalets konklusjon med Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 2...

21.12.2010. Anarkisttribunalet: Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes. DLD er ulov, og ikke lov, i relasjon til FNs menneskerettigheter forstått reelt demokratisk, og vil ødelegge for folket. DLD betyr en bevegelse i retning politistat...

DLD en ulov som bryter menneskerettigheter. I sin rettslige betenkning, som underbygger konklusjonen presentert 20.12.2010, tar Anarkisttribunalet utgangspunkt i FNs menneskerettighetserklæring (FNME) forstått reelt demokratisk (se http://www.anarchy.no/realdemocracy.html ), og slår fast at "DLD er en ulov, ikke lov, og er klart i strid med artikkel 1,3,5,12 og 29 i FNME ut fra en samlet vurdering, se http://www.anarchy.no/anrights.html."

Videre slår Anarkisttribunalet fast: "Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, EMK, skal ikke tolkes så den bryter med FNs menneskerettigheter  i denne sammenheng, og DLD er derfor også klart i strid med artikkel 8 om retten til privatliv etc. i denne. Dette har forøvrig også Den Norske Advokatforening kommet frem til, se http://www.advokatforeningen.no/_/Forsidegrunnlag/Horingsuttalelser/Horingsuttalelser/Horingsuttalelse-om-datalagring/ og http://www.advokatforeningen.no/Aktuelt/Nyheter/DLD-direktivet-strider-mot-EMK/. EMK er grunnlovsfestet her til lands og DLD er derfor klart i strid med Norges Grunnlov. Det er en ulov som ikke på lovlig vis kan innføres her til lands. Forsøk på udemokratiske tolkninger av FNME og EMK for å gi et falskt skinn av lovlighet til DLD, må kontant avvises!" 

Ulovs-menn og -kvinner. DLD-makt korrumperer. Anarkisttribunalet slår videre fast at "Ja til DLD EU-stalinistene i Ap og eventuelle Ja til DLD EU-quislinger i Høyre, er kriminelle ulovs-menn og -kvinner, oklarkister (ochlarchy is mob rule broadly defined) - åndelig sett skabbhalser, og må dømmes etter gjeldende norsk lov, kompatibelt med reelt demokrati, om de trer uloven DLD over hodene på folket. Viljen til makt økonomisk og/eller politisk/adminstrativt er det sentrale for disse ulovs-menn og kvinner. Disse maktmenneskene og kontroll-freakene som har makt inklusive overvåkning øverst på agendaen, er slanger i paradiset, "heaven" som amerikanerne i LA-Times kalte Norge i november 2001 (en smule overdrevet). Men det er på høy tid å skjære halsen over - kappe av hodene - på disse slangene, dvs. tilhengerne av DLD, naturligvis ikke fysisk og bokstavelig, men politisk/administrativt og økonomisk bredt definert, inkludert rettslig og kulturelt. Makt korrumperer, og DLD er makt over folket sett i motsetning til øvrigheten - det korrumperer og vil korrumpere mer. La oss vende dem, disse oklarkistene, ryggen!

Rettssamfunn kontra politistat. Utgangspunktet for vårt reelt demokratiske rettssystem, som bl.a. er forankret i FNs menneskerettigheter og EMK (se over), er at statlige inngrep i våre personlige friheter i form av bevissikring av personopplysninger eller andre tvangsmidler som ledd i kriminalitetsbekjempelse, først kan iverksettes ved konkret mistanke om straffbart forhold. I en politistat er utgangspunktet omvendt: Der betraktes alle som potensielle lovbrytere, noe som bevirker at staten fører mest mulig kontroll med folket, hele tiden, gjennom overvåkning og registrering av folkets bevegelser. DLD betyr en bevegelse i retning politistat, og representerer en klar svekkelse av det reelt demokratiske rettssystemet i Norge. "Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes", jevnfør den gamle norske Frostatingsloven. DLD er ulov, og ikke lov, i relasjon til FNs menneskerettigheter forstått reelt demokratisk, og vil ødelegge for folket. DLD bør derfor helt klart ikke innføres her til lands!

DLD og korrupt politi. At både lederen Arne Johannessen i fagforeningen Politiets Fellesforbund, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste og Justis- og politidepartementet går inn for DLD, bare beviser en korrupt politi-tendens, en oklarkisk tendens... For det er utvilsomt slik at jo mer det går i retning politistat, desto mer makt politisk/administrativt og/eller økonomisk - og høyere rang og/eller lønn, for politiet! Og "brudne kar" i politiet i kombinasjon med organisert kriminalitet og DLD er rent uhyggelig å tenke på. Det gjentas: DLD bør helt klart ikke innføres her til lands! Det er mer enn nok av autoritære tendenser her til lands som det er, ca 45,9 prosent autoritærgrad i følge IIFOR. DLD betyr mer oklarki - mindre grad av reelt demokrati, dvs. anarki!" 

22.12.2010. Slaget om DLD på Stortinget vil stå i 2011... Statsminister Jens Stoltenberg - Folkets tjener - mener i likhet med Norges Anarkistråd at det blir en spennende sak neste år... Jens Stoltenberg mener at en av de mest spennende sakene i Stortinget neste år er Datalagringsdirektivet, der Arbeiderpartiet må ha støtte fra Høyre [om de skal få tvunget denne DLD-galskapen ned over hodene på folket], ettersom både SV og Sp har tatt dissens i saken. Alle øvrige partier på Stortinget sier også nei. (Kilde: Dagsavisen 21.12.2010). Jensemann mener altså i likhet med Norges Anarkistråd at DLD blir en spennende sak i 2011, jevnfør rapporten av 15.12.2010 over. Norges Anarkistråd lover flere direkte aksjoner for NEI til DLD på Stortinget i 2011. Slaget om DLD på Stortinget vil stå i 2011, og det skal vinnes med et klart NEI til DLD, så anarkigraden ikke går ned.

Det er ikke bare i Norge at kampen mot "Storebror ser deg" står i fokus. Fra våre venner anarkosyndikalistene i Frankrike CNT-AIT (France) har vi fått følgende megetsigende bilde og kampanje:

Her kan vi jo bare erstatte Big Brother oppsynet til Sarko med Ap-Jens' sitt (om ikke sistnevnte tar til vettet, snur i DLD-saken og sier nei til Datalagringsdirektivet med partiet på slep). Så har vi Aps valgplakat foran Stortingsvalget 2013. En tilsvarende plakat med Big Sister Jern-Erna er like aktuell, om ikke Høyre snur i tilstrekkelig grad når DLD-saken skal avgjøres.

07.01.2011. Kampen mot DLD ble satt høyt på dagsordenen i Nyttårstalen fra anarkistene 2011. Og i dag har altså Direkte aksjon mot datalagringsdirektivet fått sin egen webside på www.anarchy.no. Kampen mot DLD og Storebror ser deg fortsetter og vil trappes opp helt til saken blir avgjort i Stortinget.

11.01.2011. DLD-høringer på Stortinget i februar - DLD-saken antydet avgjort før påske 2011. Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget legger opp til maratonhøringer om datalagringsdirektivet i begynnelsen av februar. Flere medlemmer av statsrådet vil bli innkalt. Komiteen besluttet tirsdag 11.01.2011 enstemmig å velge Høyres Ingjerd Schou til saksordfører for behandlingen av statsrådets forslag om å innføre direktivet i norsk lov. "Ettersom Høyres stemme vil bli avgjørende i saken, er det naturlig for oss å ta saksordføreransvaret," sier Schou. Høyre har tidligere gjort det klart at statsrådets forslag ikke får støtte slik det nå foreligger. Det første Schou vil gjøre er å sende departementet en utførlig liste med spørsmål for å klargjøre proposisjonen.

Komiteens leder, KrFs Knut Arild Hareide, sier at regjeringens [les: statsrådets] syn er uavklart, ettersom både SV og Sp tok dissens."Jeg forventer at de regjeringsmedlemmer vi anmoder om å delta, faktisk vil komme. Vi legger opp til bred høring, der mange berørte parter vil komme til orde og bli utspurt. Både det faglige innholdet og den økonomiske siden av regjeringens forlag trenger avklaring," sier Hareide til NTB. Høringen blir en omfattende øvelse. Hele fire dager er satt av. Det begynner 31. januar og fortsetter 1. februar, 8. februar og 9. februar.

Schou opplyser at komiteen sikter seg inn mot avgivelse av innstilling 7. april og at saken behandles og voteres over i Stortinget før påske. Hareide sier at komiteen vi følge godt med i den revisjon av direktivet som pågår i EU parallelt med behandlingen i Stortinget. Komiteen vil at både samferdsels-statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) og settejustis-statsråd Grete Faremo (Ap) skal forklare seg og svare på spørsmål. Faremo møter for Knut Storberget som har pappapermisjon ut mars. Anarkistenes og andres kamp mot JA til DLD EU-stalinistene i Ap og EU-quislingene i H skjerpes. Tiden frem til påske er knapp.

14.01. 2011. Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 3. Anarkistene avviser Høyres pusleri med grader når det gjelder Storebror ser deg - DLD. DLD er en ulov - og må ikke innføres i Norge.

08.03.2011. Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 4. I morgen skal etter sigende Høyres stortingsrepresentanter bestemme seg. Minst 10 Høyre-representanter er forhåpentligvis ikke EU-quislinger og sier NEI til DLD!!!

09.03.2011. Høyre går inn for Datalagringsdirektivet (DLD), opplyste partileder Erna Solberg på en pressekonferanse utpå kvelden onsdag. Siden statsrådspartiene SV og Sp, samt Frp, KrF og Venstre, er i mot norsk innføring av EUs datalagringsdirektiv er Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet som nevnt fullstendig avhengig av Erna Solberg og Høyres hjelp for å få flertall for DLD på Stortinget. Men Høyre ønsker samtidig å gi inn i diskusjon om utformingen av regelverket. De ønsker også en evaluering av nyinnførte regler etter at det har gått noen år. Nedenstående nye Høyrelogo lå ute på Høyres hjemmeside etter gruppemøtet på Stortinget. Den slo ikke an. Partimedlemmer protesterte høylydt på nettsamfunn som Twitter og logoen ble raskt fjernet. Kilde foto: Skjermdump fra hoyre.no/TV2.


Jern-Erna og Ap-Jens bekrefter en Ja-til-DLD Hitler-Stalin-type pakt. Kilde foto: Trond Solberg/VG 10.03.2011.

10.03.2011. Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 5. Høyres ja til datalagring kan bli stoppet av partiets egne representanter. Avvis partipisken og Stem Nei til DLD på stortinget 5. april. Erna Solberg varslet etter onsdagens gruppemøte at Høyre vil ta kontakt både med Arbeiderpartiet og de andre partiene, dvs. Nei til DLD-partiene - om direktivet, med sikte på forhandlinger. Til tross for at flere Høyre-representanter vurderer å stemme mot direktivet i Stortinget, stikk i mot stortingsgruppens vedtak, så garanterer Erna Solberg at Høyre vil sikre et flertall for datalagringsdirektivet dersom partiet oppnår enighet i forhandlingene med Arbeiderpartiet.

"Gruppen er enige om at dersom vi oppnår enighet med noen, så skal gruppen sørge for at vi bærer vedtaket gjennom med et flertall i Stortinget," sa Jern-Erna. - Vil du åpne for at enkeltrepresentanter kan stemme mot forslaget? "Vi har ikke noe regelverk i Høyre som tillater sånn binding, og vi har heller ikke tatt stilling til det," sier Erna Solberg til VG Nett. Men flere Høyre-representanter sier til VG Nett at selv om partiet ikke har en formell partipisk, så kommer Erna Solberg og partiledelsen til å legge kraftig press på representanter som vil stemme mot direktivet for å sikre at det blir et flertall.

Solberg mener Høyre er i stand til å finne en løsning, også med direktivmotstanderne på Stortinget. "Vi vil konsolidere med begge fløyene for å se hvor vi er mest enige. Vi kan også samarbeide med direktivmotstanderne, men det avhenger av hvor langt de er villig til å strekke seg," sier Høyre-bossen. Hun sier Høyre kan ende opp med å lande på en løsning langt unna datalagringsdirektivet. "Høyre kan komme fram til en løsning som ikke er innenfor rammene av EU-direktivet," sier Erna Solberg.

Avgjørelsen har vekket sterke følelser internt i Høyre etter vedtaket, og partiet har siden onsdag kveld registrert et sted mellom 10 og 20 utmeldelser. Kritikerne av onsdagens beslutning mener at avgjørelsen blant annet var udemokratisk. Under høringssrunden partiet hadde i fjor, var 10 av fylkeslagene svært kritiske til at Høyre skulle støtte direktivet. Erna Solberg avviser kritikken, og viser til Høyres landsmøte i fjor. "Vi har hatt en grundig gjennomgang av saken, og en resolusjon fra landsmøtet som konkluderer med å gi stortingsgruppen ansvar for å fatte en beslutning i denne saken," sier Solberg. Men det er jo ikke gitt at "ansvar for å fatte en beslutning" skal bety flertallsdiktatur på stortinget, over hodet på fylkespartiene i Høyre og det norske folk.

I avstemningen i Høyres stortingsgruppe onsdag var det 19 EU-Quislinger for DLD og 11 stemmer mot. En bør naturligvis merke seg hvem som de facto er pro-DLD EU-Quislinger, politistatstilhengere og ulovsmenn og -kvinner, og hvem som står på frihetens og det reelle demokratis side bl.a. med hensyn på kommende valg.

De 19 for DLD EU-Quislingene er: Arve Kambe, Bent Høie, Bjørn Lødemel, Ivar Kristiansen, Anders Werp, Gunnar Gundersen, Bente Stein Mathisen, Jan Tore Sanner, Øyvind Halleraker, Erna Solberg, Ingjerd Schou, Lars Myraune, Svein Flåtten, Siri A. Melling, Elisabeth Aspaker, Per-Kristian Foss, Hårek Elvenes, Trond Helleland og Peter Gitmark.

Torsdag morgen fikk VG Nett bekreftet at de 11 som stemte mot forslaget var representantene: Torbjørn Røe Isaksen, Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Frank Bakke Jensen, Svein Harberg, Sonja Irene Sjølie, Henning Warloe, Torgeir Dahl, Ine Marie Eriksen Søreide og Olemic Thommessen.

Flere av de elleve representantene sier at de har tro på en alternativ løsning. Høyre-representant Michael Tetzschner, som lenge har vært en uttalt motstander mot datalagringsdirektivet, er blant disse. Tetzschner sier til VG Nett at han ikke har gitt opp. "Selve konseptet med at man lagrer all kommunikasjon uten konkrete indikasjoner på mistanke er prinsipielt vanskelig for meg, og for mange i Høyre," sier han. Tetzschner legger vekt på at gårsdagens vedtak er et skritt i retning av å godta omfattende datalagring, men at vedtaket også inneholder et pålegg til gruppeledelsen om å forhandle med de fem partiene som har avvist direktivet. "Jeg tar gruppens beslutning på alvor, slik at vi skal forhandle i to retninger og vurdere utfallet av disse fohandlingene før vi trekker endelige konklusjoner. En del av vedtaket går på at vi skal ha parallelle forhandlinger med partienes som sier nei til DLD. Det er veldig viktig at man nå holder døren åpen for en løsning som avviser masselagring som omfatter lovreguleringen av vanlige, lovlydige borgere," sier han.

Flere nei-representanter VG Nett har snakket med, bekrefter at de håper å finne en løsning med nei-partiene. Tetzschner ser for seg en løsning der man ikke gir opp det såkalte etterforskningsprinsippet, som sier at det må være konkret mistanke mot enkeltpersoner eller -miljøer før man har mulighet til å lagre trafikkdata. En slik løsning mener han kan tilfredsstille politiets behov innenfor rammen av norsk lov, uten å innføre DLD. - Vil du stemme nei når saken skal opp for Stortinget? "Det ønsker jeg ikke å si noe om nå. Først må vi i gang med forhandlingene, og jeg vil ikke komplisere forhandlingene ved å forskuttere en slik situasjon, sier han.

Unge Høyre-leder Henrik Asheim er svært skuffet over onsdagens vedtak. Ungdomspartiet har vært en av de sterkeste motstanderne av direktivet i Høyre. Han håper de elleve representantene som stemte mot onsdag kveld, også stemmer mot når direktivet kommer opp til behandling i Stortingssalen i april. Da blir det flertall mot DLD på stortinget. "Høyre har ingen regel som åpner for partipisk, og jeg håper representantene får følge sin egen overbevisning," sier Asheim. Han gir ikke opp kampen før avstemningen i Stortinget. "Denne saken er ikke over før den er stemt over i Stortinget," sier Asheim. Asheim mener behandlingen av direktivet i Høyre har vært problematisk. "Det er et demokratisk problem at man sier det skal behandles demokratisk, når man ikke følger bedre opp det fylkeslagene har vedtatt i sine høringsuttalelser. Totalt sa ti fylker klart nei til direktivet," sier Henrik Asheim.

Asheim ser ingen motsetning mellom å være mot et EU-direktiv, men for EU-medlemskap. "Høyre som det eneste klare ja-partiet i Norge må også være de som med størst troverdighet kan si nei til et direktiv. Dette handler ikke om EU-saken, det handler om prinsipp. Hvis det å være for EU betyr å nærmest ha en pervers aksept av alt som kommer ut av EU, så er det vanskelig å være for. Det må være mulig å være for medlemskap, men mot en del av direktivene som kommer fra EU," sier Asheim. - Unge Høyres budskap til representantene er at dette ikke et vanlig direktiv, det er en prinsipiell overvåkningssak. Den er viktig for mange i Høyre og da bør representenene våre stemme som de selv føler, sier Asheim. Som nevnt, dersom de elleve representantene stemmer mot DLD også når stortinget skal stemme over saken 5. april, kan det være nok til å stoppe innføring av direktivet, selv om alle Arbeiderpartiets representanter stemmer for.

Debatten raser på Twitter og Facebook. Folk truer med utmeldelse og kvitrer sin skuffelse over partileder Erna Solberg og stortingsgruppen: «Judasavgjørelse!», «I dag mistet Høyre en velger» og «Når skal Erna og Jens banke på døra mi for å montere overvåkningskameraet?» Et flertall av Høyres fylkeslag har som nevnt uttalt seg mot Datalagringsdirektivet og en en rekke fremtrende høyrepolitikere er kraftig provosert og varsler omkamp på det neste sentralstyremøtet i partiet. "Det er lov å være skuffet, men slaget er ikke tapt," skriver Tage Pettersen i Østfold Høyre på sin blogg. Han er vararepresentant i Stortinget for Ingjerd Schou som er saksordførerer for datalagringsdirektivet i Stortinget.

DLD i Høyre på stortinget til å motstå partipisken, og også stemme Nei til DLD 05.04.2011. Kort sagt: Avvis partipisken og Stem Nei til DLD på stortinget 5. april!

28.03.2011. Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 6. Nasjonal markeringsdag mot DLD 30. mars. Høyre og Ap enige om EUs datalagringsdirektiv. EU-Quislingene i Høyre og EU-stalinistene i Arbeiderpartiet la i formiddag fram en avtale om hvordan  et regelverk om datalagring skal se ut. Regelverket oppfyller kravene i EUs datalagringsdirektiv. "Høyre har nå forhandlet bort seks måneders privatliv for hver eneste nordmann," sier leder i Stopp Datalringsdirektivet, Anders Brenna. Brenna overleverte 19 000 underskrifter i Stortingets vandrehall i dag. Se opptak av pressekonferansen og Stopp Datalagringsdirektivets reaksjon på NRK her. Lenke til avtalen finner du her. Og onsdag 30. mars blir det nasjonal markeringsdag mot datalagringsdirektivet. Les mer om disse på NEI til EUs hjemmeside og på Facebook. Det juridiske sporet mot DLD for å få kjent denne uloven forfatningsstridig eller lignende, tilsvarende det som har skjedd i Tyskland, er også på gang!

30.03.2011. Direkte aksjon for NEI til DLD på Stortinget nr 7. Nasjonal markeringsdag mot DLD. Demonstrasjoner ble holdt i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Skien, Bodø og Kristiansand. I første rekke i demonstrasjonene var de politiske ungdomspartiene og anarkistene, Stopp-DLD, Nei til EU, m.fl. støttet opp om protestene. F.eks. i Bergen møtte rundt 300 opp for å høre på paroler og advarsler mot det omstridte direktivet. "Direktivet bryter med det vi alle er enige om, nemlig at man er uskyldig til det motsatte er bevist," sa Erlend Horn fra Venstre.

04.04.2011. DLD vedtatt med knapp margin på stortinget - voteringen skjedde en dag før tidligere antatt. Etter ni og en halv time intens debatt vedtok Stortinget mandag 04.04.201 at alle dine tele- og internettdata skal lagres i seks måneder. Etter at alle de andre partiene utenom Ap og Høyre hadde sagt nei til statsrådets - dvs. Aps - forslag, var det Høyre alene som avgjorde saken. Det var ikke bare lett for partiet, som var kraftig splittet - hele 11 representanter var mot direktivet. Under avstemningen var det imidlertid bare fem av Høyres representanter som opprettholdt sin nei-holdning og stemte mot DLD og partipisken til Jern-Erna. De seks andre DLD-motstanderne i Høyre på stortinget, "protesterte for all verden - men ble villig med på ferden". Torbjørn Røe Isaksen, Michael Tetzschner, Nicolai Astrup, Linda Hofstad Helleland og Henning Warloe fra Høyre stemte mot.

11.04.2011. Den neste fasen i kampen mot DLD blir å få kjent denne uloven grunnlovsstridig - bl.a. stridende mot menneskerettighetene. Dette har alt skjedd i Tyskland, og kan skje flere steder i EU og også trolig i Norge! DLD-uloven skal vekk, om ikke før - så etter stortingsvalget i 2013. Med lov skal landet bygges - ikke med ulov ødes!

05.11.2011. Ad sosial kontroll generelt og DNA-registre. Sosial kontroll er nødvendig, men asosial kontroll må forhindres på en sikker måte. Å registrere alle eller store deler av innbyggerne i et DNA register er helt forfeilet og åpner for all mulig asosial kontroll, og de verste "Storebror ser deg" samfunn, at de kan inntreffe tendensielt fremover og kanskje utvikle seg til noe helt jævlig. Dette må ikke skje. Anarkistene sier et klart NEI til et slikt omfattende DNA-register, og det som skal være av DNA-registre må sikres bedre mot misbruk. Personvernet må ikke uthules, snarere tvert i mot, i Norge - såvel som verden forøvrig.

10.11.2011. Breivik, terror og DLD. DLD er som å lete etter en nål i en høystakk, veldig ineffektivt. Det man må konsentrere seg om i overvåkning er personer og grupper med ekstremistiske synspunkter (dvs. totalitære på det økonomisk-politiske kartet) og personer og grupper som har ideer kompatible med ekstremistiske synspunkter. Hadde man gjort det, hadde man høyst sannsynlig hatt Breivik i fokus og fulgt opp dette, og avverget terroristangrepet 22.07.2011. Se også Social justice and social security.

14.04.2012. Implementeringen av DLD utsatt. Våren 2012 meldte Samferdselsdepartementet at "Det vil ikke være mulig å få på plass regler for kostnadsfordeling [for DLD implementert] innen 1. juli 2012 og ikrafttredelsestidspunktet for reglene om datalagring vil derfor bli noe forskjøvet."

23.04.2013. Uttalelse fra Nei til EUs styre: Datalagringsdirektivet må opp til ny vurdering. Islands blokkering av direktivet i EØS og uklarhet om datasikkerheten gjør at begrunnelsen for å innføre datalagringsdirektivet i Norge smuldrer vekk. Samtidig som EU på nytt gjennomgår datalagringsdirektivet, som er omstridt i en rekke medlemsland, har det islandske Alltinget satt på bremsen mot innføring av direktivet i EØS. Islendingene setter spørsmålstegn ved om direktivet i det hele tatt er relevant for EØS-avtalen og mener man i alle fall bør vente på konklusjonene fra EUs nye gjennomgang. Dette er vurderinger som Nei til EUs styre støtter. EØS-avtalen bygger på at alle de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein må være enige om å innføre nye EU-regler i avtalen. Så lenge Island sier nei, kan datalagringsdirektivet ikke tas inn i EØS. Norge kan ensidig innføre regelverket nasjonalt, men det er i så fall et helt annet utgangspunkt enn da Stortinget godkjente direktivet med knapt flertall - 89 mot 80 stemmer - i april i fjor. Vegring mot å bruke reservasjonsretten i EØS var den gangen en sentral begrunnelse for flertallet.

Samtidig viser forberedelsene til innføringen av direktivet at det er uklarheter rundt sikkerheten for dataene som skal lagres og at kostnadene løper løpsk. Bransjeforeningen IKT Norge mener at innføringen bør utsettes i 2-3 år for å sikre at sikkerhetsløsningene er tilstrekkelig testet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre tviholder tilsynelatende på en hasteinnføring av direktivet innen 1. januar 2013. Nei til EUs styre mener hensynet til demokrati, personvern og samfunnsøkonomi nå må gå foran politisk prestisje. Nei til EU støtter utspillene fra partilederne i Senterpartiet og Venstre omå utsette gjennomføringen av direktivet. Også Dagbladet har tatt til orde for dette på lederplass. Vi oppfordrer de mange direktivmotstanderne i Høyre til å kreve ny stortingsbehandling av datalagringsdirektivet nå som mange forutsetninger er radikalt endret. Anarkistene, AFIN og NACO, slutter seg til standpunktene til Nei til EUs styre i denne anledningen.

28.10.2012. Datatilsynet slakter PSTs lovforslag mot soloterror. Datatilsynet mener at PSTs forslag til lovendringer for å stanse soloterrorister innebærer kriminalisering av borgernes tanker og gjør det fritt fram for overvåking. Torsdag denne uken går høringsfristen ut for lovforslagene som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener er nødvendige for å stanse soloterrorister som Anders Behring Breivik i fremtiden. Forslagene vil kriminalisere forberedelser til terrorhandlinger og i betydelig grad øke PSTs muligheter til å overvåke personer de mistenker for å planlegge terrorangrep alene. Høringsuttalelsen fra Justisdepartementet er basert på innspill fra PST, som mener de ikke har gode nok muligheter til å avverge terror begått av enkeltpersoner innenfor dagens lovverk.

Straffbart med gummihansker. PSTs ønskede lovendringer avviker vesentlig fra dagens lovverk. Mens det i dag ikke er straffbart å forberede en terrorhandling, ønsker PST helt nye bestemmelser i straffeloven for å kriminalisere spesielle forberedelseshandlinger til terror. Lovforslagene innebærer blant annet en generell bestemmelse som rammer planlegging av terror selv om man ikke er «i forbund» med andre, slik loven krever i dag. En som planlegger terror alene vil altså kunne rammes. Det skal også bli straffbart å få trening og instruksjon som kan brukes til terrorangrep, bare det å befinne seg på et sted hvor det gis slik trening, vil PST gjøre straffbart. Det ønsker også at det skal bli forbudt å skaffe gjenstander og informasjon som kan bli brukt til terror. PST understreker at gjenstander som bestemmelsen vil ramme, isolert sett kan være hverdagslig ting som inngår i en vanlig husholdning, som gummihansker, biler, overaller, gassylindere og avbitertenger. Det vil derfor være avgjørende å kunne bevise at personen har planlagt å bruke gjenstandene i terrorhandlinger.

Tankepoliti. Datatilsynet er blant høringsinstansene som reagerer skarpt på forslagene. – Departementet er her farlig nær å foreslå å kriminalisere borgernes tanker, advarer direktør i tilsynet, sier Bjørn Erik Thon til NTB. Han er svært kritisk til høringsuttalelsen fra departementet, som han kaller en ukritisk videreformidling av PSTs synspunkter og påstander. – Forslagene fra PST kan stride mot menneskerettighetene, og da hadde vi forventet langt grundigere vurderinger enn departementet har gjort her. Vi har valgt å avstå fra å kommentere hvert enkelt forslag, fordi vi mener dette ikke er godt nok utredet, sier Thon. Han er spesielt kritisk til at departementet selv fastslår at enkelte av forslagene vil gjøre at loven ikke blir forutberegnelig. – Det betyr at man ikke vet hva som er straffbart eller ikke. Gummihansker kan være straffbart, men trenger ikke å være der. At man ikke lenger kan sette seg inn i hva som er lovlig eller ikke, vil svekke folks rettssikkerhet dramatisk, og det bryter med et helt sentralt prinsipp i jussen, påpeker Thon.

Overvåkingssamfunn. PST ber også om lovendringer for å kunne bruke tvangsmidler i langt større grad enn i dag. Det gjelder romavlytting, teknisk sporing, skjult fjernsynsovervåking og kommunikasjonskontroll mot personer som mistenkes for å planlegge terror alene. Etaten vil også utvide PST-sjefens rett til å beslutte bruk av tvangsmidler i hastesaker. Leder i Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO), advokat Geir Hovland, mener forslagene svekker borgernes rettssikkerhet i betydelig grad. – Blir dette innført, så blir terskelen for hva som er straffbare handlinger så lav at det nærmest blir fritt fram for å overvåke enkeltpersoner. Dette føyer seg inn i en utvikling over tid som er svært betenkelig, og som har fått en ny omdreining i Norge etter 22. juli, sier Hovland. Verken Hovland eller Bjørn Erik Thon mener PST har godtgjort at 22. juli eller andre soloterrorangrep de siste årene kunne ha vært avverget dersom disse lovbestemmelsene hadde eksistert. Anarkistene, AFIN og Norges Anarkistråd, slutter seg til synspunktene til Datatilsynet og OPO og sier igjen nei til «Storebror ser deg» samfunnet. Kilder: NTB, Nationen og AIIS.

01.08.2013. Rådyr datalagring.  DYRT: For pengene som hvert år skal brukes på datalagring kunne vi styrket politiet med 123 ansatte. Audun Lysbakken varsler omkamp om datalagringsdirektivet. Mest sannsynlig vil staten ta den største delen av regningen når EUs datalagringsdirektiv (DLD) blir innført. Og det kan bli dyrt. En rapport som Klassekampen har fått tilgang til, viser at direktivets krav til henting og lagring av data vil medføre investeringer på 360 millioner kroner. I tillegg vil det komme årlige utgifter på 72 millioner kroner. Det tilsvarer lønnsutgifter til 123 politiansatte.  Rapporten er utarbeidet av rådgivingsfirmaet Nexia på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Rapporten tar for seg kostnader forbundet med forberedelse og lagring av data, samt levering til politi og mottak hos politi.

Til EU-domstolen. EUs datalagringsdirektiv pålegger norske telefoni- og internettleverandører å lagre opplysninger om internett- og telefonkommunikasjon i minst seks måneder. Formålet er å bekjempe kriminalitet. Direktivet har møtt sterk motstand blant dem som mener det krenker personvernet. EU-domstolen vurderer nå om direktivet strider mot EU-borgernes rettigheter. DLD ble vedtatt i Stortinget i 2011, men er ennå ikke implementert. En av grunnene til det er at Island ikke vil ha direktivet inn i EØS-avtalen.

Vil at staten betaler. Et av punktene som må avklares før direktivet kommer på plass er hvem som skal betale for datalagringen. Samferdselsdepartementet jobber nå med dette. I en høringsrunde i vår, gikk de aller fleste - både fra myndigheter og telebransjen - inn for at staten skal ta hele regningen. I Norge vil om lag 170 leverandører bli omfattet av lagringsplikten. Telenor står for rundt halvparten av norsk teletrafikk og vil antakelig utarbeide et eget system, mens det er sannsynlig at de andre aktørene vil gå sammen om en felles løsning, skriver Nexia i rapporten. Dersom de mindre aktørene ikke går sammen om et felles system vil investeringskostnadene komme opp i over en milliard kroner, og de årlige kostnadene 250 millioner. I tillegg til infrastruktur hos teleoperatørene, burde også politiet, ifølge rapporten, etablere en mottakssentral for å ta i mot dataene og for å bistå resten av politiet med kunnskap. Anarkistene, AFIN og Norges Anarkistråd, mener dette blir alt for dyrt, støtter forslaget fra Audun Lysbakken om en omkamp om DLD, og sier igjen nei til «Storebror ser deg» samfunnet. Kilder: Klassekampen og AIIS.

12.12.2013. Generaladvokaten i EU-domstolen: Datalagrings-direktivet er ulovlig. Han mener Datalagringsdirektivet bryter med grunnleggende rettigheter som ligger til grunn for EU-samarbeidet. Dommerne i domstolen skal bestemme om direktivet er ulovlig i vår, men nå er altså anbefalingen til dommerne kommet. Generaladvokaten mener at det i utgangspunktet ikke er ulovlig at det skal samles inn informasjon til bruk i etterforskning. Men mener at direktivet slik det ble vedtatt i EU er ulovlig. Fordi det åpner for lagring i to år, mener han at det er i strid med prinsippet om proporsjonalitet. Dommerne står helt fritt til enten å følge anbefalingen eller å være helt uenig. EU-domstolen har ikke noen offisiell statistikk på hvor ofte generaladvokatens anbefaling blir fulgt, men vi får fra pressetalskvinne Gitte Stadler bekreftet at det er «ofte».

Vel å merke har generaladvokaten vurdert EUs minimumskrav, og ikke den norske implementeringen som er strengere. Så det er ikke umulig at generaladvokaten ville sett annerledes på den norske versjonen av DLD. Men den blå regjeringen har blant annet utsatt direktivet i påvente av dommen i EU-domstolen i vår. Og selv om Høyre og Ap (som stemte for direktivet) fortsatt har stort flertall i Stortinget, kan det være at en dom i denne saken kan føre til en endring for Norge. Kilde: Aftenposten.

08.04.2014. EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ulovlig. Dommerne i Luxembourg har konkludert med at DLD er i strid med EUs charter om grunnleggende rettigheter. Direktivet innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige», er konklusjonen. EU-domstolen holder til i Luxembourg, og dommerne kom tirsdag med dommen over det omstridte direktivet som Norge vedtok i april 2011. Det er henholdsvis grupper og personer fra Irland og Østerrike som har klaget saken inn for EU-domstolen, og nå har vunnet. Kilde: Aftenposten.

11.04.2014. Statsrådet legger DLD på is. Statsrådet stanser arbeidet med datalagringsdirektivet etter EU-domstolens knusende dom over det omstridte direktivet denne uken. Anarkistene, AFIN og Norges Anarkistråd, mener dette er bra, og sier igjen nei til «Storebror ser deg» samfunnet. Kampen om DLD er over med heldig utfall, men kampen mot «Storebror ser deg» samfunnet generelt er ikke over. Kilder: TV2 og AIIS.

22.08.2014. PST-sjefen vil ha nye virkemidler, og ber om fire endringer:

Dette blir virkelig et "Storebror ser deg samfunn" om PST får medhold på stortinget. Anarkistene, AFIN og Norges Anarkistråd, er i mot alle fire forslagene. Nå må PST ta rev i seilene. Vi vil ikke leve i en politistat. Vi oppfordrer partiene på stortinget om å stemme ned disse forslagene fra PST.

29.12.2014. To Frp-statsråder, Anders Anundsen og Ketil Solvik Olsen, vil gi politiet makt over mobilnettet. Anarkistene er i mot. Justisdepartementet har sendt ut et høringsbrev om ny ekom- og politilov. Forslagene vil gi politiet anledning til selv å iverksette mobilregulerte soner og jamming av telefoner. I en høring om ny lovgivning foreslår Justis- og Samferdselsdepartementet store utvidelser av politiets mulighet til å blokkere mobil- og radiosignaler og sette opp falske basestasjoner for mobiltelefoner. Departementene ledes av to Frp-statsråder, henholdsvis Anders Anundsen og Ketil Solvik Olsen. Lovforslaget gjelder «mobilregulerte soner», geografiske områder der politiet kan ha full kontroll på det de ønsker av radio- og mobiltrafikk som går inn og ut av området. Den teknologiske utviklingen de siste årene har gjort både blokkering og overvåking av signaler lettere, og utstyret billigere. I dag er hovedregelen at en domstol skal godkjenne overvåking. I forslaget skal politimestere, og operasjonsleder ved behov, kunne avgjøre om overvåking eller blokkering av signaler skal igangsettes. Politiet behøver ikke ha konkrete mistenkte. Dette smaker av tendenser til politistat og «Storebror ser deg» samfunn, noe anarkistene er i mot. Kilder: Dagbladet, Statsrådet og AIIS.

12.02.2017 Digitalt grenseforsvar.
*Forsvarsdepartementet satte ned et utvalg som skal utrede sentrale problemstillinger rundt tilgang til å hente informasjon fra tele- og datatrafikken inn og ut av Norge.
*Utvalget ble ledet av informatikkprofessor Olav Lysne. De lanserte en rapport i september 2016. I den foreslo utvalget innføringen av et såkalt digitalt grenseforsvar.
*Et digitalt grenseforsvar åpner opp for at E-tjenesten kan overvåke all kommunikasjon som krysser Norges grenser elektronisk.
*Høringsfristen for forslaget gikk ut i januar, og ble møtt med sterk motstand. Datatilsynet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Helse-Norge og Dommerforeningen er blant instansene som har gått hardt ut. I tillegg er presseorganisasjonene svært kritiske. Anarkistene er også i mot forslaget. Kilder: VG og AIIS.

29.02.2024. Forbrukerrådet med koordinert klage mot Meta, som antatt driver med ulovlig overvåkning av norske borgere, se: https://nrkbeta.no/2024/02/29/forbrukerradet-med-koordinert-klage-mot-meta/. Kilde: NRK. Norges Anarkistråd, Folkerådet (NACO), støtter opp om klagen. Kilde: AIIS.

V-hilsen
A. Quist
for AFIN og NACO

Dette dokumentet:
http://www.anarchy.no/direkteaksjondld.html

  Links

Contact AFIN - Click here!