PRESS RELEASE AND RESOLUTION FROM
The Norwegian Anarchist Council - NACO Norges Anarkistråd
http://www.anarchy.no/anarchy/naco.html
Les dette, som vi mener er umåtelig viktig for folket, styre og stell:
ÅPENT BREV TIL SIVILOMBUDSMANNEN
OM YTRINGSFRIHETEN ETC. TIL
OFFENTLIG ANSATTE
07.01.2002 OPPDATERT 05.02.2002
En hovedsak i media i januar og februar 2002 har vært støtteaksjoner for Lasse Qvigstads og offentlige ansattes ytringsfrihet i sin alminnelighet. Aftenposten trykker (03.01.2002) også "stridens eple", Qvigstads artikkel, som ble sensurert av UD-toppene, og som konkluderer med at "Frykt og sterke følelser er nok ikke den beste bagasje når man beveger seg i rettsstatens grenseland". Dette utsagnet kan også gjøres gjeldende for overordnedes frykt for underordnedes legitime og nødvendige deltakelse i den offentlige debatt generelt. Denne saken er såvidt vi vet brakt inn for Sivilombudsmannen til vurdering og avgjørelse. Denne avgjørelsen kan få presedens i tilsvarende saker i fremtiden, og det er derfor viktig at man tar en riktigst mulig avgjørelse, og foretar en fornuftig grenseoppgang og fortolkning i forhold til gjeldende lovverk, bl.a offentlighetsloven og styringsretten, sett i sammenheng med nåtidens og fremtidens krav til åpenhet, demokrati og effektiv samt rettferdig styring i offentlig og privat sektor.
Tungvekterne i den offentlige debatt, med kompetanse på feltet, mediafolk, forsvaret, politiet, politikere, advokater, forskere, etc. og til og med kongen, har vært ute i pressen, og de har grovt sett delt seg i frihetlige og populister, for og mot sensur, med ulike argumenter. Einar Magland har oppsummert media-debatten i et innlegg til Folkebladets Idedugnad på Internett. Hans konklusjoner, som NACO støtter, er bl.a. følgende: "Enhver offentlig og annen tjenestemann har full frihet til å ytre seg som privat person og samfunnsborger, qua "citizen", om hva som helst innenfor normal presseskikk og forutsatt at en ikke røper strengt nødvendige forsvars-hemmeligheter o.l., så sant vedkommende i første linje i ytringen sier klart og utvetydig fra om at vedkommende uttaler seg nettopp som dette, og ikke i embets medfør. Noen munnkurv på og knebling av, vel informerte offentlige og andre tjenestemenn i den offentlige debatt, kan overhodet ikke tolereres i et åpent (reelt demokratisk) samfunn."... som det norske.
Det er "ikke snakk om et enten eller, men et både og. Man skal lojalt gjøre jobben sin og skrive under på den offisielle politikken, som offentlig tjenestemann, med tittel og underskrift, i embets medfør. Like sikkert skal man hevde sin uavhengige mening, qua "citizen" eller privatperson, i den offentlige debatt (og innad i etaten), men klart skille denne meningen fra jobben i snever forstand. Først da gjør man sin plikt og er lojal både som profesjonell tjenestemann og qua "citizen". Sier man klart fra hvilken hatt man har på i hvert enkelt tilfelle, kan ikke dette medføre noe problem. Man har faktisk plikt til å gjøre begge deler!...
A. Hompland nevner i sitt innlegg at det ville vært mer svung over Qvigstad om han hadde foretatt en sivil ulydighet, og trosset sensuren fra UD-toppene, og det kan være noe i det.... Også her bør Sivilombudsmannen kunne si noe. Rett og lov til en viss grad av "sivil ulydighet", under visse omstendigheter, burde nok være tilstede. ... Det behøver ikke utarte til oklarki, pøbelvelde, om en tillater noe "sivil ulydighet". "Tvers gjennom lov til seier", er et gammelt slagord i arbeiderbevegelsen. Slike aksjoner bør i så fall ikke straffes eller medføre sanksjoner, i hvertfall ikke dersom det alt i alt bidrar til større effektivitet og rettferdighet.
Vi får også kritisk belyst hvem som har fremstått som ytringsfrihetens fanebærere og hvem som er populistiske. Dette skal alle merke seg for fremtiden. Samtidig minnes det om at det aldri er for sent å snu i frihetlig retning.
Videre er ytringsfrihets-problematikken satt inn i en sammenheng av uheldig byråkratisering og ineffektivitet i offentlig og privat sektor i inn og utland, samt konsekvenser for demokratiet mer generelt. Viktige saker som sykehusreformen, næringsmiddeltilsynet, penge- og rikmannsvelde (plutarki), mediapolitikk og humor, æresdrap, samt EU, etc. er trukket inn og drøftet konkret. Dagens Næringsliv trakk inn anarkistisk styring og debatt, i denne sammenheng. Også dette er drøftet.
Magland er noe polemisk i sitt innlegg, noe han godt kunne spart seg, men det er såpass mange klare saklige poenger, at vi ikke har noe problemer med å stille oss bak innlegget, og videresender det som en resolusjon fra NACO. Vi håper Sivilombudsmannen og alle andre som mottar dette åpne brevet vil sette seg grundig inn i det som står i innlegget, og tar seriøst hensyn til dette i det videre arbeidet på feltet. Dette mener vi er umåtelig viktig for folket, styre og stell!
Foran Stortingsvalget 2001. Høyres Lønning antyder politikk for større klasseskiller, og kutt i offentlig byråkrati..Etter valget viser virkeligheten noe annet enn kutt: Den nye lønnsadelen i de statlige sykehusene. Høyre og Fr.p klart på kollisjonskurs med det norske folkeflertallet - udemokratisk byråkratisk politikk er det riktige ordet. Ny-Proudhonisme i KS og litt om prosentregning og skolepolitikk. Mediakritikk og ytringsfrihet. Administrativt byråkrati i sykehusene og UD m.v. Kritikk av UD og innspill til Sivilombudsmannen
A. Foran stortingsvalget september 2001: Større klasseskiller? Kutt i byråkrati? Sykehuspolitikk?
Einar Magland: Inge Lønning, nestleder i Høyre mener fire av ti bør få studienei. Det er kanskje dette Høyre mener med fornyelse av skolepolitikken. Marie Simonsen skriver i VG onsdag 1. august 2001 om Det nye klasseskillet: De gamle klasseskillene er i ferd med å viskes ut, men skyggen av dem synes fremdeles når det gjelder utdanning og yrkesvalg. I kunnskaps-samfunnet har det dukket opp nye skiller mellom dem som har utdanning og dem som ikke har. Når vi vet hvor avgjørende utdannelsen er for muligheten for å få en jobb senere, synes det rimelig brutalt å kaste nesten halvparten av elevmassen på gangen. Det er jeg ganske enig i, det blir både større rangs- og inntekts-forskjeller dersom Lønning får gjennomslag for sine synspunkter. Høyrelista i det fylket hvor Inge Lønning er oppført bør derfor boikottes. I tillegg vil Petersen & Co ha støre skattelette for de rike, noe som vil styrke plutarkiske tendenser og graden av kapitalisme.
Det er også snakk om å kutte ned på fylkesbyråkratiet, noe som vil bidra til litt mindre statisme i samfunnet sett under ett. Dette er noe som de øvrige partiene også burde støtte, uansett valgresultat. Nedbygging eller helt avskaffelse av fylkeskommunen kan bidra til et vesentlig kutt det offentlige byråkratiet. En del "fylkesfunksjoner" er sikkert unødvendige og kan bare kuttes ut. Det er da om å gjøre at primærkommunene i størst mulig grad overtar det som er strengt nødvending av fylkesvise eller regionale oppgaver via et ubyråkratisk, kooperativt og føderalistisk interkommunalt samarbeid, og at Staten (her i betydningen sentraladministrasjonen) overtar minst mulig, ellers vil det vel stort sett bare bli en flytting av byråkratiet - og ikke en reduksjon. Den statlige overtakelsen av de regionale sykehusene, som nå er tatt ut av fylkeskommunene, kan lett bare bli et nytt tungrodd byråkrati, uten evne til nødvendige omstillinger.
Får vi et rent Høyrestatsråd etter valget vil nok høyredreiningen på det økonomisk-politiske kartet etterhvert blir merkbar, men litt mindre statisme og litt mer kapitalisme betyr lite for anarkigraden. Det blir nok ingen stor høyrerevolusjon.
Likevel vil det nok være slik at kollektivistiske anarkister, som tradisjonelle anarkosyndikalister, vil få en noe større avstand mellom mål og virkelighet, mens individualistiske anarkister da vil bli litt mer fornøyd med tingenes tilstand. Avstanden til det anarkistiske ideal på toppen av kartet blir omtrent uendret, dvs på 100% - 53% = 47%. Det er jo bortimot halvparten av det økonomisk-politiske kartet, så det er rikelig med rom for forbedringer i frihetlig retning.
B. Etter stortingsvalget desember 2001: Stats-sykehus med lønnsadel og "intendantur-byråkrati"
Oppdateringer i desember 2001: Om den statlige overtakelsen av sykehusene: Tore Gjerstad i Dagbladet rapporterer om "Den nye lønnsadelen" og at "en topptung og dyr ledelse er foreløpig status for sykehusreformen. De fem regionale direktørene får fra 1 til 1,2 millioner i årslønn. I tillegg får styrelederne 320 000 i honorar første år. I mellomdirektørsjiktet starter lønna på 600 000, det samme som fylkesrådmenn". "- Jeg trodde det var mer penger til pasientene som var poenget med reformen", sier fylkesrådmann Wenche Eriksen i Finnmark. Det trodde ikke jeg. Vi anarkister har aldri hatt noe tiltro til den statlige overtakelsen av sykehusene, jevnfør avsnittet uthevet over, men at Høyre til de grader viser seg som et uhemmet byråkratisk øvrighetsparti økonomisk og politisk/administrativt for privat og offentlig sektor, uten hensyn til folkets ve og vel i det hele tatt, er muligens litt overraskende.
Disse bokholderiansvarlige i sykehusene har jo hverken ansvaret for produktutviklingen eller produktene, stellet av pasientene i vid forstand. De tar heller ingen risiko, hverken økonomisk eller teknisk-produktmessig. De kan dermed overhodet ikke sammenlignes med gründere i næringslivet. Det får være måte på tøv når Steinar Stokke begrunner at han fikk den høyeste lønna av de fem regiondirektørene med at han har "ansvaret" for 23 000 ansatte og et budsjett på 12 000 000 000. I motsetning til gründere i næringslivet har han jo ikke en tøddel ansvar for hva de ansatte gjør og hva de produserer, og tar ingen risker. Han er jo en ren "bokholder" og "husøkonom". F.eks har Intendanturet i forsvaret større ansvar for folks ve og vel enn Stokke, uten at de tilnærmelsesvis har samme godtgjørelse. Victor Norman som arbeids- og adminstrasjonsminister har vist seg som en tannløs ynkelig byråkrat, belemret med skattefusk, nøling og monopolisering i luftfarten som foreløpige resultater. Opp som en løve og ned som en skinnfell! Vi kan bare slå fast med en gang:
C. Høyre/Fr.p politikk på kollisjonskurs mot folkeflertallet
I progressivt og antibyråkratisk perspektiv har Høyre-"sentrums" regjeringen allerede vist tilløp til å bli en gigantisk, sentralistisk, fiasko, og verre vil det nok bli om de ikke tar sleiva i en annen hånd. Vi er ikke optimister, men det siste ordet er jo ikke sagt hverken på stortinget eller i politikken mer generelt. Nå må det mobiliseres mot den byråkratiske øvrighetspolitikken til Høyre, som overkjører sentrumspartiene i statsrådet, tvinger en psykisk svak Bondevik til å bruke tvangsmidler for Høyrepolitikk i Stortinget, og som støtter seg på de mest reaksjonære kreftene i Fr.p, med den populistiske erkebyråkraten og øvrighetsmannen C.I. Hagen i spissen. Kjell Magne har fått som fortjent i forhold til folkets dom, med en reduksjon i populariteten fra 60% i Bondevik I, til ca 30% i Bondevik II. Nå er det på tide at statsrådet begynner å ta signaler, og begynner å opptre som "folkets råd", ikke kjøre sitt eget høyre-solospill.
Flertallet av det norske folk tjener godt under 200 000 kr i året, og disse har økonomisk demokratisk sett ikke noen interesse av Høyre/Fr.p politikken. Ca 28% stemte ikke ved siste valg og disse er i hovedsak hverken Høyre eller Fr.p folk. La oss grovt anslå at 25% av disse 28% ikke er Høyre og Fr.p, og dermed at 3% er dette. Høyre og Fr.p har i dag 38 + 25 = 63 mandater av 165 på tinget. Dette "representerer" med nåværende valgordning 63/165 = 38% av de som deltok ved valget. Dette blir 38 % av de 78% av totalt 100% stemmeberettigede, dvs de som stemte Høyre og Fr.p (uten Simonsen) utgjør en representasjon på (38/100)78% = ca 30% av de stemmeberrettigede. Legger vi til de grovt anslåtte 3% Fr.p og Høyrefolk blant de som ikke stemte, kommer vi opp i totalt 33%. Dvs politisk/administrativt er det bare ca 33% ryggdekning for Høyre/Fr.p politikk i det norske folk! 67% er i mot denne politikken.
I tillegg stemte mange for Høyre og Fr.p nettopp fordi de trodde på løftene om et oppgjør med byråkratiet økonomisk og politisk/administrativt i offentlig og privat sektor. Dette viser seg nå å være omtrent rent valgflesk. Høyre/Fr.p fører en bortimot rent byråkratisk øvrighets-politikk, og har derfor kastet kraftige blår i øyene på sine velgere. Vi vil derfor påstå at Høyre/Fr.p knapt nok kan ha mer enn ca 20% oppslutning i det norske folk for sine politiske krumspring, og at derfor 80% er imot, når det kommer til stykke. Dette er, for de foreløpig små deler av politikken og budsjettene "nyorienteringen" gjelder, ikke reelt demokrati, dvs anarki og anarkisme, men populistisk/plutarkisk byråkratisk øvrighetspolitikk, uten ryggdekning i folket. Høyre og Fr.p er på klar kollisjonskurs med det norske folkeflertallet, og bør nå ta et kraftig rev i seilene og stikke kursen ut mot den progressive midten i norsk politikk, oppover på det økonomisk-politiske kartet, i stedet for å kjøre solo-spill til høyre og nedover på det politiske kartet. Uttrykket samarbeids-statsråd forplikter etter vårt syn til å følge folkeflertallets interesser, ikke byråkratiets, ellers blir det rent munnsvær! Bondevik - hvor er du? Spør Arve Øverby i VG 18.01.2002. Etter å ha delt ut ros og ris til samarbeidskameratene, konkluderer han med at de "trenger å forbedre seg mye". Jeg slutter meg til dette kravet!
D. Aviskritikk, prosentregning og mer Høyre-byråkrati
Når den plutarkiske øvrighets- og byråkratiavisen Dagens Næringsliv på lederplass en dag i november taler om at det norske folkeflertallet i valg har vist at de støtter Høyre/Fr.p politikken, er de så langt ute å kjøre at det bare kan karakteriseres som løgnpropaganda. Dette viser, dersom det ikke er gjort med forsett, i beste fall bare at de a) hverken kan regne prosenter på den velgermessige oppslutningen om Høyre/Fr.p-politikken, nemlig samlet knapt 33%; eller b) ta inn over seg at det vi nå ser, avslører et utrolig valgflesk og fusk, som ikke svarer til realpolitikk ut fra det folk trodde de stemte Høyre og Fr.p for, slik at real-oppslutningen i dag knapt kan overstige 20%; det er heller et lavere tall. Dette gjelder uansett tilfeldige partibarometer og meningsmålinger, som stort sett avspeiler "som man roper i skogen får man svar", og ikke reell oppslutning om politikken. (Dette innlegget ble sendt som "resolusjon nr 1 om sykehusreformen" fra Norges anarkistråd (NACO) etter innsending av en petisjon fra E. Magland. Rådet tok imidlertid visse forbehold angående den noe friske polemiske stilen til Magland, men sluttet seg til hovedtrekkene hva innhold angår i kritikken; red. merk.)
Oppdatering 18.12.2001: Om "Dagens Næringsliv" kan prosentregning mangler det fremdeles bevis for, men de reagerer i hvertfall på "Unødig PC-krøll i departementet"; "Det må da være grenser for hva finansministeren og hans departement skal bekymre seg for". Videre heter det: "Foss og hans byråkrater bes snarest å senke skuldrene, kvitte seg med bekymrede rynker og puste ut: Scannere og digitale kameraer er ikke engang i nærheten av å være et marginalt problem. Til dette er det for lite. Tenk på noe stort i stedet. Tenk for eksempel på hva som kan gjøres for å bedre forholdene for norsk næringsliv... At mange mennesker med stor glede bruker av sin fritid for å oppgradere sine kunnskaper og å "trene" på å bruke sitt arbeidsredskap hjemme, burde føre til jubelrop i Finansdepartementet - ikke klynking, redsel og skattekrav."
I et svarinnlegg i DN 04.01.2002 forsøker Høyre v. Kaj-Martin Georgsen, Finansdepartementet, å legge skylden for PC-byråkratiet på AP-regjeringen, og sier det er ikke "hos Foss", men det virker ikke helt overbevisende. Jeg må nok gi DN rett i det meste av kritikken, etter å ha lest begge innleggene. Generelt kan det ikke godtas som saklig grunn at nye statsråd legger skylden på forgjengere. Dette demonstrerer jo i beste fall bare egen mangel på styringsevne og handlekraft. Den er for gammel!. Påstanden "Vår politikk for hjemme-pc innebærer mindre skatt og lite byråkrati. Dette er en kursdreining i forhold til Arbeiderparti-regjeringen" betyr i beste fall en skjelving på rattet, og langt fra noen reell kursendring. Byråkratikostnaden overstiger sannsynligvis mulige effektivitets-gevinster. Dette er uansett "lommerusk"-politikk Høyre/Fr.p driver byråkratipolitikk, uansett hva de kaller det og eventuelle gode intensjoner. Dette gjelder både sykehus, næringsmiddeltilsyn og antakelig flere andre såkalte moderniseringsprosjekter. At V. Norman, administrasjons-statsråden, nå vil desentralisere statlig virksomhet, og leker Senterparti, blir det neppe stort av heller. Det er ikke sikkert dette medfører kutt i byråkrati og byråkrat-kostnader. Høyre/Fr.p fører en populistisk politikk a la Argentina, i småskala: "Statisme uten plan - kapitalisme (plutarki) uten marked". Nå må det tas et oppgjør med denne øvrighetspolitikken, i alle relevante fora, og anarkistisk folkevennlig politikk innføres.
Dagsavisen gir herr Norman det glatte lag 06.01.2001 på lederplass: "I romjula ga vi ros til "moderniseringsminister" Victor D. Norman fordi han hevdet at han - i motsetning til til mange av sine forgjengere - ikke ville falle for fristelsen til å benytte enkle grep og symbolhandlinger for å vise Stortinget og velgerne handlekraft. Etter å ha lest referat fra et foredrag Høyre-statsråden holdt i Steinkjer før helgen, har vi kommet til at ris passer bedre enn ros. - I foredraget falt nemlig statsråd Norman for fristelsen til å kopiere 1970- og 1980-tallets tanker om å flytte statlige institusjoner ut av Oslo. Hva annet er dette enn et pinlig forsøk på å vise politisk handlekraft? Av åpenbare praktiske grunner har landets hovedstad alltid huset en rekke offentlige tilsynsorganer. Disse vil Norman rive og gjenreise andre steder i landet...." Så fortsetter det med en meget saklig begrunnelse for hvorfor Victor er "ute å kjører". Vi kan ikke ta med alt her, men slutten er såpass kostelig at vi ikke kan la være å sitere, selv om vi egentlig ikke har plass: "Skal vi følge statsrådens logikk burde enten regjeringen flytte til Bergen eller Stortinget til Elverum. Det ville gi regjeringen større uavhengighet av Stortinget. Vil Norman tilbake til Bergen?" Aftenposten melder om at "Byrådsleder protesterer mot utflytting". Her får Norman det glatte lag av Høyres Erling Lae, Oslo. Her er det noen tunge argumenter i tillegg til innvendingene i Dagsavisen. Halvor Hegtun skriver om "Salt i åpne sår under tvangsflytting i Kystdirektoratet." De som vil følge opp denne saken bør lese disse innleggene, m.v. i sin helhet.
Tilbake til 18.12. 2001: Videre vil jeg støtte DN i deres kritikk av Nettavisen på lederplass: "Feil om lydbånd". Skulle tro Røkke var Berlusconi. Men hvorfor snakke om den "såkalte båtsertifikat-saken", uten å nevne Røkke, Amund Djuve og Stein B. Hauglid?. Er Røkke stor-annonsør i DN? Eller er DN begynt å bli "bleike"? Har Røkke noengang skapt verdier, eller har han bare vært flink til å selge og kjøpe annenhånds, - bedrifter som andre, dvs gründere og arbeidsfolk, har skapt? Jeg er stygt redd for at Røkke i realiteten er like lite av en verdiskaper som "intendantene" i de nye statlige sykehusene. Jeg syns DN burde begynne å stille slike spørsmål, i stedet for å bekjenne seg til markedsteologiens "hellige ånd", med den "velsignende" "usynlige hånd"! Det er jo ikke alltid slik at dét det blir penger av, er verdiskapning! Forøvrig er jeg helt på det rene med at "Intendanturet" i forsvaret har skiftet navn, og nå heter noe annet, men som et generelt begrep er "intendant" og "intendantur", som noe sekundært i forhold til selve bedriftens formål, et meget godt ord, som bør vernes, og brukes når kvasi-ledere krever høy(ere) lønn og rang, for ansvar de egentlig ikke har. Hvorfor sykehusene har adm. direktører på toppen kan man jo saktens lure på. I forsvaret har ikke Indentanturet toppsjefstillinger, det holder med noen lavere stabsoffiserer. Hadde det ikke vært bedre med et råd av de mest kvalifiserte legene, og la disse få et IT/administrasjons- og økonomikurs som adgangs-kvalifisering?
E. Byråkrati i næringsmiddeltilsynet - Ny-Proudhonisme i Kommunenes Sentralforbund
Også Dagsavisen er ute med et angrep på byråkratiet 18.12.2001 Oddbjørn Paulsen fra KS Bedrift, roper et varsku om "Byråkrati i næringsmiddeltilsynet?" med kritikk av Landbruksdepartementets planer for næringsmiddeltilsynet utover i landet: "Målet er allment akseptert; en bedre matsikkerhet, som er kostnadseffektiv og med mindre byråkrati. Men departementsbyråkratiet har lagt en del forutsetninger for organiseringen som virker lite lystelig med tanke på mulig måloppnåelse. Det legges opp til at tilsynet skal statliggjøres fra bunn til topps. Dersom statsdrift i utgangspunktet er mer kostnadseffektivt enn andre organisasjonsformer, er det forunderlig at Sovjetstaten ikke ble en formidabel suksess".... (dette er en meget god, poengtert og konkret artikkel, som det dessverre ikke blir plass til her, men jeg skal ta med noen smakebiter til!)... " Et nytt regionalnivå gir neppe redusert byråkrati... Den videre vei å gå må være å slå sammen en del av de interkommunale selskapene for å oppnå effektiv stordrift og øke mulighetene til å holde på nødvendig lokal kompetanse." Det er som P.J. Proudhon, oppdatert til dagens samfunn, skulle sagt det selv! Jeg kan forsikre om at anarkistene støtter opp om "Ny-Proudhonismen" i KS! Bare stå på og øk trøkket på Kommunaldepartementet, Norges nest viktigste departement, etter Finansdepartementet.
F. Kritikk av byråkratipartiene AP, Høyre og Fr.p. - mer om prosentregning og skolepolitikk
Nå skal ikke Høyre/Fr.p ha hele "æren" for den byråkratiske utglidningen av sykehusreformen. Thor Gjermund Eriksen i Dagbladet gir tvert i mot superbyråkraten Jens Stoltenberg det meste av "æren": "... mens Jens gleder seg over sykehusreformen hans regjering fikk gjennom i fjor..." heter det! Hvem som er den verste byråkraten av Jagland og Stoltenberg, er neimen ikke godt å si. "Bort med begge to", og "få inn noe nytt", AP, herunder et frihetlig program, ellers blir det muligens en lang marxistisk ørkenvandring "i skyggenes dal", sammen med SV. Undervurder ikke folket. Det er flere enn anarkistene som har ører og øyne, og bruker dem! For ikke å snakke om luktesansen: Det lukter "brunt" av AP lang vei for tiden. Hva tror AP folk sa nei til egentlig???? 25.01.2002 melder NRK om at også Tormod Hermannsen, bossen i Telenor, er en superbyråkrat. Det kan forøvrig nevnes at gradsforskjellen mellom superbyråkrat og erkebyråkrat ikke er særlig stor. 09.01.2002 Marie Simonsen i VG hevder at "Hvis Ap skal skape en moderne sosialdemokratisk politikk, må partiet først riste av seg gamle tvangsforestillinger om en høyre - venstreside. Poenget er vel heller at en videre liten bevegelse langs høyre-venstreaksen er tilnærmet uinteressant. Skal det være noen vits i en ny politikk så må den gå oppover på det økonomisk-politiske kartet. Der ligger ikke sosialdemokratiet, men anarkismen og mer anarki. Som Reiulf Steen sa på TV her forleden, AP's sosialdemokratiske politikk var for det forrige århundre, ikke dette. 04.02.2002: "Hva nå med den tredje veg? - spør Hallvard Bakke, "Nei til EU-guruen" i Ap, i Dagsavisen, med referanse til Anthony Giddens, som nå forlater denne veien og vil bytte den ut med "det nye sosialdemokrati" med stikkord: "Sterk stat", "budsjettdisiplin" og "fast lov og orden orientering", "begrenset velgerstøtte for en direkte omfordeling av inntekt til de fattige", "støtte til EU," transnasjonalt", "reguleringer og kontroll...". Ikke rart Bakke setter et spørsmålstegn. Dette smaker av reinspikka venstrepopulisme! Jeg tror ikke AP vil klare å dra særlig mye stemmer fra Fr.p.... Og jeg tror jeg har alle frihetlige i Norge i ryggen når jeg sier: FEIL VEI AP! Stopp i tide og sett kursen oppover på det økonomisk-politiske kartet (se link til ØP-kartet på AIIS hjemmeside http://www.anarchy.no/anarchy .)
Superbyråkraten Stoltenberg og tåkefyrsten Jagland ligger det i hvertfall ikke mye framtid i. Stoltenbergs utspill om fattigdomsproblemet kommer for sent, er for vagt, og har tilnærmet null troverdighet. Jaglands nye bok og "punkter" er stort sett bare tåke og selvfølgeligheter. At begge to i følge Liv Valla i LO ligger for langt til høyre, er ikke mer enn ventelig fra en tidligere KUL-er og stalinist, men det er ingen grunn til å ta en sving i hennes retning. 03.02.2002: Jagland sier han ikke tar gjenvalg til høsten. Endelig et fornuftig ord fra den karen. En partileder som ikke behersker de fire regneartene, og dertil er tåkefyrste, er inkompetent. At han skjønner det selv, om det så tok lang tid, er et pluss. Trøstekarakter etter gjentatte stryk: nuggen + = ca 2,3 av 6 mulige. Adios amigo. Hvis bare Stoltenberg, sikkert god for 5 i regning, men med stryk i etikk, også tar hatten og går, er det kanskje håp for AP på lengre sikt. Skjønt en skal ikke vente seg for mye der i gården, særlig ikke etter å ha lest Norgeshistorien i anarkistisk perspektiv, "Anarchism in Norway", som du finner via AIIS hjemmesiden.
Ad etikk: Høsten 2001 gjorde Stoltenberg seg også til kjeltring ved å stikke av fra sin påkjørsel av en annen bil på en parkeringsplass, uten å legge igjen beskjed om hendelsen med navn, telefon-nummer og adresse. Det sier i grunnen alt om den etiske kodeksen til denne fyren. Med en far som er mest kjent, også internasjonalt, for påstanden "de er alle serbere" som "fredsmekler" under Balkan konflikten, og med en narkoman søster, så må man jo lure på hva slags dialog som har foregått der i familien i de senere årene, og hvilken oppdragelse "ungene" har fått. Og man må stille et stort spørsmål ved nepotismen i Arbeiderpartiet. Ille var faren - verre er sønnen. At Jens Stoltenberg er kjent for å ha vært skoleflink i for lengst utdaterte monetaristiske, keynesianske, og nyklassiske økonomiske teorier i samfunnsøkonomi på UiO, hjelper jo ikke når han på nyttårsaften 2001/2 klager til NRK på at Bondevik ikke nevner innføringen av EURO i sin nyttårstale. VG maser om det samme noen dager senere på lederplass. Inkompetanse er vel det rette ordet. Den byråkratiske bindingen kalt EURO kan lett føre til Argentinske tilstander i mange EU-land, eller høy U-"naturlig" arbeidsledighetsrate, foruten til å fø på utallige byråkrater med venner som sitter nær den nytrykte pengesekken/seddelpressen. EU-tilhengeren og kvasiøkonomen Jens Stoltenberg burde heller lytte til en mann som klarer å tenke litt fritt i forhold til de foreldete skolebøker i samfunsøkonomi, nemlig APs "Nei til EU-Guru" H. Bakke.
Nå skal vi ikke henfalle for mye til terping på prosentregning her, men en kan jo ikke unngå å merke seg at Jagland sier AP gikk "tilbake med ti prosent" til Aftenposten 17.12.2001, (og gjentar det samme på NRK Dagsrevyen 19.12.) og dermed blander sammen prosentendring og endring i prosentpoeng. Det står tydeligvis enda dårligere til med prosentregningen hos AP-toppen enn i media. Trygve Hegnar i Finansavisen 19.12. påpeker da også at"... Jagland igjen fremholdt at Arbeiderpartiet mistet hver tiende velger ved valget (korrekt: hver tredje)...", og Kjetil Wiedswang i DN 19.12 sier at "Når et parti taper 29 prosent/10 prosentpoeng oppslutning fra et valg til det neste, så er det naturlig at partiet diskuterer om man har den riktige ledelsen, og om den har ført riktig politikk." Det er jo ikke så rart det går dårlig med AP når ledelsen ikke engang skjønner hvor mange velgere de relativt faktisk har tapt, nemlig tilnærmet reduksjonen i mandater, som er 22/65 = ca 1/3 , relativt i forhold til de som faktiske stemte. I tillegg må man her trekke fra noe mer, fordi valgdeltakelsen var lavere i 2001 sammenlignet med 1997. Dette har hverken Hegnar eller Wiedswang gjort, men at de er klart bedre enn Jagland i prosentregning er likevel bekreftet!
Jagland stryker, Hegnar og Wiedswang står til "tilfredstillende", eller "3" som det heter for tiden på ungdoms-skolen. Stoltenberg får også "reisepass" i en herværende dagsavis, som foreslår en byråkratjobb i IMF i USA som retrett-stilling. Et nytt program er vel viktigere, og ikke minst at de holder seg til programmet. Folket har opplevd nok valgflesk fra AP gjennom tidene, så troverdigheten er ikke særlig høy. 20.12.2001: Nye meningsmålinger gir tilbakegang for Høyre og Kr.F., og en liten fremgang for Venstre, mens Arbeiderpartiet stort sett står på stedet hvil i relativ oppslutning. Dette må naturligvis ikke tolkes som at den absolutte støtten til AP er uendret. Her må jo folket velge, på meningsmålingene altså, mellom stadig forverret tilstand av "pest" respektive "kolera", og det betyr ikke at man liker noe av det. Personlig legger jeg alltid på røret etter et kontant avslag, når meningsmålerne ringer og spørr om ditt og datt. Vi har forøvrig heller ikke glemt at Jagland ville ha den populistiske kvasivitenskapelige homøopatien inn i sykehusene, samt "Bongo fra Kongo". Går det ikke an å få denne Lenins "nyttige" idiot ut av maktapparatet? (I februar 2002 har han altså annonsert sin avgang som partileder, men fortsetter som leder for idedugnaden til AP. Med det utvalget av dokumentert "tomhjernede" kjendiser og øvrighetspersoner, som er med der, kan man forøvrig ikke vente seg for mye nytt i progressiv retning!)
I DN 20.12.2001, legger Kjetil Wiedswang, i en god artikkel, skylda på den nåværende mangel på prosentregnings-kunnskap etc. på Gudmund Hernes (AP), og han får nok ta en del av skylden "Med viten og vilje". Maktutredningen hans var også en kvasivitenskapelig flopp av de store. Men hovedskylden har den store majoritet av marxister av ulike avskygninger som har invadert skolen, dvs AP, SV, RV, AKP-ml, etc, som "kan" mye kvasivitenskapelig marxistisk "dialektikk" og allmøtediktatur, og alt for lite reell kunnskap og logisk tenkemåte. Når Høyrefolkene i statsrådet så tydelig demonstrerer at de tror de har folkeflertallet i ryggen for sine reaksjonære fremstøt, så viser også de at de ikke kan prosentregning. Jeg tviler på at Kristin Clemet og finansministeren skjønner særlig mye mer enn Jagland, og utenriksministeren vil jeg ikke snakke om. Jeg vil forøvrig understreke at jeg selv har lært det meste av det jeg kan om prosentregning og samfunnsvitenskap på Anarkistisk Universitetslags studiesirkel/grunnkurs i anarkisme og Økonomisk Politisk Seminar på Universitetet i Oslo, og ikke på skolen og andre læresteder. Og vi må heller ikke glemme foreldrenes ansvar. "Dialektisk" dobbelt-tenkning (jevnfør Georg Orwells "1984") medfører oklarkisk avkom. Oklarkiet (pøbelveldet) i skolen er et alvorlig problem, men dette er ikke først og fremst lærernes ansvar - det er foreldrenes!
(NRK bekrefter omkring nyttår at de skjønner forskjell på prosentpoeng og prosenter, og markerer også at de har forstått at redusert valgdeltakelse gjør svikten for AP enda større. Det får vi belønne med en god firer, når vi først har begynt å dele ut karakterer i prosentregning. 19.01.2002: Jeg har siden nyttår også observert at Aftenposten demonstrerer at de kan prosentregning. Det blir 4+ på Af.p. Det går framover i prosentregning i media i hvertfall. Men AP-topper er stadig like dårlige.)
G. Større lønnsforskjeller? Mer kritikk av aviser og spørreundersøkelser. Effektivitet og rettferdighet
21.12.2001: "Folk vil ha store lønnsforskjeller" påstår Dagbladet, med referanse til en spørreundersøkelse blant noen tusen "utvalgte". "Som man roper i skogen får man svar!" Når spørsmålene er utformet sånn at det "lønner seg å smiske med sjefen", så får man naturligvis nettopp slike tøvete svar. Selvfølgeligheter som at utdannelse, innsats, å "stå på i jobben", ansvar, gjøre noe verdifullt for samfunnet, ha kunnskaper, kompetanse, m.v. bør gi uttelling i form av høyere godtgjørelse, sier litt om nivået på denne undersøkelsen. Men er det da så sikkert at det alltid er sjefene som har alle disse gode jobb-egenskapene, og andre ikke? Det er ikke noen konsistens i denne undersøkelsen i det hele tatt. Den bare avspeiler en overtro på at "sjefen alltid har rett", inklusive rett til skyhøy lønn. Forøvrig er inntektsforskjellene i Norge enda større enn det undersøkelsen tilsynelatende "aksepterer". Den kan derfor uansett ikke brukes som argument for større forskjeller enn de vi har i dag.
Hadde undersøkelsen begynt med en avsløring av sannheten, nemlig at de fleste sjefer ikke har noe særlig mer av de gode egenskapene som er uthevet over, enn andre, og dertil ofte tilsniker seg kortere samlet arbeidstid enn andre, for i det hele tatt å få konsumert alle millionene de tjener, så hadde nok pipa fått en annen lyd. Konsum tar tid! Å konsumere store beløp/realverdier krever tendensielt lengre tid enn små beløp. Man behøver ikke spørre om slike selvfølgeligheter. Det er nok å bruke vettet. Derimot kunne det vært interessant å summere opp Røkkes og "Gutteklubben Grei"-s samlede faktiske uttak av fritid til laksefiske, hyttekos, motorbåt trening og kjøring, "arbeidsluncher og konferanseturer", etc. - både "frynsegode"-tid i "arbeidstiden" og offisielle ferier og fritid. Så kan dette sammenlignes med tidsbruken til den som sitter i kassen på Rimi, med tillegg for ubekvem arbeidstid.
Det er på tide at media begynner å interessere seg for realitets-undersøkelser - dvs hva som de facto og i praksis foregår, ikke symbolverdier og synsing. Alle som har noe som helst greie på statistikk og vitenskapelige undersøkelser vet at en eneste konkret måling av temperatur i grader Celsius el.l. er verdt mer enn 1000 spørsmål med svar på synsing av om en ting er varm eller kald. Nå er det på tide at media gir blaffen i synse-undersøkelser, som i praksis alltid avspeiler "som man roper i skogen får man svar" og "goddag mann: Hostesaft... eller var det Økseskaft", i større eller mindre grad, og ikke realiteter. Spørreundersøkelser er oklarkiets og lavpannedes viktigste redskap i kampen mot sannheten, som naturligvis heller aldri er 100% objektiv. Erkjennelsen av dette, dvs at ikke noe er helt 100% sikkert, kan imidlertid ikke hindre oss i å søke kritisk etter sannheten hele tiden. Spørreundersøkelser er på et lavt plan i denne sammenheng, selv om de naturligvis ikke skal avvises 100% alltid som prinsipp. Men som antydet over: Konkrete undersøkelser av de faktiske forhold er 1000 ganger mer verdt enn utvalgs-synsingen som spørre-undersøkelser avspeiler. Jeg vil ikke engang snakke om verdien av urepresentative utspørringer av kjendiser, spesielt når de ingen kompetanse har på problemfeltet.
Jeg legger som antydet over, alltid på røret når utspørrere og gravere ringer, og det er opptil flere ganger i uken. Dersom alle med kritisk øye på det som skjer legger på, og samtidig alle kverulantene (les Fr.p, etc.) svarer 100% , er det klart at utvalget blir skjevt, uansett om den "teoretiske stratifiseringen" er "uklanderlig etter boken", noe den forøvrig svært sjelden er i praksis, selv på Statistisk Sentralbyrå. SSB er bl.a avhengig av en rekke intervjuere, som ikke alltid er interessert i sannheten, men kun i å tjene en ekstra slant, med minst mulig arbeid. Andre intervjuorganisasjoner er i hovedsak enda mindre seriøse, både når det gjelder utforming av spørsmål, kontrollspørsmål, og forhånds- og etterundersøkelser, for å sjekke konsistens, foreta et "optimalt" utvalg, etc, etc. Når pressen og organisasjoner tar slike synse-resultater som god fisk, er det helt håpløst. Denne fisken er nemlig oftest alltid i større eller mindre grad bedervet, og dermed svært sjelden god, og bør behandles som den tvilsomme materie det er! (Jeg har merket meg at spesielt DN etter nyttår 2001/2 har skjerpet seg betraktlig i å ta spørre- undersøkelser med en klype salt. Det gjelder bl.a etikk og næringsliv. Uten å gå i detaljer her vil jeg anbefale enda en klype salt!)
Når Dagbladet helt ukritisk blåser opp dette tøvet om ønskede "større forskjeller" til "forskeren", professor Knud Knudsen, viser det bare at evnen til egen kritisk undersøkelse der i gården er på et lavmål for tiden. Slike spørreundersøkelser, uten kritisk, logisk konsistent utforming, er totalt verdiløse. Det må da selv Dagbladet forstå i all sin tabloide, anti-intellektualistiske populistiskhet. Effektivitet og rettferdighet er derimot noe man burde bruke som utgangspunkt for lønns- og rangs-betraktninger. Da kommer de anarkistiske kriteriene:
a) effektivitetskriteriet "at ingen kan få det bedre uten at andre får det verre" (Pareto-optimum, oppkalt etter Vilfred Pareto, en mangslungen herre, som bidro til både marxistsk, liberal og til og med anarkistisk teori i et av sine lyse øyeblikk, dvs Pareto-optimum. I hovedsak henfalt han imidlertid til mørkebrune, autoritære grublerier og kvasivitenskapelige "lover", som "Paretos inntektspyramide-funksjon", marxistisk dialektikk o.l., som medførte at han ble adoptert av fascistene som deres ideologiske "far" (de hadde naturligvis ikke noen egne teoretikere, hvilken sannhetssøker ville henfalle til fascismen av seg selv?), pluss
b) rettferdighetskravet, "ombyttekriteriet", at "ingen vil bytte stilling/jobb/posisjon med andre, når alle ulemper/offer og fordeler tas i betraktning", snart til sin rett blant folkemeningen. Både a) og b) er jo tilnærmet "selvinnlysende", dersom man ikke er forfordelt med penger og makt.
Og så får man utlede de rimelige lønnsforskjellene ut i fra dette, på en logisk konsistent måte, ikke spørre i hytt og pine. Pressen har bl.a spurt bønder og industriarbeidere om de vil bytte jobb, i tilknytning til inntektsoppgjøret, og svaret var dengang "nei" fra begge parter. Likevel må en ta hensyn til at ganske mange mindre gårdsbruk blir lagt ned hvert år. Ganske mange vil dermed likevel bytte til noe annet. Det er viktig å danne seg et bilde både av gjennomsnittstypen, og spredningen, for å få et bredt representativt perspektiv på saken, og bruke flere typer kilder sett i sammenheng, pluss sunt vett.
Det må forøvrig understrekes at Pareto-optimum alene er et nokså nøytralt, tilnærmet "objektivt", kriterie som kan brukes til å legitimere hva som helst av urettferdige og rettferdige fordelinger. Det er bare når dette prinsippet kombineres med det anarkistiske rettferdighetskriteriet at det blir et anarkistisk kriterium. Poenget er at disse to kriteriene ikke står i motsetning til hverandre, det anarkistiske kriteriet avgrenser et bestemt sett av Pareto-optimale punkter, og forkaster de øvrige, noe som også beviser at rettferdighet ikke står i motsening til effektivitet, som mange autoritære, herunder plutarkister, feilaktig hevder. Tilsammen er Pareto-optimalitet og ombyttekriteriet derfor en virkelig velferdspolitisk/økonomisk og teoretisk dynamitt, kraftigere enn den Nobel noen gang laget. Bl.a. henviser dette ATTAC, etc. samt Karl Marx og Adam Smith, i tillegg til Paretos øvrige ideer, til historiens skraphaug, der de hører hjemme. Tilbake til Dagbladet....
H. Dagbladet mot hierarki og plutarki? Enda mer aviskritikk
Da er J.O. Egeland litt bedre når han kritiserer "det systematiske hierarki som ledelsesideal". "Problemet er at ropet på sterke kvinner og menn har en ekkel bismak av autoritær tankegang. Benito Mussolini og Vidkun Quisling ville nikket anerkjennende til hvordan førerprinsippet framstår i moderne pakning". Dette skal pressen og andre skrive seg bak øret før de hausser opp slike korrupte typer som Røkke som halvguder. Jeg gjentar at alt som gir penger og fortjeneste er ikke nødvendigvis verdiskapning. Myten om "verdiskapnings-geniet" Røkke, om a) hans såkalte rettferdige 1. million, (var den nå det? hva slags "sjark" og "kvoter" lå til grunn her egentlig? Hvem fisket han sammen med? etc. etc.) og de videre børs-spekulasjoner, DUP-aktiviter (Direkte Uproduktive Profittsøkende aksjoner), kjøp og salg av andres verdiskapning, korrupsjon (det vi vet pluss eventuelt? og personlig sløsing og "snusk" med fritid, skattemanipulasjon?, innsidehandel? kynisk ansettelses og avskjedspolitikk, skalting og valting?, mobbing?, realkompetanse, kontra ren spekulasjonskompetanse og markedsmaktspill?, hele pakka?!!! Vi venter på at noen tar tak i teppet og viser fram hva som ligger under, ikke bare Røkke-røkteppet, men hele "Gutteklubben Grei".
En undersøkelse for noen år siden avslørte at et kvalifisert flertall av siviløkonomer og ledere i norsk næringsliv trodde "kalkulasjonsrenten" i tilknynting til elementære investeringsanalyser, var "den satsen en justerte opp prisene med for å korrigere for inflasjonen" eller noe lignende. Inkompetansen i norsk næringsliv, kombinert med "frimureri" i alle avskygninger, "brødreparadiset" som Bjørneboe advarte mot, miksen av AP/LO topper og næringslivstopper, dvs uformelle karteller av topper, kameraderi og nepotisme samt uheldige rekrutterings- og avgangs-prosedyrer, ansvarsfrihet, og mono- og oligopsonister som f.eks arbeidskjøpere, lukkede mafiøse rom, hele greia, grå og brune penger, alt er til "å ta og føle på".
Hvis ikke norske media nå tar dette på alvor, hele tiden, hvem skal da ta det? Oppdragsforskere i ECON, fullstendig i lomma på staten og plutarkiet. SSB? som hadde sin første storhetstid under krigen 1940-45 hvor daværende nazister med Odd Aukrust i spissen sto i bresjen for planøkonomiske modeller og undersøkelser. Det må jo da nevnes at Aukrust & Co gjorde en dramatisk kuvending og fort ble sosialdemokrater så gode som noen, etter krigen, men viljen til virkelig progressive samfunnskritiske undersøkelser har aldri stått i spissen der i gården, selv om SSB utvilsomt er et av de meste hederlige, kompetente og trauste statistiske sentralbyråer i verden. Det er først og fremst STATENS og Øvrighetens, maktapparets byrå, og i mindre grad folkets. Dette forhindrer selvfølgelig ikke at man kan finne mye interessant i SSB's statistikker og utkjøringer med henblikk på real-undersøkelser, i motsetning til utspørrer-byråenes lettvinte synsing. SSB bygger imidlertid på selvangivelser o.l.. og vi vet vel hva det er. Også dette må tas med en klype salt, om enn i mindre grad en løse synse-svar på uforpliktende spørsmål.
Tilbake til Røkke igjen... Eier han eller stråmenn Nettavisen? En skulle kanskje undersøke en slik hypotese nærmere når redaksjonen der angriper Dagens Nærinslivs kritiske gransking av Røkke-korrupsjonen på en så spekulativ måte at til og med politiet går ut for å forsvare DNs metoder. Så tilbake til dette med verdiskapning. Jeg gjentar igjen at alt som gir penger og fortjeneste er ikke nødvendigvis verdiskapning. Dette blir også fremhevet av H. Bakke, "Nei til EU-guruen" i AP, i Dagsavisen 24.12.2001, i et kritisk tilbakeblikk på den såkalte "Verdikommisjonen" til Bondevik 1, en annen flopp som det ble kastet vekk millioner på. Uansett, Bakke leverer en meget leseverdig "julefortelling" oppe i alt det søtladne og sentimentale populistiske smøreriet som karakteriserer juleavisene og media generelt i disse tider. (Forøvrig foretrekker jeg "Hovmesteren med følge" i syntetiske farger framfor svart/hvitt, om noen skulle være interesserert i hva jeg syns om dette trivia. Imidlertid, fargene kunne jo vært litt mer fantasifulle - men det kommer nok etterhvert, når teknologiskruen får seg noen nye omdreininger.)
Så tilbake til Dagbladet igjen. Jeg fikk Anarkistisk Universitetslag, mine øvrige studie-kamerater der, til å bakke meg opp etter en rask mobilisering, og fikk dem til å sende et kritisk brev til Dagbladet med følgende spørsmål "Hva er det dere roter med nå da Dagbladet? Folk ønsker større lønnsforskjeller????" adressert til sonja.holterman@dagbladet.no . I hvilken grad Dagbladet lar seg påvirke av anarkistisk kritikk, skal være usagt, men uansett så kom jo avisen med noe utfyllende og oppklarende informasjon på lederplass, som viser hvor avisen står i dette spørsmålet, et par dager etterpå. Og det er heldigvis nærmere anarkistenes syn enn hva en fikk inntrykk av etter oppslaget til Holterman. Men hvorfor bruke overskriften "Folk ønsker større inntektsforskjeller" som heading når dere nedenfor skriver at folk ønsker mindre inntektsforskjeller enn det som eksisterer i Norge i dag, Dagbladet? Dette er også selvmotsigende og rotete! Vennligst stopp med denslags rot. Leserne, herunder anarkistene, blir forvirret om hva dere egentlig mener og hvorfor. Henvisninger lengre nede til synsing om hva folk ønsket tidligere, blir jo enda mer spekulativt. Anarkistene lar seg ikke påvirke av om dere slår opp "Folk vil ha store lønnsforskjeller" med krigstyper på forsiden, fordi vi har bedre undersøkelser og andre fakta å forholde oss til.
Men dere må da forstå at folk som ikke har den ballasten anarkistene har, nettopp kan tro at dette er trendy og riktig på alle måter og at DB dermed bidrar til å etablere og utbre denne vrangforestillingen. (Det gikk kjapt troll i ord! I VG 06.01.2002 er det et leserinnlegg hvor politikerne med Bondevik i spissen får det glatte lag for å ha null i formue, og samtidig skyhøye inntekter. Leseren spør betimelig hvor pengene blir av? Men så kommer feilskjæret og han tryner. Han roper på plutarken Røkke som sin idealpolitiker i stedet, dvs en norsk Berlusconi el.l. Skjønner dere ikke hvor galt det kan bære avsted når dere roper på større inntektsforskjeller og hausser opp den korrupte "svinepelsen" Røkke.)
Under henvisning til det jeg har nevnt over om kvaliteten på synse-målinger, så syns jeg at dere skal ta opp inntektsfordelings-problematikken og fattigdoms-problemet sett i sammenheng, på en konsistent og seriøs måte, når dere har noe tid ledig. Dette er et nokså "tidløst" spørsmål og det er nok ressurskrevende å gjøre noe skikkelig på feltet, men en stor avis som Dagbladet må da i perioder med mindre å gjøre, "agurktider", kunne få til noe her. Jeg lar denne oppfordringen gå videre til andre aviser også! Ta eventuelt kontakt med de mer seriøse forskerne som har vært involvert i fattigdoms- og fordelings-spørsmålet i den senere tid, SSB etc., og få til noe som henger bedre på greip enn synsing og synsemålinger, i samarbeid med disse.
Men det er bra Dagbladet slår et slag for kassepersonalet på Rimi. Likevel, dette står nok bare til en 3-er på ungdoms-skolen dette også. Men i forhold til engelsk og mellom-europeisk tabloid, samt den norske "Nettavisen"som i dag slår opp "bin Laden er død" uten skikkelig kilder, så er dere jo ikke så verst.
I. "Intendantenes diktatur" i de nye stats-sykehusene - knebling av helsepersonellet
31.12.2001 Skriver Dagsavisen: "Direktører knebler helsepersonellet - leger og sykepleiere får ikke uttale seg offentlig." Regiondirektørene gir helsepersonellet munnkurv. De må holde kritikken innenfor veggene i de nye helseregionene. Direktørene krever absolutt lojalitet og nekter helsepersonell å gå ut offentlig med kritikk av avgjørelser fattet av ledelsen. H. P.Arseth, president i Den norske lægeforening, protesterer. "De ansatte må ha anledning til å delta i helsemesige debatter", mener Aarseth. Denne galskapen kommer ikke uventet for oss anarkister: "Intendantenes diktatur" er på vei inn i sykehusene, som jeg fryktet. Ille var det fra før, verre blir det nå! Her gjelder det å leve sunt, og holde seg utenfor så lenge som mulig. Stakkars pasientene og de som reiser berettiget kritikk mot herskerne, dvs intendanturet. Når intendantene skal lede "krigen" må det gå galt. I et slikt system, uten utlufting, kan hva som helst skje. Det stinker allerede kraftig "brunt". Fytte rakkern.
Stoltenberg og Petersen/Hagen får ta skylda. Det er de som har ansvaret for dette byråkratiske, økonomisk og politisk/administrativt topptunge, hierarkiske monsteret. Går det ikke an å få omgjort denne fadesen før det går på livet løs for mange pasienter, og de vi trenger mest blant helsepersonellet, de med kritisk sans, blir mobbet ut og ender som pasienter på uføretrygd? Jeg henviser til det jeg tidligere har antydet om styringsstrukuren, et legefaglig basert råd, tilført IT og økonomisk/administrativ kompetanse, pluss noen fra pasientforeninger etc. og en interkommunal, samvirke-orientert relativt flat struktur, økonomisk såvel som politisk/administrativt, o.s.v..Kommunenes Sentralforbunds "nyproudhonisme" kan tas med i betraktningen. Nå må som nevnt trøkket på Kommunaldepartementet, og øvrige involverte departementer, bl.a selvfølgelig Helsedepartementet, pluss Stortinget, økes i kampen mot byråkratiet, ellers kan vi ende opp med Argetinske tilstander om en stund.
J. Tyngre på toppen, men kutt i mellomleder-byråkrati i sykehusene. "Slanking" av Norsk Hydro
Dagfinn Høybråten, helsestatsråden, hevder i VG 02.01.2002 at sykehusbråkratiet er blitt slankere: Fylkeskommunene meldte inn over 1000 arbeidstakere (ca 700 årsverk), primært administrativt personell. De fem regionale "helseforetakene" vil ha rundt 200 ansatte, på "det sammenlignbare nivået". Av de 1000 fra fylkeskommunene går 80 over i regionale "helseforetak", 320 går til "helseforetakene" og 90 blir igjen i fylkeskommunene, betalt av staten i tre år. 320 + 80 + 90 = 490 "blir igjen", mens 510 "har funnet annet arbeid på egen hånd og blir ikke med i ny administrasjon." En viss slanking på mellomledernivå ser derfor ut til å ha foregått, selv om budskapet ikke er 100% klart. Spørsmålet er jo bl.a. hva som har skjedd på andre nivåer. Kuttet i underlederstillinger samsvarer jo i og for seg bra med anarkistenes forslag om å kutte et mellomledernivå i privat og offentlig sektor i inneværende stortingsperiode. Også Norsk Hydro har skjønt at det er nødvendig å kutte i byråkratiet for å styrke konkurranse-evnen. Aftenposten 02.01.2002 melder at i "overkant av 1000 stillinger innen salg og administrasjon må bort når Hydro Lettmetall i år skal gjennom en omfattende slankekur. De ansatte i produksjonen er så langt skjermet fra kuttene, skriver Dagens Næringsliv. Hydro Lettmetall har drøyt 17 000 ansatte, hvorav 8000-9000 arbeider i Norge." Det gjelder om å bruke nedgangskonjunkturen til å kvitte seg med daukjøttet i byråkratiet, og reallokere grunnplanet og ruste det opp for større verdiskapning så fort som mulig. Arbeidsledighet er realinntekter "ut av vinduet".
Så tilbake til sykehusene igjen. Det er fint å kutte mellomleder-byråkrati. Men da må man ikke sy på en ny og spissere topp på pyramiden, i lønn og rang, økonomisk og politisk/administrativt, med styringsmodellen " Paragraf 1: Sjefen har alltid rett! Paragraf 2: Om dette ikke er tilfelle, trer paragraf 1 straks i kraft", slik det nå ligger an til. Dessuten er ikke sykehus "helseforetak". Dette er ikke en slags "hoteller", men nettopp sykehus. Påstanden om at dette foreløpig peker mot "Intendantenes diktatur" og "byråkratiske monstere", står derfor ved lag. "Jeg lytter også til dem som advarer mot blind optimisme", fortsetter Høybråten: "Det er jo på grunnplanet, i møte mellom helsepersonellet og pasienter, at kvaliteten på tjenestene kan måles." Naturligvis Dagfinn, ikke bare kvaliteten men også volumet! Det er derfor vi blåser i fløyta. Anarkistene er på ingen måte overbevist om at statsovertakelsen var riktig, selv om fylkesstyrings-systemet etterhvert ble et overbefolket, dårlig byråkrati. Statsovertakelsen betyr sannsynligvis et forsøk på løsning i feil retning.
Hvorfor ikke organisere så mye som mulig direkte rundt grunnplanet, dvs på inter-primærkommunal basis. Den nåværende slankingen kan lett sprekke, og byråkratiet kan ese ut både i bredde og høyde, i tillegg til de utglidninger i lønn og munnkurver etc., som allerede har skjedd. Jeg står fast på mine råd, og jeg er overbevist om å ha et kvalifisert flertall av anarkistene, og mange andre, i ryggen. Statsovertakelse blir som regel "fra galt til verre". Dette burde selv "Embets-Høyre" forstå. At "Markeds-Høyre" i tillegg oppfatter sykehus på linje med et hvilket som helst privat foretak, gjør ikke saken bedre. Dette smaker som nevnt over argentinsk: "Statisme uten plan, og kapitalisme (plutarki) uten marked!" Her trengs det skikkelig opprenskning, før herskerbyråkratiet får satt seg, og katastrofen er et faktum. "Intendantene" skal ikke herske, de skal bare bistå grunnplanet, leger og sykepleiere, på lignende måte som bakkemannskapet i luftforsvaret skal hjelpe til med å få flyene på vingene m.v. "Intendanturet" og bakkemannskapene skal være service-organer for de som egentlig skal gjøre jobben, sørge for at frontlinjemannskapet kan "fly" på en best mulig måte, ikke herske over førstelinjetjenestenes personell. Fr.p/Høyres/APs modell for sykehusene er helt feil.
At Dagfinn Høybråten i et intervju i NRK "alltid nyheter" et par dager etterpå svarer på kritikken ved å henvise til mulig "hoderulling" blant sjefene for sykehusene hvis de ikke duger, beroliger ikke nevneverdig. Rotasjon av ledere er vel å bra, men en må ikke glemme at Argentina har skiftet president 5 ganger på 14 dager ved årsskiftet 2001/2, uten at det har brakt noen løsning på problemet der. Rotasjon av "diktatorer" fra "intendanturet" på sykehusene vil ikke hjelpe stort. Det er selve klassestrukturen og relasjonene mellom klassene og enkeltpersoner, som må endres, om det skal bli mere sving på sakene, dvs en organisering rundt pasienter og de som skal gjøre den egentlige jobben. De andre er bare hjelpemannskaper, og må ikke få herskerstatus. Et godt intendantur er viktig og helt nødvendig , men "intendanturet" generelt tolket må, jeg gjentar : IKKE KNEBLE DE SOM KAN "KRIGE" OG IKKE FÅ HERSKERSTATUS OG MAKT TIL Å "LEDE KRIGEN". Dette er så elementært at både Dagfinn H., Jan P., Magne B.,Carl Ivar H. samt Jens S. , Torbjørn J. og hele "røkla" burde forstå det, og snarest ta hensyn til dette. Ikke bare i sykehusene, næringsmiddeltilsynet, skolene, eldreomsorgen, etc. men over hele produksjonslivet, både i privat og offentlig sektor. Hydro-lettmetall har skjønt dette. Der har den frihetlige sosialisten Einar Thorsrud og hans likesinnede innenfor "industrial organization" satt sine spor. Men nå bør dette generelt få gjennomslag!!!
Utglidningen i byråkratisk monolittisk styring og byråkratikostnader i de nye stats-sykehusene gjelder ikke bare de store linjene, økonomisk og politisk/administrativt i vid forstand. Også i detaljer kommer denne autoritære byråkratiske galskapen til uttrykk. VG 06.01.2002 melder om "Rådyre sykehusnavn: En rekke sykehus starter året med millionutgifter til navneskifte. For regionsykehusene i Trondeheim og Tromsø koster omdøpingen over tre millioner kroner - for hvert navn. Direktør Valborg Sund ved St. Olavs hospital, tidligere Regionsykehuset i Trondheim, gleder seg over det historiske navneskiftet. Hun legger likevel ikke skjul på at navnebyttet har en høy pris... Fullt så mye vil ikke direktør Øystein Dolva ved Aker universitetssykehus "spandere"." Der i gården brukes bare ca 1 million. Jeg sier ikke mer. Dette taler for seg selv. Alt jeg har sagt over er nå bevist. Intendantenes diktatur er et faktum allerede. For et lite mellomlag på et par millioner skulle AIIS garantet fikset dette for noen hundretusen kroner på hvert sykehus. Lite, men informativt.... For disse millionene kunne det f.eks blitt innkjøpt en ny strålemaskin på Radium hospitalet, der folk med livstruende diagnoser står i kø!
12.01.2002. Kritikken er blitt fulgt opp i avisene, bl.a med reportasjer om byråkratisk ineffektivitet ved gjennomføring av fastlegeordningen i Oslo, med svikt i akutt-mottaket, hvor selve helseministeren måtte trå til med "micro-management", detaljstyring fra toppen og ned. Var det ikke dette man skulle unngå ved "den nye" modellen da, Dagfinn? Dagbladet minner om at "Sykehus-krangel endte godt til slutt" etter at de tok affære, og Aftenposten slår opp "Staten, det er meg" med klare henvisninger til det uopplyste, statlige, enevelde: "Det blir samme ulla. Like mye byråkrati", "men korridorpasientene skal fordufte, har helseminster Dagfinn Høybråten lovt. - De blir nok borte, bare vi døper om korridorene til ganger..." hilde.lundgaard@aftenposten.no høres ikke dum ut i denne artikkelen. Men det er viktig å få fakta på bordet. Helsa er viktig for oss alle, og da må ikke avisene gi oppslag til alt tøvet "i nye amerikanske undersøkelser", "legesynsing" og "healing, etc.", som det var mye av før. 16.01.2002, spør Aftenposten betimelig "Eier staten sykehusene bedre?" Her dempes allerede ambisjonene når det gjelder ventelister ogr korridorpasientene. Dagfinn Høybråten "setter ikke sin stilling inn på saken". Det var sånn man gjorde med "planene" i Sovjetunionen også. Når det røynet på, justerte man bare planene ned, og så fikk man "måloppfyllelse" på denne måten.
Videre heter det "komikkens skjær over at det i stor grad er tidligere fylkeskommunale byråkrater med dobbelt lønn som besetter de nye lederstillingene, må få tid til å legge seg. Kanskje må også helseministeren sparke et par av dem i tidens fylde, for å vise at han mener alvor med at de må levere." Når han selv ikke vil gå av om han "ikke leverer", så kan han ikke forlange at andre gjør noe annet enn han selv, justerer ned planene, dersom det går dårlig, og blir sittende. Alt i alt tegner dette fryktelig dårlig.
På Anarkistisk Universitetslags seminarer, bl.a. ØPS. på Blindern, ble legenes misbruk av statistiske beregninger brukt for å demonstrere hvor ille det kune gå i å "bevise" både det ene og det andre, a la den berømte, stabile og svært signifikante regresjons-sammenhengen mellom "fluer og turister på Vestlandet". Her har man jo også en "sentral sosialmedisinsk sammenheng", i og med at fluer uomtvistelig kan være et helseproblem. Spuriøse sammenhenger av denne typen, hvor en altså enten slutter at "fluene lokker turister", alternativt at "de har med seg fluene", eller lignende "årsaks"-tøv; florerer i medisinsk forskning, bl.a fordi legene kan alt for lite kritisk forskningsmetode og statistikk. Det står ikke bedre til i de mykere samfunnsfagene. Begge deler bruker også mye spørreundersøkelser, som er enda mer tøvete. Hele gjengen , pluss pressen, må bli mer kritiske og konstruktive i denne problematikken. Helsereformen etc. er som nevnt fulgt opp kritisk i media til en viss grad, men nå burde det virkelig bli satt argusøyne på dette, skikkelig kritiske, antibyråkratiske øyne, og med forslag til større effektivitet, rettferdighet og sannhet. Ca 50 (46 lokale) "helseforetak" med tilsammen ca 100 000 ansatte, med en eier, staten, og helseministeren som "generalsekretær i sentralkommiteen", med 5 regionale "autonome" områder, samt "intendantenes diktatur" med knebel på kritikk, minner mest av alt om en sovjetisk stat i staten. At det skal bli mer helse for kronene av dette, kan jeg allerede si klart og rungende nei til. Spørsmålet er bare hvor ille det går, og hvor lang tid det tar før elendigheten blir avviklet til fordel for et mer anarkistisk system. Samtidig må man prøve ved fri kritikk å hindre for store fadeser underveis! Vitsen er å få mer helse for hver krone på budsjettet, og en helseinnsats som er i pakt med folks interesser, når samlet nytte og kostnader ses i sammenheng, og med ressurser brukt på andre formål. Ingenting tyder på at det går riktig vei nå.
De fleste, også journalister, må innenfor "de hvite vegger" en gang i mellom i løpet av livet. Dette angår oss alle. Her må mediatrøkket være på hele tiden. Det står om liv og helse. At de ansatte skal ha mer betalt fordi de kommer med i staten, får en vel bare godta. Om det er mer rettferdig, kan diskuteres. Mer effektivt er det ikke. Denne ekstrautgiften, som går på bekostning av utstyr etc. til behandling av pasientene, er bare en, og ikke den verste, konsekvensen av statsbyråkratiet. Navneskiltene er prinsipielt verre. Begge deler ville aldri skjedd i fylkeskommune- regi, for ikke å snakke om en mer frihetlig struktur. Og dette er bare begynnelsen. Det blir nok uttallige sløserier, ineffektiviteter og urettferdigheter...
22.01.2002 streiker Sykepleierforbundet, som en direkte følge av statsovertakelsen, sier en talskvinne for de streikende. En sykehusdirektør sier at dette går ut over ventelistepasientene. NAVO, sykehusenes arbeidskjøperforening sier de ikke har noen penger til økte lønninger på budsjettet. Sykepleierforbundet sier det står på viljen. Resultatet blir vel mindre penger til bruk på pasientene, og mer på de ansatte, eller bare mindre innsats på pasientene på grunn av streiken. Naturligvis har sykepleierne streikerett, det er bare det statlige systemet som i seg selv er dårlig. Her er det satt i gang en spiral som bare vil fordyre sykehustjenestene, og det blir mindre helse pr krone, og mindre helse relativt sett enn det det kunne vært, eller mindre til andre gode formål. Sykepleierforbundet sier de er forberedt på en lang streik... I et statlig system kan man komme langt ved byråkratisk å "stå på krava" selv om det skulle stride mot effektivitet og rettferdighet. Lik lønn for likt arbeid for samme arbeidsgiver er jo uomtvistelig et rettferdig krav, og at staten, som prinsipielt ikke har noen budsjettbetingelse, men kan trykke så mye penger den lyster, er naturligvis mer attraktiv å streike mot en en sulteforet fylkeskommune.
Som anarkist kan jeg ikke annet enn å støtte de lavtlønnede streikende, og si fy fy til tvungen lønnsnemd, om det da ikke går helt over stokk og stein med dødsfall som resultat. Det går ikke an å legge skylda på sykepleierne. Det er selve det statlige-plutarkiske systemet som er feil. Poenget er igjen at det ikke blir mer helsetjeneste for pengene av dette. Å gå fra en liten "stat i staten" (les: fylkeskommune), til en stor "stat i staten", med mange små "yrkes-stater i staten", og sugerør til Norges Banks seddelpresser, kan jo ikke bli annet enn mer DUP-aktiviteter og lønnsspiral med mindre helse for kronene. Etter at Sovjetunionen, selve statstrollet sprakk, skulle en jo tro at alle skulle være vaksinert mot statsdrift. Kaotiske populister som Fr.p, marxister som AP, og embetshøyre i populistisk forening med uopplyst pengevelde-høyre, går likevel på limpinnen igjen og igjen. Kan ikke finne noen annen grunn enn at det er deres egne makt og pengegriske klaner som seiler inn på toppene i lønn og rang. For enhver må jo forstå at dette er dødfødt (med henblikk på effektivitet og rettferdighet), for å holde meg til medisinsk terminologi.
K. Mer plutarki/kapitalisme-kritikk
At en lakei for "Onkel Skruene" 31.12.2001, are.haram@finansavisen, spør seg om ikke vi trenger høyere inntektsforskjeller, og konkluderer med: Ulikheter? Øk dem!, får vi bare ta som et utrykk for forvirring. "Resonnementet" bak, tyder i alle fall på dette. Bare tøv, uten virkelig relasjons-kunnskap. Dette står til stryk Trygve Hegnar. Du er redaktør og eier av Finansavisen! Skaff deg noen bedre journalister og la Haram ta "kongestoffet". Ellers er vi enige med Trygve H. i at "kongestoff er kjedelig", og vi er glad for at det er lite av det i Finansavisen. Det burde være lite av det i alle media, for det har i realiteten svært liten interesse, og tar bort spalteplass fra viktig stoff. Ellers var jo symbol-kongen i sin nyttårstale opptatt med det anarkistene tidlig satte som nr 1. på dagsordenen i 2001, fattigdomsproblemet, "Kampen mot fattigdom og for en likere fordeling av godene må være en prioritert oppgave både her til lands og i en global sammenheng" sa symbol-kongen. Men det var dette med "dialektisk dobbelt-tenkning" da Harald! Vi slutter oss for en gangs skyld til Jon Michelets kritikk i Klassekampen 02.01.2002: " Javel, javel Deres Majestet. Kanskje det var en tanke å beskikke ditt eget hus, for å få til en likere fordeling av godene". Kongehuset har utvilsomt privilegier som bør avskaffes! Denne kongelige dobbelt-tenkningen bør også settes i sammenheng med at Bondevik stresset foreldrenes ansvar for ungdommens pøbelvelde, i sin nyttårstale. Utenom dobbelt-tenknings-problemet, får vi likevel si: Velkommen etter både konge og statsminister! Det er bra kampen mot både fattigdomsproblemet og oklarkiet står høyt på dagsordenen. Så gjelder det å implementere dette i praksis da!
Jeg har dessuten merket meg at en rekke spørreundersøkelser o.l. om fattigdomsproblemet fra velmenende, men også pengegriske "institutter" og "frivillige organisasjoner", er satt i gang (for statlige midler?), mens så og si ingen økonomiske institutter som fortrinnvis har størst kompetanse på feltet, og burde vært innleid, er blitt det. Hele fattigdomsproblematikken ser ut til å koke bort i kålen, og utsettes på "lengre sikt". "In the long run we are all dead"... er et kjent anarko-økonomisk fyndord. Nå må det blitt slutt på munnsværet, og handling komme i fokus.
L. Munnkurvbyråkrati i UD - "Etter folkeavstemnings-saken" - Kritikk av Gro H. Brundtland og UD m.v., samt litt om HV.
Når det er snakk om munnkurv og byråkrati må et oppslag i Aftenposten 02.01.2002 nevnes: "UD stopper kritisk Qvigstad. Utenriksdepartementet har nektet justisråd Lasse Qvigstad ved Norges ambassade i Washington å offentliggjøre en artikkel om de omstridte amerikanske militærtribunalene. UD hevder at det ikke er redsel for amerikanske reaksjoner som er grunnen til at artikkelen ble stoppet." Nei det tror ikke vi heller. Det er bare UD-sjefenes lyst til å undertrykke normal ytringsfrihet for de underordnede. I UD, Norges mest byråkratiske, topptunge og EU og USA-smiskete departement, trengs utlufting og fri, kritisk dialog, internt og offentlig, som aldri før. Anarkistene har ikke glemt hvordan UD's destruktive, furtne og barnslige Brundtlands-propaganda etter folkeavstemningen i 1994, hvor Norge ble fremstilt som et populistisk/nasjonalistisk, merkantilistisk, nisselue-land uten økonomiske muligheter, førte til et farlig fall i norske valuta- og aksjekurser utenriks. Hadde det ikke vært for AIT - Anarkistenes Informasjonstjenestes korrekte informasjon om Norges gode økonomi, som ble sendt til Lou Dobbs hos CNN, SKY, TV5 etc. som straks presenterte Norge som "an almost perfect society", så hadde det gått "rett til helvete". Lou Dobbs etc. fikk New York børsen o.s.v. til å svinge oppover igjen for den norske valuta og verdipapirene, og katastrofen ble avverget.
UD!!! - Det er ikke nødvendig å følge statsrådet i tykt og tynt når de åpenbart er ute å kjøre! Gro Harlem Brundtlands, marxist matriarkens, svekkede dømmekraft i kritiske situasjoner er et vel dokumentert faktum, og hennes ukritiske oppfølging av "Prima Veras" satiriske "Det er Norge som er bra - det er Nordmenn som er best" i fullt alvor, med utsagn som "at det er typisk norsk å være god" er ikke mindre enn skremmende i perspektivet av rasistiske nazidrap på innvandrerungdom. Da VG, etter å ha glemt betimelige slagord som "Bli kvitt'a", sammen med stort sett hele resten av pressen, begynte en nærmest kritikkløs, nesegrus dyrking av "matriarka", ble en av de bruneste kapitler i nyere norsk presse skrevet. At det i ettertid må "lekkes" til utlandet, i dette tilfellet New York Times og Alan Powell 03.01.2002, får å få satt "matriarka" på plass, internasjonalt så vel som nasjonalt, i historisk perspektiv, får så være. Gro Harlem Brundtlands tvilsomme ettermæle har hun selv skapt. Det er bare å følge sporene, så faller "JA-dronningen", som ble blåst opp til en diger hunnløve, til marken som en skinnfell, i likhet med andre oppblåste marxister i Norge. At også "NEI-dronningen" har svin på skogen, er så sin sak. Dette dronning-tullet kunne pressen spart seg! Det må nå bli en slutt på "regjeringsdyrkeriet" og kryping for autoritetene fra medias side. Byråkratiet har sine egne informasjonsfolk til å ta seg av slikt. Media gjør ikke jobben sin dersom de er den forlengede armen til disse, de må være kritiske, ikke klakører.
Forsøk i det minste med en liten "Yes, minister..." av og til, UD. Å herske etter prinsippet "ett folk, en fører - ellers er vi ute å kjører", holder ikke engang i krigstid. Jeg minnes nylig avdøde førsteklasses skuespiller Nigel Hawthorn i serien som har lært oss mer statsvitenskap/politologi enn UiO m.v. og "maktutdredningene" noen gang har vært i nærheten av å gjøre, med en viss ærbødighet, men han må jo dele æren med forfatterskapet av serien. Det er ikke for ingenting at anarkistene begynte å kalle sine internasjonale kongresser for "anarkist-biennaler" f.o.m. 1990. Vi markerer på den måten en nærhet til de kreative "7 kunstarter", og etterstreber bl.a. "virtuos improvisasjon", framfor byråkratisk treghet .
At UD også har fungert som mellom-mann for distribusjon av tysk nazi-post, og forvalter EØS avtalen i EUs, ikke norsk favør, kan også nevnes. Det må ruskes kraftig opp i UD. De gjør ikke jobben sin ordentlig. Ingen tvil om det. Det er forøvrig ikke første gang at UD har gått i baret ved å bruke munnkurv på folk, og som ikke engang er deres egne ansatte. Vi sikter her til en Senterparti-ungdom, som skulle tale i FN, og ble sensurert av UD. KK 03.01.2001 repeterer saken, og den er også kjent fra før. Her ser vi sannsynligvis bare toppen av et stort byråkratisk isfjell. Lasse Qvigstad kan regne med anarkistenes fulle støtte i kampen mot byråkratene i UD-toppen.
Full støtte fra anarkistene kan også fotfolket i politiet regne med, når de sier fra om kolleger som "misbruker sin posisjon for å oppnå økonomiske fordeler". Det er en plikt å si fra, slås det fast i Dagbladet 02.01.2001, med referanse til politet selv. Dette er imidlertid neppe alltid problemfritt. Og det bør også sies fra om andre ting, ikke minst politivold og rasisme. Det bør nevnes at anarkistene har gode kontakter i mobb-ofrenes organisasjoner etc. så skulle det røyne på for "whistle-blowers" både blant fotfolk i politiet, i byråkratiet og andre steder, så skal vi stille opp i den grad vi har ressurser.
05.01.2001 kommer det for dagen i Aftenposten at UD har tillatt ambassade-ansatte Iver B. Neumann å skrive en EU vennlig artikkel kalt "EUs legitimitet i norsk politikk" i tidsskriftet "Internasjonal Politikk", som privatperson. Aftenposten spør seg da "om det gjelder en regel for Loke og en for Tor"? Og Klesvik fra UD ror så det fosser, men fremholder fortsatt at UD "må tale med en stemme". Spørsmålet er da "hvilken stemme" - folkeflertallets? eller statrådets?, eller det som til enhver tid passer best inn i UD-byråkratenes eget kram, karriæremuligheter og politikk. Dessuten fremholder Klesvik at "der vi kjøper rådgivertjenester, vil vi ikke legge begrensninger på hvordan de engasjerer seg i den offentlige debatten", med referanse til juss-professor Carl August Fleischer, en annen mann som passer godt inn i UDs eget kram. Klassekampen 05.01.2001 mener at UD driver solospill sammen med Utenriksminister Jan Petersen i militærdomstolsaken til Bush, på tvers av statsministerens ønsker, og ber Bondevik umiddelbart stoppe UD i denne saken. VG har antydet at UDs Longva lider av manglende prinsippfasthet i denne sammenheng.
Dessuten har UD sabotert symbol-kongens løfter om ca 4-5 millioner NOK i forskningsmidler til Japan, til et samarbeidsprosjekt, og dermed brakt kongehuset i forlegenhet, melder en herværende dagsavis. At det kan være på sin plass å demonstrere at kongen er en symbol-tjenestemann, som ikke har noe makt, og ingenting å si over offentlige budsjetter, er så sin sak. Dette er prinsipielt positivt, UD, og korrekt anarkistisk politikk - den rosen skal dere få. Men diplomatisk kunst er det ikke. Selv om den frihetlige sosialisten (les anarkisten) Einar Thorsrud i sin tid gjorde stor karriære på flate styringsmodeller i Japan, så er de fremdeles nokså autoritetstro, skjønner seg lite på anarkistisk politikk, og kan ta dette ille opp. Vi bytter tross alt "laks for biler" med japsene, og dersom vi kunne få dem til å bygge biler spesielt for norske vinterforhold hadde det vært enda bedre. F.eks av denne grunn, men også andre, kunne et nærmere, generelt forsknings-samarbeid være av interesse. UD kunne godt vært litt mer diplomatiske i denne sammenheng. Kanskje Anarkistinternasjonalens Ambassade i Oslo kan trå til for å redde stumpene... Hvem vet? Det er i hvertfall på tide noen gjør noe!
En annen avis kritiserte UD forleden for å bidra til at EFTA-domstolen blir overordnet det norske Storting politisk på en utilbørlig måte, noe den utvilsomt ikke var tiltenkt i intensjonene bak avtalen. EØS avtalen er jo bare en litt vidtrekkende handelsavtale! Når f.eks. norsk fiskeeksport til Italia blir hindret av mafiaen, uten at Berlusconi rydder opp, og EU-landene tolker, skalter og valter med avtalen som de bare vil, så må det være klart for alle at en byråkratisk og firkantet tolkning av direktivene, som UD står for, i Norges disfavør og pro EU, er hinsides både effektivitet og rettferdighet og EU-landenes egen praksis på områdene. (At Norge ikke skal drive dobbeltfakturering av laks, som nyss er avslørt, er en annen sak, men en bagatell i denne sammenheng.) Også "gammelanarkisten" Andreas Hompland trår til i Dagbladet 06.012002, med velbegrunnet kritikk av Lasse Qvigstad, og ellers ganske full støtte til mine forslag til Sivilombudsmannen m.v. nedenfor, som ble fremmet som resolusjon fra NACO forleden. Homplands artikkel er meget poengfylt og leseverdig, men det blir ikke plass til mye sitater her. Jeg har fått kjeft fra Folkebladredaksjonen for å være for lang i avtrekket allerede flere ganger. Skal komme tilbake til et sentralt punkt nedenfor.
Dagsavisen sier "UD må reagere" på lederplass 06.01.2001, med referanse til Dommerforeningen, som har reagert med et brev til statsrådet om at USAs bruk av militærdomstoler i terrorist-saker bryter mot internasjonale konvensjoner, og sannsynligvis norsk lov. "UD har så langt ikke hatt noen offisiell mening. Men krigen er også Norges krig. UD må nå ta et klart standpunkt." mener Dagsavisen, med sin halvstalinistiske røst! Jeg har en annen oppfatning. Dette "klare standpunktet" må ikke være et enten eller etter min mening. Det er ikke farlig for UD å si at "Dommerne mener ditt", "Statsministeren mener datt", "Utenriksministeren mener noe annet" etc. Det er ikke vi som eventuelt skal lage nye Stammheim og dømme terroristene, eller straffe livet av dem som blir fanget, om USA får bruke vanlig praksis der i gården. Derfor er det ikke farlig å si at det er ulike synspunkter, og referere de ulike argumentene. Dette er ikke et EU-type spørsmål, hvor flertallet bestemmer ved referendum (Noe som ikke har gått opp for UD ennå, dessverre! Forøvrig, anarkistene har sin egen ambassade som har linje direkte til Bush og Powell, media, m.v.. UD behøver ikke målbære anarkistenes standpunkter. Det klarer de utmerket selv. Statsrådet har forøvrig ikke noe "naturlig monopol" på norsk mening/gode argumenter i denne saken. USA vil sannsynligvis heller høre argumenter, konsekvenser etc. av ulike standpunkter, enn flertallsvedtak uten argumenter fra et splittet statsråd, som har maskimalt trolig har ca 20% realoppslutning i folket, jevnfør ovenfor nevnte beregninger.)
Ser vi alt det som hittil er kommet frem om UDs praksis - og tar hensyn til at dette sannsynligvis bare er toppen av isfjellet, så er det klart at UD er en farlig "stat i staten", som driver sitt eget spill, på tvers av folkeflertall, Storting og statsråd. De smisker for stormaktene og drømmer sannsynligvis om feite jobber i EU-byråkratiet. De tør eller vil ikke fremlegge ulike syn, når dette er det riktige i forhold til folkeflertall, Storting og statsråd, og taler med "en stemme" med jernhånd innad for sin egen private tolkning av politikken, og lar denne lekke bl.a ved avisinnlegg når det er opportunt, og bruker munnkurv når dette er opportunt. Denne private UD-politikken er i hovedsak krypende og opportunistisk overfor stormaktene EU og USA, og samsvarer med at diplomatene vil ha hyggelige møter med kanapeer og champagne, samt privilegier og klapp på skuldrene fra de store gutta i EU, USA etc, og som nevnt håp om feite spyttslikkerjobber i EU-byråkratiet. Det må være klart for alle at der norsk politikk og autonomi tilsier noe annet enn kryping, så må vi ha diplomater som er i stand til å ta "en stående samtale" og slå i bordet overfor både store og små makter, ikke bare smiskere og logrere for den internasjonale øvrighet. Vi må ha et UD som kan sette seg i respekt!
Norge er politisk og økonomisk noe av et unikum sammen med Sveits, Island, Liechtenstein og noen få andre land i verden, og er dertil en stormakt finansielt (oljefondet) og innenfor olje, fisk og shipping, uhjelp samt goodwill i FN og i internasjonalt fredsarbeid m.v. At Norsk Hydro nå er blitt størst i Europa på aluminium og nummer tre i verden, og antakelig er størst på kunstgjødsel i verden, kan også nevnes. Dette er fundert på en annen viktig norsk fellesskaps-ressurs, vannkraften. Denne må naturligvis også forvaltes til fellesskapets beste. Tomra er jo en mindre bedrift, men også den har vært i verdenstoppen på sitt noe mer problematiske felt. Tomra har jo ikke en av fellesskapets billige naturgitte ressurser i ryggen, men må konkurrere uten absolutte fortrinn. Da kan det lett gå som med Tandberg og Norsk Data, som ble akterutseilt. Vi har også et oppegående forsvar innenfor NATO, med et solid heimevern, og en kystvakt det står respekt av. FSK, som i følge egne talsmenn, er eksperter på "direkte aksjon og sabotasje", som kan være ganske så anarkistisk i riktig kontekst, selv om det konstruktive ved anarkismen naturligvis er det viktigste, skal heller ikke glemmes.
At det 13.01.2002 har klikket for en HV-mann, antakelig med akutt psykose og depresjon, med selvmord og drap på tre andre som resultat, er et tilfeldig uhell, og ingen grunn til å endre på nåværende beredskaps-ordninger. Det er heller ikke grunn til skjerpet overvåkning av psykisk helse. Mange i dette samfunnet lever til tider under stort press og stress av ulike grunner. Slike "klikk" kan da komme som lyn fra klar himmel, og er umulig å forutse. Det er allerede en brukbar kontroll med folk med psykiske og andre helseproblemer. Heimevernet er nødvendig p.g.a. terrorberedskap, for å hindre, riktignok i dag lite sannsynlige, kupp innenfra og utenfra, og ved eventuell invasjon - oppholdende strid, noe som er helt nødvendig for at allierte skal komme til hjelp. Forslag fra en distriktssjef i HV om å innføre kammerlåser på geværene, vil svekke hele beredskapen og evne til å mobilisere på kort sikt til null. Det er i praksis tilnærmet det samme som å avvæpne hele heimevernet, og legge geværene inn på lager. Hva nå dersom noen somler bort nøklene! All makt til nøkkelmennene, er den nye parolen.
Hva er egentlig vitsen ved et heimevern da? Ved å sabotere noen hundre HV lagere, eller nøkkelmenn, kan en liten gruppering da sabotere hele mobiliseringen.Om nøkkelmenn er korrupte eller har sympatier for fienden går det ikke likere. Har "intendanturet" overtatt makta i forsvaret også, ikke bare sykehusene? Vi bare spør! Dessuten kan HV brukes til mye annet, bl.a. til å hjelpe til å lokalisere kriminelle "asylsøkere" på rømmen, og til grensekontroll o.l. som svenskene i dag 14.01.2002 foreslår. Dessuten kan disse våpnene i klare nødvergsituasjoner lovlig brukes mot kriminelle, og virker uansett avskrekkende på mafia, mc-grupper og nynazister. HV folk er stort sett våkne og oppegående samfunnsborgere, som en ikke skal kimse av og pelle på nesa på denne måten. Å bruke 45 millioner på kammerlåser, og kammerlåser i det hele tatt, er galematias i forsvars-sammenheng.
Det illustrerer også overfor et stadig mer korrupt og inntektsgrådig Storting, hvem som egentlig er sjefen, nemlig folket og ikke øvrigheten. Som Venstre sa det ved Stortingsvalget 2001: "Du er sjefen". Ad mulig invasjon: Ingen vil hjelpe den som ikke vil hjelpe seg selv, men tror andre vil gjøre jobben for en. Ca 80 000 i HV pluss en liten pakke skarp ammunisjon og AG3 hjemme, med ca 70% kortsiktig mobiliserings-prosent, er heller for lite enn for mye. FSK er vel å bra, men alt for puslete om det virkelig skulle røyne på. Også i forhandlinger mellom folket og utland og innenlandsk øvrighet, er dette et ris bak speilet. Som antydet: Å ødelegge HV og beredskapsordninger i denne forbindelser er som å legge ned E6 etter noen ulykker, dvs bare tøv. Tiltak i denne retningen kan lett oppfattes som at øvrigheten vil benytte dette uhellet til å gjøre folket tannløse, for å kunne herske uhemmet. Men det godtar vi ikke uten protest. Et væpnet folk er den beste garanti for reelt demokrati. Som "så ofte ellers er det ikke et enten-eller, men et både-og", som også DN 09.01.2001 endelig har skjønt! Dette gjelder også forsvaret. Dialog er sunt - året rundt, for den som er mottakelige for argumenter og ikke er uhelbredelig byråkratiske. (Dette avsnittet ble i hovedsak sendt som "RESOLUSJON OM HV ETTER ULYKKEN 13.01.2002" fra NACO, etter petisjon fra E-M. 13.01.og oppdatert 14.01.2002. Vi har den 16.01.2002 også mottatt et innlegg fra Heimevernet om saken, tatt med i kapittel XI, nedenfor.)
Vi trenger ikke krypere i utenrikstjenesten, men et oppegående UD som er i stand til å hevde våre interesser på den internasjonale arenaen. Det må ikke være slik at Anarkist-internasjonalens ambassade, AIE og Norges Anarkistråd (NACO) til tider skal være tilnærmet den eneste oppegående utenrikstjenesten vi har her til lands, på folkets vegne. Selv om disse utvilsomt noen ganger har klart å rette opp UDs fadeser vis-a-vis internasjonale media m.v., sikkert til stor forlystelse for mange - ikke minst anarkistene selv, så kan naturligvis ikke landet på noen måte, selv om Norge er et relativt anarkistisk samfunn, "basere seg på" (først og fremst i humoristisk forstand) at anarkistene på dugnad hele tiden blåser i fløyta og i varierende grad blir hørt.
Nå skal man ikke male fanden på veggen, men UD er faktisk ett signifikant hakk for dårlig. Det må komme inn nye folk der, som i større grad er i samsvar med folkeflertallet i EU-spørsmålet, og generelt er mer konstruktivt, kritisk innrettet; forstår landets og folkets beste, og kan forsvare våre interesser på en helt annen måte enn til nå, i en stadig mer utfordrende, men også givende verden, full av muligheter, både for tap og gevinst. Det siste ikke minst avhengig av alles, vår egen, innsats på ulike områder. Anarkistene vil likevel fortsette som en fargeklatt på det utenrikspolitiske og politiske kartet. "Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig , han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig", sitert fra Piet Hein, en annen anarkist som ikke bør glemmes. (NACO og AIE har forøvrig i samsvar med Maglands innlegg, bidratt til å rydde opp diplomatisk i det pinlige rotet som kongen og UD har stelt istand vis-a-vis Japan, med en note fra AIE til den japanske ambassaden, se http://www.anarchy.no/anarchy/japan1.html . NACO har også sendt et åpent brev til Sivilombudsmannen basert på Maglands innlegg, se via "links" i bunnen på denne web-siden. Red. anm.)
M. Godt nyttår med "leserfest" via avisene - vil det holde en stund tro? Plutarki! Kritikk av TV-media! Humor?
Ellers har jeg merket meg at Dagens Næringsliv er blitt flinkere med tall og spådommer i det siste, og fortsetter med kritikken av finansministerens byråkratiske skattemessige snurrepiperier. "No stone unturned" er et godt anarkistisk fyndord. Men også Ragnar Frischs angrep på "lommerusk-forskning". Det gjelder om å sette detaljanalyser inn i en større sammenheng DN! "Strukturløshetens tyranni" har mange uttrykksformer! Både Ragnar Frischs synspunkt og fyndordet skulle vel forøvrig være vel kjent for de som har tatt AUs grunnkurs ved UiO. Og vi er vel ikke så få, som i dag er spredt utover i mer eller mindre viktige posisjoner. Ellers har plutarki, plutarkene og plutarkistene fått noen norske betegnelser i avisen, som f.eks. "industrikonge" (om Røkke), "finansfyrste" og "pengefolk", samt "pengemakt". VG har noe lengre ute i januar 2002 en meget interessant artikkel om hvordan pengemakta rår i New York. Her kan vi lære hvordan vi ikke bør få det! 23.01.2002: Alf Ole Ask i økonomiredaksjonen i Aftenposten retter et kraftig angrep på "norsk kapitalistadel", Røkkes "justorpedoer" og DUP-aktiviteter, krever at Røkkes lokk på granskingen av Kværner tas av, og at det at Røkke "vil gjerne diktere historien også", i egenskap av seierherre, ikke bør tas til følge. En skikkelig saklig pluss saftig polemisk perle! Kunne langt fra gjort det så bra selv. Selv om det vel begynner å bli litt forslitt å dele ut karakterer til presse og øvrighet fra anarkistisk side, så kan jeg ikke helt dy meg: Dette må være en femmer!
Nils Morten Utgaard i NRK 02.02.2002 (ellers i Aftenposten) framholder, blant annet med utgangspunkt i Enron skandalen, at det amerikanske (politisk/adminstrative) demokratiet er truet av pengemakten. Han er redd den amerikanske staten er utilbørlig påvirket av pengefolk. Når han antyder at løsningen på dette er en sterkere stat, mer statisme, er han imidlertid på ville veier. Diagnosen er riktig, men medisinforslaget er feil. Man kan ikke kurere pest med kolera. Signifikant politisk plutarki og kapitalisme er riktignok en form for populisme/fascisme, men det kan ikke kureres med en enda sterkere stat, mer statisme + økonomisk plutarki, som også er en form for fascisme. Dersom han tror at innsetting av noe bortimot en militærjunta i USA, i tillegg til markedsplutarkiet, vil styrke demokratiet i offentlig og privat sektor, økonomisk og politisk/administrativt, så er han på ville veier. At en mann som i lengre tid oppholdt seg i Sovjet Unionen, og var venn med anarkisten Agursky, og selv i en e-mail i 2001 til AIIS har erklært seg som antiautoritær, nå roper på sterkere stat i USA lover ikke bra! Dette smaker av et rop på en ny Hitler for USA. Skal man unngå politisk plutarki i USA, er det bare en vei å gå - bygge ned plutarkiet i privat sektor, kappe ned på inntektsforskjellene generelt, så det blir færre mektige "onkel Skruer". En del av byråkratiet, politisk/administrativt og økonomisk i vid forstand, i privat og offentlig sektor, er de uansett. Tilbake til nyttår igjen: Også Dagbladet slår til med noen matematiske nøtter, til en avveksling. I det hele har nyttårsavisene vært langt mer leseverdige enn juleavisene. OG TAKK FOR DET!
Og "leserfesten" fortsetter 03.01.2001: Jeg har vel aldri kost meg mer med de norske avisene enn denne dagen. Dette må vel være en merkedag, for alle som vil studere historien via avisene på UB og Nasjonal-bibliotekene. Dagsavisen fyrer av en bredside mot munnkurver både på sykehus og i UD, og setter det inn i en større, prinsipiell sammenheng. DN går i artikkelen "Euro, dagen derpå" kraftig ut mot den byråkratiske europeiske unionsvalutaen, langs de store linjene angående felles mynt, i historisk perspektiv, og avslutter med "Europa gjør den største feilen siden deflasjonspolitikken på 1920-tallet. Den førte til at børskrakket i 1929 fortsatte inn i 1930-tallets tragedie. Den felles valuta betyr ikke noe fremskritt for Europa. Den er en tikkende bombe", sitert etter Jean Jacques Rosa; Institutt for politologi, Paris. Med ulik produktivitetsutvikling etc. i ulike europeiske land, og Argentinas valutaunion med US $ med påfølgende katastrofe i friskt minne, er det ikke vanskelig å spå at dette sannsynligvis går galt, dvs medfører stor ineffektivitet og urettferdighet, selv uten å trekke inn mer rendyrkede politologiske aspekter. O6-11.01.2002. Leserfesten fortsetter!
Avisene er relativt bra for tiden, men NRK-TV er bare håpløst. Den verste "nyttige" idioten til "sossarna"-ARK er Fredrik Skavland; 11.01.2002: "Brukket benet? "Det måtte da være forferdelig vondt?" For noen replikker?! Denne tomhjernede kjendis- og øvrighets-sleikeren, er rett og slett 96% kvalm! "Bli kvitt'en" NRK. Ikke nok med at NRK-TV er verstingen hos Anarkist-tribunalet! Det er jo tvungen lisens! Å slå av alt betyr jo å ikke få noe valuta for pengene. Den eneste grunnen til å se på er for å rapportere videre til IAT. Vi er villige til å slå av, 100%, men da må vi også få slippe lisensen! Går ikke dette, må også vi anarkister kunne kreve noen programmer som er litt frihetlige. Det har stort sett ikke vært noe positivt interessant for anarkister på NRK-TV siden Noam Chomsky snakket om "mediafiltere" for flere år siden. Bare brune kort og tabloid såpevrøvl og forvrengte debatter. Nyhetene er jo så marxistisk forvrengte at de kan sammenlignes med gamle Pravda. At frimureren fra Høyre på toppen skal kunne rydde opp, har vi liten tro på. (18.01.2002 etter Dagsrevyen er det en videosnutt med Skavland som sier at NRK har hyret inn en engelskmann, som skal få fart på hjernevindingene. Kanskje det er håp for Fredrik S. også? Hvem vet hva fremtiden vil bringe? Ellers vil jeg anbefale en svipp innom AIIS-sidene en gang i mellom, ikke bare for Fredrik S., men for hele NRK!)
Toppen Bechs 13.01.2002 "Herskapelig" må være toppen av øvrighets-sleiking. Underkastende stor respekt for frua som "regjerer" på gården, dens makthavere, og gårdeieren, som (kvasihumoristisk?) ikke tør flytte på "en stein" for ikke å få en forbannelse over bruket, med "hus-spøkelse" etc., er jo bare latterlig populistisk. Dette "Se og Hør"-iske tøvet, skal vi ha oss frabedt. Vel å bra å presentere arkitektonisk store og fine hus, men denne kvalmende øvrighetsdyrkingen er helt uspiselig. Hvordan godseierne har fått ranet til seg slike "gull-klumper" av felleskapets ressurser, stilles det ikke spørsmål om - heller ikke hvordan sliterne som har slavet for godseierne, har hatt det. Det skaper en ganske stor frustrasjon hos anarkistene å betale over 1000 NOK hver seg i lisens i året, bare for å plages med denne illeluktende rødflekk-elveblest-frembringende marxist-såpen. Nyhetene og debattprogrammene er jo litt bedre på TV2, men ellers er det stort sett bare amerikanske "dekkare", "såper" og gamle trøtte filmer både på TVN og TV3 og TV2. Metropol o.l. vil jeg ikke snakke om engang. Bare sorgen på skjermen altså. Men som sagt, for NRK betaler vi i dyre dommer. Da må også vi få noe tilbake, ikke bare slikt som gir Brunt Kort hos IAT. Hovedsaken i disse to avsnittene om norsk TV ble sendt som resolusjon fra NACO 11.01.2002, red. merk. 27.01.2002 var det riktignok en litt friskere (men noe amatørmessig) film på TV2, "Mørkets øy", som tok litt tak i kristenfaenskapen (og den er det ikke lite av her i landet, selv om naturligvis ikke alle som er litt religiøse behøver å være noen autoritære svin), men en svale gjør nok ingen sommer alene...
15.01.2002 lover NRK TV1 "slakt av Toppen Bech", riktignok ikke i beste sendetid, men likevel; dette høres ikke så aller verst ut. Dessuten meldte NRK-Dagsrevyen om at norske fiskere hadde heist det svarte flagget i protest mot radioaktivt utslipp i Nordsjøen fra England. Riktignok ble dette fremstilt som "sørgeflagg", men folk flest vet jo at dette også brukes som en anarkistisk fane. I hvertfall bedre enn sendinger som kvalifiserer til Brunt Kort. Vi er ikke overdrevet optimistiske, men kanskje anarkistene ikke behøver å be om å få refundert lisensavgiften likevel? 16.01.2002. rapporterer NRK-nyhetene om anarkistflagg i fagforeninger som marsjerer i Argentina. Og NRK TV1 22.01.2002 melder seg på i debatten om (anti-) byråkrati økonomi.Tiden vil vise....
Dagbladet 18.01.2002 slår opp "Klukk, klukk, klukk... Bernander er kyllingen". Jeg slutter opp om Faldbakkens kritikk av "Intendantenes diktatur" og sensur i NRK. "Åpen Post" er ikke alltid like morsomt, men det mest morsomme i hele NRK i den senere tid var "oversettelsene" av de "indiske sangene". Dette hadde naturligvis ikke noe med rasisme å gjøre. At den indiske ambassadøren fikk stoppet disse kjempemorsomme greiene, sier oss at det ikke var noe bedre før "frimureren" overtok som diktator over ironikerne. At Generalsekretær Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund i Aftenposten sier "en skam ... og at kringkastingssjef John G. Bernander nå må gi en klar refs til redaksjonen i Åpen Post", er en skam, ikke for Åpen Post, men for Edgar Kokkvold. Fy Edgar K.! Dette tilsvarer noe i nærheten av "Brunt Kort", tror jeg. Kritikken av NRK ledelsen fortsetter. Det er de som har hoved-ansvaret for elendigheten der!
19.01.2002: "Lederen i NRK-journalistenes fagforening mener kringkastingssjefen ikke burde kritisert Kylling-Bård (Tufte Johansen) offentlig. "Jeg beklager at Bernander offentlig tar avstand fra egne medarbeidere" sier Sigmund Raanes. Han er redd for at Bernanders utspill vil kneble de ansatte i fremtiden, bl.a i form av selvsensur. Harald Syse, adjunkt, Oslo hevder i Aftenposten samme dag at "Ibsen og Bjørneboe også (var) kyllinger", med referanse til hvordan disse ble forfulgt og sensurert her til lands og andre steder, for skrifter som nå er helt akseptert. Blant annet nevner han at Ibsen måtte forfuske slutten på "Dukkehjemmet" i Tyskland, og la Nora komme tilbake til Thorvald, for å få det oppsatt. "Kakling er et veletablert symbol for tomt snakk. Tufte Johansen mener altså at reportasjen fra Rikshospitalet (hvor Jagland var innlagt, pga en liten stress-kollaps) var uten innhold. Ikke fordi Jaglands helsetilstand er uten interesse, men fordi det virker lite troverdig når journalister som i lang tid har drevet klappjakt på Jagland plutselig viser hele nasjonen hvordan de føler med Jagland og hans familie. Det spilles mye på empati i media om dagen. Spørsmålet er hvor dypt denne empatien egentlig stikker." Nå har jeg brukt flere store avsnitt på NRK, så nå må det skje noe helt ekstremt før jeg går videre i kritikken av marxist-frimureriets høyborg. Men at dette er relevant i "kneblingsdebatten" i vid forstand, bl.a for Sivilombudsmannen, er klart!
22.01.2002: Jeg føler meg nok nødt til å si litt mer om humoren som våpen, ettersom det stadig kommer opp nye saker, nå med Trond Viggo og "løsemiddelskadde"-vitser. Noen høyst foreløpige veilende kjøreregler for humor i media kan være følgende:
1. Sjefens vitser som bare skal tråkke ned ansatte, er oklarki - ikke humor. Pink Floyd type "mørk sarkasme i klasserommet" er også noe autoritær, "brun møkk".
2. Men ellers må det være stor romslighet når det gjelder humor, selv om man naturligvis må avpasse slikt i noen grad, så man ikke tråkker på de som har det vanskelig fra før.
3. Øvrighetspersoner må kunne tåle mye, også "frimodige ytringer om statsstyrelsen", som det står i grunnloven.
4. Løsemiddelskadde og andre med ulike lyter må kunne tåle litt ironi, og heller benytte et slikt oppslag til sin egen fordel, framfor å surne. Det er forskjell på hånlig gapskratt og ironi. Det er også noe som heter selvironi og galgenhumor, og begge deler er stort sett sunt. Dette gjelder også løsemiddelskadde og andre med lyter, som absolutt trenger vår solidaritet, men i form av mer penger og styrkende tiltak, aksept og respekt, ikke dulling.Og så må man slå et slag for et arbeidsmiljø som hindrer løsemiddelskader og kamp mot lyteskapende miljøer i det hele tatt. Det er noe som heter roboter, som kan ta seg av mye av denslags menneskefiendtlig arbeid.
5. Det essensielle er om humoren er god eller dårlig. Dårlig humor underbygger fordommer og maktstrukturer, god humor sprenger dem og lærer oss noe nytt. "Nå har det helt siden narrenes tid vært humoristenes oppgave (å påpeke) det absurde i alt det menneskene foretar seg. Riktignok var det mer risikabelt for en hoffnarr å tråkke over grensen - hodeløst betydde noe ganske annet på den tiden, men humoristenes oppgave har alltid vært, og skal alltid være, å pille på etablerte sannheter, skubbe på tunge institusjoner, avsløre dobbeltmoral, selvhøytidelighet, maktmisnruk og en masse andre fryktelig viktige ting." (Jevnfør Dagsavisen 27.01.2002).
6. Uansett: En god latter forlenger visst livet. Jeg vil slå et slag for "humorsamfunnet", med referanse til flittig benyttet sitat fra anarkisten Piet Hein: "Den som kun tar spøk for spøk og alvor helt alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig".
7. For å få fram en førsteklasses vits eller sketsj må det som regel skapes mange middelmådige. Hvorvidt all middelmådighet bør presenteres i beste sendetid på TV er imidlertid tvilsomt ut fra målsettingen om humorsamfunnet. Mediene må vise humoristisk kvalitetssans.
8. Om humoren sjokkerer det etablerte og den "politiske korrekthet", må man ikke i panikk glemme disse enkle 8 kjøreglene, miste hodet, og slutte seg til oklarkiet (pøbelveldet), fornærmet øvrighet og dens klakører.
23.01.2002 var igjen en dag med mye interessant avis-stoff. Har gitt noen kommentarer under ulike avsnitt. Jeg vet at også andre anarkister har begynt å følge med på media igjen, nå som de har kviknet til, så det er nok flere som bidrar med oppdateringer eller nye innlegg. Skal bli godt og ikke "dra lasset" omtrent alene.
27.01.2002. Aftenposten og andre har påpekt at muslimer og andre som praktiserer Sariha-lover og dets like, bokstavelig, med utgangspunkt i autoritære, patriarkalske og nærmest religions-"rasistiske kulturer", må innrette seg etter basale menneskerettigheter og norsk lov. Dette har også et ytringsfrihets aspekt. I Imamland, presteveldet, dvs hierarkiet i opprinnelig mening, trengs det utlufting, og fri, saklig, debatt og dialog i alle retninger og innad. "Æresdrap", "omskjæring" , "tvangsekteskap", terrorisering og mafiavirksomhet, nekte jentene å ha normal omgang med det annet kjønn etter eget skjønn etc. har ikke noe med ære å gjøre. I vår kultur er det vanære å slå kvinner og barn (og gamle), å drepe og lemleste dem er den største vanære. Rome og Julie er et forlengst tilbakelagt stadium. Dersom disse hersker-typene ikke straks innretter seg etter norsk sedvane på disse punktene, kan de bare fluksens reise hjem igjen til oklarkiet (pøbelveldet) der de kom fra og hører hjemme. Dette kan ikke lenger diskuteres - det må bare implementeres. Ryk og reis! - til alle dem som ikke straks tar dette til følge. Også en Pakistansk-Norsk Arbeiderparti-politiker mener det samme, at de kan "pakke kofferten", dersom de ikke tar rev i seilene (04.02.2002). Her er det ikke snakk om "integrering" eller "assimiliering" men om sivilisasjon kontra barbari.
Vi skal ha respekt for andre kulturere, men ikke ukulturer. Den begrensede toleranses prinsipp - toleranse mot tolerante, og stopp overfor intoleranse, må gjelde overfor folk med annen hudfarge som andre. Man må ikke blande dette sammen med rasisme. Det jeg her sier har ingenting med hudfarge eller etnisk opprinnelse å gjøre, det har med vanlig folkeskikk å gjøre - menneskerettigheter. Pluralistekstremisme har aldri ført noe godt med seg. Nå er det nok! Norge må ikke bli et fristed for poliarkisk, patriarkalsk fascisme av verste sort, under ly av misforstått toleranse for fremmede kulturer og frykt for feilaktig å bli kalt rasist og populist. "Jeg, en rasist" heter det i "Maries Verden" i VG 02.02.2002. Jeg synes ikke ironien er på sin plass her. Nynazister, A og B samt noen av MC-gjengene, bin-Laden sympatisører, kurdiske dattermordere og dets like, er bare toppen av et isfjellet av intolerant fascistoid barbari, men det dreier seg ikke om en isbre som dekker hele landet. Dette dreier seg om noen farlige utgrupper og et fåtall sympatisører. Hvor mange 1000 i alt, får politiet, bl.a. PST, kartlegge og så får de holde dem litt i ørene. Farlige utgrupper med kriminell vinkling, er som mafia, først og fremst en politisak. Men fri kritikk og dialog kan bidra til å stoppe nyrekruttering, og påvirke noen som ikke helt har bestemt seg. At AP-politikeren Mohamed Abdi Mohamed kalte bystyrekollega Saera Khan en "hore", og truer med "å ta henne" etterpå, se VG 31.01.2002 kan man kanskje få en slutt på med fri kritikk over tid. Men den hårde kjerne av kriminelle herskertyper, uansett ideologi og "kultur", lar seg neppe påvirke av snakk. Her må det hardere lut til. Å importere flere slike herskertyper er jo rene galskap. Det blir ikke mer anarki av sånt noe. Frihetlig politikk betyr bl.a. å bli kvitt herskere, ikke å lefle med slikt. Vi har nok av kriminelle herskertyper som må nøytraliseres og holdes i ørene, fra før er her i landet. Hvilken farge, hud eller politisk forøvrig, herskertypene måtte ha, spiller ingen rolle. Poliarkisk, oligarkisk, monarkisk, - ekstremt oklarki og terror er mørkebrunt grums, uansett om det måtte være tilsatt en dash av noe annet, f.eks rødt, grønt, blått, eller gult for prestevelde.
N. Støtteaksjoner for Qvigstad - ytringsfrihet for tjenestemenn - hvem er populister vs frihetlige, resolusjon til Sivilombudsmannen, m.v.
Hovedsaken i dagens aviser 03-6.01.2002, ikke bare i KK, Dagsavisen, men også Dagbladet og Aftenposten m.v. er imidlertid støtteaksjoner for Lasse Qvigstad og statstjenestefolks ytringsfrihet. Aftenposten trykker (03.01) også "stridens eple", Qvigstads UD-sjefs-sensurerte artikkel, som konkluderer, med referanse til militærdomstoler og rettsoppgjøret etter 11. september terrorismen, at "Frykt og sterke følelser er nok ikke den beste bagasje når man beveger seg i rettsstatens grenseland". Vi får i diskusjonen også klart belyst hvem som er byråkrater/udemokratiske og hvem som er relativt frihetlige, blant tungvekterne i norsk samfunnsdebatt på feltet.
UDs pressetalsmann Karsten Klepsvik understreker at "alle ansatte er underlagt UDs kommando og instruks" (selv om det serveres løgn og feilinformasjon, som i "Etter EU-avstemnings-saken" nevnt over, der anarkistene overtok jobben som UD skulle gjort, og klarte å eliminere UD's farlige løgnpropaganda i internasjonale media), og blir støttet av ekspedisjonssjef Hans Longva i UD, Washington-ambassadøren Knut Vollebæk og populistene Kåre Willoch og Inge Lønning fra Høyre, Åslaug Haga fra Senterpartiet, samt Fr.p pluss professor Eivind Smith.
På Qvigstads og ytringsfrihetens side står alle anarkistene (bl.a A. Hompland i Dagbladet, som ovenfor nevnt), Per Edgar Kokkvold, Norges Presseforbund, Nils E. Øy, Norsk Redaktørforening, Ytringsfrihetskommisjonen med professor Francis Sejersted i spissen, tidligere AKP-mler Hilde Haugsgjerd, nå redaktør i Dagsavisen og Jon Michelet i KK, samt SV-koryfeene Karin Andersen og Ågot Valle (leder av utenriks- og konstitusjonskomiteen på Stortinget). I den sistnevnte gjengen kan man ane en viss opportunisme, siden Qvigstads artikkel er noe kritisk til Bush-politikken. Marxistene har ikke alltid vært like nøye med å forsvare ytringsfriheten i marxistiske land, men pytt sann, i dette tilfellet er de i hvertfall på riktig side. Det er gledelig at Nationen 04.01.2002 på lederplass støtter ytringsfriheten klart, med Tord Langmoen og John Arne Moen i spissen. VG, ved Svein A. Røhne, slutter seg noe nølende til de relativt frihetliges side, mens AP og LO ikke tar noe standpunkt. Dette syns jeg er meget svakt av sosialdemokratene, men det er ikke uventet.
Nå skal visst sivilombudsmannen se på saken til Qvigstad, og det prinsipelle, og dette er som de fleste nevner interessant. Men nå må vi ikke oppkaste sivilombudsmannen til noen høyste autoritet i denne saken. Han er bare en, riktignok vel kvalifisert, "citizen" akkurat som oss andre. Tar han feil standpunkt er det ingen grunn til å la vedtaket bli stående som "høyeste og eneste sannhet". Vi må se på argumentene hans, uansett. I denne saken finnes neppe noen entydig fasit, men dette er ikke til hinder for å avgrense seg fra klart populisiske og autoritære tendenser. Det er imidlertid å håpe at Sivilombudsmannen kommer fram til et relativt anarkistisk standpunkt, og at dette får presedens ved lignende saker i fremtiden.
At UD får det glatte lag i de fleste aviser, både på den ene og den andre måten, er også bare til pass for dem. UD er tilnærmet "bånn i bøtta" i det norske byråkratiet, noe som det er argumentert meget godt for i nær sagt hele pressen, inkludert anarkistene, og både fra lett og tungvektere i samfunnsdebatten. Dersom ikke dette snarlig setter spor, får man bare opprettholde presset til det virker.
Anarkistene, med ytringsfrihetens fremste fanebærer, Noam Chomsky i spissen, er helt klare på dette punktet. "Enhver offentlig og annen tjenestemann (les "regjeringslakei") har full frihet til å ytre seg som privat person og samfunnsborger, qua "citizen", om hva som helst innenfor normal presseskikk og forutsatt at en ikke røper strengt nødvendige forsvars-hemmeligheter o.l., så sant vedkommende i første linje i ytringen sier klart og utvetydig fra om at vedkommende uttaler seg nettopp som dette, og ikke i embets medfør. Noen munnkurv på og knebling av, vel informerte offentlige og andre tjenestemenn i den offentlige debatt, kan overhodet ikke tolereres i et åpent, anarkistisk samfunn."... som det norske.
"Nå havner Qvigstadsaken hos sivilombudsmannen Arne Fiflet. Han mener den dreier seg om viktige prinsipielle spørsmål, som ikke bare gjelder ytringsfriheten, men informasjonsfrihet og informasjonsplikt i vid forstand." - skriver Aftenposten på lederplass. Vi håper anarkistenes synspunkter kan få gjennomslag i denne saken. Offentlig utluftning, fri, og saklig, debatt, er en nødvendig, om enn ikke tilstrekkelig, betingelse for et fritt og demokratisk, anarkistisk, samfunn.
04.01.2002 fortsetter ytringsfrihetsdebatten. På populistenes og UD-toppenes side har overraskende nok Dagens Næringsliv på lederplass innfunnet seg, med "Sjefredaktør og adm.direktør: Amund Djuve", i spissen! Dette var skuffende DN. Dere må da forstå at det ikke er snakk om et enten eller, men et både og. Man skal lojalt gjøre jobben sin og skrive under på den offisielle politikken, som offentlig tjenestemann, med tittel og underskrift, i embets medfør. Like sikkert skal man hevde sin uavhengige mening, qua "citizen" eller privatperson, i den offentlige debatt (og innad i etaten), men klart skille denne meningen fra jobben i snever forstand. Først da gjør man sin plikt og er lojal både som profesjonell tjenestemann og qua "citizen". Sier man klart fra hvilken hatt man har på i hvert enkelt tilfelle, kan ikke dette medføre noe problem. Man har faktisk plikt til å gjøre begge deler! Også i forsvaret har man skjønt dette. Man har der plikt til å nekte ordre når overordnede er indisponert på den ene eller andre måten. Og forsvars-ekspertene er ikke redde for å delta i samfunnsdebatten, like lite som anarkistene. Det riktige i dette må nå gå opp for resten av systemet også! (NACO mottok en petisjon fra E. Magland 04.01.2002 basert på det ovenstående innlegget,og NACO bakket opp E.M. og sendte petisjonen videre til sivilombudsmannen og andre relevante institusjoner, som en resolusjon fra NACO. Det ble imidlertid igjen tatt et forbehold angående den polemiske stilen til E.M.; red. merk.)
A. Hompland nevner i sitt innlegg at det ville vært mer svung over Qvigstad om han hadde foretatt en sivil ulydighet, og trosset sensuren fra UD-toppene, og det kan være noe i det. Dette blir jo en "gråsone" i forhold til en rent pliktmessig ordrenekt, som den i forsvaret nevnt over. Også her bør Sivilombudsmannen kunne si noe. Rett og lov til en viss grad av "sivil ulydighet", under visse omstendigheter, burde nok være tilstede. Dette dreier seg jo ikke akkurat om "tyrannocid" eller lignende, og det behøver ikke utarte til oklarki, pøbelvelde, om en tillater noe "sivil ulydighet. "Tvers gjennom lov til seier", er et gammelt slagord i arbeiderbevegelsen. Slike aksjoner bør i så fall ikke straffes eller medføre sanksjoner, i hvertfall ikke dersom det alt i alt bidrar til større effektivitet og rettferdighet.
05.01.2002 skriver Aftenposten på førstesiden at "Forsvaret opphever taushetsplikt om Utvik - Ber folk snakke. Forsvaret ber nå alle som vet noe om det uoppklarte havariet til "Utvik Senior" i 1978, om å fortelle politiet det de vet. Oppfordringen kommer etter at anonyme offiserer har henvendt seg til pårørende, og sagt at de vet mer om havariet enn det som har kommet frem i rapporten." Noen dager etter letter forsvaret på sløret angående FSK-styrkenes innsats i Afghanistan, "selv om dette hittil ikke har vært vanlig", og blir sitert bl.a i Klassekampen, Aftenposten og Folkebladet/IJ@.
Politidirektør Ingelin Killengren vil nå ha spesialutdannede politifolk i alle politidistrikter som kan ta seg av pårørende i vanskelige saker" heter det også. Dette er jo bl.a også spørsmål om informasjon. Som tidligere nevnt oppfordres politiet nærmest til "whistle blowing" i problemsaker som interne økonomiske misligheter etc.
Også kong Harald slutter seg noe nølende til de relativt frihetlige, og gir Ari Behn, snart svigersønn, vid ytringsfrihet ved å trekke et visst skille mellom Ari som forfatter og medlem av kongehuset. Dette var betimelig, for Ari er en stor rørebøtte etter min mening, og han bør si klart fra i første utsagn på at han ytrer seg om som privatperson når han uttaler seg som dette, og i de få tilfeller han skal være med på symbol-konge sirkuset, passe kjeften litt. Og pressen må heller ikke blande korten, og derfor heller ikke gi noe ekstra blest om Ari qua forfatter og synser, fordi om han er medlem av kongehuset, og koble dette sammen.
Dagens Næringsliv viser seg igjen ikke å være entydig byråkratisk. Det visste jeg jo fra før. Skillet mellom anarkister og relativt frihetlige personer og tendenser på dene ene siden, og autoritetsdyrking og populister m.v. på den annen, går gjennom nesten alle organisasjoner i vid forstand i Norge, og det er heller ikke noe statisk fenomen. Det siste kan en merke seg, at dette ikke er noe statisk og uforanderlig. Om man engang har tatt et autoritært standpunkt, med "Viten og vilje"eller mer av dårlig vane, så kan man naturligvis skifte side når som helst man måtte ønske. Man kan når som helst vaske av seg den "brune skiten", og jo før jo heller. Bjørneboe har skrevet en del fornuftig om dette. Stein B. Hauglid i DN faller her, etter litt nøling, ned på et erklært anarkistisk standpunkt - sideordnet debatt , med perspektiver fra folket, nedenfra og opp mot øvrigheten, bl.a politikerne. Det er bare viss systemet alt i alt fungerer mer nedenfra og opp, enn ovenfra og ned, at det er anarkistisk (reelt demokratisk). Motsatt er det autoritært.
I DN 5/6.01.2002 heter det: "Når noen ikke vil. Går det virkelig an for politikere ikke å forholde seg til konsekvensene for Norge av euroinnføring og EU-utvidelse? Ja, det gjør det. Derfor må vi andre debattere på egenhånd. ... Å diskutere decenniets viktigste politiske sak uten politikere, kan virke meningsløst, men er det egentlig det? Landet har mengder av intelligente mennesker som hverken sitter på Stortinget eller i regjeringen eller er medlemmer av politiske partier. Her kan økonomisk, statsvitenskapelig, sosiologisk og kulturell ekspertise boltre seg sammen med intelligentsiaen og enhver annen som har relevante synspunkter - eller bare har noen strøtanker. Det er arenaer nok i aviser og tidsskrifter på tv og i radio. Et anarkistisk utgangspunkt kan være vel så bra som et dirigert fra partikontorer. En tidsramme er unødvendig ettersom debattene ikke skal lede frem til en folkeavstemning eller et valg." (red. uth.)
Summa summarum: Både anarkistene, kongen, politiet, forsvaret, det meste av media og en god del politikere støtter en vidtgående ytringsfrihet, stort sett i samsvar med mine forslag, og fremstår som relativt frihetlige, mens UD-toppene, og deres innleide lakei og juss-professor, Carl August Fleischer og kollega professor Eivind Smith, samt Kåre Willoch og Inge Lønning fra Høyre, Fr.p, og Åslaug Haga fra SP, etc. dvs populistene og byråkratene, går i mot, mens AP/LO sitter på gjerdet. Det skal bli spennende å se hva Sivilombudsmannen får ut av dette.
På den annen side, kan folk som temporært har tatt et frihetlig standpunkt, men vanligvis er autoritære, lett falle tilbake i den gamle folden. Klassekampen 11.01.2002 trykker på baksiden "En hyllest til byråkratene", med en unison hyllest til byråkratiet, at de var de rene krigshelter 1940-45, og med en kraftig refs til "en yndet folkesport her i landet (som) er å hakke løs på byråkratene". Stalinistene fornekter seg ikke. Deres medalje har alltid en byråkratisk, småborgerlig, bakside. At de dertil ikke skjønner særlig mye av hva byråkratiet i realiteten er, nemlig øvrigheten økonomisk og eller politisk/administrativt i privat og/eller offentlig sektor, er heller ikke overraskende. De store og viktige sammenhengene har alltid druknet i dialektiske snurrepiperier der i gården. DN konsoliderer imidlertid stillingen som relativt frihetlig. 21.01.2002 slås det opp med tilnærmede krigstyper på forsiden at "Telenor hyrer "bråkmakere" - Husgerilja skal stille sjefen til veggs. Unge og engasjerte "rebeller" skal stille sjefen til veggs for valg av strategier, veivalg og målsettinger..." Den som har kjennskap til byråkratiet i Telenor vet at dette er på høy tid. La oss håpe det blir starten på en reell snuoperasjon, og ikke bare munnsvær. Men det er klart at oppslaget i DN kan brukes som en forpliktende påminnelse om det skulle røyne på for rebellene. Forøvrig er jeg enig med Amund Djuve på lederplass i at Bernander i høyden er en broiler og ikke en fugl. Derfor bør han også grilles, ikke "spises" rå. Forøvrig er vel ikke Bernander sjefsredaktør, men administrator, og bør uansett ikke drive sensur. Redaktørenes rolle skal vel ikke være diktatorens, men i hovedsak veilederens og ressursallokererens. At ansvarlig redaktør som "sjuende far i huset" noen ganger får slå på alarmen, er en annen sak, men diktatur? Nei takk!
I samme avis advarer Kjetil Wiedswang i "Politikk og journalistikk" om følgende: "Dårlig nytt til landets politikere: Mediene kommer ikke til å bli snillere. Dårlig nytt til landets journalister: Politikerne kommer til å gjøre noe med saken." Dette er også en meget leseverdig artikkel! Anbefales! Men jeg vil gå et skritt videre. Det finnes botemiddel mot represalier og mottiltak fra byråkratiet i vid forstand: Og det er i vårt demokratisk-anarkistiske samfunn å la propagandakvernen deres" i fred": Bruke samme redaksjonelle linje på dem som på leserinnlegg. Byråkrat-toppene, plutarker og politikere inkludert, har sine mange informasjonsmedarbeidere, men det er ingen lov som sier at de alltid skal få komme til orde i full lengde og uten motforestillinger. Det er lover mot usaklig reklame i Norge, det samme kan praktiseres mot toppene.
Vi har offentlighetsloven, ytringsfrihet for "tjenestefolk" (kan forbedres!), og ikke statseide-selskaper som i Russland, finansfyrste-eide som England og USA, eller kombinerte statlige og privatkapitalistiske (les fascistiske), som i Italia. NRK er riktignok statseid, men ikke kontrollert på samme måte som i Russland, og den kommersielle pressen er ikke styrt av Røkke, Rimi-Hagen og Remakongen pluss "gutteklubben Grei", i samme grad som i USA og England. Berlusconi-systemet er heldigvis enda fjernere fra norsk virkelighet. Også anarkistene kan gi noen små vink i ny og ne, selv om det her klart bare dreier seg om små smuler av innflytelse. Men i nødens stund spiser selv fanden (les media) fluer, og smuler er definitivt bedre enn fluer. Det burte alle forstå. Så får vi ta fatt på vår "historiske rolle". Ikke gå i takt naturligvis! Vi er da frihetlige! Men ikke slutte oss til den populistiske baktroppen og oklarkiet, sette beinkrok på det progressive, eller snuble og komme i veien for andre som vil oppover på det økonomisk-politiske kartet. "Fremad og aldri glemme"! Vi vandrer "med freidig mot", kanskje litt hit og dit, men aldri bakover, men framover, oppover, mot stadig nye høyder. (På ØP-kartet!!!)
Men at KK 11.01.2002 fremmer fagbevegelsens standpunkt mot stortings-politikerne/byråkratenes selvbestaltede, autokratiske, urettferdige plutarkiske pensjonsordning, er jo positivt. Det må snarest lages skjerpede lover med kraftig håndhevning mot byråkratiske utglidninger i lønn og rang, med basis i en forbedring av likestillingsloven, arbeidsmiljøloven, etc. Stortinget vil naturligvis ikke av seg selv initiere lover mot deres egen korrupthet. Dette må dermed tas opp ved lønnsoppgjør og ved ulike former for aksjoner, og i media. Lovgiverne må få et trøkk nedenfra om det skal bli noe orden på dette. Dette gjelder også pensjoner og fallskjermer i det private. Slik det er i dag, er det hverken effektivt eller rettferdig.
Lørdag 12.01.2002 melder Dagbladet at toppene, pampene, i LOs fattige Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund, har brukt minst en halv million på frynsecruise til Cuba. Nå bør det tas et kraftig oppgjør med byråkratiet i vid forstand i fagbevegelsen også. AP og andre marxist-topper har stukket tvilsomme/forbudte sugerør i LO-kassene før. Sånt skulle bli slått opp i flere aviser og media samtidig, for riktig å markere at dette ikke går an, slik som den svenske pressen unisont reagerte på "Sossarnas" marxist Mona Salihns gjentatte pengerot her om dagen.
O. Oppblomstring av EU-debatten
Tilbake til DN. Stein Hauglid kommer med en rekke dystre scenarier om Norge vis-a-vis EU , som anarkister ikke kan gå god for. Både Sveits og Norge (og Island & Liechtenstein) stiller i en helt annen klasse både politisk og økonomisk enn EU. Bare tenk på arbeidsledigheten i EU. I EU kastes 1000-vis av milliarder i realinntekt ut av vinduet hvert eneste år pga arbeidsledigheten. Det er et kartell utad, med tollbarrierer og reguleringer, og innad er det ineffektivt og urettferdig, ikke bare som nevnt ved stor arbeidsledighet, men også ved at prisnivået regnet i US $ eller EURO er svært forskjellig fra land til land. Hadde det vært fritt marked ville det vært ca samme pris på hamburgeren i Hellas som i Belgia, og det er det ikke.Valutaunionen har allerede vart i et par år, det er bare symbolpengene som er nye. EU-utvidelsen vil komme gradvis, og kanskje ikke bli så omfattende som vi tror i dag, - muligens. Å blande oss for mye med dette kaotisk, korrupte, byråkratiske systemet, kan ikke være noen farbar vei. Men hvordan vi skal tilpasse oss endringene på best mulig måte, er en annen sak. Det kan vi diskutere hele tiden. Der vil nok også enkelte politikere delta, men av taktiske grunner vil nok Høyre gå stille i dørene. Petersen sørger nok som vanlig for at populisten Inge Lønning får munnkurv. Anarkistene vil i hvertfall si sitt om EU-utviklingen. Det kan Hauglid og DN skrive seg bak øret. Dagsavisens Kyrre Nakkim (kyrre.nakkim@dagsavisen.no) tar allerede klart standpunkt i EU-debatten før nye argumenter har kommet på bordet.Typisk marxist - begynner med fasiten , og finner opportunistisk "argumenter" etterpå. "Norske aviskommentatorer, meg selv inkludert, er sterke tilhengere av norsk medlemsskap i EU. Slik sett er vi på linje med størsteparten av den politiske eliten i Norge...(og)... EU-tilhengerne i avis-redaksjonene."
Jeg har aldri skjønt hvorfor, annet enn at både eliten og journalister har bedre betalt i EU enn i Norge. Politisk vil et lite land som Norge bli overkjørt i ett og alt, og våre ressurs-rikdommer vil bli politisk forvaltet av flertallet (les stormaktene) på husmannskontrakt. Når det gjelder det økonomiske forøvrig har frihetlige sosialister, som Nobelprisvinnerne Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo, vært klare EU-motstandere. Frisch sa klart i fra at det var det "uopplyste pengevelde" - plutarki og byråkrati. EU smaker allerede litt av Argentinske tilstander: "Statisme uten plan - kapitalisme uten (reelt frihetlig) marked"; sier likesinnede, dyktige, økonomer i dag. Hvorfor det er så stor forskjell på hva disse fagfolkene sier, og den "journalistisk/politisk/plutarkiske eliten", har jeg alltid lurt på. Det skulle være interessant om det kunne bli litt klarhet i hvorfor det er så stor sprik i meningene mellom disse økonomene m.v., og folk som regner seg som den tenke og talefør "elite". Hvis det ikke koker ned til "det gamle"; høyere lønn og/eller rang, i det økonomiske og/eller politisk/administrative byråkrati, i privat og/eller offentlig sektor, på bekostning av folket.
05.01.2002. Dagsavisen har gjort en prisverdig "selvangivelse" om hvor de står politisk og strategisk. Ikke uventet er det SV, SP, AP-regjering som er det sentrale. En ganske klart marxistisk majoritetsregjerings-avis m.a.o. At Hilde H. ikke vil ha med RV/AKP-ml på laget, til tross for tidligere svermeri for stalinismen, forundrer ikke. De fleste AKP-koryfeene og KUL-erne m.v. har jo posisjonert seg i AP, SV og LO allerede, uten at vi skal være for sikre på at de har begravd stalinismen når det kommer til stykke. I Berlin har nyss gammel-stalinistene fra DDR, i PDS, slått seg sammen med Sosialdemokratene til avdøde Willy Brandt, og hersker i felleskap over byen. Stakkars Berlin! At presse og andre politikere reagerer hjelper lite, de er demokratisk valgt, og har naturligvis lov til å danne union (les: liten Sovjet Union)
Versto i VG slår til med ovasjoner over EUROen, som den autoritetsdyrkeren og ja-mannen han er. Han glemmer jo helt at valutaunionen, med faste valutakurser, allerede har virket i ca 2 år, med stor arbeidsledighet som følge, etc, og at EURO-innføringen bare er en nokså ren symbolendring så langt. Når seddelpressene virkelig begynner å kjøres, blir det naturligvis noe annet. Da kommer EU-byråkratiet til å berike seg selv enda mer, korrupt som det allerede er. Og han glemmer at det som nå skjer i Berlin, lett kan skje over resten av Europa, når folk blir lei Berlusconi og Haider, og venstre-populismen til Blair et. al. Da blir EU kan hende et nytt "Sovjet-Unionen", eller noe faretruende nær. Tiden vil vise det!
Versto er forøvrig ikke like tro mot all øvrighet, bare mot de som er enig med ham i overtroen på EUs fortreffelighet. 12.01.2002 fyrer han av en kraftig bredside mot Kr.F. og Høyres Jan Petersens manglende vilje til å gå i bresjen for en JA til EU krig mot folkeflertallets Nei-standpunkt, og klapper noe nølende Jagland på ryggen for at han markerer at han er for, noe sterkere. Vi tviler på om Versto kan prosentregning noe mer enn Jagland. Han tror i hvertfall at Norge, med under 1-2 prosent av befolkningen i et utvidet, mer proporsjonalt "demokratisk" EU, skal få større innflytelse over eget samfunn og naturressursene, innenfor enn utenfor. Det blir jo i beste fall omtrent som innflytelsen fra Kystpartiet + Simonsen (eks.Fr.p). på norsk politikk, pluss at vi mister autonomien ved å være et fritt land. Dvs han tror vi skal få en kraftigere hånd på rattet alt i alt til å styre i retning vårt eget folks interesser (ikke øvrighetens) innenfor enn utenfor UNIONEN. Hvor naiv og svak i prosentregning går det an å bli, Versto, og samtidig være politisk redaktør i Norges største avis? Nå må du tenke deg litt om tror jeg! At han krydrer med vulgærpolemikk av typen: "Alt dette preiket om debatt eller ikke debatt er noe pjatt fra provinsielle og marginaliserte huleboere", og "Vi har ikke engang landet på kulen, vi har tryna på hoppet.", etc. bare viser hvilket intellektuelt nivå han ligger på. Ikke fordi jeg har noe i mot polemikk, jeg bruker det selv, og det øker også underholdningsverdien på Verstos innlegg. Men når jeg bruker polemikk er det for å understreke et saklig argument, sette dette på spissen, ikke for å romle med en tom tønne, uten saklig argument i bunnen. Ren polemikk, uten saklig innhold, er oklarki, ikke fri, saklig, debatt. Versto er kraftig ute å kjøre, og burde enten ta til vettet både i stil og innhold, eller finne seg en annen jobb, f.eks som hoff-reporter i Se og Hør.
Jeg vil bare minne om at Berlusconi og Haiders partier ikke er noe helt sært i EU, et flertall av landene er alle i større eller mindre grad korrupte, kaotiske, oklarkiske, mafiotiske; preget av statisme uten plan,og plutarki uten (frihetlig) marked, dvs byråkrati i vid forstand, med stor arbeidsledighet, urettferdighet og ineffektivitet på nær sagt alle måter. Dagladet 12.01.2002 tar opp pøbelveldet i England i en artikkel om "Demonene blant oss". Det var det med EU = "Dyret i Åpenbaringen" da, hmmm, men ellers en leseverdig artikkel av S.B.O. Terrorisme og voldelig rasisme er hverdagen i mange EU land. TV2 hadde en reportasje om problemene med mafia i Italia og norsk tørrfisk-eksport, med ran og drap og muligens med oppkjøperne involvert, tidligere denne uken. Jeg og andre har minnet om dette før, og NRK-Dagsrevyen tok opp problematikken på en utførlig måte 12.01.2002. Som antydet over må vi slå hardt ned på fiskefusk og fakturasvindel i Norge, inkludert naturligvis når falske fakturaer blir brukt til å skaffe seg momsrefusjon eller tilbakebetaling av "innbetalt" moms (og det blir det slått ned på, for Norge er ennå et lite og relativt isolert og gjennomsiktig samfunn), men dette er bagateller i forhold til mafia-byråkratiet i EU. Svensk TV sendte en hel reportasjeserie om korrupsjonen i EU for en tid siden. Dette er imidlertid trolig bare toppen av isfjellet, for mye av pressen i EU er eid av "Berlusconier" o.l. som setter lokk på kritisk journalistikk. Samfunnsforskningen i EU vil jeg ikke snakke om, dårlighet nær sagt alt sammen, og ukritisk til byråkratiet (og mye oppdragsbetalt av det).
Til og med monetaristen Milton Friedmann har nylig gått ut og kraftig kritisert EURO-unionen, etc. som Versto, m.fl. omfavner nesten helt ukritisk. Frihetlige økonomer, som ligger i forskningsfronten, har slaktet prosjektet fullstendig. Versto og hans likesinnede autoritets-, mafia- og byråkratielskere bør ikke "ta selvkritikk" som ml-oklarkiet driver med, men "ha selvkritikk", dvs begynne å sette seg inn i sakene på en fri og kritisk, sannhets-søkende måte, ikke bare drømme om "Keiserens/Unionens nye flotte, frihetlige klær", men si i fra om at disse "klærne" trolig faktisk ikke finns, og avsløre hva som faktisk foregår, og det skikkelig i dybden.
Det er vel å bra at EU kanskje kan bidra til å hindre krig innen Europa. De har ikke klart å stanse terrorist-borgerkrigene i Nord-Irland og Baskerland/Spania. Og det var intervensjonen fra USA og NATO, med Norges FSK, "spesialister på sabotasje og direkte aksjon" i spissen, som skapte den nåværende relative freden på Balkan, ikke EU. De norske anarkistene var tidlig på banen internasjonalt og foreslo den konføderale løsningen i Bosnia, basert på USA/NATO intervensjon. Det var nok også andre som sa noe lignende. Men Clinton nølte farlig lenge etterpå før han satte i gang. Dette er langt fra noen hemmelighet, og skulle være vel kjent for media og andre, som har fulgt med i saken. EU var på sidelinjen hele tiden. Det samme var Stoltenberg og FN. Hadde USA/NATO fulgt anarkistenes råd om å sette inn mye større bakkestyrker i tillegg til mer luftvåpen, med bomber, hadde det ikke gått med så mange sivile liv, og heller ikke vært nødvendig med så mye ødeleggelse av infrastruktur i Serbia. Man sparte seg til fant. Det er ikke sikkert det ville gått med flere soldater heller. Jo mindre man setter inn i en slik spiss situasjon, jo flere liv og mer realkapital går tapt. Står fienden overfor en uovervinnelig enhet, kapitulerer han og/eller rømmer, om han har noe valg, og det fort som bare det.
Selv fanatikerne i al-Qaeda/Taleban, som sier de bare venter på å komme opp til ca 50 jomfruer og luksus hos Allah, ga temmelig kjapt opp mot den helt overlegne antiterrorist styrken. De var ikke så sterke i troen at de ville kjempe til siste mann, når det kom til stykke. Serberne, som ikke er så fanatiske, ville gitt seg lenge før. Det er ingenting som er så dumt og kostbart, som å spare på mobiliseringen når det er en spiss situasjon, viss man har nok av ressurser. Slik sparing på NOK/US$, og bruk av mannskap og utstyr, koster menneskeliv, spesielt sivile. Det er naturligvis bedre at fienden blør, enn egne, men de er også mennesker, både sivile og militære.Ødelagt infrastruktur må bygges opp igjen, ofte med nettopp kroner fra vest. Om ikke det skjer, kan det meste skje. Skal de bygge seg opp fra utfattigdom selv, tar det lang tid, og det blir ikke noe marked å handle med på lenge. Så taper vesten på den måten. Eller de finansierer seg med narkotikatrafikk. Så taper vesten på den måten. Eller det blir kaos og poliarki, med terrorister. Så taper vesten på den måten. Krigen på Balkan skulle vært først på anarkistisk vis, med fullt trøkk. Så hadde vi sluppet å stå der nede i årevis. Man sparte på skillingen, og nå løper kronene i lange baner.
En kan derfor, ut fra det som er sagt over, så betydelig tvil om EU som fredsprosjekt. Blir de tørste nok på olje og sultne nok på fisk, etc, så er vi kanskje ikke trygge uten andre allierte og et sterkt eget forsvar. Men la oss nå si at EU bidrar litt til freden i Europa. Den eneste konklusjonen en kan trekke av dette, er at vi kan redusere vårt forsvar en liten tøddel, uten å få mindre sikkerhet. Og det er vel i dag kanskje OK. Men dette fredsaspektet ved EU, som Versto altså mener er grunn til å melde seg inn, er slett ikke noen grunn til dette. Vi får bare være glade for at de ikke vil krige med oss, og spare de kronene vi kan på dette, men slett ikke melde oss inn. Dette er saklig sett overhodet ikke noe argument for å melde seg inn. Snarere tvert i mot. Logikken til Versto er like "sterk" som prosentregningen. Hvis han på død og liv vil inn i EU, hvorfor ikke ta jobb hos Berlusconi. Han betaler nok bra for EU-fans, som kan være litt usaklige, og så kan han skjelle ut Petersen, som innretter seg motvillig etter en demokratisk avgjørelse han var/er imot, fra Roma. Vi skal tale ROMA MIDT I MOT. Som vi har gjort før her oppe - i vikingtiden - før den "lange natten" til 1905. Skal vi følge Verstos logikk, skulle vi i 1939 meldt oss inn i "Storgermania", av "sikkerhetshensyn". Godt de fleste som leser VG stort sett holder seg til sporten.
(Folkebladet flytter EU-debatten over til et eget forum, med separat web-side. Debatten vil åpne den 15. februar 2002, og filen kan klikkes på fra Links-siden på AIIS. Mens dette skrives kommer det inn en melding om at utenriksministeren i Italia er skjøvet ut på grunn av EURO-problematikken. Kankje han skjønte sitt Pareto-optimum? Berlusconi har nå overtatt utenriksministerstillingen i tillegg til statsministerjobben. Tanken på "Mussolini II" ligger snublende nær. Går Berlusconi via oppkjøp av media i Tyskland i allianse med Gammelstalinistene/Sosialdemokratene i Berlin, i en slags omvendt "Stalin- Ribbentrop"- avtale, med sikte på makten i hele Tyskland og siden resten av EU, så er Unionen virkelig noe å diskutere for Norges vedkommende, og kanskje også for USA. Bush vil nok ikke repetere Kennedys "Ich bin ein Berliner" da, tror jeg! Men det er jo vanskelig å spå om fremtiden, som det heter.
Siden (8-11.01.2002) har andre av EU-toppene reagert mot Berlusconi og Haider, men det blir mest munnsvær. Historien, bl.a med den mislykkede boikotten av Østerrike på grunn av Haiders partis inntreden i regjeringen, viser hvor maktesløse de egentlig er mot de brune, med varierende blå og røde innslag. Det er heller ikke sikkert de er så sterkt imot, selv om de protesterer heftig på papiret. Det kan være en skjult agenda, bevisst eller ubevisst. Når protestene mot arbeidsledigheten, ineffektiviteten og urettferdigheten, byråkratiet i vid forstand, begynner å melde seg med kontante uttrykksformer, og jernet begynner å bli varmt [og samtidig kaldt, som det gjerne blir parallelt, når politisk/administrativt kaos og autoritære tendenser topper seg] så kan det dessverre meget vel skje at toppene, om de kanskje er aldri så velmenende, av ren selvoppholdelsesdrift setter et kraftig lokk på protestene og innfører diktatur, mørkebrune regimer, med varierende innslag av rødt og/eller blått, tvunget av "kortsiktig nødvendighet". Tiden vil vise hvor dette bærer hen. Anarkistene vil naturligvis bidra til det motsatte, men er dessverre ikke så mange og har heller ikke så mye ressurser. Red. merk.)
P. Mer kritisk/konstruktive
media. Noen momenter til en progressiv politikk, demokratisk
underskudd og løsninger på dette: media, føderalisme og
direkte demokrati, mindre byråkrati
De styrte har gjennom dagens demokratiske system en viss kontroll med de styrende. Gjennom offentlig debatt påvirker de som blir styrt, avgjørelsene til dem som styrer, og ved de på forhånd fastsatte frie valgene blir de som styrer, avhengig av dem som blir styrt. Denne påvirkningen gjennom offentlig debatt i vid forstand, skjer formelt via organisasjonenes høringsuttalelser i NOU-systemet o.l., og uformelt i debatt og kritikk via media, og ved andre former for direkte aksjon. Dette fungerer imidlertid ikke godt nok.
Avisene er for eksempel ikke skarpe nok i kantene og målrettede nok, til å fremme en skikkelig progressiv politikk, til tross for at den tradisjonelle parti-tilknytningen er redusert noe de senere årene. Pressen må bli mer kritisk til byråkratiet i vid forstand, økonomisk og/eller politisk/administrativt, i både privat og offentlig sektor. De må også bli mer konstruktive, bringe inn alternativ ekspertise til løsninger på samfunnsproblemene, og tenke mer selv. Media må i det hele tatt bli litt mer anarkistiske eller frihetlige bredt definert, ikke være så hersker/regjerings/autoritets-tro. Alt dette konge og kronprins-tullet må dessuten få mindre spalteplass.Pressen må tenke mer på det reelle, ikke være så opptatt av symboler og formelle rangs-strukturer.
Men ord kan også være viktige. F.eks. har vi i følge grunnloven et statsråd, som ikke er regjering, men et råd valgt utfra folket, formelt av Kongen. Det er nemlig kongen som formelt er regjering, og han har ingen virkelig makt. Derfor har vi ikke noe reelt monarki. Videre har vi bare to ministre, statsministeren og utenriksministeren, de øvrige er bare statsråder. Dessuten er det ved mindretalls-statsråd, som i alle de senere år, stortinget som bestemmer de store linjene og sakene, ikke statsrådet. Ved hele tiden å referere til regjering og ministre, får man både en unødvendig autoritetsdyrkelse, og en tilsløring av de virkelige maktforholdene i den offentlig sektors sentrale/konføderale system.
Pressen er i det hele tatt større regjerings- og hersker-dyrkere enn grunnloven. Dette burde det bli en slutt på. Dessuten er Norge et relativt anarkistisk land, samtidig som det skrives mye nedsettende om anarki, anarkister og anarkisme. Dette hindrer en videre utvikling i progressiv, frihetlig og anarkistisk retning! For å komme videre i progressiv retning, må mer anarki og anarkisme fremstå som noe ønskelig for folket, om enn ikke for toppene. Også toppene kan imidlertid ha godt av å få mindre ansvar, med mer ansvar og styring fra folket, nedenfra og opp, heller enn fra toppen og ned, i stadig større grad, dvs en utvikling i retning det anarkistiske ideal.
Det tales mye om det demokratiske underskuddet i EU, og dette er formidabelt, men det er også et ikke ubetydelig demokratisk underskudd i Norge. Avstanden mellom styrende og styrte, øvrigheten og folket, er for stor. Apatien og politikerforakten brer seg. Stemmetallene ved vanlige valg går tilbake. Bare viktige veivalg som EU-avstemningen får stor oppslutning. Etterhvert som folket har fått lengre utdannelse og slavementaliteten er på vei ut, blir respekten for, - og legitimiteten til, øvrigheten og klassesamfunnet mindre. Systemet må derfor legges om slik at skillet mellom styrende og styrte i større grad viskes ut, eller ideelt sett helt avskaffes. De nåværende påvirkningsmekanismer og kontroll med de styrende er for uforpliktende og tilfeldige, og må erstattes med mer direkte folkestyre på en fast organisert måte.
Et stikkord her er mer føderalisme og direkte demokrati. Med føderalisme menes her ikke topptunge forbund og vertikale organisasjoner, som f.eks EU-"føderalismen" med overnasjonalt byråkrati, men føderasjoner og konføderasjoner hvor grunnplanet i stor grad bestemmer direkte, dvs organisasjoner som i størst mulig grad er horisontalt organisert. Dette betyr også at de skal være organisert i henhold til anarkistiske prinsipper, herunder IFA-prinsippene, Oslo-konvensjonen m.v.(se IFA's websider om det økonomisk-politiske kartet og Oslo-konvensjonen - klikk på http://www.anarchy.no/anarchy ). Her er det mulig å bruke moderne infomasjonsteknologi for å øke graden av demokrati.
For å styrke demokratiet både politisk og økonomisk burde partiene, konføderasjonene i arbeidslivet og media i større grad ta opp disse spørsmålene i stedet for å file på skatter og avgifter. En kan jo begynne med å redusere graden av statisme i samfunnet ved å omorganisere og kutte et mellomledernivå både i offentlig og privat sektor i løpet av neste stortingsperiode. Denne lille revolusjonen er et konkret mål som, dersom det blir gjennomført, vil bidra til et mer effektivt og mindre byråkratisk samfunn, og dermed bidra til en høyere grad av anarki. Kostnadsbesparelsene ved kuttet i det politisk/administrative byråkratiet kan gå til økte lønninger for grunnplanet, miljøverntiltak og kutt i prisene i privat sektor samt kutt i egenandelene i offentlig sektor.
Maglands innlegg går også inn i den generelle debatten om norsk politikk for det 21. århundre, og bør ses i denne sammenheng. Vi har tatt med en "online innholdsfortegnelse" for generell informasjon på feltet. Innleggene som ikke uttrykkelig er merket med noe annet, står kun for innsenders egen regning, og skal ikke tas som uttrykk for AFIN, NAC, NACO, AIIS, IJ@ eller AI/IFAs synspunkter. Red merk.
Norsk
politikk for det 21. århundre
http://www.anarchy.no/anarchy/dugnad.html
TEMATISK INNHOLDSFORTEGNELSE PER 2002
I. Foran stortingsvalget 1997- Bjørneboe og
syndikalismen, SAC, A.O. Holm, Enzensbergers
"Anarkiets korte sommer", psevdofrihetlig marxisme,
anarkofeminisme, valgstrategi, kritikk av Fr.p., og AP, Jaglands
og Vallas rådsmarxisme, m.v.
II. Folkebevegelsen
for boikott av Fr.p, RV og andre autoritære. Brunt kort til Fr.p,
DKP, og Heiders parti, etc.
III. Endringer
i graden av statisme og kapitalisme, en liten høyredreining
siden 1994, men Norge er fremdeles relativt sosialistisk og
autonomt, dvs signifikant anarkistisk.
IV. Foran Stortingsvalget 2001. Høyres Lønning
antyder politikk for større klasseskiller, og kutt i offentlig
byråkrati. Etter valget viser virkeligheten noe annet enn kutt:
Den nye lønnsadelen i de statlige sykehusene! Høyre og Fr.p
klart på kollisjonskurs med det norske folkeflertallet - udemokratisk
byråkratisk politikk er det riktige
ordet. Ny-Proudhonisme i KS og litt om prosentregning og
skolepolitikk. Aviskritikk og ytringsfrihet. Administrativt byråkrati
i sykehusene og UD m.v. Kritikk
av UD og innspill til Sivilombudsmannen
V. Noen momenter til en progressiv politikk,
demokratisk underskudd og løsninger på dette: Mer kritisk/konstruktive
media, føderalisme og direkte demokrati, mindre byråkrati - Nei
til Enronisme og plutarki
VI. Skole
og utdannelsespolitikk - frihetlig kontra Høyres og Kr.Fs - om
autoritetsbegrepet
VII. Kjendisprotest
mot likegyldighet og pengemakt - Anarkismen på dagsordenen i
valgkampen
VIII. Litt
om pønkere, oklarki (pøbelvelde) og anarkistene T. Robsahm og O.
Paus
IX. Nei
til EØS, EURO og ATTAC, ja til konsesjonslovene, temporær
innvandring og stabilisering av finansmarkedene; om manglende fødselskontroll,
sultedød, globalisering og optimal folkemengde
X. Mer
om føderalisme, direkte demokrati og kommunalpolitikk.
Stortinget skal være av folket, for folket, ikke av øvrigheten
for øvrigheten. Kritikk av Ola
Mæhle
XI. Før
og etter stortingsvalget 2001 - samarbeidskameratene,
endringstendensene, og kampen mot 1. fattigdommen, 2. byråkratiet
og 3. terrorismen
Vennlig hilsen
S. Olsen
for Norges Anarkistråd, på vegne av det norske folkeflertallet
Oslo - 05.02.2002
P.S. Mer informasjon om norsk politikk for det 21.-århundre, mandatet til Norges Anarkistråd etc. på
http://www.anarchy.no/anarchy/
se spesielt IJA 2-3 (31) og link-siden, med "mer fra Norge".