Best regards M. Solberg for Folkebevegelsen

X. Nei til Frps miljø-strutsepolitkk

Det antas å være 90% sannsynliget for at FNs klimapanel har rett i at klimaoppvarmingen (som vel ingen betviler) er menneskeskapt ved utslipp av drivhusgasser. At det er hundre forskere som er klimaskeptikere og satser på de 10% sannsynlighet for at klimaendringene skyldes naturlige variasjoner, og ikke er menneskeskapt, er ingen grunn til ikke å handle nå. Vi må handle ut fra det som er overveiende sannsynlig. Frps 30 punkter for å hindre forurensning er i realiteten ikke særlig klimaeffektive og mest kosmetiske og strutsepolitkk.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) mener at Frp er det største miljøproblemet i Norge. "Hadde det vært valg i middelalderen, så hadde det sikkert vært mulig å vinne velgere da også med å si at jorda var flat", sier Solheim. Solheims analogi har en del for seg. Frp har en reaksjonær, autoritær, miljøpolitikk generelt, basert på fornektelse av de mest sannsynlige, reelle, sosialøkologiske sammenhenger. En frihetlig  miljøpolitikk må basere seg på realitetene og en effektiv og rettferdig løsning av miljøproblemene.

Frp satser feilaktig på en miljømessig "flat" verden, dvs. at klimaendringene i liten grad er menneskeskapte, og derpå følgende strutsepoltikk og populistisk frieri basert på "gulrot", og ingen "pisk" i miljøpolitikken. Både "gulrot" og "pisk" trengs imidlertid for å lykkes i kampen mot global oppvarming og forurensing i sin alminnelighet. Det har et overveldende flertall i den norske opinion skjønt. Frp vil derfor trolig ikke få noen større oppslutning på miljø-strutsepolitikken sin enn det stemmekveget som de allerede har.

Det er ikke bare i klimapolitikken at Frp driver miljø-strutsepolitikk. En Frp-talsmann brukte sur nedbør og forsuringen av vann som et eksempel på at miljøvern bare var hysteri. ”Fisken er jo ikke blitt borte” sa han. Til tross for at nedfallet av svovel er redusert med om lag 70% siden 80 åra, har forsuringen medført reduksjoner i fiskebestandene mange steder. Kalking av vassdrag har vært nødvendig og vil fortsatt være det i fremtiden. 

Boikott det blåbrune, høyrepopulistiske, miljøfiendtlige, Frp ved stortingsvalget i 2009.

For Norges Anarkistråd 25.02.2008
Utenriks-, miljø- og justisråd
A. Quist

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Frp vil vinne med alternativ klimapolitikk" (som vi altså tror lite på) se (click on): http://www.dagsavisen.no/innenriks/klima/article336023.ece

Bellona om Frps miljøpolitikk

Bellona er ganske på linje med Norges Anarkistråd i vurderingen av Frps miljøpolitikk, se kommentart til Dagsavisens artikkel "Hauge i miljøkrangel ned Frp" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article342391.ece . Hauge var invitert til Frps miljøkonferanse i Oslo 05.04.2008, og havnet i en regelrett krangel med Frps Siv Jensen etter å ha holdt et innlegg. "Jeg skjønner at målet er å være uenige, at det er viktigere enn debatten", mente Siv Jensen, mens Hauge kalte deres miljøpolitiske arbeid useriøst. "Jeg hadde forventet at det arbeidet dere gjør før dere leverer et Dokument 8 forslag til behandling i Stortinget skulle være seriøst, men det er ren svada og populisme, og det fortjener dere å høre", sa Hauge. Bare en måned etter at en ny regjering blir dannet i 2009 skal en ny klimaavtale forhandles på et miljøtoppmøte i København. Hvis Høyreleder Erna Solberg skal lede en norsk regjering i det møtet med Frp som premissleverandør, kan regjeringen gå på tidenes smell, tror Bellona-leder Frederic Hauge. "Frp har lagt seg på en ekstrem populisme i miljøsaken, hvor det viktigste er å stå alene mot ekspertisen og mot andre partier. Jeg mener dette er en livsfarlig politikk av Siv Jensen, som fullstendig kan ødelegge partiet", sier han til VG. Han mener Frps politikk er så ekstrem at Høyre kan risikere "å dø" bare ved å bruke partiet som støttespiller. "Frp har valgt klimapolitikken som sin nye innvandrersak", sier Hauge. Frp har tatt i bruk svenske Fred Goldberg, som har doktorgrad i sveiseteknologi, som partiets miljøekspert. Han mener solen varmer opp kloden og CO2-fokuset er hysteri. "Solberg kan ikke la en sveiseblind Siv Jensen få noen innvirkning på miljøkampen", sier Hauge. Siv Jensen utfordret Hauge til politisk duell som respons på uttalelsene. " Han har fullstendig misforstått. Goldberg representerer en av mange forskere som ikke blir hørt, og som har protestert mot FNs klimapanel," sier hun til VG. (©NTB).

Og så har vi merket oss at Frp går inn for thorium-atomkraftverk, mens Bellona tar avstand fra disse i overskuelig fremtid. Vi er enige med Bellona i denne saken.

***

Se også Norges Anarkistråds kommentar "Bra med satsing på havbasert vindkraft" til Dagsavisens artikkel "Vil satse 150 mrd. på havvindmøller"
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article350767.ece

---

XI. God butikk for Rimi-Hagen - gir to millioner til øvrighetspartiet Frp

Rimi-Hagen gjer norsk politikk tydelegare. Han blar opp millionar og viser at Frp er partiet for milliardærar flest (fra Dagsavisen 27.06.2007). Framstegspartiet gler seg over at dei får 2 millionar kroner frå Stein Erik Hagen. Men Siv Jensen er neppe like glad som statsminister Jens Stoltenberg, som møtte pressa på Huk i Oslo i går. Stoltenberg lyste opp og smilte breitt da han fekk spørsmål om millionane som Rimi-Hagen gir til Frp. Statsministeren ser at pengeoverføringa avslører at Frp er eit betre parti for norske milliardærar enn for folk flest. Stein Erik Hagen har tent seg rik ved hjelp av underbetalte kassadamer på Rimi. I dag rår han og familieselskapet Canica over meir enn 15 milliardar kroner. Rimi-Hagen har både til salt i maten og til glade gåver til vennlegsinna politikarar. Han har 35 år bak seg som medlem av Høgre. Men Hagen vart forbanna da Høgre ikkje fjerna formueskatten da partiet satt i regjering, han meldte seg ut av partiet og stoppa pengestøtta.

Hagen støttar ikkje Frp fordi partiet vil gjera samfunnet betre, og slett ikkje av omsyn til folk flest – som Frp hevdar dei er partiet til. Til VG fortel han at han har eit langt meir personleg forhold til støtta: "Frp er det partiet som er klarest på det som er viktig for min familie, det vil si formueskatt og kapitalavgift." Det er reine ord for pengane. Familien Hagen kan med dagens verdi spare opp til 150 millionar kroner i året dersom Frp får gjennomslag for å fjerne formueskatten. Frp er god butikk for Rimi-Hagen. I ei årrekkje har politikarar på høgresida hissa seg opp over at fagrørsla har gitt pengar til Ap. Dei har brukt ord som "samrøre" og "korrupsjon" fordi Ap har gjennomført politikk som fagrørsla støttar og fordi LO-toppar har fått sentrale verv i partiet. I år får visstnok Ap 4,5 millionar kroner frå LO-forbunda til valkampen, i tillegg til at Sp og SV får ein slant. Stein Erik Hagen brukar nettopp denne støtta frå LO for å forsvare at han gir pengar til Frp. For "å ivareta demokratiets funksjon" er det viktig at Frp får pengar frå han, seier han.

Det er heilt legitimt at rikfolk som Hagen gir pengar til Frp for å gjera livet lettare for seg sjølve. Minst like legitimt er det at barnehagetilsette, bussjåførar og byråkratar i LO gir pengar og politisk støtte til dei partia som talar deira sak. Etter to år med raudgrøn regjering har dei fagorganiserte fått valuta for pengane: Arbeidsløysa er rekordlåg, det går vesentleg meir pengar til offentleg velferd – og svekkinga av arbeidstakarrettane i arbeidsmiljølova er stoppa. Vanlege folk har fått det litt betre med Stoltenberg, men rikfolket har ikkje akkurat grunn til å fortvile. Næringslivet går så det grin, Oslo børs når nye høgder og inntektene sprutar inn i pengebingane. Tal frå Statistisk Sentralbyrå viser at forskjellane mellom dei rike og fattige auka i åra fram til 2005, og slik har det etter alt å dømme halde fram dei to siste åra. Milliardærane har gode tider under den raudgrøne regjeringa. Men dei vil få det enda betre dersom Frp får makta.

Likevel har Frp fått auka oppslutning blant vanlege arbeidsfolk dei seinare åra. Ein av grunnane er nok den enorme norske oljeformuen, som Frp vil ause ut over alle tenkjelege gode formål. Men det er nok også slik, som blant andre forfattaren Magnus Marsdal peikar på, at Frp har tent på at det har vore mykje fokus på "verdispørsmål", og lite på økonomisk politikk og sosiale forskjellar. Dei siste åra har vi sett at Ap og dei raudgrøne partia har tent på debatten om toppleiarlønningar, privatisering av skolen og statleg eigarskap. Når regjeringa har provosert arbeidstakarane, slik dei gjorde i sjukelønnssaka, vendte mange veljarar ryggen til Ap.

Jens Stoltenberg har prøvd å dempe konflikten rundt viktige økonomiske saker dei seinare åra. Det er forståeleg at han var opptatt av å få eit breitt og varig forlik om eit nytt pensjonssystem. Likeeins gjekk han ut og garanterte at den raudgrøne regjeringa ikkje skal heve skattenivået, av frykt for å miste stemmer før valet i 2005. Men på lengre sikt er Stoltenberg og venstresida tent med strid om pengar, skatt, velferd og sosiale forskjellar. Når striden står om desse sakene, blir det tydeleg korfor milliardærar som Rimi-Hagen gir millionar til Frp. Folk flest er verken rike eller dumme.

Se også Folkebevegelsens kommentar "2 000 000 kroner til Frp fra Rimi-Hagen. Boikott Frp ved stortingsvalget 2009" til Dagsavisens artikkel "Jens jubler for rike onkler", på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article349732.ece .

---

XII. Senterpartiets plass på det økonomisk-politiske kartet

Sammendrag av IIFORs analyse

Sp er blant de klareste motstanderne mot EU i Norge. Dette er en viktig sak for anarkistene. De arbeider for desentralisering og mot sentralisert makt, og at økologiske (miljømessige) hensyn må være grunnleggende for sentraladministrasjonen og i samfunnet generelt.

Sps verdigrunnlag er delt inn i fire hoveddeler:

1. Motstand mot økonomisk liberalisering og "frie" markedskrefter
2. Desentralisering av eiendomsrett, innflytelse, bosetning og kapital
3. Større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet
4. Økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier, som for eksempel miljøvern

Partiet regner seg selv som en garantist mot norsk EU-medlemskap.

Fra 1945 og utover begynte Bondepartiet på en stor omveltning. De stilte seg i opposisjon til Arbeiderpartiets storsatsing på utenlandsk kapital og storindustri, samtidig som de krevde sosial utjevning for å sikre levekårene i bygdene. I 1959 endret partiet navn til Senterpartiet, etter at landsmøtet slo det fast at partiet ikke lenger var en fagbevegelse for bønder. Det ble et selvstendig parti med en politikk som plasserte dem i til venstre i det politiske sentrum mellom liberalistene/borgelige  (til høyre) og marxistene/stats-sosialistene (til venstre). Man så kimen til en relativt autonom sosialisme, eller mer presist sosial-individualisme på det økonomisk-politiske kartet.

Fanesaken for Sp lå ikke lenger hos primærnæringene alene; nå var en generell distriktspolitikk det grunnleggende temaet for partiet. I løpet av 60-tallet ble konfliktlinjene i desentraliseringspolitikken utarbeidet:  desentralisering mot  sentralisering –  periferi mot sentrum.

I 1965 hadde partiet bygd seg så mye opp at Sp-lederen Per Borten i en bred koalisjon mellom alle partiene som den gangen lå til høyre for Arbeiderpartiet; Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre, inntok statsrådskontorene. På den måten brøt Senterpartiet det Arbeiderparti-styret de selv hadde vært med å legge grunnlaget for.

I 1971 måtte Per Borten gå av som statsminister etter en påstand om at han hadde gitt Nei-bevegelsen (Nå: Nei til EU) tilgang til interne statsrådsdokumenter om EF-forhandlingene. Borten innrømmet lekkasjen, og statsrådet måtte gå av. Denne saken er fremdeles særdeles omstridt, og i ettertid har det vist seg at det var en sekretær som var ansvarlig for lekkasjen.

Nei-siden vant EF-valget i 1972, og med det som så ut som en klar ideologisk seier i ryggen, gikk partiet inn i det første sentrums-statsrådet i norsk historie sammen med KrF og Venstre – med KrF-leder Lars Korvald som statsminister. Dette statsrådet måtte gå av allerede etter ett år, på grunn av lav oppslutning i stortingsvalget. Senterpartiet fikk bare ett mandat mer enn året før, til tross for EF-valgseieren.

I løpet av 70-tallet vedtok Sp et nytt prinsipprogram (verdigrunnlag), og økologi og miljøpolitikk ble en grunnsten i partiprogrammet - sammen med distriktspolitikk og desentralisering. Det ble altså en klarere tilslutning til en relativt autonom sosialisme, eller mer presist sosial-individualisme på det økonomisk-politiske kartet. Partiet gikk til valg på sterk kritikk mot materialisme og ukontrollert vekst midt under oljefeberen. Ved valget i 1977 mistet Sp 10 mandater som følge av den upopulære linjen i en tid da det var stor materiell økonomisk vekst og relativt liten sans for miljøsaker.

Gjennom 80-tallet ble Sp kjent som et særdeles pragmatisk parti. Partiet søkte seier i enkeltsaker og forsøkte å verne hovedverdiene sine gjennom enkeltstående samarbeid med sentrum-høyre partiene på stortinget. Partiet satt i to sentrum-høyre statsråd sammen med Høyre og KrF, under Høyre-lederne Kåre Willoch og Jan P. Syse. Oppslutningen blant velgerne gikk stadig nedover - og i ettertid blir det hevdet at problemet til Senterpartiet var at de så ut som de var en del av høyresiden.

Når EU-striden blusset opp brøt Senterpartiet med partiene til høyre og stilte seg uten ryggdekning i det politiske landskapet. Nå hadde partiet bygd opp en grundig plattform basert på desentralisering og økologisk tenking. Når Sp brøt med høyresiden dannet det samtidig grunnlaget for en stødig sentrumsblokk i norsk politikk, basert på samarbeid med V og KrF. For tiden  er dette samarbeidet mindre tilstedeværende, men det kan aktualiseres igjen i tilknytning til stortingsvalget 2009.

Ved kommunevalget i 1991 fikk Sp overraskende stor fremgang. I stortingsvalget i 1993 var EU-striden fullstendig dominerende i media, og Sp ble det nest største partiet på Stortinget, blant annet etter å ha lansert ideen om "annerledeslandet". Nei-siden vant EU-valget i 1994. Ideen om "annerledeslandet" er ikke noe annet enn libertær sosial-individualisme, det vil si anarkisme av lav grad. Etter folkeavstemningen i 1994 ble makten til marxistene, representert ved Arbeiderpartiet, desimert, og Norge ble et signifikant sosial-individualistisk anarki med ca 53% anarkigrad og ca 47 % autoritærgrad. Matriarken Gro Harlem Brundtland & Co sluttet å herske og henga seg til ren administrasjon.

Etter "det store EU-valget" sank oppslutningen til Sp, og i stortingsvalgene i 2001 og 2005 har de ligget på rundt 10–mandater. Med en liten oppgang i stortingsvalget i 2005. Senterpartiet satt i et sentrums-statsråd med Sp, KrF og Venstre, der Kjell Magne Bondevik (KrF) var statsminister fra 1997–2000. Det var det første statsrådet i norsk historie som gikk av etter et kabinettspørsmål om en miljøsak; gasskraftsaken. Dette statsrådet markerte kraftig den 3. vei i politikken, nemlig sentrum og sosial-individualistisk anarkisme. Her ble det strukturelle grunnlaget lagt for en økning av anarkigraden på 1% til ca 54% anarkigrad og 46% autoritærgrad som ble registrert i 2002, i tilknytning til sentrum-høyre-statsrådet Bondevik 2. Også systemet i tilknytning til Bondevik 2 var alt i alt sosial-individualistisk anarkisme, men det lå litt til høyre på det økonomisk-politiske kartet i forhold til tidligere. Sp deltok ikke i Bondevik 2, noe som var medvirkende årsak til den lille høyredreiningen av systemet.

Fra 2005 er Sp med SV og Ap i et rødgrønt sentrum- venstre-statsråd. Dette er imidlertid ikke en kursendring for Sp, selv om det er kompromisser. Sp er garantisten for et fortsatt sosial-indiviualistisk system, et anarki av lav grad, her til lands. I 2007, etter en liten bevegelse mot venstre, er systemet fortsatt ca 54% anarkistisk og med ca 46%  autoritærgrad. Blant annet på grunn av marxistene - statsosialistene i statsrådet er det imidlertid problematisk å øke anarkigraden. Spesielt SV er bremseklossen i statsrådet. Av viktige enkeltsaker med spesiell anarkistisk vinkling kan nevnes forslag fra Sp om mer lokale folkeavstemnginger og styrking av lokaldemokratiet generelt. Blir dette vedtatt kan man få en liten økning i autonomigraden og dermed også økning i anarkigraden.

Konklusjon: Sp er i dag et klart sosial-individualistisk parti med autonom sosialisme, dvs. anarkisme, av lav grad på programmet, med nær, men noe i overkant av ca  54% anarkigrad og dermed noe i underkant av ca 46% autoritærgrad. Også V er et klart sosial-individualistisk parti med nær, men noe i overkant av ca 54% anarkigrad og dermed noe i underkant av ca 46% autoritærgrad. Det ligger imidlertid noe til høyre for Sp på det økonomisk-politiske kartet. Derfor støtter Folkebevegelsen Sp og V ved stortingsvalget i 2009. Senterpartiets gamle politiske formulering om "ikke til høyre og ikke til venstre, men fremover", dvs. oppover på det økonomisk-politiske kartet, må nå bli implementert i praksis og programmer i størst mulig grad.

Klasseanalyse og politikk samt oppretting av en feilaktig oppfatning om Sp

Vi tar utgangspunkt i Sps vedtak: "I 1959 endret partiet navn til Senterpartiet, etter at landsmøtet slo det fast at partiet ikke lenger var en fagbevegelse for bønder". Det er blitt hevdet at "De [Sp] kan forsåvidt si hva de vil, men hva de sier og hva de gjør i praksis står ikke i samsvar med dette vedtaket. Påstanden om at SP ikke fokuserer på å ivareta bøndenes interesser spesielt, stemmer ikke helt med den oppfatningen folk ellers har av partiet." Dette er en feilaktig oppfatning. Bøndenes fagforening er Bondelaget, og de økonomiske interessene er ivaretatt av landbruks-samvirket. Sp er langtfra et organ for bøndene spesielt, selv om en viss støtte til bøndene naturlig faller inn under distrikts-politikk og desentralisering, etc. Desentralisering er et viktig anarkistisk grunnprinsipp, og vi ser ikke noe galt i dette. Anarkistene støtter generelt både a) den autonome klassen - de med "ingen over seg og ingen under seg" i yrkeslivet, herunder bøndene og andre selvstendige næringsdrivende, og b) underklassen - førstelinjen i næringslivet bredt definert, de med "ingen under seg og noen over seg". Vi går c) inn for å redusere hierarkiet ved kutte i byråkratiet og dets høye avlønning, overklassene, de "med folk under seg", og øke og styrke den autonome klassen og bedre forholdene for grunnplanet i hierarkiet. Grunnplanet i hierarkiet og den autonome klassen utgjør tilsammen folket, i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor. Folket er det samme som arbeiderklassen i vid forstand og grasrota i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor. Som ovenfor nevnt har Sp noe i overkant av ca 54% anarkigrad, og noe i underkant av  ca 46% autoritærgrad. Det er altså visse autoritære tendenser i program og praktisk politikk. Blant de autoriære tendensene er Bondeparti-lignende tendenser: Disse kjemper anarkistene i mot. Sp er derfor ikke "fredet" av anarkistene. Når det gjelder støtte til V og Sp, så er ikke denne helt generell, lokale forhold etc. kommer inn i bildet. Folkebevegelsen støttet SV på Karlsøy ved ved kommunevalget i 2007 fordi lederen er anarkist. Han er nå varaordfører på Karlsøy. Folkebevegelsen støttet også Miljøpartiet De Grønne, MDG, i Trondheim ved kommunevalget. 

Det blir ikke anarkisme av høy grad i Norge selv om V og Sp får flertall i 2009

Det går klart fram av IIFORs analyser at V og Sp har nær, men noe i overkant av ca 54% anarkigrad, og noe i underkant av ca 46% autoritærgrad. Dvs de har anarkigrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60% - ca 55%, med ca 40% - ca 45% autoritærgrad. Selv om Sp og V skulle få flertall i 2009, noe som ikke er særlig realistisk, blir det ikke anarki av høy grad, men fortsatt et anarki av relativt lav grad, et sosial-individualistisk system. Under 50% libertærgrad er ikke anarkisme i det hele tatt. Anarkistene regner 70% - 80% anarkigrad som middels til høyt, se http://www.anarchy.no/veien1.html  og http://www.anarchy.no/nt2008.html  . Dette er langt mer enn ca 60% anarkigrad og det er kun framtidsmusikk, ikke realistisk i overskuelig fremtid. Vi kan ikke realistisk regne med mer enn et par prosent økning i anarkigraden de neste 10 årene, til ca 56% anarkigrad, med ca 44% autoritærgrad. Det norske systemet er en treg masse, selv om det går i riktig retning for tiden. Om Frp mot formodning skulle få flertall vil det raskt kunne gå i feil retning, økt autoritærgrad.

PS. 11.04.2008. Anarkistisk kommentar til Sps landsmøte: Vi ser gjerne Liv Signe Navarsete som ny leder i Sp, at Sp finpusser den relativt frihetlige profilen og ønsker Aslaug Hage lykke til med kjøkkenhage og musikk i samsvar med Kropotkin's ide om en kombinasjon av håndens og åndens arbeide, når hun går av som partileder og stortingspolitiker.

11.06.2008. Vi mener tabbekvoten for Åslaug Haga, etter Arnstadsaken, brygge- og stabbur-saken, nå er brukt opp, selv om hun har lagt seg flat. Hun er etter vår mening ikke aktuell til å fortsette som statsråd etter 2009 uansett valgutfall, og er blitt et dårlig kort for Sp. Hun bør trekke seg fra offentligheten snarest mulig. Dette avsnittet er også publisert 14.06.2008 som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Haga-skygge over Senterpartiet" under overskriften "Åslaug Hagas tabbekvote er oppbrukt - Hun bør trekke seg fra offentligheten snarest mulig", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article354586.ece .

Dette kapitlet, oppdatert per 08.05.2008, er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikkel "Milliardsprik ... Haga beskriver situasjonen som "alvorlig"," under overskriften "Senterpartiet bør nå få gjennomslag for sine hjertesaker. Senterpartiets plass på det økonomisk-politiske kartet," se http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/08/534716.html , og oppdatert per 11.06.2008 som en kommentar til Dagbladets artikkel "Mer paddeflat går det ikke an å gå ut av politikken" under overskriften "Tabbekvoten for Åslaug Haga er brukt opp," se http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/11/537848.html og oppdatert per 12.06.2008 som en kommentar til Dagbladets artikkel " - Dette finner jeg meg ikke i" under overskriften "Tabbekvoten for Åslaug Haga er brukt opp. Hun bør trekke seg fra offentligheten snarest mulig", se http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/12/537953.html , og oppdatert per 22.06.2008 som en kommentar til Dagbladets artikkel "Navarsete åpen for å bli Sp-leder" under overskriften "Senterpartiets plass på det økonomisk-politiske kartet", se http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/21/538839.html .

19.06.2008: Haga går av både som partileder og olje- og energi-statsråd

Endelig "bønnhørt". Anarkistene er fornøyd med at Haga går av

11.06.2008 startet anarkistene en kampanje mot Haga, vis-a-vis Sp og pressen, etc. Vi uttalte: "Vi mener tabbekvoten for Åslaug Haga, etter Arnstadsaken, brygge- og stabbur-saken, nå er brukt opp, selv om hun har lagt seg flat. Hun er etter vår mening ikke aktuell til å fortsette som statsråd etter 2009 uansett valgutfall, og er blitt et dårlig kort for Sp. Hun bør trekke seg fra offentligheten snarest mulig."

Resolusjonen ble bl.a. senere publisert i Dagsavisen og Dagbladet og vi fikk hyggelige tilbakemeldinger og støtte fra mange. Anarkistenes aksjon fikk naturligvis også god drahjelp fra media. Nå er vi fornøyde. Presset førte fram. Nå gjelder det bare å finne den/de rette etterfølgerene.

V.h. for Norges Anarkistråd
A. Quist
Utenriks-, justis- og miljø-råd

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikkel "Her er statsrådene som har forlatt Jens" på http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/19/538635.html og på Nationen debatt, se http://www.nationen.no/debattforum/posts/list/0/13287.page#107657 .

Navarsete ny Senterpartileder

13.09.2008: Liv Signe Navarsete fra Sogn og Fjordane er valgt til ny leder i Senterpartiet. Hun varslar nå nye grep i politikken.
"Senterpartiet skal ta en ledende rolle i arbeidet for å bygge landet. Vi må tenke mer langsiktig og gjøre mer av det viktigste først", sier Navarsete som framhever at en nå må pusse opp og vedlikeholde fellesskapsinstitusjonene – som veger, jernbane, skoler, kirker og kulturhus. Anarkistene er stort sett fornøyd, med valget av ny leder, men vi har ikke glemt at Navarsete ville ha mer autoritet i skolen, et klart autoritært standpunkt - som vi kritiserer. Vi holder ører og øyne åpne med sikte på kritikk av eventuell mer autoritær humbug fra Navarsete. A.Q.

02.02.2009: Navarsete kommer med mer autoritær humbug, i det hun vil snikinnføre blasfemiparagrafen, som nå blir avskaffet, under rasisme/hatparagrafen. Anarkistene og mange andre reagerer med sterk kritikk av dette. 04.02.2009 Etter all kritikken snudde Navarsete og trakk forslaget. For mer informasjon, søk på Navarsete i Anarkidebatten på http://www.anarchy.no/andebatt.html .

---

. XIII. Venstres plass på det økonomisk-politiske kartet

Ideologisk bekjenner Venstre seg til sosial-liberalismen på det økonomisk-politiske kartet, se over, men i praksis fører V en sosial-individualistisk sentrums-politikk i nærheten av det sosial-individualistiske tyngdepunket for det norske økonomisk-politiske systemet, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad for tiden.  Det går klart fram av IIFORs analyser at V og Sp har nær, men noe i overkant av ca 54% anarkigrad, og noe i underkant av ca 46% autoritærgrad. Dvs de har anarkigrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60% - ca 55%, med ca 40% - ca 45% autoritærgrad. V ligger noe til høyre for Sp på det økonomisk-politiske kartet, men er i praksis klart sosial-individualistisk. I stikkords form er Vs program følgende:

• Miljø: En moderne miljønasjon
• Småbedrift: Det kreative og nyskapende Norge
• Sosialt ansvar: Mer til dem som trenger det mest
• Skole: En skole for kunnskap og like muligheter
• Distriktspolitikk: Verdiskapingspolitikk for hele landet
• Kultur: Forpliktende satsing på kultur
• Lokaldemokrati: Mer makt [les innflytelse] til lokaldemokratiet
• Utenriks: En sosial-liberal utenrikspolitikk
• Ideologi: Friheten skal gjelde overalt, for alle
• Innvandring og integrering: Et inkluderende samfunn
• Personvern: Et sterkt personvern

Partiets visjon er: "Venstre vil et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og for miljøet."

Vi oppfordrer V til å overveie en sterkere tilnærming til det anarkistiske ideal i program-arbeidet og i praktisk politikk fram mot stortingsvalget i 2009:

Det anarkistiske idealet  - anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål

Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi i vid forstand, effektivitet (Pareto-optimalitet, også med hensyn på miljøfaktorer) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller - politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion) og frihetlig kommunalisme, dvs. beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov.

Når det gjelde dagsaktuell anarkistisk politikk er Nyttårstalen fra anarkistene på http://www.anarchy.no/nt2008.html  et godt utgangspunkt. Ta en titt på den.

Se også kommentaren "Fram for mer sosialisme og autonomi - mot statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki" til Dagsavisens artikkel "Staten og kapitalen" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article350736.ece .

PS. 11.04.2008: Kommentar til Vs landsmøte: Vi ser det som positivt at Lars Sponheim fortsetter som V-leder, men er skeptiske til Ola Elvestuen, bl.a. på grunn av hans Ja til EU profil.  Vi ønsker at V finpusser den relativt frihetlige profilen og i større grad tilnærmer seg det anarkistiske ideal. Fortsatt Nei til EU er et must for anarkistenes støtte.

Sponheim på ville veier

Lars Sponheim hevder på NRK 05.11.2008 at Obama nærmest er for Venstremann og sosial-liberal å være. Dette er feil, Obama er typisk konservativ liberalistisk, se "USA on the economic-political map" på http://www.anarchy.no/andebate.html . Forøvrig, Venstre var nok for 100 år siden sosial-liberalistisk, men er i dag i praksis hovedsakelig sosial-individualistisk, og i internasjonal målestokk autonomt sosialistisk (ikke stats-sosialistisk/marxistisk) på det økonomisk-politiske kartet (se over), jevnfør Garbo: "En god liberaler er en god sosialist". Også Senterpartiet hører i praksis til denne retningen. Sponheim bør straks revurdere sin oppfatning og omfavnelse av Obama. Obama er langt fra liberal i denne mening. Det kler Venstre dårlig å bli blandet sammen med demagogen Obama og hans i praksis konservative liberalisme.

Fortsatt Nei til EU i Venstre

26.04.2009. På Venstres landsmøte gikk 102 inn for en norsk medlemssøknad, mens 114 sa nei. Anarkistene er fornøyd med resultatet. At Unge Venstre gikk for Ja til EU, er skuffende, men må tas som et tegn på manglende forståelse og umodenhet. Et klart Nei til EU er et must for fortsatt støtte til Venstre fra de frihetlige. Sponheim tok et tja-standpunkt til EU. Han var for nei i et korterere perspektiv, men sa ja til norsk EU-medlemskap i framtida, under visse forutsetninger. Dersom EU blir anarkistisk, som Norge, Sveits og Island eller mer, vil også Anarkistføderasjonen i Norge, AFIN, og Norges Anarkistråd gå inn for medlemskap. Men EU består bare av stater, med mer enn 50% autoritærgrad, og utvikler seg ikke i frihetlig retning, men i retning en overnasjonal, autoritær, mega-STAT. Det er ingenting som tyder på at EU blir anarkistisk i et 20-års perspektiv. Derfor er anarkistene mot norsk medlemskap i EU, og håper Venstre fortsatt vil ha et nei-standpunkt, så lenge EU ikke er libertært.

Norges Anarkistråds resolusjon "Fortsatt Nei til EU i Venstre" er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Venstre sier nei til EU", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article412458.ece . Mer informasjon om anarkiene Norge og Sveits, se http://www.anarchy.no/ija137.html ,og anarkiet Island, se http://www.anarchy.no/iceland1.html .

Resolusjonen "Fortsatt Nei til EU i Venstre" ble også sendt til Venstres stortingsgruppe, som kvitterte med følgende svar:
Takk for synspunkter! Mailen deres er videreformidlet til våre stortingsrepresentanter.
Med vennlig hilsen Guri W. Kinneberg, konsulent, Venstres stortingsgruppe

Hele avsnittet med linker er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Nei-siden vant igjen", se http://www.dagsavisen.no/meninger/article412538.ece .

---

XIV. Gunnar Garbo: "En god liberaler er en god sosialist"

Ny bok "Nyliberalismen er verken ny eller liberal"

XV. Oppslutningen om anarkismen er stor i Norge. Ca 53% var anarkister i 2005 og ca 55% er anarkister per 2009. Og om styringen av anarkiet Norge

Ingen endring i anarkigraden, men en liten venstredreining på det økonomisk-politiske kartet. Fortsatt et sosial-individualistisk anarkistisk system av lav grad. Kommentar til Fredrik Mellems artikkel "Den rødgrønne legeringen" se http://www.dagsavisen.no/meninger/article341793.ece .

Fredrik Mellem hevder at det var "tre egnede samarbeidspartnere som velgerne valgte å smelte sammen" i statsråd og at "resultatet ble noe nytt."  Vi har et statsråd "som leverer rødgrønn politikk. Ikke litt politikk fra tre ulike og sprikende partier."

At vi ikke fikk en marxistisk, stats-sosialistisk politikk og system mer generelt, som kjøttvekten skulle tilsi, er korrekt. Det har imidlertid ikke blitt noen endring i anarkigraden, siden Bondevik 2, men kun en liten venstredreining på det økonomisk-politiske kartet. Fortsatt har vi et sosial-individualistisk anarkistisk system av lav grad. SV er i hovedsak bremseklossen for en progressiv utvikling, med en økning i anarkigraden. Det er bra vi ikke har fått marxisme - statssosialisme, i Norge. Men etter valget i 2009 må SV ut av statsrådskontorene og helst et statsråd med V, KrF, Sp og Ap på plass. Da vil anarkigraden kunne øke noe.

Oppslutningen om anarkismen er stor i Norge. Flertallet, ca 53%, er anarkister per 2005

Når det gjelder tilhengere av det anarkistiske ideal, ca 100% anarkigrad, på toppen over midten på det økonomisk-politiske kartet, så er ikke denne skaren så stor. Oppslutningen om anarkisme av lav grad, dvs. sosial-individualismen, i et felt omkring og dessuten noe til høyre for det norske økonomisk-politiske tyngdepunket på ca 54% anarkigrad og ca 46% autoriærgrad, nær sentrum, og like over stjernen på det økonomisk-politiske kartet, se over er imidlertid STOR og TILTAKENDE.

Det er dødt løp mellom høyre- og venstresiden når velgerne blir bedt om å plassere seg selv til venstre, i sentrum eller til høyre på en politisk skala. Sentrum følger hakk i hæl. Dette viser en måling utført av Sentio for Klassekampen, referert i KK 05.09. 2007. Målingen viser tre tilnærmet like store blokker. Når 15 prosent "vet ikke"-svar sjaltes ut, blir fordelingen slik: 36 prosent sier de befinner seg til venstre, 35 prosent til høyre og 29 prosent i sentrum. Av de til høyre er en del blåbrune høyrepopulister, som sokner til Frp. Men av de som sokner til "høyre" og "venstre",  er det mange, sannsynligvis omkring en tredel, ca 24%, som er nær nok sentrum til å sokne til sosial-individualismen, anarkisme av lav grad, på det økonomisk-politiske kartet. De som sokner til sentrum, 29%, er unisont i realiteten sosial-individualister. Ser vi bort fra "vet ikke" gruppen er det altså sannsynligvis ca 53% som sokner til sosial-individualismen bredt definert. Også i "vet ikke" gruppen er en del det samme, her finner vi mange opposisjonelle, kanskje noe i overkant av halvparten sokner til sosial-individualismen. Da blir det også ca 53% oppslutning om sosial-individualismen blant stemmeberettigede alt i alt her i landet.

ET KLART FLERTALL i Norge, ca 53%, ER DERFOR sannsynligvis ANARKISTER, i  betydningen sosial-individualister, på det økonomisk politiske kartet, se over. Her har over halvparten relativt frihetlige ideer i hodet, tilslutning til anarkisme av lav grad.

Stadig flere får også et bevisst forhold til sosial-individialismen og anarkismen mer generelt. AFINs hjemmeside www.anarchy.no er stadig bedre besøkt, for tiden ca 15 000 visitors og ca 50 000 hits per måned.

Dette tilsier at om folkeviljen får skje, så blir det et statsråd med V, KrF, Sp og Ap på plass etter 2009. Går ikke dette, er V, KrF, Sp og H et alternativ, som imidlertid ventelig er noe mindre progressivt. Boikott de autoritære partiene Frp, SV og R. Støtt opp om V og Sp - det er de mest libertære partiene på stortinget.

Oppslutningen om anarkismen er stor i Norge. Flertallet, ca 55%, er anarkister per 2009

Stortingsvalget i september 2009 ga sammenlagt 1 mindre mandat på tinget for de mest autoritære partiene Frp, SV og R, noe Folkebevegelsen boikottaksjon mot Frp, SV og R har bidratt til. Boikotten av Frp bidro til at partiet etter å ha hatt omkring 30% oppslutning på meningsmålingene sommeren 2009 endte opp med en marginal økning på 0,9% fra forrige stortingsvalg til 22,9%. Dette er i samsvar med IIFORs prognoser som lenge før valget anslo resultatet for Frp til å bli ca 20%. De mest libertær partiene, plassert godt over midten på det økonomisk-politiske kartet, fikk imidlertid alt i alt et lite tilbakeslag i prosent av stemmene, og V kom akkurat under sperregrensen for utjevningsmandater slik at det lille tilbakeslaget i prosent av stemmene fikk stort utslag i antall mandater, til to mandater på tinget. Mange sosial-individualistiske anarkister som tidligere soknet til sentrumspartiene stemte sannsynligvis Ap eller H, som begge hadde fremgang. Sp fikk samme antall mandater på tinget som sist, 11.

NRK la f.eks. i en sending før valget vekt på at Ap hadde et betydelig innslag av frihet og anarkisme, og Victor Norman, tidligere statsråd for H, la vekt på at H ikke måtte bli "et små brunt haleheng til Frp". Frykten for innflytelse for Frp dro mange over til Ap. Når vi a) tar med sosial-individualister som stemte Ap og H, at b) de mest autoritære partiene Frp, SV og R samlet gikk tilbake, og c) til tross for tilbakegangen til sentrumspartiene, ble d) stemmeandelen til de som er nær nok sentrum til å sokne til sosial-individualismen, anarkisme av lav grad på det økonomisk-politiske kartet, alt i alt ca 55%, en økning på 2% fra 2005-valget. Regnes 3/4 av H og Aps velgere som sosial-individualister, og vi kutter ut 5% av Krf som mørkemenn - og tar med Sp, V og de Grønne som sosial-individualister, utgjorde sosial-individualistene 55,1% av de opptalte stemmene ved stortingsvalget i 2009. Bruker vi samme beregningsmetode på stortingsvalget i 2005 blir det ca 54% sosial-individualister. Resultatet fra den andre beregningsmetoden nevnt i forrige underkapittel på 53% sosial-individualister per 2005 er dermed et konservativt estimat.

Den rødgrønne sentrum-venstre-koalisjonen fikk 86 mandater på tinget, og 83 gikk til opposisjonen, mot 87 til de rødgrønne og 82 til opposisjonen i 2005. Dette betyr at det rødgrønne, sentrum-venstre-statsrådet fortsetter i hvertfall fram til 2013. Alt i alt indikerer dette at koordinatene til systemet ikke er signifikant endret i de senere årene og de vil antakelig heller ikke endre seg vesentlig fremover. Anarkigraden har vært ca 54% i de senere årene, og vil derfor ventelig holde seg på ca 54% i de nærmeste årene fremover.

Styringen og anarkistene. Vi overvurderer ikke virkningene av våre direkte aksjoner

Det er ikke riktig at en troika fra SV (Halvorsen), Sp (Navarsete) og Ap (Stoltenberg), styrer landet i særlig stor grad. Norge er et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og 46% autoritær grad. Denne troikaen inngår stort sett i de 46% autoritærgrad. Men styringen av landet er lang mer enn dette.

Anarkigraden tilsier at styringen alt i alt går litt mer nedenifra, fra folket (i motsetning til øvrigheten), og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned. Politikken, og styringen mer generelt langs de økonomiske og politisk/administrative dimensjoner i vid forstand, utformes i betydelig grad via debatten i det offentlige rom, og her deltar blant annet anarkistene og andre.

Anarkistene har fått mange tilbakemeldinger fra stortinget og departementer etc. om at våre direkte aksjoner blir hørt og antakelig også tas hensyn til i noen grad.

Alt i alt har folket betydelig innflytelse på styringen via den offentlige opinion. Bare tenk på Valla-saken, sykelønnsordningen, og i miljøspørsmål for å nevne noe. Statsrådet opererer ikke i vakuum og innflytelsen må ikke overdrives. Heller ikke troikaen fra SV (Halvorsen), Sp (Navarsete) og Ap (Stoltenberg), styrer landet i særlig stor grad. Anarkistene har også en finger på rattet.

Anarkistene er ofte tidlig ute med sine aksjoner og kan dermed inspirere andre til aksjoner, særlig fordi de er godt underbygd saklig sett og basert på vitenskapelige undersøkelser. Det er nå ofte slik at beste argument vinner når opinionen dannes. (Usaklige argumenter som vi kjenner fra Spone og Falch Jørgensen og dess like, blir bare neglisjert). Men vi er fullstendig klar over at vi i så fall bare er noen få stemmer blant mange, når opinionen dannes. Vi overvurderer ikke virkningen av våre aksjoner, men at anarkistenes aksjoner er uten virkning, strider mot fakta. I et anarki av lav grad som det norske er anarkistenes stemme viktig, og skal heller ikke undervurderes. Vi har en liten finger på rattet, men det er mange andre hender som influerer mer selvsagt. Men effektene er nok til at vi fortsetter våre direkte aksjoner. Vi blir hørt, som en stemme blant mange.

Ideal-anarkistisk og sosial-individualistisk styring av anarkiet Norge

Vi tar her utgangspunkt i det økonomisk-politiske kartet, se over, og det norske økonomisk-politiske systemets plass på kartet. Norge er som nevnt et sosial-individualistisk anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad. Dette avspeiles naturligvis i styringen av landet bredt definert. Vi har tidligere konstatert at det vesentlig ideal-anarkistiske AFIN, bl.a. via Norges Anarkistråd, som er valgt av AFIN til å ta seg av dagsaktuell anarkistisk politikk, har "en finger" på rattet når det gjelder styringen av Norge. Dette mer ideal-anarkistiske innslaget i styringen er  viktig nok, men det er ikke dette som i hovedsak er avgjørende for at styringen alt i alt er ca 54% anarkistisk og ca 46% autoritært. Lang viktigere er det at Sp og V, som begge har anarkigrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60% til ca 55%, deltar meget aktivt i styringen (bl.a. via brede forlik på stortinget, hvor Frp ikke er med). Også Ap samt KrF og H har betydelige innslag av sosial-individualistisme i sin praktiske politikk, omkring det anarkistiske sosial-individualistiske tyngdepunktet for det norske økonomisk-politiske systemet (se kartet), selv om de rent ideologisk tildels kan ha en noe annen vinkling. Dette bidrar til at styringen og systemet mer generelt, som naturligvis er langt mer enn kun stortings- og statsråds-politikk, alt i alt er ca 54% anarkistisk og ca 46% autoritært her til lands, dvs. det er sosial-individualisme, anarkisme av lav grad. Blant bremseklossene når det gjelder anarkistisk politikk er Frp, SV og R (sistnevnte kun i kommunsektoren for tiden). Derfor bør Frp, SV og R boikottes ved stortingsvalget i 2009.

Litt om hvorfor anarkistene boikotter Frp, SV og R, ikke boikotter H, KrF og Ap, og støtter V og Sp
Ingen totalitære partier i Norge - Tanken bak anarkiet skal være å frigjøre individet fra status quo

Ingen av partiene Frp, SV, R, KrF, Ap, Sp og V er totalitære. Totalitære økonomisk-politiske systemer har mer enn 67% autoritærgrad, og selv de mest autoritære partiene i Norge, Frp, SV og R har i følge IIFORs analyser ikke større autoritærgrad enn i sannsynlig størrelsesorden ca 60%til 65%. Dette er klart mindre enn 67%. Analysene av partiene viser at V og Sp har en autoritærgrad i sannsynlig størrelsesorden på ca 40% til ca 45% og anarkigrad på ca 60% til ca 55%. Frp har en autoritærgrad på ca 60% til ca 65% og libertærgrad på ca 40% til ca 35%. Det samme har SV og R. Dette er autoritære fløy-partier som ligger langt fra tyngdepunktet for det norske systemet på ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad. Det er derfor helt logisk å boikotte Frp, SV og R og støtte V og Sp fra et anarkistisk ståsted. De øvrige partiene, Ap, KrF og H ligger i praktisk politikk rundt anslaget for det norske systemet for tiden, omkring 54 % anarki/libertærgrad og tildels litt lavere. Derfor hverken støtter eller boikotter anarkistene disse partiene. Men det er klart bedre å stemme på disse partiene enn Frp, SV og R sett fra et frihetlig perspektiv.

V og Sp har klart de frieste tankene blant partiene i Norge og er de reelt sett mest frilyndte, der V f.eks går inn for borgerlønn, noe anarkistene støtter med visse forbehold, og Sp går inn for direkte demokrati med folkeavstemninger i kommunene  (i motsetning til Frps autoritære forslag til folkeavstemninger, se kapittel VIII. Kommentar til Frps innvandringspolitikk m. v.). Men V og Sp kan jo ikke sammenlignes med Anarkistføderasjonen i Norge, AFIN, som har det anarkistiske ideal, ca 100% anarkigrad som langsiktig mål, hva frihet etc. angår . Dette frihets-samfunnet, det anarkistiske ideal, er beskrevet i kapittel  XIII. Venstres plass på det økonomisk-politiske kartet  - Det anarkistiske idealet  - anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål . Vi må skille klart mellom det anarkistiske ideal, ca 100% anarki, og Norge som er et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad. Tanken bak anarkismen er bl.a. å frigjøre individet fra status quo, og jo mer jo høyere grad av anarki.  

Dersom man mener Frp, SV og R er mer frihetlige enn anslagene fra IIFOR tilsier, og at V og Sp er mer autoritære, får man forsøke å gjendrive argumentene på her på denne filen. Det er det ingen som har gjort. Det har vært reist spørsmål om hvordan autoritærgrad og anarki/libertærgrad estimeres i praksis. Metodologien for de statistiske analysene for estimering av autoritærgrad og anarki/libertærgrad er inngående forklart i kapittel V.B. på hjemmesiden for det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html . Interesserte kan lese alt om dette der. Det blir for langt å presentere dette her, da det utgjør flere A-firesider om du printer det ut. Har du spørsmål kan du sende en post til IIFOR ved å bruke mailformen på IIFOR's hjemmeside http://www.anarchy.no/iifor.html . Dette grunnlaget for de statistiske analysene er en vitenskapelig økonometrisk metodikk. 

Knus Staten 100%

Vårt mål er å knuse staten 100%. Det kan imidlertid ta sin tid.

I 1994/95 etter folkeavstemningen mot EU og gjennomslag i brede kretser av folket for "annerledeslandet" - anarki av lav grad -, var det en revolusjonerende endring i Norge, i og med at systemet "tippet over" fra

a) å være et system hvor innflytelsen gikk litt mer fra toppen og ned, enn det motsatte, nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, - til et system hvor innflytelsen

b) går litt mer fra folket -  definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned - som det er fremdeles.

Dette skjedde som følge av en megatrend i retning oppover og til høyre på det økonomisk-politiske kartet til signifikant sosialisme pluss autonomi. Anarkistene var spydspissen i denne megatrenden, i en løs allianse med folket, og er det fortsatt. Å gå fra a) til b) er et kvalitativt skift for et samfunn, fra Stat til Anarki.

Toppen av Staten, tilnærmet definert som betydelig lønns- og/eller rangs-hierarki i vid forstand og bredt definert, ble dermed knust, og systemet ble signifikant horisontalt organisert, økonomisk - og politisk/administrativt. I samsvar med dette ble anarkigraden etter folkeavstemingen mot EU i 1994/95 registrert som signifikant, over 50% anarki, mer enn 50% sosialisme og autonomi. Dette betyr at samfunnet har signifikant og vesentlig et ikke-stats-system, men det er fremdeles statlige, autoritære, men usignifikante, tendenser, helt til anarkigraden er 100%.

Etter folkeavstemningen i 1994 ble makten til marxistene, representert ved Arbeiderpartiet, desimert, og Norge ble et sosial-individualistisk anarki med ca 53% anarkigrad. Matriarken Gro Harlem Brundtland & Co sluttet å herske og henga seg til ren administrasjon. Systemendringen var imidlertid bredere enn bare dette. Graden av sosialisme i systemet alt i alt ble estimert til ca 55,0% og graden av autonomi til ca 52,0%, dvs. at systemet var klart innenfor den anarkistiske kvadranten på det økonomisk-politiske kartet, i den sosial-individualistiske sektoren (se stjernen på kartet over). 

Det tok imidlertid nesten 8 år før vi kunne registrere en økning på 1% i anarkigraden, til 54% i 2002, med ca 54,7%  sosialisme og ca  53,5% autonomi, altså en liten høyredreining og oppover i forhold til stjernen på kartet over.

Etter 2005 har vi registrert en liten venstredreining til ca 55% sosialisme og ca 53,2% autonomi, men dette betyr uendret anarkigrad. Systemet har fremdeles ca 54% anarkigrad, og er lokalisert like over stjernen på kartet, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. En heller må ikke glemme at autoritærgraden (100% - anarki/libertær-graden) er ca 46%. Troikaen Stoltenberg, Ap, Halvorsen, SV, og Navarsete, Sp, bidrar mye til den tendensen, SV er verst. 

Det er imidlertid nå tendenser som tyder på en raskere utvikling i retning anarki av høyere grad. F.eks Sp ved kommunal- og regional-statsråden går inn for mer lokale folkeavstemninger og styrking av lokaldemokratiet. Om dette går igjennom kan autonomigraden og dermed anarkigraden økes litt. Det er også andre økte anarkistiske tendenser, som kan gjøre seg gjeldende.

Men vi kan ikke realistisk regne med mer enn et par prosent økning i anarkigraden de neste 10 årene, til ca 56% anarkigrad. Det norske systemet er en treg masse, selv om det går i riktig retning for tiden. Om Frp mot formodning skulle få flertall vil det raskt kunne gå i feil retning, økt autoritærgrad.

Det står igjen 46% økning i anarkigrad til Staten er knust 100% (100% - 54% = 46%). Se kapittel XIII. om det anarkistiske ideal. Går anarkigraden opp med 2% hvert tiår, vil det ta 46%/2% = 23 dekader, 230 år, før vi når 100% anarki i Norge, dvs. at Staten er 100% knust. Vi gir oss aldri - og nye generasjoner vil overta anarkist-bevegelsen, når vi dør, og fortsette å være spydspissen i den folkelige megatrenden for større grad av autonomi og sosialisme, dvs.. mer anarki, her til lands og internasjonalt.

Pressens rolle under anarkismen

Medio november 2001 kom den nye Maktutredningen med et utspill, referert av bl.a. Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten: "En dyptgripende angst for mediene" er det første som nevnes under de mange intervjuene MU med professor Øyvind Østerud i spissen, har gjort med den økonomiske og politisk/administrative eliten - som forsøker å feste grepet om en "forvirrende" verden. En verden som i løpet av et drøyt tiår har gjennomlevd sovjetimperiets sammenbrudd, en samlivsrevolusjon, og en kommunikasjonsrevolusjon. " Og legger vi til at "autoritet" er et ord på vei ut av samfunnshverdagen og inn i fremmedordbøkene, mens gamle medier er uten partigrunnlag og de ny er uten verdigrunnlag, er det ikke det spor merkelig at eliten - "den herskende klasse" - leter etter et fast punkt frustrasjonene kan rettes mot. Mediene passer godt til en slik rolle..., " hevder Stanghelle. Vi er enige med Stanghelle i at autoritet er et begrep som er på vei ut.

Norge er som kjent et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritærgrad, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Dette innebærer bl.a. at folket, definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - økonomisk og/eller politisk/administrativt, har betydelig innflytelse på styringen, som derfor går litt mer nedenifra og opp, enn det motsatte, ovenifra og ned. Autoritære krefter, også fra øvrigheten, utgjør de ca 46% autoritærgrad. Pressens rolle er å motvirke autoritære tendenser i vid forstand, og støtte de libertære. Politikken utformes for en stor grad via debatten i det offentlige rom, hvor pressen må opptre som frie, kritiske og konstruktive media, ikke som den fjerde statsmakt. Da vil også opplagstallene bli hyggelige. Folket vil søke mot anarkistiske media. For å få opp anarkigraden i Norge, og interessen, må media blir enda mer bevisst sin rolle i praktisk handling.

V.h. Landsråd S. Olsen
for Norges Anarkistråd 

Resolusjonen "Pressens rolle under anarkismen" er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikkel "Fikk ikke filme Solstad-tale om ytringsfrihet" på  http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/26/536369.html

Det bør ikke overraske noen at ca 55% er sosial-individualister i Norge per 2009

Vi har nevnt at ca 55% er anarkister, de fleste i betydningen sosiale og individualister, sosialindividualister. Majoriten av de stemmeberettigede i Norge, ca 55% er sannsynligvis sosiale og individualistiske, og dermed relativt frihetlige, sosial-individualister på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html eller over. Dette er selve kjernen i den norske folke-bevisstheten.

Hans Magnus Enzensberger har tatt dette på kornet når han hevder at "side om side med en sterk lovlydighet har Norge greid å bevare en individuell anarkisme". Han er ikke enig i at rikdommen har gjort landet mer egoistisk - "bare enda mer velmenende", se http://www.anarchy.no/dugnad.html .

Går du ut på gaten og spør folk om de både er sosiale og individualister, vil sannsynligvis omtrent 55% svare ja. Er ikke du også sosial og individualist? Sosial-individualismen er en moderat form for anarkisme, se kartet, selv om folk ikke alltid er seg bevisst dette. Kartet nevner derfor ikke eksplisitt anarkisme som betegnelse for den sosial-individualistiske sektoren, men den ligger klart innenfor den anarkistiske kvadranten. De fleste som er sosiale og individualister, sosial-individualister, kaller seg som regel ikke anarkister. Men stadig flere får også et bevisst forhold til sosial-individualismen, som en form for anarkisme. AFINs hjemmeside www.anarchy.no er stadig bedre besøkt, for tiden ca 15 000 visitors og ca 50 000 hits per måned.

Mot sosial-individualismen står i første rekke de som sokner til det autoritære, blåbrune Frp, og de autoritære brunrøde SV og R. Disse er ikke sosiale og individualister, sosial-individualistiske på det økonomisk-politiske kartet. De digger STATEN, statisme og/eller kapitalisme/økonomisk plutarki, signifikant.

Sosialindividualistene finnes først og fremst i Sp og V, og storparten av Kr.F minus mørkemennene, pluss ca 3/4 av Høyre, dvs. minus de blåbrune og ca 3/4 av AP - dvs. minus de rødbrune. Disse er sosiale og individualister. Sett i internasjonalt og historisk perspektiv kan de regnes som signifikant for både sosialisme og autonomi, sosialistisk da i meningen frihetlig sosialisme, dvs. de er sosiale, ikke stats-sosialisme, marxisme.

Dette avsnittet er i en noe eldre versjon også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel " Jens kaller til krig om verdier" på
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article351615.ece .

Anarki, ikke sosialdemokrati her til lands

Etter folkeavstemningen i 1994 har det vært sosial-indvidualistisk anarki, ikke sosialdemokrati, her til lands. Sammen med Island, som også har anarki, skiller vi oss fra de vesentlig sosialdemokratiske, stats-sosialistiske, systemene i de øvrige nordiske land.

I 1994/95 ble det registrert en anarkigrad på ca 53%, dvs. signifikant anarki. I 2002 hadde denne økt med en grad, til ca 54% anarki, med en liten høyredreining. Etter stortingsvalget i 2005 har det blitt registrert en liten venstredreining, men anarkigraden er fremdeles ca 54%, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007.

Bremseklossen, det brunrøde, autoritære, stats-sosialistiske SV i statsråd er en av hovedårsakene til at det ikke er blitt en økning i anarkigraden.

Det blåbrune autoritære Frp i regjering alene ville åpenbart redusere anarkigraden betydelig, men det er det jo ikke snakk om. Et H-Frp statsråd vil neppe føre mye Frp-politikk, like lite som SV i statsråd har ført til avskaffing av anarkiet. Det vil bli en liten høyredreining, men neppe noe betydelig negativt utslag i anarkigraden i kommende stortingsperiode.

Men anarkistene vil ha en økning i anarkigraden. Dette betyr bl.a. å holde de mest autoritære partiene SV og Frp (og R) ute av statsråds-kontorene, og en sentral plass til de relativt mest frihetlige partiene V og Sp i statsråd etter 2009.

Boikott Frp, SV og R i 2009 - Stem V eller Sp. Mer informasjon om hvorfor på http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html .

(Dette avsnittet er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Komiske Erna" på http://www.dagsavisen.no/meninger/article353803.ece .)

V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

Anarki kontra stat - en kortfattet utredning om stats- og anarki-begrepene

1. I følge sosiologen Max Webers utdaterte, gammeldagse definisjon, er en stat den institusjonen som har monopol på legitim bruk av vold innenfor et avgrenset område, og "anarki" er det som skjer ved fravær av dette.

2. Dette står i motsetning til det moderne, oppdaterte, statsbegrepet hvor stat i bred samfunnnsmessig forstand er et system med signifikante rangs- og/eller inntektsforskjeller, signifikant politisk/administrativt og/eller økonomisk hierarki, dvs. betydelig vertikalt organisert, herunder byråkratisk og ineffektivt.

3. Og anarki er fravær av dette, et system med signifikant små rangs- og lønnsforskjeller, pluss effektivitet, dvs. betydelig horisontal organisasjon. 

4. Det moderne stats- vs anarkibegrepet har således ikke noe med voldsmonopol eller fravær av dette å gjøre. Ingen ekte anarkist anbefaler å ha flere konkurrerende/rivaliserende voldsforetak, men voldsapparatet skal være under deltakende demokratisk styring, reelt demokrati. I anarkier av høy grad vil dette være direkte demokrati, i anarkier av lav grad, er det  mer eller mindre delegert demokrati. Norge og Den Sveitsiske Konføderasjon er som kjent anarkier av lav grad, jevnfør 3.. Begge steder er voldsapparatet under reell demokratisk styring. En kan likevel merke seg at i begge land er det flusst med håndvåpen i private hender, som ikke er en del av sentraladministrasjonens volds-apparat, men dette går stort sett bra, og kan bidra til å hindre et statskupp, om noen skulle forsøke seg.

Webers "anarki"-begrep har ikke noe med anarki, reelt demokrati, å gjøre. Webers "anarki" dreier seg om rivaliserende polyarki (mange herskere) eller oligarki (fåtall herskere), kombinert med  oklarki  (pøbelvelde) og kaos ("stater i  staten" i innbyrdes strid). Dette er betydelig autoritært, og langt fra anarki på det økonomisk-politiske kartet. Man skal i denne sammenheng snakke om mislykte stater, og dette er ikke anarki, men klart stater - arkier. Anarkistene tar derfor sterkt avstand fra enkelte ordbøker og leksika som definerer anarki som kaos, lovløse tilstander, pøbelvelde, mangel på organisasjon, etc. Dette er er helt feil ordbruk. Og anarkistene unngår derfor denne ordbruken. Det bør også alle andre gjøre.

5. Når systemet "tipper over" fra

a) å være et system hvor innflytelsen går litt mer fra toppen og ned, enn det motsatte, nedenifra, fra folket/grasrota, og opp, - til et system hvor innflytelsen

b) går litt mer fra folket -  definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor - og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned - 

skjer det et kvalitativt skift for et samfunn, fra stat til anarki, dvs. mer enn 50% anarkigrad (autoritærgrad mindre enn 50%), og så videre til 100% anarki (autoritærgrad lik 0%) etter hvert som samfunnspyramiden bredt definert blir flatere og flatere. Konvensjonelt defineres også "tippepunktet", 50% anarkigrad, som anarki. Dette er midtpunktet på det økonomisk-politiske kartet. Når det er anarki er det reelt demokrati, når det er stat er det semi- eller pseudo-demokrati eller enda verre, noe totalitært, med mer enn 666 promille (ca 67%) autoritærgrad.

6. Således gjelder at a) når den samfunnsmessige pyramiden er topptung, betydelig vertikalt organisert, i privat og offentlig sektor, er det stat, og b) når den samfunnsmessige pyramiden er betydelig flat, signifikant horisontalt organisert,  i privat og offentlig sektor, er det anarki, i større eller mindre grad. Stat definert i følge 2. har følgelig prinsipielt ikke noe med offentlig sektor å gjøre, er denne innenfor rammen av horisontal organisasjon er det anarki, selv om offentlig sektor er stor. Og en stor privat sektor som er betydelig hierarkisk organisert, økonomisk og/eller politisk/administrativt, kan bidra til - og inngå i - en stat, definert ved 2..

7. Anarkistene holder seg stort sett til de moderne stats- kontra anarki-begrepene, henholdsvis 2. og 3., spesielt i samfunnsvitenskapelig sammenheng, og også i populariserte utgaver. Det bør også alle andre gjøre.

8. Stat er imidlertid et tvetydig begrep. Det brukes også som a) et navn på et land som helhet, "staten Norge", og om b) sentraladministrasjonen, "den norske stat", og tilhørende næringsvirksomhet, som NSB, Norges Statsbaner.

9. Når anarkistene snakker om ikke-stat,  fravær av stat, avskaffe staten, o.l., er det stat i betydningen 2. som gjelder, ikke 8. a) og b). At sentraladministrasjonen, stat i betydningen 8 b), kan bidra til en viss autoritærgrad er en annen sak, men anarkistene går ikke inn for å avskaffe sentraladministrasjonen som sådan. Er denne innenfor rammen av horisontal organisjon er den i samsvar med anarkismen. Anarkistene bruker helst ordene "land" og "sentraladministrasjon" i stedet for henholdvis stat i betydningen 8 a) og b), for ikke å skape forvirring. I enkelte tilfeller brukes stat i betydningen 8 a) eller b) når det går klart fram av sammenhengen hva som menes, eller man presiserer nærmer hva som menes, for å unngå misforståleser. Det bør også alle andre gjøre.

Vi vil ha et velferdssamfunn og ikke en velferdsstat

Velferdsstat er et system som er organisert politisk/administrativt ovenifra og ned, slik som Norge var fram til 1994/95, dvs. marxisme. Det vil vi ikke ha - vi vil ha velferd uten staten. Det er noe gammelmodig å rope på velferdstat. Dette er et begrep som er gått ut på dato. Marxismen og sosialdemokratiet er utdatert, og vi vil ikke ha det. Nå er det anarki i Norge, et velferdssamfunn, og vi håper det fortsetter etter stortingsvalget i 2009.

Ja til fortsatt anarki i Norge - Nei til sosialdemokrati

I Sveits, Island og Norge er det anarki av lav grad, ikke sosialdemokrati. I de øvrige nordiske land er det sosialdemokrati. Dette følger av en grundig samfunnsvitenskapelig analyse, se tabellen "THE 25 HIGHEST RANKING COUNTRIES ACCORDING TO LIBERTARIAN DEGREE ETC.
SYSTEM ANALYSIS" publisert på http://www.anarchy.no/ai2008.html og på http://www.anarchy.no/andebate.html .

Anarkistene vil ikke ha tilbake sosialdemokratiet, som hersket i landet til 1994/95, men vil ha fortsatt anarki her til lands. Den største trusselen mot anarkiet er Siv Jensen og Frp. Derfor boikott Frp ved stortingsvalget i 2009.

Mer informasjon og argumenter mot Frp, finner du på http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html .

V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen mot Frp, SV, R og andre autoritære.

Dette avsnitter er også publisert på Nationen debatt, se http://www.nationen.no/debattforum/posts/list/13301.page , og som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Tidenes tøffeste valgkamp" på http://www.dagsavisen.no/meninger/article357027.ece .

---

 

XVI. Fremskrittspartiet knytter an til totalitære kapitalistiske tankesmier

Fremskrittspartiet knytter an til totalitære kapitalistiske tankesmier som Cato Institute, American Enterprise Institute, Heritage Foundation, Ayn Rand Institute, Science & Environmental Policy Project, Institute of Economic Affairs og Adam Smith Institute. Dette er høyre-liberalistiske og konservativt-liberalistiske tankesmier som alle har en policy som har mer enn 67% autoritærgrad på det økonomisk-politiske kartet (se over), og derfor er totalitært kapitalistiske. De ligger langt til høyre og nedover på det økonomisk-politiske kartet. Dette er reaksjonære tankesmier som ønsker samfunnet tilbake til en helt annen tenkning og organisering hvor demokratiet vil være svekket og pengemakten skal dominere. Aftenposten 03.05.08 spør Siv Jensen - Hva er de beste rådene du har plukket opp fra disse tankesmiene? - Først og fremst får vi inspirasjon og kunnskap. Selv synes jeg det har vært veldig nyttig å jobbe tett med Adam Smith Institute. Instituttet sto sentralt da Thatcher reformerte Storbritannia, og vet hva som må til når man skal reformere, svarer Jensen. Høyre-leder Erna Solberg mener at Frps kontakt med flere av disse tankesmiene, kan være positivt. - Det kan være at Frp da vil få tilbakemelding på at stor pengebruk over de offentlige budsjettene ikke er veien å gå, sier hun til Aftenposten. Disse tankesmiene ligger til dels langt til høyre for Frps nåværende høyrepopulistiske politikk og plass på det økonomisk-politiske kartet, se kapittel VI. "Frp står for betydelig statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki, dette betyr moderat fascisme". Men Frps politikk blir ikke mindre autoritær om de sper på med tanker fra disse totalitære kapitalistiske og liberalistiske instituttene, det blir sannsynligvis bare mer autoritært.

Erna Solberg forteller videre at Høyre også har kontakt med flere av disse tankesmiene. - Noen av disse er veldig markedsliberalistiske, men de har også mange bra tanker man kan lære av. Det er selvfølgelig ikke alt som kan overføres til praktisk politikk i Norge, sier Solberg. Hun understreker at Høyre supplerer kunnskap fra slike tankesmier med partipolitisk samarbeid internasjonalt. - En del av dette tankegodset er ikke overførbart til det norske velferdssamfunnet, så her må man passe seg så man ikke henter lettvinte løsninger. Noen i disse tankesmiene har helt rabulistiske tanker, mens andre kan komme med fornuftige løsninger, er Solbergs advarsel til Frp. Hun slår samtidig fast at Høyre ikke kan stå inne for standpunktene til Ayn Rand Institute om islam (se nedenfor). - Dette er ikke gangbart tankegods for Høyre. Vi dømmer ikke en hel religion på den måten. Det er forskjell på fundamentalisme og islam. Det ville forbause meg om det skulle bli Frps politikk. Det kan virke som om Erna Solberg og Høyre fremdeles ikke har gitt opp å regjere sammen med Frp etter 2009. Et fåfengt håp... Det blir nok fortsatt anarki her til lands, med Frp på gangen.

Fakta om Frps tankesmier

Heritage Foundation : - Kutt radikalt i offentlige budsjetter, fjern den offentlige skolen, innfør et "fri"-markeds helsevesen og eliminer den "familieødeleggende" arbeidsledighetstrygden. Cato Institute : - Kongressen bør legge ned rusmiddeldirektoratet, og tillate "medisinsk" bruk av marijuana. Det er ikke smart for offentlig sektor å prøve å løse sosiale og økonomiske problemer. Science & Environmental Policy Project : - Det finnes ingen gode vitenskapelige bevis for at passiv røyking er virkelig farlig under normale forhold. Og en av de hardeste kritikerne av FNs klimapanel. Adam Smith Institute : - Vi foreslår ting som folk kan oppfatte som nærmest galskap. Før du vet det, er dette i ferd med å bli politikk. Ayn Rand Institute: - Har blant annet har gjort seg bemerket med knallhard islam-kritikk. Valget i dag står mellom massedød i USA eller massedød i terroristnasjonene. Vår president må bestemme seg for om det er hans plikt å redde amerikanerne eller myndighetene som forsøker å drepe dem, har instituttet skrevet i en reklame i New York Times. Frp–leder Siv Jensen selv har allerede blitt skolert ved de London–baserte tenketankene Institute of Economic Affairs og Adam Smith Institute. Cato Institute, American Enterprise Institute og Heritage Foundation er tre av de mektigste premissleverandørene for republikanerne og president George W. Bushs konservative liberalisme.

---

XVII. Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører til topptungt byråkrati i lønn og rang

Den generelle overbudspolitikken til Frp er typisk populistisk, ikke til å stole på. Frp vil bl.a. ta fra pensjonistene, representert ved oljepengene i pensjonsfond utland, bryte handlingsregelen, og gi skattelette til de rike, bl.a. ved å fjerne formueskatten og arveavgiften, en gavepakke til Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og dess like. De vil i tillegg ta fra pensjonistene, bryte handlingsregelen, og øke statens utgifter til politi, forsvar, kulturbygg, private og statlige sykehus og private sykehjem, etc. veldig mye, slik at økonomien blir overopphetet, med økte renter, inflasjon, statlig og privat topptungt byråkrati, - og deretter økonomisk krise som resultat. Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører sannsynligvis til topptungt privat byråkrati i lønn og rang. Dette ser en klart når en studerer hvordan den offentlige finansieringen av private barnehager virker. Det er en tendens til at private aktører blåser opp utgiftene for å få mer støtte, og tjener godt på høy husleie til seg selv.

Det er ikke lenger bare ivrige foreldre, husmorlag og menigheter som driver private barnehager. En rekke kommersielle aktører er kommet inn på barnehage-markedet og ønsker å tjene penger på barnehagedrift. "Myndighetene har ikke tatt konsekvensen av at vi nå har en betydelig kommersiell barnehagesektor med en omsetning på 4,7 milliarder kroner, fullfinansiert av offentlige midler og foreldrebetaling," sier Clas Jostein Claussen. Han sikter til barnehager drevet av enkeltmannsforetak og aksjeselskap. Claussen, som til daglig utdanner førskolelærere, slår fast at politikerne ikke har tilpasset kontroll- og forvaltningssystemene i tråd med fremveksten av kommersielle aktører. "Har politikerne vært så ivrige etter å få full barnehagedekning at de har neglisjert denne siden av barnehage-politikken?" - "I høyeste grad. Jeg mener de har neglisjert det i den grad at det burde være en sak for Riksrevisjonen", sier han.

I et notat om privat og kommersiell barnehagedrift som Claussen publiserer i regi av Høgskolen i Oslo peker han på en rekke utviklingstrekk han mener politikerne burde interessere seg for. Reglene om hvordan kommunene skal beregne støtten til de private barnehagene er svært kompliserte og inneholder en rekke skjønnsavgjørelser. Politikerne har ikke klart å ruste opp kommunenes tilsynsfunksjon godt nok til å møte "kreativ bokføring" fra kommersielle aktører. Resultatet blir at mange utbetaler mer offentlig støtte enn de strengt tatt må. Ifølge Claussen er det lite dekkende å omtale overføringene til private barnehager som "tilskudd", slik myndighetene gjør. Han mener det offentlige i praksis fullfinansierer private barnehager ut over det foreldrene betaler. Claussen har gått gjennom et utvalg av årsregnskaper fra ulike typer private barnehager og funnet flere eksempler på barnehager med høye utgifter til f.eks. husleie der leien går til selskapene eller menighetene som eier både barnehagen og lokalene.

Konserner og private barnehageeiere som driver i flere kommuner gjør det vanskelig for kommunene å få oversikt over økonomien til disse eierne, innrømmer Kommunenes Sentralforbund (KS). "Det er vanskelig for ansatte i kommunene å fastslå om en barnehage har urimelig høye utgifter til husleie når det kan skyldes at leien går til eiendommer eid av et eiendomsselskap som de samme personene står bak. Vi vet at noen kommuner har fått advokater til å se på dette, men gitt opp," sier direktør Bjørn Gudbjørgsrud: "Kommunene kan komme i en skvis. De er avhengig av de private for å oppnå full dekning." Han legger ikke skjul på at det helt klart finnes eksempler på private barnehager som tjener på å blåse opp utgiftene

Kommunene er relativt små og oversiktelige økonomiske enheter: Dersom staten skal finansiere private aktører i stor grad, som Frp vil, blir systemet desto mer uoversiktelig og  tendensene til at private aktører blåser opp utgiftene for å få mer støtte, og tjener godt på høy husleie til seg selv, etc., vil bli mye større. Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører til topptungt privat byråkrati i lønn og rang. Kontrolltiltak for å forsøke å begrense dette fra myndighetenes side vil igjen føre til økt offentlig byråkrati. Konklusjon: Frps program med offentlig finansiering av private aktører fører generelt til topptungt byråkrati i lønn og rang. (Kilde: Aftenposten 21.05.2008). Se også "Sykehusene - stats-monolitt i KRISE" på http://www.anarchy.no/andebatt.html .

---

XVIII. Med hånden ute av kontroll - voldsmenn i Frp

Martin Schanches slag for Frp 25. august 2003, da hånden hans angivelig kom ut av kontroll, var ikke Frp'erens debut som dårlig taper. Etter målpassering under EM i rallycross 1998 kom også den senere Frp'eren ut av kontroll. Han kjørte nemlig opp på siden av europamesteren, svensken Kenneth Hansen - og skjøv ham ut av veien. I 2001 skal han ha fiket til en konkurrent som forsøkte å ta innersvingen på ham. (Aftenposten 26. aug.).

Frp'eren Schanche stiller i godt internasjonalt selskap. Den russiske "liberaldemokraten" Vladimir Zjirinovskij har fått hånden ut av kontroll i dumaen, mens frontfører Jean-Marie LePen i den franske "Front National" klasket til en sosialdemokrat som konkurrerte med datterens hans om et politisk verv.

I lov-og-orden-partiet Frp er ikke Schanche alene om å ha vanskeligheter med kontrollen. For noen år siden fikk den voldsdømte stortingsmann Per Sandberg fra Nord-Trøndelag Frp skallen ut av kontroll og skallet ned en asylsøker.

Det er snart valg, og vi bør være tilbakeholdne med å velge politikere som har så dårlig styring med hender og andre kroppsdeler. Både historiske erfaringer og sunn fornuft tilsier at slike politikere neppe er egnet til å styre en kommune, et fylke eller en stat.

Pål Jensen, Kråkstadvn. 3. 1400 Ski

Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg har mistet førerkortet etter å ha blitt tatt for råkjøring

---

XIX. Sentrumspartiene på feil spor - nå må strategien og politikken legges om for å ta ut potensialet

Stjernen * på det økonomisk-politiske kartet (se innledningsvis over) markerer posisjonen til det norske økonomiske-politiske systemet etter den revolusjonære endringen i 1994/95, med ca 53% anarkigrad og 47% autoritærgrad. Systemet har nå ca 54% anarkigrad, og er lokalisert like over stjernen på kartet, med 46% autoritærgrad, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Denne posisjonen markerer tyngdepunktet i det norske økonomisk-politiske systemet for tiden.

Anarkistenes Organisasjon i Norden har ca 500 abonnenter/nettverksmedlemmer, for grupper og enkeltpersoner, i alt ca 20 000 personer knyttet til nettverket. Brorparten av disse er i Norge, og de er også tilsluttet Folkebevegelsen for boikott av de mest autoritære partiene Frp, SV og R, med støtte til de relativt mest frihetlige Sp og V. Dette er anarkister som har det frihetlige ideal, 100% anarki, som langsiktig mål. Denne skaren er altså ikke så stor.

Det er dødt løp mellom høyre- og venstresiden når velgerne blir bedt om å plassere seg selv til venstre, i sentrum eller til høyre på en politisk skala. Sentrum følger hakk i hæl. Dette viser en måling utført av Sentio for Klassekampen, referert i KK 05.09. 2007. Målingen viser tre tilnærmet like store blokker. Når 15 prosent "vet ikke"-svar sjaltes ut, blir fordelingen slik: 36 prosent sier de befinner seg til venstre, 35 prosent til høyre og 29 prosent i sentrum. Av de til høyre er en del blåbrune høyrepopulister, som sokner til Frp. Men av de som sokner til "høyre" og "venstre",  er det mange, sannsynligvis omkring en tredel, ca 24%, som er nær nok sentrum til å sokne til sosial-individualismen, anarkisme av lav grad, på det økonomisk-politiske kartet. De som sokner til sentrum, 29%, er unisont i realiteten sosial-individualister. Ser vi bort fra "vet ikke" gruppen er det altså sannsynligvis ca 53% som sokner til sosial-individualismen bredt definert. Også i "vet ikke" gruppen er en del det samme, her finner vi mange opposisjonelle, kanskje noe i overkant av halvparten sokner til sosial-individualismen. Da blir det også ca 53% oppslutning om sosial-individualismen blant stemmeberettigede alt i alt her i landet.

ET KLART FLERTALL i Norge, ca 53%, ER DERFOR sannsynligvis ANARKISTER, i  betydningen sosial-individualister, på det økonomisk-politiske kartet, se over. Her har over halvparten relativt frihetlige ideer i hodet, tilslutning til anarkisme av lav grad.

Stadig flere får også et bevisst forhold til sosial-individialismen og anarkismen mer generelt. AFINs hjemmeside www.anarchy.no er stadig bedre besøkt, for tiden ca 15 000 visitors og ca 50 000 hits per måned.

Sentrumspartiene Sp, V og KrF har i dag en opplsutning på bare ca 6% hver, det blir bare ca 18% tilsammen, langt mindre enn de som sier at de sokner til sentrum (ca 29%) , og de mer eller  mindre sosial-individualistiske av de som sokner til til høyre og til venstre (ca 24%), tilsammen ca 53%. Her er potensialet altså meget stort, (ca 53% - ca18%) = ca 35%, kan altså tas ut som økning for sentrumspartiene om man antar en reell, progressiv sosial-individualistisk politikk, fra ca 54% anarki, og oppover på det økonomisk-politiske kartet.

Sp og V har allerede en anarkigrad i størrelseorden ca 55% - ca 60%, KrF noe lavere. Alle de tre partiene bør i sine programmer og praksis gå høyere ut på det økonomisk-politiske kartet, mer sosialisme og autonomi, bli virkelig progressive. Man må i større grad tilnærme seg det anarkistiske ideal, se kapittel XIII. Folket ønsker en kraftig forbedring, ikke status quo. Sp, V og KrF bør posisjonere seg over hele den sosial-individualistiske sektoren i den anarkistiske kvadranten på kartet for å få med seg alle de ca 53% sosial-individualistiske frihetlige velgerne.

Venstre må slutte å lefle med liberalismen, og legge seg Gunnar Garbos ord på sinnet - at "en god liberaler er en god sosialist".

Sp må slutte med Bondeparti-grillene, nasjonalstats-romantikk og statskirke-fundamentalisme, og bli et reelt folkeparti. Man må innse at Norge er et ANARKI, signifikant, og ikke en STAT, i praktisk handling. Senterpartiets gamle politiske formulering om "ikke til høyre og ikke til venstre, men fremover", dvs. oppover på det økonomisk-politiske kartet, må nå bli implementert i praksis og programmer i størst mulig grad.

Kr.F må slutte å fri til den Ibsenske "kompakte majoritet" - eller rettere sagt minoritet - de hører hjemme i det brunblå Frp - og slutte å diskriminer kvinner som uønsket er blitt gravide og ønsker abort, homofile som vil gifte seg å få barn eller adoptere, og kvinnelige prester og biskoper. De må vektlegge nestekjærligheten/solidariteten og adoptere ideene fra de frisinnede folkehøgskolene.

V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

Dette kapitlet er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Truffet midtskips" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article355675.ece , Dagbladets artikkel "Pølse-Hanssen blir Helse-Hanssen på http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/20/538700.html og på Nationen debatt, se http://www.nationen.no/debattforum/posts/list/13286.page#107656 .

---

XX. Boikott Rødt ved stortingsvalget i 2009

R er i dag ikke et totalitært diktatur parti med mer enn 67% autoritærgrad, men er heller ikke tilhenger av reelt demokrati, i betydningen anarki. Det er i dag i praksis et parlamentarisk parti med en autoritærgrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60%  til ca 65%, lokalisert i den statskommunistiske sektoren på det økonomisk-politiske kartet, se over. Dette vil ikke endre seg om R får et par representanter på tinget, men dersom R skulle få flertall og makten i Norge stiller saken seg annerledes:

R støtter proletariatets diktatur 

Rødt, R, er ledet av AKP (ml), et marxistisk og lenististisk revolusjonært parti, som er tilhenger av proletariatets diktatur. Proletariatets diktatur er et helt sentralt element i teorien for revolusjonære, kommunistiske marxister. Likeså tilbedelsen av STATEN. Det revolusjonære partiet skal lede arbeiderklassen, etc.

Norge er som kjent et ganske anarkistisk samfunn, signifikant anarki, og AKP finner det da opportunistisk riktig å dempe ned diktaturelementet og legge til noen pseudofrihetlige fraser i programmet for R, for å forsøke gjøre det spiselig for folk flest. Den frihetlige retorikken er imidlertid bare bløff. Bakom står bl.a. teorien om proletariatets diktatur, selv om AKP i dag altså ikke finner det opportunistisk riktig å stå fram med dette som et eget punkt i partiprogrammet for breifrontorganisasjonen R. R tar da heller ikke avstand fra proletariatets diktatur og staten i sitt program, selv om punktet om proletariatets diktatur ikke er eksplisitt nevnt.

At man likevel er tilhenger av proletariatets diktatur, kommer fram ved generelle henvisninger til marxismen, kommunismen, staten, det revolusjonære partiet og ledelse i Rs program, samtidig som vi vet at AKP (ml) har den avgjørende hånden på rattet i R. Dette går bl.a. frem av Rs (da RVs) prinsipp-program fra 2001, jevnfør følgende sitater:

"Den samfunnsformen som er skissert her er bl.a. inspirert av den visjonen Karl Marx kalte kommunismen... Staten er nødvendig for å utvikle det sosialistiske samfunnet og for å undertrykke det gamle borgerskapet... RV er et revolusjonært parti som anvender marxistisk teori og metode... Like fullt er det viktig med ledelse, i den forstand at det krever en målbevisst innsats å dyrke frem en sterk kollektiv partikultur... RV vil være et samlende parti for revolusjonære i Norge." Det er ikke noen signifikant forskjell på Rødts program og RVs prinsipp-program fra 2001.

Konklusjon: R er i praksis tilhenger av proletariatets diktatur på grunn av tilknytningen til AKP, selv om ikke alle medlemmene i R er klar over dette faktum, eller er enige i dette.

Men som nevnt: R er i dag ikke et totalitært diktatur parti med mer enn 67% autoritærgrad, men er heller ikke tilhenger av reelt demokrati, i betydningen anarki. Det er i dag i praksis et parlamentarisk parti med en autoritærgrad i sannsynlig størrelsesorden ca 60% til ca  65%, lokalisert i den statskommunistiske sektoren på det økonomisk-politiske kartet. R digger STATEN, ikke anarki.

Derfor går anarkistene inn for boikott av det rødbrune, autoritære, kommunistiske Rødt ved stortingsvalget 2009.

Mer informasjon, se denne filen forøvrig, spesielt kapittel I.

V.h. M. Solberg for Folkebevegelsen

PS. Enkelte hevder feilaktig at Rødt og anarkistene har mye til felles. Dette stemmer ikke. Anarkistene står for det frihetlige, Rødt det rake motsatte, for sentralisert planøkonomi, som lett kan ende opp i diktatur, som i Kina og på Cuba. At Marx og Lenin hadde noen vage, utopiske, drømmer om et klasse- og statsløst samfunn, men like fullt kommunisme, er riktig. Men dette er bare "pie in the sky" munnsvær, ikke noe som vil skje i praksis, og denne utopien har lite til felles med anarkistenes realistiske beskrivelse av det frihetlige ideal, det langsiktige målet. Anarkistene har ikke kommunisme som langsiktig mål, men kommune eller kommunistisk anarkisme, det kommunistiske er bare et adjektiv. "Fra enhver etter evne til enhver etter behov" er bare ett av mange prinsipper for det anarkistiske ideal, se avsnittet om "Det anarkistiske idealet  - anarkistenes langsiktige økonomisk-politiske mål" i kapittel XVIII. Dette idealsamfunnet har ingenting betydelig til felles med Rs drømmer og utopi om kommunisme. Konklusjon: Anarkistene og kommunistene i R har ingenting signifikant til felles. 

Dette kapitlet er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikler "Dahle ser rødt" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article352359.ece og "Rom for Rødt" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article352037.ece .

XXI. Brunt Kort til Fremskrittspartiet ved formann Siv Jensen m.v.

Siv Jensen påstår i NRK-2, Dagsnytt 18, 15.10.2008, feilaktig at "... i den grad man blindt stoler på et marked, så er man jo mer anarkist enn noe annet, og det er vel ingen i Frp ... ingen i Norge som er så vidt jeg vet ." Til dette er å si at anarkistene er tilhengere av ulike former for sosialistisk, autonom, blandingsøkonomi, som vi også har i en sosial-individualistisk variant i Norge i dag, se kartet ovenfor. Anarkistene er ikke tilhengere av å "stole blindt på markedet". Dette, som sosial-individualist og Nobelprisvinner i økonomi Ragnar Frisch kalte det uopplyste pengevelde, finner man igjen som systemer med mer er enn 666 promille autoritærgrad helt til høyre, og til dels noe nedover, på det økonomisk-politiske kartet, se ovenfor. Dette er helt jævlige økonomisk-politiske systemer, ekstremt liberalistiske og svært autoritære og totalitært kapitalistiske/økonomisk plutarkiske, og langt fra anarkistiske på det økonomisk-politiske kartet. Det er også helt feil at det ikke er noen anarkister i Norge. Et knapt flertall av befolkningen er sannsynligvis sosial-individualister, se kartet. De vil ikke stemme Frp eller andre klart autoritære partier som SV og Rødt. Men det er ganske riktig når Siv Jensen hevder at et slikt system  ikke er Frps politikk. Frp er solid plantet litt til høyre for midten i den populistiske sektoren i den fascistiske kvadranten på kartet. Frp og formann Siv Jensen får et Brunt Kort fra Anarkist-tribunalet for denne autoritære Orwellske "1984" nytale sammenblandingen av anarki/anarkisme med klart autoritære tendenser, i henhold til Oslo-konvensjonen, se http://www.anarchy.no/oslo.html . Resolusjonen er også publisert på http://www.anarchy.no/apts.html . NB! Tittelen formann ble skiftet til leder på Frps Landsmøte 22.05.2009, heller sent, ganske typisk for denne reaksjonære baktroppen i norsk politikk.

Brunt Kort til Yngvar Spone med aliaser, og dermed eksklusjon fra anarkistbevegelsen

Aliaser: Fredrik Thygesen, Yngvar, Konrad, Harry Fuhreller, Steve Kuling og Eddie Evinrude og muligens flere. Antakelig er ingen av navnene ekte. Hvem som skjuler seg bak navnene er ukjent for IAT, men vi skal nedenfor referere til "Yngvar Spone" som et felles navn for alle aliasene, da det eksisterer en e-mail adresse på dette navnet, som IAT også har sendt det Brune Kortet til. 

Mandatet og kompetansen til Anarkisttribunalet, IAT, er å finne på http://www.anarchy.no/iat.html . IAT er oppnevnt av den anarkistiske verdenskongressen. Folk som falskt forsøker å posere som anarkister, men i virkeligheten er autoritære, får i henhold til Oslokonvensjonen et Brunt Kort fra IAT, og dette betyr eksklusjon fra anarkistbevegelsen. Oslo konvensjonen nevner rioters (riotous; oppviglere) og mob rule (mobbing) som autoritært. Å blande sammen motsatte ting som anarkister/anarkisme med det autoritære er å ligne med Storebrors sammenblaning av krig og fred i Orwellsk 1984 nytale, og er ditto autoritært. Anarkismen baserer seg på fri saklig kritikk og dialog. Det må være dokumentasjon bak påstander, løse påstander, negativ synsing og invektiver, har karakter av mobbing og strider mot Oslo konvensjonens passus om mob rule. "Oppviglere" strider mot Oslo konvensjonen mot rioters. Anarkisttribunalet deler ikke ut "diverse fargede kort" som Yngvar Spone feilaktig hevder, kun Brunt Kort, og nyter stor respekt i den internasjonale anarkistbevegelsen, og det er ikke "sludder", som Spone hevder. Folkebevegelsen for boikott av Frp etc. deler ikke ut Brunt Kort, som Yngvar Spone feilaktig hevder.

1. Yngvar Spone synser negativt om Folkebevegelsen anarkister, uten dekning i saklig argumentasjon og dokumentasjon. Han bedriver mobbing (mob rule) bl.a. ved å hevde at de [ekte anarkistene] er "infantile oppviglere." Usaklig bruk av invektiver som "infantile" er mobbing, en ovenifra og ned tilnærming, og derfor autoritært. Dette er altså et brudd på Oslokonvensjonen.

2. Yngvar Spone kaller anarkistene de "hissige oppviglerne", noe som er helt feil. Det er ingen oppviglere/rioters/riotous i anarkistbevegelsen, og heller ikke i Folkebevegelsen for boikott av Frp etc. Igjen bryter Spone Oslokonvensjonen.

Yngvar Spone opptrer altså klart som Storebror i "1984" og får et Brunt kort for disse autoritære tendensene, og er dermed ekskludert fra anarkistbevegelsen. Han er for autoritær til å være med i den.

Siden Yngvar Spone ved sin fremferd klart har dokumentert at han ikke er anarkist (se over) - og dertil er ekskludert fra anarkistbevegelsen av IAT ved å få Brunt Kort, er det naturligvis ingen anarkister som behøver å spørre Spone angående anarkistiske saker. Han seiler under falskt flagg når han hevder at han er anarkist, og er i virkeligheten autoritær. Yngvar Spone har mange ganger falskt kalt seg anarkist, og får derfor et Brunt Kort fra IAT, som er publisert på på IATs Webside http://www.anarchy.no/iat.html  , så alle  ekte anarkister kan være oppmerksom på Yngvar Spone med aliaser som en autoritær infiltratør, som ikke hører hjemme i anarkistbevegelsen.

En kan også merke seg at Googling på "Yngvar Spone" og aliaser avslører ham som en Frp-tilhenger som falskt forsøker å fremstille seg som frihetlig, og anarkist, på linje med avdøde Jürg Haiders populistiske "Frihetliges parti", men Anarkisttribunalet har ikke vurdert dette i avgjørelsen om Brunt Kort. Det holder lenge med punkt 1 og 2 for eksklusjonen. Spone med aliaser har vært aktiv som Frp-sympatisør på mange debatt-tråder i Dagsavisen, og også i noen andre media. Man kan ikke utelukke at han vil fortsette sine manipulasjoner under nye aliaser... To av trådene han har operert på nylig er http://www.dagsavisen.no/meninger/article427343.ece   og http://www.dagsavisen.no/innenriks/article422955.ece  . Innleggene hans er bare noe populistisk rør, det kan alle sjekke ved selvsyn.

Hilsen B. Hansen for Anarkisttribunalet. 24.07.2009. Resolusjonen er også publisert på http://www.anarchy.no/apts.html .

XXII. Totalitære stats-sosialistiske tendenser i SV

22.03.2009 kommer SVs landsmøte med et vedtak om at de vil avvikle alternative privatskoler. SV vil ha all pedagogikk i offentlig regi - og vil ta statsstøtten fra trossamfunn som ikke vil ansette kvinner. Et flertall på SVs landsmøte gikk inn for å avvikle alternative, private skoler. "Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen." heter det i SVs nye arbeidsprogram. Det kan tolkes som at SV vil arbeide for å fjerne alternative pedagogiske tilbud som for eksempel Steinerskolen og Montesorriskolen, eller grendeskolene.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell strevde med å komme med konkrete svar på hva vedtaket egentlig betyr - men understreker at det uansett ikke er snakk om å fjerne skoleplasser. Han sier at det er viktig å skille mellom de to gruppene alternative skoler i denne saken. "Skoler som baserer seg på alternativ pedagogikk, som for eksempel Steinerskolen og Montessoriskolen, skal kunne fortsette som i dag - men altså innenfor offentlige rammer," sier Solhjell. " Men når det gjelder den andre gruppen, vil vi gå inn for en sterkest mulig begrensning av religiøse privatskoler - innenfor rammene av menneskerettighetene. Nå må vi sette oss ned og se hvordan det skal foregå." Han avviser også at et slikt vedtak strider mot menneskerettighetene, fordi selve retten til alternativ undervisning ikke fjernes. "Det vil fortsatt være fritt skolevalg, men alle skolene skal på sikt drives innenfor offentlige rammer," gjentok kunnskapsministeren flere ganger. Landsmøtet vedtok dessuten at trossamfunn som diskriminerer homofile ved ansettelse, skal miste retten til statsstøtte. Arbeidsmiljølovens § 13-3 gir i dag anledning til å fravike diskrimineringsreglene når man ansetter folk "i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn, der det i utlysingen av stillingen er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for virksomheten".

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) eier salen der SV avholder landsmøtet. De mener partiet begår overgrep mot religionsfriheten. Dagsavisen kommenterer SVs utspill under overskriften "Totalitære holdninger fra SV", og det er det vel. SVs vedtak om å fjerne all støtte til skoler bygget på et religiøst og pedagogisk grunnlag vitner om en intolerant holdning, og setter friskoleforliket som SV var en viktig del av i et underlig lys, mener nestleder Inger Lise Hansen i KrF. "Dette vedtaket viser det verste med Sosialistisk Venstreparti, et parti som ikke synes å ha toleranse overfor andre enn de som står for det som SV anser for å være akseptabelt. Vi får mindre mangfold dersom SV får gjennomslag for dette, og dette er med på kneble folks tro og overbevisning," sier Hansen om skolevedtaket på SVs landsmøte. "Vi kan ikke ha et samfunn der kun de som får sine meninger og synspunkter godkjent av SV får lov til å drive skoler. Vi snakker om skoler som følger norsk lov og norske læreplaner og som bidrar til mangfold," sier KrF-nestlederen. Vedtaket om å stoppe statsstøtte til religiøse organisasjoner som ikke følger likestillingsloven faller heller ikke i god jord hos KrF. "Dette viser at de vil styre organisasjoner og trossamfunn til å mene det samme som dem. Staten blir en meningskontrollør, og det bryter både med meningsfrihet og trosfrihet," sier Inger Lise Hansen.

Lederen i Stortingets utdanningskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H) er heller ikke glad for SVs skolevedtak."Det er et slag i ansiktet på de foreldrene og elevene som i dag velger for eksempel Steinerskoler, Montessori-skoler og kristne skoler," sier Eriksen Søreide til NRK. "De har jo holdt elever og foreldre for narr i tre og et halvt år når de har sagt at de aksepterer at det finnes religiøse og pedagogiske alternativer. Nå aksepterer de altså ikke det lenger. Jeg er spent på reaksjonen fra den tidligere Steinerskole-eleven Jens Stoltenberg på dette," sier Eriksen Søreide.  SVs partikolleger fra Ap og Sp i det rødgrønne statsrådet avviser kategorisk partiets krav om å avvikle alle private skoler.

SVs utspill om kun offentlige skoler og rammer minner om Sovjet Unionen og Øst-Tyskland (DDR) mener Norges Anarkistråd: Autoritære tendenser i de alternative skolen må  imøtegås med fri saklig kritikk og direkte aksjoner bygget på dette, ikke ved statlig type styring ovenifra og ned som SV vil. Den offentlige skolen kunne også vært mindre autoritær. Alternativer og valgfrihet er viktig, og en rent anarkistisk privatskole bør ikke utelukkes. Anarkistene er tilhengere av religionsfrihet, selv om anarkismen i prinsippet er ateistisk i betydningen et sekulært prosjekt. Norges Anarkistråd tar altså avstand fra disse totalitære tendensene i SV.

Resolusjonen (uthevet) er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Totalitære holdninger fra SV" , se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article406214.ece .

XXIII. Samfunnspartiet er populistisk - ikke anarkistisk og består ikke av anarkister

Samfunnspartiet er B.D. Brochmann-bevegelsens parti. B. D. Brochmann var en populist som noen ganger falskt forsøkte å fremstille seg som frihetlig, og ble dømt for landssvik etter 2. verdenskrig. Han var også på stortinget for Samfunnspartiet før krigen. Samfunnspartiet har bare noe populistisk rør på programmet. Ari Behn anarkist? Bare tull. Glem hele Samfunnspartiet. Bortkastede stemmer. Anarkistene mener at å stemme på Venstre eller Senterpartiet er det mest frihetlige, og bokoitter Frp, R og SV som de mest autoritære. Vi gidder ikke boikotte Samfunnspartiet, folk flest skjønner at dette bare er tull, og stemmer ikke på det. Men de er altså populister - ikke anarkister. Pressen bør ikke gi dette tøvet oppmerksomhet, men forholde seg til anarkistbevegelsen, AFIN og Norges Anarkistråd, angående anarkisme.

For Norges Anarkistråd og AFIN - Anarkistføderasjonen i Norge

Landsråd S. Olsen

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Ari Behn stortingskandidat", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article410579.ece

XXIV. Frp har ikke noe liberalistisk program, som Lysbakken, SV, hevder

Frp har ikke noe liberalistisk program, som Lysbakken hevder.

Frp står for betydelig statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki, dette betyr moderat fascisme

Frp står for en sterk stat, a) mer til politiet og forsvaret, en strengere innvandringspolitikk, b) Frp støttet statlig overtakelse av sykehusene (og dette er en dårlig løsning), og vil ha finansieringen av eldreomsorgen m.v. over på staten i stedet for kommunene, c) en mer autoritær skole, d) Carl I. Hagen mener dagens foreldre må kunne gi ulydige unger ris, etc. Frp er helt på linje med andre høyrepopulistiske partier i Europa; Haiders, Le Pens og så videre, alt i alt signifikant statisme, store rangsforskjeller. Det går også inn for mer økonomisk plutarki/kapitalisme, mest skattelette til de rike og ellers i praksis større inntektsforskjeller. Betydelig statisme + økonomisk plutarki/kapitalisme = fascisme. Frp er et blåbrunt høyrepopulistisk parti, se kartet over, det er et moderat fascistisk parti, og derfor bør det boikottes.

At det ikke er et mørkebrunt naziparti er en annen sak, det har vi heller aldri hevdet. Den generelle overbudspolitikken til Frp er også typisk populistisk, ikke til å stole på. Frp vil bl.a. ta fra pensjonistene, representert ved oljepengene i pensjonsfond utland, bryte handlingsregelen, og gi skattelette til de rike, bl.a. ved å fjerne formueskatten og arveavgiften, en gavepakke til Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og dess like. De vil i tillegg ta fra pensjonistene, bryte handlingsregelen, og øke statens utgifter til politi, forsvar, kulturbygg, private og statlige sykehus og private sykehjem, etc. veldig mye, slik at økonomien blir overopphetet, med økte renter, inflasjon, statlig og privat topptungt byråkrati, som resultat. Miljø- og innvandrings-politikken er også helt forferdelig.

Frps utspill om å begrense sosialtrygd til seks måneder og kombinere det med arbeidsplikt, smaker av tvangsarbeid. Og så snyter de på skatten, autoritær atferd alt sammen. Det moderne statsbegrepet definerer Stat i bred samfunnnsmessig forstand som et system med signifikante rangs og/eller inntektsforskjeller, betydelig politisk/administrativt og/eller økonomisk hierarki, dvs. betydelig vertikalt organisert, herunder ineffektivt. Frp går i hovedsak inn for mer Stat i denne brede samfunnsmessige betydningen. Boikott Frp i alle sammenhenger.

Det er riktig at Frp ikke ligger på den tradisjonelle høyre-venstre aksen.

Siv Jensen uttaler til Dagsavisen 17.06.2008 at "Jeg aksepterer ikke at Frp blir plassert langs en tradisjonell akse mellom høyre og venstre i politikken. Den aksen er ikke så interessant." Dette er riktig, men Frp er ikke noe frihetlig over midten på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html  ,som Jensen også antyder, men noe blåbrunt, autoritært, høyrepopulistisk, øvrighets-orientert og moderat fascistisk, godt nedenfor midten på det økonomisk-politiske kartet. Frp er autoritært på linje med Haiders "Freiheitliches" parti i Østerrike. Snakker om å misbruke frihetsbegrepet... Og så har vi merket oss at Frp ikke stemte for den nye ekteskapsloven. Nok et autoritært trekk ved Frp.

Frp er ikke et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI.

Når det

1. går opp for FOLKET, definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, økonomisk og/eller politisk/administrativt, at

2. Frp ikke er et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI,  vil

3. velgerne sannsynligvis trekke over til SENTRUM, over til det sosialindividualistiske tyngdepunktet på det økonomisk-politiske kartet.

Frp er ikke et borgerlig-liberalt folkeparti, men er blåbrunt og høyrepopulistisk. Det tjener ikke FOLKETS interesser. Frp er ikke mørkeblått, det er ikke liberalt og det er ikke et folkeparti. Det ligger ikke på høyre-venstrelinjen gjennom midten på det økonomisk-politiske kartet, men nedenfor, reaksjonært, det er et moderat fascistisk parti. Folket har aldri vært tjent med fascisme. Den er for øvrigheten.

NB! Det er nå om å gjøre at media får dette budskapet  klart fram, og tør å snakke om at Frp er et moderat fascistisk, autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, ØVRIGHETSPARTI.

Mvh. M. Solberg for Folkebevegelsen

Dette kapitlet er også publisert som en kommentar til Audun Lysbakkens artikkel "Operasjon Tåke" i Dagsavisen, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article416923.ece

XXV. Frp tilslutnings-boblen står ikke for fri saklig kritikk i media.
Uansvarlige media har skylden om Frp får mer enn ca 20% ved stortingsvalget i september

Nedsiden for sosialdemokratiet og Ap på det økonomisk politiske kartet ligger ganske nær Frp. Derfor lekker Ap til Frp når Frp får mye blest på høyrepopulistiske utspill. Nedsiden i Høyre ligger også ganske nær Frp på det økonomisk-politiske kartet. Derfor lekker også H til Frp, når Frp får mye blest på høyrepopulistiske utspill. Valgkampen vil avsløre de blåbrune trekk hos Frp, og gallup-boblen deres vil briste dersom media følger opp. Det er å knekke Frp-koden. Det er i hovedsak pressens jobb. Gode saklige argumenter mot Frp finner man på Folkebevegelsens hjemmeside http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html . Frp tilslutnings-boblen står ikke for fri saklig kritikk i media. Media stiller i dag alt for ukritisk opp for Frp. Media har et stort ansvar for å komme med fri saklig kritikk av Frp. Vi mener ikke at media skal presentere en drittpakke, men komme med virkelig fri saklig kritikk. Uansvarlige media har skylden om Frp får mer enn ca 20% ved stortingsvalget i september. Frp får sannsynligvis rundt 20 % av stemmene til høsten, dersom jobben i media, som viser hva for et brunblått grums Frp står for, blir gjort. Det er medias rolle å knekke Frp. Sett i gang.   Frps gallup-boble overlever sannsynligivis ikke fri saklig kritikk i media. Det er altså kun fri, saklig kritikk vi mener media skal komme med vis-a-vis Frp, en objektiv fremstilling og analyse. Dette er fullt i samsvar med demokratiske prinsipper.

Frp står objektivt sett for betydelig statisme og kapitalisme/økonomisk plutarki, dette betyr moderat fascisme.

Frp står for en sterk stat, a) mer til politiet og forsvaret, en strengere innvandringspolitikk, b) Frp støttet statlig overtakelse av sykehusene (og dette er en dårlig løsning), og vil ha finansieringen av eldreomsorgen m.v. over på staten i stedet for kommunene, c) en mer autoritær skole, d) Carl I. Hagen mener dagens foreldre må kunne gi ulydige unger ris, etc. Frp er helt på linje med andre høyrepopulistiske partier i Europa; Haiders, Le Pens og så videre, alt i alt signifikant statisme, store rangsforskjeller. Det går også inn for mer økonomisk plutarki/kapitalisme, mest skattelette til de rike og ellers i praksis større inntektsforskjeller. Betydelig statisme + økonomisk plutarki/kapitalisme = fascisme. Frp er et blåbrunt høyrepopulistisk parti, se kartet, det er et moderat fascistisk parti, og derfor bør det boikottes.

At det ikke er et mørkebrunt naziparti er en annen sak, det har vi heller aldri hevdet. Den generelle overbudspolitikken til Frp er også typisk populistisk, ikke til å stole på. Frp vil bl.a. ta fra pensjonistene, representert ved oljepengene i pensjonsfond utland, bryte handlingsregelen, og gi skattelette til de rike, bl.a. ved å fjerne formueskatten og arveavgiften, en gavepakke til Rimi-Hagen, Rema-Reitan, Røkke og dess like. De vil i tillegg ta fra pensjonistene, bryte handlingsregelen, og øke statens utgifter til politi, forsvar, kulturbygg, private og statlige sykehus og private sykehjem, etc. veldig mye, slik at økonomien blir overopphetet, med økte renter, inflasjon, statlig og privat topptungt byråkrati, som resultat. Miljø- og innvandrings-politikken er også helt forferdelig. Frps utspill om å begrense sosialtrygd til seks måneder og kombinere det med arbeidsplikt, smaker av tvangsarbeid. Og så snyter de på skatten, autoritær atferd alt sammen. Boikott Frp i alle sammenhenger.

Det er riktig at Frp ikke ligger på den tradisjonelle høyre-venstre aksen.

Siv Jensen uttaler til Dagsavisen 17.06.2008 at "Jeg aksepterer ikke at Frp blir plassert langs en tradisjonell akse mellom høyre og venstre i politikken. Den aksen er ikke så interessant." Dette er riktig, men Frp er ikke noe frihetlig over midten på det økonomisk-politiske kartet, se http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html  ,som Jensen også antyder, men noe blåbrunt, autoritært, høyrepopulistisk, øvrighets-orientert og moderat fascistisk, godt nedenfor midten på det økonomisk-politiske kartet. Frp er autoritært på linje med avdøde Haiders "Freiheitliches" parti i Østerrike. Snakker om å misbruke frihetsbegrepet... Og så har vi merket oss at Frp ikke stemte for den nye ekteskapsloven. Nok et autoritært trekk ved Frp.

Frp er ikke et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI.

Når det

1. går opp for FOLKET, definert som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, økonomisk og/eller politisk/administrativt, at

2. Frp ikke er et parti for FOLKET, men et autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, moderat fascistisk,  ØVRIGHETSPARTI,  vil

3. velgerne sannsynligvis trekke over til SENTRUM, over til det sosialindividualistiske tyngdepunktet på det økonomisk-politiske kartet.

Frp er ikke et borgerlig-liberalt eller liberalistisk folkeparti, men er blåbrunt og høyrepopulistisk. Det tjener ikke FOLKETS interesser. Frp er ikke mørkeblått, det er ikke liberalt eller liberalistisk og det er ikke et folkeparti. Det ligger ikke på høyre-venstrelinjen gjennom midten på det økonomisk-politiske kartet, men nedenfor, reaksjonært, det er et moderat fascistisk parti. Folket har aldri vært tjent med fascisme. Den er for øvrigheten.

NB! Det er nå om å gjøre at media får dette budskapet  klart fram, og tør å snakke om at Frp er et moderat fascistisk, autoritært, blåbrunt,  høyrepopulistisk, ØVRIGHETSPARTI. Og alle de andre saklige argumentene mot Frp som er nevnt på Folkebevegelsens Webside for stortingsvalget 2009, se http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html  .

Mvh. M. Solberg for Folkebevegelsen

Denne resolusjonen er også publisert på
Nationen debatt http://www.nationen.no/debattforum/posts/list/0/13861.page#113148
NRK debatt http://www.nrk.no/debatt/index.php?showtopic=87585
og som kommentar til følgende artikler:
TV2-nyhetene "Frp alene på Stortinget" http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/article2743220.ece
Dagsavisen "Frp (ml)"   http://www.dagsavisen.no/meninger/article416934.ece

PS. 15.09.2009. Gallupboblen til Frp på omkring 30% om sommeren før valget sprakk etter en del saklig kritikk i media, inklusive fremstøt fra Folkebevegelsen. Valgresultatet for Frp endte på 22,9% (+ 0,9% siden siste valg). Men kritikken kunne vært mye skarpere innenfor det saklige i de store media, og dermed bidratt til nedgang for Frp.

---

XXVI. Brunt Kort til SVs Hallgeir Langeland

I programmet "Oss megger i mellom" lørdag 06.06.2009, P4, intervjuet Astrid Gunnestad SVs Hallgeir Langeland, og uttrykte:  Du virker som om du aldri blir ferdig med ungdomsopprøret og burde vært anarkist. Hallgeir Langeland svarte med at han var en "anarkistisk leninist".

Uttrykket "anarkistisk leninist" er en selvmotsigelse og representerer autoritært begrepsmessig kaos på linje med Storebrors "krig er fred" i Orwellsk "1984" nytale. Leninisme ligger langt nede og noe mot venstre på det økonomisk-politiske kartet, mens anarkismen finnes fra midten og oppover. Det er et hav av avstand mellom anarkismen og leninismen, og  "anarkistisk leninist" kan man derfor i praksis ikke være. 

Det blir et Brunt Kort til Hallgeir Langeland, SV,  for denne autoritære sammenblandingen av reelt frihetlige og autoritære tendenser, i henhold til Oslokonvensjonen.

Gunnestad hevdet forøvrig i en bisetning i tilknytning til spørsmål om kongehusert at hun selv regnet seg som anarkist, og det skal vi gjerne tro.

---

XXVII. Victor Norman: Høyre må ikke bli et "småbrunt haleheng til Frp" 

25.07.2009.  I artikkelen "Høyrevridd agurk" 27.07.2009 i Dagens Næringsliv er den tidligere Høyre-statsråden i Bondevik-regjeringen; Victor Nornan, krystallklar i sin analyse. Høyre må definere seg i forhold til alle aktører i det politiske landskapet, spesielt i forhold til Fremskrittspartiet, slo Norman fast.

"Så lenge Høyre av mange oppfattes som Frp light, er man dømt til å miste velgere både på høyre- og venstresiden i partiet. I det øyeblikk man ser i litt andre retninger enn langs den tradisjonelle høyre-venstreaksen, er forskjellene mellom Høyre og Frp så store at de to nesten er ytterpunkter i det politiske landskapet. Det gjelder i grunnleggende menneskesyn, hvor Frp systematisk omtaler og behandler folk ut fra gruppetilhørighet (eldre, innvandrere, muslimer, homofile), mens Høyre like systematisk insisterer på den enkeltes rett til å bli sett og behandlet som individ. Det gjelder i utenrikspolitikk, hvor Høyre står som den tydeligste tilhenger av åpenhet, fri handel og forpliktende internasjonalt samarbeid , mens Frp lefler med småbrun nasjonalisme. Det gjelder i miljøvern, hvor Høyre (ikke minst takket være Børge Brende) har vist at bevaring av klima og naturmiljø er god konservativ politikk, mens Frp er talerør for misfornøyde bilister.

Man trenger ikke forandre Høyres program for å få dette frem - man trenger bare å fortelle hva programmet er og få budskapet frem til de riktige personene. Kjetil Wiedswangs analyse "Kom hjem til Frogner" er det av sommerens innlegg som har truffet best. Det var nesten blink - men bare nesten. Omtrent samtidig med Wiedswangs betraktninger hadde DN en artikkel om Bang & Olufsen, der det ble pekt på at bedriften sliter med at kjernekundene fortsatt er menn i femtiårene som røyker pipe; og at man ikke når frem til unge, velutdannede mennesker som kjører Audi. Uten sammenligning forøvrig er det likhetstrekk mellom B&Os problem og Høyres. Partiet skal ikke tilbake til sine gamle kjernevelgere - det må nå frem til alle de nye som naturlig ville være Høyre-velgere om de bare ble klar over hva partiet står for.

Norge har i dag 900.000 personer med utdannelse på universitets- og høyskolenivå. Ikke alle deler Høyres grunnsyn, men svært mange av dem gjør det. De er individualister, de fleste har valgt å bo i byer, de er internasjonale av legning, de er opptatt av skole og oppvekstvilkår, de vil ha gode offentlige tjenester, men lav toppskatt, de har sosial samvittighet og de er bekymret for klima og miljø. Mange av dem ønsker seg en Audi, men gjerne med hybridmotor. Samlet utgjør de, uansett hvor i landet de bor, et nytt Frogner. Det er disse Høyre må nå frem til. Man gjør ikke det ved å angripe offentlig sektor (flertallet av de 900.000 jobber der). Man gjør det heller ikke ved å prioritere lavere formuesskatt og billig kraft til industrien foran bedre skole. Og man gjør det ihvertfall ikke ved å bli et småbrunt haleheng til Frp. - Lyseblått er en vakker farge!" Folkebevegelsens uthevninger; link til artikkelen, som også inneholder en kritikk av Unge Høyre, http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1711417.ece .

---

XXVIII. Aftenposten: Frp-politikk gir mer kriminalitet

Frp vil ha flere lukkede fengsler, bevæpning av politiet med ikke-dødelige våpen, legge ned, kutte bevilgningene til Kredittilsynet, Tolletaten og skatteetaten samt føre en liberal alkoholpolitikk. Frps medisin for å bekjempe kriminalitet vil føre til mer vold, flere henleggelser og lange soningskøer, mener fagfolk. Aftenposten har forelagt sentrale deler av Frps kriminalpolitikk til uavhengige forskere og fagfolk på de ulike områdene. Dommen er entydig: Frp-politikk på jusfeltet vil føre til mer kriminalitet og vold, flere drepte i trafikken, flere henleggelser, lange soningskøer og en massiv økning i utgiftene for å ta imot en større "fangebefolkning" eller bygging av lukkede fengsler. Forsker Eirik Hammersvik på Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo, er klar: "Frps politikk vil føre til mer kriminalitet gjennom økt tilbakefall, overfylte fengsler og lange soningskøer", sier Hammersvik. Professor på Politihøgskolen, Paul Larsson, sier det slik: "Den svekkelsen av kontrollapparatene (Kredittilsynet, Tolletaten, Skatteetaten, red.anm.) som partiet ønsker å gjennomføre, vil klart føre til problemer for Økokrim som vil måtte henlegge flere straffsaker. Etterforskningen av økonomisk og organisert kriminalitet vil også lide."
Her er Aftenpostens gjennomgang:

FULL SONING
Frp-politikk: 12. august i år ble partileder Siv Jensen sitert i flere medier på at hun krever tøffere soning gjennom å avskaffe ordningen med mulighet for prøveløslatelse etter soning av 2/3 av dommen. Hun foreslo konkret mulighet for løslatelse etter soning av 4/5 av dommen. Justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsen, og flere andre Frp-ere, har tidligere foreslått at hele dommen skal sones. Aftenposten har bedt kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet regne ut kostnadene ved Frps forslag. Fjerning av 2/3 soning helt vil, ifølge JD, kreve 973 nye fengselsplasser. Driftskostnadene vil øke med en halv milliard i året (426 millioner kroner). Investeringskostnaden for bygging av 1000 nye fengselsplasser er ca. 3 milliarder. Alternativ løslatelse etter 4/5 soning vil, ifølge JD, vil kreve 584 nye fengselsplasser, mens driftskostnadene (med en døgnkostnad på 1200 kr.) blir ca. 255 millioner kroner i året. Investeringskostnaden for disse plassene anslås til 1,9 milliarder.
Ekspertenes dom:
Regiontillitsvalgt Jorunn Foss i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund: "Det er så dumt av Frp å foreslå å fjerne 2/3-prøveløslatelse. Med en 2/3-ordning kan vi hjelpe de innsatte tilbake til en kriminalitetsfri tilværelse. Vi kan gjennomføre kontrolltiltak, pålegge rusprogram, arbeidsprogram, sinnemestring m.m. mens de ikke er ferdig med soningen. Vi vet at dette virker, og gir en lavere tilbakefallsprosent. Dette er en gevinst for den innsatte, men også en gevinst for samfunnet. Alternativet med full soning er meningsløst. Etter endt soning har vi ingen kontrollmyndighet. Da er det takk og farvel i fengselsporten, og så får vi krysse fingrene. Dessuten vil Frps forslag føre til lange soningskøer fordi folk soner lengre, hvis det da ikke bygges flere nye fengsler, noe som er svært kostbart."
Forsker Eirik Hammersvik, Institutt for rettssosiologi: "Hvis Frps forslag får gjennomslag kan vi få en amerikanisering av dette feltet, der økt straff og lengre soning blir svaret på alt. Den skandinaviske modellen kan bli erstattet med en mer totalitær modell der innesperring og hevn erstatter rehabilitering, der fattigdomsbekjempelse erstattes med straffepopulisme på et område som er veldig komplisert. Fengsel er kun en midlertidig "uskadeliggjøring". De innsatte skal ut igjen, og da er det smart å legge forholdene til rette på slutten av soningen."

ALKOHOLPOLITIKK
Frp-politikk: Vil redusere avgiftene på alkohol betydelig, avskaffe Vinmonopolet, innføre vin i butikk og salg av alkohol på døgnåpne bensinstasjoner. I sitt alternative statsbudsjett for 2009 har Frp strøket hele produktavgiften på 670 millioner kroner.
Ekspertens dom:
Forsker Hilde Pape på Statens institutt for rusmiddelforskning: "Hvis Frps politikk ble gjennomført vil folk drikke mye mer og skadeomfanget i form av vold og helseproblemer vil øke dramatisk. Man kan like det eller ikke, men det er knapt noe område innen forskningen som er så godt dokumentert som dette. Et alkoholpolitisk frislipp har en svært høy pris i form av mer vold og lidelse. Upopulære tiltak som restriksjoner og høy pris virker, mens andre tiltak som informasjonskampanjer, holdningsskapende arbeid rett og slett ikke virker."

LEGGE NED UP
Frp-politikk: Nestleder Per Sandberg har sagt flere ganger i mediene at Frp vil legge ned Utrykningspolitiet hvis partiet får regjeringsmakt. Siv Jensen sa følgende til TV2, 15. august:  "Vi vil frigjøre et betydelig antall av UPs personell. Så da kan de slutte å stå med målerne sine og heller bekjempe de kriminelle bandene som reiser fra by til by og raner folk." I sitt handlingsprogram 2009-2013 sier Frp at de vil "overføre utrykningspolitiets oppgaver til de lokale politidistrikt". Til TV2 16. august sa Jensen: "Jeg vil ikke at UP skal forsvinne og slutte å drive med laserkontroller. Jeg sier at vi skal omprioritere noen av ressursene til mer alvorlig kriminalitet".
Ekspertens dom:
Instituttsjef Lasse Fridstrøm på Transportøkonomisk institutt: "Hvis man ønsker trafikksikkerhet og nedgang i antall skadede og drepte i trafikken er UP det mest underutnyttede som finnes på området. En økning av ressursene til UP, la oss si en tidobling, vil gi stor effekt i forhold til å redusere antall drepte og skadede i trafikken. I dag har UP så få ressurser at oppdagelsesrisikoen er svært lav. Å redusere UPs ressurser ytterligere vil øke antall skadede og drepte."

KUTTER KONTROLLORGANENE
Frp-politikk: Partiet kutter i sitt alternative statsbudsjett for 2009 bevilgningene til Skatteetaten med 248 millioner, Tolletaten med 85 millioner og Kredittilsynet med 12 millioner. Kuttene var vesentlig høyere i Frps alternative budsjett for 2008.
Ekspertens dom:
Professor Paul Larssen, Politihøgskolen: "En slik svekkelse av kontrollapparatene vil klart føre til problemer for Økokrim, som vil måtte henlegge flere straffsaker. Dette er etater som legger frem nærmest ferdig etterforskede saker for Økokrim. Etterforskningen av økonomisk og organisert kriminalitet vil derfor lide, og de tyngste sakene kan bli vanskelig å sluttføre på en god måte. Politiet er allerede hardt presset, og vil få større problemer med å håndtere større saker hvis de andre etatene svekkes. Oppdagelsesrisikoen for økonomisk kriminalitet er liten. For enkelte former for økonomisk kriminalitet er Økokrim helt avhengig av kontrollapparatene for toll og skatt fungerer godt." "Dette henger nok sammen med Frps syn på skatt og statens rolle. Staten skal ikke blande seg inn i borgerens liv. [Dette er en sannhet med modifikasjoner, og er ikke til hinder for at Frp står for en betydelig statisme, red. merk] Det samme gjelder når Frp vil slanke Tolletaten. Men Tolletaten kontrollerer ikke bare vanlige folks smugling av tobakk og flesk, den skal også avdekke narkotikasmugling," sier han.

BEVÆPNING AV POLITIET
Frp-politikk: Partiet har i lang tid i sine partiprogrammer åpnet for en generell bevæpning av politiet, slik det er i USA.
Ekspertens dom:
Leder i Politijuristene (tidligere Politiembetsmennenes Landsforening), Curt A. Lier: "Dette er en dårlig idé. Det er godt dokumentert gjennom forskning at bevæpnet politi fører til mer skade på de kriminelle, på publikum og på politiet. En forskningsrapport viste at politiet i 7 prosent av situasjonene mister våpenet, som overtas av kriminelle. Den norske ordningen med såkalt fremskutt lagring (våpen lagret og plombert i politibiler) er bedre. Hvis politifolk går med våpenet "på hofta" vet vi at mange situasjoner vil eskalere og komme ut av kontroll." Liers syn deles også av leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, og av et stort flertall av de ansatte i politiet, ifølge undersøkelser.

Frp avviser kritikk (Link til motinnlegg fra Frp i Aftenposten)

---

XXIX Anarkisten Henrik Ibsen: Uh, ikke flæsk!

Dette skulle egentlig ha handlet om valget. Men jeg ble lei av drøvtygget tankegods lenge før jeg kom så langt. Derfor velger jeg heller noe som virker både nyere og friskere enn partiprogrammene. Som Henrik Ibsen. Sitatet i overskriften er et fyndord av den gamle mester. Her står det selvfølgelig fordi ting handler mye om flesk – valgflesk, i disse dager. Ordene er hentet fra «Vildanden», tredje akt, og lagt i munnen på en forfyllet teologisk kandidat ved navn Molvik. Han er blant de absolutte statister hos Ibsen, hans dramatiske funksjon er først og fremst som eksempel på en tutlete figur det har gått utforbakke med. Dette med flesket er i grunnen det mest vettuge som kommer ut av ham. Ikke desto mindre har landets hovedstad funnet de tre ordene om fedevarer verd å løfte fram som vårt bidrag til verdenslitteraturen, skrevet med stålskrift i selve fedrelandet – nærmere bestemt i fortauet på Grandhjørnet. (Når vi har utenlandske gjester på besøk, kan vi altså stolt slå ut mot metallbokstavene langs Karl Johan: «This is quotations from Norway's greatest author.» «How impressing. What does it say?» «It says he doesn't want bacon.»)

Ibsensitatene som snor seg lik en slange av kynisk plasserte sannheter fra dikterhjemmet i Arbiens gate til akevittglasset på Grand, er en uuttømmelig kilde til glede og inspirasjon. Det gir en underlig følelse å gå og stirre småirritert ned på sine egne føtter, og plutselig uventet få slengt et stykke sylskarp attenhundretallsretorikk midt i fleisen: «Last ikke tiden. Havde tiden været større, så var du bleven mindre.» Og nå, i valgkamptidene, med partiene nydelig stilt opp i sine brakker, busskur, partytelt, containere og juksestabbur nedover hovedgaten, er den gamle anarkistens spydige kommentarer langsmed den politiske markedsplass for en fest å regne. Det er nesten underlig at det ikke har blitt kommentert tidligere – når man først legger merke til det, er det umulig å overse: Langsmed Spikersuppa står politikerne og selger sine sannheter, i gaten under dem peker Ibsen nese av det hele.

Allerede før man kommer i gang fastslår Dr. Stockman oppe ved Universitetet at sterkest er den som står mest alene. Hele valgkampen – kampen om flertallet – blir altså satt under tvil. Der ifra er det som å vandre ved siden av den tertefine lille grinebiteren gjennom det politiske landskapet: «Hvor utgangspunktet er galest, blir resultadet tit originalest», kniser han, idet vi passerer Pensjonistpartiets campingstoler, der Einar Lonstad står og holder håpet om et stortingsmandat sånn halvveis levende. Og når vi kommer til Vidar Kleppes og Demokratenes altfor prangende bod (størrelsen på partiet tatt i betraktning) freser det høyst betimelig fra gatelegemet: «Hør, skulde det ikke være paa tide at kaste Masken?»

Men nå krysses Rosenkrantz' gate og kommentaren plassert midt mellom Rødts nedtaggede campingvogn og Høyres fancyschmancy designerbu kan virke malplassert. «Spil, så stenen spruder gnister! Spil, så dyrehammen brister!» står det, og en stund er vi i villrede om hva gammer'n mener, inntil vi husker at sitatet er fra et notat i Edvard Griegs album. Og det er selvfølgelig verset før som er myntet på Høyre/Rødt-konstellasjonen: «Stene har vort Norge nok af; vilddyr har vi og en flok af.» Ja, du kan så si, Henrik, mumler vi, men han har allerede strenet videre og midtveis mellom KrFs jovialtgule heisankristne plankebu og Venstres montesorrigrønne arkitektkonstruksjon, så å si med ett bein i hver sin fløy av den borgerlige koalisjons luftslott, glefser han: «Her raader Magtsprog, ei Retfærdighed.» Og nå har gamle Henrik virkelig kommet i slag. Meislet i stein, foran SVs fikse vri på en valgkampstand, en kopi av det kollektive venterom, taler dr. Relling (kompis og drikkebror av Molvik med flesket) med et skrått sideblikk til venstresosialismens visjoner: «Brug ikke det udenlandske ord: idealer. Vi har jo det gode norske ord: løgne.»

Og verre skal det bli. For hva har han ikke å melde når vi kommer til Fremskrittspartiet? Det kunne nesten vært bestilt av de glisende selvfornøyde slipsene bak campingbordet fullt av falske løfter: «Å, hvor vi her lider under mishandling af vaner og vedtægter! Gør oprør imod dette!» Si meg Henrik – har du gått hen og gjort Jensen-velger av deg? [Ibsen og Frp har ikke noe signifikant til felles. At Frp falskt forsøker å fremstille seg som frihetlig, mens det i virkeligheten er meget autoritært, er saklig dokumentert over. Red. merk.] Sjokket kommer når vi når enden av gaten og kan se målet – Grand café for Ibsen, Stortinget for partiene. Her står Arbeiderpartiets prangende bod. Og hva har dikteren å si i sakens anledning? Jeg liker det ikke. Men han var som kjent ikke å stole på, ikke for noen. Hans politiske agenda var å legge en torpedo under samfunnsarken. Og det er faktisk noe vakkert, eller noe veldig naivt, ved et samfunn som tør å skrive i steinen foran propagandamaskinen til det statsbærende parti selve credoet fra «En Folkefiende», til ettertanke foran et stortingsvalg:«Det kan da vel, for fanden, aldrig i evighed være ret at de dumme skal herske over de kloge!» Fra Anders Heger i Dagsavisen 29.08.2009:

---

Links