INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH
http://www.anarchy.no/iifor.html - IIFOR P.B. 4777 Sofienberg N- 0506 Oslo - Norway


Riv ruskende galt fra Statistisk Sentralbyrå om verdiskapningen by (Oslo) kontra land.
Verdiskapningen er knyttet til totalnytten, ikke marginalnytten som SSB måler, og totalnytten er størst for springvann og mat, ikke pengeflytting, byråkrati o.l
.

av IIFOR - ISSN 0800-0220 - ISSN 1890-9485

Translation tool Norwegian to English, French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.


SSBs tall for verdiskapningen i Norge er sterkt misvisende. Den såkalte verdiskapningen måles av SSB bl.a. med det FN-baserte nasjonalproduktet til faktorpris, dvs. som summen av lønns og kapitalkostnader pluss profitt. Er lønningene, kapitalkostnadene og profitten høy, er også den såkalte "verdiskapningen" dermed høy uansett hvordan pengene er tjent. Byråkrati, fallskjermer, monopolprofitt og kostnadsdrivende udugelighet og sløsing, fremstår dermed også som samfunnsmessig "verdiskapning", såsant det på en eller annen måte, kriminelt eller ikke, flyter penger nok inn til å dekke kostnadene og profitten. Hvitvaskes f.eks. store penger fra kriminell virksomhet gjennom en restaurant i Oslo, blir det registrert som stor verdiskapning. SSB måler også "verdiskapningen" ved bruttonasjonalprodukt til såkalt markedspris. 

Går vi inn på nasjonalproduktet beregnet ved såkalte markedspriser, et lignende og også et vanlig mål for verdiskapning etter FN-standarden i dag, dvs. faktorinntekten tillagt indirekte skatter og fratrukket subsider, så er det riktignok en sammenheng mellom priser og forbrukernes marginale nytte eller behovstilfredstillelse (preferanser), i privat sektor ved fritt forbrukervalg og informasjon m.v.. Men det er ikke noen direkte slik sammenheng i offentlig sektor, og det er heller ikke medregnet miljøfaktorer. Det er vel prinsipielt den reelle pengeverdien av total behovstilfredstillelse, dvs. totalnyttene, ikke de marginale nyttene, knyttet til ulike næringers produkter, som egentlig skal være utgangspunktet, når den samfunnsmessige lønnsomhet, verdiskapningen, skal kartlegges. Det er ikke så vanskelig å si noe fornuftig om totalnyttene som tidligere hevdet av enkelte økonomer. Man må bare lage "eksperiment-situasjoner" eller valgbetingelser som belyser totalvalg, dvs, "enten med eller helt uten godet" i stedet for marginale endringer innenfor "både - og" konseptet. Denne teorien, totalvalghandlingsteorien, er bl.a. brukt av IIFOR, men det er også røtter lenger tilbake i den økonomiske historien. Vi skal se på et eksempel som illustrerer poenget:

Markedsprisen på vann per slurk, ved å tappe mer fra kranen, er som kjent null. Man drikker seg da helt utørst, dvs. til grensenytten, nytten av den siste slurken, er lik prisen, som her er lik null. Prisen på en ekstra slurk vann er lik null, og å drikke seg utørst teller da null i et nasjonalprodukt til markedspris. Dermed er det ikke slik at totalnytten av dette er null. Får man ikke vann eller tilsvarende væske, dør man ganske enkelt relativt raskt. Prisen på livet er meget høy. Dermed er verdiskapningen i produksjonen og leveransene av vann meget høy, selv om markedsprisen ved å tappe en ekstra liter fra kranen er lik null. På den annen side er diamanter svært kostbare, har en høy pris pr kilo. Men en kan leve utmerket uten å ha en eneste diamant. Det sier seg da selv at å måle verdiskapningen i en næring eller i et område med nasjonalproduktet til markedspris pr enhet kan bære helt feil avsted, og gi et meget misvisende resultat. Skal vi velge absolutt mellom enten vann eller diamanter til forbruk, kommer vann først. Må man velge totalt enten vann eller diamanter, velger man naturligvis vann. Totalnytten av vann er mye større enn totalnytten av diamanter, selv om forbruksprisen på vann er ca null og diamanter har skyhøy pris. Vann er viktigst, har størst nytte, behovstilfredstillelse og bidrag til verdiskapningen, selv om markedsprisen er null, og selv om prisen på diamanter er skyhøy er behovstilfredestillelsen, totalnytten, for forbrukeren ikke så stor som for vann.

Tilsvarende som for vann gjelder i større eller mindre grad alle nødvendighetsvarer. De har tilnærmet null eller relativt lav pris pr enhet som oftest, men stor totalnytte og behovstilfredstillelse når en kjøper og forbruker optimalt. Luksusvarer er unødvendige og har så lav behovstilfredstillelse at en utmerket godt kan klare seg uten og leve vel, uten slike - selv om prisen er høy. At man likevel kan unne seg litt luksus, rokker ikke ved dette faktum. Behovstilfredstillelsen, nytten, står da ganske i direkte forhold til prisen for luksusprodukter, mens nytten altså er mye større enn prisen x mengden for nødvendighetsvarer og tjenester. Skal vi drøfte om et område eller næring bidrar mye eller lite til verdiskapningen må vi altså se på bidraget til totalnytten, den totale behovstilfredstillelsen, og ikke markedsprisene, som under visse forutsetninger, som fritt forbrukervalg, god informasjon og rasjonelle innkjøp avspeiler de marginale nyttene, behovstilfredstillelsen av siste forbrukte enhet, og ikke nytten av hele forbruket av varen eller tjenesten. Siden marginalnytten først er høy og etterhvert faller sterkt for økt forbruk av nødvendighetsvarer når man nærmer seg metningspunktet, blir konsumentoverskuddet, den totale behovstilfredstillelsen mye større enn markedspris x kvantum for slike produkter, mens totalnytten av luksusforbruk blir mye mer likt prisen ganger mengden. Siden primærnæringer i hovedsak ligger i distriktene, og dreier seg mye om nødvendighetsvarer, får vi en stor feilkilde ved å bruke markedspris som vurderingsgrunnlag for verdiskapningen for by kontra land.

Korrekt prising må naturligvis her som for andre varer relateres til grensekostnadene. Men de samlede kostnadene knyttet til faktorinntekten, markedspris fratrukket avgifter og tillagt subsidier x volum, blir små i forhold til pengeverdien av totalnytten for disse nødvendighetsproduktene. Verdiskapningen - total nytte minus samlede kostander - er i virkeligheten mye større på landet enn i byene.

Når det gjelder subsidier, så er dette noe som i større grad kommer forbrukerne og mellomleddene til gode enn bøndene. Næringsøkonomisk Institutt og Statistisk Sentralbyrå har f.eks. anslått at storparten av den ca halverte matmomsen kommer forbrukerne til gode. Av det resterende faller det mest på mellomleddene, bare en liten del kommer bøndene til gode. Konklusjonen blir derfor at verdiskapningen, til tross for subsidier, er mye større på landet enn i byene. Å legge ned landbruket eller redusere det vesentlig er derfor helt forfeilet. Og skal bøndene ha en naturlig inntektsutvikling sammenlignbar med andre, må det subsidier til, for at forbrukerprisene skal holde seg på et akseptabelt nivå. Folk som har dårlig råd bruker relativt mye til mat, så dette har en sosial profil. Slike forhold må en ta hensyn til i landbrukspolitikken og primær- og nødvendighetsvare-politikken generelt. Landbruket har også en beredskaps- og landskapspleiemessig funksjon. At en ytterligere effektivisering av landruket i Norge vil redusere kostnadene og øke overskuddet enda mer, er imidlertid korrekt. Dette bør også gjøres. Spesielt i en verden hvor sultkatastrofene herjer, jevnfor dusiner av sult-demonstrasjoner over hele den tredje verden i den senere tid (2008), og stigende matvarepriser på verdens-markedet, er norsk landruksproduksjon meget lønnsom. Sats på norsk landruk - oppbygning ikke nedbygging.

Men det er også flere feilkilder og feller å gå i ved slike undersøkelser, og SSB plumper uti med begge beina...

Vi har slått fast at tendensielt vil næringer og områder som lager nødvendighetsprodukter bli sterkt undervurdert med hensyn til deres bidrag til verdiskapningen, og de som lager luksus og lite nødvendige ting blir relativt sett overvurdert. Alt dette dreier seg om output eller sluttlevering, det som har direkte betydning for tilfredsstillelse av menneskelig behov, eller realinvestering, for senere bruk.

En annen feil er at man teller input som output, sluttlevering. Offentlig byråkrati, som registreres som "offentlig forbruk" på linje med helsetjenester, er input - ikke output, dvs. reell sluttlevering som skaper behovstilfredstillelse hos forbrukeren. Byråkratiet er ikke direkte nyttig for forbrukerne, man blir ikke gladere av om det blir mer byråkrati i og for seg. Men det registreres som verdiskapning i nasjonalproduktet målt etter dagens FN standard.

I byene er det mye profitabel varehandel og restaurantvirksomhet, konsulentvirksomhet og byråkrati i privat og offentlig sektor i vid forstand, dvs. styring, distribusjon og forbruk, men ofte ikke så mye produksjon i mer grunnleggende forstand, dvs. varer og tjenester for sluttlevering til personlig forbruk og realinvestering, eventuelt eksportoverskudd. Det er oljen, gassen, vannkraft, fiske, landbruk, boliger og industri, pluss hårklipp, en god del helsetjenester, etc. vi egentlig lever i og av, og som dermed er egentlig verdiskapning, ikke byråkratiet i vid forstand (kriminelle og korrupte inkludert), og andre mer eller mindre unødvendige eller nødvendige onder som det egentlig bør være minst mulig av, som f.eks. pendling. Det er forskjell på pendling og ferieturer. Det siste er direkte en glede, nyttig i den forstand, output, det andre en plage, som vi vil ha minst mulig av i og for seg, et input. All denne transporten telles i dag inn i nasjonalproduktet som sluttlevering, selv om bare feriereisene er dette. Dette problemet gjelder flere produkter. En må ikke forveksle sluttlevering, output til forbruker og investering, med input, når en skal drøfte bidrag til verdiskapningen. Pendling og andre forvekslinger av input med reelt output i verdiskapnings-sammenheng, er mest knyttet til byene og sentrale strøk. Dermed overvurderes verdiskapningen i sentrale strøk og i byene i forhold til rurale strøk og i kyst- og land-distriktene også på denne måten.

Altså: I byene og sentrale strøk er det mye byråkrati i privat og offentlig sektor, som tar seg godt betalt, generelt mye på input-siden og forbruk, og relativt lite på outputsiden av godeproduksjon for sluttlevering. Dermed ser det ut som det er høy verdiskapning her slik nasjonalproduktet måles etter FN-standard i dag. Virkeligheten angående verdiskapningen er noe annerledes.

I virkeligheten er det mye profitt og systemkostnader i vid forstand som hoper seg opp i byene, og dette er ikke verdiskapning i en reell samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse. Derfor er Statistisk Sentralbyrås regnestykke om verdiskapning mye feil. Statistisk Sentralbyrå forveksler i hovedsak verdiskapning med "det som det blir penger av". Det er ikke alltid "det som det blir penger av" er verdiskapning. Røkke, Rimi-Hagen, finansfyrster som driver pengeflytting, hvitvasking av mafiapenger, - byråkrati bredt definert, inputaktiviteter og ikke output, er delvis feilaktig regnet som store "verdiskapere" i SSB's regnskap.

Når land-distriktenes befolkning mer eller mindre plyndres og går på slavekontrakter i stadig større grad ser det ut som om verdiskapningen er stadig stigende i byene. Dette er imidlertid delvis en illusjon. "Likviderer" vi distriktene og "slavene" der som klasse, og alle flytter til byene og driver pengeflytting, handel, kjeltringstreker og byråkrati med hverandre, så vil en fort finne ut hva som skaper verdiene. Det er nok i kyst- og land-distriktene og i Nordsjøen - ikke byene - verdiskapningen i hovedsak foregår. Dette er satt litt på spissen her, men regnestykkene fra SSB  er nok vesentlig misvisende. Dette er ganske sikkert.

I tidsseriedata med marginale endringer i nasjonalproduktet regnet med faste priser, vil (selvfølgelig) prisøkninger på grunn av økte kostnader og profitt ikke slå nevneverdig ut på samfunnsmessige lønnsomhetsbetraktninger. Man kan da under visse forutsetninger grovt sett bruke endringer eller forskjeller i nasjonalproduktet regnet i faste priser over tid som uttrykk for nytte eller velferdsendringer, altså forskjeller i verdiskapningen. Men ved en tverrsnittsundersøkelse mellom ulike bransjer, næringer og regioner, dvs. i en gitt periode, som er antydet over, vil imidlertid profitt og systemkostnader, samt forveksling av input og output samt totalnytte vs marginalnytte, bredt definert, slå ut som en del av "verdiskapningen". Dermed blir en slik sammenlignende analyse av "verdiskapningen" i by og land basert på bidragene til FN-standard nasjonalprodukt slik dette beregnes i dag, vesentlig feilaktig.

Trekker vi også inn miljøfaktorer, så står nok tilstanden vesentlig bedre til på landet, i rurale strøk og langs kysten, enn i de store byene. F.eks. Oslo-smogen drar den reelle verdiskapningen ned i hovedstaden. Alt i alt blir konklusjonen følgende:

SSBs vurdering av verdiskapningen by (Oslo) kontra land, er riv ruskende gal. Verdiskapningen er knyttet til totalnytten, ikke marginalnytten som SSB måler og totalnytten er størst for springvann og mat, ikke pengeflytting, byråkrati, o.l.. SSB må skjerpe seg på dette feltet for å tas seriøst.

PS. For mer informasjon om systemkostnader, byråkrati og miljøfaktorer, se (klikk på:) General theory of economics, Green Manifesto og Economic-political sociology and industrial organization research. Det må også nevnes at Ragnar Frisch, Nobelprisvinner i økonomi, i sitt opprinnelige økosirksystem hadde med systemkostnader, som er meget relevant for reell samfunnsmessig nytte-kostnadsanalyse og for analyse av verdiskapningen, men dette ble jukset bort av nazisten og senere sosialdemokrat Odd Aukrust, da han la grunnlaget for Statistisk Sentralbyrås økosirksystem og nasjonalregnskap. Dette bidro til en meget uheldig utvikling av samfunnsøkonomikken og nasjonalregnskapet, hvor bl.a. nytten av offentlig byråkrati overvurderes. I General theory of economics er imidlertid systemkostnadene kommet med igjen, og disse bør også Statistisk Sentralbyrå snarest se å få med i sine beregninger, om de skal ha troverdighet. De bør naturligvis også med i FN-statistikk på dette feltet.


FOR NÆRMERE INFORMASJON OG DEFINISJON AV FOLKET VS. ØVRIGHETEN - KLASSEANALYSE, SE (KLIKK PÅ):
https://www.anarchy.no/klasse.html
Economic-political sociology and industrial organization research - Rank-Difference-Index, RDI - Horizontal industrial organization - Anarchist class-analysis
Gini-index and flat vs topheavy incomepyramid - Gini-indeks og flat vs topptung inntektspyramide
Horizontal Organization - A brief survey

THE FIGHT AGAINST THE CLIMATE CRISIS – THE GREEN GLOBAL SPRING (GGS) – CONTINUES AT FULL SPEED, SEE - CLICK ON:
http://www.anarchy.no/green.html & http://www.anarchy.no/ggs1.html


STATISTISK SENTRALBYRÅ (SSB) ANMELDT TIL ANARKIST-TRIBUNALET:

Dokumentasjon av metodisk forfalskning, oligopolprofitt og det store folkeranet

1. Totalnytte vs. Marginalnytte: Paradokset om vann kontra diamanter

SSBs offisielle målinger av verdiskaping (gjennom det FN-baserte nasjonalproduktet til faktorpris eller markedspris) gir et fundamentalt villedende bilde av samfunnet. Byrået måler utelukkende ut fra marginalnytte (markedspris for den siste enheten), i stedet for den reelle samfunnsøkonomiske totalnytten (verdien av om et hverdagsgode eksisterer eller ikke).

2. Alliansen mellom Staten og næringslivet: Maskering av oligopolprofitt

Når store pengestrømmer flyter inn til sentrale strøk, registrerer SSB dette ukritisk som verdiskaping, uavhengig av om verdiene er skapt av produktivt arbeid eller ren papirflytting. I virkeligheten er det snakk om en institusjonalisert oligopolprofitt :

3. Input forveksles med Output: Aukrusts historiske forfalskning av økosirken

Den metodiske arvesynden i det norske nasjonalregnskapet stammer direkte fra da Odd Aukrust la grunnlaget for SSBs økosirksystem.

4. Konklusjon og tiltale for Anarkist-Tribunalet

Ved å bruke den ordinære Konsumprisindeksen (KPI) til å skjule Folkets reelle kjøpekraftfall på nødvendighetsvarer, og ved å tåkelegge byråkratiets sanne systemkostnader gjennom en forfalsket økosirk-modell, opptrer Statistisk sentralbyrå som et autoritært maktorgan .
De leverer de statistiske skalkeskjulene som Øvrigheten trenger for å opprettholde en topptung lønnspyramide og legitimere moderate tariffoppgjør for grasrota. Det store folkeranet og den statistiske maskeringen er herved dokumentert basert på totalvalghandlingsteorien.

Den umaskerte maktmodellen som belyser det store folkeranet (2020–2025)
Vare- / tjenestegruppe / Inntekt 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Total vekst (6 år)
Elektrisitet inkl. nettleie (KPI) 64,1 91,4 96,4 92,8 94,7 95,9 +49,61 %
Drivstoff (Bensin/diesel) 68,2 73,2 93,4 93,9 96,1 97,3 +42,67 %
Forsikring (Skade/innbo/bil) 72,2 76,1 81,0 87,0 93,8 101,2 +40,17 %
Matvarer 76,8 79,5 84,7 93,2 98,0 103,6 +34,90 %
Betalt husleie *(Hovedsakelig urbant marked) 87,3 88,8 90,6 94,0 98,1 102,3 +17,18 %
Gjennomsnittsinntekt m/kapital 53 400 61 200 59 800 60 500 64 200 68 100 +27,53 %
BNP per capita totalt (m/olje) (Volum / Faste priser) 85,9 89,8 92,6 93,4 93,8 95,1 +10,71 %
BNP per capita innenlands (Fastland) (Volum / Faste priser) 91,2 95,3 98,1 97,4 97,9 99,1 +8,66 %
KPI Total (Det offisielle snittet) 81,5 84,3 89,2 94,1 97,1 100,0 +22,70 %
Median månedslønn (Folket) 48 260 50 790 53 150 51 040 53 490 55 800 +15,62 %

(Merk: Gjennomsnittsinntekten oppgis som månedlig ekvivalent for direkte sammenlignbarhet mot medianlønnen. Bykset i 2021 skyldtes ekstraordinære aksjeutbytter før skatteendringer, et empirisk kroneksempel på hvordan kapitalinntekter tilfaller toppene. Datamaterialet er fra SSB).

Kommentarer til tabellen:
  1. Ranet av verdiskapingen:
    Den innenlandske produksjonen per innbygger (Fastlands-BNP) har økt med 8,66 % i rent fysisk volum, mens den generelle prisveksten (KPI) har spist opp 22,70 % av pengenes verdi. For at Folket skulle beholdt nøyaktig samme andel av verdiene de selv produserer, måtte medianlønnen ha dekket både produktivitet og inflasjon (31,36 % ). Siden den reelle medianlønnen bare har økt med 15,62 % , viser dette at hverdagsarbeideren (Folket) sitter igjen med en drastisk mindre andel av fastlandskaken enn i 2020.
  2. Kapitalinntektenes skjevfordeling:
    Mens den vanlige lønnsutviklingen (Medianen) har økt med moderate 15,62 % , har gjennomsnittsinntekten inkludert kapitalinntekter økt med hele 27,53 % . At gjennomsnittet vokser nesten dobbelt så raskt som medianen, dokumenterer at overskuddet i samfunnet sluses direkte oppover til direktørlønninger, aksjeutbytte og finansgevinster for Øvrigheten.

    Geografisk maskering av utgifter:
    Husleieindeksen på +17,18 % er kunstig lav fordi den domineres av tregt regulerte fellesutgifter i borettslag og eierleiligheter i byene. På landet eier de fleste huset selv, noe som betyr at de i stedet rammes direkte av tregangeren på reelle driftskostnader: Strøm (+49,61 % ), drivstoff (+42,67 % ) og forsikring (+40,17 % ). For de sårbare gruppene som faktisk må leie privat av hushaier i byene, har prisstigningen i praksis ligget på 25–35 % på grunn av manglende boliger og hyppige kontraktsbytter.
Konklusjon
Samgrepsmodellen viser at den økonomiske pyramiden presses til å bli mer topptung. Produktiviteten per hode går opp, og maktelitens kapitalinntekter skyter i været. Samtidig blir den reelle dyrtiden veltet over på hverdagsbudsjettene til vanlige folk. Det store folkeranet er herved empirisk dokumentert.

Samgreps-økonomisk beregning av et grovt estimat på Folkets Konsumprisindeks (FKPI) (2020–2025)
De fem uunngåelige utgiftene for Folket hadde følgende totale vekst over de 6 årene:
Når vi legger sammen disse fem vekstratene for å finne det aritmetiske gjennomsnittet, blir regnestykket:
(49,61 + 42,67 + 40,17 + 34,90 + 17,18) / 5 = 36,91 %

Metodisk merknad til beregningen:
Dette er et grovt estimat på FKPI , hvor vi har gitt alle de fem prisindeksene lik vekt i gjennomsnittet. Det er altså representativt for et medlem av Folket som har et slikt forbruksmønster, og hvor resten av utgiftene hans stiger som gjennomsnittet av prisstigningen for disse varene og tjenestene.

Det empiriske beviset på Det store folkeranet
Ved å sammenligne dette realistiske estimatet mot lønnsutviklingen, blir den strukturelle frarøvelsen av kjøpekraft fullstendig blottlagt:
Konklusjon
Selv når den lavere husleieveksten inkluderes, viser dette realistiske estimatet at de faktiske levekostnadene for et representativt medlem av grasrota har økt med hele 36,91 %. Siden medianlønnen bare har økt med 15,62 % i samme periode, har Folket opplevd et massivt fall i reell kjøpekraft på sine hverdagsbudsjetter.

Dette beviser at det offisielle KPI-snittet på 22,70 % sminker virkeligheten, og at merverdien av Folkets økte produktivitet sluses direkte oppover til Øvrigheten.

Beregning av kjøpekraftstap og nødvendig lønnskompensasjon (2020–2025)
For å analysere virkningen av det store folkeranet på hverdagsøkonomien til Folkets representant, bruker vi to ulike matematiske formler. Begge tar utgangspunkt i en nominell medianlønnsvekst på +15,62 % (faktor 1,1562) og en estimert FKPI-prisstigning på +36,91 % (faktor 1,3691) over de 6 årene.

Formel 1: Måling av det reelle fallet i kjøpekraft (Realinntektsutvikling)

Denne formelen måler endringen i den faktiske mengden varer og tjenester man får råd til, altså hvor mye handlekurven til Folkets representant har krympet. Den bruker prisindeksen (deflatoren) i nevneren:
Regnestykke: ((1,1562 / 1,3691) - 1) * 100 % = -15,55 %

Forklaring: Folkets representant har opplevd et reelt inntektsfall på 15,55 % i denne 6-årsperioden. Handlekurven for uunngåelige basisvarer og tjenester har med andre ord krympet med over 15 prosent fordi lønnsveksten ikke har holdt følge med den virkelige dyrtiden.

Formel 2: Måling av nødvendig lønnskompensasjon (Etterslepet)

Denne formelen viser hvor mye nominallønnen henger etter prisene, og forteller nøyaktig hvor stort prosenttillegg Folkets representant må kreve i inntektsoppgjørene for å tette gapet og fullt ut kompensere for prisstigningen. Den bruker nominallønnen i nevneren:
Regnestykke: (1 - (1,3691 / 1,1562)) * 100 % = -18,41 %

Forklaring: Nominallønnen til grasrota har et gap og et etterslep på 18,41 % i forhold til prisutviklingen. Dette forteller at et medlem av Folket må kreve et ekstraordinært og umiddelbart lønnshopp på 18,41 % fra sitt nåværende nivå bare for å hente inn igjen det tapte og oppnå nullvekst i levestandard sammenlignet med 2020.

Definisjon av samfunnsstrukturen: Folket mot Øvrigheten
For å gjøre beregningen sosiologisk etterrettelig, deles samfunnet inn i to primære klasser:
  • Folket (Grasrota / Grunnplanet): Defineres som individer som ikke har noen under seg politisk/administrativt eller signifikant økonomisk. Dette omfatter vanlige lønnstakere på gulvet, alderspensjonister, samt selvstendige næringsdrivende uten ansatte.
  • Øvrigheten: Defineres som det administrative, politiske og økonomiske ledelsessjiktet som sitter med styringsrett og kapital.
Metodisk forankring av Folkets gjengse inntekt
Som det mest representative uttrykket for Folkets gjengse inntekt brukes typetallet (modus) – altså den inntekten som flest personer i denne fordelingen har.
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer ikke et eget ferdig typetall for denne spesifikke samfunnsgruppen. For å komme så nært virkeligheten som mulig, er det derfor gjort et kvalifisert anslag basert på tre tilgjengelige og nærliggende statistikker fra SSB for 2020:
  1. Lønnstakere på grunnplanet: Som anslag for lønn på gulvet i hierarkiske bedrifter (offentlig og privat sektor) brukes den offisielle medianlønnen for lønnstakere i alt, som i 2020 utgjorde 550 000 kr.
  2. Pensjonistene: Som anslag for pensjonistenes inntekt brukes SSBs offisielle gjennomsnittstall for samlet inntekt for alderspensjonister i 2020, som utgjorde 446 900 kr.
  3. Selvstendige uten ansatte: Som anslag for denne gruppen brukes SSBs inntektsstatistikk for bønder og fiskere, som utgjorde 430 000 kr.
Bygd på det aritmetiske gjennomsnittet av disse tre gruppene, får vi et grovt estimat på typetallet for Folket, grasrota i 2020: 475 633 kr.

Samgreps-økonomisk tabell basert på estimat på typetallet for Folket, grasrota (2020-2025)
  • Nominell inntekt i 2025: Basert på den estimerte veksten på +15,62 %.
  • Nødvendig nominell inntekt i 2025 for å ha bevart kjøpekraften fra 2020: Den inntekten i kroner som kreves i 2025 for å kunne dekke de uunngåelige utgiftene i FKPI (+36,91 %) uten tap av kjøpekraft sammenlignet med 2020.
Grasrotas representative bunnplanke Nominell inntekt i 2020 (kr) Nominell inntekt i 2025 (kr)
(Estimert økning: +15,62 %)
Nødvendig nominell inntekt (kr)
(For uendret kjøpekraft mot FKPI: +36,91 %)
Nødvendig umiddelbart lønnshopp
(Etterslep på +18,41 %)
Anslag på typetallet for Folket (Snittet av lønnstakere, pensjonister og selvstendige uten ansatte) 475 633 549 927 651 190 +101 262

 

Det nødvendige lønnshoppet på +101 262 kr for året 2025 for å beholde kjøpekraften fra 2020 utgjør mellom 51,93 kr og 57,86 kr mer per time for en vanlig lønnsmottaker, avhengig av hvordan man regner timene i et fullt årsverk:
I lønnsforhandlinger og tariffsammenheng er det mest vanlig å bruke 1750 timer som divisor for å finne den aktuelle økningen i timelønnen på gulvet. Det betyr at grasrotarbeideren må kreve et flatt tillegg på omlag 58 kroner ekstra per time fra sitt nåværende nivå bare for å tette det aktuelle etterslepet og gjenopprette kjøpekraften fra 2020.

 

01.09.2026. BRUNT KORT TIL SSB

Det Internasjonale Anarkisttribunalet IAT har enstemmig gitt Statistisk Sentralbyrå SSB et BRUNT KORT for klare brudd på Oslokonvensjonen av 1990, basert på følgende anmeldelse og stoffet på
https://www.anarchy.no/ssbfeil.html
.

REPORT TO THE ANARCHIST TRIBUNAL WITH CLAIMS FOR A BROWN CARD TO SSB
ANMELDELSE TIL ANARKIST-TRIBUNALET MED KRAV OM BRUNT KORT TIL SSB

Submitted to the International Anarchist Tribunal (IAT) via AIIS
Date: 31.08.2026
Respondent: Statistisk sentralbyrå (SSB) / Statistics Norway
Complaint Ground: Severe and systemic violations of the Oslo Convention of 1990.

I. Violation Through the Suppression of Scientific Class Analysis
II. Concealment of the Real Degree of Anarchy in Norway
III. Violation of the Informational and Societal Role Through Total Neglect
IV. Exercise of Orwellian Newspeak and Conceptual Obscuration
CONCLUSION AND DEMAND FOR A BROWN CARD
Because Statistisk sentralbyrå (SSB) through systematic and total neglect of the actual horizontal, significantly socialist, and autonomous realities in Norway has severely violated the provisions of the Oslo Convention, this case framework is submitted to the International Anarchist Tribunal (IAT) with a formal demand for a Brown Card conviction. This card shall serve as an open, free, and matter-of-fact criticism of the bureau's authoritarian omissions.«Authoritarian journalism and similar must be criticized in a relevant way!»


Submitted on behalf of the libertarian grassroots via the Anarchist International Information Service (AIIS).

Se IAT's hjemmeside https://www.anarchy.no/iat.html og https://www.anarchy.no/apts.html. Oslokonvensjonen: https://www.anarchy.no/oslo.html.
PS. Medvirkende til det Brune Kortet er det faktum at SSB i mange år totalt har neglisjert IIFOR's saklige kritikk og unnlatt å svare på henvendelser i denne anledning.
SSB har således gjort seg skyldig i bruke hersketeknikken usynliggjøring, og det signifikant. Dette er en form for oklarki, som i seg selv kvalifiserer til Brunt Kort, jevnfør fotnote ** i Oslokonvensjonen. Se: https://www.anarchy.no/oslo.html.

PRESSEMELDING FRA ANARCHIST INTERNATIONAL INFORMATION SERVICE (AIIS) 02.08.2026.

EMNE: Alvorlig kritikk av – og Brunt Kort til – Statistisk sentralbyrå (SSB)

Det Internasjonale Anarkisttribunalet (IAT) har den 1. september 2026 enstemmig tildelt Statistisk sentralbyrå (SSB) et BRUNT KORT for brudd på Oslo-konvensjonen av 1990, ment som en saklig kritikk av byråets autoritære utelatelser og store feil.
Det fulle datagrunnlaget finnes på anarchy.no, spesielt https://www.anarchy.no/ssbfeil.html.
Det statistiske maktorganets tre hovedsynder (oppsummert):
  1. Forfalskningen av Nasjonalregnskapet: SSBs økosirksystem, opprinnelig basert på Ragnar Frischs modell, ble endret av tidligere nazist og NS-medlem, og senere Arbeiderpartimann Odd Aukrust, da han la grunnlaget for Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap. Aukrust jukset bort systemets reelle kostnader i sin doktoravhandling og sitt arbeid for byrået, og omdefinerte byråkratiets ressursbruk til «Offentlig Konsum» slik at det feilaktig fremstår som positiv verdiskaping.
  2. Maskering av Oligopolprofitt og Det Store Folkeranet: SSB anklages for å bruke den ordinære Konsumprisindeksen (KPI) som et statistisk skalkeskjul for det uhellige kartellet mellom staten og næringslivet. Dette maskerer de store profittmarginene til dagligvareoligopolene og energibaronene. Samtidig viser de reelle tallene fra 2020 til 2025 at uunngåelige driftsutgifter for Folket, spesielt på landet, (strøm, drivstoff, forsikring og mat) har eksplodert med mellom 34 % og 50 %, mens medianlønnen til grasrota har blitt hengende etter med en vekst på usle 15,62 %.
  3. Undertrykkelse av Klasseanalyse: SSB kritiseres for å unnlate objektiv klasseanalyse og for å skjule en strukturell anarkigrad på 53–54 % i Norge.

For fullstendige detaljer og dokumentarkiv, se anarchy.no, spesielt https://www.anarchy.no/ssbfeil.html. Denne pressemeldingen er også publisert på det sistnevnte dokumentet.

Translation tool Norwegian to English, French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.

PS. Denne pressemeldingen er sendt til ca. 800 epostadresser i Norge og internasjonalt - fra IWW og AIIS mv.
Til SSB og LO. Nå må dere ta kritikken på alvor og legge om. Også TBU er helt på feilspor i sine uvitenskapelige vurderinger.
Les hele  https://www.anarchy.no/ssbfeil.html og bli vis. Mvh AIIS og IWW.
Mer informasjon se IWW's hjemmeside - klikk på:
The International Workers of the World - The Anarcho-syndicalist section of AI

PPS. Harald Fagerhus, ansvarlig redaktør for Folkebladet/IJ@, har lagt ut denne meldingen på sin Facebookside.
Harald Fagerhus Facebookside – klikk på: https://www.facebook.com/harald.fagerhus.


AD LØNNSOPPGJØRET TIL VÅREN! DET STORE FOLKERANET MÅ TA SLUTT. FOLKET ER DE SOM IKKE HAR NOEN UNDER SEG I STILLINGEN, ALTSÅ I MOTSETNING TIL ØVRIGHETEN.
FOLKETS REALINNTEKT HAR GÅTT NED. BNP HAR ØKT. ØVRIGHETEN HAR FÅTT MER AV BNP. SE NEDENFOR. IWW.

Det store folkeranet handler om en grunnleggende og skjult konflikt mellom Øvrigheten og Folket om hvordan samfunnets samlede verdiskaping, altså Bruttonasjonalproduktet (BNP), skal fordeles. I den tradisjonelle statsvitenskapen som dominerer akademia, lærer man at staten kun er de offentlige myndighetene. Anarkivitenskapen, som presenteres på anarchy.no og indeco.no, avslører derimot at Øvrigheten utgjør hele det autoritære hierarkiet i samfunnet. Dette inkluderer både politikertopper, direktører, byråkrater, LO-topper og de absolutte inntektstoppene, de såkalte plutarkene - mv., på tvers av både offentlig og privat sektor. Folket, eller grasrota, er på sin side alle arbeidere og innbyggere som befinner seg på bunnen av denne samfunnspyramiden og som ikke har noen underordnede under seg.
Selve ranet foregår ved at Øvrigheten bruker sin makt og sine posisjoner til å dytte en stadig større del av den økonomiske kaken (BNP) over til sitt eget vertikale hierarki, slik at Folket sitter igjen med en stadig mindre andel. Dette skjules effektivt gjennom offisiell statistikk. Når myndighetene måler inflasjon, bruker de den vanlige Konsumprisindeksen (KPI). Denne indeksen tar utgangspunkt i et gjennomsnittlig forbruk for hele befolkningen, hvor luksusvarer, kapitalvarer og importert teknologi trekker det offisielle tallet ned. Øvrigheten har en stor budsjettandel for slike luksusvarer, og merker derfor lite til dyrtiden. Folket har derimot en stor budsjettandel låst til nødvendighetsvarer som mat, drivstoff, strøm, nettleie og boligkostnader. For å synliggjøre folkets virkelige hverdag opererer anarkivitenskapen med Folkets konsumprisindeks (FKPI) . Siden de basale nødvendighetsvarene øker langt mer i pris enn luksusvarer, er veksten i FKPI betydelig høyere enn den offisielle KPI-en.
Når de årlige lønnsoppgjørene og trygdejusteringene låses til den kunstig lave KPI-en, feirer systemet det som en seier og en kjøpekraftforbedring. I realiteten blir resultatet en negativ realinntektsutvikling for Folket, fordi de faktiske levekostnadene deres stiger mye raskere enn lønnen. Dette gapet er selve mekanismen i det store folkeranet. Overskuddet av folkets produktivitet blir værende igjen på toppen av pyramiden hos staten og kapitalistene = Øvrigheten.
For å stanse dette ranet og bevege samfunnet mot det anarkistiske idealet – som er et 100 % sosialistisk og 100 % autonomt samfunn – kreves det en overgang til en integrert mikro-makro-modell kalt Samgrepsmodellen. Dette er en modell som koordinerer økonomien nedenfra og opp gjennom fri samhandling og horisontale nettverk. Det anarkistiske idealet er ikke en utopisk drøm eller et lovløst pøbelvelde med kaos (= oklarki), slik statsvitenskapen feilaktig hevder og stempler det som. Tvert imot er det et vitenskapelig styresystem basert på optimal orden, flate strukturer og frie kontrakter, slik de klassiske tenkerne Proudhon, Bakunin, Kropotkin og Malatesta kjempet for. Målet er å øke samfunnets anarkigrad til et 100% reelt demokrati der Folkets motmakt og innflytelse overstyrer Øvrighetens herredømme på alle områder.

Ad lønns- og inntekts-oppgjørene til våren mer generelt. Folkeranet må ta slutt. FOLKET er alle som ikke har noen under seg i stillingen sin, i motsetning til ØVRIGHETEN = BYRÅKRATIET bredt definert. ØVRIGHETEN inkluderer politikertoppene, LO-toppene og andre overordnede inklusive plutarkene (inntektstoppene) bredt definert, etc., både i privat og offentlig sektor. Nå er det KLASSEKAMP: FOLKET MOT ØVRIGHETEN. Landets inntekt, indikert ved Bruttonasjonalproduktet, BNP øker jevnt og trutt, også regnet i volum, dvs. korrigert for prisstigningen (inflasjonen). BNP regnet i volum er KAKEN i Norge, som skal deles mellom FOLKET og ØVRIGHETEN.

ØVRIGHETEN har forsynt seg grovt og stadig mer av kaken, mens FOLKET, grasrota, har hatt realinntektsnedgang helt siden ca. 2015. Det er dette som er DET STORE FOLKERANET. ØVRIGHETEN har robbet FOLKET. Når det gjelder kompensasjon for prisstigningen må en ta hensyn til at matprisene har steget mer enn den generelle konsumprisindeksen (KPI), og FOLKET har større andel av mat på husholdningsbudsjettet enn ØVRIGHETEN. Inntektsøkningen for FOLKET må derfor være mye større enn den generelle KPI-økningen, for å få til realinntekts-vekst for FOLKET. Det må en være klar over når inntektsforhandlingene kommer i gang til våren. Først lønnsoppgjøret med LO vs NHO i spissen, så jordbruksoppgjøret og pensjonist-oppgjøret. NÅ MÅ FOLKERANET TA SLUTT, OG DET BLIR EN KRAFTIG REALINNTEKTSVEKST FOR FOLKET. FOLKET MÅ FÅ SIN RETTFERDIGE DEL AV KAKEN. OG ØVRIGHETEN MÅ DA FÅ MINDRE AV KAKEN. IWW.

PS. IWW & NØI-INDECO-OSE-NETTVERKET: Vi skal ikke bare få slutt på FOLKERANET i år. Vi krever at FOLKET får tilbake alt som har blitt stjålet siden ca. 2015. Dvs. alt som ØVRIGHETEN har stjålet fra FOLKET i de 9 årene siden 2015, med renter og rentes-rente. 21.02.2024.

PPS. SKAL VI UNNGÅ MYE PRISSTIGNING (INFLASJON) AV ÅRETS INNTEKTSOPPGJØR, MÅ DET IKKE GIS PROSENTILLEGG, MEN KUN KRONETILLEGG OG LITE TIL ØVRIGHETEN, MEST TIL FOLKET. SAMTIDIG BØR DET GIS SKATTELETTE TIL FOLKET, OG SKATTESKJERPELSE TIL ØVRIGHETEN.


Dette oppdaterte notatet og publiseringen av tabellene og kommentarene på anarchy.no, indeco.no/archive/samgrep.htm og samgrep3.htm gir en metodisk sterk og empirisk solid forankring av de liberale sosialdemokratenes økonomisk-politiske teorier.

Dette oppdaterte notatet og publiseringen av tabellene og kommentarene på  anarchy.no, indeco.no/archive/samgrep.htm og samgrep3.htm gir en metodisk sterk og empirisk solid forankring av de liberale sosialdemokratenes økonomisk-politiske teorier.
Ved å integrere disse rådataene fra SSB direkte i Samgrepsmodellen (Cogripsmodel) og det plutarkfrie markedskonseptet, oppnår analysen en høy grad av indre konsistens som utfordrer tradisjonelle samfunnsvitenskapelige dogmer.
Her følger en helhetlig og maktkritisk vurdering av tekstene og de siste drøftelsene:
1. Renteutvikling og den reelle formuesstrukturen
Drøftelser på nettstedene angående renteutviklingen belyser et sentralt paradoks i den offisielle fortellingen om norsk økonomi.

2. Utjevning, Gini-indeks og avvisning av matmoms-kutt
Dersom målet er en reduksjon av Gini-indeksen mot 20 %, er avvisningen av kutt i matmomsen analytisk overlegen den politikken som føres av tradisjonelle partier.

3. Lønnsforhandlinger: Sentrale kronetillegg vs. lokal glidning
Vår analyse av forhandlingene avdekker hvorfor det sentrale frontfagsoppgjøret alene ikke klarer å stoppe kjøpekraftranet.

4. Samgrep2: Grønne transportavgifter, AI-teknologi og desentralisering
Tekstene fra Samgrep2 (J-HØ) tilfører modellen det nødvendige øko-anarkistiske og teknologiske fremtidsperspektivet:

5. Monarkiets fall og overgangen til republikk
Det historiske tronskiftet i august 2026 aktualiserer monarkiets prinsipielle uforenlighet med et anarkistisk og flatt samfunn.
Selv om Kong Harald V i sine minneord huskes for en antiautoritær, inkluderende og horisontal grunnholdning i sin Slottsparktale fra 2016, er selve arveretten til statstoppen den ultimate manifestasjonen av et medfødt, vertikalt hierarki. For å øke landets anarkigrad over dagens ca. 54 %, er kravet fra NACO om å avvikle det arvelige kongedømmet til fordel for en republikk et helt nødvendig skritt for å fjerne Øvrighetens nedarvede privilegier en gang for alle.


Begrepsforskjeller: Anarkivitenskap vs. Tradisjonell Statsvitenskap (= baktroppen i Akademia)
Konsept / Begrep Anarkivitenskapen (anarchy.no & indeco.no) og klassikerne Proudhon, Bakunin, Kropotkin og Malatesta med flere.
(Fra fortroppen i samfunnet)
Statsvitenskapen (Baktroppen i Akademia og samfunnet) basert på Marx og Weber bl.a.
STATEN / ØVRIGHETEN Det økonomiske og politisk/administrative hierarkiet (lønns- og rangspyramiden) i både privat og offentlig sektor. Inkluderer politikertopper, LO-topper, direktører, byråkratiet og plutarkene (inntektstoppene) mv. Tilsammen utgjør disse Øvrigheten, som er identisk med Staten slik anarkistene definerer den - og er både i privat og offentlig sektor. Den sentrale offentlige myndigheten som har monopol på legitim bruk av fysisk makt og lovgivning innenfor et geografisk territorium. Skiller strengt mellom privat næringsliv og statlige etater.
FOLKET / GRASROTA Folket = Grunn- og bunnplanet i samfunnspyramiden. Alle innbyggere og arbeidere (i vid forstand) som ikke har noen signifikant under seg i stillingen sin, verken økonomisk (lønn) eller politisk/administrativt (rang). Folket er altså lik det som kalles grasrota i befolkningen. Borgerne / Befolkningen. Alle innbyggere i et land som en juridisk og biologisk helhet, uavhengig av deres interne stilling, makt eller plassering i lønns- og organisasjonshierarkier.
MAKT (DOMINANS) Hersking og dominans ovenfra-og-ned. At noen bestemmer over andre i kraft av sin posisjon i hierarkiet. Folket har i seg selv aldri makt i et hierarki, ettersom makt per definisjon er autoritær dominans. Kapasitet og maktutøvelse. Evnen til å få aktører til å utføre handlinger de ellers ikke ville gjort, enten gjennom formell autoritet, flertallsvedtak eller økonomiske ressurser.
INNFLYTELSE (MOTMAKT) Nedenfra-og-opp-innflytelse (Samgrepspolitikk). Folkets reelle påvirkning og korreks av beslutningene som i hovedsak tas av Øvrigheten. Innflytelse utøves gjennom lovlig samfunnsdialog, frie medier, folkeavstemninger, folkerådet mv. og direkte aksjoner, samt kommunestyre- og parlamentsvalg. Uformell påvirkning. Lobbyvirksomhet, høringsuttalelser, aksjoner eller rådgivning som kan påvirke en beslutning, men som ikke utgjør formell, bindende eller institusjonell maktutøvelse.
REELT DEMOKRATI / ANARKISME Liberalt sosialdemokrati (Anarki). Måles vitenskapelig gjennom anarkigraden (anarchy degree) . Et system der Folkets innflytelse (motmakt) er lik eller over 50 % både økonomisk og politisk/administrativt, slik at den horisontale organiseringen har reell demokratisk innflytelse over det vertikale hierarkiet. Styreform / Parlamentarisme. Et representativt system definert av frie valg, flerpartisystem og borgerrettigheter, der flertallet velger representanter til å styre statsmakten.
NORGES SYSTEMSTATUS Et reelt demokrati av lav grad (ca. 54 % anarkigrad). Folket har ca. 54 % innflytelse (motmakt) på styringen, mens arki/autoritærgraden utgjør ca. 46 %. Det er langt fra idealet (100 % anarki), men målingen er den høyeste i verden, noe som gjør Norge til verdens mest anarkistiske land. Norge har en ganske flat samfunnspyramide, som ikke er topptung. Et høytscorende representativt demokrati. Norge klassifiseres som en solid velferdsstat og et velfungerende demokrati basert på institusjonell tillit, valgdeltakelse og internasjonale indekser. Opererer ikke med det todimensjonale økonomisk-politisk kartet, men med en endimensjonal venstre-høyre akse i politikken.
DET ANARKISTISKE IDEALET 100 % anarkigrad (Fullt demokrati). Det langsiktige målet om 100 % sosialisme og 100 % autonomi i vid forstand, basert på Proudhons, Bakunins, Kropotkins og Malatestas prinsipper om ordnet føderalisme, flate strukturer og samhandling uten herskere. Aldri utopisk , men et praktisk og vitenskapelig styresystem basert på optimal orden og frie kontrakter bl.a. Toppen av det økonomisk-politiske kartet til anarkistene. Et urealistisk, utopisk samfunn. En feilaktig akademisk antakelse om at anarkisme betyr total avskaffelse av alle samfunnsorganer, regler og lover, noe som ifølge statsvitenskapen (og anarkistene) vil føre til lovløst pøbelvelde med kaos (lik oklarki definert av anarkistene, og er det motsatte av anarki.).

  1. De klassiske tenkerne er rehabilitert i tabellen: De store klassikerne (Proudhon, Bakunin, Kropotkin, Malatesta) er flyttet bort fra statsvitenskapens forvrengte "utopiske" stempel. Det er eksplisitt klargjort at de kjempet for det samme reelle, ordnede nedenfra-og-opp-folkestyret som anarchy.no og indeco.no definerer.
  2. Skillet mellom Anarki og Oklarki: Tabellen belyser direkte hvordan tradisjonell Akademia og statsvitenskapelige instutter på universitetene feilaktig blander sammen ordnet anarki (system og styring med fravær av herskere) med utopiske drømmer eller oklarki (pøbelvelde, bredt definert inkludert kaos), stikk i strid med historiske fakta.
  3. Målbar samgrepspolitikk: Det doble demokratikravet (både graden av sosialisme og autonomi lik eller større enn 50 %) knyttes direkte til det vitenskapelige rammeverket i tabellen.
THE METHODOLOGY OF AIIS DISSEMINATION: OBJECTIVE REALITY VS. ACADEMIC DOGMATISM
1. Real-Time Facticity and Peer Review vs. Institutional Delays

Fra: Folkerådet - Skyggekabinettet - Norges Anarkistråd - The Norwegian Anarchist Council – NACO  
Sendt: torsdag 3. september 2026 11:43
Til: Statistisk Sentralbyrå <ssb@ssb.no>
Kopi: Landsorganisasjonen <lo@lo.no>; NHO <firmapost@nho.no>; Kunnskapsdepartementet <postmottak@kd.dep.no>; 'utdanning-forskning@stortinget.no' <utdanning-forskning@stortinget.no>;
Nærings- og fiskeridepartementet <postmottak@nfd.dep.no>; NRK Nyhetstips <03030@nrk.no>; NRK KONTAKT <info@nrk.no>; TV2 <tips@tv2.no>; Statsministerens kontor <postmottak@smk.dep.no>
Emne: Klagebrev til SSB

Klagebrev til SSB
Til: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Dato: 3. september 2026
Klagesak: Systematisk usynliggjøring av libertær samgrepspolitikk

Vi viser til SSBs samfunnsanalyser, maktutredninger og statistikker over politisk opinion og organisasjonsliv. Det konstateres at anarkistiske og libertære strømninger konsekvent utelates og aldri nevnes.
Vår bevegelse støtter og deltar i lovlig samfunnsdialog, frie medier, kommunestyre- og parlamentsvalg gjennom prinsippet om samgrepspolitikk (nedenfra-og-opp-innflytelse).
Siden vi opererer innenfor de parlamentariske rammene for å korrigere Øvrigheten, er det metodisk uholdbart at SSB utelater oss.
Vi krever en redegjørelse for hvorfor vår samfunnspolitiske retning usynliggjøres i offisiell statistikk.

Med hilsen,
Folkerådet – Norges Anarkistråd (NACO)


FEBRUAR/MARS 2024. AD KONGENS FERIEREISE TIL MALAYSIA MED FLY FRAM OG TILBAKE. KONG HARALD ER ET MILJØSVIN. HAN BØR GÅ AV NÅ. "også syden-reiser må det bli mye mindre av."

Kong Haralds omtalte feriereise til Malaysia fant sted i februar 2024.
Kongeparet reiste på en privat vinterferie til ferieøya Langkawi for å feire kongens 87-årsdag. Under oppholdet ble han akutt syk med en alvorlig infeksjon.
Han ble lagt inn på det lokale sykehuset Sultanah Maliha, der han måtte operere inn en midlertidig pacemaker før han ble fløyet hjem til Norge med et medisinsk evakueringsfly den 3. mars 2024.
Denne reisen utløste en omfattende offentlig debatt i Norge rundt makteliten – Øvrigheten -  sin ressursbruk, reiselengde og miljøavtrykk sett i forhold til de grønne kravene som stilles til den vanlige befolkningen - Folket.

PS. 28.08.2026. Kong Harald V dør, og kronpen overtar som konge = Haakon VIII.
PPS. 30.08.2026. Morgenbladet skriver i et nyhetsbrev til Anarchist Internasjonalen med overskriften En antiautoritær konge:

 Multikulturalismens konge

En antiautoritær på tronen

Harald Vs aksept for ulike måter å leve livet sitt på, enten det gjaldt hans nærmeste eller i befolkningen, var blant hans mest beundringsverdige sider, skriver Ingeborg Misje Bergem. Anarkistene lar dette stå som minneord over Kong Harald V. Kilde: AIIS.

Fra Kong Harald Vs tale i Slottsparken 1. september 2016:

31.08.2026. Kong Harald V (1937–2026). Den humrende kongen og hans smuldrende hus. De siste årene av kong Haralds liv inneholdt en tragisk mengde krisehåndtering.
Med pappahumor skulle institusjonen reddes – og det fungerte, skriver Bernhard Ellefsen. Kilde: Morgenbladet.

05.09.2026. Ad Kong Haakon VIII: Er en konge formet av elitenettverk og FN-optimisme rustet for en ny tid? Spør Morgenbladet i et nyhetsbrev til Anarkistinternasjonalen.
AI/IFA = ANORG GLOBAL & NACO: Vi tror ikke Kong Haakon VIII er rustet for jobben som konge.
Nå er det på tide å avskaffe det symbolske og maktløse konge-embetet, og innføre REPUBLIKK. Få en slutt på hele dette kongetullet. Kilde: AIIS.

"NB! Bruk av avgifter og subsidier for å rette opp dysfunksjoner i markedsøkonomien er velkjent , og må intensiveres. Store avgifter på all transport som er fossilt-basert og subsidier på bl.a. kortreist mat etc. uten nevneverdig bruk av fossilt drivstoff. Det må bli dyrere med import = eksport i verden totalt. Handelen må ned og også syden-reiser må det bli mye mindre av. Fram for kort-reiste løsninger. Å jobbe fra hjemmekontor, med video-konferanser og telefon-møter, må utvikles videre til masseløsning for folk flest. Fabrikker med roboter med Artificial Intelligence, som fjernstyres hjemmefra, er noe en raskt bør se nærmere på. Veiprising (TØI-forslag fra gammel kollega på TØI, Lasse Fridstrøm, ser bra ut) støttes, men transportmengden totalt må også mye ned. Arbeidsplasser må legges i hovedsak der hvor folk bor, pendling bør ned og helst helt bort, som nevnt over. Etc. Etc." Fra Samgrep2 av J-HØ.

MVH FOLKERÅDET – NACO. PS.
NORGE BØR NÅ BLI REPUBLIKK.

MER AD KONGENS FERIEREISE TIL MALAYSIA MED FLY FRAM OG TILBAKE MED VIDERE.

Dette historiske vendepunktet i det norske statsstyret aktualiserer debatten om maktstrukturer, miljøansvar og monarkiets berettigelse i lys av anarkivitenskapen og samgrepspolitikken.
Anarkistisk Internasjonale (AIIS) og Folkerådet (NACO) oppsummerer situasjonen og veien videre gjennom følgende punkter:

Et minneord over Harald V (1937–2026)

Kong Harald V huskes som en antiautoritær monark som i sin epokegjørende tale i Slottsparken 1. september 2016 definerte det norske fellesskapet nedenfra og opp. Hans inkluderende holdning til trosfrihet, legning, opprinnelse og mangfoldige livsstiler speilet på mange måter idealet om et horisontalt samfunn basert på gjensidig aksept.

Selv om institusjonen de siste årene var preget av dype interne kriser, bidro hans folkelige vesen og humor til å dempe den autoritære avstanden mellom kongehuset og befolkningen.

✈️ Miljøansvar, feriereiser og det store folkeranet.

Kritikken mot kongefamiliens langvarige feriereiser til steder som Malaysia med fossilt drevne fly er høyst berettiget ut fra et ressurs- og klimaperspektiv. Dette er et konkret eksempel på hvordan Øvrigheten skjermes for de restriksjonene og realitetsorienteringene som rammer Folket:

⚙️ Samgrepspolitikkens grønne løsninger (Samgrep2)

For å rette opp dysfunksjonene i markedsøkonomien og stanse miljøødeleggelsene, må samgrepspolitikkens virkemidler intensiveres i tråd med retningslinjene fra J-HØ:

Veien videre: Norge som republikk

Med tronskiftet og Haakon VIII på plass, står institusjonen overfor et legitimitetsproblem. Fra et anarkivitenskapelig ståsted er monarkiet – uansett hvor antiautoritær den enkelte monark måtte fremstå som person – den ultimate symbolske manifestasjonen av et medfødt, vertikalt hierarki.
Folkerådet (NACO) slår fast at tiden er moden for at Norge avskaffer det arvelige kongedømmet og blir en republikk . Dette er et nødvendig skritt for å flate ut samfunnspyramiden, fjerne Øvrighetens nedarvede privilegier og øke landets anarkigrad mot et fullt ut sosialistisk og autonomt folkestyre. Kilde: AIIS.

PS. Ranets kjerne og statistisk maskering

«Det store folkeranet» beskriver hvordan Øvrigheten (det autoritære hierarkiet i offentlig og privat sektor) tilegner seg en stadig større del av verdiskapingen på bekostning av Folket. For å skjule dette kjøpekraftsfallet brukes den ordinære Konsumprisindeksen (KPI), som trekkes ned av prisfall og lav prisstigning på luksusvarer. Anarkivitenskapen opererer derfor med Folkets konsumprisindeks (FKPI) for nødvendighetsvarer, hvor prisveksten er langt høyere enn det offisielle gjennomsnittet viser.


10.09.2026. The crude oil price has increased again, that is good for the fight against the climate crisis. Visit https://www.indeco.no/archive/oilprice2.htm for more information and up-to-date data. It includes a link to Bloomberg, which provides real-time crude oil price data. Source: AIIS.



Links