INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH
http://www.anarchy.no/iifor.html - IIFOR P.B. 4777 Sofienberg N- 0506 Oslo - Norway

Riv ruskende galt fra Statistisk Sentralbyrå om verdiskapningen by (Oslo) kontra land.
Verdiskapningen er knyttet til totalnytten, ikke marginalnytten som SSB måler, og totalnytten er størst for springvann og mat, ikke pengeflytting, byråkrati o.l.

av IIFOR - ISSN 0800-0220 - ISSN 1890-9485

Translation tool Norwegian to English, French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.

SSBs tall for verdiskapningen i Norge er sterkt misvisende. Den såkalte verdiskapningen måles av SSB bl.a. med det FN-baserte nasjonalproduktet til faktorpris, dvs. som summen av lønns og kapitalkostnader pluss profitt. Er lønningene, kapitalkostnadene og profitten høy, er også den såkalte "verdiskapningen" dermed høy uansett hvordan pengene er tjent. Byråkrati, fallskjermer, monopolprofitt og kostnadsdrivende udugelighet og sløsing, fremstår dermed også som samfunnsmessig "verdiskapning", såsant det på en eller annen måte, kriminelt eller ikke, flyter penger nok inn til å dekke kostnadene og profitten. Hvitvaskes f.eks. store penger fra kriminell virksomhet gjennom en restaurant i Oslo, blir det registrert som stor verdiskapning. SSB måler også "verdiskapningen" ved bruttonasjonalprodukt til såkalt markedspris. 

Går vi inn på nasjonalproduktet beregnet ved såkalte markedspriser, et lignende og også et vanlig mål for verdiskapning etter FN-standarden i dag, dvs. faktorinntekten tillagt indirekte skatter og fratrukket subsider, så er det riktignok en sammenheng mellom priser og forbrukernes marginale nytte eller behovstilfredstillelse (preferanser), i privat sektor ved fritt forbrukervalg og informasjon m.v.. Men det er ikke noen direkte slik sammenheng i offentlig sektor, og det er heller ikke medregnet miljøfaktorer. Det er vel prinsipielt den reelle pengeverdien av total behovstilfredstillelse, dvs. totalnyttene, ikke de marginale nyttene, knyttet til ulike næringers produkter, som egentlig skal være utgangspunktet, når den samfunnsmessige lønnsomhet, verdiskapningen, skal kartlegges. Det er ikke så vanskelig å si noe fornuftig om totalnyttene som tidligere hevdet av enkelte økonomer. Man må bare lage "eksperiment-situasjoner" eller valgbetingelser som belyser totalvalg, dvs, "enten med eller helt uten godet" i stedet for marginale endringer innenfor "både - og" konseptet. Denne teorien, totalvalghandlingsteorien, er bl.a. brukt av IIFOR, men det er også røtter lenger tilbake i den økonomiske historien. Vi skal se på et eksempel som illustrerer poenget:

Markedsprisen på vann per slurk, ved å tappe mer fra kranen, er som kjent null. Man drikker seg da helt utørst, dvs. til grensenytten, nytten av den siste slurken, er lik prisen, som her er lik null. Prisen på en ekstra slurk vann er lik null, og å drikke seg utørst teller da null i et nasjonalprodukt til markedspris. Dermed er det ikke slik at totalnytten av dette er null. Får man ikke vann eller tilsvarende væske, dør man ganske enkelt relativt raskt. Prisen på livet er meget høy. Dermed er verdiskapningen i produksjonen og leveransene av vann meget høy, selv om markedsprisen ved å tappe en ekstra liter fra kranen er lik null. På den annen side er diamanter svært kostbare, har en høy pris pr kilo. Men en kan leve utmerket uten å ha en eneste diamant. Det sier seg da selv at å måle verdiskapningen i en næring eller i et område med nasjonalproduktet til markedspris pr enhet kan bære helt feil avsted, og gi et meget misvisende resultat. Skal vi velge absolutt mellom enten vann eller diamanter til forbruk, kommer vann først. Må man velge totalt enten vann eller diamanter, velger man naturligvis vann. Totalnytten av vann er mye større enn totalnytten av diamanter, selv om forbruksprisen på vann er ca null og diamanter har skyhøy pris. Vann er viktigst, har størst nytte, behovstilfredstillelse og bidrag til verdiskapningen, selv om markedsprisen er null, og selv om prisen på diamanter er skyhøy er behovstilfredestillelsen, totalnytten, for forbrukeren ikke så stor som for vann.

Tilsvarende som for vann gjelder i større eller mindre grad alle nødvendighetsvarer. De har tilnærmet null eller relativt lav pris pr enhet som oftest, men stor totalnytte og behovstilfredstillelse når en kjøper og forbruker optimalt. Luksusvarer er unødvendige og har så lav behovstilfredstillelse at en utmerket godt kan klare seg uten og leve vel, uten slike - selv om prisen er høy. At man likevel kan unne seg litt luksus, rokker ikke ved dette faktum. Behovstilfredstillelsen, nytten, står da ganske i direkte forhold til prisen for luksusprodukter, mens nytten altså er mye større enn prisen x mengden for nødvendighetsvarer og tjenester. Skal vi drøfte om et område eller næring bidrar mye eller lite til verdiskapningen må vi altså se på bidraget til totalnytten, den totale behovstilfredstillelsen, og ikke markedsprisene, som under visse forutsetninger, som fritt forbrukervalg, god informasjon og rasjonelle innkjøp avspeiler de marginale nyttene, behovstilfredstillelsen av siste forbrukte enhet, og ikke nytten av hele forbruket av varen eller tjenesten. Siden marginalnytten først er høy og etterhvert faller sterkt for økt forbruk av nødvendighetsvarer når man nærmer seg metningspunktet, blir konsumentoverskuddet, den totale behovstilfredstillelsen mye større enn markedspris x kvantum for slike produkter, mens totalnytten av luksusforbruk blir mye mer likt prisen ganger mengden. Siden primærnæringer i hovedsak ligger i distriktene, og dreier seg mye om nødvendighetsvarer, får vi en stor feilkilde ved å bruke markedspris som vurderingsgrunnlag for verdiskapningen for by kontra land.

Korrekt prising må naturligvis her som for andre varer relateres til grensekostnadene. Men de samlede kostnadene knyttet til faktorinntekten, markedspris fratrukket avgifter og tillagt subsidier x volum, blir små i forhold til pengeverdien av totalnytten for disse nødvendighetsproduktene. Verdiskapningen - total nytte minus samlede kostander - er i virkeligheten mye større på landet enn i byene.

Når det gjelder subsidier, så er dette noe som i større grad kommer forbrukerne og mellomleddene til gode enn bøndene. Næringsøkonomisk Institutt og Statistisk Sentralbyrå har f.eks. anslått at storparten av den ca halverte matmomsen kommer forbrukerne til gode. Av det resterende faller det mest på mellomleddene, bare en liten del kommer bøndene til gode. Konklusjonen blir derfor at verdiskapningen, til tross for subsidier, er mye større på landet enn i byene. Å legge ned landbruket eller redusere det vesentlig er derfor helt forfeilet. Og skal bøndene ha en naturlig inntektsutvikling sammenlignbar med andre, må det subsidier til, for at forbrukerprisene skal holde seg på et akseptabelt nivå. Folk som har dårlig råd bruker relativt mye til mat, så dette har en sosial profil. Slike forhold må en ta hensyn til i landbrukspolitikken og primær- og nødvendighetsvare-politikken generelt. Landbruket har også en beredskaps- og landskapspleiemessig funksjon. At en ytterligere effektivisering av landruket i Norge vil redusere kostnadene og øke overskuddet enda mer, er imidlertid korrekt. Dette bør også gjøres. Spesielt i en verden hvor sultkatastrofene herjer, jevnfor dusiner av sult-demonstrasjoner over hele den tredje verden i den senere tid (2008), og stigende matvarepriser på verdens-markedet, er norsk landruksproduksjon meget lønnsom. Sats på norsk landruk - oppbygning ikke nedbygging.

Men det er også flere feilkilder og feller å gå i ved slike undersøkelser, og SSB plumper uti med begge beina...

Vi har slått fast at tendensielt vil næringer og områder som lager nødvendighetsprodukter bli sterkt undervurdert med hensyn til deres bidrag til verdiskapningen, og de som lager luksus og lite nødvendige ting blir relativt sett overvurdert. Alt dette dreier seg om output eller sluttlevering, det som har direkte betydning for tilfredsstillelse av menneskelig behov, eller realinvestering, for senere bruk.

En annen feil er at man teller input som output, sluttlevering. Offentlig byråkrati, som registreres som "offentlig forbruk" på linje med helsetjenester, er input - ikke output, dvs. reell sluttlevering som skaper behovstilfredstillelse hos forbrukeren. Byråkratiet er ikke direkte nyttig for forbrukerne, man blir ikke gladere av om det blir mer byråkrati i og for seg. Men det registreres som verdiskapning i nasjonalproduktet målt etter dagens FN standard.

I byene er det mye profitabel varehandel og restaurantvirksomhet, konsulentvirksomhet og byråkrati i privat og offentlig sektor i vid forstand, dvs. styring, distribusjon og forbruk, men ofte ikke så mye produksjon i mer grunnleggende forstand, dvs. varer og tjenester for sluttlevering til personlig forbruk og realinvestering, eventuelt eksportoverskudd. Det er oljen, gassen, vannkraft, fiske, landbruk, boliger og industri, pluss hårklipp, en god del helsetjenester, etc. vi egentlig lever i og av, og som dermed er egentlig verdiskapning, ikke byråkratiet i vid forstand (kriminelle og korrupte inkludert), og andre mer eller mindre unødvendige eller nødvendige onder som det egentlig bør være minst mulig av, som f.eks. pendling. Det er forskjell på pendling og ferieturer. Det siste er direkte en glede, nyttig i den forstand, output, det andre en plage, som vi vil ha minst mulig av i og for seg, et input. All denne transporten telles i dag inn i nasjonalproduktet som sluttlevering, selv om bare feriereisene er dette. Dette problemet gjelder flere produkter. En må ikke forveksle sluttlevering, output til forbruker og investering, med input, når en skal drøfte bidrag til verdiskapningen. Pendling og andre forvekslinger av input med reelt output i verdiskapnings-sammenheng, er mest knyttet til byene og sentrale strøk. Dermed overvurderes verdiskapningen i sentrale strøk og i byene i forhold til rurale strøk og i kyst- og land-distriktene også på denne måten.

Altså: I byene og sentrale strøk er det mye byråkrati i privat og offentlig sektor, som tar seg godt betalt, generelt mye på input-siden og forbruk, og relativt lite på outputsiden av godeproduksjon for sluttlevering. Dermed ser det ut som det er høy verdiskapning her slik nasjonalproduktet måles etter FN-standard i dag. Virkeligheten angående verdiskapningen er noe annerledes.

I virkeligheten er det mye profitt og systemkostnader i vid forstand som hoper seg opp i byene, og dette er ikke verdiskapning i en reell samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse. Derfor er Statistisk Sentralbyrås regnestykke om verdiskapning mye feil. Statistisk Sentralbyrå forveksler i hovedsak verdiskapning med "det som det blir penger av". Det er ikke alltid "det som det blir penger av" er verdiskapning. Røkke, Rimi-Hagen, finansfyrster som driver pengeflytting, hvitvasking av mafiapenger, - byråkrati bredt definert, inputaktiviteter og ikke output, er delvis feilaktig regnet som store "verdiskapere" i SSB's regnskap.

Når land-distriktenes befolkning mer eller mindre plyndres og går på slavekontrakter i stadig større grad ser det ut som om verdiskapningen er stadig stigende i byene. Dette er imidlertid delvis en illusjon. "Likviderer" vi distriktene og "slavene" der som klasse, og alle flytter til byene og driver pengeflytting, handel, kjeltringstreker og byråkrati med hverandre, så vil en fort finne ut hva som skaper verdiene. Det er nok i kyst- og land-distriktene og i Nordsjøen - ikke byene - verdiskapningen i hovedsak foregår. Dette er satt litt på spissen her, men regnestykkene fra SSB  er nok vesentlig misvisende. Dette er ganske sikkert.

I tidsseriedata med marginale endringer i nasjonalproduktet regnet med faste priser, vil (selvfølgelig) prisøkninger på grunn av økte kostnader og profitt ikke slå nevneverdig ut på samfunnsmessige lønnsomhetsbetraktninger. Man kan da under visse forutsetninger grovt sett bruke endringer eller forskjeller i nasjonalproduktet regnet i faste priser over tid som uttrykk for nytte eller velferdsendringer, altså forskjeller i verdiskapningen. Men ved en tverrsnittsundersøkelse mellom ulike bransjer, næringer og regioner, dvs. i en gitt periode, som er antydet over, vil imidlertid profitt og systemkostnader, samt forveksling av input og output samt totalnytte vs marginalnytte, bredt definert, slå ut som en del av "verdiskapningen". Dermed blir en slik sammenlignende analyse av "verdiskapningen" i by og land basert på bidragene til FN-standard nasjonalprodukt slik dette beregnes i dag, vesentlig feilaktig.

Trekker vi også inn miljøfaktorer, så står nok tilstanden vesentlig bedre til på landet, i rurale strøk og langs kysten, enn i de store byene. F.eks. Oslo-smogen drar den reelle verdiskapningen ned i hovedstaden. Alt i alt blir konklusjonen følgende:

SSBs vurdering av verdiskapningen by (Oslo) kontra land, er riv ruskende gal. Verdiskapningen er knyttet til totalnytten, ikke marginalnytten som SSB måler og totalnytten er størst for springvann og mat, ikke pengeflytting, byråkrati, o.l.. SSB må skjerpe seg på dette feltet for å tas seriøst.

PS. For mer informasjon om systemkostnader, byråkrati og miljøfaktorer, se (klikk på:) General theory of economics, Green Manifesto og Economic-political sociology and industrial organization research. Det må også nevnes at Ragnar Frisch, Nobelprisvinner i økonomi, i sitt opprinnelige økosirksystem hadde med systemkostnader, som er meget relevant for reell samfunnsmessig nytte-kostnadsanalyse og for analyse av verdiskapningen, men dette ble jukset bort av nazisten og senere sosialdemokrat Odd Aukrust, da han la grunnlaget for Statistisk Sentralbyrås økosirksystem og nasjonalregnskap. Dette bidro til en meget uheldig utvikling av samfunnsøkonomikken og nasjonalregnskapet, hvor bl.a. nytten av offentlig byråkrati overvurderes. I General theory of economics er imidlertid systemkostnadene kommet med igjen, og disse bør også Statistisk Sentralbyrå snarest se å få med i sine beregninger, om de skal ha troverdighet. De bør naturligvis også med i FN-statistikk på dette feltet.

FOR NÆRMERE INFORMASJON OG DEFINISJON AV FOLKET VS. ØVRIGHETEN - KLASSEANALYSE, SE (KLIKK PÅ):
https://www.anarchy.no/klasse.html
Economic-political sociology and industrial organization research - Rank-Difference-Index, RDI - Horizontal industrial organization - Anarchist class-analysis
Gini-index and flat vs topheavy incomepyramid - Gini-indeks og flat vs topptung inntektspyramide
Horizontal Organization - A brief survey

THE FIGHT AGAINST THE CLIMATE CRISIS – THE GREEN GLOBAL SPRING (GGS) – CONTINUES AT FULL SPEED, SEE - CLICK ON:
http://www.anarchy.no/green.html & http://www.anarchy.no/ggs1.html

STATISTISK SENTRALBYRÅ (SSB) ANMELDT TIL ANARKIST-TRIBUNALET:

Dokumentasjon av metodisk forfalskning, oligopolprofitt og det store folkeranet

• Vannparadokset i det misvisende nasjonalregnskapet: Markedsprisen på en slurk vann fra kranen er i praksis null. Man drikker seg helt utørst, og siden prisen på den siste slurken (grensenytten) er null, teller det å drikke seg utørst i dag null i SSBs nasjonalprodukt til markedspris . Men totalnytten av vann er veldig høy – mister man tilgang på vann, dør man relativt raskt. Prisen på selve livet er veldig høy.
• Diamanter og luksusfellen: På den annen side har diamanter en skyhøy markedspris per kilo, men man lever utmerket vel uten å eie en eneste diamant. Velger man totalt mellom enten vann eller diamanter, kommer vann alltid først. Totalnytten av vann er langt større enn totalnytten av diamanter.
• Plyndringen av kyst- og landdistriktene: Tilsvarende som for vann gjelder for alle nødvendighetsvarer (mat, energi, basisvarer). De har som oftest lav pris per enhet, men enorm totalnytte og behovstilfredsstillelse for Folket. Siden primærnæringene og nødvendighetsvarene i hovedsak produseres i distriktene, fører SSBs marginalnyttemåling til at verdiskapingen på landet systematisk undervurderes , mens byenes pengeflytting og luksusforbruk overvurderes. Verdiskapingen – reell total nytte minus samlede kostnader – foregår i hovedsak i kyst- og landdistriktene og i Nordsjøen, ikke i byene.

2. Alliansen mellom Staten og næringslivet: Maskering av oligopolprofitt

• Det uhellige korporative kartellet: Noen få, dominerende aktører i privat næringsliv (som dagligvareoligopolene og energibaronene) inngår i et tett samspill med statlige reguleringer og subsidieordninger.
• Bokføring av udugelighet: Gjennom dette oligopolet skrus prisene på nødvendighetsvarer opp langt utover den reelle kostnadsveksten. SSB registrerer denne oligopolprofitten, sammen med skyhøye fallskjermer og kostnadsdrivende udugelighet, som en positiv vekst i nasjonalproduktet. Finansfyrster, pengeflytting og hvitvasking av svarte penger fremstår dermed feilaktig som stor "verdiskaping" i SSBs regnskap, så sant det flyter penger nok inn til å dekke kostnadene.

3. Input forveksles med Output: Aukrusts historiske forfalskning av økosirken

• Frischs Økosirk-modell: For nobelprisvinner Ragnar Frisch var det opplagt at systemets administrative kostnader – det offentlige byråkratiet – utgjorde en ren systembelastning, et nødvendig onde og et realøkonomisk tap.
• Aukrusts forfalskning: Aukrust (først tilknyttet NS under krigen, senere Arbeiderpartiet) kuttet ut systemets kostnader i sin doktoravhandling og i sitt arbeid for SSB. Han jukset bort dette tapet ved å omdefinere hele statsbyråkratiet til Offentlig Konsum (sluttlevering/output) på linje med reelle velferdstjenester.
• Plager bokføres som goder: På samme måte forveksler SSB i dag systemets kostnader (input) med reell behovstilfredsstillelse (output). Et klart eksempel er pendling . Mens en feriereise er en direkte glede (reelt output), er pendling en ren plage og en samfunnsmessig systemkostnad (input). Likevel teller SSB pendlertransport og byråkratisk tidsspille inn i nasjonalproduktet som sluttlevering. Siden disse input-aktivitetene og systemkostnadene hoper seg opp i byene, blir den urbane verdiskapingen kunstig oppblåst, mens landdistriktenes befolkning plyndres.

4. Konklusjon og tiltale for Anarkist-Tribunalet

(Merk: Gjennomsnittsinntekten oppgis som månedlig ekvivalent for direkte sammenlignbarhet mot medianlønnen. Bykset i 2021 skyldtes ekstraordinære aksjeutbytter før skatteendringer, et empirisk kroneksempel på hvordan kapitalinntekter tilfaller toppene. Datamaterialet er fra SSB).

1. Ranet av verdiskapingen:
   Den innenlandske produksjonen per innbygger (Fastlands-BNP) har økt med 8,66 % i rent fysisk volum, mens den generelle prisveksten (KPI) har spist opp 22,70 % av pengenes verdi. For at Folket skulle beholdt nøyaktig samme andel av verdiene de selv produserer, måtte medianlønnen ha dekket både produktivitet og inflasjon (31,36 % ). Siden den reelle medianlønnen bare har økt med 15,62 % , viser dette at hverdagsarbeideren (Folket) sitter igjen med en drastisk mindre andel av fastlandskaken enn i 2020.
2. Kapitalinntektenes skjevfordeling:
   Mens den vanlige lønnsutviklingen (Medianen) har økt med moderate 15,62 % , har gjennomsnittsinntekten inkludert kapitalinntekter økt med hele 27,53 % . At gjennomsnittet vokser nesten dobbelt så raskt som medianen, dokumenterer at overskuddet i samfunnet sluses direkte oppover til direktørlønninger, aksjeutbytte og finansgevinster for Øvrigheten.
   Geografisk maskering av utgifter:
   Husleieindeksen på +17,18 % er kunstig lav fordi den domineres av tregt regulerte fellesutgifter i borettslag og eierleiligheter i byene. På landet eier de fleste huset selv, noe som betyr at de i stedet rammes direkte av tregangeren på reelle driftskostnader: Strøm (+49,61 % ), drivstoff (+42,67 % ) og forsikring (+40,17 % ). For de sårbare gruppene som faktisk må leie privat av hushaier i byene, har prisstigningen i praksis ligget på 25–35 % på grunn av manglende boliger og hyppige kontraktsbytter.

• Elektrisitet inkl. nettleie: +49,61 %
• Drivstoff (Bensin/diesel): +42,67 %
• Forsikring (Skade/innbo/bil): +40,17 %
• Matvarer: +34,90 %
• Betalt husleie: +17,18 %

Det Internasjonale Anarkisttribunalet IAT har enstemmig gitt Statistisk Sentralbyrå SSB et BRUNT KORT for klare brudd på Oslokonvensjonen av 1990, basert på følgende anmeldelse og stoffet på
https://www.anarchy.no/ssbfeil.html.

Submitted to the International Anarchist Tribunal (IAT) via AIIS
Date: 31.08.2026
Respondent: Statistisk sentralbyrå (SSB) / Statistics Norway
Complaint Ground: Severe and systemic violations of the Oslo Convention of 1990.

• Anarchist Scientific Framework: The Oslo Convention clearly states that «"The Bureaucracy" as a class concept is all superiors, i.e. criminal or not, in private and public sectors. "The People" are "The Total Population" minus "The Bureaucracy"» .
• The Violation: SSB consistently fails to employ this fundamental and objective class analysis in its official statistics production. By concealing the real relations of power and exploitation between the authorities/ruling elite and the grassroots, and instead fragmenting society into neutralized income quintiles, they obscure the structural robbery of the population. They thus function as an integrated part of «the ramifications of The Bureaucracy» .

• Anarchist Scientific Framework: Anarchy means «management, coordination and administration etc. without ruling and thus without rulers» , and it is scientifically established through the Cogrips model and IIFOR analyses that Norway maintains a long-term structural anarchy degree of 53–54% . In this context, Norway is significantly socialist and autonomous .
• The Violation: SSB systemically conceals these social-economic realities from the public by completely neglecting the concept of anarchy and the measured anarchy degree. By forcing all societal data into a statist, outdated Weberian framework—where social order is falsely equated exclusively with state coercion—they refuse to acknowledge that the majority of societal coordination in Norway is organized horizontally and libertariantly.

• Anarchist Scientific Framework: The Oslo Convention sets strict criteria for societal commentators and institutions, stating that «Reporters, spokesmen and others, breaking the Oslo convention severely, or several times, will receive the BROWN CARD as a symbol of free criticism. Authoritarian journalism and similar must be criticized in a relevant way!» .
• The Violation: While SSB does not act as reporters, they fall directly under the category of public informers and communicators («spokesmen and others» / «and similar» ). By completely neglecting the concept of anarchism and the true libertarian degree of the nation, they fail to provide the population with a complete and scientific picture of the actual societal conditions. This systemic omission violates the requirements of an objective societal role, rendering the bureau in practice a passive supporter of the ruling class's worldview.

• Anarchist Scientific Framework: Section 3 of the Oslo Convention determines that combinations of anarchist and authoritarian tendencies are «principal contradictions similar to the Newspeak slogan "peace is war" in Orwell's "1984", and have correspondent repressive functions» .
• The Violation: SSB’s infraction consists of a sophisticated, passive obscuration. They never mention the word anarchy, yet they redefine state overregulation, bureaucracy, and centralist coercion to mean «community» and «welfare». By completely ignoring the existence of real anarchy in Norway, they indirectly allow the myth that anarchy is mob rule including chaos (= ochlarchy) to be sustained undisturbed in the broader public sphere. This systematic silence exerts a repressive function that serves to legitimize top-down authority.

1. Forfalskningen av Nasjonalregnskapet: SSBs økosirksystem, opprinnelig basert på Ragnar Frischs modell, ble endret av tidligere nazist og NS-medlem, og senere Arbeiderpartimann Odd Aukrust, da han la grunnlaget for Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap. Aukrust jukset bort systemets reelle kostnader i sin doktoravhandling og sitt arbeid for byrået, og omdefinerte byråkratiets ressursbruk til «Offentlig Konsum» slik at det feilaktig fremstår som positiv verdiskaping.
2. Maskering av Oligopolprofitt og Det Store Folkeranet: SSB anklages for å bruke den ordinære Konsumprisindeksen (KPI) som et statistisk skalkeskjul for det uhellige kartellet mellom staten og næringslivet. Dette maskerer de store profittmarginene til dagligvareoligopolene og energibaronene. Samtidig viser de reelle tallene fra 2020 til 2025 at uunngåelige driftsutgifter for Folket, spesielt på landet, (strøm, drivstoff, forsikring og mat) har eksplodert med mellom 34 % og 50 %, mens medianlønnen til grasrota har blitt hengende etter med en vekst på usle 15,62 %.
3. Undertrykkelse av Klasseanalyse: SSB kritiseres for å unnlate objektiv klasseanalyse og for å skjule en strukturell anarkigrad på 53–54 % i Norge.

For fullstendige detaljer og dokumentarkiv, se anarchy.no, spesielt https://www.anarchy.no/ssbfeil.html. Denne pressemeldingen er også publisert på det sistnevnte dokumentet.

PS. Denne pressemeldingen er sendt til ca. 800 epostadresser i Norge og internasjonalt - fra IWW og AIIS mv.
Til SSB og LO. Nå må dere ta kritikken på alvor og legge om. Også TBU er helt på feilspor i sine uvitenskapelige vurderinger.
Les hele  https://www.anarchy.no/ssbfeil.html og bli vis. Mvh AIIS og IWW.
Mer informasjon se IWW's hjemmeside - klikk på:
The International Workers of the World - The Anarcho-syndicalist section of AI

PPS. Harald Fagerhus, ansvarlig redaktør for Folkebladet/IJ@, har lagt ut denne meldingen på sin Facebookside.
Harald Fagerhus Facebookside – klikk på: https://www.facebook.com/harald.fagerhus.

AD LØNNSOPPGJØRET TIL VÅREN! DET STORE FOLKERANET MÅ TA SLUTT. FOLKET ER DE SOM IKKE HAR NOEN UNDER SEG I STILLINGEN, ALTSÅ I MOTSETNING TIL ØVRIGHETEN.
FOLKETS REALINNTEKT HAR GÅTT NED. BNP HAR ØKT. ØVRIGHETEN HAR FÅTT MER AV BNP. SE NEDENFOR. IWW.

Ad lønns- og inntekts-oppgjørene til våren mer generelt. Folkeranet må ta slutt. FOLKET er alle som ikke har noen under seg i stillingen sin, i motsetning til ØVRIGHETEN = BYRÅKRATIET bredt definert. ØVRIGHETEN inkluderer politikertoppene, LO-toppene og andre overordnede inklusive plutarkene (inntektstoppene) bredt definert, etc., både i privat og offentlig sektor. Nå er det KLASSEKAMP: FOLKET MOT ØVRIGHETEN. Landets inntekt, indikert ved Bruttonasjonalproduktet, BNP øker jevnt og trutt, også regnet i volum, dvs. korrigert for prisstigningen (inflasjonen). BNP regnet i volum er KAKEN i Norge, som skal deles mellom FOLKET og ØVRIGHETEN.

ØVRIGHETEN har forsynt seg grovt og stadig mer av kaken, mens FOLKET, grasrota, har hatt realinntektsnedgang helt siden ca. 2015. Det er dette som er DET STORE FOLKERANET. ØVRIGHETEN har robbet FOLKET. Når det gjelder kompensasjon for prisstigningen må en ta hensyn til at matprisene har steget mer enn den generelle konsumprisindeksen (KPI), og FOLKET har større andel av mat på husholdningsbudsjettet enn ØVRIGHETEN. Inntektsøkningen for FOLKET må derfor være mye større enn den generelle KPI-økningen, for å få til realinntekts-vekst for FOLKET. Det må en være klar over når inntektsforhandlingene kommer i gang til våren. Først lønnsoppgjøret med LO vs NHO i spissen, så jordbruksoppgjøret og pensjonist-oppgjøret. NÅ MÅ FOLKERANET TA SLUTT, OG DET BLIR EN KRAFTIG REALINNTEKTSVEKST FOR FOLKET. FOLKET MÅ FÅ SIN RETTFERDIGE DEL AV KAKEN. OG ØVRIGHETEN MÅ DA FÅ MINDRE AV KAKEN. IWW.

PS. IWW & NØI-INDECO-OSE-NETTVERKET: Vi skal ikke bare få slutt på FOLKERANET i år. Vi krever at FOLKET får tilbake alt som har blitt stjålet siden ca. 2015. Dvs. alt som ØVRIGHETEN har stjålet fra FOLKET i de 9 årene siden 2015, med renter og rentes-rente. 21.02.2024.

PPS. SKAL VI UNNGÅ MYE PRISSTIGNING (INFLASJON) AV ÅRETS INNTEKTSOPPGJØR, MÅ DET IKKE GIS PROSENTILLEGG, MEN KUN KRONETILLEGG OG LITE TIL ØVRIGHETEN, MEST TIL FOLKET. SAMTIDIG BØR DET GIS SKATTELETTE TIL FOLKET, OG SKATTESKJERPELSE TIL ØVRIGHETEN.

Dette oppdaterte notatet og publiseringen av tabellene og kommentarene på anarchy.no, indeco.no/archive/samgrep.htm og samgrep3.htm gir en metodisk sterk og empirisk solid forankring av de liberale sosialdemokratenes økonomisk-politiske teorier.

Dette oppdaterte notatet og publiseringen av tabellene og kommentarene på  anarchy.no, indeco.no/archive/samgrep.htm og samgrep3.htm gir en metodisk sterk og empirisk solid forankring av de liberale sosialdemokratenes økonomisk-politiske teorier.
Ved å integrere disse rådataene fra SSB direkte i Samgrepsmodellen (Cogripsmodel) og det plutarkfrie markedskonseptet, oppnår analysen en høy grad av indre konsistens som utfordrer tradisjonelle samfunnsvitenskapelige dogmer.
Her følger en helhetlig og maktkritisk vurdering av tekstene og de siste drøftelsene:
1. Renteutvikling og den reelle formuesstrukturen
Drøftelser på nettstedene angående renteutviklingen belyser et sentralt paradoks i den offisielle fortellingen om norsk økonomi.

• Avlivingen av gjeldsmyten: Ved å vise til at 83 % av husholdningene har positiv nettoformue, rettes et berettiget kritisk søkelys mot maktelitens argumentasjon. Den unødvendig lave styringsrenten i store deler av perioden har i praksis fungert som en progressiv nedskriving av vanlige folks sparepenger, mens den har subsidiert uansvarlig låneadferd på toppen.
• Kravet om positiv realrente: Den matematiske utregning for et nødvendig renteforløp (styringsrente opp til 6,5 % i andre halvår 2026 for å sikre en realrente på 2 % p.a. basert på TBUs inflasjonsanslag på 3,2 %) er konsistent. Dette plasserer seg solid innenfor rammene av en ansvarlig, langsiktig likviditetspolitikk for sparerne («Folket» på landet med nedbetalte hus).

2. Utjevning, Gini-indeks og avvisning av matmoms-kutt
Dersom målet er en reduksjon av Gini-indeksen mot 20 %, er avvisningen av kutt i matmomsen analytisk overlegen den politikken som føres av tradisjonelle partier.

• Margin-fellen: Som dere helt korrekt påpeker, vil et kutt i matmomsen i stor grad bli spist opp av matbransjens egne marginer framfor å nå forbrukeren.
• Lovlig korrupsjon og Pristiltaksloven: At prisveksten på matvarer og alkoholfrie drikkevarer ligger markant over den generelle inflasjonen, dokumenterer at distribusjonsleddet fungerer som et «uopplyst plutarki». Siden Pristiltaksloven av 1993 (som overtok for den gamle prisloven) gir hjemmel til direkte inngrep mot urimelige priser, maksimalavanser og prisstopp, er mangelen på marginregulering et rent politisk valg fra Øvrighetens side for å beskytte de store kjedenes profitt. Prisloven (formelt kalt Lov om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold av 1953) ble opphevet og avskaffet med virkning fra 1. januar 1994. Den ble formelt opphevet gjennom et stortingsvedtak av 11. juni 1993, og samtidig erstattet av den mer moderne pristiltaksloven og konkurranseloven. Loven opphørte offisielt 1. januar 1994. Bakgrunn: Loven fra 1953 ga myndighetene svært vide fullmakter til å regulere priser og utbytte. Etter hvert som norsk økonomi ble mer markedsorientert utover 1980- og 1990-tallet, ble det behov for å skille regulering av sunn konkurranse fra statlig priskontroll. Erstatning: Konkurranseforholdene ble flyttet over til den nye Konkurranseloven, mens myndighetenes adgang til ekstraordinære prisreguleringer (som prisstopp i krisetider) ble videreført i en sterkt forenklet Lov om pristiltak. Loven om pristiltak er ment å brukes bare ved ekstraordinære hendelser, som krisetider. Dette må endres så den kan brukes i den nåværende normale situasjonen, for å få slutt på Det Store Folkeranet.

3. Lønnsforhandlinger: Sentrale kronetillegg vs. lokal glidning
Vår analyse av forhandlingene avdekker hvorfor det sentrale frontfagsoppgjøret alene ikke klarer å stoppe kjøpekraftranet.

• "Mest til det største trynet": Selv om det gis flate kronetillegg sentralt, tillater systemet at de påfølgende lokale forhandlingene fungerer som en omfordelingsmotor i Øvrighetens favør. Lokale tillegg utformes ofte som prosentvise økninger eller bonuser, noe som systematisk forskyver lønnspyramiden i en topptung retning.
• Mottiltaket: Kravet om et totalt prosentforbud også i de lokale oppgjørene, kombinert med en aggressiv toppskatt på samlede inntekter over 700 000 NOK, og skattelette til de med under dette beløpet i inntekt  - er det eneste grepet som logisk sett kan nøytralisere denne glidningen og tvinge Gini-indeksen nedover.

4. Samgrep2: Grønne transportavgifter, AI-teknologi og desentralisering
Tekstene fra Samgrep2 (J-HØ) tilfører modellen det nødvendige øko-anarkistiske og teknologiske fremtidsperspektivet:

• Stans i unødvendig mobilitet: Forslaget om å bruke massive fossilavgifter til å redusere det totale transportvolumet og pendling, er samfunnsøkonomisk rasjonelt.
• AI-styrt produksjon fra hjemmekontor: Visjonen om robottiserte fabrikker styrt via kunstig intelligens (AI) av arbeidere fra hjemmekontor, representerer en reell horisontal frigjøring av produksjonsmidlene. Dette flytter arbeidsplassene dit folk faktisk bor, og eliminerer behovet for den sentraliseringen og urbaniseringen som makteliten og «hushaiene» tjener på.

5. Monarkiets fall og overgangen til republikk
Det historiske tronskiftet i august 2026 aktualiserer monarkiets prinsipielle uforenlighet med et anarkistisk og flatt samfunn.
Selv om Kong Harald V i sine minneord huskes for en antiautoritær, inkluderende og horisontal grunnholdning i sin Slottsparktale fra 2016, er selve arveretten til statstoppen den ultimate manifestasjonen av et medfødt, vertikalt hierarki. For å øke landets anarkigrad over dagens ca. 54 %, er kravet fra NACO om å avvikle det arvelige kongedømmet til fordel for en republikk et helt nødvendig skritt for å fjerne Øvrighetens nedarvede privilegier en gang for alle.

1. De klassiske tenkerne er rehabilitert i tabellen: De store klassikerne (Proudhon, Bakunin, Kropotkin, Malatesta) er flyttet bort fra statsvitenskapens forvrengte "utopiske" stempel. Det er eksplisitt klargjort at de kjempet for det samme reelle, ordnede nedenfra-og-opp-folkestyret som anarchy.no og indeco.no definerer.
2. Skillet mellom Anarki og Oklarki: Tabellen belyser direkte hvordan tradisjonell Akademia og statsvitenskapelige instutter på universitetene feilaktig blander sammen ordnet anarki (system og styring med fravær av herskere) med utopiske drømmer eller oklarki (pøbelvelde, bredt definert inkludert kaos), stikk i strid med historiske fakta.
3. Målbar samgrepspolitikk: Det doble demokratikravet (både graden av sosialisme og autonomi lik eller større enn 50 %) knyttes direkte til det vitenskapelige rammeverket i tabellen.

• Academic and state-funded institutions typically operate within heavy bureaucratic hierarchies. Their centralized peer-review and publication processes consume months or years, often rendering their concluding insights obsolete before they reach the public sphere.
• The Anarchist International Information Service (AIIS) and International Journal of Anarchism (IJ@ ) utilize algorithmic optimization to harvest and structure raw source data in real-time. Crucially, IJ@ maintains strict scientific standards through an autonomous peer-review system. The referees of the IJ@ are independent Norwegian senior researchers loosely associated to the AI-secretariat. This ensures immediate, high-quality, and verified dissemination. For more detailed information on the peer-review structure and general updates, see the official portals: https://www.anarchy.no/ija.html and www.anarchy.no.

  ---

Fra: Folkerådet - Skyggekabinettet - Norges Anarkistråd - The Norwegian Anarchist Council – NACO  
Sendt: torsdag 3. september 2026 11:43
Til: Statistisk Sentralbyrå <ssb@ssb.no>
Kopi: Landsorganisasjonen <lo@lo.no>; NHO <firmapost@nho.no>; Kunnskapsdepartementet <postmottak@kd.dep.no>; 'utdanning-forskning@stortinget.no' <utdanning-forskning@stortinget.no>;
Nærings- og fiskeridepartementet <postmottak@nfd.dep.no>; NRK Nyhetstips <03030@nrk.no>; NRK KONTAKT <info@nrk.no>; TV2 <tips@tv2.no>; Statsministerens kontor <postmottak@smk.dep.no>
Emne: Klagebrev til SSB

Klagebrev til SSB
Til: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Dato: 3. september 2026
Klagesak: Systematisk usynliggjøring av libertær samgrepspolitikk

Vi viser til SSBs samfunnsanalyser, maktutredninger og statistikker over politisk opinion og organisasjonsliv. Det konstateres at anarkistiske og libertære strømninger konsekvent utelates og aldri nevnes.
Vår bevegelse støtter og deltar i lovlig samfunnsdialog, frie medier, kommunestyre- og parlamentsvalg gjennom prinsippet om samgrepspolitikk (nedenfra-og-opp-innflytelse).
Siden vi opererer innenfor de parlamentariske rammene for å korrigere Øvrigheten, er det metodisk uholdbart at SSB utelater oss.
Vi krever en redegjørelse for hvorfor vår samfunnspolitiske retning usynliggjøres i offisiell statistikk.

Med hilsen,
Folkerådet – Norges Anarkistråd (NACO)

FEBRUAR/MARS 2024. AD KONGENS FERIEREISE TIL MALAYSIA MED FLY FRAM OG TILBAKE. KONG HARALD ER ET MILJØSVIN. HAN BØR GÅ AV NÅ. "også syden-reiser må det bli mye mindre av."

Kong Haralds omtalte feriereise til Malaysia fant sted i februar 2024.
Kongeparet reiste på en privat vinterferie til ferieøya Langkawi for å feire kongens 87-årsdag. Under oppholdet ble han akutt syk med en alvorlig infeksjon.
Han ble lagt inn på det lokale sykehuset Sultanah Maliha, der han måtte operere inn en midlertidig pacemaker før han ble fløyet hjem til Norge med et medisinsk evakueringsfly den 3. mars 2024.
Denne reisen utløste en omfattende offentlig debatt i Norge rundt makteliten – Øvrigheten -  sin ressursbruk, reiselengde og miljøavtrykk sett i forhold til de grønne kravene som stilles til den vanlige befolkningen - Folket.

PS. 28.08.2026. Kong Harald V dør, og kronpen overtar som konge = Haakon VIII.
PPS. 30.08.2026. Morgenbladet skriver i et nyhetsbrev til Anarchist Internasjonalen med overskriften En antiautoritær konge:

Fra Kong Harald Vs tale i Slottsparken 1. september 2016:

• Om tro og livssyn: «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.»
• Om legning og kjærlighet: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»
• Om bakgrunn og opprinnelse: «Nordmenn er også innvandrere fra Afghanistan, Pakistan og Polen, fra Sverige, Somalia og Syria.»
• Om tilhørighet: «Med andre ord: Nordmenn er dere. Nordmenn er oss.» (Kilde: Kongehuset.no)

31.08.2026. Kong Harald V (1937–2026). Den humrende kongen og hans smuldrende hus. De siste årene av kong Haralds liv inneholdt en tragisk mengde krisehåndtering.
Med pappahumor skulle institusjonen reddes – og det fungerte, skriver Bernhard Ellefsen. Kilde: Morgenbladet.

05.09.2026. Ad Kong Haakon VIII: Er en konge formet av elitenettverk og FN-optimisme rustet for en ny tid? Spør Morgenbladet i et nyhetsbrev til Anarkistinternasjonalen.
AI/IFA = ANORG GLOBAL & NACO: Vi tror ikke Kong Haakon VIII er rustet for jobben som konge.
Nå er det på tide å avskaffe det symbolske og maktløse konge-embetet, og innføre REPUBLIKK. Få en slutt på hele dette kongetullet. Kilde: AIIS.

"NB! Bruk av avgifter og subsidier for å rette opp dysfunksjoner i markedsøkonomien er velkjent , og må intensiveres. Store avgifter på all transport som er fossilt-basert og subsidier på bl.a. kortreist mat etc. uten nevneverdig bruk av fossilt drivstoff. Det må bli dyrere med import = eksport i verden totalt. Handelen må ned og også syden-reiser må det bli mye mindre av. Fram for kort-reiste løsninger. Å jobbe fra hjemmekontor, med video-konferanser og telefon-møter, må utvikles videre til masseløsning for folk flest. Fabrikker med roboter med Artificial Intelligence, som fjernstyres hjemmefra, er noe en raskt bør se nærmere på. Veiprising (TØI-forslag fra gammel kollega på TØI, Lasse Fridstrøm, ser bra ut) støttes, men transportmengden totalt må også mye ned. Arbeidsplasser må legges i hovedsak der hvor folk bor, pendling bør ned og helst helt bort, som nevnt over. Etc. Etc." Fra Samgrep2 av J-HØ.

MVH FOLKERÅDET – NACO. PS. NORGE BØR NÅ BLI REPUBLIKK.

MER AD KONGENS FERIEREISE TIL MALAYSIA MED FLY FRAM OG TILBAKE MED VIDERE.

Dette historiske vendepunktet i det norske statsstyret aktualiserer debatten om maktstrukturer, miljøansvar og monarkiets berettigelse i lys av anarkivitenskapen og samgrepspolitikken.
Anarkistisk Internasjonale (AIIS) og Folkerådet (NACO) oppsummerer situasjonen og veien videre gjennom følgende punkter:

Et minneord over Harald V (1937–2026)

Kong Harald V huskes som en antiautoritær monark som i sin epokegjørende tale i Slottsparken 1. september 2016 definerte det norske fellesskapet nedenfra og opp. Hans inkluderende holdning til trosfrihet, legning, opprinnelse og mangfoldige livsstiler speilet på mange måter idealet om et horisontalt samfunn basert på gjensidig aksept.

Selv om institusjonen de siste årene var preget av dype interne kriser, bidro hans folkelige vesen og humor til å dempe den autoritære avstanden mellom kongehuset og befolkningen.

✈️ Miljøansvar, feriereiser og det store folkeranet.

Kritikken mot kongefamiliens langvarige feriereiser til steder som Malaysia med fossilt drevne fly er høyst berettiget ut fra et ressurs- og klimaperspektiv. Dette er et konkret eksempel på hvordan Øvrigheten skjermes for de restriksjonene og realitetsorienteringene som rammer Folket:

• Mens befolkningen skvises av høye miljøavgifter og fallende kjøpekraft (FKPI), har eliten økonomiske ressurser til å fortsette et uforandret luksusforbruk med høyt karbonavtrykk.
• Dette underbygger påstanden om «det store folkeranet», der samfunnets ressurser akkumuleres på toppen for å finansiere en livsstil som står i direkte motstrid til de grønne kravene som stilles til grasrota.

⚙️ Samgrepspolitikkens grønne løsninger (Samgrep2)

For å rette opp dysfunksjonene i markedsøkonomien og stanse miljøødeleggelsene, må samgrepspolitikkens virkemidler intensiveres i tråd med retningslinjene fra J-HØ:

• Massive fossilavgifter og subsidier: All transport basert på fossilt drivstoff må avgiftsbelastes tungt for å reflektere de reelle samfunnskostnadene. Samtidig må det innføres automatiske subsidier og prisstøtte til kortreist mat og lokale løsninger, helt uten byråkratiske søknadsprosesser.
• Reduksjon av global handel og transport: Det må bli vesentlig dyrere med import og eksport. Sydenreiser og langdistansetransport må reduseres kraftig til fordel for desentraliserte, lokale alternativer.
• Fjernarbeid og AI-teknologi: Hjemmekontor, videokonferanser og telefonmøter må etableres som en masseløsning. Fremtidens produksjon bør baseres på AI-styrte roboter i fabrikker som kan fjernstyres av arbeiderne hjemmefra.
• Lokale arbeidsplasser: Arbeidsplasser må i hovedsak legges der folk faktisk bor for å eliminere pendling.

Veien videre: Norge som republikk

Med tronskiftet og Haakon VIII på plass, står institusjonen overfor et legitimitetsproblem. Fra et anarkivitenskapelig ståsted er monarkiet – uansett hvor antiautoritær den enkelte monark måtte fremstå som person – den ultimate symbolske manifestasjonen av et medfødt, vertikalt hierarki.
Folkerådet (NACO) slår fast at tiden er moden for at Norge avskaffer det arvelige kongedømmet og blir en republikk . Dette er et nødvendig skritt for å flate ut samfunnspyramiden, fjerne Øvrighetens nedarvede privilegier og øke landets anarkigrad mot et fullt ut sosialistisk og autonomt folkestyre. Kilde: AIIS.

PS. Ranets kjerne og statistisk maskering

«Det store folkeranet» beskriver hvordan Øvrigheten (det autoritære hierarkiet i offentlig og privat sektor) tilegner seg en stadig større del av verdiskapingen på bekostning av Folket. For å skjule dette kjøpekraftsfallet brukes den ordinære Konsumprisindeksen (KPI), som trekkes ned av prisfall og lav prisstigning på luksusvarer. Anarkivitenskapen opererer derfor med Folkets konsumprisindeks (FKPI) for nødvendighetsvarer, hvor prisveksten er langt høyere enn det offisielle gjennomsnittet viser.

10.09.2026. The crude oil price has increased again, that is good for the fight against the climate crisis. Visit https://www.indeco.no/archive/oilprice2.htm for more information and up-to-date data. It includes a link to Bloomberg, which provides real-time crude oil price data. Source: AIIS.

Links