SAMVIRKE - KOOPERASJON
Om anarkisme og samvirkebevegelse - kooperasjonen

Samvirke - kooperasjon, er den mest typiske anarkistiske måten å organisere den økonomiske virksomheten på. Denne organisasjonsformen er den som i hovedsak best tilsvarer kombinasjonen av de anarkistiske prinsippene om selvstyre, føderalisme og selvforvaltning (autogestion). Det er også en form for direkte demokrati. Helt siden Pierre Joseph Proudhons mutualisme (fra 1800-tallet), som i bunn og grunn bare er et annet ord for samvirke, har dette stått sentralt i anarkistbevegelsen. Anarkistene i Norge går inn for og støtter opp om samvirkebevegelsen, og vil at den skal bre seg til større deler av næringslivet i vid forstand.

Med 1,3 millioner medlemmer (1994) er Samvirkebevegelsen en betydelig aktør i det norske samfunnet. økonomisk står den helt sentralt med 100 milliarder kroner i omsetning (1994). Men først og fremst er det den organisatoriske modellen som gjør at samvirkesektoren er en viktig del av det norske demokratiet og på mange måter er en av bærebjelkene i velferdssamfunnet. Vi tenker her særlig på hvordan vi bor her i landet. I byer og mange tettsteder eier mange sin egen bolig i fellesskap med andre. Men også som organisasjonsform for produksjon og omsetning, er samvirkebevegelsen sentral.

Samvirketankens utgangspunkt er til stor inspirasjon også i dag. Vevere i den engelske byen Rochdale på 1800-tallet valgte å starte butikk sammen. Ut fra helt hverdagslige praktiske hensyn, men også ut fra idealistiske motiver. Dette var verdens første samvirkeforetak. Rochdale-pionerene etablerte i 1844 "Rochdale Society of Equitable Pioneers". De etablerte ett sett av organisatoriske regler som har satt standard for samvirkemodeller over hele verden. Det ble lagt vekt på medlemskap for alle, demokratisk kontroll, ingen religiøs eller politisk diskriminering, lave priser og noe av overskuddet ble brukt til utdanning. I siste halvdel av 1800-tallet spredte ideene seg raskt til den urbane arbeiderklassen i England, Tyskland, Frankrike og Sverige. Anarkisten Pierre Joseph Proudhon var en av de viktigste pionerene i utviklingen av samvirkemodellen. I Norge fikk ideene raskest fotfeste på landsbygda i likhet med Nederland, Danmark og Finland.

De bygde på:

- frivillig og åpent medlemskap

- demokratisk styring - ett medlem, en stemme

- begrenset rente på andelsinnskuddet

- fordeling av overskuddet etter det enkelte medlems bruk av laget.

Det representerte et tredje alternativ i motsetning til statlig og kapitalistisk organisasjonsform i næringslivet. Dette er prinsipper som har holdt seg godt, de er sentrale for samvirkebevegelsen også i dag. Modellen og tankene fra veverne i Rochdale spredte seg raskt. Ikke minst Proudhons mutualisme og anarkistbevegelsen i vid forstand i sin alminnelighet bidro til dette. I dag har den internasjonale kooperasjonsbevegelsen 800 millioner medlemmer i nærmere 100 land (1994).

Det folkelige element er det helt sentrale. En samvirkeorganisasjon er styrt av brukerne, som også utgjør eierne. En slik organisasjon kan f.eks. ikke kjøpes opp uten at medlemmene er enige om det. Slik blir samvirke også en skole i demokrati. De prosesser og avgjørelser mange er med på gjennom beslutninger i sin samvirkeorganisasjon gir god innsikt i hvordan demokratiske beslutninger blir tatt i samfunnet.

Samvirkebevegelsen hviler på viljen til å skape noe sammen. Til å løse oppgaver som er felles. Det er en modell for å forene egennytten med fellesnytten. Det gir sikkerhet mot utbytting, og gir økt innflytelse over viktige deler av livet. Dette har stått sentralt både i produksjonsleddene og i forbrukerleddene.

Samvirkeorganiseringen har vært en medvirkende årsak til at vi har fått hevet levestandarden på den norske landsbygda, slik at vi nå i store trekk har den samme levestandarden i alle deler av landet vårt. Samvirketanken har stått sterkt i arbeiderbevegelsen generelt og i anarkistbevegelsen spesielt.

Landbrukssamvirkets viktigste oppgave i dette hundreåret har vært å utvikle et moderne omsetningsapparat for distriktenes jordbruk. Slik har samvirkeorganisasjonene ikke bare vært viktige for landbruket, men for utvikling av mye av det lokale næringsliv i distriktene. Med grissgrendte bygder, lange avstander og et begrenset marked rent befokningsmessig har dette vært en formidabel oppgave. Det er grunn til å se med beundring og ikke så lite stolthet på det som er oppnådd i disse åra. Landbrukssamvirket har vært en viktig forutsetning for den sterke vekst vi har hatt i distriktsjordbruket i etterkrigstida.

I dag møter landbruket nye utfordringer. Noe av det viktigste er at samvirkeorganisasjonene i produksjons- og omsetningsleddene fortsatt makter å arbeide på forbrukernes premisser. De må ha deres interesser og behov for øye. De må være konkurransedyktige i pris, kvalitet og produksjonstilpasning innenfor de rammevilkår samfunnet setter. Klarer en dette vil et samvirkemessig eierskap fortsatt kunne være en viktig løftestang for en effektiv og framtidsrettet næringsvirksomhet. Det er vårt ønske og håp at samvirkeorganisasjonene vil lykkes i dette.

I den politiske debatt er det noen som setter likhetstegn mellom det norske velferdssamfunnet og staten. Det er ikke riktig og bør heller ikke bli det. Det norske velferdssamfunnet er mye mer enn offentlige bevilgninger og offentlige løsninger. Mange viktige velferds- og fellesoppgaver blir løst frivillig - av mennesker som er opptatt av å løse oppgaver vi har felles. Frivillig deltakelse i fellesskap - dugnadsånden - er en nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet. Det får ikke støtte og livskraft uten at folk føler medansvar og tilhørighet.

Vi mener at samvirkeløsninger - ja selve samvirketanken - opplever en renessanse igjen. Mens vi forut for - og i jappeåra på 1980-tallet, hørte mye om behovet for å løse opp felleseie, for å bli selveier, er slike tanker i dag nesten forstummet. Det samme er debatten om behovet for privatisering på områder hvor vi har lang tradisjon for fellesansvar. Felleseie, på de områder der det er naturlig og fornuftig, viser seg å ha livets rett når det har den nødvendige forankring både i eiere og brukere.

Det må drives effektivt for å dekke brukernes behov. Det må ikke koste mer enn at det også i pris er konkurransedyktig med alternative tilbud. Vi mener at samvirkebevegelsen i alle ledd er blitt mer bevisst på dette. En tid erfarte nok noen at det lokale samvirkelaget ikke var like opptatt av vareutvalget, av service og kvalitet. Da ble det mer attraktivt å velge konkurrenten. Varsellampene begynte å lyse - ikke alle oppdaget dem tidsnok og de gikk under. Vi har på følelsen at dette nå er historie. Vareutvalgene og servicen i samvirkelagene er minst på høyde med den en finner i andre forretninger og kjeder.

Samvirkemodellen er tatt opp på nye områder. I 1994 ble barnehageplass nummer 200.000 i Norge markert nede i Stokke i Vestfold. Vi har opplevd ikke mindre enn en revolusjon når det gjelder utviklingen av barnehager i Norge. Målet om barnehageplass for alle er innen rekkevidde. Mange av de nye barnehagene vi har fått i Norge de siste åra er private eller mer riktig: Andelseid, dvs. eid av dem som bruker dem. Med de offentlige støtteordningene vi har blir slike barnehager for de fleste ikke dyrere enn andre, og det gir brukerne innflytelse over virksomheten. Det er en modell som er liv laga som et nødvendig supplement til kommunale barnehager.

Skal vi få komme med ett ønske for framtida, må det være at samvirkebevegelsen i alle ledd, prioriterer miljø og økologisk bærekraftig forbruk og utvikling enda sterkere. Vi forventer å finne enda flere varer i forbrukersamvirkets lokaler merket med det offisielle nordiske svanemerket i tida som kommer, og selvfølgelig fri for unødig emballasje. Vi håper at produsentsamvirket blir enda mer bevisste på å produsere mest mulig miljøriktige varer. Og vi forventer at boligsamvirket blir en spydspiss i arbeidet med kildesortering av avfall, med å aktivisere beboerne til å holde det rent og trivelig rundt om i bomiljøene, og ellers være aktive i miljøkampen generelt og et godt bomiljø spesielt. Og vi håper at landbrukssamvirket blir en viktig aktør i arbeidet med å sikre levedyktig landbruk i åra som kommer.

Hva skiller samvirke fra aksjeselskap når det gjelder forretningsdrift?

- En viktig forskjell ligger i fordeling av overskudd.

- I en samvirkeorganisert bedrift fordeles overskuddet på bakgrunn av forretningsmessig deltagelse, f.eks på bakgrunn av hvor mange kg kjøtt du har levert (i en slakteribedrift) eller hvor mye du har handlet for i dagligvarebutikken. I et aksjeselskap fordeles overskuddet på bakgrunn av hvor mye kapital du har investert i denne bedriften.

Mens samvirke i Norge er best kjent fra dagligvaresektoren (Coop), boligsektoren (boligbyggelagene) og landbruk (TINE, Gilde, PRIOR osv.), er denne organisasjonsformen internasjonalt meget viktig innenfor mange andre sektorer - som f.eks. fiskeri, bank, forsikring og helse.

Gjennom Forbrukersamvirket (Coop NKL), Boligsamvirket (NBBL) og Landbrukssamvirket er ca. 1,8 millioner mennesker - 1/3 av den norske befolkningen - medlemmer i en eller flere samvirkebedrifter (2003).

Den internasjonale samvirkealliansen (ICA) holdt generalforsamling i Oslo 30 august - 5 september 2003 og lanserte seg selv som det demokratiske alternativet i en nådeløs globalisert økonomi. Dette betyr at det også representerer et vesentlig libertært alternativ, for anarkisme er i hovedsak det samme som realdemokrati - reelt demokrati.

Hvis du har sett Coops reklamesnutt på TV har du allerede tatt poenget: Et amerikansk firma som ønsker å kjøpe Coop vil ha et møte med eieren, men får sjokk når de skjønner at det er flere hundre tusen av dem. Meningen er vel at TV-seerne skal tenke at her fins det jammen et fellesskap som kan sette seg opp mot selv den tykkeste direktør. Men blir verden noe bedre av den grunn?

Det tror i hvert fall anarkistene og presidenten for den internasjonale samvirkealliansen, italienske Ivano Barberini, som onsdag holdt en selvsikker tale til de 800 delegatene som hadde kommet til Oslo. Etter at statsminister Kjell Magne Bondevik og FNs generalsekretær Kofi Annan (på lydbånd) hadde åpnet generalforsamlingen med sine lykkeønskninger, sa Barberini omtrent dette:

– Globaliseringen av økonomien medfører en forvitring av ansvar. Den sosiale eksklusjonen i våre samfunn bare øker, i takt med gapet mellom fattige og rike. Men i kooperasjonen kan alle ha en andel.

Analysen er slett ikke uten substans. På verdensbasis (2003) har samvirkene 760 millioner medlemmer og sysselsetter 100 millioner mennesker – 20 prosent flere enn de transnasjonale selskapene. Samvirkene har i stor grad vist at det er mulig å bedrive næringsvirksomhet med andre faktorer enn profitt i sikte, innen nær sagt alle sektorer, og profilerer seg i mange land som best innen både økologi og etikk. De siste årene har de dessuten innledet et stadig tettere samarbeid med FN.

Hovedtemaet under generalforsamlingen i Oslo var fattigdomsbekjempelse, og hvilken rolle samvirkene kan spille for å skape en mer rettferdig verden. En av foredragsholderne, canadiske J. Tom Webb, mente at selve samvirkemodellen bør ekspandere:

– På den ene siden er vi demokratiske, fordi alle medlemmer har like mye medbestemmelse, uavhengig av om de er velstående eller ikke. På den andre siden tar vi hensyn til flere bunnlinjer enn den økonomiske.

Webb mener samvirkene rett og slett er disponerte for å skape en mer bærekraftig utvikling:

– FN har nylig kåret en kooperativ bank til å ha levert verdens beste sosialregnskap. Blant de temaene vi nå diskuterer er å etablere en global Coop-merkevare. I et internasjonalt perspektiv er vi så innflytelsesrike at det vil skape enorme ringvirkninger om vi setter høye standarder for våre leverandører.

Er det virkelig slik at folk som handler på Coop er med på å skape en bedre verden? Det er helt klart at Coop-butikkene har et langt bedre tilbud av økologiske varer enn andre. De har også gjort mye innsats for å få inn «rettferdig handel»-produkter, som sikrer produsentene en anstendig inntekt. Men de sliter med å gjøre dette til en stor suksess. Både butikkeiere og kunder er fortsatt veldig opptatt av pris. I avisene er det også priser man sammenligner. Det er fortsatt viktig at prisene holdes nede så pengene rekker langt for de som ikke er så velbeslåtte i Norge.

Anarkistene er ikke i tvil om at Coop har en større bevissthet om sosiale og miljømessige forhold enn den øvrige matvarebransjen og er et mer etisk alternativ, selv om dette kan være vanskelig å måle. Samvirkebevegelsen har stått spesielt sterkt i de nordiske landene. De nordiske forbrukerne kan bli sterke partnere i arbeidet for å utvikle en handel på mer rettferdige premisser. De er opptatt av sosiale aspekter, og de har stor innflytelse via markedet. Anarkistbevegelsen vil gå i bresjen for at samvirkebevegelsen i Norden fortsatt skal være en progressiv kraft i kampen for et mer libertært, rettferdig og effektivt samfunn, både i Norge, resten av Norden og globalt.

(c) NAC - The Northern Anarchist Confederation 2003 a.l. http://www.anarchy.no/samvirk1.html

International Co-operative Alliance (ICA) [med mange interessante links fra hele verden]: https://ica.coop/en

Forbrukersamvirket Coop NKL: www.coop.no

Norsk Landbrukssamvirke: https://landbruk.no/

Boligsamvirket A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL): www.boligsamvirket.no

Fiskernes salgssamvirke: Norges Sildesalgslag: www.sildelaget.no & Norges Råfisklag: www.rafisklaget.no m.fl.

Nabosamvirket - Norges Velforbund: http://www.velnett.no/

Barnehagesamvirket - Andelsbarnehager:

En andelsbarnehage er en privat barnehage som drives av et samvirkeforetak hvor foreldrene som eier andelen, er en del av foreldrekooperativet. Som andelseier må man gjerne betale en innskuddsandel (f.eks. ca. kr. 4000) per barn for å bli en del av foreldreeierskapet, og dette gir medbestemmelse og ansvar for barnehagens drift. Eierskap: Barnehagen eies og drives av foreldre som har betalt en andel, og barnehagen er organisert som et samvirkeforetak eller et lignende kooperativ.

Anarkistenes samvirke ANARCOOP: http://www.anarchy.no/ija.html

Arbeidersamvirke & Anarko-syndikalisme: https://snl.no/anarko-syndikalisme

Også Nettverksorganisasjoner med flate strukturer kan regnes med i samvirkebevegelsen - da bredt definert.

ENTEN ELLER... BORGERLIG ELLER SOSIALIST - HØYRE ELLER VENSTRE? ER EN SYK OG FEIL PROBLEMSTILLING: ANARKISTENE ER BÅDE OG. VI ER LIBERALE SOSIAL-DEMOKRATER, BÅDE BORGERLIGE OG SOSIALISTER. VI ER DET PROGRESSIVE SENTRUM. DET BESTE FRA BEGGE SIDER I DEN POLITISKE ØKONOMIEN.

Det vesentligste av produksjonen skal foregå privateid, og med vanlige, kanskje storfamilie, private husholdninger. Samvirkebevegelsen *) kan utvides, men også ordinært grønt privat næringsliv, bl.a. i nettverksorganisasjoner med flate strukturer, har absolutt sin plass i den desentraliserte plan+privat-økonomien. Store hierarkiske statsbedrifter på linje med det fordums Jernverket i Mo i Rana, og store offentlige styrings-byråkratier, har liten til null plass i den nye grønne og effektive samfunnsøkonomien. Det må være fri konkurranse, men toppskatt på stor formue, så det ikke utvikler seg oligopoler og monopoler. Frikonkurransemodellen, med grønne avgifter og subsidier + topp-formuesskatt, er egentlig anarkistisk (sosialisme + autonomi) = liberalt sosial-demokrati = reelt demokrati = det libertære, i motsetning til det autoritære, som skal på historiens skraphaug all over. Der forurenser det autoritære ikke, og forsurer ikke livet til Folket.

LITT OM KAPITALISME VS. SOSIALISME OG ANARKISME...

NB! Skillet mellom kapitalisme og sosialisme går ikke på om bedriftene har fortjeneste (profittmaksimering) som mål eller ikke, men om fortjenesten, eller rettere sagt inntektene, blir signifikant ulikt fordelt når alt kommer til alt, eller ikke; sosialisme er signifikant likhet, frihet, etc. og fortjeneste og frikonkurranse kan utmerket godt være en del av dette, bare det ikke utarter til oligopoler og monopoler med kjempefortjeneste, der dette ikke er hensiktsmessig. Sosialisme har i bunn og grunn egentlig ingenting med statsbedrifter og null fortjeneste å gjøre, bare så dere veit det. Et samfunn hvor det er fy, fy og forbudt å tjene betalingsmidler (penger), strider mot genene til folk flest, og vil aldri og ikke fungere bra pga. bl.a. korrupsjonsloven, som også i stor grad er genbestemt. Men det går an å organisere seg til signifikant likhet, frihet etc. og godt miljø, via avgifter og subsidier og topp-formuesskatt - i vesentlig markedsøkonomi - som nevnt over, med videre... Det er det som er anarkisme = liberalt sosial-demokrati - alltid inklusive grønt, i bunn og grunn, ANarkistisk ORGanisasjon (ANORG).

Korrupsjonsloven er «Makt korrumperer tendensielt [også moralsk], og allmakt korrumperer absolutt.» (Baron Acton)

Mvh Professor Dr . cand. oecon. og cand. oecon. polit. libertar. Jens Hermundstad Østmoe. Ved NØI-INDECO-OSE & IIFOR-PGU.

NØI-INDECO-OSE WEB: www.indeco.no
IIFOR WEB: http://www.anarchy.no/iifor.html
PGU WEB: http://www.anarchy.no/au.html

PS. AD FORMUESSKATTEN. VI KREVER SKATTEFRITAK OPP TIL 7 MILLIONER NOK, MEN TOPPSKATT PÅ MILLIARDFORMUER. HVOR STOR DENNE SKAL VÆRE KAN DISKUTERES. DEN MÅ IKKE VÆRE SÅ STOR AT RIKINGENE FLYTTER TIL SVEITS.

DEMOKRATI-IDEALET

Det anarkistiske (= liberale sosial-demokratiske) idealet  - anarkistenes (de liberale sosial-demokratenes) langsiktige økonomisk-politiske mål!

AI-generated video about the 100% anarchist = real democratic, ideal. Click on: http://www.anarchy.no/anarchistideal.mp4

Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi i vid forstand, effektivitet (Pareto-optimalitet, også med hensyn på miljøfaktorer) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller - politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion) og frihetlig kommunalisme, dvs. beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov. Dette er essensen av «system og styring uten hersker og hersking» = an-ark-i. Dvs. reelt demokrati.

Den vanlige venstre vs. høyre dimensjonen alene er fullstendig utilstrekkelig til å gi et tilstrekkelig bilde av det økonomisk-politiske landskapet. Det todimensjonale økonomisk-politiske kartet som presenteres her gir et adekvat bilde av det økonomisk-politiske landskapet.

Frihet, det vil si graden av frihet, måles ved libertær-graden = 100 % - autoritær-graden. Den libertære graden = graden av demokrati. Frihet, er frihet uten å skade andres frihet, ikke frihet for andres regning, økonomisk og/eller politisk/administrativt, i vid forstand! Reell frihet = eller > 50 % libertært & demokratisk, dvs. både økonomisk og politisk/administrativ i vid forstand = anarki og anarkisme. Virkelig frihet = eller > 50% sosialisme & autonomi bredt definert = anarki og anarkisme. Reelt demokrati inkluderer alltid grønn politikk, det vil si betydelig. Ekte demokrati betyr at samfunnet skal styres og drives fra bunnen og opp, det vil si fra Folket – grasrota, og oppover, ikke fra toppen – ned, det vil si betydelig. Dette er ekte føderalisme. Dette er frihet i et samfunnsperspektiv.

The usual left vs. the right dimension alone is completely insufficient to provide an adequate picture of the economic-political landscape. The two-dimensional economic-political map presented here gives an adequate picture of the economic-political landscape.

Freedom, i.e. the degree of freedom, is measured by the libertarian degree = 100% - the authoritarian degree. The libertarian degree = the degree of democracy. Freedom, i.e. freedom without harming others' freedom, not freedom at others expence, economically and/or political/administrative, in the widest sense! Real freedom = or > 50% libertarian & democratic, i.e. both economic and political/administrative in the widest sense = Anarchy and Anarchism. Real freedom = or > 50% socialism & autonomy broadly defined = Anarchy and Anarchism. Real democracy always includes green policy, i.e. significant. Real democracy means society should be managed and run from the bottom up, i.e. from the People – grassroots, and upwards, not from the top – down, i.e. significant. This is real federalism. This is freedom in societal perspective.

Fig. 1. The Economic-Political Map
The anarchy degree is 100% - the authoritarian degree within the anarchist quadrant. "Esquerda" means left, and "direita" means right.
The star "*" indicates the Norwegian economic-political system after the velvet anarchist revolution in 1994/95. The anarchist ideal, i.e. real democratic ideal, is at the top of the map.

*) NB! Spesielt arbeiderkooperativer og anarko-syndikalisme er en viktig del av samvirkebevegelsen i et anarkistisk samfunn.

KOMMENTARER

INTERESSANT OG INVOLVERENDE MAIL

Takk for interessant og involverende mail..  

Coop NKL
Informasjonsdirektør
Bjørn V.Kløvstad
tlf..95045688/dir..22899938
bjorn.klovstad@coop.no

-----Opprinnelig melding-----
Fra: NAC
Sendt: 8. september 2003
Kopi: Folket vs øvrigheten m. fjerde statsmakt
Emne: Samvirke - kooperasjon. Om anarkisme og samvirkebevegelse - kooperasjonen (med links)

INTERESSANT ARTIKKEL

----- Original Message -----
From: <Ole.G.Hertzenberg@landbrukssamvirket.no>
To: <ifa@anarchy.no>
Sent: Friday, September 19, 2003 8:23 AM
Subject: Samvirke - kooperasjon. Om anarkisme og samvirkebevegelse - kooperasjonen (med links)

Hei!
Takk for interessant artikkel. Så vidt jeg kan se har du blant annet hentet
stoff fra ICA-kongressen i Oslo (der undertegnede var komm.ansvarlig).
Og du har kanskje lest Morgenbladet. Norsk Landbrukssamvirke sin
internettadresse er www.landbrukssamvirket.no.
Hvordan blir din artikkel spredt?

Ole G. Hertzenberg

Svar: Takk for hyggelig tilbakemelding. Vi skal ta med internettadressen til Norsk Landbrukssamvirke i samvirkerapporten vår. Artikkelen er lagt ut på internett på AIIS, www.anarchy.no, og er sendt ut som pressemelding i et relativt stort opplag i Norden. Den kommer dessuten opp når en søker på "samvirke" o.l. i Kvasir og på Google. Vil Norsk Landbrukssamvirke videresende eller bruke rapporten står dere fritt, - bare oppgi kilde, så er det greitt.

Mvh M. Solberg for NAC.

----- Original Message -----
From: <Ole.G.Hertzenberg@landbrukssamvirket.no>
To: "NAC" <ifa@anarchy.no>
Sent: Friday, September 19, 2003 2:36 PM
Subject: Ad: Re: Samvirke - kooperasjon. Om anarkisme og samvirkebevegelse - kooperasjonen (med links)
>
> Takk for svaret.
> OGH

---

Direkte aksjon mot skvising av kooperasjonen

Hva skjer med store deler av kooperasjonen i Norge? Jo, den svekkes, delvis av det norske statsrådet og delvis av  det overnasjonale overvåkningsorganet ESA*. Både forbrukersamvirket Coop og landbruks-samvirket, er ute å kjøre nå. Bolig- og barnehagesamvirket m.v. er foreløpig ikke rammet på samme måten, men det er kanskje bare et spørsmål om tid før også dette blir skviset. Anarkistene trykker nå på alarmen for politisk storm. Samvirkets skjebne er viktig for landets framtid. Skvisen av kooperasjonen må stoppes av Stortinget jo før jo heller.

Så hva skjer? Jo, Coop rammes av EUs bestemmelse om at den graderte arbeidsgiveravgiften skal bort. Nå er det foreslått at kompensasjonen, et bunnfradrag på 270.000 kroner, skal gis per foretak. Men samvirkelag som driver flere butikker, regnes foreløpig som ett foretak. Ergo får for eksempel Coop Nord i Troms bare 270.000 kroner for sine drøyt 40 butikker! Dette går ikke an, man må få kompensasjon per butikk må vite.

De andre kjedene, Rema for eksempel, behandles annerledes. Deres konsept innebærer nemlig at hver enkelt kjøpmann formelt er en selvstendig næringsdrivende som bare leier et forretningskonsept av kjeden. Ergo får hver eneste Rema-butikk 270.000 kroner. Dette er helt urettferdig, og skviser kooperasjonen med ulike konkurranseforhold. Dette må det rettes på umiddelbart, slik at man som nevnt får kompensasjon per butikk. Bare da blir konkurranseforholdene like, og denne skvisen av kooperasjonen oppheves.

Samtidig foreslår statsrådet nå en ny konkurranselov som innebærer at landbrukssamvirket mister sine lovbestemte unntak fra forbudet mot pris- og markedssamarbeid. Arbeids- og administrasjons-statsråd Victor Normann kommer med et opplegg som bare kan tolkes som en formell svekkelse av samvirket, uansett hvordan man vrir og vender på det. Unntakene fra konkurranseloven skal nemlig nedgraderes til forskrifts-nivå, og det gjør dem sårbare for skiftende politiske vinder i Oslo eller Brussel. Samtidig knyttes unntakene utelukkende til samvirkebedriftenes rolle i landbrukspolitikken, altså særlig til jobben de fortsatt har som markedsregulatorer. Samvirke-ideologien er det ikke noe forsvar for i statsrådets framlegg. Så altså: Hvis samvirket mister sin landbrukspolitiske rolle, kan det være over og ut. Skogsamvirket ligger allerede dårlig an, for det regulerer ikke noe marked lenger.

Det politisk interessante er ikke bare at dette skjer. Det er skummelt at dette skjer nå. For tidens trender er jo tydelige: Samvirket, og særlig bondesamvirket, er på defensiven i kampen om markedet. Slaget fra statsrådet og "lordene i Brussel" kommer akkurat når samvirket stanger mot den ekspanderende kjedemakten til de store privatkapitalistiske aktørene som Reitan-gruppen, ICA og Norgesgruppen. Reitan og Rimi-Hagen er plutarker og konger på haugen og truer både forbrukernes og råvareleverandørenes innflytelse.

Hadde det enda vært for noen år siden, den gangen man i hvert fall kunne sagt at store deler av landbruks-samvirket var i en monopolsituasjon, den gangen omsetningen av melk og kjøtt virkelig var under bondesamvirkets innflytelse! Da kunne man forstått Victor Normanns prinsipielle hardkjør. Men nå er jo situasjonen snudd opp-ned. Nå er det de privatkapitalistiske konsernene som truer med å bli monopoler eller oligopoler, og Victor Nordmann blir i praksis deres løpegutt.

Forholdene i skogen er ett - riktignok litt ekstremt - eksempel på forandringene: For det første er fusjonene på industrisiden de siste årene drevet så langt at det bare er en dominerende aktør tilbake som skogsamvirkets motpart: Nemlig Norske Skog. Dernest har ESA tidligere vingeklippet skogsamvirket ved å oppheve leveringsplikten. I denne situasjonen kommer altså statsrådet med et opplegg som kan medføre at skogsamvirket blir forbudt. Markedsmakt vil da oppstå hos Norske skog, og skogbrukerne blir stående med "lua i handa". 

Vi aner et stygt mønster av skvising av samvirket. Det er heller ikke lenge siden statsrådet sa nei til Landkreditts søknad om å få opprette en samvirkebasert bank i Norge. I Norge ser ny-liberalistene på samvirket som en sosialistisk anakronisme, en etterlevning av arbeider- og bondebevegelsens glanstid. Samvirket er noe man helst ville lagt i graven og kvittet seg med. Men sånn er det ikke i andre land og sånn skal det ikke være i Norge heller. Det strider mot folkets vilje. I andre land tar de vare på og hegner og om samvirket. Det bør vi gjøre her til lands også. Apropos Landkreditt-saken: I Frankrike er 40 prosent av bankvesenet samvirkebasert. Anarkisten Proudhons mutualisme-ideer lever videre i full blomst. Anarkistene krever at Landkreditts søknad må tas opp igjen og at vedtaket må omgjøres og få presedens slik at vi kan få -  ikke bare en, men flere samvirkebaserte banker her til lands. Og det er ikke bare anarkistene som mener dette, men mange, mange flere.

Samvirkene, kooperasjonen, skiller seg klart fra privatkapitalistiske konkurrenter, altså konsernene som ny-liberalistene stort sett lar ture videre fram med stadig flere oppkjøp, sammenslåinger, fusjoner og uheldig stordrift. Der råder virkelig de sterke menn, eller aksjefyrstenes makt, som er anonym, fjern og bare opptatt av en ting: Bunnlinjen med kortsiktig profitt. Amerikanske pensjonsfond gir blaffen i hvordan norske matvarekonserner drives, bare de gir rask profitt til aksjonærene.  

Samvirket derimot, er enten forbrukere som slår seg sammen i kampen om hvor profitten i handelen skal havne m.v., eller bønder og fiskere som står sammen for å sikre seg en rettferdig andel av verdiskapning og overskudd, eller tilsvarende på andre områder. Eierskapet i samvirket er sannelig ikke anonymt, og bakgrunnen kjenner vi: Maktesløsheten til de små enkeltprodusentene og forbrukerne etc. den gangen de sto alene overfor de store.

Samvirket er en direkte demokratisk og folkelig form for økonomisk eierskap. Man skulle tro dette burde hegnes om og bygges videre ut i en tid da markedsmakt oppstår og  forgrener seg opp i fjerne konsernstyrer og ut til andre land. Men i stedet settes kooperasjonen altså under press og skvises. Vil virkelig Stortingsflertallet bøye seg for dette? 

Anarkistene mener i så fall dette er uholdbart, og har derfor iverksatt denne direkte aksjonen, for å utøve innflytelse via opinionen i det offentlige rom rettet mot Stortinget - nedenfra og opp - for a) å få stoppet skvisen av kooperasjonen og b) få lagt forholdene til rette for mer samvirke - også på flere felter av samfunnslivet, i helsevesen, eldreomsorg, utdanning, etc.

*) Overvåkningsorganet ESA (EFTA Surveillance Authority) er EØS-avtalens voktere i Brussel.

Pressemelding fra AFIN - Anarkistføderasjonen i Norge, oktober 2003

Eldreomsorgen

Det er ikke bra med monopol i eldreomsorgen, men heller ikke privatkapitalisme: "Bestemor ut på anbud". Det offentlige eldreomsorgs-tilbudet bør suppleres med tilbud fra ideelle organisasjoner og kooperativer. Kommunen i samarbeid med samvirke-bevegelsen bør tilrettelegge for kooperativer i eldreomsorgen. Arbeiderbevegelsen og sosialismen har lang tradisjon innenfor samvirkebevegelsen, og dette bør nå videreføres i eldreomsorgen.

V.h. Landsråd  S. Olsen , 15.08.2007

Norges Anarkistråd

Vi krever fortsatt skattefrie avsetninger for samvirketiltak

I 2007 vedtok statsrådet gjennom den nye norske samvirkeloven at samvirketiltak kan skattefritt sette av inntil 15% av inntekten til felleseid andelskapital. Nå sier ESA, overvåkningsorganet til EØS-avtalen, at dette er i strid med EØS-regelverket. Norges Anarkistråd mener ESAs vedtak er er helt uakseptabelt og ber statsrådet om nødvendig å bringe saken inn for EFTA-domstolen. Vi krever fortsatt skattefrie avsetninger for samvirketiltak.

V.h. Landsråd  S. Olsen , 24.08.2009

Norges Anarkistråd

Links