NORGES ANARKISTRÅD -
THE NORWEGIAN ANARCHIST COUNCIL - NACO
FOLKERÅDET
- SKYGGEKABINETTET - FOLKETS ALTERNATIV TIL STATSRÅDET VIA DET
OFFENTLIGE ROM
http://www.anarchy.no/naco.html
NYTTÅRSTALEN FRA ANARKISTENE 2008
Oppdatert
1. Media og andre bruker ofte ordet anarki på feil måte. Alle burde holde seg til den definisjonen av begrepet som samsvarer med den reelle betydningen av ordet, dvs a) basert på den opprinnelige meningen av forstavelsen "an" og etterstavelsen "arki" - og b) en logisk utgreiing av begrepet basert på denne. Forstavelsen "an" betyr "uten", som i anaerob kontra aerob, anhydrid kontra hydrid o.l.. "An" betyr dermed uten det som står i etterstavelsen, samtidig som man beholder det vesentlige ved objektet. Etterstavelsen "arki" betyr "erke-; herske; hersker; herskere; -velde", fra gresk "archein", "å herske, komme først", og "archos", "hersker".
2. Det vesentlige ved objektet her er
koordinering - styring, og ikke
herskingen, som i og
for seg er uvesentlig i den forstand at folk
godt kan klare seg meget vel uten denne, -
det er en "pest og en plage",
bestialitet i mindre eller større grad,
som Jens Bjørneboe påpekte. Herskingen trengs egentlig ikke,
troen på herskernes nødvendighet er en ondsinnet form for
alienasjon, fremmedgjøring. Anarki
betyr dermed ikke "uten
styring", men system og styring uten
hersker(e)/hersking, dvs samvirke uten undertrykkelse, tyranni og
slaveri.
3. Anarki, er dermed høyere grader av
demokrati, dvs reelt demokrati. Ideelt, ved 100%
anarki styrer folk på like fot, i et horisontalt organisert
samvirke, koordinering uten undertrykkelse. I praksis er det
grader av anarki. Går innflytelsen mer fra folket -
nedenfra og opp, enn det motsatte, fra øvrigheten, ovenfra og
ned, er det anarkistisk. Motsatt er samfunnet autoritært.
Demokrati betyr "en person - en stemme" ved ulike valg,
mens i markedet gjelder "en krone - en stemme".
Demokratisk er det bare om kjøpekraften er fordelt noenlunde
likt. Er den svært ulikt fordelt er det økonomisk plutarki, rikmannsvelde
- også kalt pengevelde, og ikke anarki.
4. Anarkisme er prinsipielt heller
ikke pasifisme eller terrorisme. Det første betyr å underkaste
seg militaristiske overgrep, det andre er et slikt overgrep.
Terrorisme, "herske ved terror", skrekkvelde, har
ingenting med anarki å gjøre.
5. Ordet anarki brukes som nevnt ofte feilaktig. Mange
ganger skulle det stått oligarki (noen herskere), polyarki (mange
herskere), oklarki (pøbelvelde, pøbelherrevelde) eller kaos i stedet. Kaos oppstår
ved rivaliserende "stater i staten", herskere/herskertyper
i innbyrdes strid. Mange steder i verden hvor det er
uroligheter, feilaktig kalt "anarki" i media, er det i
realiteten vilkårlig hersking fra ulike kanter, blandinger av
oligarki, polyarki, oklarki og kaos, dvs rivaliserende "stater
i staten", og dette er autoritært
og ikke anarki. Det er ikke mangel på herskere
og hersking i slike situasjoner akkurat, og anarki betyr som
nevnt nettopp styringsformer uten denslags.
Anarki er heller ikke lovløse tilstander, da det alltid vil være
tilstrekkelig med lover og politi til å håndheve dem under
anarkismen. I motsatt fall er det oklarki, pøbelvelde i vid
forstand, som ikke er anarki. Anarki betyr noe forenklet "system
og styring uten hersker(e)", og utelukker dermed at pøbelen
hersker slik det er når det er kaos og lovløse tilstander.
Anarki er således ikke kaos og lovløse tilstander.
6. Derimot regnes Norge som et
relativt anarkistisk land, for tiden med anslagsvis ca 54% anarkigrad og 46% autoritærgrad, se bl.a Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Men dette er nokså
langt fra det anarkistiske ideal som tilsvarer 100% anarki. Det
er bare sunt om Norge blir mer anarkistisk,
mindre lønns- og rangsforskjeller, mer effektivitet og
rettferdighet, etc. dvs et samfunn mer basert på anarkistiske
prinsipper. "Et samfunn er et sundt samfunn bare
i den grad det viser anarkistiske trekk..." sa
Jens Bjørneboe. Han hadde mye rett i dette!
7. Anarkisme betyr dels det samme som anarki, dels er det navnet
på den politiske retningen som går inn for anarki og den
vitenskapelige kunnskapsbasen om anarkier og forholdet til andre
systemer.
8. Anarki er demokrati, men alt demokrati er ikke dermed anarki. Dvs at mengden av anarkistiske systemer er en delmengde av alle demokratiske systemer. En del parlamentariske systemer, som det er vanlig å kalle demokratiske, kan fungere mer ovenfra, fra toppen, og ned - enn nedenfra, fra folket, og opp. Men dette er ikke reelt demokrati, folkestyre, i det styringen foregår over hodet på folket og dermed er en eller annen form for hersking, semi- eller pseudo-demokrati, eller i verste fall et totalitært system eller diktatur. Valg på herskere er ikke reelt demokrati. Ergo, som nevnt, anarki er reelt demokrati og omvendt, reelt demokrati er anarki.
9. Hvis det ikke er reelt demokrati, anarki i en eller annen form dvs anarkisme, er det reelt - monarki (enevelde, en som hersker), oligarki, polyarki, oklarki - kaos inkludert, og/eller plutarki (pengevelde, rikmannsvelde), økonomisk (kapitalisme) og/eller politisk/administrativt (statisme) i privat og offentlig sektor.
10. Arkier, i motsetning til anarkier/anarkisme, kan enten ta form av I. marxisme, II. fascisme eller IV. liberalisme og ulike varianter av disse tre grunnformene:
I. marxisme - statisme uten økonomisk plutarki, -
II. populisme/fascisme - statisme pluss økonomisk plutarki. Populisme er den minst autoritære formen for fascisme.
III. Anarkisme, som er basert på sosialisme, - ikke økonomisk plutarki/kapitalisme, og autonomi, - ikke statisme, henholdsvis økonomisk og politisk/administrativt demokrati i privat og offentlig sektor, dvs generelt reelt demokrati både i markeder og offentlig forvaltning.
IV. Liberalisme - økonomisk plutarki uten statisme, det typiske "uopplyste pengevelde" i følge Nobelprisvinner i økonomi, Ragnar Frisch. Ytterliggående varianter av dette, det rene økonomiske plutarki, må naturligvis ikke feilaktig kalles - eller forveksles med - anarki eller anarkisme, da finansfyrster, pengeherskere og kapitalister ikke er bedre enn andre herskere, og anarki betyr et samfunn uten (signifikante) herskere og med styring uten hersking.
11. Noen stikkord angående anarki er rasjonell, frihetlig sosialisme, med innslag av frihetsplanlegging, som Ragnar Frisch sto så hardt på, som ofte sammenfattes med ordet libertær (fra fransk "libertaire" som nettopp betyr anarkistisk). Andre betegnelser for anarkisme er "det tredje alternativ" (Ragnar Frisch), "den tredje samfunnsform" (Pierre J. Proudhon), og "den tredje vei" (Mona Solberg). "Alle gode ting er tre" er et gammelt visdomsord, noe som i hvertfall gjelder for anarki og anarkisme.
12. Ulike former for samvirkeforetak og føderalisk demokrati med folkeavstemninger er regnet som viktige elementer i systemer med høyere grader av anarki. Vi hilser de tiltak som er annonsert i 2008 fra KRD, om mer reelt lokaldemokrati og med mer folkeavstemninger, velkommen. Anarkistiske systemer kan ha stor offentlig sektor eller liten. Dette forholdet må avgjøres ut fra hva som er mest effektivt og rettferdig, og er ikke noe prinsipp-spørsmål i anarkismen. Halvoffentlige foretak og forvaltningsorganer kan også vurderes. Det anarkistiske ideal er 100% sosialistisk og autonomt.
13. Norge startet opp i 1945/46 etter krigen som et marxistisk sosialdemokrati med en betydelig grad av statisme og sosialisme. Siden beveget systemet seg sakte i frihetlig retning og ble a) anarkistisk, ca 53%, i 1994/95, etter folkeavstemningen mot EU, som b) tok knekken på det marxistiske matriarkiet, med ja-dronning Gro Harlem Brundtland i spissen. Matriarken Gro abdiserte de facto som hersker etter folkeavstemningen, og fortsatte som en svakere administrator til hun gikk av. Norge har ikke hatt noen klare, reelle, herskere etter dette, men er overlatt til anarkiet, som råder OK. 28.11.2004 markerte 10 år siden den fløyels-revolusjonerende endringen i Norge, som medførte at samfunnet ble anarkistisk. Norge er et moderat anarki - en årsak til at det er et av de beste land i verden å leve i. At Norge er relativt anarkistisk har blant annet sammenheng med at vi har et relativt egalitært samfunn i lønn og rang, og at det er en høy gjennomsnitts levestandard og levealder. Hverken kongen, statsministeren, eller de norske pengetoppene kan sies å være virkelige (signifikante) herskere i historisk og internasjonal forstand. Vi er heller ikke i virkelig betydelig grad underlagt fremmed makt, eller undertrykker og utbytter andre land.
Jens Stoltenberg, statsministeren, er nok blant de enkelt-personer som har størst innflytelse på styringen av landet, men landet styres i stor grad kollektivt. Det er ikke riktig at en troika fra SV (Halvorsen), Sp (Haga) og Ap (Stoltenberg), styrer landet i særlig stor grad.
Norge er som nevnt et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritær grad. Denne troikaen inngår stort sett i de ca 46% autoritærgrad. Men styringen av landet er lang mer enn dette.
Anarkigraden tilsier at styringen alt i alt går litt mer nedenifra, fra folket (i motsetning til øvrigheten), og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned. Politikken, og styringen mer generelt langs de økonomiske og politisk/administrative dimensjoner i vid forstand, utformes i betydelig grad via debatten i det offentlige rom, og her deltar blant annet anarkistene og andre. Også media/pressen. Alt i alt har folket betydelig innflytelse på styringen. Bare tenk på Valla-saken, sykelønnsordningen, og i miljøspørsmål for å nevne noe.
Statsrådet opererer ikke i vakuum og innflytelsen må ikke overdrives, heller ikke Jens Stoltenbergs.
14. Dette betyr alt i alt
relativt stor frihet økonomisk og politisk/administrativt for
innbyggerne flest. At Norge er et moderat anarki betyr derfor også
at vi har et relativt frihetlig, libertært, samfunn -
systemet heller når alt kommer til alt litt over i sosialisme og
autonomi, selv om det også er nokså kraftige tendenser til
statisme og kapitalisme. Norge er derfor ikke noe ideal-anarki,
et frihetlig paradis med bortimot 100% anarkigrad, men likevel et
fungerende anarki, riktignok av lav grad - som nevnt estimert
til ca 54% anarkigrad for tiden. Tallet er naturligvis noe
usikkert, men angir likevel en sannsynlig tendens. Dette betyr
imidlertid også at det er klare autoritære tendenser å stri
med, dvs 100% - ca 54% = ca 46% autoritærgrad. Tendenser henimot
oklarki, mobbing og pøbelvelde, i vid forstand, utgjør en
god del av de autoritære tendensene, se http://www.anarchy.no/oslo.html , som det må prioriteres å
bekjempe. Vallasaken har sannsynligvis gjort det lettere å varsle om mobbing. Det norske systemet er
sosialindividualistisk, en anarkistisk styreform av lav grad, som
a) ligger til høyre for det avanserte marxistiske
sosialdemokratiet, men b) litt til venstre for liberalismen på
det økonomisk-politiske kartet, og c) ganske langt fra det
anarkistiske ideal på toppen av kartet, se figurene nedenfor.
Fra 1994/95 til 2002/3 beveget det norske systemet seg fortsatt
litt i frihetlig retning, men også noe videre mot høyre, og er
nå altså ca 54% anarkistisk. Etter stortingsvalget 2005 har systemet beveget seg litt mot venstre igjen, men uten signifikant endring i anarkigraden.
*) Stjernene på kartene markerer posisjonen til det norske økonomiske-politiske systemet (ca 53% anarkigrad) etter den revolusjonære endringen i 1994/95. Les mer om dette på http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html .
15. Dersom ikke noe uforutsett betydelig autoritært skulle inntreffe vil styreformen i det norske samfunnet fortsatt være anarki i hvertfall fram til Stortingsvalget i 2009. Det rødgrømme flertallet på Stortinget er stort sett i samsvar med det anarkistiske, sosialindividualistiske tyngdepunktet på det økonomisk-politiske kartet. Sykelønnsendringen i 2006 ble avverget, bl.a etter press fra anarkistene. Det må gjøres tiltak mot sosial dumping som følge av endringer i EØS-avtalen for arbeidsmarkedet. Et frislepp i retning det uopplyste pengevelde, plutarki, i arbeidsmarkedet, må forhindres med lover og andre tiltak. Større inntektslikhet og økt levestandard, en grov indikator for sosialisme, og større rangslikhet og økt kvalitetssikret levelengde, en tilsvarende indikator for autonomi, er viktige punkter på agendaen. Det må generelt føres folkepolitikk - ikke øvrighetspolitikk: Mer sosialisme og autonomi bredt definert - mindre kapitalisme og statisme. Med sosialisme menes her ikke statssosialisme, marxisme, men økonomisk frihet, likhet, solidaritet og andre anarkistiske prinsipper. Med autonomi menes politisk/administrativ frihet, likhet og solidaritet, med videre, bredt definert. Følgelig går anarkistene inn for en progressiv sentrumspolitikk, en kurs oppover på det økonomisk-politiske kartet. En videre høyredreining av politikken gir ikke nevneverdig framsteg, og må unngås. En dreining mot venstresosialisme eller populisme må også unngås. Det statssosialistiske fløypartiet SV bør dermed ikke få noen større innflytelse på politikken i Norge. De har gjort nok tull allerede, og må skjerpe seg.
Vi minner om noen av anarkistenes aksjoner i 2007,
a) Vallasaken, Oslo-ordførerens avgang, Frps skattesnyteri og ellers mot farlige oklarkiske tendenser som organisert kriminalitet,
b) sykelønnen bør fortsatt betales av felleskassen, mot tjenestedirektivet, for hjemfallsretten, etc
c) stats- og nasjonalbudsjettet for 2008: Marginalt for lite ekspansivt. Økonomien er ikke overopphetet før AKU-arbeidsledigheten er ned mot ca 1,5%.
d) økoanarkistiske aksjoner mot menneskeskapt global oppvarming og for rushtrafikk-prising,
e) Norge bør ha flatere struktur i lønn og rang, mot toppledernes skyhøye avlønning og for mer til de fattige, for bedre eldreomsorg samt støtteaksjon for Halden Arbeiderblad - "Ingens herre - ingens trell".
[les mer på http://www.anarchy.no/enronism.html ] ,
f) for mer lokale folkeavstemninger etc.
g) for en mer libertær skolepolitikk
h) libertær forsvarspolitikk
[les mer på http://www.anarchy.no/dugnad.html og http://www.anarchy.no/andebatt.html ]
i) Stortingsvalget 2009: STØTT FOLKEBEVEGELSEN FOR VALGBOIKOTT AV Frp, SV, R etc, se http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html
16. Norge er altså signifikant, betydelig, anarkistisk siden 1994. Mange er imidlertid ikke fornøyd med det nåværende moderate nivået på ca 54% anarkigrad, men vil ha et enda mer anarkistisk system her til lands.
Spørsmålet melder seg da hvordan en skal reorganisere samfunnet så Norge kan få en mye høyere grad av anarki, f.eks rund 70-80% anarkigrad, og altså en autoritærgrad på bare 20-30%? En måte å oppnå dette er gjennom innføring av
A. Et føderalistisk system for norsk offentlig sektor, med direkte demokrati, à la det offentlige systemet i den Sveitsiske Konføderasjon, se: http://www.anarchy.no/swiss1.html
B. Mer samvirkeorganisering, kooperasjon, i privat og offentlig finansiert sektor. Dette er en sosialistisk organisasjonsform som forener egennytten med fellesnytten på en god måte, og det er også en form for direkte økonomisk demokrati, se: http://www.anarchy.no/samvirk1.html
C. Mer horisontal organisasjon i næringslivet i privat og offentlig sektor generelt, slik dette blant annet er diskutert og eksemplifisert i en bok av Frank Ostroff, se: http://www.anarchy.no/horizon1.html
D. Ved å strekke seg etter og tilnærme seg anarkistiske prinsipper generelt som en ledestjerne for det økonomiske og politisk/administrative liv bredt definert. Disse prinsippene er gjengitt og drøftet blant annet i Anarkistisk Universitetslags grunnkurs i anarkisme, se: http://www.anarchy.no/course1.html
E. Fortsatt holde seg ute av EU. Gode argumenter for dette standpunktet finner man i EU-debatten, se : http://www.anarchy.no/eu.html
Ved å gjennomføre programmet nevnt i punkt A.- E. kan man altså oppnå en anarkigrad i Norge på en 70-80%, en mye høyere grad av anarki enn i dag, dvs en middels til høy grad av anarki, og tilsvarende lavere autoritærgrad - ned i mot 20-30%. Selv om en satser på dette programmet vil det rimeligvis ta lang tid og innebære en kraftig revolusjonering både i offentlig og privat sektor - og det blir ikke lett. Men det blir verdt innsatsen - vi bør komme igang jo før jo heller.
17. Borgerkrigslignende tilstander i bl.a Palestina, Irak, Pakistan og Somalia blir feilaktig kalt "anarki" i media mens det i virkeligheten er oklarki, pøbelherrevelde i vid forstand, det dreier seg om. Slikt fortjener brunt kort. Disse oklarkiske tendensene har selvsagt ingen ting med anarki å gjøre. Media må skjerpe seg. Anarki og oklarki finnes på helt forskjellige steder på det økonomisk-politiske kartet. Anarkistene står i første rekke i kampen mot oklarkier, internasjonalt og lokalt, bl.a. når det gjelder mobbing på skolene og i arbeidslivet.
Blir du mobbet - ta kontakt - anarkistene hjelper deg. Oklarkene skal knekkes.
Send en e-mail til "anarkistenes hjelp mot mobbing" - Klikk her
Godt nyttår 2008 fra anarkistene!
Mvh.
S. Olsen
Landsråd i Folkerådet - NACO
ISSN 0800-0220
http://www.anarchy.no/nt2008.html
Andre nyttårstaler fra anarkistene:
Anarkistinternasjonalens hovedpolicy for 2008: http://www.anarchy.no/ai2008.html
IIFORs nyttårsrapport for 2008: http://www.anarchy.no/ny2008.html