NORGES ANARKISTR�D -
THE NORWEGIAN ANARCHIST COUNCIL - NACO
FOLKER�DET
- SKYGGEKABINETTET - FOLKETS ALTERNATIV TIL STATSR�DET VIA DET
OFFENTLIGE ROM
http://www.anarchy.no/naco.html
NYTT�RSTALEN FRA ANARKISTENE 2008
Oppdatert
1. Media og andre bruker ofte ordet anarki p� feil m�te. Alle burde holde seg til den definisjonen av begrepet som samsvarer med den reelle betydningen av ordet, dvs a) basert p� den opprinnelige meningen av forstavelsen "an" og etterstavelsen "arki" - og b) en logisk utgreiing av begrepet basert p� denne. Forstavelsen "an" betyr "uten", som i anaerob kontra aerob, anhydrid kontra hydrid o.l.. "An" betyr dermed uten det som st�r i etterstavelsen, samtidig som man beholder det vesentlige ved objektet. Etterstavelsen "arki" betyr "erke-; herske; hersker; herskere; -velde", fra gresk "archein", "� herske, komme f�rst", og "archos", "hersker".
2. Det vesentlige ved objektet her er
koordinering - styring, og ikke
herskingen, som i og
for seg er uvesentlig i den forstand at folk
godt kan klare seg meget vel uten denne, -
det er en "pest og en plage",
bestialitet i mindre eller st�rre grad,
som Jens Bj�rneboe p�pekte. Herskingen trengs egentlig ikke,
troen p� herskernes n�dvendighet er en ondsinnet form for
alienasjon, fremmedgj�ring. Anarki
betyr dermed ikke "uten
styring", men system og styring uten
hersker(e)/hersking, dvs samvirke uten undertrykkelse, tyranni og
slaveri.
3. Anarki, er dermed h�yere grader av
demokrati, dvs reelt demokrati. Ideelt, ved 100%
anarki styrer folk p� like fot, i et horisontalt organisert
samvirke, koordinering uten undertrykkelse. I praksis er det
grader av anarki. G�r innflytelsen mer fra folket -
nedenfra og opp, enn det motsatte, fra �vrigheten, ovenfra og
ned, er det anarkistisk. Motsatt er samfunnet autorit�rt.
Demokrati betyr "en person - en stemme" ved ulike valg,
mens i markedet gjelder "en krone - en stemme".
Demokratisk er det bare om kj�pekraften er fordelt noenlunde
likt. Er den sv�rt ulikt fordelt er det økonomisk plutarki, rikmannsvelde
- ogs� kalt pengevelde, og ikke anarki.
4. Anarkisme er prinsipielt heller
ikke pasifisme eller terrorisme. Det f�rste betyr � underkaste
seg militaristiske overgrep, det andre er et slikt overgrep.
Terrorisme, "herske ved terror", skrekkvelde, har
ingenting med anarki � gj�re.
5. Ordet anarki brukes som nevnt ofte feilaktig. Mange
ganger skulle det st�tt oligarki (noen herskere), polyarki (mange
herskere), oklarki (p�belvelde, pøbelherrevelde) eller kaos i stedet. Kaos oppst�r
ved rivaliserende "stater i staten", herskere/herskertyper
i innbyrdes strid. Mange steder i verden hvor det er
uroligheter, feilaktig kalt "anarki" i media, er det i
realiteten vilk�rlig hersking fra ulike kanter, blandinger av
oligarki, polyarki, oklarki og kaos, dvs rivaliserende "stater
i staten", og dette er autorit�rt
og ikke anarki. Det er ikke mangel p� herskere
og hersking i slike situasjoner akkurat, og anarki betyr som
nevnt nettopp styringsformer uten denslags.
Anarki er heller ikke lovl�se tilstander, da det alltid vil v�re
tilstrekkelig med lover og politi til � h�ndheve dem under
anarkismen. I motsatt fall er det oklarki, p�belvelde i vid
forstand, som ikke er anarki. Anarki betyr noe forenklet "system
og styring uten hersker(e)", og utelukker dermed at p�belen
hersker slik det er n�r det er kaos og lovl�se tilstander.
Anarki er s�ledes ikke kaos og lovl�se tilstander.
6. Derimot regnes Norge som et
relativt anarkistisk land, for tiden med anslagsvis ca 54% anarkigrad og 46% autoritærgrad, se bl.a Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Men dette er noks�
langt fra det anarkistiske ideal som tilsvarer 100% anarki. Det
er bare sunt om Norge blir mer anarkistisk,
mindre l�nns- og rangsforskjeller, mer effektivitet og
rettferdighet, etc. dvs et samfunn mer basert p� anarkistiske
prinsipper. "Et samfunn er et sundt samfunn bare
i den grad det viser anarkistiske trekk..." sa
Jens Bj�rneboe. Han hadde mye rett i dette!
7. Anarkisme betyr dels det samme som anarki, dels er det navnet
p� den politiske retningen som g�r inn for anarki og den
vitenskapelige kunnskapsbasen om anarkier og forholdet til andre
systemer.
8. Anarki er demokrati, men alt demokrati er ikke dermed anarki. Dvs at mengden av anarkistiske systemer er en delmengde av alle demokratiske systemer. En del parlamentariske systemer, som det er vanlig � kalle demokratiske, kan fungere mer ovenfra, fra toppen, og ned - enn nedenfra, fra folket, og opp. Men dette er ikke reelt demokrati, folkestyre, i det styringen foreg�r over hodet p� folket og dermed er en eller annen form for hersking, semi- eller pseudo-demokrati, eller i verste fall et totalitært system eller diktatur. Valg på herskere er ikke reelt demokrati. Ergo, som nevnt, anarki er reelt demokrati og omvendt, reelt demokrati er anarki.
9. Hvis det ikke er reelt demokrati, anarki i en eller annen form dvs anarkisme, er det reelt - monarki (enevelde, en som hersker), oligarki, polyarki, oklarki - kaos inkludert, og/eller plutarki (pengevelde, rikmannsvelde), �konomisk (kapitalisme) og/eller politisk/administrativt (statisme) i privat og offentlig sektor.
10. Arkier, i motsetning til anarkier/anarkisme, kan enten ta form av I. marxisme, II. fascisme eller IV. liberalisme og ulike varianter av disse tre grunnformene:
I. marxisme - statisme uten økonomisk plutarki, -
II. populisme/fascisme - statisme pluss økonomisk plutarki. Populisme er den minst autorit�re formen for fascisme.
III. Anarkisme, som er basert p� sosialisme, - ikke økonomisk plutarki/kapitalisme, og autonomi, - ikke statisme, henholdsvis �konomisk og politisk/administrativt demokrati i privat og offentlig sektor, dvs generelt reelt demokrati b�de i markeder og offentlig forvaltning.
IV. Liberalisme - økonomisk plutarki uten statisme, det typiske "uopplyste pengevelde" i f�lge Nobelprisvinner i �konomi, Ragnar Frisch. Ytterligg�ende varianter av dette, det rene økonomiske plutarki, m� naturligvis ikke feilaktig kalles - eller forveksles med - anarki eller anarkisme, da finansfyrster, pengeherskere og kapitalister ikke er bedre enn andre herskere, og anarki betyr et samfunn uten (signifikante) herskere og med styring uten hersking.
11. Noen stikkord ang�ende anarki er rasjonell, frihetlig sosialisme, med innslag av frihetsplanlegging, som Ragnar Frisch sto s� hardt p�, som ofte sammenfattes med ordet libert�r (fra fransk "libertaire" som nettopp betyr anarkistisk). Andre betegnelser for anarkisme er "det tredje alternativ" (Ragnar Frisch), "den tredje samfunnsform" (Pierre J. Proudhon), og "den tredje vei" (Mona Solberg). "Alle gode ting er tre" er et gammelt visdomsord, noe som i hvertfall gjelder for anarki og anarkisme.
12. Ulike former for samvirkeforetak og f�deralisk demokrati med folkeavstemninger er regnet som viktige elementer i systemer med h�yere grader av anarki. Vi hilser de tiltak som er annonsert i 2008 fra KRD, om mer reelt lokaldemokrati og med mer folkeavstemninger, velkommen. Anarkistiske systemer kan ha stor offentlig sektor eller liten. Dette forholdet m� avgj�res ut fra hva som er mest effektivt og rettferdig, og er ikke noe prinsipp-sp�rsm�l i anarkismen. Halvoffentlige foretak og forvaltningsorganer kan ogs� vurderes. Det anarkistiske ideal er 100% sosialistisk og autonomt.
13. Norge startet opp i 1945/46 etter krigen som et marxistisk sosialdemokrati med en betydelig grad av statisme og sosialisme. Siden beveget systemet seg sakte i frihetlig retning og ble a) anarkistisk, ca 53%, i 1994/95, etter folkeavstemningen mot EU, som b) tok knekken p� det marxistiske matriarkiet, med ja-dronning Gro Harlem Brundtland i spissen. Matriarken Gro abdiserte de facto som hersker etter folkeavstemningen, og fortsatte som en svakere administrator til hun gikk av. Norge har ikke hatt noen klare, reelle, herskere etter dette, men er overlatt til anarkiet, som r�der OK. 28.11.2004 markerte 10 �r siden den fl�yels-revolusjonerende endringen i Norge, som medf�rte at samfunnet ble anarkistisk. Norge er et moderat anarki - en �rsak til at det er et av de beste land i verden � leve i. At Norge er relativt anarkistisk har blant annet sammenheng med at vi har et relativt egalit�rt samfunn i l�nn og rang, og at det er en h�y gjennomsnitts levestandard og levealder. Hverken kongen, statsministeren, eller de norske pengetoppene kan sies � v�re virkelige (signifikante) herskere i historisk og internasjonal forstand. Vi er heller ikke i virkelig betydelig grad underlagt fremmed makt, eller undertrykker og utbytter andre land.
Jens Stoltenberg, statsministeren, er nok blant de enkelt-personer som har størst innflytelse på styringen av landet, men landet styres i stor grad kollektivt. Det er ikke riktig at en troika fra SV (Halvorsen), Sp (Haga) og Ap (Stoltenberg), styrer landet i særlig stor grad.
Norge er som nevnt et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritær grad. Denne troikaen inngår stort sett i de ca 46% autoritærgrad. Men styringen av landet er lang mer enn dette.
Anarkigraden tilsier at styringen alt i alt går litt mer nedenifra, fra folket (i motsetning til øvrigheten), og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned. Politikken, og styringen mer generelt langs de økonomiske og politisk/administrative dimensjoner i vid forstand, utformes i betydelig grad via debatten i det offentlige rom, og her deltar blant annet anarkistene og andre. Også media/pressen. Alt i alt har folket betydelig innflytelse på styringen. Bare tenk på Valla-saken, sykelønnsordningen, og i miljøspørsmål for å nevne noe.
Statsrådet opererer ikke i vakuum og innflytelsen må ikke overdrives, heller ikke Jens Stoltenbergs.
14. Dette betyr alt i alt
relativt stor frihet �konomisk og politisk/administrativt for
innbyggerne flest. At Norge er et moderat anarki betyr derfor ogs�
at vi har et relativt frihetlig, libert�rt, samfunn -
systemet heller n�r alt kommer til alt litt over i sosialisme og
autonomi, selv om det ogs� er noks� kraftige tendenser til
statisme og kapitalisme. Norge er derfor ikke noe ideal-anarki,
et frihetlig paradis med bortimot 100% anarkigrad, men likevel et
fungerende anarki, riktignok av lav grad - som nevnt estimert
til ca 54% anarkigrad for tiden. Tallet er naturligvis noe
usikkert, men angir likevel en sannsynlig tendens. Dette betyr
imidlertid ogs� at det er klare autorit�re tendenser � stri
med, dvs 100% - ca 54% = ca 46% autorit�rgrad. Tendenser henimot
oklarki, mobbing og p�belvelde, i vid forstand, utgj�r en
god del av de autorit�re tendensene, se http://www.anarchy.no/oslo.html , som det m� prioriteres �
bekjempe. Vallasaken har sannsynligvis gjort det lettere å varsle om mobbing. Det norske systemet er
sosialindividualistisk, en anarkistisk styreform av lav grad, som
a) ligger til h�yre for det avanserte marxistiske
sosialdemokratiet, men b) litt til venstre for liberalismen p�
det �konomisk-politiske kartet, og c) ganske langt fra det
anarkistiske ideal p� toppen av kartet, se figurene nedenfor.
Fra 1994/95 til 2002/3 beveget det norske systemet seg fortsatt
litt i frihetlig retning, men ogs� noe videre mot h�yre, og er
n� alts� ca 54% anarkistisk. Etter stortingsvalget 2005 har systemet beveget seg litt mot venstre igjen, men uten signifikant endring i anarkigraden.
*) Stjernene p� kartene markerer posisjonen til det norske �konomiske-politiske systemet (ca 53% anarkigrad) etter den revolusjon�re endringen i 1994/95. Les mer om dette p� http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html .
15. Dersom ikke noe uforutsett betydelig autorit�rt skulle inntreffe vil styreformen i det norske samfunnet fortsatt v�re anarki i hvertfall fram til Stortingsvalget i 2009. Det rødgrømme flertallet på Stortinget er stort sett i samsvar med det anarkistiske, sosialindividualistiske tyngdepunktet p� det �konomisk-politiske kartet. Sykelønnsendringen i 2006 ble avverget, bl.a etter press fra anarkistene. Det må gjøres tiltak mot sosial dumping som f�lge av endringer i E�S-avtalen for arbeidsmarkedet. Et frislepp i retning det uopplyste pengevelde, plutarki, i arbeidsmarkedet, m� forhindres med lover og andre tiltak. St�rre inntektslikhet og �kt levestandard, en grov indikator for sosialisme, og st�rre rangslikhet og �kt kvalitetssikret levelengde, en tilsvarende indikator for autonomi, er viktige punkter p� agendaen. Det m� generelt f�res folkepolitikk - ikke �vrighetspolitikk: Mer sosialisme og autonomi bredt definert - mindre kapitalisme og statisme. Med sosialisme menes her ikke statssosialisme, marxisme, men �konomisk frihet, likhet, solidaritet og andre anarkistiske prinsipper. Med autonomi menes politisk/administrativ frihet, likhet og solidaritet, med videre, bredt definert. F�lgelig g�r anarkistene inn for en progressiv sentrumspolitikk, en kurs oppover p� det �konomisk-politiske kartet. En videre h�yredreining av politikken gir ikke nevneverdig framsteg, og m� unng�s. En dreining mot venstresosialisme eller populisme m� ogs� unng�s. Det statssosialistiske fløypartiet SV b�r dermed ikke f� noen st�rre innflytelse p� politikken i Norge. De har gjort nok tull allerede, og må skjerpe seg.
Vi minner om noen av anarkistenes aksjoner i 2007,
a) Vallasaken, Oslo-ordførerens avgang, Frps skattesnyteri og ellers mot farlige oklarkiske tendenser som organisert kriminalitet,
b) sykelønnen bør fortsatt betales av felleskassen, mot tjenestedirektivet, for hjemfallsretten, etc
c) stats- og nasjonalbudsjettet for 2008: Marginalt for lite ekspansivt. Økonomien er ikke overopphetet før AKU-arbeidsledigheten er ned mot ca 1,5%.
d) økoanarkistiske aksjoner mot menneskeskapt global oppvarming og for rushtrafikk-prising,
e) Norge bør ha flatere struktur i lønn og rang, mot toppledernes skyhøye avlønning og for mer til de fattige, for bedre eldreomsorg samt støtteaksjon for Halden Arbeiderblad - "Ingens herre - ingens trell".
[les mer på http://www.anarchy.no/enronism.html ] ,
f) for mer lokale folkeavstemninger etc.
g) for en mer libertær skolepolitikk
h) libertær forsvarspolitikk
[les mer på http://www.anarchy.no/dugnad.html og http://www.anarchy.no/andebatt.html ]
i) Stortingsvalget 2009: STØTT FOLKEBEVEGELSEN FOR VALGBOIKOTT AV Frp, SV, R etc, se http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html
16. Norge er alts� signifikant, betydelig, anarkistisk siden 1994. Mange er imidlertid ikke forn�yd med det n�v�rende moderate niv�et p� ca 54% anarkigrad, men vil ha et enda mer anarkistisk system her til lands.
Sp�rsm�let melder seg da hvordan en skal reorganisere samfunnet s� Norge kan f� en mye h�yere grad av anarki, f.eks rund 70-80% anarkigrad, og alts� en autorit�rgrad p� bare 20-30%? En m�te � oppn� dette er gjennom innf�ring av
A. Et f�deralistisk system for norsk offentlig sektor, med direkte demokrati, � la det offentlige systemet i den Sveitsiske Konf�derasjon, se: http://www.anarchy.no/swiss1.html
B. Mer samvirkeorganisering, kooperasjon, i privat og offentlig finansiert sektor. Dette er en sosialistisk organisasjonsform som forener egennytten med fellesnytten p� en god m�te, og det er ogs� en form for direkte �konomisk demokrati, se: http://www.anarchy.no/samvirk1.html
C. Mer horisontal organisasjon i n�ringslivet i privat og offentlig sektor generelt, slik dette blant annet er diskutert og eksemplifisert i en bok av Frank Ostroff, se: http://www.anarchy.no/horizon1.html
D. Ved � strekke seg etter og tiln�rme seg anarkistiske prinsipper generelt som en ledestjerne for det �konomiske og politisk/administrative liv bredt definert. Disse prinsippene er gjengitt og dr�ftet blant annet i Anarkistisk Universitetslags grunnkurs i anarkisme, se: http://www.anarchy.no/course1.html
E. Fortsatt holde seg ute av EU. Gode argumenter for dette standpunktet finner man i EU-debatten, se : http://www.anarchy.no/eu.html
Ved � gjennomf�re programmet nevnt i punkt A.- E. kan man alts� oppn� en anarkigrad i Norge p� en 70-80%, en mye h�yere grad av anarki enn i dag, dvs en middels til høy grad av anarki, og tilsvarende lavere autorit�rgrad - ned i mot 20-30%. Selv om en satser p� dette programmet vil det rimeligvis ta lang tid og inneb�re en kraftig revolusjonering b�de i offentlig og privat sektor - og det blir ikke lett. Men det blir verdt innsatsen - vi b�r komme igang jo f�r jo heller.
17. Borgerkrigslignende tilstander i bl.a Palestina, Irak, Pakistan og Somalia blir feilaktig kalt "anarki" i media mens det i virkeligheten er oklarki, pøbelherrevelde i vid forstand, det dreier seg om. Slikt fortjener brunt kort. Disse oklarkiske tendensene har selvsagt ingen ting med anarki � gj�re. Media må skjerpe seg. Anarki og oklarki finnes p� helt forskjellige steder p� det �konomisk-politiske kartet. Anarkistene står i første rekke i kampen mot oklarkier, internasjonalt og lokalt, bl.a. når det gjelder mobbing på skolene og i arbeidslivet.
Blir du mobbet - ta kontakt - anarkistene hjelper deg. Oklarkene skal knekkes.
Send en e-mail til "anarkistenes hjelp mot mobbing" - Klikk her
Godt nytt�r 2008 fra anarkistene!
Mvh.
S. Olsen
Landsr�d i Folker�det - NACO
ISSN 0800-0220
http://www.anarchy.no/nt2008.html
Andre nytt�rstaler fra anarkistene:
Anarkistinternasjonalens hovedpolicy for 2008: http://www.anarchy.no/ai2008.html
IIFORs nytt�rsrapport for 2008: http://www.anarchy.no/ny2008.html