KOMMUNEVALGET 2003
HVORDAN STEMME MEST MULIG FRIHETLIG?
LES http://www.anarchy.no/dugnad.html
STØTT FOLKEBEVEGELSEN FOR
VALGBOIKOTT AV Frp, RV OG
ANDRE AUTORITÆRE
SE: http://www.anarchy.no/boikott.html
Folkebevegelsen har etter diskusjon og vedtak basert på alminnelig konsensus, besluttet at å stemme på Venstre og Senterpartiet er det generelt mest frihetlige ved kommunevalget 2003.
Og så er startskuddet gått for valgkampen til kommunevalget 15. september 2003. Folkebevegelsen har alt vedtatt å inkludere SV (med noen få hederlige lokale unntak) i valgboikotten under "andre autoritære" i tillegg til Frp og RV og autoritære i andre partier. At SV i februar 2003 bedriver frihetlig retorikk, rokker ikke ved dette standpunktet. Det er ikke noe nytt at marxistene prøver å selge stats-sosialismen sin i frihetlig innpakning. Vi lar oss ikke imponere av litt frihetlig retorikk. Dersom SV tar reelt frihetlige standpunkter, kan man revurdere boikottvedtaket, men foreløpig er det bare løsprat om frihet fra SVs hold, ikke realpolitikk. Store deler av SV er alt for likt RV, selv om det altså finnes enkelte hederlige unntak. Det vil ellers bli lagt stor vekt på å boikotte personer som har tilknytning til det uopplyste pengevelde i privat og offentlig sektor. Folkebevegelsen for boikott av Frp, RV og andre autoritære har vedtatt at det generelt er mest frihetlig å stemme Venstre og Senterpartiet ved kommunevalget 2003. Det finnes unntak i spesielle tilfeller.
Som vanlig deltar ikke AFIN (Anarkistføderasjonen i Norge) som organisasjon i valget av prinsipielle grunner, men går inn for en tilnærming til det anarkistiske idealet hvor kommunalpolitikken i hovedsak er basert på en kombinasjon av folkeavstemninger, direkte tilbakekallbare delegater, nytte-kostnadsanalyser og andre former for anarkistisk økonomi. Det anarkistiske idealet er generelt et samfunn såvidt mulig innrettet etter anarkistiske prinsipper, som en ledestjerne for den økonomisk-politiske styringen m.v.. Prinsippene for det anarkistiske idealsamfunnet er: 100% sosialisme og autonomi, effektivitet (Pareto-optimalitet) og rettferdighet (ombyttekriteriet, at ingen vil bytte posisjon med noen annen, når alt kommer til alt), minimale rangs- og lønnsforskjeller, politisk/administrativt og økonomisk hierarki, herunder frihet (uten andres frihets berøvelse, slaveri og tyranni), likhet, solidaritet; sosial justis inklusive libertær (frihetlig) lov (vedtatt direkte av folket selv eller via delegater) og optimal orden, rettssikkerhet og menneskerettigheter, frie kontrakter (ikke slavekontrakter), frie initiativer, ateisme (anarkismen er et sekulært prosjekt, men innebærer full religionsfrihet), antimilitarisme (basert på gjensidig nedrustning og styrkebalanse), internasjonalisme (ikke overnasjonalisme, eller nasjonalisme), desentralisme, selvstyre og føderalisme (ikke hierarkisk, EU-aktig), selvforvaltning (autogestion) og frihetlig kommunalisme, dvs beslutninger tas i hovedsak lokalt av de vesentlig og konkret berørte - fra enhver etter evne - til enhver i følge behov.
Dette betyr igjen et samfunnsmessig system og styring uten hersker, dvs det motsatte av - og alternativ til - det autoritære, dvs autoriteten (kriminell eller ikke) og all dens makt, hierarkier og (autoritære) juridiske lover (medregnet mafialover). Sosial justis er et frihetlig grunnprinsipp som innebærer faste, enkle, klart og skriftlig formulerte lover og regler av anarkistisk merke. Dette er lover med frihetlig innhold som er vedtatt på anarkistisk vis, i motsetning til juridiske lover i betydningen autoritære lover pålagt av regjeringsmyndigheter. Anarkistiske lover er negasjonen av juridiske lover i sistnevnte forstand. Dette står i motsetning til anarkistiske lover, hvor grunnstrukturen avspeiler side- og likestilling, og ikke over- og underordning. Disse lovene vedtas av de berørte selv (eller av folkevalgte delegater); almene lover av hele folket og lokale lover lokalt. Beslutningsprosedyrene siler dessuten bort lovforslag som innebærer mindretalls- eller flertallsdiktatur, skjevheter i lønn og rang, altså alle forslag som er i strid med de anarkistiske grunnprinsippene. Disse prinsippene skal interpreteres konsistent med de aksiomatiske prinsippene (1) - (10) i kapittel IV. B. som definerer anarki og anarkisme på filen http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html,"Det økonomisk-politiske kartet". Det anarkistiske idealsamfunnet er naturligvis framtidsmusikk, det forutsetter bl.a en vesentlig bedre teknologi enn i dag for å kunne nås fullt ut, men det forhindrer ikke at det er et mål som har sider som en kan strekke seg etter i politikk og økononomi i dag, og at det dermed fortjener en plass på dagsordenen i det offentlige rom. Dessuten er det viktig å ha en visjon av det optimale framtidssamfunnet for langsiktig planlegging. Det anarkistiske idealsamfunnet er på toppen av det økonomisk-politiske kartet, se figurene nedenfor.
Autoriteteten kan typisk ta form av monarki (enevelde), oligarki (noen, et fåtall herskere) polyarki (mange herskere) oklarki (pøbelvelde i vid forstand) og/eller plutarki (penge- og/eller rikmannsvelde, kapitalisme). Kort fortalt er anarki og anarkisme koordinering på like fot, uten over og underordnede, dvs horisontal organisasjon og samarbeide uten undertrykkelse, ideelt eller tilnærmet. Anarki betyr altså organisering og styring hvor innflytelsen alt i alt går mer nedenifra og opp, enn ovenifra og ned, både politisk/administrativt og økonomisk. Det er relativt små rangs- og inntektsforskjeller, betydelig autonomi og sosialisme.
Med staten i samfunnsmessig forstand menes det motsatte av dette. Videre: Kaos, rivaliserende stater i staten, oklarki i vid forstand, er det motsatte av anarki. Samfunnssystemer kan være av typen med 1. store rangs- og små inntektsforskjeller, statisme (100% - graden av autonomi i %) og sosialisme dvs marxisme i vid forstand, 2. store rangs- og inntektsforskjeller, statisme og kapitalisme (100% - graden av sosialisme i %) dvs fascisme i vid forstand, 3. små rangs- og inntektsforskjeller, autonomi og sosialisme, dvs anarkisme i vid forstand, eller 4. små rangs- og store inntektsforskjeller, kapitalisme og autonomi, liberalisme i vid forstand. 1, 2 og 4 er statssystemer av forskjellige typer, arkier, mens det tredje alternativ er systemer og styring uten hersker(e), dvs anarki (an-arki-i). Graden av anarki avhenger av graden av sosialisme og autonomi (når disse er større enn 50%, dvs er signifikante). Autoritærgraden avhenger generelt av graden av kapitalisme og statisme. Norge av i dag regnes å ha en anarkigrad på ca 54%, dvs en autoritærgrad på 46%. Graden av sosialisme er nå estimert til 54,7% og autonomigraden til 53,5% med en viss usikkerhet, dvs at systemet er sosial-individualistisk, noe det har vært siden 1994/95 hvor graden av anarki ble estimert til ca 53%, mens det norske systemet før, i perioden 1945-94, var marxistisk sosialdemokratisk. Dette betyr at den overveiende tendensen er anarkistisk og Norge er å regne som et anarki, riktignok av lavere grad nokså langt fra det anarkistiske ideal på det politiske kartet. Det er fremdeles nok av autoritære tendenser å stri med (46%). Det er viktig å få inn flest mulig relativt frihetlige folk i kommunestyrene ved kommunevalget 15 september 2003. Alle monner drar.
*) Stjernene på kartene markerer posisjonen til det norske økonomiske-politiske systemet etter den revolusjonære endringen i 1994/95. Les mer om dette på http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html
Den videre kommunevalgdebatten 2003, med reaksjoner på dette innlegget og svar, finner du på følgende fil: Click on http://www.anarchy.no/debatt03.html
MER ANARKISTISKE
PROGRAMMER MÅ TIL FOR ØKT VALGDELTAKELSE -
ANARKISTISK KOMMENTAR TIL VALGRESULTATET
Deltagelsen ved kommunevalget 2003 var ca 59 prosent, det laveste etter krigen. De ca 41% som ikke stemte, grovt regnet ca 1,5 millioner mennesker, vil sannsynligvis ha høyere grad av anarki i Norge - med et politisk tyngdepunkt i sentrum, litt til høyre for det avanserte marxistiske sosialdemokratiet på det økonomisk-politiske kartet. Folket - i motsetning til øvrigheten - er antakelig ikke fornøyd med de ca 54% anarkigrad som vi har her i Norge for tiden, men vil ha en høyere grad av anarki, med kurs mot midten og oppover på det økonomisk-politiske kartet. Mer anarkistiske programmer og praktisk politikk for partiene må dermed til for å øke valgdeltakelsen. Status quo holder ikke mål, men skaper likegyldighet og sofavelgere.
At de relativt autoritære partiene, det høyrepopulistiske Frp og det venstresosialistiske SV, var flinke til å mobilisere sitt stemmekveg og gikk fram noen få prosent blant de som stemte på landsbasis, betyr således ikke en dreining i autoritær retning blant folk flest. Hjemmesitterne tilhører som antydet over antakelig politisk stort sett det frihetlige over midten på det økonomisk-politiske kartet. Det er dermed alt i alt ikke noe demokratisk grunnlag for en autoritær dreining i norsk politikk. Demokratiet tilsier derfor logisk at SV, RV og Frp bør holdes på avstand så godt som mulig, og ikke få en tøddel mer å si enn valget teknisk tilsier i komiteer og lignende.
I Oslo sto Frp ganske stille mens Venstre gjorde et godt valg. At Venstre med sin sosialindividualistiske og sosialliberale profil ikke vil gå i bås med Frp i byrådet er derfor et sant uttrykk for demokratiet, og ikke uttrykk for noen autoritær ovenifra og nedadholdning overfor Frp. Tilsvarende gjelder også mange andre steder. Frp og SV kan ikke demokratisk og rettferdig kreve posisjoner utover det valget teknisk tilsier, siden det er autoritære fløypartier, fjernt fra tyngdepunktet i politikken, dvs det libertære over midten på det økonomisk-politiske kartet. Det politiske tyngdepunktet etter 1994/95 er markert med * på det økonomisk-politiske kartet. Tyngdepunktet i dag ligger litegrann til høyre og oppover i forhold til * på kartet.