FLAT STRUKTUR

Flat struktur er IKKE : A) at alle skal bestemme alt alltid, eller B) at det ikke finnes en struktur, eller C) at ingen har ansvar.

Kun de som er vesentlig og konkret ber�rt fatter beslutningene og er ansvarlige for at de blir gjennomf�rt - med oppf�lging. Dvs. at hvert individ tar avgj�relser i personlige saker. Felles saker blir avgjort direkte av de ber�rte parter p� like fot, av 2 i saker som bare ang�r 2, av 3 i saker som ang�r 3 osv., og av alle i allmenne saker. Dette kan skje ved ulike former for uravstemninger eller folkeavstemninger, men det er ikke likegyldig hvordan disse utformes, se nedenfor.
Alle (vesentlig og konkret ber�rte) har arbeids- og styringsoppgaver, ansvar og myndighet, i den grad de blir likt ber�rt, i samme grad. Oppgavene, og arbeids- og styringsansvaret, er klart og konkret definert.
Alle (vesentlig og konkret ber�rte) er sideordnet, inger over- eller underordnet i rang og l�nn.
Ingen individer eller grupper dominerer, og alle (vesentlig og konkret ber�rte) har lik innflytelse og uttelling i beslutningsprosessene, ut fra i hvilken grad de rent faktisk blir ber�rt.
Man b�r arbeide seg fram til konsensus. Dette kan ikke alltid oppn�s, jevnf�r folkeavstemning om EU og lignende. Konsensus m� heller ikke oppn�s ved autorit�re metoder som oklarki (mobbing og p�belvelde) e.l. En m� l�re seg til � leve med uenighet. Dermed skal en ikke godta all uenighet. Uenighet av typen "gruppe A sier at 2+2=5, gruppe B sier at 2+2=4" kan en ikke leve med. Her har gruppe B rett, uansett om gruppe A skulle v�re i flertall. Konsensus m� heller oppn�s ved at beste argument vinner, der kompetanse blir lagt til grunn. Rent vitenskapelige sp�rsm�l, som f.eks "om jorden er flat eller rund", avgj�res ikke politisk/administrativt ved flertallsvedtak, men ved vitenskapelige, kritiske unders�kelser, og etter diskusjon.
Nyansert stemmegivning sier ikke bare noe OM en er for eller mot en sak, men ogs� HVOR STERKT en er for eller mot en sak. Dette kan gj�res p� en rekke forskjellige m�ter. Noen er utpr�vd i praksis av Anarkistf�derasjonen i Norge.
Bare l�sninger som B�DE er effektive OG rettferdige aksepteres (Pareto- og reallokeringsoptimalitet).
- Kravet til EFFEKTIVITET betyr l�sninger hvor ingen, via omfordeling av ressursbruk og produkter, kan f� det bedre uten at noen f�r det verre (Pareto-kriteriet).
- Kravet til RETTFERDIGHETbetyr l�sninger som tilfredstiller et generelt "en deler - de andre velger" prinsipp. Dvs. Ingen vil ha fordel av � bytte situasjon med andre n�r alle ulemper s�vel som fordeler, ytelser og nytelser, er tatt i betraktning (reallokerings-/ombytte-kriteriet).
  (Hvor "skapet skal st�" avgj�res IKKE av overordnede, ved flertalls- eller mindretallsdiktatur, men av de BER�RTE selv p� like fot, dvs. p� en m�te s� alle s�vidt mulig f�r like mye NYTTE av skapet. Klare man ikke � avgj�re dette alene kan man s�ke r�d via ombud, ved voldgift, eller pr�ve det rettslig p� andre m�ter.)

Valgalternativene m� utformes som ulike PAKKEL�SNINGER, som �pner for KOMPENSASJON til de som eventuelt blir nedstemt. Det m� foretas en OMFORDELING av vinnernes gevinst, slik at mindretallet alt i alt kommer like godt ut som flertallet, evt. s� m� mindretallet f� gjennomslag i andre saker av like stor viktighet.

Alle valgalternativer som bringer oss vekk fra kjernen - effektive og rettferdige l�sninger - er udemokratiske. Dersom slike kommer opp og blir vedtatt, har ikke de som er blitt nedstemt noen forpliktelser til � f�lge opp vedtaket. Resultatet, f.eks. av en folkeavstemning, kan pr�ves rettslig. Strider vedtaket mot anarkistiske prinsipper og lover, blir det underkjent.

Det er faste avtaler og regler, rutiner for konfliktl�sning og for kompensasjon til de som m� gi opp rettferdige krav i interessekonflikter, samt for oppf�lging og h�ndheving av regler og avtaleverk osv. Det er ikke rom for vilk�rlighet. Kollektive l�sninger baseres p� individuell arbeidsdeling og personlig ansvar etter avtale. Hvis man ikke oppfyller sin del av en kollektiv l�sning vil det ha sin pris (Negative sanksjoner). Regler og avtaler m� v�re utformet og h�ndheves slik at de sikrer og regulerer individets stilling i forhold til kollektivet p� en fleksibel m�te, og ogs� bidrar til � stabilisere den flate strukturen. Det er en klar grensesetting der individenes frihet balanseres mot hverandre, s� alle f�r like stor - og st�rst mulig - frihet, innenfor de ressursrammer kollektivet har, n� og i framtidsperpektiv. Det tas ogs� i betraktning at forskjellige saker ang�r ulike grupper eller individer p� forskjellige m�ter.

STRUKTURL�SHETENS TYRANNI

I strukturl�se grupper finnes det en tendens til � danne seg uformelle subgrupper. Disse subgruppene utvikles ofte fra vennskapsb�nd som er dannet. Disse vil praktisere sin makt ved � danne en fraksjon. En slik subgruppe kan presse en struktur p� gruppa ved � monopolisere oppgaver, autoritet osv.,dvs. skaffe seg makt.

Andre subgrupper vil ogs� kunne operere i strukturl�se grupper, spesielt de som baserer seg p� medlemsskap i politiske grupper. Vi f�r kamp mellom forskjellige subgrupper, noe som lett medf�rer splittelse og at gruppas oppgaver blir sabotert.

Det er derfor viktig at ei gruppe ikke er strukturl�s, men at det finnes enkle regler for hvordan man skal hindre monopolisering.

Dette inneb�rer:

Rotering av arbeidsoppgaver.
Spredning av arbeidsoppgaver.
Tilbakemelding, om arbeidets utvikling, til gruppa.
Lik tilgang p� gruppas ressurser.
Spredning av informasjon.

Hensyn til a) det som er nevnt under "horisontal organisasjon" ovenfor, og b) anarkistiske prinsipper og lover i sin alminnelighet.

Back to Scandinavian Index

Back to Homepage