ETSYS - NORGES RÅD FOR ETTERSPØRSELSSTYRING TIL FULL SYSSELSETTING

INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH
http://www.anarchy.no/iifor.html - IIFOR P.B. 4777 Sofienberg N- 0506 Oslo - Norway

NORGES RÅD FOR ETTERSPØRSELSSTYRING TIL FULL SYSSELSETTING - ETSYS

HVA MÅ GJØRES?... for å løse resesjonsproblemet!

Oppsummering ved nyttår 2010. Krisen er langt fra over, og når Sigbjørn Johnsen, den ny-gamle Ap-finansstatsråden i desember 2009 maser om at folk skal spare og kutte ned på forbruket på NRK, så blir dette et bidrag til å "spare seg til fant". Parolen er heller løp og kjøp. Norges Bank ser også ut til feilaktig å avblåse krisen på forskudd, ved økninger i styringsrenten. ETSYS mener at renteopptrappingen kommer for tidlig. ETSYS mener krisen vil merkes ut 2011, og det blir for tidlig å sette på bremsene noe særlig før i 2012. Men det offentlige konsumet må holdes i sjakk. Man bør ta sikte på en myk landing i 2012, og med tilnærmet full sysselsetting. - Mai 2010: Norges bank setter opp renten til 2%. Kommentar fra ETSYS. - Juni 2010: Norges Bank vil holde renten konstant på 2% ut 2010. - Oktober 2010. Statsbudsjettet for 2011. Jevnt "grått", kanskje med litt for liten impuls til privat etterspørsel og dermed kanskje litt for lite ekspansivt. Men det ser ut til å gå bedre enn ventet for norsk økonomi, så dette budsjettet er det liten grunn til å hyle over. Folk med middels og høyere pensjoner får en liten skattesmell, men noe stort eldreopprør som Siv Jensen og Frp fabler om, blir det neppe.

14.12.2011. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Siste gang renten var på et så lavt nivå var tidlig i mai 2010. Norsk økonomi viser en svak tendens til å gå inn i en ny krise. Best å være føre var med samgrepspolitikk. 14.03.2012. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. 11.12.2014. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. 18.06.2015. Norges bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,0 prosent. 24.09.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Ved nyttår 2016 nærmer AKU-arbeidsledigheten seg 5 prosent, grensen for økonomisk depresjon. Flyktningskrisen øker problemet. Det er tid for mer og flere etterspørselses stimulerende tiltak og mer planøkonomi. Vi repeterer og oppdaterer:

11.12.2014. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. 18.06.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,0 prosent. 24.09.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Samtidig har den norske valutaen NOK i 2015 blitt depresiert med omkring 20 prosent i forhold til sentrale valutaer. Dette gir et viktig bidrag til å styrke den norske konkurranse-evnen og økt eksport-etterspørsel og redusert import-etterspørsel. 17.03.2016. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 0,50 prosent. 20.09.2018. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 0,75 prosent. 21.03.2019. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,00 prosent. 20.06.2019. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,25 prosent. 19.09.2019. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,50 prosent. 13.03.2020. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,50 prosentpoeng, til 1,00 prosent. 20.03.2020. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 0,25 prosent. 07.05.2020. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 0,00 prosent. Styringsrenten vil mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover. 23.09.2021. Norges Bank setter opp styringsrenten fra null til 0,25 prosent, og varsler flere økninger. 16.12.2021 setter Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosent til 0,5 prosent. 24.03.2022 setter Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosent til 0,75 prosent. 23.06.2022. For første gang på 20 år øker Norges Bank styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, til 1,25 prosent. Og mer skal det bli. 18.08.2022. Norges Bank økerstyringsrenten med 0,5 prosentpoeng, til 1,75 prosent.

22.09.2022. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 2,25 prosent p.a.. Det er et riktig skritt på veien...03.11.2022 setter Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,50 prosent p.a.. Dette er for lite. Nå må Norges Bank dra til skikkelig i 2023. 15.12.2022. Norges Bank er ikke ferdige med renteøkningene. I dag økte de styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 2,75. Men det kan bli mer før toppen er nådd. 23.03.2023 setter Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,00 prosent p.a.. 04.05.2023 setter Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,25 prosent p.a.. 22.06.2023. Norges Bank hever styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 3,75 prosent. 17.08.2023. Norges Bank hever styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 4,00 prosent. 21.09.2023. Norges Bank hever styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent.

NORGES BANK FORTSETTER Å ØKE STYRINGSRENTEN. DET ER BRA, VI MÅ HA EN POSITIV NORMAL LAV REALRENTE SÅ RASKT SOM MULIG. NEGATIV REALRENTE (SOM VI HAR I NORGE I DAG) = USUNN ØKONOMI.

30.01.2023. Litt om Sentralbankens styringsrente og inflasjonen. Et tveegget sverd. Renter har en cost-push effekt ved at økte rentekostnader tendensielt overveltes i form av høyere priser, og en demand pull effekt via redusert etterspørsel, som bidrar tendensielt til lavere priser. Hvilken effekt som er sterkest i et gitt tilfelle er et empirisk spørsmål. I den nåværende situasjonen er antakelig cost-push effekten sterkest, og Norges Bank bare skaper økt inflasjon ved renteøkningene.

Se også (klikk på:) World Economic Council

OVERSKRIFTER SIDEN KRISENS BEGYNNELSE I 2008:

Full sysselsetting i 2009 krever 8-10% etterspørselsøkning. Norges banks rentekutt gir mindre en 1% økning. Mer må til! Som tiltak foreslår vi bl.a. et gavekort på 10% av gjennomsnittsinntekten, til alle innbyggerene i Norge, finansiert av finansdepartementet, som kun skal gjelde kjøp av norske varer.

Dersom alle kjøper for rundt 8-10% mer i 2009 enn i 2008, skal vi få tilnærmet full sysselsetting

Parolen er: "Nei til nulloppgjør - mer lønn - løp og kjøp"

Arbeidsledigheten øker i et raskt tempo, ved utgangen av februar 2009 står 2,7 prosent av arbeidsstyrken uten arbeid i følge NAV. Økningen i ledigheten har på ett år vært hele 61 prosent. SSBs AKU-tall, som regnes som mer realistisk, er et enda dystrere tall. Statsrådet har kommet på etterskudd med tiltak for å stimulere etterspørselen og må nå ta dette seriøst, og få opp dampen for å øke den totale etterspørsel til full sysselsetting. ETSYS krever mere etterspørselsstimulering snarest!

ETSYS krever minimum 100 milliarder i ytterligere finanspolitiske tiltakspakker snarest.
Norge skal fortsatt være et annerledes land, dvs. anarki.
ETSYS siterer anarkisten Hans Jæger: Til statsrådet! "Hvad fanden nøler i efter!"
Norges Banks nye rentekutt endrer ikke minimumskravet til finanspolitiske tiltak!
ETSYS advarer statsrådet mot overtro på store ringvirkninger!
Positive virkemidler for å redusere arbeidsstyrken på trappene?
Nytt fremstøt i Dagsavisen under tittelen "ETSYS, Norges råd for etterspørselsstyring til full sysselsetting, har løsningen på krisen og arbeidsledighetsproblemet"
ETSYS' kommentar til Norges Banks rentekutt
AKU-arbeidsledigheten februar 2009 er 3,1% - ETSYS krever mer motkonjunkturtiltak i revidert statsbudsjett
ETSYS: Revidert statsbudsjett har alt for lite i motkonjunkturtiltak
Veksten i arbeidsledigheten avtok noe fra april til mai, men det er nå 85 prosent flere ledige i Norge enn på samme tid i fjor. Hva gjør statsrådet? - spør ETSYS
Arbeidsløsheten stiger. Det er nå om å gjøre å få fart på implementeringen av motkunjunkturtiltakene
ETSYS krever at statsrådet nå skjærer gjennom byråkratiet og umiddelbart får fart på implementeringen av de finanspolitiske motkonjunkturtiltakene
ETSYS ser positivt på Norges Banks rentekutt
ETSYS minner om at oppgang på børsen ikke løser arbeidsløshetsproblemet
Arbeidsledigheten stiger. Ved utgangen av juli er arbeidsledigheten opp fra 2,7 til 3,0 prosent av arbeidsstyrken i følge NAV
Ved utgangen av september 2,7 prosent ledighet, men økt tiltaksnivå i følge NAV. ETSYS sier arbeidsmarkedstiltak er "kunstig åndedrett". På tide med minst 50 milliarder i kvantitative lettelser, innrettet på økt privat og offentlig nominell etterspørsel. Ikke bruk mer oljepenger!
Foreløpig kommentar til statsbudsjettet for 2010
Styringsrenten opp 0,25 prosentpoeng. Norges Bank, landets løseste kanon på dekk erklærer krig mot eksportindustrien. Hold fast på en lavrentepolitikk!
Igjen satte Norges Bank styringsrenten opp 0,25 prosentpoeng til 1,75 prosent. ETSYS mener at renteopptrappingen kommer for tidlig
Oppsummering ved nyttår 2010
Mai 2010: Norges bank setter opp renten til 2%. Kommentar fra ETSYS
Juni 2010: Norges Bank vil holde renten konstant på 2% ut 2010
Oktober 2010. Statsbudsjettet for 2011. Jevnt "grått", kanskje med litt for liten impuls til privat etterspørsel og dermed kanskje litt for lite ekspansivt
14.12.2011. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Siste gang renten var på et så lavt nivå var tidlig i mai 2010.
14.03.2012. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent.
11.12.2014. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent.
18.06.2015. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,0 prosent.
24.09.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent.
17.03.2016. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,50 prosent.
20.09.2018. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent.

01.12.2008. Våre modeller for nødvendig etterspørselsøkning til full sysselsetting er praktisk talt sikre. På dette punktet er samfunnsøkonomi en eksakt vitenskap. Vi oppfordrer media m.v. til å følge vår kapittelinndeling/disposisjon og bl.a popularisere realløsningen gitt ved (i) med (ii) og (iii), eller på prosentform (*), (*) og (***) nedenfor, og bruke dette systematisk til en strukturert drøfting av hvordan man kan løse resesjonsproblemet. Media kunne også med fordel lage artikkelserier/programmer basert på vår disposisjon. Debatten i det offentlig rom angående dette spørsmålet hittil har vært for lite strukturert og systematisk. Vi oppforder også folk generelt til å sende inn innlegg og delta i debatten her på vår hjemmeside, kontakt ETSYS, klikk her .

Debatten om arbeidsstyrken fortsetter, bl.a. med et innlegg fra Unge Venstre. Vi fortsetter arbeidet med de andre kapitlene. Noen forslag til tiltak er også tatt med nedenfor, bl.a. LOs og NHOs forslag for å stimulere total etterspørsel. De er ikke mye enige... 17.12.2008 kuttet sentralbanken styringsrenten, renten på bankenes innskudd i Norges Bank, med 1,75 %, til 3,0 %, og kom med signaler om at den skal videre ned. I hvilken grad de andre bankene følger opp er usikkert, men noen banker satte renten ned ganske umiddelbart. Etterspørselsøkningen av dette er usikker, men neppe så mye som 1 %. Vi har her forutsatt at NIBOR-renten, Norwegian Inter Bank Offered Rate, pengemarkedsrenten, følger styringsrenten nedover, og at det lånes ut som normalt. Dette sistnevnte er per 18.12. 2008 ikke tilfelle, noe også LO har kritisert. Her må det settes inn tiltak for å få opp utlånene. En av grunnene til at effekten på etterspørselen av rentekuttet er på i underkant av 1 % er at de som har spart og ikke har gjeld vil få mindre å rutte med, og rimeligvis kutte sin etterspørsel/innkjøp. Våre foreløpige anslag på nødvendig etterspørselsøkning fra 2008 til 2009, for å få full sysselsetting i 2009, er rundt 8-10%. Rentekuttet til Norges bank monner lite i denne sammenheng. Dersom alle kjøper rundt 8-10% mer i 2009 enn i 2008, skal vi få tilnærmet full sysselsetting.

Våre foreløpige anslag for 2009, som avspeiler faren for stagflasjon, om ikke tilstrekkelige tiltak settes inn er 5% arbeidsledighet (regnet i prosent av sysselsettingen), 3% inflasjon på BNP og 2% produktivitetsøkning. Den nødvendige totale etterspørselsøkning som skal til for å oppnå full sysselsetting blir da tilnærmet 5% + 3% + 2% = 10%. Vi krever at statsrådet og Norges Bank umiddelbart setter i verk finans- og pengepolitiske tiltak som sørger for at den totale etterspørselsøkning blir på ca 10%. Som tiltak foreslår vi bl.a. et gavekort på 10% av gjennomsnittsinntekten, til alle innbyggerene i Norge, finansiert av finansdepartementet, som kun skal gjelde kjøp av norske varer. Selv om noen kan bruke gavekortet og anvende frigjorte midler til nedbetaling av gjeld, vil etterspørselsvirkningen av et slikt gavekort stort sett være mye bedre enn skattelette, og ha liten importlekkasje.

26.01.2009: Statsrådet leverer sin krisepakke på 20 milliarder. Pakken har en grønn profil. Statsrådet tror pakken skal gi oss 15 000 flere arbeidsplasser i løpet av året. Det er ikke tilstrekkelig til å stanse den sterke veksten i ledigheten. Antallet ledige vil antakelig stige til over 100 000 – 4-5 prosent – i løpet av året om ikke langt flere tiltak blir satt inn. Det er i kommunene statsrådet vil føre kampen mot ledigheten. Milliardene drysser over bygd og by. Hovedgrepet er en storstilt rehabilitering av offentlige bygg, skoler, sykehjem og svømmebasseng. I tillegg skal det brukes milliarder til å gjøre veiene og jernbanen bedre. Bedriftene trues også av pengetørken i bankmarkedet. Sett fra bedriftenes side er derfor bankpakken som kommer 9. februar, minst like viktig som dagens tiltakspakke. Det loves flere tiltak senere. ETSYS mener det er bedre å være føre var, enn etter snar, med hensyn på tiltak. ETSYS beklager at forslaget om gavekort for å stimulere etterspørselen ikke er tatt med i pakken, og håper dette vil bli vurdert senere.

04.02.2009: Styret i Norges Bank satte i dag styringsrenta ned med 0,5 prosentenheter, ned til 2,5 prosent. Forrige rentebunn var på 1,75 prosent. Den varte fra våren 2004 til sommeren 2005. Det er foreløpig lenge før vi er i nærheten av det nivået. Styringsrenta til den europeiske sentralbanken (ECB) ligger nå på 2 prosent etter en reduksjon på 0,5 prosentpoeng for drøyt to uker siden. I USA ligger rentenivået på mellom 0 og 0,25 prosent, og sentralbanken har signalisert at den vil ligge fast på linjen om å holde rentenivået lavt. Sentralbanken mener at rentekuttene siden oktober i fjor og krisepakkene fra statsrådet bidrar til å dempe de negative utslagene av den internasjonale lavkonjunkturen, både hva gjelder produksjonen og sysselsettingen. Prisveksten har avtatt som ventet. Det er utsikter til at prisveksten fortsatt kan avta noe, men holde seg nær 2,5 prosent, ifølge Norges Bank. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 2-3 prosent i perioden fram til årets første pengepolitiske rapport legges fram 25. mars, samme dag som neste rentemøte, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye, store forstyrrelser. Pengemarkedsrenten er dessuten på vikende front, tre måneders pengemarkedsrente lå onsdag på 3,33 prosent, men sentralbankens siste rentekutt er allerede priset inn av markedet. ETSYS har tidligere estimert at effekten på total etterspørsel av rentekutt ikke er særlig stor, og at hovedvekten av etterspørsels-stimulerende tiltak derfor må være av finanspolitisk art. 06.02.2009: ETSYS etterlyser flere finanspolitiske etterspørsels-stimulerende tiltak snarest. Et godt fungerende bankvesen er nødvendig for den økonomiske sirkulasjonen, men er i seg selv ikke nok til å få sirkulasjonen opp på et tilstrekkelig nivå til å skape full sysselsetting i den nåværende situasjon. De rødgrønne gir ytterligere skattelettelser, men ETSYS mener det fremdeles må sterkere lut til.

08.02.2009.100 milliarder i krisehjelp, bankpakke 2. Statsrådet ved Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete la søndag frem en krisepakke til norske banker som har som mål å lette den svært utfordrende situasjonen i kredittmarkedet. Løsningen er todelt, der 100 milliarder skal deles likt i to fond; Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. De to fondene blir to selvstendige juridiske enheter. En slik tilførsel gir bankene økte utlånsmuligheter på 500 milliarder kroner. "Vi stiller nå opp med fellesskapets ressurser, og setter derfor krav som begrenser lønn og bonus for bankenes ledende ansatte," sier Halvorsen. 13.02.2009. ETSYS uttaler at det er for mye fokus på bankene. Skal vi holde krisen fra livet må etterspørselen, først og fremst den private, økes nok - og her må man ta i bruk utradisjonelle midler, ikke henge seg opp i foreldete Keynes-modeller. Gavekortet som vi har foreslått over er et slikt middel - vi ber igjen om at dette vurderes av statsrådet. Sentralbanksjefen og statsrådet er hengt opp i misvisende Keynesiansk tankegang. Nå må det nytenkning til. Et lignende virkemiddel som gavekort er nå brukt i Japan. På tide Norge kommer etter.

19.02.2009. ETSYS går ikke inn for nulloppgjør i lønnsforhandlingene til våren, men en skikkelig reallønnsøkning. Forutsetningen er at lønnsøkningene går til økt etterspørsel, kjøp av varer og tjenester. I motsatt fall bærer det galt av sted med mer konkurser og økt ledighet. Parolen er: "Nei til nulloppgjør - mer lønn - løp og kjøp". I eksportindustrien bør man nøye seg med små lønnstillegg.

26.02.2009. Arbeidsledigheten øker i et raskt tempo, ved utgangen av februar står 2,7 prosent av arbeidsstyrken uten arbeid i følge NAV. Økningen i ledigheten har på ett år vært hele 61 prosent. SSBs AKU-tall, som regnes som mer realistisk, er et enda dystrere tall. Statsrådet har kommet på etterskudd med tiltak for å stimulere etterspørselen og må nå ta dette seriøst, og få opp dampen for å øke den totale etterspørsel til full sysselsetting. ETSYS krever mere etterspørselsstimulering snarest!

01.03.2009. Et optimistisk scenario. Dersom vi tar utgangspunkt i NAV tallet for arbeidsledigheten i januar, 2,7 %, blir den nødvendige økningen i sysselsettingen for å få full sysselsetting lik [2,7/(100-2,7)]100 %= [2,7/97,3]100 % = 2,77 % . Antar vi en lav inflasjon på 2% og en moderat økning i arbeidsproduktiviteten på 1,5%, blir den nødvendige økningen i total etterspørsel for å skape full sysselsetting på ca (2,77 + 2 + 1,5) = 6,3 % . Regner vi at de pengepolitiske tiltakene skaper 1% økt etterspørsel, står det igjen 5,3% økning som må komme gjennom finanspolitiske tiltak. Total etterspørsel lik bruttonasjonalprodukt i 2008 er av SSB estimert til 2 537, 856 millarder kr. Pakken på 20 millarder utgjør dermed kun (20/2537,956)100 % = 0,79 % eller om en tar med noe ringvirkninger ca 1 %. Det gjenstår da 6,3 - 2 = 4,3 % nødvendig etterspørselsøkning for å skape full sysselsetting. Dette betyr ytterligere finanspolitiske tiltakspakker på ca 4,3 ( 2 535,856)/100 = 109 millarder for å skape full sysselsetting. Trekker vi fra litt for mulige ringvirkninger kan vi anslå at det trengs ca 100 milliarder i nye tiltakspakker for å skape full sysselsetting. Dette er som sagt et optimistisk scenario, og 100 milliarder i ytterliger finanspolitiske tiltak kan derfor ansees som et minimum. ETSYS krever minimum 100 milliarder i ytterligere finanspolitiske tiltakspakker snarest.

05.03.2009. Et realistisk scenario for Fastlands-Norge. Nå regner statsrådet ved finansdepartementet den hittil vedtatte økte bruken av oljeinntekter fra 2008 til 2009 på 43 milliarder som motkonjukturtiltak, ikke bare de 20 milliardene. Og så ser en kun på etterspørselen etter BNP Fastlands-Norge som i følge SSB's estimat var på 1 842, 518 millarder kr i 2008. Som finansdepartementet hevder, så utgjør dette en etterspørselsimpuls rettet mot Fastlands-Norge på ca 2,3 %, dvs (43/1842,518)100%. At statsrådet holder oljevirksomhet og utenriks sjøfart utenom politikken er imidlertid diskutabelt, men la gå. Statsministeren hevder også at arbeidsledigheten nok vil øke i månedene som kommer. Et realitisk anslag på arbeidsledigheten for Fastlands-Norge kan meget vel være 4,3% av arbeidsstyrken, som utgjør (4,3/95,7) 100 = ca 4,5% av sysselsettingen. Med 4,5% arbeidsledighet (regnet i % av sysselsettingen), 2,5% inflasjon og 2% økning i arbeidsproduktiviteten for Fastlands-Norge, noe som godt kan være realistisk, blir den nødvendige etterspørselsøkningen som skal til for å få full sysselsetting på ca 4,5% + 2,5% + 2% = 9% . 9% økning av BNP Fastlands-Norge for 2008, blir ca 165 milliarder. Regner vi a) at pengepolitiske tiltak alt i alt vil utgjør ca 1% etterspørselsøkning, dvs ca 18 milliarder og b) de foreløpig vedtatte finanspolitiske tiltakene altså 43 milliarder, så må det c) ytterligere etterspørselsstimulans på ca 165 - 18 - 43 = 104 milliarder kr til for å skape full sysselsetting i Fastlands-Norge, altså d) ytterligere finanspolitiske etterspørselsstimulerende tiltak på ca 100 milliarder, i det vi trekker fra litt for ringvirkninger.

08.03.2009: Full sysselsetting krever at det etterhvert settes inn nye finanspolitiske pakker i forkant , dvs en dynamisk finanspolitikk. Det er prinsipielt feil å vente til arbeidsledigheten øker mye, før en setter inn ytterligere tiltak, dvs lappepolitikk på etterskudd , som Jens Stoltenberg har antydet. Vi har i dette scenariet ikke eksplisitt trukket inn andre kilder til økt etterspørsel, som f.eks. lønnsoppgjøret til våren, dvs. vi har implisitt antatt at slike impulser samlet er neglisjerbare. Antar vi alternativt at næringslivets og lønnstakernes økte etterspørsel utover finanspolitiske tiltak utgjør ca 10 milliarder, kan ytterligere finanspolitiske tiltak reduseres til ca 90 milliarder, etc. Dette er imidlertid kanskje ikke realistisk, den motsatte effekt, at man som individer vil redusere pengebruken i usikre tider, er vel så sannsynlig. Kollektivt blir dette imidlertid samlet redusert total etterspørsel, og at man "sparer seg til fant" i form av mindre BNP og sysselsetting. Denne effekten kan være like sannsynlig som økt etterspørsel som følge av lønnsoppgjøret etc., dermed kan ytterligere finanspolitiske etterspørselsstimulerende tiltak på ca 100 milliarder likevel være et realistisk scenario. Usikkerheten må ikke bli en sovepute for statsrådet.

Ledigheten viktigste sak i budsjettarbeidet. Norge skal fortsatt være et annerledes land, dvs. anarki. Tautrekkingen om neste års statsbudsjett er i gang. "Det viktigste blir å sikre arbeidsplassene," sa statsminister Jens Stoltenberg. Sammen med statsrådene stilte han på Thorbjørnrud Hotell på Jevnaker i Oppland for å begynne arbeidet med statsbudsjettet for 2010. Stoltenberg innrømmer at det kan bli krevende, men lover at Norge skal være best i klassen når det gjelder lav arbeidsledighet. Norge skal være best: "Det blir krevende fordi Norge skal være et annerledes land. Det betyr at vi skal satse mer på å sikre arbeidsplasser enn andre land i Europa. Vi skal lykkes bedre og vi skal være best på å sikre arbeidsplasser." "Vi håper å få en dobbel gevinst ved å sikre arbeidsplasser," sier statsministeren. Det er fortsatt langt fram, men allerede nå er det klart at statsbudsjettet for neste år kommer til å være sterkt preget av den økonomiske krisen. Før jul gikk man ut fra at krisen ville være på hell mot slutten av 2009. Men da statsrådet møttes til sin første budsjettkonferanse for 2010 søndag, var det klart at krisen og en ventet sterk økning i arbeidsledigheten, kom til å stå sentralt i det videre arbeidet.

Finansstatsråd Kristin Halvorsen (SV) vil ikke anslå hvor stor ledighet statsrådet legger til grunn for budsjettarbeidet. Statsrådet med finansstatsråden Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Liv Signe Navarsete i fremste rekke møttes søndag på for å starte arbeidet med statsbudsjettet for 2010. "Det er viktig at vi bekjemper arbeidsledigheten på kort sikt, men at vi også skjønner hvor vi skal framover. Budsjettet må fokusere på de store utfordringene vi vet vi kommer til å slite med når finanskrisen er over. Og det er klimaspørsmålet," sier Halvorsen. Dette er statsrådets siste sjanse til å oppfylle løftene i Soria Moria. "Vi har satt oss høye mål og sånn må det være. Vi må ha noe å strekke oss etter, mener finansstatsråden. Statsrådet skal sitte samlet fram til tirsdag for å diskutere budsjettet og det er ventet å bli en hard dragkamp mellom partiene og de ulike statsrådene. Hvem som vinner fram med kravene de neste dagene får vi først vite når budsjettet legges fram i oktober. ETSYS krever at deres analyser og konklusjoner får innflytelse på statsrådets avgjørelser.

12.03.2009: ETSYS mener at det som er kalt "et realistisk scenario for Fastlands-Norge" over kan være noe for optimistisk. Usikkerheten er stor. Ytterligere etterspørselsstimulerende tiltak på noe over 100 milliarder for 2009 kan derfor være nødvendig for å skape tilnærmet full sysselsetting, 100 milliarder kan derfor som antydet over sees på som et minimum. Man kan ikke vente til 2010 for å ta de nødvendige grep. ETSYS krever ca 100 millarder i ytterligere etterspørselsstimulernde tiltak NÅ!!! Og heller noe mer, enn mindre... 19.03.2009: Statsrådet har tatt et hvileskjær i kampen for full sysselsetting. Det koster folket dyrt. ETSYS krever ytterligere finanspolitiske etterspørselsstimulerende tiltak NÅ! Venter man til revidert statsbudsjett til våren går "alt så meget verre". ETSYS siterer anarkisten Hans Jæger: Til statsrådet! "Hvad fanden nøler i efter!"

25.03.2009: Norges Bank kuttet i dag styringsrenten med nye 0,5 prosentpoeng, til 2 %, fordi utsiktene for verdensøkonomien har forverret seg ytterligere. Dette er den femte rentenedsettelsen siden begynnelsen av oktober i fjor, da styringsrenten var på 5,75 %. Ifølge sentralbankens nye rentebane kan renten bli satt ned med nye 0,5 prosentpoeng i mai, mens rentebunnen trolig kommer til høsten da det er mest sannsynlig at den vil ende helt nede i 1 prosent. Men Norges Bank utelukker ikke helt nullrente, og tror det er 15 prosent sannsynlighet for at det kan skje. ETSYS mener etterspørselsvirkningen av dette neppe blir særlig stor, da a) de som har "penger på bok" får mindre å rutte med, og b) mange med gjeld vil prioritere nedbetaling av denne. ETSYS mener derfor at "et realistisk scenario for Fastlands-Norge", presentert 05.03.2009, fortsatt kan være sannsynlig. Norges Banks nye rentekutt endrer ikke minimumskravet til finanspolitiske tiltak!

02.04.2009: ETSYS advarer statsrådet mot overtro på store ringvirkninger! Utdaterte Keynes modeller som opererer med store ringvirkninger av finans- og pengepolitiske tiltak i Norge kan lignes med å tro på julenissen. Norge er ikke innrettet slik at det blir store ringvirkninger i praksis! ETSYS fastholder sitt minimumskrav til finanspolitiske tiltak fra"et realistisk scenario for Fastlands-Norge", presentert 05.03.2009.

Et sammendrag av ETSYS' analyser per 02.04.2008 er publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Nå begynner det" http://www.dagsavisen.no/meninger/article408776.ece

04.04.2009: Positive virkemidler for å redusere arbeidsstyrken på trappene? Vil sende polakker hjem. Statsrådet vurderer støtteordninger for å lokke arbeidsledige polakker til å reise hjem, og dermed redusere arbeidsstyrken. Dette ble foreslått av ETSYS allerede 06.12.2008, se kapittel II. ETSYS ønsker statsrådet velkommen etter. Mer informasjon om statsrådets forslag om å redusere arbeidsstyrken i kapittel II.

18.04.2009. ETSYS har gjort et nytt fremstøt i Dagsavisen, publisert som en kommentar til artikkelen "Jens frykter tungt arbeidsmarked i fem-seks år", under tittelen "ETSYS, Norges råd for etterspørselsstyring til full sysselsetting, har løsningen på krisen og arbeidsledighetsproblemet", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article411045.ece. Kommentaren begynner med "Modellen på prosentform", inklusive formel (***), se kapittel I.C. og fortsetter med følgende:

Nødvendige tiltak for å løse krisen og redusere arbeidsledigheten

Skal man kvitte seg med krisen og arbeidsledigheten må man altså p.g.a. den praktisk talt sikre sammenhengen (***) angripe inflasjonen, få den ned, utsette tiltak som øker arbeidsproduktiviteten (f.eks via mer miljøøkonomi), redusere arbeidsstyrken, f.eks. ved positive tiltak som sender gjestearbeidere hjem, som også statsrådet har foreslått - men noe for forsiktig - og stimulere etterspørselen, øke privat og offentlig kjøp av varer og tjenester, inklusive eksportstimulerende tiltak. De Keynes-baserte modellene til Stoltenberg, Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og Norge Bank fokuserer for mye på etterspørselssiden, og tar ikke høyde for tendenser til såkalt "crowding out", dvs at økt offentlig etterspørsel kan fortrenge privat etterspørsel. Foreldete Keynes-modeller som indikerer store ringvirkninger, er derfor sannsynligvis feilaktige, små ringvirkninger er sannsynlig. Tilbudsside-modeller basert på bl.a. prisøkosirk indikerer at lave renter reduserer kapitalkostnadene og moderate lønnsoppgjør reduserer arbeidskostnadene, som vil overveltes i form av lavere inflasjon og prisnivå på BNP, om ikke profittmarginen øker som følge av mer monopolistisk prissetting, svekket konkurranse. Norges Banks teorier om at lavere rente øker inflasjonen, strider mot dette, og hviler for mye på etterspørsels-side tenkning og er sannsynligvis feilaktig. For å hindre økt profittmargin må det drives en aktiv konkurranse- og næringspolitikk. Man må hindre at næringslivet øker prisene for å holde profitten oppe når omsetningen blir redusert, økt monopolgrad, og stagflasjon.

Stoltenberg & Co har bare tradisjonell Keynes-politikk på programmet for å takle krisen, og baserer seg på feilaktige modeller. Keynes policy er ikke nok, man må angripe problemet bredt, både på tilbudssiden og etterspørselssiden, som forklart i forrige avsnitt.

Et realistisk scenario for Fastlands-Norge. Statsrådet ved finansdepartementet regner den hittil vedtatte økte bruken av oljeinntekter fra 2008 til 2009 på 43 milliarder som motkonjukturtiltak, ikke bare de 20 milliardene som ble proklamert 26.01.2009. Og så ser en kun på etterspørselen etter BNP Fastlands-Norge som i følge SSB's estimat var på 1 842, 518 millarder kr i 2008. Som finansdepartementet hevder, så utgjør dette en etterspørselsimpuls rettet mot Fastlands-Norge på ca 2,3 %, dvs (43/1842,518)100%. At statsrådet holder oljevirksomhet og utenriks sjøfart utenom politikken er imidlertid diskutabelt, men la gå. Statsministeren hevder også at arbeidsledigheten nok vil øke i månedene som kommer. Et realitisk anslag på arbeidsledigheten for Fastlands-Norge kan meget vel være 4,3% av arbeidsstyrken, som utgjør (4,3/95,7) 100 = ca 4,5% av sysselsettingen. Med 4,5% arbeidsledighet (regnet i % av sysselsettingen), 2,5% inflasjon og 2% økning i arbeidsproduktiviteten for Fastlands-Norge, noe som godt kan være realistisk, blir den nødvendige etterspørselsøkningen som skal til for å få full sysselsetting på ca 4,5% + 2,5% + 2% = 9% . 9% økning av BNP Fastlands-Norge for 2008, blir ca 165 milliarder. Regner vi a) at pengepolitiske tiltak alt i alt vil utgjør ca 1% etterspørselsøkning, dvs ca 18 milliarder og b) de foreløpig vedtatte finanspolitiske tiltakene altså 43 milliarder, så må det c) ytterligere etterspørselsstimulans på ca 165 - 18 - 43 = 104 milliarder kr til for å skape full sysselsetting i Fastlands-Norge, altså d) ytterligere finanspolitiske etterspørselsstimulerende tiltak på ca 100 milliarder, i det vi trekker fra litt for ringvirkninger.

Ytterligere 100 milliarder i etterspørsels-stimulerende tiltak er et minimum. De bør innrettes også på privat etterspørsels-stimulering, f.eks kutt i momsen. Et annet tiltak som vi foreslår er et gavekort på 10% av gjennomsnittsinntekten, til alle innbyggerene i Norge, finansiert av finansdepartementet, som kun skal gjelde kjøp av norske varer.

ETSYS mener Statsrådet v. Stoltenberg prater for mye, og handler for lite, og er på etterskudd med tiltak. Man kan ikke vente til 2010 for å ta de nødvendige grep. ETSYS krever ca 100 millarder i ytterligere etterspørselsstimulernde tiltak NÅ!!! Og heller noe mer, enn mindre... Statsrådet har tatt et hvileskjær i kampen for full sysselsetting. Det koster folket dyrt. ETSYS krever ytterligere finanspolitiske etterspørselsstimulerende tiltak NÅ! Venter man til revidert statsbudsjett til våren går "alt så meget verre". ETSYS siterer anarkisten Hans Jæger: Til statsrådet! "Hvad fanden nøler i efter!" - Mer informasjon på http://www.anarchy.no/etsys.html .

19.04.2009 følger ETSYS opp med en kritikk av Jens Stoltenbergs analyser og policy på samme linken til Dagsavisen, under tittelen "En korreks til Jens Stoltenberg angående årsaker til realøkonomiske kriser og løsning av problemet". Kommentaren er i sin helhet tatt med i kapittel VIII. A. nedenfor.

20.04.2009. I det vi har kalt et realistisk scenario lansert 05.03.2009, har vi implisitt forutsatt at total etterspørsel nominelt, regnet eksklusive motkonjunkturtiltakene som er stipulert per april 2009, vil bli ca uendret fra i 2008. Når vi ser på svikten i eksporten, at arbeidsledige får mindre å rutte med, og alminnelig pessimisme, kan en neppe si at scenariet er urealistisk. Men det kan naturligvis gå bedre. Man får jo tross alt en viss moderat økning i lønningene, som kan gi en posistiv etterspørselsimpuls. I så fall kan man redusere noe på ytterligere motkonjunkturtiltak, fra de anslåtte ca 100 milliarder, og fremdeles få tilnærmet full sysselsetting. En må også være klar over at (***) bare er en tilnærmingsformel, men den gir vanligvis en god pekepinn.

22.04.2009. ETSYS har i samarbeid med IIFOR, International Institute for Organization Research, gjort eksakte beregninger for det vi har kalt realistisk scenario, hvor man i tillegg har tatt hensyn til arbeidsledigheten i 2008, basert på SSBs AKU-tall, dvs 2,6%, og SSBs anslag på veksten i arbeidsstyrken fra 2008 til 2009, lik 1,2%. Disse eksakte beregningene er presentert i kapittel V. B. nedenfor. Konklusjonen om at det trengs ca 100 milliarder i ytterligere finanspolitiske tiltak for å få full sysselsetting i 2009 ble opprettholdt.

06.05.2009. ETSYS' kommentar til Norges Banks rentekutt. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. Ved forrige rentemøte onsdag 25. mars ble styringsrenten satt ned til 2%. I dag ble den satt ytterligere ned, og ligger nå på 1,5%. Vi setter renten lavt for å dempe nedgangen i aktiviteten og motvirke at inflasjonen kommer for langt ned, skriver sentralbanksjef Svein Gjedrem i pressemeldingen i forbindelse med dagens rentemøte. Dagens rentekutt har ført til historiens laveste styringsrente i Norge. ETSYS har følgende kommentar: At rentekuttet vil bidra til å øke prisnivået for BNP-Fastlands-Norge er mer enn tvilsomt da kapitalkostnadene generelt går ned. Avhengig bl.a. av konkurranseforholdene vil kapitalkostnader såvel som lønnskostnader som regel delvis overveltes i prisene. Kostnadskutt fører dermed normalt til lavere priser. I noen få markeder, som f.eks. boligmarkedet, kan det kanskje bli en impuls til prisøkning, men dette er høyst usikkert og gjelder i hvert fall ikke generelt. Norges Bank hevder i NRKs Redaksjon 1 at de venter et fall i boligprisene. Folk tar nok også hensyn til at rentene når krisen er over kan øke igjen. I det store og hele vil dermed rentekuttet ventelig bidra til litt lavere inflasjon. Flere banker melder om at de vil følge opp Norges Banks rentekutt helt eller delvis, og kuttet vil sannsynligvis også slå ut i lavere pengemarkedsrente. Hvor mye vil tiden vise. Rentekuttet vil også bidra til en laver kronekurs, som stimulerer eksporten noe i et vanskelig marked. Rentekuttets bidrag til å øke total nominell etterspørsel for BNP-Fastlands-Norge er nok likevel minimal. Men jo lavere inflasjon, jo mer drøyer effekten av en nominell etterspørselsimpuls på sysselsettingen. Så lav prisstigning er ikke av det onde. Et mål om sesam sesam 2,5% inflasjon er med respekt å melde tøv!

13.05.2009. AKU-arbeidsledigheten februar 2009 er 3,1% - ETSYS krever mer motkonjunkturtiltak i revidert statsbudsjett som legges fram 15.05.2009. Tallet er sesongjustert tremåneders glidende gjennomsnitt for personer 16-74 år, fra SSBs tabell for februar 2009. I januar var AKU-arbeidsledigheten 3% i følge samme tabell. Det går altså den gale veien. Stoltenberg besøkte LO-kongressen 13.05.2009 og kom med en liten lekkasje fra revidert nasjonalbudsjett: Statsrådet lover 5.000 nye tiltaksplasser. ETSYS mener det må skapes jobber i stedet for tiltaksplasser. Statsrådet er alt for defensivt.

15.05.2009. ETSYS: Revidert statsbudsjett har alt for lite i motkonjunkturtiltak. Dette sett i forhold til det vi har kalt realistisk scenario.

28.05.2009. Veksten i arbeidsledigheten avtok noe fra april til mai, men det er nå 85 prosent flere ledige i Norge enn på samme tid i fjor. Hva gjør statsrådet? - spør ETSYS. Mai-tallene fra NAV viser at den sesongkorrigerte ledigheten de siste månedene har økt med over 4.000 personer hver måned, mens den fra april til mai bare økte med 1.400 ledige. "En viktig grunn til at veksten avtok er at en del av de personene som var helt permittert nå er delvis permittert. Men tallene for mai gir ikke grunnlag for å si at vi står overfor et skifte på arbeidsmarkedet," sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. I slutten av mai er 68.300 personer registrert som helt ledige hos NAV. Det er 31.000 - eller vel 85 prosent - flere enn på samme tid i fjor. Sist tirsdag la NAV fram prognoser for utviklingen i arbeidsledigheten, og man anslår at 105.000 personer vil stå registrert som arbeidsløse innen utgangen av året. "Jeg er glad for at det faktiske tallet på registrerte ledige er gått ned fra 72.700 i april til 68.300 i mai, selv om den sesongkorrigerte ledigheten fortsatt viser en økning," sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap). 2,6 prosent av arbeidsstyrken er nå helt ledig, viser tallene fra NAV.

05.06.2009. Arbeidsløsheten stiger. Det er nå om å gjøre å få fart på implementeringen av motkunjunkturtiltakene, mener ETSYS. Man tenker da særlig på de finanspolitiske tiltakene.

11.06.2009. ETSYS krever at statsrådet nå skjærer gjennom byråkratiet og umiddelbart får fart på implementeringen av de finanspolitiske motkonjunkturtiltakene.

17.06.2009. ETSYS ser positivt på Norges Banks rentekutt. Norges Banks hovedstyre har i dag besluttet å sette ned renta med 0,25 prosentpoeng. Dermed blir den nye styringsrenten 1,25 prosent, det laveste nivået i sentralbankens nesten 200-årige historie. Dermed tok flertallet av ekspertene feil. Ifølge en ringerunde TDN Finans har gjennomført, ventet 10 av 13 analytikere uendret rente. At vi har en rente på 1,25 prosent skyldes at økonomien har gått på en smell i Norge. Dette skyldes i hovedsak innenlandske årsaker, og i tillegg problemene i internasjonal økonomi. Den lave renten vil bidra til lav kronekurs og stimulere eksportetterspørselen og eksportæringene i en vanskelig tid. Om rentebunnen er nådd vil tiden vise. Da Norges Bank startet den siste kuttrunden tidlig i oktober 2008 var styringsrenta 5,75 prosent. Rentefasiten viser idag et nytt historisk lavt nivå, syv rentekutt, åtte måneder og 4,50 prosent senere. ETSYS ser positivt på rentekuttet, og venter også at dette vil bidra til sårt trengt nybygging i boligmarkedet. Rentekuttet vil også lette forholdene for næringslivet generelt via lavere kapitalkostnader.

25.06.2009. ETSYS minner om at oppgang på børsen ikke løser arbeidsløshetsproblemet...

02.07.2009. Veksten i arbeidsledigheten bremset kraftig i juni, og NAV tror ledigheten blir mindre enn tidligere antatt. Ved utgangen av juni var 70.200 personer registrert som helt ledige hos NAV, det er 31.400 flere enn i juni i fjor. 2,7 prosent av arbeidsstyrken er nå arbeidsledig, viser tall fra NAV. Justert for vanlige sesongsvingninger har ledigheten økt med 500 personer den siste måneden. Det er vesentlig mye lavere enn tidligere i år, da ledigheten enkelte måneder har økt med så mye som 5.000 personer.

30.07.2009. Arbeidsledigheten stiger. Ved utgangen av juli er arbeidsledigheten opp fra 2,7 til 3,0 prosent av arbeidsstyrken i følge NAV. Nå må det settes inn mer motkonjunkturtiltak!

01.10.2009. Ved utgangen av september 2,7 prosent ledighet, men økt tiltaksnivå i følge NAV. ETSYS sier arbeidsmarkedstiltak er "kunstig åndedrett". På tide med minst 50 milliarder i kvantitative lettelser, innrettet på økt privat og offentlig nominell etterspørsel. Ikke bruk mer oljepenger! NAV melder om "stabil ledighet, men flere er ledige lenge" og "økt tiltaksnivå". Ved utgangen av september var 69 600 personer registrert som helt ledige hos NAV, en økning på 27 600 (66 %) siden september i fjor. Den siste måneden har det blitt 100 færre helt ledige, når vi justerer for vanlige sesongsvingninger. Arbeidsledigheten er nå på 2,7 prosent av arbeidsstyrken. "Nedgangen i antallet helt ledige skyldes i hovedsak at flere har begynt på arbeidsmarkedstiltak", sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. Tiltaksdeltakere regnes ikke som helt arbeidsledige. Selv om ledigheten nå stiger saktere enn den gjorde tidligere i år er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen videre framover. "Særlig gjelder dette for deler av industrien", sier Saglie. Økt tiltaksnivå: Ved utgangen av september deltok 16 900 personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, en økning på 6 500 personer (62 %) siden september i fjor. Summen av helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere har økt med 1 500 personer den siste måneden, justert for vanlige sesongsvingninger.

13.10.2009. Foreløpig kommentar til statsbudsjettet for 2010. ETSYS' foreløpige analyser viser at statsbudsjettet for 2010 er omtrent passe ekspansivt, men etterspørselen er kanskje vridd litt for mye over på offentlig sektor. Men man kunne fulgt USAs og Englands eksempel og finansiert underskuddet delvis med kvantitative lettelser, ikke belastet oljefondet så mye. Eventuelt kan man styrke oljefondet, kjøpe mer utenlandske verdipapirer, finansiert ved kvantitative lettelser. Dette vil lette presset på kronen, kronekursen vis-a-vis utenlandske valuta vil synke, og styrke eksportindustrien. Finansministeren viser lite oppfinnsomhet i virkemiddelbruken, spesielt bruk av kvantitative lettelser. Norges Bank bør holde fast på en lavrente-politikk.

28.10.2009. Styringsrenten opp 0,25 prosentpoeng. Norges Bank, landets løseste kanon på dekk erklærer krig mot eksportindustrien. Hold fast på en lavrentepolitikk! Norges Bank besluttet på rentemøtet i dag å sette opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. " Prisveksten har vært litt høyere enn ventet., og arbeidsledigheten er vesentlig mindre enn vi tidligere anslo. Verdensøkonomien er i en dyp lavkonjunktur, men det er tegn til ny vekst. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet, og utviklingen tilsier at det er riktig å sette opp renten nå," sier sentralbanksjef Svein Gjedrem. "Hovedstyrets strategi er at renten bør ligge i intervallet 1,25 til 2,25 prosent i tiden fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 24. mars 2010, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser," skriver Norges Bank i en pressemelding. "Analysen i Pengepolitisk rapport 3/09 tilsier at styringsrenten deretter økes gradvis i tiden fremover," sier sentralbanksjef Gjedrem. Norges Banks inflasjonsmål, KPI-JAE, er feil. Det riktige er deflatoren for BNP, eventuelt for Fastlands-Norge. KPI-JAE overdriver prisstigningen i dagens situasjon. Dessuten vil økt rente snarere bidra til økt inflasjon målt riktig, enn det motsatte. Ordrebøkene i eksport-industrien viser negative tall. Økt rente betyr økt kronekurs og problemer for eksportnæringene. Norges Bank, landets løseste kanon på dekk erklærer krig mot eksportindustrien. Et kvart poeng opp på styringsrenten betyr ikke all verden, men ETSYS er på parti med eksportnæringene i krigen mot Norges Bank. Hold fast på en lavrentepolitikk! [Dette avsnittet er også publisert som en kommentar i Dagsavisen, se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article448658.ece ].

16.12.2009. Igjen satte Norges Bank styringsrenten opp 0,25 prosentpoeng til 1,75 prosent. ETSYS mener at renteopptrappingen kommer for tidlig. Dagens renteoppgang styrker kronen, og dermed straffes eksportbedriftene. Men vi har fremdeles et rekordlavt rentenivå. De med gjeld får en tilstramming i økonomien. Samtidig blir importen billigere. Nordmenn får mer for kronene sine i utlandet. Folk med "penger på bok" får en liten inntektsøkning. Men alt i alt får vi trolig en samlet liten negativ effekt på total nominell etterspørsel etter BNP. Økte kapitalkostnader på grunn av økt rente vil sannsynligvis delvis eller helt veltes over i prisene, og gi litt økt inflasjon målt med BNP-deflatoren. Redusert total nominell etterspørsel og økt inflasjon gir alt i alt en liten negativ effekt på sysselsettingen, med økt arbeidsledighet som resultatet, i forhold til situasjonen under ellers like forhold, uten rentehevningen.

Signalet er klart: Sentralbanksjef Svein Gjedrem, visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad og deres kollegaer mener alvor i snakket om å skru opp de norske rentene til et mer "normalt" nivå. Enkelte har anslått en "normal" rente i Norge til rundt 5 prosent, som betyr en boliglånsrente på drøye 6 prosent. ETSYS anbefaler i stedet et "moderat" rentenivå" på rundt 4 prosent når resesjonen er over. Med 2 prosent inflasjon gir dette en realrente på ca 2 prosent, før skatt. Dette burde være nok og styrke realinvesteringene. Under opptrappingen bør Norges Bank nøye følge renteutviklingen i andre land, av hensyn til valutakursen og eksportbedriftene. Norges Bank må ikke ødelegge for den ekspanive finanspolitikken i etterspørselsstyringen mot full sysselsetting. ETSYS mener at renteopptrappingen kommer for tidlig.

05.05.2010. Norges bank setter opp renten til 2%. Kommentar fra ETSYS. Sentralbanksjef Svein Gjedrem jekker opp styringsrenten for første gang siden desember. Men nå kan det bli lenge til neste gang. Norges bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,0 prosent. "Inflasjonen har utviklet seg som ventet, og veksten i norsk økonomi ser ut til å ta seg opp som anslått. Det tilsier at renten settes videre opp mot et mer normalt nivå," sier sentralbanksjef Svein Gjedrem i en pressemelding. Banken skriver i pressemeldingen at den som et alternativ vurderte å ikke heve renten. "Det er oppgang i verdensøkonomien. Oljeprisen og andre råvarepriser har steget. Det er enighet mellom Hellas, IMF og EU om en låneavtale, men markedet for statspapirer er fortsatt preget av uro. Utviklingen i Europa kan bli svakere enn vi har ventet. Det kan påvirke utsiktene også for norsk økonomi," sier Gjedrem.

Kan skyve på rentehoppet. Uroen i Europa har økt i styrke siden forrige rentemøte i slutten av mars, og Norges Bank åpner nå for at utviklingen i Europa kan bli svakere enn de tidligere har sett for seg. Samtidig kan kronen bli sterkere enn ventet. Det betyr at det kan bli lenge til neste gang Norges Bank setter opp renten. I rentebanen i forrige pengepolitisk rapport ble det indikert et nytt rentehopp i september. "Risikoen for et nytt tilbakeslag i Europa kan tale for å avvente økningen i renten," skriver banken. Banken peker på at utviklingen i Europa øker usikkerheten om utsiktene også for norsk økonomi. Det er forventninger i markedet om at styringsrentene i Euroområdet, USA og Storbritannia vil holde seg nær null en tid fremover. Dagens rentebeslutning kommer ikke overraskende på ETSYS, men var som forventet. ETSYS vurderer imidlertid utviklingen i verdensøkonomien noe mindre optimistisk enn Norges Bank, og maner til forsiktighet med videre renteøkninger.

23.06.2010. Norge Bank sier renten holdes uendret - Avlyser varslede rentehopp i høst. Sentralbanksjef Svein Gjedrem i Norges Bank har i dag besluttet at styringsrenten holdes uendret på 2,00 prosent. "Den moderate oppgangen i norsk økonomi fortsetter, og inflasjonen har utviklet seg om lag som ventet. Men uroen i de internasjonale finansmarkedene skaper usikkerhet om utviklingen. Det tilsier at renten holdes uendret en tid og at den videre økningen kommer senere enn vi tidligere har sett for oss," sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. "Utsiktene for Europa er usikre. Flere land er tvunget til å stramme betydelig inn i finanspolitikken. Det vil dempe aktiviteten og kan få virkninger for andre land både i og utenfor Europa.

Anslagene i Pengepolitisk rapport 2/10, som legges fram i dag, bygger på at uroen i finansmarkedene etter hvert går over. De lave styringsrentene ute ventes likevel å vare ved nokså lenge," sier Qvigstad. Norges Bank varsler ingen rentehopp senere i år heller. Utfra prognosene i den pengepolitiske rapporten kan man vente et rentehopp på nyåret 2011 eller utpå våren. Tidligere i år hadde banken varslet en renteheving til høsten. Banken anslår en rente på 2,25 prosent neste sommer og deretter en økning til 2,75 prosent ved utgangen av 2011. Deretter ser Norges Bank for seg at tempoet i renteoppgangen blir skrudd kraftig opp slik at styringsrenten når 3,5 prosent i desember 2012 og over fire prosent i desember 2013.

Oktober 2010. Statsbudsjette for 2011. Jevnt "grått", kanskje med litt for liten impuls til privat etterspørsel og dermed kanskje litt for lite ekspansivt. Men det ser ut til å gå bedre enn ventet for norsk økonomi, så dette budsjettet er det liten grunn til å hyle over. Folk med middels og høyere pensjoner får en liten skattesmell, men noe stort eldreopprør som Siv Jensen og Frp fabler om, blir det neppe. At Norge kom brukbart gjennom krisen skyldes forøvrig først og fremst at bedriftene i liten grad sa opp folk til tross for sviktende salg, og bare i mindre grad Statsrådets motkonjunkturpolitikk.

14.03.2012. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent.

11.12.2014. Norges bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent.

18.06.2015. Norges bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,0 prosent. Best å være føre var med samgrepspolitikk, se (klikk på:) World Economic Council med linker.

24.09.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent.

01.01.2016. Arbeidsledigheten ved nyttår (AKU) er omtrent 5 prosent. Dette betyr at Norge er i økonomisk depresjon. Vi anbefaler mer samgrepspolitikk inspirert av Ragnar Frisch. Dette betyr mer og flere etterspørsels-stimulerende tiltak og mer desentralisert planøkonomi.

17.03.2016. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,50 prosent.

20.09.2018. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent.

21.03.2019. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,00 prosent.

20.06.2019. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,25 prosent.

Vi repeterer og oppdaterer:

Innhold:

I. Prinsipiell enighet om hvordan resesjonsproblemet skal løses
A. Modellen på bruttoform
B. Litt om alternative scenarier for realløsningen og økonomisk politikk
C. Modellen på prosentform
II. Arbeidsstyrken
III. Prisnivået og inflasjonen
IV. Arbeidsproduktiviteten
V. Total etterspørsel
B. Etterspørselsøkning fra 2008 som skal til for å oppnå full sysselsetting i 2009 - alternative scenarier
B. Scenarier for 2010
VI. Etterspørselens forskjellige komponenter
VII. Ulike scenarier for realløsningen
VIII. Implementering av ulike realøsningsscenarier
A. Forslag til tiltak - Dosering og tiltakspakker for ulike scenarier
IX. Konklusjoner
X. English introduction

Mvh. H. Fagerhus , P. Johansen , L. Jakobsen og A. Quist for ETSYS

I. Prinsipiell enighet om hvordan resesjonsproblemet skal løses

Vi vil anta at det ikke er noen uenighet om hva som prinsipielt skal til for løse det økonomiske resesjonsproblemet, se balanseformelen nedenfor, nemlig (1) med (2) og (3). Vi mener også dette prinsipielt kan løses ved at man a) fastlegger en ønsket realløsning ved anslag for 2009 på variablene i (1) med (2) og (3), og b) bruker penge, finans og annen økonomisk politikk for å implementere realløsningen. Verktøykassen er full. Så langt skulle alle være enige i prinsippet.

(1) Total etterspørsel nominelt = (Prisnivået)(Arbeidsproduktiviteten)(Arbeidsstyrken)

(2) Total etterspørsel nominelt = Offentlig og privat konsum + Offentlig og privat netto realinvestering + Eksport - Import

(3) Prisnivået = (1 + Inflasjonen i %/100) ; og Arbeidsproduktiviteten er nettonasjonalprodukt i volum per sysselsatt, i gjennomsnitt, og inflasjonen måles med prisindeksen for nettonasjonalprodukt. Nominelt betyr i løpende priser, dvs total etterspørsel nominelt dreier seg om faktisk etterspørsel/omsetning regnet i løpende verdi til forbruker/sluttbruker, medregnet moms og andre avgifter.

Kort forklaring av modellen: Vi ser at den totale etterspørselen nominelt som skal til for å oppnå full sysselsetting er et produkt av tre faktorer, høyresiden i (1). En økning i A. prisnivået som følge av økt inflasjon gjør det nødvendig å øke total etterspørsel nominelt for å opprettholde sysselsettingen, B. en økning i arbeidsproduktiviten gjør det nødvendig å øke total etterspørsel nominelt for å opprettholde sysselsettingen, og C. en økning i arbeidsstyrken betyr at total etterspørsel nominelt må økes for at hele arbeidsstyrken skal bli sysselsatt. Er vi i en situasjon med full sysselsetting i utgangspunktet og øker f.eks. både prisnivået, arbeidsproduktiviteten og arbeidsstyrken med 2% hver, må total etterspørsel nominelt øke med (1,02)(1,02)(1,02) = 1,061208, dvs med eksakt 6,1208%, for å opprettholde en fortsatt full sysselsetting. Relasjonen (1) og (2) og (3) er økosirkrelasjoner og er derfor praktisk talt sikre. Balanserer total etterpørsel nominelt produktet av prisnivået, arbeidsproduktiviteten og arbeidsstyrken som i (1) kan vi derfor være sikre på at det blir full sysselsetting og null uønsket arbeidsledighet. På dette punktet er samfunnsøkonomi en eksakt vitenskap. Relasjonene (2) og (3) er så enkle at de ikke skulle trenge nærmere forklaring.

Vi oppfordrer media m.v. til å popularisere realløsningen gitt ved (1) med (2) og (3) og bruke den systematisk til en strukturert drøfting av hvordan man kan løse resesjonsproblemet.

Det har i praksis vist seg å være vanskelig å skaffe data for denne varianten av modellen. Men den kan lett modifiseres om til bruttotall som det er lettere å skaffe data for. Vi erstatter da nettorealinvestering med bruttorealinvestering, og prisnivået/inflasjonen blir da målt med prisindeksen/deflatoren for bruttonasjonalproduktet i stedet for nettonasjonalproduktet, og arbeidsproduktiviteten blir da bruttonasjonalprodukt i volum per sysselsatt, brutto produktviteten, og ikke nettoproduktiviteten. Bruttovarianten er like holdbar som nettovarianten i tilknytning til etterspørselsstyring til full sysselsetting, men den totale etterspørsel nominelt blir da etterspørselen etter bruttonasjonalprodukt, ikke etter nettoproduktet. At nettoproduktiviteten er er et bedre uttrykk for faktisk produktivitet, da en også tar hensyn til kapitalslitet/depresieringen, spiller ingen rolle for problemstillingen vi her skal diskutere, men dette kan i andre sammenhenger være viktig. Bruttoarbeidsproduktiviteten overdriver den virkelige arbeidsproduktiviteten. Modellen over (1), (2) og (3) kan altså oppfattes som den prinsipielt og teoretisk mest riktige. Men som operasjonell modell vil vi altså buke bruttovarianten i tallfestingen/estimeringen og den videre drøfting av a) og b). Vi får da følgende modell:

A. Modellen på bruttoform

(i) Total etterspørsel nominelt = (Prisnivået)(Arbeidsproduktiviteten)(Arbeidsstyrken)

(ii) Total etterspørsel nominelt = Offentlig og privat konsum + Offentlig og privat bruttorealinvestering + Eksport - Import

(iii) Prisnivået = (1 + Inflasjonen i %/100) ; og Arbeidsproduktiviteten er her bruttonasjonalprodukt i volum per sysselsatt i gjennomsnitt, bruttoarbeidsproduktivitetn, og inflasjonen måles med prisindeksen for bruttonasjonalprodukt. Nominelt betyr i løpende priser, dvs total etterspørsel nominelt dreier seg om faktisk etterspørsel/omsetning regnet i løpende verdi til forbruker/sluttbruker, medregnet moms og andre avgifter.

B. Litt om alternative scenarier for realløsningen og økonomisk politikk

Så begynner de økonomisk-politiske problemene. For det første, innenfor (i) med (ii) og (iii) finnes det ulike forslag til realløsninger og usikkerhet. Skal vi ha mye investeringer eller konsum? Etc. Etc. La oss nå la dette ligge foreløpig. Statistisk Sentralbyrås worst case scenario med over 100 000 ledige kan imidlertid naturligvis ikke aksepteres. Der er ikke (i) engang tilnærmet oppfylt. Det hadde vært ønskelig om SSB kom med forslag til a) og b) over, i stedet for å male fanden på veggen.

C. Modellen på prosentform

Vi minner om at sysselsettingen blir bestemt [ tilnærmet for prosentendringer, og eksakt for naturlige logaritmer av sysselsettingsøkosirken, sysselsettingen = total etterspørsel/(prisnivå)(produktivitet)], av følgende enkle formel:

Prosentendringen i total nominell etterspørsel - inflasjon - prosentendring i arbeidsproduktiviteten = prosentendring i sysselsettingen .

dvs (*) en gitt prosentendring i sysselsettingen + inflasjonen + prosentendringen i arbeidsproduktiviteten = prosentendringen i total etterspørsel

Denne formelen (*) kommer man ikke utenom (eg. (total etterspørsel) = (prisnivå)(produktivitet)(sysselsetting)) .

Arbeidsledigheten regnet i prosent av arbeidsstyrken = [(arbeidsstyrken - sysselsettingen)/arbeidsstyrken]100 %

Den tilsvarende prosentendring i sysselsettingen som skal til for å skape full sysselsetting, blir [(arbeidstyrken - sysselsettingen)/sysselsettingen] 100 % = [ledigheten i prosent av arbeidsstyrken/(100 - ledigheten i prosent av arbeidsstyrken)]100 % , dvs arbeidsledigheten regnet i prosent av sysselsettingen. Setter vi dette inn i (*) får vi at den nødvendige prosentøkningen i etterspørselen som skal til for å skape full sysselsetting blir tilnærmet lik;

(**) arbeidsledigheten regnet i prosent av sysselsettingen + inflasjonen + prosentendringen i arbeidsproduktiviteten = prosentendringen i total etterspørsel, som skal til for å skape full sysselsetting.

Bytter vi om høyre og venstresiden i ligningen får vi:

(***) prosentendringen i total etterspørsel, som skal til for å skape full sysselsetting = arbeidsledigheten regnet i prosent av sysselsettingen + inflasjonen + prosentendringen i arbeidsproduktiviteten

Formelen gjelder både for bruttotall og nettotall.

Denne formelen gjelder altså tilnærmet. Erstatter vi prosentendringer med naturlige logaritmer gjelder den som nevnt eksakt. For store tall vil tilnærmingen vanligvis bli dårligere, da prosentsummen da kan avvike mye fra summen av de naturlige logaritmene, og formelen må da brukes med forsiktighet, selv om den kan gi en viss pekepinn. Formelen (***) representere en pedagogisk forenkling. Formelen viser tilnærmet nødvendig total nominell etterspørselsøkning ut fra foregående års nominelle tall for totaletterspørsel (= NNP eller BNP om vi har modellen på bruttoform), som skal til for å skape full sysselsetting. Det eksakte tallet vil avhenge noe av ledigheten i foregående år og veksten i arbeidsstyrken. Prosentendringen i total etterspørsel, som skal til for å skape full sysselsetting = økningen i total nominell etterspørsel regnet eksklusive tiltak regnet i % fra foregående år + etterspørselsøkning fra stipulerte motkonjunkturtiltak regnet i % fra foregående år + en rest, som representerer potensiell etterspørselsøkning fra ytterligere finans- og pengepolitiske motkonjunkturtiltak som er nødvendige for å skape full sysselsetting regnet i % fra foregående år.

Mvh. H. Fagerhus, P. Johansen , L. Jakobsen og A. Quist for ETSYS

II. Arbeidsstyrken

La oss begynne med det enkleste først , nemlig arbeidsstyrken, "total labor force". Dette er på ingen måte en naturgitt størrelse. For det første kan vi i løpet av forholdsvis kort tid sende de ca 100 000 gjestearbeiderne hjem, siden vi ikke har bruk for dem lenger. Dette er kanskje litt stygt, men temaet bør åpenbart diskuteres. Og så er det eventuell økt pensjonering, som også kan redusere arbeidsstyrken. Det finnes mange slitne som fortjener noen gode dager. Flere studenter vil også redusere arbeidsstyrken. Vi oppfordrer til diskusjon i media og politiske organer. Et scenario kan være SSBs anslag på arbeidsstyrken, men det er bare ett av mange mulige. Følg med! Vi fortsetter med oppdateringer...

05.12.2008: Hei, vårt anslag på arbeidsstyrken i 2009 er 2 693 000, eller en vekst fra 2008 på 1,2 prosent. Anslaget er knyttet til vår egen definisjon av arbeidsstyrken, nemlig summen av antall ledige ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB og sysselsettingen eksklusive utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet.

Med vennlig hilsen Roger Bjørnstad
Forskningsleder, Gruppe for makroøkonomi
Statistisk sentralbyrå

Takker for raskt svar. Vi bruker SSB-anslaget som et av aktuelle scenarier, og drøfter alternativer for å komme frem til noen andre scenarier som også kan være aktuelle.

Mvh. A. Quist for ETSYS

Målet er dermed klart, 2 693 000 skal i arbeid i 2009, i følge SSBs anslag på arbeidsstyrken - SSB scenariet. Vi vil også bruke 2 600 000 som et alternativt scenario, hvor det er regnet med å sende hjem det meste av gjestearbeiderne i løpet av 2009, "Send dem hjem", SDH-scenariet. Tar vi med en økt pensjonering, eller at flere velger å studere, som et alternativ, kan man regne med et enda noe lavere tall, men vi vil ikke kvantifisere dette nå. To scenarier får holde inntil videre. En variabel i realløsningen (i) er dermed kvantifisert (med to alternativer).

Hei ETSYS

Unge Venstre mener at arbeidsledigheten bør fortrinnsvis holdes nede ved at det stimuleres til økt sysselsetting i privat næringsliv, og ellers at store infrastrukturprosjekter (f.eks. jernbaneutbygging) kan forseres slik at man bidrar til å holde hjulene i gang. Vi er ikke tilhengere av å redusere arbeidsledigheten ved å redusere arbeidsstyrken. Unge Venstre er prinsipielt for fri bevegelse over landegrensene, og kan derfor ikke akseptere en løsning som innebærer stengte grenser og tvangsretur av mennesker som i dag er bosatt i Norge.

Mvh. Boye Bjerkholt, Organisasjonssekretær i Unge Venstre 06.12.2008

Hei Unge Venstre/Boye Bjerkholt

Takker for raskt svar. Vi er enige med UV i at tvangsretur og stengte grenser ikke er noen farbar vei. En annen sak er at storparten av østeuropeiske gjestearbeidere som eventuelt blir arbeidsledige, for eksempel i bygg- og anleggsbransjen, sannsynligvis selv vil velge å vende hjem, fremfor å bli i Norge. Man kan også tenke seg positive virkemidler for økt hjemreise, f.eks. en god sluttpakke inklusive gratis returbillett. Dermed vil arbeidsstyrken her til lands kunne gå ned, og det skal mindre etterspørsel til for skape full sysselsetting. Vårt scenario "Send dem hjem" med 2 600 000 i arbeidsstyrken kan derfor være aktuelt, helt uten tvangstiltak og stengte grenser.

Mvh. A. Quist for ETSYS 06.12.2008

Hei ETSYS

SSB lager hvert kvartal analyser av situasjonen i norsk og internasjonal økonomi. For norsk økonomi gir vi dessuten et ganske detaljert sett av prognoser, herunder for endringer i arbeidsstyrken. Alle disse tallene finnes i publikasjonen Økonomisk analyser nr. 6/2008. Denne publikasjonen er gratis tilgjengelig på ssb.no/oa . Jeg viser derfor til nettstedet hvor publikasjonen finnes, de tallene dere spør om, og mye mer...

Vennlig hilsen Ådne Cappelen
Forskningsdirektør SSB 08.12. 2008

Hei Ådne Cappelen/SSB

Takk for informasjonen/nettsiden om hvor vi kan hente tall. Vi skal gå inn i den i dybden. Vi har også fått et anslag på arbeidsstyrken fra Roger Bjørnstad på SSBs avdeling for Nasjonalregnskap. Viser forøvrig til diskusjonen på vår hjemmeside. Det vi lurer på er om det er prisindeks for [brutto] nasjonalproduktet, historiske tall og prognoser for 2009. I realløsningen/modellen er det denne indeksen som er relevant, ikke konsumprisindeksen. Hvordan oljeprisen slår inn på dette er vel et usikkerhetsmoment?

Mvh. A. Quist for ETSYS 08.12.2008

Vårt anslag på ledigheten for 2009 om ikke tilstrekkelige tiltak settes inn er 5% arbeidsledighet regnet i prosent av sysselsettingen.

04.04.2009: Positive virkemidler for å redusere arbeidsstyrken på trappene? Vil sende polakker hjem. Statsrådet vurderer støtteordninger for å lokke arbeidsledige polakker til å reise hjem, og dermed redusere arbeidsstyrken. Dette ble foreslått av ETSYS allerede 06.12.2008, se ovenfor i dette kapitlet. ETSYS ønsker statsrådet velkommen etter. Mer informasjon om statsrådets forslag om å redusere arbeidsstyrken følger nedenfor:

Antallet polakker som går på dagpenger i Norge er femdoblet på ett år, og Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen vil nå utrede "tilbakevendingsordninger for arbeidsinnvandrere", skriver Aftenposten. Målet er å friste polakkene til å reise hjem frivillig ved å tilby økonomiske støtteordninger. Ett av mulige tiltak som skal utredes, er studiestøtte i hjemlandet. "Det kan være ordninger som gjør det lettere å få en karrière i hjemlandet, eller i et annet land, i stedet for å gå på dagpenger i Norge," sier statssekretær Libe Rieber-Mohn. Om en måned kan østeuropeere fra de nye EU-landene få norsk trygd etter bare åtte uker i arbeid i Norge. 7.500 EU-borgere er nå registrert som arbeidsledige i NAV, og dette utgjør ti prosent av alle som er helt ledige i Norge. "Vi skal overhodet ikke kaste ut folk," forsikrer Rieber-Mohn. " Vi utreder kun hvordan det kan lages insentiver eller ordninger som gjør det attraktivt for den enkelte eventuelt å fortsette en yrkeskarrière i hjemlandet," sier hun.

III. Prisnivået og inflasjonen

Hei Roger Bjørnstad og SSB

Vi er interessert i prognoser for prisindeksen for bruttonasjonalprodukt og historiske tall som kan være en bakgrunn for prognoser.

Mvh. H. Fagerhus for ETSYS

Hei ETSYS

BNP-deflatoren i nasjonalregnskapet målt som årlig prosentvis vekst [historiske tall] finner du her: http://www.ssb.no/nr/ , trykk på "Tabeller" i venstre marg, så er det Tabell 3.

Med vennlig hilsen Roger Bjørnstad
Forskningsleder, Gruppe for makroøkonomi
Statistisk sentralbyrå 11.12.208

Her er SSB-tallene for veksten i BNP-deflatoren 1998-2011: 1998 1.05, 1999 6.81, 2000 15.62, 2001 2.00, 2002 -1.14, 2003 3.11, 2004 5.74, 2005 9.29, 2006 8.88, 2007 2.24, 2008 9.68, 2009 -4.21, 2010 4.66, 2011 4.84.

Med vennlig hilsen Roger Bjørnstad
Forskningsleder, Gruppe for makroøkonomi
Statistisk sentralbyrå 23.01.2009

ETSYS' foreløpige anslag per 22.01 for 2009 er 3% inflasjon på BNP. Dette avspeiler faren for stagflasjon og avviker mye fra SSBs anslag som er på - 4.21%. Forskjeller i råoljeprisprognoser forklarer trolig mye av differansen. ETSYS' forløpige anslag er mer optimistisk hva oljeprisen angår enn SSB. Vi vil bruke SSBs anslag som et mulig scenario, uendret, dvs 0% økning, som et annet, i tillegg til 3%-scenariet med stagflasjon. En må her være klar over at inflasjonen ventelig vil ta seg opp ved ettersørselsstyring til full sysselsetting, som ligger til grunn for anslagene på realøsning fra ETSYS.

IV. Arbeidsproduktiviteten

Vårt foreløpige anslag for 2009 er 2 % økning i arbeidsproduktiviten, eventuelt 1,5 %

V. Total etterspørsel

A. Etterspørselsøkning fra 2008 som skal til for å oppnå full sysselsetting i 2009 - alternative scenarier

Våre foreløpige anslag for 2009 om ikke tilstrekkelig tiltak settes inn er 5% arbeidsledighet, 3% inflasjon på BNP og 2% produktivitetsøkning. Den nødvendige totale etterspørselsøkning som skal til for å oppnå full sysselsetting blir da tilnærmet 5% + 3% + 2% = 10%.

Estimatene er noe usikre. Våre foreløpige anslag, når vi tar hensyn til usikkerheten, på nødvendig etterspørselsøkning fra 2008 til 2009, for å få full sysselsetting i 2009, er således rundt 8-10%

Formel (***) representerer som nevnt en pedagogisk forenkling som kan gi mer eller mindre gode tilnærminger til de eksakte tallene for ulike scenarier. ETSYS i samarbeid med IIFOR har beregnet de eksakte tallene for det foreliggende "realistiske scenario".

Man har da tatt utgangspunkt it følgende data: Ledigheten i fjor regnet i prosent av arbeidsstyrken, i følge SSBs AKU-tall, på 2,6%. SSBs estimat på økning i arbeidsstyrken fra 2008 til 2009 på 1,2%. Økningen i arbeidsproduktiviteten som nevnt lik 2%, inflasjonen som nevnt 2,5% ut fra 2008. Nødvendig økning i total nominell etterspørsel i prosent fra 2008 for å skape full sysselsetting blir da eksakt lik 8,63%, dvs. tilnærmingen basert på (***) på 9% er meget god.

Vi har videre antatt at etterspørselsøkningen regnet eksklusive de foreliggende og eventuelle ytterligere motkonjnktur tiltak er null, dvs som i 2008. Vi har regnet med en etterspørselsimpuls på 2,3% av finanspolitiske tiltak som alt er vedtatt per april 2009, og som vi antar vil slå inn i 2009. Vi antar etterspørselsimpulsen fra pengepolitiske tiltak er 1%. Samlet etterspørselsimpuls fra motkonjunkturtiltak blir da 3,3% vekst i total nominell etterspørsel ut fra BNP for 2008. Total nominell etterspørsel for 2009, regnet uten ytterligere tiltak, blir altså (1842,518)(1,033) = 1903,321 milliarder. Dette gir en ledighet på eksakt 4,91% regnet av arbeidsstyrken, som er (4,91/95,09) = 5,16 % regnet av sysselsettingen, altså ganske nært tallet på 4,5% i det forenklede resonnementet. Nødvendig etterspørselsøkning fra ytterligere finanspolitiske tiltak, for å skape full sysselsetting, i det vi antar at pengepolitikkens potensiale er uttømt med 1% etterspørselsimpuls, blir eksakt på 8,63% - 3,3% = 5,33%. Dette utgjør 1842,518(0,0533) = 98,2 milliarder kr, dvs tilnærmingen basert på formel (***) på 104 milliarder er meget god. Konkusjonen om at det trengs ytterliger finanspolitiske tiltak på ca 100 milliarder for å skape full sysselsetting i 2009 ligger altså fast, også med de eksakte beregningene.

B. Scenarier for 2010

13.10.2009. Foreløpig kommentar til statsbudsjettet for 2010. ETSYS' foreløpige analyser viser at statsbudsjettet for 2010 er omtrent passe ekspansivt, men etterspørselen er kanskje vridd litt for mye over på offentlig sektor. Men man kunne fulgt USAs og Englands eksempel og finansiert underskuddet delvis med kvantitative lettelser, ikke belastet oljefondet så mye. Eventuelt kan man styrke oljefondet, kjøpe mer utenlandske verdipapirer, finansiert ved kvantitative lettelser. Dette vil lette presset på kronen, kronekursen vis-a-vis utenlandske valuta vil synke, og styrke eksportindustrien. Finansministeren viser lite oppfinnsomhet i virkemiddelbruken, spesielt bruk av kvantitative lettelser. Norges Bank bør holde fast på en lavrente-politikk.

VI. Etterspørselens forskjellige komponenter

Se (klikk på:) World Economic Council med linker.

VII. Ulike scenarier for realløsningen

Se (klikk på:) World Economic Council med linker, se også V. B.

VIII. Implementering av ulike realøsningsscenarier

Se (klikk på:) World Economic Council med linker, se også V. B. og VIII A.

A. Forslag til tiltak - Dosering og tiltakspakker for ulike scenarier

1. Gunnar E. Wille, professor emeritus ved NTNU foreslår følgende i Dagsavisen 12.12.2008: Ved å redusere momssatsen mot null på tjenester der målet er å gjøre boliger mer effektive og miljøvennlige, kan vi gi økonomien et elektrosjokk og klimaet et løft. Mer informasjon om dette forslaget på http://www.dagsavisen.no/meninger/article386490.ece .

2. Edvard Vogt professor emeritus ved UiB og styreleder i Rett til velferd foreslår i Dagsavisen 11.12.2008: De politiske partier har nå en enestående anledning til å oppfylle sine programmers fattigdomsløfter – og de kan gjøre dette uten ekstra utgifter i statsbudsjettet. De fattige kan nemlig bli inkludert i de krisepakker som alle partier støtter for å hindre en ødeleggende økonomisk nedgangstid med stor arbeidsløshet... Den maksimale motkonjunktureffekt oppnås av krisepakker som bedrer situasjonen for den fattigste del av befolkningen, dvs. for sosialhjelpklientene, minstepensjonistene og de uføretrygdede... Mer informasjon om dette forslaget på http://www.dagsavisen.no/meninger/article386434.ece .

3. Finansdepartementet har estimert at et rentekutt på 2 prosentpoeng vil tilsvare økt bruk av oljepenger på rundt 14 milliarder kroner. Et slikt rentekutt ville trekke opp bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge med vel 0,8 prosent over to år.

4. Landsorganiasjonens, LOs, forslag til å stimulere etterspørselen og plan for å motvirke økt ledighet: Den internasjonale finanskrisen vil føre til økt arbeids-ledighet. Etter LOs syn er det derfor nødvendig med en plan som kan motvirke en økning i arbeidsledigheten på 100.000 det nærmeste året, sier LO-leder Roar Flåthen. For LO er sysselsetting både et overordnet mål og et virkemiddel. Den viktigste utfordringen for å motvirke økt ledighet, er å få ned renten og ha et fungerende kredittsystem. I tillegg må beredskapskapasiteten løftes vesentlig utover det nasjonalbudsjettet for 2009 legger opp til. Regjeringen må blant annet planlegge for en etterspørselstimulans på rundt 30 milliarder kroner, mener Flåthen.

LO mener følgende sentrale elementer bør inngå i en slik etterspørselstimulans:

- en fullmaktsramme på opptil 15 milliarder kroner for bygge- og anleggstiltak i stat og kommune med vekt på oppgradering og vedlikehold (f eks skole, omsorgsinstitusjoner i kommunene; vei, bane og energi i staten)
- en utvidelse av Husbankens låneramme og tilskuddskapasitet med særlig vekt på startlån, studentboliger og oppgradering
- beredskap for 20 000 tiltaksplasser for ledighetsutsatte med særlig vekt på opplæring, mobilisert gjennom NAV, kommuner og utdanningsinstitusjoner
- en beredskap på for styrking av kommuneøkonomien, herunder en løsning for Kommunekreditt
- en ramme for næringspolitiske tiltak gjennom NHD og virkemiddelapparatet rettet mot svikt i kapitalmarkedene som truer bedrifter som har langsiktig bærekraft. Innovasjon Norges ramme for garantier og risikolån må særlig prioriteres
- det betydelige statlige eierskapet gjør næringslivet finansielt mer stabilt enn i andre land og bør utnyttes til fremtidsrettede miljøinvesteringer samtidig som en sikrer industrien langsiktige kraftkontrakter
- støtte frivillig aktivitet og prosjekter som har integrering av utenlandske arbeidstakere som formål
- støtte til bedrifter og næringsparkers kompetanse- og omstillingstiltak; herunder styrking av fylkeskommunenes rolle i henhold til Omstillingsloven

LO-lederen er også opptatt av rettferdig fordeling, og han frykter for at mange i den nedre del av inntektsfordelingen vil bli utsatt for det største inntektstapet. – Den viktigste innsatsen for rettferdig fordeling er begrensning av arbeidsledighet. Vi må derfor gjøre noe på flere innsatsområder, sier Flåthen. LO mener følgende områder må inngå for å bidra til rettferdig fordeling:

- justeringer i dagpengesystemet, herunder permitteringsreglene
- tilskudd til innsatser mot gjelds- og boligproblemer
- servicetiltak overfor arbeidsinnvandrere og andre utsatte grupper

LO følger utviklingen på arbeidsmarkedet nøye. LO gir råd til statsrådet og bidrar bl.a. gjennom samarbeide med myndigheter og næringsliv og gjennom lønnsoppgjørene til at sysselsettingen kan holdes stabilt høy over tid.

LO mener: Arbeid til alle er LOs mål nr. 1. Arbeidsledighet er den viktigste årsak til fattigdom og kan ikke aksepteres. LO er opptatt av at det føres en god samlet politikk som bidrar til høy stabil sysselsetting. I arbeidsmarkedspolitikken innebærer det bl.a. at arbeidsmarkedstiltakene er på et høyt nok nivå og utformes fornuftig.

Kilde: www.lo.no

5. Næringslivets Hovedorganisasjons, NHO's, forslag - Offentlig stimulans forlenger krisen.

- Å ensidig stimulere offentlig sektor nå vil forlenge krisen. Det sa NHOs adm. direktør Finn Bergesen jr. da NHO la frem sine forslag til tiltak for å dempe virkningene av krisen.Tirsdag 16.12.2008 offentliggjorde Næringslivets Hovedorganisasjon en samlet liste over tiltak som kan bidra til å komme ut av krisen med en sunn økonomi.

Privat stimulans
- Dette bør også være statsrådets pakke, sier Bergesen. Ifølge NHO-sjefen vil forsøk på å reparere krisen ved å øke den offentlige delen av økonomien, forlenge finanskrisen:
- Det er viktig at vi bruker stimulans og ikke subsidier. Og stimulansen må komme i det private næringslivet. Hvis ikke, kan vi komme ut av krisen dårligere enn vi kom inn i den.
Oppsummert er dette NHOs tiltak:
Rentekutt og tiltak for å rette opp kredittmarkedet
Skattereduksjoner
Vekstfremmende investeringer
Miljørettede tiltak
Tiltak rettet mot arbeidsmarkedet

Virkeligheten
- Dette er virkemidler basert på virkeligheten, sier Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO. Han viser til at medlemsbedriftene nylig ble spurt om sine forventninger til den nære fremtid, når det gjelder arbeidskraftbehov, investeringer, og så videre.
- Bråstoppen i etterspørselen underbygger alvoret i situasjonen. Nå haster det med målrettede tiltak.

Rentekutt
Både Bergesen og Brubakk forventer drahjelp i et kraftig rentekutt fra Norges Bank i rentemøtet onsdag: - Alt under ett prosentpoeng er utenkelig, sier NHO-direktørene.

Finn Bergesen er kritisk til deler av gårsdagens krisetiltak som LO lanserte i går. Han mener de er for ekspansive og gir for mye stimulans til offentlig sektor i forhold til bedriftene. De bærer dessuten mer preg av å reparere enn å forebygge når det gjelder arbeidsledighet.

Notatet, som sendes statsministeren og de parlamentariske lederne, kan du lese i sin helhet på følgende link:. http://www.nho.no/getfile.php/filer%20og%20vedlegg/Finanskrisen_-_tiltak_10-12-08.pdf

Våre anslag for 2009 om ikke tilstrekkelige tiltak settes inn er 5% arbeidsledighet regnet i % av sysselsettingen, 3% inflasjon på BNP og 2% produktivitetsøkning. Den nødvendige totale etterspørselsøkning som skal til for å oppnå full sysselsetting blir da tilnærmet 5% + 3% + 2% = 10%. Vi krever at statsrådet og Norges Bank umiddelbart setter i verk finans- og pengepolitiske tiltak som sørger for at den totale etterspørselsøkning blir på ca 10%. Som tiltak foreslår vi bl.a. et gavekort på 10% av gjennomsnittsinntekten, til alle innbyggerene i Norge, finansiert av finansdepartementet, som kun skal gjelde kjøp av norske varer. Selv om noen kan bruke gavekortet og anvende frigjorte midler til nedbetaling av gjeld, vil etterspørselsvirkningen av et slikt gavekort stort sett være mye bedre enn skattelette, og ha liten importlekkasje.

26.01.2009 Statsrådet leverer sin krisepakke på 20 milliarder. Pakken har en grønn profil. Statsrådet tror pakken skal gi oss 15 000 flere arbeidsplasser i løpet av året. Det er ikke tilstrekkelig til å stanse den sterke veksten i ledigheten. Antallet ledige vil antakelig stige til over 100 000 – 4-5 prosent – i løpet av året om ikke langt flere tiltak blir satt inn. Det er i kommunene statsrådet vil føre kampen mot ledigheten. Milliardene drysser over bygd og by. Hovedgrepet er en storstilt rehabilitering av offentlige bygg, skoler, sykehjem og svømmebasseng. I tillegg skal det brukes milliarder til å gjøre veiene og jernbanen bedre. Bedriftene trues også av pengetørken i bankmarkedet. Sett fra bedriftenes side er derfor bankpakken som kommer 9. februar, minst like viktig som dagens tiltakspakke. Det loves flere tiltak senere. ETSYS mener det er bedre å være føre var, enn etter snar, med hensyn på tiltak. ETSYS beklager at forslaget om gavekort for å stimulere etterspørselen ikke er tatt med i pakken, og håper dette vil bli vurdert senere.

Total etterspørsel lik bruttonasjonalprodukt i 2008 er av SSB estimert til 2 537, 856 millarder kr. Pakken på 20 millarder utgjør dermed kun (20/2537,956)100 % = 0,79 % eller om en tar med noe ringvirkninger ca 1 %. Det gjenstår da 6,3 - 2 = 4,3 % nødvendig etterspørselsøkning for å skape full sysselsetting. Dette betyr ytterligere finanspolitiske tiltakspakker på ca 4,3 ( 2 535,856)/100 = 109 millarder for å skape full sysselsetting. Trekker vi fra litt for mulige ringvirkninger kan vi anslå at det trengs ca 100 milliarder i nye tiltakspakker for å skape full sysselsetting. Dette er som sagt et optimistisk scenario, og 100 milliarder i ytterliger finanspolitiske tiltak kan derfor ansees som et minimum. ETSYS krever minimum 100 milliarder i ytterligere finanspolitiske tiltakspakker snarest.

At statsrådet holder oljevirksomhet og utenriks sjøfart utenom politikken er imidlertid diskutabelt, men la gå. Statsministeren hevder også at arbeidsledigheten nok vil øke i månedene som kommer. Et realitisk anslag på arbeidsledigheten for Fastlands-Norge kan meget vel være 4,3% av arbeidsstyrken, som utgjør (4,3/95,7) 100 = ca 4,5% av sysselsettingen. Med 4,5% arbeidsledighet (regnet i % av sysselsettingen), 2,5% inflasjon og 2% økning i arbeidsproduktiviteten for Fastlands-Norge, noe som godt kan være realistisk, blir den nødvendige etterspørselsøkningen som skal til for å få full sysselsetting på ca 4,5% + 2,5% + 2% = 9% . 9% økning av BNP Fastlands-Norge for 2008, blir ca 165 milliarder. Regner vi a) at pengepolitiske tiltak alt i alt vil utgjør ca 1% etterspørselsøkning, dvs ca 18 milliarder og b) de foreløpig vedtatte finanspolitiske tiltakene altså 43 milliarder, så må det c) ytterligere etterspørselsstimulans på ca 165 - 18 - 43 = 104 milliarder kr til for å skape full sysselsetting i Fastlands-Norge, altså d) ytterligere finanspolitiske etterspørselsstimulerende tiltak på ca 100 milliarder, i det vi trekker fra litt for ringvirkninger.

Full sysselsetting krever at det etterhvert settes inn nye finanspolitiske pakker i forkant , dvs. en dynamisk finanspolitikk. Det er prinsipielt feil å vente til arbeidsledigheten øker mye, før en setter inn ytterligere tiltak, dvs lappepolitikk på etterskudd , som Jens Stoltenberg har antydet. Vi har i dette scenariet ikke eksplisitt trukket inn andre kilder til økt etterspørsel, som f.eks. lønnsoppgjøret til våren, dvs. vi har implisitt antatt at slike impulser samlet er neglisjerbare. Antar vi alternativt at næringslivets og lønnstakernes økte etterspørsel utover finanspolitiske tiltak utgjør ca 10 milliarder, kan ytterligere finanspolitiske tiltak reduseres til ca 90 milliarder, etc.

18.04.2009. ETSYS har gjort et nytt fremstøt i Dagsavisen, publisert som en kommentar til artikkelen "Jens frykter tungt arbeidsmarked i fem-seks år", under tittelen "ETSYS, Norges råd for etterspørselsstyring til full sysselsetting, har løsningen på krisen og arbeidsledighetsproblemet", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article411045.ece .Innlegget i sin helhet følger nedenfor:

ETSYS, Norges råd for etterspørselsstyring til full sysselsetting, har løsningen på krisen og arbeidsledighetsproblemet.

Vi minner om at sysselsettingen blir bestemt [ tilnærmet for prosentendringer, og eksakt for naturlige logaritmer av sysselsettingsøkosirken , sysselsettingen = total etterspørsel/(prisnivå)(produktivitet)], av følgende enkle formel:

Prosentendringen i total nominell etterspørsel - inflasjon - prosentendring i arbeidsproduktiviteten = prosentendring i sysselsettingen .

dvs (*) en gitt prosentendring i sysselsettingen + inflasjonen + prosentendringen i arbeidsproduktiviteten = prosentendringen i total etterspørsel

Denne formelen (*) kommer man ikke utenom (eg. (total etterspørsel) = (prisnivå)(produktivitet)(sysselsetting)) .

Arbeidsledigheten regnet i prosent av arbeidsstyrken = [(arbeidsstyrken - sysselsettingen)/arbeidsstyrken]100 %

Bytter vi om høyre og venstresiden i ligningen får vi:

Denne formelen gjelder altså tilnærmet. Erstatter vi prosentendringer med naturlige logaritmer gjelder den eksakt. Formelen gjelder både for bruttotall og nettotall.

Nødvendige tiltak for å løse krisen og redusere arbeidsledigheten.

Skal man kvitte seg med krisen og arbeidsledigheten må man altså p.g.a. den praktisk talt sikre sammenhengen (***) angripe inflasjonen, få den ned, utsette tiltak som øker arbeidsproduktiviteten (f.eks via mer miljøøkonomi) , redusere arbeidsstyrken, f.eks. ved positive tiltak som sender gjestearbeidere hjem, som også statsrådet har foreslått - men noe for forsiktig - og stimulere etterspørselen, øke privat og offentlig kjøp av varer og tjenester, inklusive eksportstimulerende tiltak. De Keynes-baserte modellene til Stoltenberg, Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og Norge Bank fokuserer for mye på etterspørselssiden, og tar ikke høyde for tendenser til såkalt "crowding out", dvs at økt offentlig etterspørsel kan fortrenge privat etterspørsel. Foreldete Keynes-modeller som indikerer store ringvirkninger, er derfor sannsynligvis feilaktige, små ringvirkninger er sannsynlig. Tilbudsside-modeller basert på bl.a. prisøkosirk indikerer at lave renter reduserer kapitalkostnadene og moderate lønnsoppgjør reduserer arbeidskostnadene, som vil overveltes i form av lavere inflasjon og prisnivå på BNP, om ikke profittmarginen øker som følge av mer monopolistisk prissetting, svekket konkurranse. Norges Banks teorier om at lavere rente øker inflasjonen, strider mot dette, og hviler for mye på etterspørsels-side tenkning og er sannsynligvis feilaktig. For å hindre økt profittmargin må det drives en aktiv konkurranse- og næringspolitikk. Man må hindre at næringslivet øker prisene for å holde profitten oppe når omsetningen blir redusert, økt monopolgrad, og stagflasjon.

Et realistisk scenario for Fastlands-Norge. Statsrådet ved finansdepartementet regner den hittil vedtatte økte bruken av oljeinntekter fra 2008 til 2009 på 43 milliarder som motkonjukturtiltak, ikke bare de 20 milliardene som ble proklamert 26.01.2009 . Og så ser en kun på etterspørselen etter BNP Fastlands-Norge som i følge SSB's estimat var på 1 842, 518 millarder kr i 2008. Som finansdepartementet hevder, så utgjør dette en etterspørselsimpuls rettet mot Fastlands-Norge på ca 2,3 %, dvs (43/1842,518)100%. At statsrådet holder oljevirksomhet og utenriks sjøfart utenom politikken er imidlertid diskutabelt, men la gå. Statsministeren hevder også at arbeidsledigheten nok vil øke i månedene som kommer. Et realitisk anslag på arbeidsledigheten for Fastlands-Norge kan meget vel være 4,3% av arbeidsstyrken, som utgjør (4,3/95,7) 100 = ca 4,5% av sysselsettingen. Med 4,5% arbeidsledighet (regnet i % av sysselsettingen), 2,5% inflasjon og 2% økning i arbeidsproduktiviteten for Fastlands-Norge, noe som godt kan være realistisk, blir den nødvendige etterspørselsøkningen som skal til for å få full sysselsetting på ca 4,5% + 2,5% + 2% = 9% . 9% økning av BNP Fastlands-Norge for 2008, blir ca 165 milliarder. Regner vi a) at pengepolitiske tiltak alt i alt vil utgjør ca 1% etterspørselsøkning, dvs ca 18 milliarder og b) de foreløpig vedtatte finanspolitiske tiltakene altså 43 milliarder, så må det c) ytterligere etterspørselsstimulans på ca 165 - 18 - 43 = 104 milliarder kr til for å skape full sysselsetting i Fastlands-Norge, altså d) ytterligere finanspolitiske etterspørselsstimulerende tiltak på ca 100 milliarder, i det vi trekker fra litt for ringvirkninger.

Mer informasjon på http://www.anarchy.no/etsys.html

19.04.2009 følger ETSYS opp med følgende kritikk av Jens Stoltenberg og statsrådets og Norges Banks politikk og analyser i Dagsavisen på samme link.

En korreks til Jens Stoltenberg angående årsaker til realøkonomiske kriser og løsning av problemet

Jens hevder følgende. "Alle økonomiske kriser er forskjellige. Men det er en skremmende regelmessighet. Det starter som finanskrise, fortsetter som en økonomisk krise, som så slår inn i arbeidsmarkedet"

Dette er bare delvis korrekt. Krisen i 1930 årene begynte med en aksjeboble som sprakk. Svikt i realinvesteringene.

Krisen i 1970 årene begynte med at OPEC økte oljeprisene, inflasjons- og tilbudsside problemer.

Krisen på tidlig i 1990 årene begynet med brist i boblen i boligmarkedet, inflasjonsproblemer.

Krisen tidlig på 2000 tallet begynte med dot.com boblen som brast, feilinvesteringer og nedgang i realinvesteringer.

Krisen i dag begynte i bankene, med råtne lån som ble misligholdt (subprime), og bankene lånte ut mindre til konsum og realinvesteringer.

Finanskrise (bank/forsikring) er altså ikke noen fellesnevner for krisers begynnelse. Det er mange andre begynnelser.

Det er også mange eksempler på problemer i næringer, finans eller realøkonomi, som ikke har ført til kriser.

Å tro at man kan løse og hindre kriser ved bare å regulere finans-sektoren, bank og forsikring, er naivt og feil.

Minner om at følgende gjelder praktisk talt sikkert:

(1) Prosentendringen i total nominell etterspørsel - inflasjon - prosentendring i arbeidsproduktiviteten = prosentendring i sysselsettingen .

og

(2) prosentendringen i total etterspørsel, som skal til for å skape full sysselsetting = arbeidsledigheten regnet i prosent av sysselsettingen + inflasjonen + prosentendringen i arbeidsproduktiviteten

Nedgang i sysselsettingen kan altså skyldes at a) total etterspørsel etter BNP svikter, b) at inflasjonen er for sterk, at c) arbeidsproduktiviteten vokser for sterkt, eller d) at arbeidsstyrken vokser for sterkt.

Det er bare disse faktorene a-d som betyr noe for sysselsetting, ledighet og hva som skal til for å skape full sysselsetting. Det vi har nevnt under a-d må reverses for å løse krisen og skape full sysselsetting, jevnfør (2)

Hva som skjer i finansmarkedene spiller ingen rolle, om det ikke påvirker disse faktorene.

Svikt i total etterspørsel har veldig mye med økonomisk psykologi å gjøre, pessimisme og negative forventinger til fremtiden om avkastning av investeringer og inntekt. Da kjøpes det mindre varer og tjenester. Dersom FIVH får gjennomslag om redusert forbruk vil vi også kunne få krise. Pessimismen må vekk, og da må folk ha tro på rask løsning av krisen, tro på fremtiden, og det makter ikke Jens. Han gjør den verre ved å si at den vil vare i mange år...

Årsaken til krisen og løsningen ligger kun i de faktorene vi har nevnt i (1) og (2), og a-d.

Viser ellers til ETSYS innlegg ovenfor.

IX. Konklusjoner

Se (klikk på:) World Economic Council med linker, se også VIII. B.

X. English introduction

THE ANARCHIST INTERNATIONAL
http://www.anarchy.no/ai.html

The guidance of the world - look to the three anarchist, real democratic, countries... and the Anarchist International

Solving the economic recession problem

We accept no leaders of the world, be it USA, Russia, EU or China. However guidance is a must. Look to the three anarchist, the only real democratic, countries of the world, Norway, Switzerland and Iceland, guided by a.o.t. the Anarchist International and IIFOR. They will probably be the first to solve the economic recession problem, balancing 1) Total demand nominally = (Price level)(Labor productivity)( Total labor force). Were 2) Total demand nominally = Public and private consumption + Public and private net real investment + Export - Import, 3) Price level = (1 + Inflation %/100) and Labor productivity is net national product volume per employed, averagely, and inflation is measured by the price index for the net national product. How to achieve this aim? Read A SHORT NOTE ON THE GENERAL THEORY OF ANARCHIST ECONOMICS: http://www.anarchy.no/aneco1.html . Anarchies have the best conditions to do proper demand management. The other most libertarian countries should follow them in coordinate efforts to solve the recession problem. The rest of the world should also join in. The sooner the better! We cannot wait for G20 in April 2009, with uncertain outcome. Proper demand management now!!!

THE 25 HIGHEST RANKING COUNTRIES ACCORDING TO LIBERTARIAN DEGREE ETC.
SYSTEM ANALYSIS

Countries:	Rank of country according to libertarian degree, and type of system	Libertarian degree and (authoritarian degree) %	Degree of socialism and (capitalism) %	Degree of autonomy and (statism) %	Gini-index
Norway	1 Anarchy	54,0 (46,0)	55,0 (45.0)	53,2 (46,8)	25,8
Switzerland	2 Anarchy	53,0 (47,0)	51,0 (49,0)	55,1 (44,9)	33,1
Iceland	3 Anarchy	52,0 (48,0)	54,0 (46,0)	50,1 (49,9)	25,0 (est.)
Liechtenstein	4 Soc.dem.	49,5 (50,5)	51,4 (48,6)	47,7 (52,3)	32,0 (est.)
Luxembourg	5 Soc.dem.	49,2 (50,8)	52,1 (47,9)	46,5 (53,5)	30,8
Denmark	6 Soc.dem.	48,8 (51,2)	55,3 (44,7)	43,0 (57,0)	24,7
Japan	7 Soc.dem.	48,5 (51,5)	55,2 (44,8)	42,6 (57,4)	24,9
Belgium	8 Soc.dem.	48,2 (51,8)	54,0 (46,0)	43,0 (57,0)	25,0
Finland	9 Soc.dem.	47,9 (52,1)	53,8 (46,2)	42,6 (57,4)	26,9
Sweden	10 Soc.dem.	47,5 (52,5)	54,0 (46,0)	41,7 (58,3)	25,0
Netherlands	11 Soc.dem.	47,2 (52,8)	52,0 (48,0)	42,8 (57,2)	30,9
Canada	12 Soc.dem.	46,8 (53,2)	50,9 (49,1)	43,0 (57,0)	33,1
Austria	13 Soc.dem.	46,5 (53,5)	52,1 (47,9)	41,4 (58,6)	30,0
Ireland	14 Populist	46,2 (53,8)	45,0 (55,0)	47,4 (52,6)	35,9
Germany	15 Soc.dem.	45,9 (54,1)	53,0 (47,0)	39,6 (60,4)	28,3
Spain	16 Soc.dem.	45,5 (54,5)	51,5 (48,5)	40,1 (59,9)	32,5
Australia	17 Populist	45,0 (55,0)	48,0 (52,0)	42,2 (57,8)	35,2
United King.	18 Populist	44,5 (55,5)	44,7 (55,3)	44,3 (55,7)	36.0
New Zealand	19 Populist	44,0 (56,0)	44,6 (55,4)	42,4 (57,6)	36,2
France	20 Soc.dem.	43,5 (56,5)	51,4 (48,6)	36,6 (63,4)	32,7
Italy	21 Populist	43,0 (57,0)	44,7 (55,3)	41,3 (58,7)	36,0
USA	22 Cons. lib.	42,5 (57,5)	24,5 (75,5)	69,8 (30,2)	40,8
Israel	23 Populist	42,3 (57,7)	47,8 (52,2)	37,3 (62,7)	35,5
Hong Kong	24 Cons. lib.	42,1 ( 57,9)	22,1 (77,9)	74,8 (25,2)	43,4
Greece	25 Populist	42,0 (58,0)	47,9 (52,1)	36,6 (63,4)	35,4

The estimates are approximately figures. © IIFOR/IJA ISSN 0800 – 0220 2007 and later.
Anarchy = here social-individualist anarchism; Soc. dem. = social democrat marxism; Populist = here moderate parliamentarian democratic fascism; Cons. lib. = Conservative liberalism. Ranking of countries according to libertarian degree, estimates of the libertarian degree in general, and information on methodology, see http://www.anarchy.no/ranking.html and economic-political map at http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html.

Regards... P. Johansen , L. Jakobsen and A. Quist for AI and IIFOR 04.12.2008 - Oppdatert