NORGES ANARKISTISKE UTREDNINGER - NAU - Nr 1 - 2002 til i år
Folkets alternativ til NOU - basert på dialogen i det offentlige rom

Om enronisme og det uopplyste pengevelde etc. Et alvordsord for å (forsøke å) forhindre at 'øksa går av skaftet'.

Av innholdet bl.a. : Enronisme, Ragnar Frischs "Det uopplyste pengevelde", og den 3. vei. Problemstillinger og noen løsningsforslag. Små endringer i graden av statisme og kapitalisme siden 1994/95, men Norge er fremdeles relativt sosialistisk og autonomt, dvs signifikant anarkistisk. økning i anarkigraden fra ca 53% i 1994/95 til ca 54% i 2002, og en liten høyredreining. En liten venstredreining etter 2005, men fremdeles ca 54% anarkistisk. Etter at de borgerlige overtok har det blitt en liten høyredreining, men systemet er fremdeles ca 54% anarkistisk - dvs. det er fremdeles anarki i Norge, og dette ser ut til å fortsette.

Verdiskapning by kontra land, egenandeler og offentlig prising, enronisme her og der samt fattigdom, lederlønninger og fordelingspolitikk, oklarkistiske tendenser (oklarki = pøbelvelde og mobbing) og stress, - Norge best? Barnepass-finansiering, finsk, Knut Hamsun og Frp populistrør, sykehusene, S. Gjedrem, P.-K. Foss og ny økonomisk politikk, mediakritikk; pris = øvrighetsprofittmargin + grassrotsgodtgjørelse; rettssamfunn eller mafia-stat, - ny Sentralbanksforskrift? Nyliberalisme og landbrukspolitikk.

Åpent brev til Stortinget om statsbudsjettet; mafia, full sysselsetting, lederlønnsmoderasjon, kommentarer til nasjonal- og statsbudsjett, IIFORs arbeidsmarkeds-paradoks og AETATs effektivisering, IIFOR og NACOs tillegg til Finansdepartementets analyser, sjøfolkenes streik, stortingsgruppen 3Alt, mer ekspansiv økonomisk politikk uten økt bruk av oljefondet, kommunalpolitikk, kooperativer i kraftmarkedet, streik mot statsbudsjettet, påplussinger på nasjonalbudsjettet, forhandlinger på Stortinget.

Statsrådet konkurranseutsettes med Folkerådet som skyggekabinett, - den tverrpolitiske organisasjonen Norges Realdemokratiske Allianse, Realdemokratene, blir stiftet medio november 2002, og gjør seg raskt gjeldende på den norske politiske arenaen. Statsbudsjett vedtatt, storaksjon mot ulovlig innvandring, rentekutt. Finance Credit enronisme. Nyttårstaler. Vardebålbrenning. Stortinget får Bondevik II til å sluke kameler. Revisjonsbløff, byråkrati, statsbudsjettet 2004. Streikestøtte m.v. Nasjonal- og statsbudsjettet 2005. Oklarkiske tendenser.

Sykelønnsordningen. Stats- og nasjonalbudsjettet for 2007. Topplønninger. LO-Valla psykopat? Tjenestedirektivet. Hjemfallsretten. Engleskolen. Eldreomsorgen. Gå av Per Ditlev-Simonsen. Ingens herre, ingens trell. Anarkistene og klimaforliket. AFP. Fattigdomsbekjempelsen. Stats- og nasjonalbudsjettet for 2008, også revidert. Skattenivået. Lærerstreiken. Ozonhull og global oppvarming. Våpeneksport. Statsrådet lurt trill rundt av Røkke. Anarkisme kontra kapitalisme. Keynes sosialdemokrat? Korrupsjon på Svalbard. Stortingspensjons-svindel. Pengerot i Senterpartiet. Korrupsjon i Unibuss. Kameraderi i SV. Korrupsjon i kommunene. Røeggensaken. Mislighetssaker i staten. Korrupsjon i Felleskjøpet. Drevlands svindel. Korrupsjon i Yara. Stort underslag av SV-leder og fagforeningspamp. Politikorrupsjon. I alt 107 kapitler.

(Supplement til Norsk politikk for det 21. århundre: Idédugnad, med oppdateringer i hovedsak kronologisk ordnet, men også noe på sak, tematisk. Kronologisk nye oppdateringer finner du nederst på denne websiden. Translation tool for they who don't understand Norwegian at Links.)

NORGES ANARKISTRåD - THE NORWEGIAN ANARCHIST COUNCIL - NACO
FOLKERåDET - SKYGGEKABINETTET - FOLKETS ALTERNATIV TIL STATSRÅDET VIA DET OFFENTLIGE ROM
http://www.anarchy.no/naco.html

NÅR STATSRÅDET FØRER POLITIKK FOR STATEN = ØVRIGHETEN I PRIVAT OG OFFENTLIG SEKTOR...
FREMMER VI POLITIKK FOR FOLKET - PÅ LANDET, VED KYSTEN, I BYENE OG PÅ HAVET.
FOLKERÅDET SAMLER DE BESTE ARGUMENTENE I DET OFFENTLIGE ROM UT FRA FOLKETS PERSPEKTIV - IKKE ØVRIGHETENS
DETTE ER FOLKEPOLITIKK
FOLKERÅET LEVERER FOLKEPOLITIKKEN TIL STORTINGET
STATSRÅDET LEVERER ØVRIGHETSPOLITIKK TIL STORTINGET
DEMOKRATI ER AT FOLKETS INTERESSER - FOLKEPOLITIKKEN - VINNER FREM PÅ STORTINGET
STORTINGSREPRESENTANTER! GLEM STATSRÅDETS DÅRLIGE RÅD OG FØLG FOLKERÅDETS GODE

Stortinget får avgjøre hvem som har best argumenter og politisk sans ut fra folkets perspektiv. Vi støtter oss på oppdatert samfunnsvitenskap og det beste av debatten i det offentlige rom, og lager igjen det beste ut av dette ut fra folkets perspektiv, og så sender vi rådene til Stortinget, media etc.

Norges Anarkistråd har valgt følgende skyggekabinett og folkeråd til stortingsgruppen 3Alt, de mest libertære folkevalgte på Stortinget.

Landsråd (PM) S. Olsen
Innenriks- og arbeiderråd L. Jakobsen
Utenriks-, miljø- og justisråd A. Quist

Med den øvrighetspolitikken statsrådet fører er det på høy tid noen begynner å hevde endringer i retning folkepolitikk. Og da mener vi ikke populisme, men noe libertært .

Folkerådet - Skyggekabinettet - Norges Anarkistråd - bruker AIIS som pressebyrå for rådgivningen.

Folkerådet og skyggekabinettet er en tilleggs-funksjon ved Norges Anarkistråd, de andre oppgavene ivaretas som før.

"Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig." Piet Hein

1. Små endringer i graden av statisme og kapitalisme siden 1994/95, men Norge er fremdeles relativt sosialistisk og autonomt, dvs. signifikant anarkistisk

Situasjonen har ikke endret seg noe helt vesentlig fra 1994 til i dag. Det har nok vært en liten dreining i retning større inntektsforskjeller (målt ved de såkalte kvintilratene), men det er fremdeles nokså få fattige og få rike i Norge. Bare Sverige har i følge en FN-rapport færre fattige en Norge, når en ser inntektsfordelings-spørsmålet i internasjonal målestokk (jevnfør "Klasseskillet øker" Dagbladet torsdag 12.07.2001)

De få rike er forøvrig langt fra de rikeste i verden, og ingen behøver å være blant de fattigste i verden heller. Det skulle bare mangle. En kan dermed ikke si at graden av sosialisme alt i alt har endret seg vesentlig. En annen sak er at nå må det slås et slag for de aller fattigste i landet. Alt snakket om nestekjærlighet og solidaritet blir bare munnsvær om ikke en får ryddet opp i dette i neste stortingsperiode. Det er delte meninger om hvor store inntektsforskjellene har blitt. Trygve Hegnar i Finansavisen mandag 10.09.2001 hevder sogar at de rike er blitt fattigere:

Under innspurten av valgkampen kunne Statistisk Sentralbyrå (SSB) fortelle at de 10 prosent rikeste hadde økt sin andel av inntektspotten (med 17,2 prosent), mens andelen til de 10% prosent fattigste sank i samme periode. (Såkalte decilrater, red. anm.) Perioden var 1986 til 1999. SSB sa altså ikke, som de fleste politikere og journalister ser ut til å tro, at de fattige er blitt fattigere, men at de fattiges andel av faktorinntekten er blitt mindre. Også "de fattige" er blitt rikere.

Det morsomme med SSB-forskerne og de tilsynelatende sensasjonelle konklusjonene, er at de ikke lenger har gyldighet. Når det gjelder verdiendringer er 1999 en evighet siden.

Uten å ha forsket på saken, kan vi fortelle at de rike faktisk er blitt fattigere. Veldig mye fattigere. Markedet har sørget for det politikerne ikke har villet eller ikke fått til.

At de rike ble rikere frem til 1999 skyldtes i første rekke at aksjeverdier og utbytte økte kraftig. Er det noen som husker at Oslo Børs-indeksen sto i 300 i 1992? Deretter steg den jevnt og trutt til 1400 i fjor før fallet til 1180 nå...

Hvis noen ergrer seg over at noen ble rikere frem til 1999, så kan de nå glede seg over at de rike på kort tid er blitt fattige eller mye mindre rike. Hvis SSB skulle sett på utviklingen i år ..., ville de sett at "de rike" har mistet noen hundre milliarder kroner i formue bare i år. De rike er så absolutt blitt fattigere.

Noen vil sikkert juble over dette (Jon Michelet i Klassekampen), men vi snakker om verdifall på aksjer... Tallene viser at man ikke skal legge så stor vekt på hva SSB, med flere års forsinkelser, sier om forskjellene mellom fattige og rike.

Det har da heller ikke anarkistene gjort. På web-sidene om anarkiet i Norge ble det tidligere i år konkludert med at det hadde skjedd en liten høyredreining på det økonomisk-politiske kartet, men ikke veldig signifikant. Det er jo ikke "ordentlig" (realisert) inntekt når verdien på aksjer stiger - det blir ikke "ordentlig" inntekt før en selger og realiserer verdiene. Dette må en ta en viss høyde for når en skal vurdere inntekts-hierarkiet, eller mer generelt - det økonomiske hierarki og plutarki - for å bedømme graden av sosialisme i samfunnet. Ser vi på utviklingen korrigert for kortsiktige svingninger, i det vi er ute etter strukturelle forandringer,- siden Norge ble anarkistisk i 1994, er det ikke sikkert det har vært noen særlig endring i sosialisme-graden i det hele tatt, når vi tar hensyn til de forholdene Hegnar nevner, og at også økt fritid (i den grad den tas ut frivillig og man får jobbe så mye man ønsker) er en form for inntekt. Systemet er normalt ganske robust og stabilt. Noen mindre inntektsforskjeller kan også betraktes som rettferdige. Når en skal anslå sosialisme-graden, og endringer i denne, må en ta hensyn til alle relevante forhold. At også de relativt høyeste inntektene i Norge er rettferdige, slik som Hegnar hevder, er imidlertid ikke riktig. Dette strider bl.a mot anarkistiske prinsipper.At gyldne fallskjermer og inntektene til Røkke, Rimi-Hagen, Hegnar selv, og "Gutteklubben Grei" i sin alminnelighet, også sett over tid, er rettferdige, er et helt feilaktig standpunkt. Vi kjenner mange i svært nyttige yrker og med krevende og ansvarsfulle stillinger, som jobber hardere, og har vel så bra og lang utdannelse, som disse, uten å få mer enn 200 000-300 000 kroner i året ut av det.

Det er forøvrig ikke bare det progressive sentrums-alternativet, anarkistene, som mener at Norge er relativt sosialistisk. Også på ytterste venstre fløy og nedover på det økonomisk-politiske kartet, i AKP-ml (marxist-leninistene) og RV, den Trotskistisk-Maoistiske valgalliansen, finner vi samme oppfatning. Folkvord uttalte i den tiden han var på Stortinget, at inntektsforskjellene mellom topp og bunn i Norge var mindre enn i Det Røde Kina, og i Klassekampen lørdag 03.11.2001 hevdes det at "Norge er mer sosialistisk" enn det røde Vietnam: "- Norge er mindre kapitalistisk og mer sosialistisk enn Vietnam... Foreløpig har heller ikke frislippet av kapitalistiske markedskrefter og private storkonsern ført til de store forskjellene og skjevhetene som i andre land med tilsvartende endringer av økonomien og politikken.", melder KK.

Samtidig har det kanskje vært et visst kutt i det politisk-administrative byråkratiet, bl.a er politiet omorganisert med et kutt i byråkratiet og flere på grunnplanet i aktiv tjeneste. Det er også kjent at en del foretak i privat sektor har kuttet ut mellomleder-lag i det administrative hierarki. Det har imidlertid, så vidt vites, heller ikke her skjedd store endringer.

Det har således kanskje vært en liten dreining mot høyre på det økonomisk-politiske kartet, noe som har litt sammenheng med Arbeiderpartiets høyredreining å gjøre, men hverken graden av kapitalisme eller statisme kan sies å ha endret seg vesentlig. Graden av anarki vil ikke endre seg noe særlig ved en liten høyredreining fra den posisjonen vi har vært, så anarkigraden blir omtrent den samme, altså ca 53%. En må da ikke glemme at autoritærgraden samtidig er på ca 47%, så det er ikke mye å skryte av, selv om Norge må sies å ha et relativt bra og litt (ca 53%) anarkistisk samfunn i internasjonal målestokk. En får likevel si med Ibsen: Pusleri med grader, dårlighet alt sammen.

Folkebevegelsen for boikott av Frp, SV, R/RV og andre autoritære er fortsatt inntakt og still going strong. RV røyk jo helt ut av tinget etter valget i 1997, og Frp fikk færre stemmer enn de verste valgprognosene skulle tilsi. Vi skal jo ikke overvurdere virkningen av folkeaksjonen, men den har nok bidratt i riktig retning i hvertfall - alle monner drar ved valget. Arbeiderpartiet gikk av etter valget fordi det fikk færre stemmer enn Jaglands minimumstall og mellompartiene (nei til EU-partiene) Venstre, Kr.f og Senterpartiet overtok et par års tid, men ble felt på et miljøspørsmål (gasskraftsaken). Deretter overtok Stoltenberg og Co, et Arbeiderparti-statsråd med et mindre marxistisk ståsted enn Jaglands, og som nevnt liten høyredreining. Samarbeid med sentrum og i enkelte tilfeller Høyre og til og med Frp, bidro alt i alt til omtrent samme tyngdepunkt på det økonomisk-politiske kartet, som sentrums-statsrådets. Noen store endringer i statisme- og kapitalismegraden i samfunnsutviklingen generelt, og derigjennom graden av anarki, skjedde som nevnt ikke i perioden 1994-1997 og videre til 2001, og det har heller ikke skjedde noe dramatisk i ettertid, etter stortingsvalget 2001. I 2002 ble det registrert en liten økning i anarkigraden fra ca 53% i 1994/95 til ca 54% og en liten høyredreining. Etter 2005 er det registrert en liten venstredreining, men anarkigraden er fremdeles ca 54% per 2008.

Kroner en, kroner to, kroner... De rike blir enda rikere, slår Aftenposten opp 15.05.2002. I overkant av 300.000 kroner - det var gjennomsnittlig inntekt etter skatt for en norsk husholdning i 2000. De rike blir stadig rikere, mens de fattige sakker akterut. Større forskjeller: Fra 1999 til 2000 økte den gjennomsnittlige husholdningsinntekten med hele 6 prosent til 301900 kroner, og økningen var størst blant de rike. Enslige tjener ca det halve i følge Dagbladet. De rikeste finner vi i gruppen par uten barn, der eldste person er i alderen 45-64 år. "Imidlertid er vi mest interessert i samlet inntekt for hele livet for ulike personer, eller rettere sagt forbruket, nivå og fordeling"; sier en talsmann for IIFOR til Folkebladet. - " Det er mindre interessant hvordan inntekten fordeler seg over livsløpet". Par med små barn kommer også godt ut av det inntektsmessig. De fattigste finner vi blant de unge enslige, og blant enslige forsørgere. Men også disse gruppene har hatt en positiv inntektsutvikling de siste årene. - Alle blir rikere, men de rike blir mye rikere. Vi har sett trenden gjennom hele 1990-tallet, men for år 2000 er det mer synlig. Det skyldes en kraftig økning i kapitalinntekten, forklarer rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Jon Epland. Han er en av dem som står bak den årlige inntektsstatistikken, som ble offentliggjort i går. Det ble utbetalt rekordstort aksjeutbytte i forfjor, og aksjegevinsten økte voldsomt. Det er først og fremst husholdningene med de høyeste inntektene som har denne typen inntekter. -Forøvrig ble nesten alt utbetalt før september måned, da det ble innført skatt på aksjeutbytte, kommenterer Epland. "Dette betyr jo at man har tatt ut spesielt mye, kanskje til og med av skjulte reserver i selskapene, og da blir dette en mer tilfeldig, ikke strukturell inntektsøkning. I neste omgang blir uttaket av utbytte antakelig tilsvarende mindre", sier IIFOR-talsmannen.

Også lønnsutviklingen gjennom siste halvdel av 1980-tallet, og hele 1990-tallet bidro til de økte forskjellene mellom rik og fattig. Statistisk sentralbyrå har delt 2000-husholdningene inn i ti like deler, etter hvor høy inntekten er. Resultatet viser at de ti prosent av husholdningene som tjener mest, disponerer 23,8 prosent av all inntekt, opp fra 21,8 prosent året før. De ti prosentene som tjener dårligst, disponerer 3,7 prosent (3,9 prosent i 1999). "Dette betyr at de rikeste har fått en større andel av kaken, og de fattigste 10% har fått redusert sin andel ørlite. Dermed må midtgruppenes andel også ha gått tilsvarende mer tilbake", kommenterer IIFOR. Tendensen er kjent. Vi har sett at ulikhetene har økt drastisk i flere europeiske land, sier professor i sosialpolitikk Else øyen ved Universitetet i Bergen. -Det gjør noe med samfunnet når det blir store avstander mellom folk. De 10 prosentene som ligger nederst på inntektsstatistikken får det relativt vanskeligere. Prisene stiger fordi mange har bedre råd, mens de fattiges kjøpekraft synker, sier øyen. Hun mener det er blitt vanligere å vise frem sin rikdom i Norge. -Jeg kjenner til en konfirmant som fikk en klokke til 45000 kroner av sine besteforeldre. Det gjør noe med en 14-åring. Klokken gir ham mulighet til å sende ut signaler til sine jevnaldrende om at han er bedre enn dem, han er mer velstående. Jeg synes det er på grensen til det uanstendige, sier Else øyen.

"Selv med de innvendingene vi har nevnt over, og korreksjoner for fritid og miljø, så vi får fram livsstandarden, dvs forbruket på livstid for ulike personer bredt definert - miljøfaktorer og fritid inkludert, som vi egentlig er mest interessert i, - så kan det likevel være en svak tendens til større forskjeller. Men ut fra våre innvendinger er den nok ikke så stor som oppslaget i Aftenposten antyder. Isolert sett betyr dette en svak bevegelse nedover mot høyre, i retning kapitalisme/plutarki/pengvelde på det økonomisk-politiske kartet. På den annen side må en også vektlegge hva folket, i betydingen det fattigste flertallet av befolkningen, tjener i gjennomsnitt og se litt på dette i relasjon til forholdene internasjonalt. Sosialisme er ikke bare fordeling, men først og fremst at arbeiderklassen, folket i motsetning til øvrigheten, har det bra økonomisk. Her ligger nok folket i Norge nokså høyt oppe internasjonalt, i kjøpekraft, miljø og fritid sett samlet, kanskje arbeiderklassen her er helt på toppen. Da er det jo ikke så farlig om vi har noen rike også, selv om jevnere økonomisk fordeling naturligvis hadde vært å foretrekke. Samtidig har vi sett tendenser til større autonomi i vid forstand, personlig, for folket, industrielt organisatorisk og i politikken, dvs det norske systemet har alt i alt hatt en liten høyredreining på det økonomisk-politiske kartet siden 1994. Denne bevegelsen har sannsynligvis fortsatt litt til de senere årene, men ikke særlig signifikant eller betydelig. Det har vært en økning i anarkigraden fra ca 53% i 1994/95 til ca 54% i 2002. Det har vært en liten venstredreining etter 2005, men systemet er fremdeles ca 54% anarkistisk per 2008. Dette er naturligvis ingen grunn til å stå på stedet hvil hva systemets koordinater på det politiske kartet angår.

Det er nå på tide å ta et skikkelig tak i inntektsfordelingssystemet og få slutt på relative slavekontrakter her til lands. Det er ingen grunn til å misunne de relativt rikeste. Et system basert på misunnelse, hvor andres framgang blir møtt med direkte sanksjoner på den ene eller andre måten, om suksessen er litt større enn egen eller uansett, er jo et håpløst tilfelle.Det sies riktignok at andres fiasko via skadefryden ikke er å forakte, spesielt om egen suksess uteblir. Så lenge dette bare er et passivt frynsegode, er det umidlertid ufarlig. Men går man aktivt til verks for å nivellere andres økonomi, frihet og trivsel om de lykkes i eget arbeid, når dette ikke er basert på andres slaveri, så bærer det naturligvis galt avsted i samfunnet. Da har man med en autoritær type psyke og psykologisk karakter gjøre, eventuelt kriminell, og er utdannings- og oppdragelses-systemet i samfunnet sånn at slike personlighetstrekk utvikles i stor grad, så kan det nok bli likhet i samfunnet, men det blir "samling i bånn" , både økonomisk og politisk/administrativt i vid forstand. Det blir da hverken rettferdig eller effektivt vurdert ut fra normale, frihetlige personlighetstrekk og preferanser. Legger vi Janteloven til misunnelsen, så blir systemkostnadene, "income forgone" på grunn av feil i systemet, enda større, dvs slaveri og pøbelvelde råder. Pareto-"optimum", dvs at ingen kan få det bedre uten at andre får det verre, blir med slike autoritære preferanser en noe selsom forestilling, mildt sagt. Det sies at denslags personlighetstyper er utbredt i enkelte middelhavsland, blant annet i visse strøk av Portugal. Det sier seg selv at å drive økonomisk og sosial utvikling i slike områder, er meget vanskelig. Litt misunnelse kan i praksis neppe unngås. Men tar det av i retning aksjoner og sanksjoner hvor man krysser grensen i retning andres frihets berøvelse vesentlig og konkret, så blir det jo et autoritært overgrep, som ikke kan godtas i et frihetlig samfunn. Misunnelsen er altså et autoritært personlighets-trekk som må bekjempes gjennom oppdragelse og på annen måte, ellers blir det hverken effektivt eller rettferdig, to grunnleggende anarkistiske prinsipper, sett ut fra en normal, frihetlig, personlighetstype hvor dette ikke er noe fremherskende. Misunnelse er en uting som vi skal ha minst mulig av. Dette må imidlertid ikke forveksles med rettferdighet.

De rike og mektige, øvrigheten, her til lands, som har mer enn nok på urettferdig vis, må nok bare finne seg i en liten justering nedover relativt sett i årene som kommer. Har man mer enn nok, skulle ikke dette være noe problem. Det er uten videre klart at mange-million-inntekter relativt til at svært mange slitere tjener under 200 000 i året, for ikke å snakke om million-fallskjermer som enkelte får etter å ha kjørt bedrifter på dunken, er bånn urettferdige. Det har stort sett heller ingen direkte sammenheng med effektivitet å gjøre, men med markeds- og annen makt samt profitt som tilfaller noen få heldige eiere som monopoliserer mer eller mindre tilfeldig knappe ressurser her i landet, spekulasjons-investeringer i tilnærmet risikofri virksomhet i naturlige vekstnæringer, og andre spekulasjons- og inflasjonsgevinster, foruten mafialignende aktiviter. Dersom store private grunn- og andre realkapitaleiere ikke forvalter disse ressursene til folkets beste, men tar ut store mengder av verdiene til privat forbruk gjennom livsløpet, så kan ikke dette godtas naturligvis. Pengeflytting er heller ikke noe som fortjener profitt, utover normal-kostnadsdekning og litt motiverende honorarer for riktig flytting.

Pengeflytterne burde heller ha "juling" om de bommer, enn skyhøye gevinster når det går bra. Kapitaleiere som opptrer som signifikante plutarker, i ordets rette forstand som penge- og kapitalherskere - finansfyrster og godseiere, dvs med kakse og jappestil, og ikke forvalter ressursene til folkefelleskapets beste, men stort sett bare skor seg selv og annen øvrighet, har egentlig ikke noe i et anarki og reelt demokrati å gjøre. Dette er en autoritær tendens som drar anarkigraden nedover: I Norge er slike plutarkiske tendenser medvirkende til at anarkigraden i et ellers ganske egalitært samfunn bare er på litt over 50% (ca 53% siden 1994). Det har alltid vært en viss økonomisk overklasse her til lands, f.eks brakkebaroner i og under krigen 1940-45 og i en del tilfeller ble disse heller ikke "avsatt" etter krigen, Anders Jahre, Hilmar Reksten og andre redere, sjokolade og tobakkskongene, kaffebaronene, godseiere og grosserere, etc. Dessuten har embetsmenn og organisasjons-pamper også fått en bit ekstra av kaka. Bedre er det ikke i dag, med Røkke og Rimi-Hagen, Trygve Hegnar og en rekke andre plutarker på toppene. Dette må nå motvirkes etterhvert. Det må nå bli mer folkeøkonomi - ikke øvrighetsøkonomi.

Godtgjørelsen må ihvertfall knyttes til reell verdiskapning, - ikke byråkrati, markedsmakt, spekulasjon og tilfeldige ressursmonopoler hos enkelte privatpersoner her til lands, samt korrupsjon, trynefaktorer og partibøker. Det er kort og godt for enkelt å bli rik på andres bekostning her til lands, sanksjonene i gråsonene mot sånt er marginale, og bærer det over i det kriminelle så er straffene små og risikoen for å bli tatt liten. Når enkelte, som Røkke i båtsertifikatsaken, nærmest ser det som en "dyd" å kjøre på rødt selv i bagateller som han hadde fikset lovlig på noen timer, så er det fare på ferd. At plutarkene Hilmar Reksten og Anders Jahre i sin tid også gikk kraftig over streken, gjør ikke saken bedre.

Hele oppdragelses- og sanksjons-, samt motivasjonssystemet må i støpeskjeen for å få skuta på rett kurs. Dette betyr også mer pågående, kritiske og konstruktive media, samt mer frihetlig etikk og moral i skoleverket, foreldreveiledning, frivillige organisasjoner og i ordens- og rettsvesenet, sanksjonsystemet generelt.

Befolkningen må forstå at moral er ikke å forsyne seg med en million eller mer, når det er ufortjent (og det er alltid slike relativt store beløp), selv om en er sikker på å slippe unna med det, enten det er lovlig eller ulovlig. Har man ikke moral - så er man udugelig som leder og øvrighet. Den saken må være klinkende klar. Og har man ikke moral, så er man i bunn og grunn skurkeaktig og grådig selv om man befinner seg på rett side av loven på grunn av mulige sanksjoner mot lovbrudd. Både moral og sanksjoner må styrkes. Det er forskjell på å kappe en sving på folkets vegne enn en på egen og øvrighetens vegne. Nå må det uopplyste pengeveldet basert på grådighet og snyteri erstattes med andre godtgjørelses og rangsystemer i frihetlig retning. Anarkistiske prinsipper må implementeres i stadig større grad. Dette innebærer også at autonomien på alle plan skal forbedres, generelt mindre rangs- og lønnsforskjeller, større effektivitet og rettferdighet.

Gomorra, Norge! skriver KåreValebrokk, TV2 sjefen, tidligere redaktør i Dagens Næringsliv en søndag ultimo mai i Aftenposten: "Kjell Inge Røkke er tiltalt for korrupsjon. Veritas-sjef Helge Midttun subber inn 1,7 millioner kroner på innsidehandel. Jan M. Drange kastes som styreformann i DNO og tar med seg en fallskjerm på 7 millioner kroner. Märtha og Ari bedriver boklansering under sitt eget bryllup, og Mona Juul driver butikk i butikken. Har Norge gått av skaftet? - Et spesielt trekk ved de rike - og nå mener jeg de virkelig rike - er at de glemmer at Jorden er rund og mener seg hevet over de normale spilleregler som vi dødelige sliter med. Jeg har sett det mange ganger. Skipsreder Nils Jørgen Astrup var dypt forundret over å bli knepet i å ha tusket med Astrup-stiftelsens penger. Det var, mente han åpenbart, tross alt hans familie som hadde betalt inn stiftelsens penger. Som fallskjerm er Midttuns 17 millioner bare blåbær mot de 180 millionene som skal fordeles på toppgjengen i seismikkselskapet PGS fordi PGS skal fusjonere med et amerikansk selskap i samme bransje. Av dette beløpet får PGS-sjef Reidar Michaelsen den største biten fordi han må forlate sin sjefsjobb og bli styreformann isteden. Han har en årslønn på 10 millioner som sjef. Undres på hva han får som styreformann?

Dansen rundt gullkalven slutter ikke her. I DNO skjærer småaksjonærene tenner over at stor-aksjonær Gerdt Larsen har skaffet den sparkede styreformannen Jan M. Drange en fallskjerm på 7 millioner kroner. Fallskjerm for styreformenn? Hva pokker blir det neste? Fallskjerm for revisor i fall han ikke skulle bli gjenvalgt, kanskje? Jeg gremmes. Sakene over - der er mange flere, forresten - føyer seg vakkert inn i rekken av uhumskheter, grådighet, smartness, hemmelige avtaler og andre skampletter som har fulgt næringslivet siden den første jappetiden i 80-årene.Er forholdene blitt så mye verre eller er det bare pressen som er blitt så uendelige mye bedre til å finne ut hva som virkelig foregår i næringslivet? Begge deler, sannsynligvis. Pressen er blitt flinkere, men jeg tror også at forholdene er blitt betydelig verre. Mye verre. Problemet er bare at jeg ikke har noen virkemidler å foreslå som kan stoppe galskapen. Myndighetene nytter det ikke å rope på. Og når selv en hedersmann som Wilhelm Wilhelmsen slenger i skjækene, gir jeg tapt. Her må det indremedisin til. Men moral passer jeg ikke til å prate. Denslags har vi Jan Erik Langangen til. Med all dritten som finnes i næringslivet som bakteppe, er det en fattig trøst å se at Mona Juul, offentlig ansatt så det holder, ikke er døyten bedre enn forretningsfolk. Uryddig er sannsynligvis det mildeste uttrykk man kan bruke om henne. Om Terje Røed-Larsen sier jeg ikke ett ord. Jeg gjør sjelden det om sosialdemokrater som har byttet Dressmann ut med Armani. De er uansett lite å stole på, innhentet av den kommersielle verden som de er.

Jeg vil heller ikke kritisere Märtha og Ari Behn for å ha brukt sitt eget bryllup og min TV-kanal til å lansere en bok som de har tenkt å skrive etter en tre dagers fjelltur. Som TV-sjef er jeg forsiktig med hva jeg sier om folk i underholdningsindustrien. De er lett-stukne og det kunne slå fryktelig tilbake. Hvis mine mulige lesere etter så mye grettenhet fra min side har fått inntrykk av at jeg har hatt en dårlig uke, så har jeg faktisk det. På siden av manuskriptet til denne søndagsepistel ligger i dette øyeblikk et brev fra en uvennlig myndighet. Jeg er pålagt å betale 25 000 i bot for å ha sendt opptak av Viggo Kristiansen umiddelbart etter at dommen i Baneheia-saken var falt. Subsidiært 25 dagers fengsel, må vite.Der finnes kjeltringer i alle leirer. Kom med vann og kamfer.Og ha en god søndag!" Så langt Kåre Valebrokk.

"Nå har'n røyka for mye uten filter igjen, og fått sår hals og plysj på tunga. Kanskje han har tatt inn en tanke for mye whisky også. Kåre-gutten var bedre da han skrev "Kan hende det var bedst det gikk som det gikk" og siterte "Terje Viken" og anarkisten Henrik Ibsen, etter folkeavstemningen i 1994 da Norge ble anarki.

For det første hadde alt vært så meget verre om vi hadde blitt med i EU. For det andre er ikke dette et jappefenomen. Anders Jahre, Hilmar Reksten, brakkebaroner, partibokskameraderiet, Benny bankboks, etc. i "de gamle gode dager" var ikke det hår bedre enn dagens plutarker. Den generelle velstandsøkningen gjør imidlertid at epleslang er blitt byttet ut med biltjueri og butikk-nasking. Det er snart flere biler enn epletrær. Tilsvarende har det tatt av også på plutarkisk nivå. Flatfylla på hjemmebrent er blitt byttet ut med "partydop" mange steder, men fremdeles er alkoholisme mye mer utbredt enn narkoslaveri. Alt i alt er nok moralen hverken signifikant verre eller bedre enn før, om vi holder importert mafia utenom. Det er bare landets rikdom og velstand som har økt betraktelig, den relative moralen er nok nokså konstant, men 10% korrupsjon gir større beløp i dag enn før. Det er dermed trolig ikke "blitt mye verre. Mye verre" som Valebrokk påstår.

Dette betyr naturligvis ikke at man skal la dette passere. Nå må det skjerpes inn i retning virkelig anarkistisk lov og orden, basert på anarkistiske prinsipper om frihet, likhet og solidaritetet etc for alle her til lands.Utenlandsmafiaen må dessuten ut. At det ikke finnes virkemidler, at ikke "myndighetene" (les: felleskassen og offentlig sektor) kan gjøre noe, er imidlertid mye tøv. Den "indremedisinen" Valebrokk foreslår må jo komme via skolevesen, ordensvesen, oppdragelsesvesenet, media og Internett, organisasjonslivet, det offentlige rom bredt definert. Det er klart noe kan gjøres her. Anarkistiske prinsipper må "bankes" inn i hodet på alle, jo før jo heller, fra alle hold. Jeg bare gjentar det som andre anarkister har hevdet ovenfor, for det er viktig," sier L. Jakobsen fra Internasjonalen (IWW/AI):

* Godtgjørelse utover et visst nivå må kun knyttes til reell verdiskapning, - ikke byråkrati, markedsmakt, spekulasjon og tilfeldige ressursmonopoler hos enkelte privatpersoner her til lands, samt korrupsjon, trynefaktorer og partibøker, etc. Det er kort og godt for enkelt å bli rik på andres bekostning her til lands, sanksjonene i gråsonene mot sånt er marginale, og bærer det over i det kriminelle så er straffene små og risikoen for å bli tatt liten.

* Hele oppdragelses- og sanksjons-, samt motivasjonssystemet må i støpeskjeen for å få skuta på rett kurs. Dette betyr også mer pågående, kritiske og konstruktive media, samt mer frihetlig etikk og moral i skoleverket, foreldreveiledning, frivillige organisasjoner og i ordens- og rettsvesenet, sanksjonsystemet generelt.

* Befolkningen må forstå at moral er ikke å forsyne seg med en million eller mer, når det er ufortjent (og det er alltid slike relativt store beløp), selv om en er sikker på å slippe unna med det, enten det er lovlig eller ulovlig. Har man ikke moral - så er man udugelig som leder og øvrighet. Den saken må være klinkende klar.

* Og har man ikke moral, så er man i bunn og grunn skurkeaktig og grådig selv om man befinner seg på rett side av loven på grunn av mulige sanksjoner mot lovbrudd. Både moral og sanksjoner må styrkes.

* Nå må det uopplyste pengeveldet basert på grådighet og snyteri erstattes med andre godtgjørelses- og rangsystemer i frihetlig retning. Anarkistiske prinsipper må implementeres i stadig større grad. Dette innebærer også at autonomien på alle plan skal forbedres, generelt mindre rangs- og lønnsforskjeller, større effektivitet og rettferdighet.

* Det grunnleggende er "frihet uten andres frihets berøvelse", at man ikke skal slave en tøddel for andre, men heller ikke la andre slave en tøddel for seg. Plutarker og oligarker, oklarker og andre -arker og erketyper, skal avskaffes, og vedhenget - alle former for slaveri - likeså!

å overlate offentlige bedrifter til private markeder med monopol, oligopol eller monopolistisk konkurranse med markedsandels-strategi - internasjonalt, landsdekkende eller lokalt, er ikke noen god løsning. Offentlig byråkrati og lønnshierarki blir bare byttet ut med privat lønns- og profitt-hierarki og byråkrati. Det blir ofte bare mer byråkrati alt i alt og dertil plutarki (pengevelde og rikmannsvelde) med monopolistiske priser, som utbytter forbrukerne og grassrota, og gir større inntektsforskjeller og feite topplønninger. Markedet tar heller ikke av seg selv hensyn til negative (eller positive) miljøfaktorer. Mer markedsøkonomi er derfor ikke noe sesam sesam for en frihetlig utvikling.

Noen ganger, dersom konkurransen er tilstrekkelig sterk og det er små miljøvirkninger, kan den samfunnsmessige verdiskapningen bli høy, profitten (renprofitten) og topplønningene bli lave i forhold til grunnplans-lønningene eller forskjellene nulles ut, og byråkratiet blir barbert til et minimum eller forsvinner helt, men dette hender mye mer sjelden enn markedsliberalistene synes å tro. Dette er i dag et atypisk tilfelle. Godtgjørelsesmessig likestilte selvstendige næringsdrivende, på individuell basis eller i horisontalt organiserte nettverk eller kooperativer, er i høy grad anarkistisk, men dette er ikke det vanligste. Det typiske for fullkommen konkurranse er minimale rangs- og store inntektsforskjeller (plutarki). Dette ligger helt til høyre på det økonomisk-politiske kartet, ikke oppover mot toppen. Men såkalte frie markeder er ikke det samme som fullkommen konkurranse. I praksis betyr såkalte frie markeder oftest både privat byråkrati og store inntektsforskjeller. Graden av rangs- og lønnsforskjeller kan imidlertid variere noe. Blir det både store rangs- og inntektsforskjeller blir systemet ikke lenger liberalistisk, men ender i en form for fascisme.

Det som trengs er både et kraftig kutt i byråkratiet i offentlig og privat sektor, og et kutt i ledergodtgjørelsene i forhold til grunnplanets godtgjørelse, begge steder. Dette kan bare skje ved sterke reguleringer av markedene og profitten i denne retningen, og tilsvarende regler mot byråkrati og lønnshierarki i offentlig sektor. Et stikkord her er offentlig regulerte frie kontrakter og ikke tilnærmede slavekontrakter, i lønn og rang, som et uregulert markedsystem og en offentlig sektor preget av statisme og lønnshierarki avstedkommer. Det kapitalistiske tjueriet i offentlig og privat sektor må ta slutt. I tillegg må det investeres mer i high tech, miljøvennlig, produksjonsutstyr og anlegg, samt boliger med enøk-utstyr. Investeringsraten på fastlandet er for lav, det forbrukes for mye i offentlig og privat sektor i forhold til det som trengs av investeringer for å sikre velferds-samfunnet for framtiden.

06.02.2002: Deregulering og privatisering kalles av og til 'nyliberalisme', men har lite til felles med Nozicks "Anarchy, State and Utopia" å gjøre, spesielt "utopia"-delen. Det har mere til felles med Frischs begrep det "uopplyste pengevelde" å gjøre, privat byråkrati og plutarki, noen ganger høyrepopulistisk/fascisme. Det er en økonomisk ideologi som gjerne forbindes med Ronald Reagan og Margaret Thatcher, nå også i en ny variant Silvio Berlusconi, og som de siste 20 årene har vært pensum for økonomisk praksis i Vesten så vel som de u-land Vesten har oppdratt i sitt bilde. Ideen er enkel: Jo færre begrensninger som legges på private selskaper, jo mer handel blir det, jo mer penger er det mulig å tjene og jo mer velstand for alle. Det betyr at staten trekker seg tilbake og slipper de private til, med andre ord deregulering. I praksis blir ofte statlig byråkrati bare byttet ut med privat, og i Berlusconis tilfelle også politisk plutarki.

Enron er et ektefødt barn av nyliberalismen, med perspektiver over mot politisk plutarki og populisme/fascisme. «Uendelige muligheter» var slagordet til selskapet. Deregulering ga Enron alle de muligheter selskapet ville ha, og Enrons ledere tøyde mulighetene til kapitalismens ytterste utpost. De begynte med å spekulere i alt fra gassleveranser til værprognoser - og tapte stort. Da førte de regnskap slik at store underskudd framsto som rekordoverskudd. Mens det gikk mot stupet, tjente lederne milliarder på aksjesalg. De ansatte ble oppfordret til å investere pensjonene sine i verdiløse aksjer. Politikere, analytikere og akademikere mottok kjempesummer, positiv omtale og nye dereguleringer kom tilbake. Selv om alt dette virker korrupt, er så langt ingen direkte lovbrudd påvist i Enron-saken. Det er den virkelige skandalen: At det er skapt et system hvor penger kan stoppe munnen på alle kritikere. (At man i ettertid har klart å "henge" noen få syndebukker for de systematiske feilene ved nyliberalismen, og populistiske former for uopplyst pengevelde, gjør heller ikke saken særlig bedre, og representerer vesentlig skuebrød og reell ansvarsfraskrivelse. Dette fører ingen steds hen med henblikk på å løse de egentlige problemene.)

For å forstå hvor alvorlig Enron-saken er, må vi forstå selskapets posisjon i det amerikanske samfunnet. Enron var ikke bare USAs sjuende største selskap målt i fortjeneste. Det ble også dyrket av børsmeklere og politikere som skoleeksempelet på hvordan et moderne selskap skal se ut. Seks år på rad kåret det økonomiske magasinet Fortune Enron til verdens mest innovative selskap. Det beste for framtiden altså. I fjor diskuterte magasinet det faktum at det var umulig å finne ut hvor Enron tjente alle pengene sine, men kom fram til at selskapet likevel var solide saker. «Til slutt koker det ned til et spørsmål om tillit» var konklusjonen.

Enron hadde alles tillit. Nå er alle plutselig sjokkert over hva selskapet har gjort. Men at det finnes grådige plutarker/kapitalister, burde ikke overraske noen. Enron-saken viser hva som skjer når de som skal kontrollere, er mest opptatt av egen lommebok. Revisorer, analytikere, meklere, journalister, akademikere, eksperter og politikere: Alle har sviktet i Enron-saken. Konservative kommentatorer i USA er opptatt av å skjelle ut tidligere Enron-sjef Kenneth Lay og gjøre Enron til en skurkehistorie og en ren økonomisk skandale. Men det er også tegn til systemdebatt, og Enron har gitt gode argumenter for strammere reguleringer av "frimarkedet". For Enron handler i høyeste grad om politikk. Ikke bare på grunn av tvilsomme forbindelser mellom rike finansmenn og toppolitikere. Det er politikk fordi det er politikere som har gitt næringslivet lov til å bli et gigantisk pyramidespill. Fordi det er politikere som har trodd blindt på at markedets "usynlige hånd" selv ville holde plutarkiet i skinnet. Denne fundamentalismen har skapt Enron

«Enron var som Taliban» har en frustrert ansatt uttalt. Bin Ladens terrorceller var/er midt iblant oss alle. Det er markedsfundamentalistene, plutarkiet og plutarkene også. Det er flere Enroner der ute. Så når president Bush antyder at han vil slåss mot fundamentalisme i alle verdenshjørner, så skulle han kanskje bruke mer tid på å slåss mot fundamentalismen, plutarkiet, det uopplyste pengeveldet, i seg selv og blant sine egne.

Det er imidlertid ikke bare i privat sektor at byråkratiet "går amok". Det var en betimelig reportasje om økonomikaoset i den norske Statens foretak i TV 2 nyhetene 28.03.2002 - typiske eksempler på Ragnar Frischs "skrekkvisjon": "Det "uopplyste pengevelde", - som kan anta mange varianter, både i privat og offentlig sektor, politisk/administrativt og økonomisk, her og der i inn- og utland. Denne reportasjon var bra, en hel serie med uheldige tilfeller viser at dette er et gjengs problem i de overgrodde statlige byråkratiene. Her må det ryddes opp, og de ansvarlige avsettes, og nye koster settes inn! Når NRK Dagrevyen 02.03.2002 demonstrerer at gamle Ap etc. politikere og pressekjendiser mot betaling fra plutarkiet skal drive offensiv lobbying vis-a-vis Storting og embetsmenn, smaker det av et Storting av øvrigheten for øvrigheten. Innflytelsen skal gå nedenfra, fra folket og opp, ikke fra topp til topp, i et sammensurium av kameraderi og mer eller mindre korrupte "karteller" mellom toppene i privat og offentlig sektor. Det sistnevnte er ikke demokrati, som en gammel Ap-topp feilaktig forsøkte å fremstille det som på NRK, men det uopplyste pengevelde, plutarki og oligarki. 03.06.2002: Nok en av toppene må gå - etter fiskefusk: Etter massiv kritikk trekker statssekretæren i fiskeridepartementet, Solveig Strand (H) seg fra jobben.

Dagbladets leder 28.06.2002, skriver om "Et system for røverbaroner", dvs plutarker og det uopplyste pengeveldet får stadig mer treffende navn. Da energihandelsselskapet Enron brøt sammen i USAs største konkurs, fryktet investorer og politikere at tilfellet ikke var enestående. De fikk rett. Nå kjemper en hel rekke amerikanske storselskaper for å berge seg gjennom skandaler og avsløringer som truer med å sende dem til skifteretten og undergangen. Fellesnevneren er at selskapenes ledere har brutt, eller tøyd og strukket, lover og regler for den virksomheten de har drevet. Det kan se ut til at disse bedriftslederne har følt seg som universets herrer, høyt hevet over reguleringer vedtatt av vanlige dødelige. Det kan ha bidratt til denne følelsen av allmektighet at politisk innflytelse er til salgs i amerikansk politikk.

Nå som avsløringene ruller videre over selskaper som WorldCom og Xerox, bringes turbokapitalismen i vanry. Ap-leder Jens Stoltenberg gjorde dette til et hovedpoeng på sin pressekonferanse i går. Om han er den rette til å uttale seg om toppenes moral er en annen sak. Selv om Norge ikke har fått noen skandale av Enron-dimensjoner ennå, er det tendenser til den samme grådighetskulturen i norsk næringsliv. Dette har vi kommentert andre steder på denne filen om norsk politikk for det 21. århundre, bl.a i tilknytning til et oppslag fra Kåre Valebrokk (søk på han). Der har vi også gått litt inn på løsninger av problemet. Kapitalistene trenger åpenbart mer "barnevakt" i form av kritiske politikere, konkurranse og kreditt-tilsyn og nærgående forskning, media og etterforskning i øko-krim organer, og det må kreves mer innsyn og strengere reguleringer.Spørsmålet er også om ikke en må finne andre bedriftsformer, og organisasjonsformer mer generelt, som ikke baserer seg på pengefyrster og plutarki. Stoltenberg nevnte spesielt ledernes aksjeopsjoner, som kan friste til kortsiktighet og grådighet, og kritiserte Bondevik-regjeringen for å ha svekket offentlighetens innsyn i slike ordninger i norske selskaper. Det kan man jo stort sett være enig i, men det er detaljer oppi dette grumset.

I USA blir det nå reist krav om at selskapene skal synliggjøre de reelle kostnadene ved de ulike opsjoner og andre former for ekstrabelønninger til selskapslederne. En kommentator som Paul Krugman i The New York Times har pekt på de skjulte opsjonene som en sentral årsak til at kapitalister har løpt løpsk i sin jakt på personlig belønning. Dette er imidlertid bare en liten brikke i spillet. Hovedproblemet er naturligvis at revisjonsfirmaene er korrupte og driver "kreativ" regnskapsføring. Når regnskaps- og revisjonsfirmaene, som skulle være hederligheten selv, er pill råtne, kriminelle og korrupte, blir rimeligvis også svært mange av kundene det samme. Dermed kan man vente at store deler av kundeporteføljen til de store, kriminelle regnskaps og revisjonsfirmaene også er kriminelle, og at vi bare har sett noe få pigger og tinder på isfjellet. Det er godt det dreier seg om penger, altså papir og tallmasser på data, etc, og i mindre grad om realverdier og produkter. En krig har helt andre konsekvenser. Men effektivt og rettferdig er dette ikke. Det er kriminelt, og antakelig i enorm skala, verre enn vi bare kan tenke oss nå!

En rekke store selskaper med virksomhet verden over har disponert slik at tilliten til markedsøkonomien og dens sentrale utøvere er alvorlig svekket. Påstanden om at konkurransen og det uregulerte markedet virker til fellesskapets beste, har på nytt vist seg å være feil. Det er det Ragnar Frisch kalte det uopplyste pengevelde. Men han pekte også på alternativet, en vei ut av uføret, nemlig en frihetlig sosialisme, den tredje vei, anarkisme."Uregulert kapitalisme er et system for utplyndring og svindel som bare røverbaroner er tjent med.", avslutter Dagbladet sin leder. Når selv det liberale hovedorganet i Norge avviser neo-liberalismen, som yngleplass for plutarki og plutarkiske "masters of the universe" og røverbaroner, så må vel snart flere begynne å se seg om etter, og slutte opp om, anarkistiske løsninger. Velkommen etter Dagbladet.

En 'filial' til av problemet er avdekket i Norge: Aftenposten rapporterer 29.06.2002 om at Intellinet (går) til bunns på mini-Enron. Den store taperen på børsen det siste halvåret er IT-selskapet Intellinet. Lengste børsnedtur på 10 år. Aksjekursen har svalestupt med over 90 prosent til en kurs på rundt 50 øre siden nyttår. Dramatikken toppet seg tidligere denne uken, da det ble kjent at selskapet hadde trikset med regnskapene - i likhet med de konkurs- og kriserammede amerikanske selskapene Enron og WorldCom. Men som sagt. Høyst sannsynlig kommer det mer av slike avsløringer, i uante mengder.

P.S. Vi har også fått støtte fra Sikkerhetsrådet til den internasjonale frihetlige bevegelsen via AI på dette utspillet (se nedenfor) , og det kan sikkert komme godt med, for det er antakelig lettere sagt enn gjort å få dreis på dette, og å få vridd utviklingen i en frihetlig retning, oppover på det økonomisk-politiske kartet. Vi takker for støtten! NACO.

We will just forward an important message from the Security Council to you. We guess Bakuninist secret societies with revolutionary libertarian pilots are still going strong!

5. Resolution from
THE SECURITY COUNCIL
The Federal Bureau of the Libertarian International/Powertech Net

We fully support the Norwegian anarchists etc. and Dagbladet's fight against the unenlightened plutarchy and
"THE MASTERS OF THE UNIVERSE" ;
See URL: http://www.anarchy.no/enronism.html

Libertarian greetings from
ANARCHON - the real pope in Rome vs ARCHON
D. COBB - Security Council - Federal Bureau - London
HEMAN - Powertech Net vs the Masters of the Universe
@@7 - COSMIC TOP SECRET

29.06.2002. NTB og Dagens Næringsliv: Den amerikanske presidenten, George W. Bush, refset det amerikanske næringslivet i sin ukentlige radiotale til nasjonen lørdag. Bush mener næringslivsledere som manipulerer regnskapene og utfører kriminelle handlinger bør puttes i fengsel. Flere enn åtte av ti amerikanske golfspillende toppsjefer jukser, viser en fersk undersøkelse. Når de samme sjefene blir spurt om sin forretningsmessige moral, svarer imidlertid nesten samtlige at de er ærlige. " Jomen sa jeg smør. Golf-fusket er nok bare ett symptom på råttenskapen. Det skulle bare mangle om ikke sjefene havnet i fengsel om de er kriminelle, og det kan meget mulig bli trangt om plassen der," sier L. Jakobsen fra IWW/AI.

Fredag ble det satt punktum for det svakeste første halvår på Wall Street siden 1970. Heller ikke i Europa var det mye å juble for. Totalt har verdien av de børsnoterte selskapene i USA og Europa falt med 2.700 milliarder dollar (cirka 20.000 milliarder kroner) siden nyttår. Fallet på 2.700 milliarder dollar er større enn den samlede verdien av de over 4.000 selskapene som er notert på Nasdaq-børsen, og tilsvarer for eksempel 14 ganger den samlede verdien av alle varer og tjenester (bnp) produsert i Norge i 2001. Også i Latin Amerika falt aksjekursene, mens det var mindre endringer i det japanske markedet, skriver Bloomberg News. (Det er) tredje året på rad med fall, skriver DN.

Dagbladet 30.06.2002: "1 + 1 = 3": Sjefenes bonusordninger oppmuntrer til tusking og triksing med regnskapene, mener LOs sjeføkonom Stein Reegård. Det er bare å forberede seg: Norske regnskapsskandaler i milliardklassen vil komme på rekke og rad. Det tror LOs sjeføkonom Stein Reegård. Den erfarne økonomen frykter «amerikanske tilstander» også i lille Norge. årsaken er enkel: Fordi norske toppledere har bonuspakker som utløses når aksjekursen stiger, vil de gjøre alt for å overbevise aksjemarkedet om at alt står bra til i selskapet. Sminking av regnskapet vil være et virkemiddel, tror Reegård. - Problemet er at fristelsene er store også for norske bedriftsledere. Bruken av opsjoner og aksjer som belønning til ledelsen, kombinert med en sykelig fokusering på aksjekurser, vil føre til mange farlige situasjoner, mener LO-økonomen.

I USA vet de godt hva han snakker om. Milliardskandalene i Enron, WorldCom og Xerox - hvor regnskapene er blåst opp, og sjefene har hentet ut verdier ut over all fatteevne - har avslørt alvorlige svakheter ved dagens belønningssystemer. Og det er ingen grunn til å tro at Norge går klar, mener Stein Reegård og peker spesielt på det som skjedde i Kværner og konkursrammede Enitel. - Selv kompetente styrer overskuer ikke konsekvensene av de belønningssystemene som er i selskapene, sier økonomen, som også mener å se en utvikling i retning av større og mer omfattende bonuser. - Til og med i et traust selskap som Statoil presser administrasjonen på for å få til slike systemer. Landsorganisasjonen retter nå beinhard kritikk mot statsrådet, og mener det er en ukritisk pådriver for den sykelige fokuseringen på aksjekurser. Blant annet er Reegård skeptisk tiI lettelsene i opsjonsbeskatningen fra i fjor høst. "Samtidig avfeier statsministeren forslag som kan begrense dagens usunne lederlønnsutvikling," fortsetter han, og understreker at styrene må skjerpe seg. Samtidig må det offentlige lage spilleregler som bremser denne galskapen. Vi kan ikke forvente at ledere opptrer moralsk når gevinstene i systemet er så store. Da holder det rett og slett ikke å si at lederne skal ta seg sammen.

"Delvis enig med Reegård," sier L. Jakobsen i IWW/AI, "men det må nok også hardere lut til og på et bredere felt. Reegård har et delpoeng, men problemet er mye mer omfattende enn feilvirkende skattelette på opsjoner o.l. Hadde Reegård truffet spikeren på hodet, så hadde jo problemet avtatt de siste tre årene, siden aksjekursene de facto har falt enormt, som DN rapporterte om i går. Til tross for Reegårds utvilsomt riktige delpoeng, så har svindelen trolig tiltatt de tre siste årene til tross for at aksjekursene har falt enormt. Dermed er det antakelig også andre, og mer grunnleggende svikt i systemet som virker inn. Lederne snyter altså trolig vel så mye om aksjene faller som når de stiger. Dermed må det trolig grunnleggende systemendringer til, i retning frihetlig sosialisme, for å bøte på råttenskapen. Forøvrig er LO-lederne ikke særlig mye mindre grådige og umoralske enn de på arbeidskjøpersiden. De må nok settes på plass i lønn og rang de også."

Dagbladet 01.07.2002 på lederplass: Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen har brukt sin posisjon til å skaffe et bein til sin stedatter. Hun ble fredag utnevnt til medlem av hovedstyret i Norges Bank. Hun har ingen politisk fortid og er en alminnelig siviløkonom uten omfattende praksis. Det er altså ingen tvingende grunn til at hun bør inn i bankens ledelse. Derfor er det rimelig å anta at det er hennes nære tilknytning til Carl I. Hagen som er grunnen til at hun ble valgt. Vi vet utmerket godt hvordan Hagen ville ha reagert om dette var gjort av en leder i andre partier. Han ville ha brukt det riktige navn på det hele: nepotisme. Men han er jo ekspert i å tilpasse sine politiske standpunkter til det som passer ham og hans parti. Det merkelige er at det er ingen i det politiske miljøet som ser det prinsipielt forkastelige i dette. Kritikken er mild, mens jussprofessor Eivind Smith mener det burde ha vært ulovlig. Vi er enig med Smith. "Sukkerdirektøren fornekter seg ikke, nei..." sier L. Jakobsen.

Når David tar opp kampen med Goliat, har vi en hang til å sympatisere med den første. Og særlig hvis Goliat er en monopolist med staten i ryggen, er det fristende å klappe med litt ekstra styrke når David får inn en fulltreffer. Derfor er det ikke måte på forhåpninger og forventninger til det lille flyselskapet Norwegian Air Shuttle (NAS) som om noen måneder for alvor skal begynne å konkurrere med SAS og dets nyervervede tidligere konkurrent, Braathens. Vi tror dessverre forventningene er høyere enn realismen. "Det tror vi også" - sier L. Jakobsen fra Internasjonalen til Folkebladet.

Frikonkurransens fremste entusiast i regjeringen, statsråd Victor Norman, (har) allerede før selskapet har leid inn fly for de nye rutene det skal inn på, inngått en reise- og prisavtale på vegne av staten. For selskapet er den gull verdt som reklame. Om det vil bety det for staten, er uklart. Det beror blant annet på om de statsansatte for å utnytte fordelene skal sitte ved PC-en og bestille sine reiser. Dessuten vil det ta lang tid ennå før NAS får så omfattende rutenett at avtalen vil bety noe vesentlig for konkurransen med SAS. Statsansatte må nok belage seg på å fly SAS i lang tid ennå, ganske enkelt fordi det fortsatt blir SAS som har det mest omfattende rutenettet i vårt langstrakte land, og som tilbyr gjennomgående billetter. Billigselskapene representerer et nyttig korrektiv til de tradisjonelle transportørene, og kan tvinge dem til å skjære vekk utgifter de har lagt på seg i de gode tider. Men de kan aldri bli noe annet enn et nisjeprodukt, fordi de vil avstå fra de nasjonale oppgavene som SAS tross alt har i luftfarten. En grunnleggende forutsetning for at NAS satset, var for øvrig at bonusordningen ble fjernet. Den er, som så mye annet store selskaper under kapitalismen driver med, innført nettopp for å hindre konkurranse. Vi syns også det er sympatisk at NAS, akkurat som andre billigselskaper i lufta, avvikler den unødvendige og fordyrende matserveringen om bord. Det vil være et bidrag til å alminneliggjøre flytransport. "Tja, lavere pris ved å dytte bestillingskostnader over på kundene , og kutte mat og service, er vel ikke noen reell forbedring, snarere det motsatte", sier L. J. : "Går kostnadskutt på sikkerheten løs er det jo kriminelt."

Aftenposten 02.07.2002: Krever opprydding i UDI. Asyladvokat Terje Tune, tildigere saksbehandler i UDI, blir sparket fra jobben i advokatfirmaet Furuholmen AS etter at TV2 avslørte hans salg av oppdiktede torturhistorier til asylsøkere. Nå kreves det fra flere hold også oppvask i Utlendingsdirektoratet (UDI). "Korrupsjonen har mange ansikter her til lands. Vi aner en viss naivitet i UDI-toppen overfor presset fra illegale innvandrergrupper og mafia," sier L.J. til Folkebladet. "Om UDI-toppene nå bør ta sin hatt å gå, kan sikkert diskuteres, men i alle tilfeller må det nå tas en kraftig oppvask i involverte advokatfirmaer og UDI for og få slutt på naiviteten samt uheldige og kriminelle forhold i innvandrings-systemet. Dette er sannsynligvis bare toppen av isfjellet. Dummere er ikke vi i Internasjonalen enn at en må regne med noe slikt."

"Det gikk bare noen timer før vi fikk bekreftet våre bange anelser. NRK 21-nyhetene avslører at 2 advokater pluss en tvilsom, er mer eller mindre involvert i mafiavirksomheten. Dette ble altså avslørt på kort tid. Vi aner et isfjell her, selv om selvfølgelig ikke alle advokater i Norge er ute på "kjøret" i slike innvandrings-saker. Men så var det forretningsadvokatene og enronismen da.... Her er det nok et langt lerret å bleke. Det antydes en nyording, en slags turnus, fra advokatforeningen, for å få bukt med systemfeil som tilsier humbug i asylsaker. Dersom dette forslaget i hovedsak er gjort for å sko seg ytterligere, som det antydes i NRK, i stedet for å gjøre en normalt ærlig jobb uten fiks-fakserier, så gir jeg ikke mye for den gjengse hop blant advokatstanden," sier L.J.: "Her må det nok hard lut til for å renske opp!"

03.07.2002: Advokatvakt løser ikke problemene, sier Kommunalstatsråd Erna Solberg (H). - Vi skal ha et faglig grunnlag for å gå vekk fra dagens ordning og bruke tid på å finne fram til den beste ordningen. Vi kan godt gjøre strakstiltak, men den totale omleggingen må baseres på en grundig utredning, og vi håper å legge fram et forslag i løpet av 2003, sier Solberg. Hun varsler også en full gjennomgang av tolkenes taushetsplikt. I dag er den svært streng og kan forhindre dem i å rapportere kriminelle forhold. "Bare det nå ikke gror mose på dette også, som det ser ut til å gjøre med løsningen av fattigdomsproblemet", sier L.J.

Dagsavisen 04.07.2002: «Asyladvokat» i NOAS' styre: Samtidig som NOAS operer med en hemmelig svarteliste over advokater de fraråder asylsøkere å bruke, har de i sitt eget styre en advokat som er medeier i det advokatfirmaet som i fjor tjente mest på denne type saker. Advokat Fredrick Andersen eier halvparten av Advokatfirmaet Andersen og Bache-Wiig. Tirsdag presenterte TV2 firmaet som fjorårets «asylvinner» med 2.240 behandlede saker i løpet av de siste 15 månedene, og med en omsetning på åtte millioner. Samtidig har Andersen i dag en betydelig posisjon i NOAS-styret etter mer enn ti års erfaring som styremedlem. Saken har satt NOAS i en ubehagelig klemme: Mens organisasjonens generalsekretær, Morten Tjessem, overfor Dagsavisen er kritisk til advokater som på årsbasis opererer med opp mot 200-300 asylklienter, har advokatene hos «Advokatfirmaet Andersen og Bache-Wiig» i snitt behandlet 320 asylsaker på 15 måneder. Han bekrefter overfor Dagsavisen at NOAS har en hemmelig svarteliste med om lag 15 navngitte advokater NOAS fraråder asylsøkere som tar kontakt å benytte. Navnene som verserer på listen bygger enten på at advokatene har flere klienter enn NOAS mener de er i stand til å ivareta på en skikkelig måte, eller at organisasjonen har konkrete, negative erfaringer med advokatene. Dette kan for eksempel dreie seg om at advokater som skal klage på vedtak, tar betalt for flere timers jobb uten å komme med individuelle anførsler der dette er naturlig. NOAS-lederen ønsker imidlertid ikke å bekrefte eller avkrefte om Andersens navn eller advokatfirma verserer på denne listen. Advokat Fredrick Andersen selv, er på sin side avvisende til at hans posisjon som «asylkonge» gjør styrevervet i NOAS problematisk. "Ham om det", sier A. Quist fra Anarkist-tribunalet. "Dette stinker!" 05.07.2002: Dagbladet: Timepris: kr 54 240! Her ser du hvorfor asylsøkere er fritt vilt for pengekåte advokater: En standardsak kan gjøres unna på fem minutter, men regninga lyder på fem timer.

Advokatene kjemper om asylsøkere verdt 44 millioner kroner i statlige utbetalinger. Nå skjerpes kontrollen, men en nye vaktordning som skal hindre verving av klienter blir tidligst klar til høsten. Allerede i 1999 ba Justis-statsråd Odd Einar Dørum om en gjennomgang av asyladvokatenes regnskap. "Ja da er det jo rart han ikke er bedre orientert", sier L. J.:"Dørums en smule naivitet, kombinert med halvfascistiske etterpåkloke panikk-feilslag for å "rette" opp skavankene, er dessverre ganske velkjent. Vi anbefaler mer is i magen og kaldt hode Dørum!". Mange advokater bruker fantasifulle metoder for å verve asylsøkere. Landets Fylkesmenn ber nå Justisdepartementet om klarere regler for finansieringen av asyladvokater. De vil vite hvor mange arbeidstimer de virkelig betaler for. - Det fylkesmennene ønsker er mer presise redegjørelser for hva advokatene faktisk har gjort i den enkelte sak. Det kommer ikke alltid fram på fakturaene, sier informasjonsrådgiver i Justisdepartementet, Kjell Solem. I fjor kostet fri rettshjelp til asylsøkere 44 millioner kroner. Det er en økning på ti millioner fra året før. Det har kommet fram at flere asyladvokater skriver timelister for flere konsultasjoner foretatt samtidig eller benytter seg av delvis ferdig utfylte skjemaer for å tjene mer. Den statlige taksten er 995 kroner. Man får betalt stykkpris for én time for et forberedende møte, som kan bestå av kun å gi ut et skjema, og for fem timer for en klage.

Advokatene kjemper en hard kamp om å sikre seg asylsøkerne som klienter. Dagsavisen får bekreftet fra advokater som jobber med asylrett at visse advokater møter opp med minibuss utenfor mottak for å verve klienter, bruker tolker og ansatte som mellommenn og tilbyr asylsøkere mobiltelefoner med ringekort for å sikre seg dem som klienter. - Mange advokater og tolker bruker som nevnt fantasifulle metoder for å verve asylsøkere. Skal de tjene store penger så er de helt avhengige av å ha mange klienter. Ettersom antallet asylsøkere har økt, har verdien i markedet økt. Det vi har sett til nå av juks er utbredt, ikke et enkelttilfelle, sier Arne Bjellebø, som har 11 års erfaring fra drift av asylmottak. VG 05.07.2002 slår opp: "Innrømmer svikt i UDI: UDI-direktør Trygve G. Nordby grep personlig inn da en bystyrepolitiker i Oslo ville ha sin søster til Norge fra Pakistan. TV2 melder: Politiet har arrestert fem personer i Oslo for menneskesmugling. To av de arresterte skal ha forsynt tre russere med oppdiktede asyl-historier.... "Her er det tydeligvis langt til bunnen i gjørmen", sier A.Q.

Allerede i 1999 ba Justis-statsråd Odd Einar Dørum om en gjennomgang av asyladvokatenes regnskap. Ingen klare brudd ble oppdaget, men det ble klart at man trengte et enklere finansieringssystem. Dagens utskjelte system med stykkpris ble da innført. Nå lover Justisdepartementet økt fokus på asyladvokatenes regnskap. I går møttes representanter fra UDI, Justisdepartementet, Kommunaldepartementet og Advokatforeningen for å drøfte nye regler for tildelingen av advokater til asylsøkere. Kommunaldepartementet vil at forskere skal evaluere dagens ordning, noe som vil ta opp mot et år. Så lenge vil ikke UDI og Advokatforeningen vente. De vil gå sammen om å innføre en ny vaktordning, men heller ikke den blir klar før tidligst i september. - Hovedproblemet med dagens ordning er at den oppnevnte advokaten kommer sent inn i bildet og det blir en svak tilknytning mellom advokat og asylsøker. Dermed blir det lettere for advokater som aktivt oppsøker asylsøkerne å få dem til å bytte, sier Arild Humlen, leder for Advokatforeningens utvalg for asyl og mottaksrett. UDI mener det nå bør diskuteres om asylsøkere skal miste retten til fritt å velge advokat. Dermed vil de miste muligheten til å bytte advokat og blir nødt til å bruke den de får tildelt av UDI.

På det punktet får de ikke støtte av Advokatforeningen. - Retten til fritt å velge advokat er et ufravikelig internasjonalt prinsipp som ikke må fjernes. Målet er at den nye ordningen skal komme den uheldige kampen om klienter til livs, sier leder i Advokatforeningen, Helge Aarseth. "Fritt advokatvalg kan ikke fravikes", sier A. Quist fra IAT: "Men når råttenskapen er så utbredt i "idealistiske" saker som innvandring, hvordan er det da i forretnings-advokat leiren? Altså, advokat, revisor og regnskapsutdannelse, hele bedrifts- og siviløkonom-utdannelsen, økonomisk-administrativ utdanning generelt, må antakelig legges helt om, - pensum, mål, Campus-kultur, hele pakken, - i samsvar med anarkistisk politisk-økonomi, samt politikk og etikk i vid forstand. Anarkistenes bange anelser slår alt for ofte til dessverre. Nå må skuta på rett kurs - i samsvar med anarkistrådets (NACOs) "krigsrop", ellers går Norge og "øksa" kanskje av skaftet.

05.07.2002: Dagsavisen har toppoppslaget: Klientjakt bak murene Advokater på klientjakt presser fanger i fengsel til å bytte advokat. Fengselsvesenet vil ha slutt på markedsføringen og krever at Advokatforeningen rydder opp. "Dette bekreter bare våre bange anelser. Her må det ryddes opp på bred basis, fra utdanningsystemet til praksis, og både pressen, politiet og det offentlige forøvrig må titte advokatene i kortene langt mer enn før. Her ligger mye av kilden til enronismen og det som verre er,", sier A.Q. til Folkebladet: "Det snakkes fra advokathold om at dette dreier seg om enkelte "brodne kar", men her er det nok heller snakk om noe i retning av "den siste ærlige purk", eller rettere sagt den "siste ukorrupte advokat". Om bare halvpartan av advokatstanden er korrupt, er det jammen på tide å rydde opp etter de retningslinjer som er angitt over.

Egokriminalitet. Dagbladet: En ny undersøkelse om nordmenns kredittvaner som offentliggjøres i dag, viser at om lag 10 prosent av oss ofte bruker mer penger enn vi har på konto. Særlig er det folk i reklamebransjen, markedsføring, bedriftsrådgivning og konsulentvirksomhet som overtrekker kontoen sin. Nesten en av fire reklamemennesker overtrekker kontoen sin ofte. Ifølge undersøkelsen, som er utført av Storebrand og MMI, ser den ivrige overtrekker omtrent slik ut: Han er en mann i alderen 20 til 30 år, med høyere utdanning og en inntekt på mellom 400000 og 500000 kroner i året. Han jobber heltid i privat sektor, gjerne i reklamebransjen. Han er enslig, men har barn under ett år, og bor i leid bolig. Mens rundt 14% av innbyggerne i Oslo og Akershus helst betaler med kredittkort, vil bare 6,9% i Finnmark gjøre det samme. Samtidig er det folk i Sogn og Fjordane som er de verste til å leve på krita. De overtrekker kontoen sin tre ganger så ofte som folk i Nordland. "Ja her har vi nok et godt rekrutterings-grunnlag til plutarker som kutter svinger på egne og "Gutteklubben Greis" vegne," sier L.J.

Dagsavisen: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2001 ble registrert 16 prosent flere straffereaksjoner enn året før. økningen var meget stor for reaksjoner som medfører fengsel. I alt 208.000 personer ble registrert straffet i løpet av fjoråret. Det er hele 6 prosent av befolkningen over den kriminelle lavalder. Vel 25.000 personer pådro seg to eller flere straffereaksjoner. Forenklet forelegg, forelegg eller idømt bot utgjorde over 90 prosent av straffereaksjonene. I de aller fleste sakene hadde den straffede overtrådt veitrafikkloven. Narkotikakriminalitet utgjør en økende del av straffesakene. I 2001 gjaldt 43 prosent av forbrytelsessakene narkokriminalitet. Det er en større andel enn noe tidligere år. Om lag 10 prosent av forbrytelsene omfattet en eller flere narkoforbrytelser i tillegg til annen grovere kriminalitet. Det betyr at mer enn hver annen forbrytelsessak omfattet narkotikakriminalitet. Aft.p. 05.07.2002: 4 av 10 på Plata er unge innvandrere. Uteseksjonen melder om en eksplosiv økning av barn og unge asylsøkere i Oslos verste narkomiljø....

"At mesteparten av krimininaliteten skjer i trafikken undrer oss ikke når Stutumene som sokner til Fremskrittspartiet og vil ha Carl I. Hagen i regjeringsposisjon nå er oppe i ca 50% på gallupen. Det er sannsynligvis mange råkjørerer og "fri" fart by- og bygde-tullinger som støtter Fremskrittspartiet. Trafikk-kriminalitet er ikke til å kimse av. Det dør flere hundre i trafikken hvert år her til lands, mange flere skades og materielle skader og sykehus- og sykefraværs-kostnader er legio, sier L.J.: "Det blir ikke mer virkelig lov og orden og etikk i praksis om Frp får mer å si, den saken er klinkende klar. 22.07.2002 melder Aftenposten: Vi blir mer ego i trafikken. Stadig flere gir blaffen i helt vanlige trafikkregler som rødt lys, forbud mot å svinge og enveiskjøring. UP-sjefen mener ego-holdningen er et økende problem. På tampen av uke 33 rydder politidirektør Killingren opp i polyarkiet blant politimestrene, som tendensielt har sabotert trafikkovervåkingskameraer. Det er på tide - signifikant polyarki er nok ofte en form for desentralisering, men ikke det samme som anarki, eller anarkistisk, i det det mangler koordinering. Polyarki er altså en desentralisering på feil måte sett i anarkistisk perspektiv.

Videre: Anarkistenes og IAT's nulltoleranse overfor narkotika må være rettesnor i kampen mot dette slaveriet, og tilhørende kriminalitet, mafia og tendenser til oklarki, både importert og hjemmebasert. Her må det ikke slappes av en tøddel, men tvert i mot - både forebyggende og annen virksomhet for å begrense narkoslaveriet må intensiveres. "Nyttige" idiotorganisasjoner for narko-mafia og oklarki som den såkalte "NORMAL", som går inn for "fri" hasj, 'partydop', etc., må folk bare snu ryggen til. "Frihet" til slaveri er slaveri - ikke frihet. En organisasjon som praktiserer Orwellsk "1984 nytale" hvor det helt unormale feilaktig blir kalt "NORMAL", for i konsekvens de facto å fremme narkoslaveri, bør ganske enkelt legges ned av de som har startet vrøvlet - helt sykt! Dagsrevyen melder om rekordbeslag av partydop, hasj og det som verre er - og har også et spark til Carl & Co. Vi er enige med politiet og tollvesenet i at om en etablerer slike uvaner, så er de vonde å vende, og veien mellom uvane og slaveri er her farlig kort. Både når det gjelder trafikk-kontroller og narkotikakontroller av ulike slag, så er det vel anvendte penger ut fra samfunnsmessig lønnsomhet, dvs nytte minus kostnader. 'Fri' fart, fyllekjøring og 'fri' dop er bånn i bøtta!"

Dagens Næringsliv: Den franske mediegiganten Vivendi raser på Paris-børsen etter rykter om regnskapsfusk for flere milliarder kroner. Vivendi Universal anklages i den franske avisen Le Monde for forsøk på å "sminke" regnskapene med 1,5 milliarder euro, eller 13 milliarder kroner. Det kreative regnskapsføringsforsøket ble stoppet av franske myndigheter og en av Vivendis revisorer ble sparket som følge av avsløringen. Som om ikke det var nok, nedgraderer Moody's Investors Service Vivendi langsiktige gjeldsrating. Ratingen er samtidig under oppsyn med tanke på ytterligere nedgradering. årsaken er tvil til selskapets evne til å refinansiere gjeld som forfaller de neste tolv månedene. I tillegg krever avtroppende styreformann Jean-Marie Messier 108 millioner kroner i etterlønn og hjelp fra selskapet til å betjene et personlig lån på 25 millioner euro. Vivendi-aksjen, som allerede hadde falt mer enn 70 prosent i år, sank nye 40 prosent til 14,3 euro i formiddag. Også igår hadde aksjen et bratt fall etter at det ble kjent at styreformann Meisser skulle gå av. Flere "Masters of the Universe" med "Skeletors" for ikke å si "skeletons" i skapet, - godt "Heman"med sitt berømte kjennerop "I have the power... (-tech.no)" er på vårt parti i kampen mot universets herrer, sier L. J., - da kan det kanskje bli litt 'vei i vellinga'. (Både med og uten "the French connection", red. merk.) Aft.p. 05.07.2002: Les Messiérables: To dager etter at Jean-Marie Messier trakk seg som sjef for franske Vivendi avsløres det at selskapet umiddelbart må ha inn penger for å betjene gjeldsavdrag på 13,2 milliarder kroner.

"Forøvrig, når det snakkes om Frankrike, kan det nevnes at NRK melder følgende: Fant falske pass. NATO-ledede styrker i Bosnia gikk tidlig i dag inn i familieboligen til Radovan Karadzic, og de beslagla flere falske pass. - Rundt 30 maskerte franske soldater fra SFOR-styrken gjennomførte aksjonen mot huset i Pale, en landsby utenfor Sarajevo der de bosniske serberne hadde sitt hovedkvarter under krigen i Bosnia-Hercegovina. Soldatene beslagla et par våpen og en rekke papirer og falske dokumenter, deriblant falske pass, i en aksjon som var ledd i etterforskning av smugling, sier SFOR-talsmann Scott Lundy. De beslaglagte passene kan være nyttige i den videre jakten på Karadzic, ifølge Lundy, som sier at det er sammenheng mellom smuglerbander, våpentrafikk og jakten på personer ettersøkt for krigsforbrytelser. - Soldatene åpnet inngangsdøren med makt, skjøt seg gjennom en glassdør med hagle, rev opp parkett på gulvene, fjernet baksiden på flere ikoner, fjernet harddisken fra en datamaskin og kastet Karadzics kamuflasjeuniform på gulvet, ifølge en vakt ved huset. - Min gjetning er at dette var et forsøk på å vise at uansett hva som skjer med den FN-styrte politistyrken, fortsetter SFOR jobben. Det ser ut som en PR-øvelse, en forståelig sådan, sier Mark Wheeler, representant for International Crisis Group i Bosnia. Radovan Karadzic er tiltalt for folkemord og krigsforbrytelser ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag. (NTB-Reuters)," sier A. Quist fra Anarchist International Embassy (som bl.a sendte en note om SFOR-styrken i går, i sammenheng med noe tullball forårsaket av noen Bush-byråkrater i FNs sikkerhetsråd) til Folkebladet.

Finansavisen anbefaler kjøp av Tandbergaksjer i dag. Det fraråder Folkebladet sterkt. Aksjeanalytikere, spesielt de som baserer seg på såkalt "teknisk chartanalyse", representerer stort sett bare svindel, du kan sannsynligvis like godt lese horoskopet når du skal handle. Andre analysemetoder som er vanlige er også alt for lettvinte. Sånne folk skulle ha "juling" om de bommet og 1-øre pr aksje om de treffer blink. Det er omtrent som med personer som selger ufeilbarlige tippe- og rulett-systemer, altså bare vrøvl. Det er klart at når det skrikes "kjøp" så kan en del "nyttige" idioter kjøpe, og kursen få en boble oppover, selv om det ikk er noen substans. Dette vil imidlertid bare være en boble, og alle vet av småsparerne i hovedsak taper i slike tilffeller , mens smartingene som vet det er bløff, selger før boblen sprekker. "13 minutter etter at handelen startet på de amerikanske børsene peker pilen ned for mange av de teknologiorienterte aksjene. Nasdaq indeksen har falt 1,10 prosent og står i 1.388,31 poeng mens Dow Jones står i 9.102,87 poeng etter en nedgang på beskjedne 0,08 prosent," skriver erkekremmeren Trygve Hegnar's avis. Men utviklingen på børsene kan jo ha en viss interesse også i kampen mot det uopplyste pengeveldet: Utviklingen i USA kan du følge her. og De norske aksjene kan du følge her. Takk for linkene Trygve H., lederne dine kan være interessante, men resten av Finansavisen er stort sett møl, selv om det ikke er så mye kongestoff (i og for seg et positivt trekk som andre burde ta etter). Hvorfor ikke legge ut lederne på nettet. Men altså - skygg Tandberg folkens. Vi har mer tro på Tomra i de nærmeste dagene, dersom signalene fra Tyskland om offentlig drahjelp er riktige. Her kan det bli snakk om økte realverdier, substans, økt utbytte, ikke bare 'tomme' spekulasjonsgevinster, luft i kalkylene, uten realøkonomisk substans. Vi tenker naturligvis på en noe langsiktig investering . Småsparere kjøper/selger sjelden hver dag. (Red.merk.)

03.07.2002 Dagens Næringsliv: Tandberg ledet børsnedgang. Teknologiaksjene på Oslo Børs falt etter at videokonferanseselskapet Tandbergs amerikanske konkurrent Polycom varslet om svakere inntjening igår kveld. Hovedindeksen endte ned 1,74 prosent til 146,1 poeng.... 04.07.2002: Venter sterke Tandberg-tall. videokonferanseselskapet Tandberg ventes i gjennomsnitt å legge frem et resultat før skatt på 136 millioner kroner i andre kvartal 2002. Estimatene varierer fra 127 til 147 millioner kroner. Imidlertid er videokonferanse-selskapet sterkt avhengig av terrorfrykt for å holde markedet oppe. Vi mener altså at denne frykten er overdrevet, og irrasjonell. Dermed vil dette markedet meget mulig ikke vokse så mye som mange tror. Langsiktig er dette derfor trolig ikke så mye å satse på. Markedet går mot relativ metning. En generall anbefaling om å "kjøpe Tandberg" er nærmest svindel. Man venter nemlig minus i storebror, Tandberg TV - Tandberg Television ventes å legge frem et resultat før skatt på minus 71 millioner kroner i 2002. Tandberg Television varslet den 5. juni om svakere resultater enn tidligere ventet. Bruttomarginen ett år tilbake var 52 prosent. I andre halvår 2002 guider selskapet på inntekter mellom 240 og 270 millioner kroner pr kvartal, og justerer kostnadsnivået slik at break-even skal oppnås med inntekter på 260 millioner pr kvartal. Det ble fra analytikerhold uttrykt skepsis til om selskapet kunne klare en bruttomargin på 48 prosent fremover, og den 26. juni meldte selskapet om ytterligere reduksjon av ansatte med 10 prosent for å være trygg på å kunne oppnå break-even ved omsetning på 260 millioner kroner. -Vi er fortsatt avventende til selskapet på grunn av dets svake marked. Det er 'en eventuell oppside' side i et oppkjøp, men når hele bransjen sliter er dette mindre sannsynlig, sier en analytiker. " Dette er jo en pen måte å si at dette er sannsynligvis et taps-kjøp. Her ser vi hvordan veiledning blir vill-ledning. Et oppslag om "kjøp Tandberg" vil jo kunne lede mange småsparere til å kjøpe Tandberg TV-aksjer, dvs bånn i bøtta. Også Tandberg Video er et meget usikkert kort, om terrorspøkelset gir seg litt. Den tilsynelatende generelle anbefalingen i Finansavisen om "Kjøp Tandberg i dag" 02.07.2002 var på grensen til manipulasjon," sier L. J. i Internasjonalen. 11.07.2002 melder NRK at Tandberg TV gikk på en smell på 51 millioner, mye verre enn antatt. Derimot går det foreløpig bedre for Tandberg video, melder Finansavisen. Imidlertid, på lengre sikt, om terrorspøkelset fordamper litt, så faller nok dette markedet litt sammen mot en avmetning. Vi anbefaler ikke småsparere som tenker langsiktig å gå inn her. Og Tandberg TV er naturligvis ikke noe å satse på nå.

Sprøytemiddel i øko-gulrøtter skriver Nationen: Omlag 1.5 tonn økologiske gulrøtter importert til Norge fra Sicilia inneholdt rester av sprøytemiddel. Kjemiske sprøytemidler er ulovlig i økologisk produksjon og avdelingsleder i Debio, Gerald Altena, mener saken er veldig alvorlig. - Funn av ulovlige stoffer i økologiske produkter er noe av det verste som kan skje. Det viser at noen prøver å jukse. Samtidig er vi glade for at ulovlighetene blir avslørt gjennom de etablerte kontrollordningene. Det betyr at man kan luke bort de som opptrer useriøst, sier avdelingslederen til Stavanger Aftenblad. De “økologiske” gulrøttene stammer fra øko-kooperativet Salamita Soc. Coop på Sicilia og var ment for salg i Stavanger. "Dette demonstrerer i hvertfall at Kåre Valebrokks depressive og passive standpunkt om at offentlig innsats i kampen mot det uopplyste pengeveldet er fåfengt, ikke holder generelt. Og det er bra!" sier L.J. fra Internationalen: "At svindelen stammer fra Sicilia, mafiaens høyborg, og fra Italia - Berlusconi-land - forundrer oss ikke det døyt. Dobbel kontroll på alt fra Italia kan sikkert være en fornuftig investering."

NRK & Dagens Næringsliv: "Ber om gransking - Storebrand vil fjerne usikkerheten om selskapets finansielle stilling etter at fusjonen med DnB havarerte, og ber derfor om en uavhengig gransking av regnskapene. Selskapet har derfor bedt statsautorisert revisor Ingebret G. Hisdal i Deloitte & Touche om en uavhengig gjennomgåelse av regnskapene, skriver dn.no. Fusjonen mellom DnB og Storebrand ble avblåst etter at de to selskapene ikke ble enige om verdsetting, og teoriene har vært mange om hva som skjuler seg i Storebrands regnskaper. Storebrand vil ha en slutt på usikkerheten og ber nå om en uavhengig gransking. Det gjør selskapet til tross for at Storebrand fastholder at det ikke er noe grunnlag for en slik usikkerhet, skriver dn.no. "Tja, spørsmålet er jo om 'Deloitte & Touche' er mer redelige enn de som hadde regnskap og revisjon hos Enron og dess like," sier L.J. og rynker på nesen. " Deloitte & Touche har jo kjøpt opp Andersen, som var innblandet i Enron-skandalen. Forøvrig meldes det om at kommunene har lagt seg opp gjeld tilsvarende ca 15 000 pr snute i de senere årene. Spørsmålet er da i hvilken grad dette har gått til fornuftige investeringer, eller direkte eller indirekte har finansiert topplønninger eller økte sådanne til kommunebyråkratene og/eller toppene i privatiserte kommunale virksomheter. Plutarkiet har sannsynligvis tendensielt spredd seg over alt i større eller mindre grad, så en må være på 'alerten' når de pekuniære tallmassene blåser seg opp, enten det er i privat eller offentlig sektor."

Vårt Land mener Bush kan være en del av det uopplyste pengeveldet: "Mister fundamentet? Bush-administrasjonen snakker om «The Base» - fundamentet. På arabisk «al-Qaida». Men i Washington er det ikke terroristene de henviser til, men presidentens støttespillere i næringslivet. Det var «The Base» som finansierte valgkampen til president George W. Bush. Bush gikk til valg med slagordet «compassionate conservatism» - medfølende konservatisme - og en velfylt valgkasse. Støttespillerne var de store energiselskapene, sterke farmasøytiske bedrifter og konservative lobbygrupper. De er blitt belønnet, men mange vanlige velgere stiller spørsmål ved presidentens medfølelse. Den nasjonale energiplanen var et tilbakeslag for lokale miljøinteresser og var som skrevet av olje- og energiselskapene. Da landets store energiselskap Enron gikk konkurs etter omfattende korrupsjon, var det ikke rart av Det hvite hus fikk mange ubehagelige spørsmål. Toppsjefene var jo gode venner med mange i regjeringen. Den litt vemmelige smaken kunne igjen fornemmes under en innsamlingsmiddag nylig der Presidenten var æresgjest. Legemiddelfirmaer som GlaxoSmithKline, Pfizer, Bayer og Merck betalte 1,8 millioner kroner per bord for å være i nærhet av verdens mektigste mann. Middagen var arrangert få dager etter at regjeringen hadde fått vedtatt en lov om medisin på resept for gamle. De nye reglene er til stor fordel for industrien, men mange mener de rammer pensjonister. Strategen i Det hvite hus heter Karl Rove. Han er en mester i å få politisk gevinst ut av interessegrupper og til å finne utspill som fenger. Men hans stjerne blekner. Han hadde mye kontakt med Enron-sjefen. Nå anbefaler han republikanske politikere å «bruke krigen» i valgkampen. Det økonomisk oppsvinget i USA lar vente på seg. Krigssamholdet er ikke så sterkt som det var. Mange av republikanske politikere frykter at Bush-regimet ikke bare er en fordel når de skal selge seg til velgerne i november,"- skriver Jan Speed, redaktør i Vårt Land

03.07.2002: Styringsrenten har holdt seg uendret fra desember i fjor, da den ble kuttet 0,5 prosent til 6,5. I dag sa visesentralbanksjef Jarle Bergo at styringsrenten, den såkalte foliorenten, øker med 0,5 prosentpoeng til 7,0 prosent fra torsdag 4. juli. Bankenes D-lånsrente settes også opp med 0,5 prosentpoeng og er nå på 9,0 prosent. Visesentralbanksjefen sier man anså det som mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2,5 prosent enn at den blir lavere. "7,0 - 0,5 = 6,5 + 0,5 = 7,0 Tja, her skjer det ikke mye endringer når en ser det på sikt, sier L. J. Ingen grunn til panikk. En må imidlertid være klar over at økte renter driver opp kapitalkostnader, som vanligvis vil dekkes inn gjennom økte priser, så forsøk på å dempe inflasjonen med renteøkninger er problematisk når en ser etterspørsels- og tilbudssiden under ett. Vi mistenker sentralbanken for å se for mye på prisvirkningene via etterspørsels-siden, og for lite på effektene via tilbudssiden, og da kan det i praksis bære galt av sted, jevnfør f.eks The New Year report from IIFOR 2002 , hvor dette er forklart nærmere," sier L. J. fra Internasjonalen (IWW/AI).

LO-leder Gerd-Liv Valla er ikke med på at lønnsoppgjøret skal bli "syndebukk" for renteøkningen. Hun mener lønnsoppgjøret ikke gir argumenter for det hun kaller en overdreven reaksjon fra Norges Bank. - årets rettferdige lønnsoppgjør ga mest til dem som har minst fra før, og med en ramme på drøye fem prosent. Det er bare noen tideler over det anslaget sentralbanksjefen selv ga før lønnsoppgjøret, og en foreløpig oversikt tyder på moderasjon i lokale tillegg, sier hun. Både sentralbanksjefen, statsministeren og finansministeren har uttalt seg slik at lønnsoppgjøret må ta skylda for renteøkningen. Hun varlset også om at LO antakelig ville kutte ned på partistøtten til Ap og SV. "Selv om begrunnelsen ikke var videre prinsipiell, så er det likevel gledelig å notere seg at LO nærmer seg International Workers of the World's program," sier talsmann L. Jakobsen.

Arbeidsledigheten opp! - melder NRK 04.07.2002: Arbeidsledigheten økte i første halvår i år med 20 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. 72.300 nordmenn er nå uten arbeid, og Arbeidsdirektoratet venter at ledigheten fortsatt vil øke. Over 72.000 nordmenn er nå arbeidsledige, og direktoratet regner med at ledigheten fortsatt vil øke. Fra mai til juni økte ledigheten med 0,2 prosent, til 3,1 prosent, viser tall fra Arbeidsdirektoratet. Arbeidsdirektør Per Engebretsen sier til NRK at han venter at ledigheten fortsatt vil stige, og at den store nedgangen i antall utlyste stillinger bekrefter den svake utviklingen på arbeidsmarkedet. Justert for vanlige sesongvariasjoner har den registrerte ledigheten økt med om lag 4500 personer fra mars til juni i år. En må tilbake til september 1997 for å finne et høyere nivå på den sesongjusterte arbeidsledigheten. Alt i alt har antall arbeissledige økt med 12.000 i første galvår, sammenlignet med samme periode i fjor. "Dette illustrerer at nominell total etterspørselsøkning fratrukket inflasjon og produktivitetsøkning = ca sysselsettingsendring, er avtagende - eller rettere sagt på minus - allerede. "Rentehoppet bidrar til ytterliger svikt i totaletterspørselen, bl.a fordi økt rente styrker kronekursen, svekker eksporten og øker importen, samt muligens bidrar til å svekke realinvesteringene noe, og kanskje litt også forbruket. Dette vil gjøre at sysselsettingen blir ytterligere svekket, spesielt fordi Norges Banks tro på en nedgang i inflasjonen som følge av renteøkningen er tvilsom, når de økte kapitalkostnadene antakelig i stor grad veltes over på prisene. Selv husleiene, som er regulert, vil jo kunne justeres med den alminnelige prisstigningen etterhvert. Ytterligere renteøkninger vil vi dermed sterkt fraråde i denne konjunktur-situasjonen, og justeringen denne uken kunne man også godt latt være," sier L. J. fra Internasjonalen.

05.07.2002 NRK: økt arbeidsløshet gjør at behovet for å importere ufaglært arbeidskraft er borte. Det mener kommunalpolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Signe øye. Verken Venstre-leder Lars Sponheim eller arbeids-statsråd Victor Norman er enig i dette. "Dette bør diskuteres mer". sier L.J. fra Internasjonalen. Den kjente samfunnsøkonomen P. Johansen, mener også at behovet for mer arbeidskraft er svekket.

Røverbaronesse Tatcher hodekappet. En engelsk arbeider kappet hodet av jernkvinnen. Baronesse Margaret Thatcher avduket marmor-statuen av seg selv i mai. To måneder seinere er statuen hodeløs etter vandalisme. Margaret Thatcher var så stolt av den kontroversielle statuen av seg. Det var Paul Kelleher som i dag gikk berserk med ei metallstang. 37-åringen plukket med seg stanga inne på galleriet og gjøv løs på den digre Thatcher-statuen slik at hodet falt av. Londonmannen Paul Kelleher ble straks tatt hånd om av politiet og blir framstilt for retten i morgen.- Samme hva man synes om politikken til baronesse Thatcher, så er hun en unik og viktig del av vår nyere historie, sier London-ordfører Alderman Michael Oliver til nyhetsbyrået Ap. "Ja det samme kan man jo si om Adolf Hitler for Tysklands historie, Pinochet for Chiles, Pol Pot for Kamputsja, etc. Vi er ikke tilhengere av vandalisme, men denne statuen burde settes i en støvete kjeller på British Musem, som det seg hør og bør for skammens monument over det uopplyste pengevelde og røverbaroni, " sier L. J. fra Internasjonalen.

04.07.2002. Fritt etter Dagsavisen: Et todelt Norge? øvrighet og plutarkistiske tendenser på den ene siden, og folket og fattigdom på den andre siden? Større klasseforskjeller i lønn og rang? Urettferdighet og ineffektivitet. Her om dagen lærte vi et nytt ord - «velståendemarkedet». Det skjedde mens det ennå så ut til at sammenslutningen mellom Den norske Bank og Storebrand skulle gå i boks. Det nye finanskonsernet hadde blant annet som ambisjon å rette sine øyne mot de velstående, fikk vi vite. Men toppledelsen i den banken der staten (i alle fall inntil videre) sitter med brorparten av aksjene, er ikke alene om å tenke i slike baner. I flere kommuner snakker politikerne om at boligbyggingen bør innrettes slik at flere velstående mennesker med solid skatteevne kan lokkes til å bosette seg der. Enhver kommune med respekt for seg selv har i dag sin «Aker Brygge» - hvis det da ikke er etter eller annet med «Park» eller «Skog» eller «Terrasse» i navnet. Den boligbyggingen kommunene burde hatt styring med, overlates ofte til private eiendomsselskaper. Resultatet er dyre boliger, for dyre til at folk med mer beskjedne inntekter kan bo der. Kommunenes egne unge innbyggere som sliter livet av seg for i det hele tatt å komme inn på boligmarkedet, snakkes det ikke fullt så mye om. De er antakelig ikke velstående nok. Dette er bare et par tilfeldige og spredte symptomer på den retningen vi er i ferd med å velge i vår lille og fremdeles ganske idylliske krok av verden, dvs anarki så langt - siden 1994. Vi er i ferd med seile over i liberalt plutarki eller populistisk plutarki på det politiske kartet. Vi har kurs mot et signifikant todelt Norge, rik øvrighet og fattig folk.

«The Bold and the Beautiful» går det riktig bra med i dette nyrike oljelandet. Men skoler forfaller, helsestellet har pustebesvær og mange enkeltmennesker makter åpenbart ikke å henge med i dansen rundt gullkalven. Det skrikende misforholdet mellom privat overflod og offentlig fattigdom har i de siste årene virkelig begynt å sette preg på det moderne Norge. Det er ikke noe ganske nytt her i landet, men det blir mer grellt når realinntekten, nasjonalproduktet, er så stort som nå. Men ønsker vi virkelig at denne utviklingen skal fortsette? Det er i høy grad et verdivalg og et politisk valg. Blant annet dreier det seg om hvilken rolle vi vil at skattesystemet skal spille. Skatt og hindring av utvikling av mer relative slavekontrakter i næringslivet, er bl.a nøkkelfaktorer, for å motvirke nye økonomiske, politisk/administrative og sosiale klasseskiller i samfunnet, hvis det da er det vi vil. Og det vil vel de av folket som vet sitt eget beste.

Her må en ikke glemme den skremmende statismen som Arbeiderpartiet sto for. Den var ikke bra. Drømmen om det fordums sosialdemokratiske paradis er en halvstalinistisk propagandagreie uten rot i virkelighten, jevnfør http://www.anarchy.no/a_nor.html.. Det er en klar sammenheng mellom skatt og velferd, men den er bare tendensiell, langt fra 100% proporsjonal. Offentlig byråkrati og plutarkistiske tendenser tar sin del av felleskassen og feilprising av offentlige goder skaper disøkonomi. Lavere skatteinntekter for samfunnet betyr imidlertid ofte dårligere offentlige tjenester eller mer egenbetaling, bl.a fordi byråkratene forsyner seg først etter det "største trynet får mest prinsippet", så den lille mann og ressursvake kommer sist i køen. Når krybben blir tommere, blir det da null på "the last in line". For hver ny egenandel som innføres, øker ofte de sosiale forskjellene, om ikke inntekstfordelingen korrigeres ved ulike reguleringer av markedene o.l..

De politikere som innbiller folk at de kan slippe både egenandeler og skatt, og samtidig få verdens beste skole, sykehus og eldreomsorg fordi vi har en oljeformue i Nordsjøen, fører folk bak lyset. En fersk undersøkelse utført for Avisenes nyhetsbyrå (ANB) tyder på at folk ser en viss sammenheng. Når de får valget mellom skattelettelser eller økte egenandeler på offentlige tjenester, sier flertallet nei takk til skattelettelsene. Men her er det en typisk populistisk "jorden er flat" type økonomisk oppfatning som er ute og går, mens jorden som kjent de facto er rund. Dette bør være et tankekors foran høstens budsjettbehandling i Stortinget og senere. Bondevik-regjeringen har lovt oss 30 milliarder kroner i skattelette i løpet av fire år. Den skylder oss ennå godt over halvparten. Samtidig lover den mer til skole, helse, eldreomsorg, barnehager og nær sagt alle andre samfunnsoppgaver. Hvordan skal det regnestykket gå opp?

Politikere som forsøker å tilsløre sammenhengene mellom skatt, egenandeler og velferd tar på seg et stort ansvar, ikke minst overfor unge mennesker. Nylig fortalte kemneren i Trondheim, Rolf H. Røkke, til Dagens Næringsliv at 40 prosent av byens unge ikke ønsker å betale skatt. 60 prosent så det heller ikke som noen forbrytelse å arbeide brunt (Kall det ikke å "jobbe svart". Svart forbeholder vi anarkister for festantrekk og ditto flagg, ikke for kjeltringstreker og mafia, oklarki). Men samtidig mente 90 prosent av de unge at alle offentlige tjenester må være gratis. Dette henger jo ikke på noen måte sammen, og det er spesielt ille at unge mennesker skal gå ut i samfunnslivet med en slik innstilling, mente Trondheims-kemneren. Det syns vi anarkister også. Denne villfarelsen kan føre like lukt inn i Frp's høyrepopulistiske gap, og deretter en kurs mot Argentinske tilstander anno 2001-2 her i landet. Høyre og samarbeidskameratene kunne koste på seg å snakke litt om nødvendigheten av å betale skatt - som del av et gode og ikke bare et onde - i alle fall av og til , i en del sammenhenger. Frp burde skjønne såpass også, og ikke manipulere folk med økonomiske drømmerier og populistisk svada i retningen "frihet (implisitt basert på andre slaveri), rikdom, null skatt og alt offentlig gratis" for å sette det litt på spissen.

Når marginalkostnaden (sosialt), altså kostnaden ved å tilby en enhet (f.eks barnehageplass) ekstra - når alle samsfunnsmessige forhold tas i betraktning, - for et offentlige produkt er ca null ved optimalt tilbudt mengde og ved kostnadseffektiv fremstilling, skal egenandelen settes lik null, og alt finansieres av skatt, Men som regel bare da! For de fleste offentlige tjenester er marginalkostnaden sosialt sett lavere en gjennomsnittskost og vanlig kostnadsdekkende markedspris, men heller ikke ca null. Det vil da normalt være riktig å ha en egenandel, privat betalt stykkpris, som svarer til marginalkostnaden samfunnsmessig sett ved optimalt tilbudt volum. Resten dekkes via generelle skatter og avgifter (moms etc.). Gratis offentlige tjenester skaper i mange tilfeller unødige køer og overforbruk, og er ikke optimalt, da dette går ut over annen produksjon. Fordelings-skjevheter bør ikke løses ved gratistilbud av offentlige goder, unntatt når samfunnsmessig marginalkostnad er tilnærmet null, eller mindre enn prisings-byråkratiet.

Fordelings-spørsmålet er prinsipielt et annet, - de relative fattigproblemene her til lands kan dels ordnes ved generelle skatter og tilpassede overføringer til relativt fattige og de med særskilte behov, men helst ved å utrydde relative slavekontrakter i næringslivet, og effektive og rettferdige pensjonsordninger, så en slipper for mye kryss-subsidiering og offentlig byråkrati på den måten. Da får en mest nytte av de offentlige kronene, dvs skattepengene. Det betyr også et effektivt skatte- og avgiftsystem som er optimalt med henblikk på å få en riktig balanse offentlig vs privat, dvs uten offentlig fattigdom og overdrevet, relativt for stor, privat rikdom.

Finansavisens Trygve Hegnar har toppoppslaget "De rike er blitt fattigere" med henvisning til lederen 04.07.2002.: "Stygg inntektsutvikling. Sjelden eller aldri har de fattige og ubemidlede tatt så raskt innpå de rike her i landet som i første halvår. I rekordtempo har inntekts- og formuesforskjeller blitt visket bort.... ganske enkelt fordi verdiene på Oslo børs har rast. 145 milliarder kroner (er) borte. Fordi staten er en stor (den største) aksjonær på Oslo Børs, er det mye av vår felles formue som er blitt borte, og det må innrømmes at også utlendinger har fått svi. Likevel er konklusjonen her i landet at de rike her i landet er blitt svært så mye fattigere. Om noen år kommer Statistisk Sentralbyrå og andre og skal fortelle oss at forskjellene, merkelig nok vil de si, minket i år 2002. Fattigdomsforskere vil kaste seg over det. Og så er forklaringen noe så enkelt som at aksjeverdier forandrer seg, og de rikeste blant oss har mer aksjer enn andre." Og så kommer Hegnar med en lang klagesang om hvor ille det er at aksjeverdiene synker. I våre inntektsfordelings-betraktninger og i fattigdomsproblematikken diskutert over har vi prinsipielt korrigert for tilfeldige kurs-svingninger på aksjer, det er megatrendene, strukturene, vi er interessert i. Dermed er Hegnars poeng lite relevant i denne konteksten.

Forøvrig er det ingen direkte sammenheng mellom børskurser og realinvesteringer og realkapital fysisk sett, som Hegnar spekulerer om. Et land kan som nevnt ikke spare netto finansielt innenlands, bare overfor utlandet. Der har vi oljefondet som den store sparekapitalen. Den har også fått en liten smekk på grunn av konjunkturnedgangen, men det er sannsynligvis temporært. Markedet vil nok ta seg opp igjen. Men olje-papirformuen kan bli spist opp av generell inflasjon. Det er imidlertid et annet problem, som kan motvirkes ved økte realinvesteringer innenlands, - ikke ved å bruke av oljefondet, men f.eks ved å låne i utlandet eller via økt innenlandsk sparing. Privatpersoners aksjesparing er bare en liten bit her. Hegner lider tilsynelatende av pengeillusjoner og syter for eget tap av papir-aksjeformue. Samfunnet sett under ett blir realøkonomisk hverken nevneverdig rikere eller fattigere av svingninger på børsen. Men svikt på børsen er ett signal om a) at konjunkturpolitikken bør endres, for å få opp produktivitet og sysselsetting og derigjennom produksjonen - miljøfaktorer inkludert, og b) at man bør satse på noe annet og nytt enn bedrifter som ikke er "liv laga" i lengre perspektiv. Aksjer er generelt og tendensielt billige nå. Om Hegnar vil satse på en ny portefølje kan han selge noen av de fallerte aksjene, og kjøpe noen andre like fallerte aksjer. Har han penger i banken, og tror det blir et oppsving, kan han kjøpe billige aksjer nå. Dermed er et gjengs fall i aksjemarkedet normalt et marginalt samfunnsmessig problem.

Men det er selvfølgelig irriterende å vite for den enkelte at man heller skulle satt pengene i banken, eller solgt og "spist" når aksjene var på topp. Hegnars syting og misvisende skryt om fordelene ved høye aksjekurser er derfor mest tøv. Så lenge "hjulene er i gang" og realverdier skapes tilsvarende, betyr variasjoner i aksjekursene marginalt for folket og for samfunnet sett under ett. Bedrifts og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er to forskjellige ting. "Det som er godt for General Motors, er ikke alltid godt for mannen i gata i USA." Det som er godt for Hegnars og andre plutarkisters papirformue, er ikke alltid godt for den "lille mann". Det er vel oftest omvendt.

Aft.p. 05.07.2002: Ifølge avdelingsdirektør Jan Digranes i Sparebankforeningen satte de norske småsparerne i fjor av 98 milliarder kroner. Av disse pengene gikk 18 milliarder kroner til sparing i aksjer, fond eller andre verdipapirer. 38 milliarder kroner havnet på bankkonto, mens 32 milliarder kroner var sparing i bedrifter, det vil si pensjonssparing eller andre avsetninger arbeidsgiver gjør. Det er klart at vi med de aksjekursene vi har sett den siste tiden har hatt en dreining mot vanlige bankinnskudd, sier informasjonsdirektør Per Oskar Figen-schou i Sparebankforeningen. "Imidlertid sirkulerer jo også bankinnskuddene videre i systemet bl.a til lån til investeringer, også i bedrifter, så det er som nevnt ingen direkte sammenheng mellom nedgangen i aksjemarkedet, og realinvesteringer i samfunnet sett under ett. DN rapporterer: "Toppene i norske selskaper trosser børsraset og kjøper aksjer. Syv av ti innsidehandler er kjøp av aksjer. Investor Bjørn Rune Gjelsten tror aksjemarkedet vil slå banken de neste årene." "Jeg trodde innsidehandler var ulovlige jeg?, spør L. J.,"men når aksjene er så billige som nå, kan det naturligvis være lønnsomt å handle med sikte på langsiktig oppgang."

"Udemokratisk og tullete. Det er dommen ledende røster fra fagbevegelsen feller over Natur og Ungdoms Snøhvit-aksjoner." melder K.K. "Tja, det kan jo diskuteres", sier en økoanarkist, som også er medlem av Internasjonalen: "Det er jo ikke sikkert miljøhensyn blir tilstrekkelig ivaretatt uten aksjoner!"

05.07.2002: Og da sier jeg GOD HELG til alle våre kontakter blant media, folk og øvrighet. Behovet for å "feste øksa", før Norge går av skaftet, er fremdeles til stede i meget sterk grad. Nå må det tas hand i hanke, for å rydde opp i "det uopplyste pengeveldet", røverbaronier og "masters of the universe", og holde Norge på den tredje vei som Ragnar Frisch anbefalte, mer frihetlig sosialisme og anarkisme, ikke grøftekjøring til høyre eller venstre, eller rygging nedover på det økonomisk-politiske kartet. UP, UP ON THE WAY! V. h. S.Olsen, NACO.

08.07.2002: Halvard Bakke i Dagsavisen mener renteøkningen er uansvarlig og i strid med forskriften. En UDI-ansatt er i politiets søkelys for å ha latt asylsøkere jobbe brunt. Nok et stort amerikansk selskap er kommet på enronisme-listen. En stortingsmandatert fra SV, Heidi Sørensen, bedriver sivil ulydighet som deltaker i Snøhvit-aksjonen, og påkaller seg stortingspresident Jørgen Kosmo, visestortingspresidenten Inge Lønnings og Frps vrede. Dagsavisen påpeker at Norge som olje og gassnasjon blir en stor kilde til CO2-utslipp. "å stoppe Snøhvit-utbyggingen går jo ikke. Det aksjonene må dreie seg om er å sikre miljøinteresser så godt som mulig med utbyggingen. Det er på tide naturvernerne satser på en dialog med utbyggerne om bedre miljøtiltak," sier en økoanarkist i Internasjonalen. Jørgen Kosmo sier de har hørt lite av argumenter fra henne mot tiltaket på Tinget, og antyder dermed at det mest er skuebrød og spill for galleriet (her les: miljøbevegelsen, som flere partier konkurrerende"beiter på" m.h.p stemmer)

Folkebladet har kommet med en sommer spesialutgivelse per e-mail som tilbakeviser noe svindelaktig forskning fra SSB, NHO og BI som feilaktig prøver å bevise at byene - og ikke distriktene - er de største verdiskaperne her til lands. Folkebladet påviser dermed at det uopplyste pengeveldet også kan dukke opp i analyser basert på bruttonasjonalproduktet, når dette regnskapet brukes på feil måte. Spesialutgivelsen er også publisert på http://www.anarchy.no/dugnad.html , nederst i kapittel VIII. Det er også en kritikk av urbanisten og sentralisten Erling Fossen samt Stein Aabø og det er også litt om deltakerdemokrati.

"Erna Solberg har vorte gullegget til Oslomedia etter at ho på heroisk vis har avvist alle harry bygdeordførarar med slipsnål og kommunevåpen på pengejakt i regjeringskvartalet. Seksar-terningkasta ville ingen ende ta etter at Solberg i vår la fram si storingsmelding om distriktspolitikk og slo fast at etter det ikkje lenger bør vere eit mål å ha busetnad over heile landet. No har det kome ein forskingsrapport som er gefundenes fressen for både tabloid-Noreg og Erna Solberg. Professor ved BI og utgreiingsdirektør i NHO, Tor Hersoug, og seniorøkonom Einar Jakobsen har studert verdiskaping og overføringar, og kan hermed avlive påstandane om at verdiskapinga skjer i distrikta.", skrev Klassekampen online søndag 07.07.2002. Nå ble det altså ikke noen tabloidfest på denne rustne spikersuppen fra NHO/BI, meget mulig takket være Folkebladets utspill. Både SSBs, NHO og BIs og Erna Solbergs vrøvl om verdiskapningen i by kontra land, bør sendes tilbake der det hører hjemme - på historiens søppleplass, sammen med den hodekappede statuen til Maggie Tatcher.

Et sentralt skillet går mellom føderalisme kontra sentralisme, om innflytelsen går mer nedenfra og opp - enn ovenifra og ned. Det sistnevnte er staten definert som et sosial-organisatorisk begrep i anarkistisk kritisk forstand, det førstnevnte er anarki. Anarkiet kan godt ha et stort konføderalt/sentralt offentlig organ, bare det ikke er topptungt, byråkratisk, statlig organisert, dvs organisert betydelig ovenfra og ned. Staten i betydningen signifikant vertikalt og byråkratisk organisert og øvrighetsorientert sentraladministrasjon bør bort, i størst mulig grad. Hvor mye som bør ordnes konføderalt/sentralt er i seg selv ikke et prinsippspørsmål under anarkismen, men på linje med valget av størrelsen på offentlig kontra privat sektor generelt, dvs. et spørsmål om effektivitet og rettferdighet, små lønns og rangsforskjeller, samt oppfyllelsen av de andre anarkistprinsippene, sett under ett - graden av sosialisme og autonomi, graden av anarki vs autoritærgraden.

"ETTERLYSNINGEN: Hvor er venstresida? Mens folket flokket seg om Ari og Märtha og politikerne i Vardø la ned sine verv, gikk venstresidas toppolitikere på bar..." skriver Stein Aabø i Dagbladet 26.05.2002: Etterlysningen fant sted på Politisk bar tidligere denne uka. Politisk bar er et uformelt politisk debattforum i regi av "fritenkeren" Erling Fossen og kretsen rundt ham. Aabø fortsetter med: "Debattene legges til den hippe, urbane kafé Gabler i Oslo, et steinkast fra Akersgata, men et hav fra Stortinget. Thorbjørn Jagland har tidligere vært emne for intellektuell debatt her. Mandag var han aktør og innleder sammen med SVs øystein Djupedal. Jeg er litt usikker på om den tørste, samfunnsengasjerte, lett anarkistiske eliten som deltok, fikk slokt sin politiske tørst, om de ble tørstere eller om de bare rapte av det hele. Men det er egentlig ikke så farlig. Det viktigste er at noen reiser grunnleggende spørsmål ved svakhetene i vårt politiske system et annet sted enn i Stortinget og i tv-studioene. Erling Fossen tvinger politikerne på bar, hvor de ifølge Rune Gerhardsen burde vært langt oftere." "Denne bohemeriske venstremarxistiske sofaradikalismen er ikke anarkistisk i det hele tatt, hverken lett eller tyngre," sier L. Blom fra AFIN:

"Vi skal ha oss frabedt å bli slått i hardtkorn med venstre-marxister som prater omtrent samme språk som Herbert Marcuse og Rosa Luxembourg. Disse er jo ikke så autoritære som marxist- leninister, men heller ikke noe i nærheten av å være anarkister. Det blir helt feil å kalle alt som ikke er leninister og revisjonister i den sosialistiske leir for mer eller mindre anarkistisk. Riktignok har Fossen & Co tidligere gitt uttrykk for at de vil ha mer "direkte demokrati" på linje med Rosa L. og en del råds-kommunister, etc, men det samme sier også Carl I. Hagen og Frp. Adolf Hitler var også en type som gjorde bruk av folkeavstemninger, i hvertfall 3 ganger. Når en taler om direkte demokrati må man dermed skille klart mellom en autoritær variant, og en frihetlig.

Når anarkistene snakker om direkte demokrati, så menes reelt demokrati, styring av folket, ved folket og for folket - deltakerdemokrati. Her må avstemninger, folkeavstemninger, streiker og andre direkte aksjoner, som er kostnadskrevende og heller ikke alltid av seg selv rettferdige, dermed underkastes bl.a. kravet om effektivitet og samtidig rettferdighet. Normalt kan en ved å analysere og utrede hva som er i det fattigste og mest avmektige befolkningsflertallets interesser, - hvor fri, saklig kritikk får slippe til i en åpen saksbehandling og dialog som tas hensyn til på en behørig måte, belyse hvilket alternativ som er det beste ut fra effektivitet og rettferdighet m.v, og når dette er kartlagt, da er det ofte ikke nødvendig å votere, bare se å få iverksatt den optimale løsningen så fort som mulig. Bare sjeldnere skal det være nødvendig å votere, og da skal det prinsipielt kun dreie seg om reelt frihetlige valgalternativer, dvs forslag som i hovedsak tilfredstiller anarkistiske prinsipper og lover, enten det dreier som direkte folkeavstemninger eller voteringer i relevante folkevalgte, mandaterte, delegerte råd og organer. Folkebladet har tidligere diskutert dette prinsipielt, søk på 'direkte demokrati' i filen for "A decade of international anarchism" fb/IJ@ 1984-1994 via "links" nederst på denne web-siden.

I en del tilfeller, som i EU-saken, og en del andre saker, bl.a lokalt, er det naturlig med direkte folkeavstemninger, men også relevant folke-delegert, mandatert, demokrati med kjapp tilbakekalling eller avsetting av delegater og mandaterte som ikke leverer, er et anarkistisk element blant mange. Antakelig er det optimalt med langt flere folkeavstemninger i viktige saker enn i dag, både landsomfattende og lokale, men dette må ikke ta helt overhånd heller. Kropotkin hadde f.eks en anarkistisk kritikk av referendum, og Proudhon av politisk demokrati, dvs begge deler kan anta autoritære, psevdo-demokratiske former, som må motvirkes i et anarki, som betyr reelt demokrati, helst av høyere grad. Poenget er at alt såkalt demokrati, både uravstemnings og annet kan, meget vel kan utarte til flertalls- og/eller mindretallsdiktatur respektive det rene pøbelvelde, oklarki. Vetorett, ulike former for flertallsvedtak eller alminnelig konsensus kan oppnås både med autoritære og frihetlige metoder og gi autoritære respektive frihetlige resultater. Dermed er det grader av demokrati, fra psevdodemokrati til reelt demokrati = anarki, og så grader av dette igjen fra 50% til 100% anarki. Direkte demokrati i form av folkeavstemninger, referendum, er i seg selv ikke et eget anarkistisk prinsipp, men kan i en del tilfeller utledes av de øvrige prinsippene.

Samvirke, kooperasjon, er en annen form for direkte demokrati som heller ikke er et eget anarkistisk prinsipp, men ofte kan utledes som en brukbar praktisk applikasjon av disse. Utvekster i byråkratisk retning, som f.eks Christian Vennerød påpekte i OBOS for en del år siden, og nå (juni 2002) at COOP's topp-direktører framstår som plutarkister med skyhøye lønninger på flere millioner i året, viser imidlertid at dette i seg selv ikke alltid behøver å fungere effektivt og rettferdig m.v. Desentralisme er et annen viktig prinsipp. Forsiktighet med alkohol og null toleranse mot narkotika, er også utledet av disse prinsippene. Dermed er det å gå på bar og diskutere politikk ikke det riktigste man kan gjøre. Dersom all politikk skulle foregå på barer skulle det bli "nydelig" her til lands.

Råds-marxisme, rådskommunisme og denne marxistiske formen for direkte demokrati, hvor alle skal utrede og bestemme alt like mye i alle saker, innebærer tilnærmet følgende: At selv viktige saker knapt kan utredes og behandles mer enn f.eks ca 5 minutter av hver person og på dette lave nivået av flere millioner mennesker, hvorav 1-2 av minuttene brukes til votering. Dette blir naturligvis hverken effektivt eller rettferdig, og blir en parodi på demokrati. Muligheten for at "bakeren skal lære smeden å smi" er dessuten legio. Bedre blir det heller ikke om et autoritært parti eller en klikk "griser" som "Animal Farm"-aktig er mer "like enn andre" klarer å tilrane seg makten i slike fora, og herske diktatorisk på den ene eller andre måten. Selv om dette er satt litt på spissen, indikerere det at marxistisk direkte demokrati, typisk " workers' council communism" ( = Sovjet Union, sovjet betyr arbeiderråd) enten i Anton Pannekoeks,Rosa Luxembourgs, Leon Trotskis eller marxist-leninistiske varianter, i beste fall er semilibertært og psevdodemokratisk, i verste fall autoritært eller ultra-autoritært, og praktisk talt aldri reelt demokrati (= anarki). Her har vi nok Fossen og den noe forfyllede "eliten" hans i et nøtteskall. (At liberalistiske varianter, som f.eks ender med "fri" dop og bordeller (les: i praksis mer slavekontrakter), eller fascistoide folkeavstemninger med rasistisk og patriarkalsk utfall ikke er noe bedre, skulle også være åpenbart for de fleste.)

Fossen og kretsen hans tilhører venstresidens marxistiske "elite" bredt definert, og Stein Aabø spør "hvor er venstresida"? Svaret er at den iallefall ligger utenfor den anarkistiske kvadranten på det økonomisk-politiske kartet, og ikke innenfor denne. Dermed er også formuleringen den "lett anarkistiske eliten" feilaktig om Fossen & Co og resten av "eliten på venstresida". Uttrykket "anarkistisk elite" er dessuten nokså selvmotsigende. Elite er vel "erke" i en eller annen form, som f.eks. erkebiskop i motseting til de som ikke tilhører denne eliten, og anarki er "uten erke". Dermed blir det "erke uten erke", og det er selvmotsigende. Vi avslutter dette innlegget med å se på følgende blamerende uttalelser av Fossen og en kritikk av SSBs, NHOs og BIs "analyser" av verdiskapningen i by kontra land."

Erling Fossen, urbanist: Flytt til byen: På spørsmålet om det bør bo folk i distriktene, er svaret nei. "Fossen er dermed sentralist på sin hals og ikke anarkist, som innebærer desentralisering," sier L. Blom. Fossen hevder følgende: "La meg argumentere for det ved hjelp av en målsetting om full sysselsetting. Målet om full sysselsetting er kanskje det viktigste makromålet for politikkutøvelse i Norge. Hvordan kan man enklest innfri dette målet? Flytt alle til byene. Nylig tok Statistisk Sentralbyrå for seg BNP og brøt det ned på fylkesnivå. Osloregionen bidro helt klart mest med en verdiskapning pr. innbygger som var nesten dobbelt så høy som neste fylke, ikke overraskende Rogaland. Dette skyldes bl.a at produksjonen i Oslo er så kapitalintensiv. De som bidro minst til verdiskapningen var de fire nordligste fylkene som har store innslag av primærnæringer."

L. Blom: "Dette er jo noe noe misvisende om "verdiskapning": Den såkalte verdiskapningen måles her f.eks med det FN-baserte nasjonalproduktet til faktorpris, dvs som summen av lønns og kapitalkostnader pluss profitt. Er lønningene, kapitalkostnadene og profitten høy, er også den såkalte "verdiskapningen" dermed høy uansett hvordan pengene er tjent. Byråkrati, fallskjermer, monopolprofitt og kostnadsdrivende udugelighet og sløsing, fremstår dermed også som samfunnsmessig "verdiskapning", såsant det på en eller annen måte, kriminelt eller ikke, flyter penger nok inn til å dekke kostnadene og profitten. Hvitvaskes f.eks store penger fra kriminell virksomhet gjennom en restaurant i Oslo, blir det registrert som stor verdiskapning.

Går vi på den annen side inn på nasjonalproduktet beregnet ved såkalte markedspriser, et lignende og også et vanlig mål for verdiskapning etter FN-standarden i dag, dvs faktorinntekten tillagt indirekte skatter og fratrukket subsider, så er det riktignok en sammenheng mellom priser og forbrukernes marginale nytte eller behovstilfredstillelse (preferanser), i privat sektor ved fritt forbrukervalg og informasjon m.v. Men det er ikke noen direkte slik sammenheng i offentlig sektor, og det er heller ikke medregnet miljøfaktorer. Det er vel prinsipielt den reelle pengeverdien av total behovstilfredstillelse, dvs totalnyttene, ikke de marginale nyttene, knyttet til ulike næringers produkter, som egentlig skal være utgangspunktet, når den samfunnsmessige lønnsomhet, verdiskapningen, skal kartlegges. Det er ikke så vanskelig å si noe fornuftig om totalnyttene som tidligere hevdet av enkelte økonomer. Man må bare lage "eksperiment-situasjoner" eller valgbetingelser som belyser totalvalg, dvs "enten med eller helt uten godet" i stedet for marginale endringer innenfor "både - og" konseptet. Denne teorien, totalvalghandlingsteorien, er bl.a. brukt av IIFOR, men det er også røtter lenger tilbake i den økonomiske historien. Vi skal se på et eksempel som illustrerer poenget.

Markedsprisen på vann per slurk, ved å tappe mer fra kranen, er som kjent null. Man drikker seg da helt utørst, dvs til grensenytten, nytten av den siste slurken, er lik prisen, som her er lik null. Prisen på en ekstra slurk vann er lik null, og å drikke seg utørst teller da null i et nasjonalprodukt til markedspris. Dermed er det ikke slik at totalnytten av dette er null. Får man ikke vann eller tilsvarende væske, dør man ganske enkelt relativt raskt. Prisen på livet er meget høy. Dermed er verdiskapningen i produksjonen og leveransene av vann meget høy, selv om markedprisen ved å tappe en ekstra liter fra kranen er lik null. På den annen side er diamanter svært kostbare, har en høy pris pr kilo. Men en kan leve utmerket uten å ha en eneste diamant. Det sier seg da selv at å måle verdiskapningen i en næring eller i et område med nasjonalproduktet til markedspris pr enhet kan bære helt feil avsted, og gi et meget misvisende resultat. Skal vi velge absolutt mellom enten vann eller diamanter til forbruk, kommer vann først. Må man velge totalt enten vann eller diamanter, velger man naturligvis vann. Totalnytten av vann er mye større enn totalnytten av diamanter, selv om forbruksprisen på vann er ca null og diamanter har skyhøy pris. Vann er viktigst, har størst nytte, behovstilfredstillelse og bidrag til verdiskapningen, selv om markedsprisen er null, og selv om prisen på diamanter er skyhøy er behovstilfredestillelsen, totalnytten, for forbrukeren ikke så stor som for vann.

Tilsvarende som for vann gjelder i større eller mindre grad alle nødvendighetsvarer. De har tilnærmet null eller relativt lav pris pr enhet som oftest, men stor totalnytte og behovstilfredstillelse når en kjøper og forbruker optimalt. Luksusvarer er unødvendige og har så lav behovstilfredstillelse at en utmerket godt kan klare seg uten og leve vel, uten slike - selv om prisen er høy. At man likevel kan unne seg litt luksus, rokker ikke ved dette faktum. Behovstilfredstillelsen, nytten, står da ganske i direkte forhold til prisen for luksusprodukter, mens nytten altså er mye større enn prisen x mengden for nødvendighetsvarer og tjenester. Skal vi drøfte om et område eller næring bidrar mye eller lite til verdiskapningen må vi altså se på bidraget til totalnytten, den totale behovstilfredstillelsen, og ikke markedsprisene, som under visse forutsetninger, som fritt forbrukervalg, god informasjon og rasjonelle innkjøp avspeiler de marginale nyttene, behovstilfredstillelsen av siste forbrukte enhet, og ikke nytten av hele forbruket av varen eller tjenesten. Siden marginalnytten først er høy og etterhvert faller sterkt for økt forbruk av nødvendighetsvarer når man nærmer seg metningspunktet, blir konsumentoverskuddet, den totale behovstilfredstillelsen mye større enn markedspris x kvantum for slike produkter, mens totalnytten av luksusforbruk blir mye mer likt prisen ganger mengden. Siden primærnæringer i hovedsak ligger i distriktene, og dreier seg mye om nødvendighetsvarer, får vi en stor feilkilde ved å bruke markedspris som vurderingsgrunnlag for verdiskapningen for by kontra land.

Korrekt prising må naturligvis her som for andre varer relateres til grensekostnadene. Men de samlede kostnadene representert ved faktorinntekten, dvs markedspris fratrukket avgifter og tillagt subsidier x volum, blir små i forhold til pengeverdien av totalnytten for disse nødvendighetsproduktene. Verdiskapningen - total nytte minus samlede kostander - er i virkeligheten mye større på landet enn i byene.

Når det gjelder subsidier, så er dette noe som i større grad kommer forbrukerne og mellomleddene til gode enn bøndene. Næringsøkonomisk Institutt og Statistisk Sentralbyrå har f.eks anslått at storparten av den ca halverte matmomsen kommer forbrukerne til gode. Av det resterende faller det mest på mellomleddene, bare en liten del kommer bøndene til gode. Konklusjonen blir derfor at verdiskapningen, til tross for subsidier, er mye større på landet enn i byene. å legge ned landbruket eller redusere det vesentlig er derfor helt forfeilet. Og skal bøndene ha en naturlig inntektsutvikling sammenlignbar med andre, må det subsidier til, for at forbrukerprisene skal holde seg på et akseptabelt nivå. Folk som har dårlig råd bruker relativt mye til mat, så dette har en sosial profil. Slike forhold må en ta hensyn til i landrukspolitikken og primær- og nødvendighetsvare-politikken generelt. Landbruket har også en beredskaps- og landskapspleiemessig funksjon. At en ytterligere effektivisering av landruket i Norge vil redusere kostnadene og øke overskuddet enda mer, er imidlertid korrekt. Dette bør også gjøres. Spesielt i en verden hvor sultkatastrofene herjer, jevnfor dusiner av sult-demonstrasjoner over hele den tredje verden i den senere tid (2008), og stigende matvarepriser på verdens-markedet, er norsk landruksproduksjon meget lønnsom. Sats på norsk landruk - oppbygning ikke nedbygging.

Men det er også flere feilkilder og feller å gå i ved slike undersøkelser, og SSB og professor ved Handelshøyskolen BI og utredningsdirektør i NHO, Tor Hersoug og seniorøkonom Einar Jakobsen plumper uti med begge beina..

Tendensielt vil dermed næringer og områder som lager nødvendighetsprodukter bli undervurdert med hensyn til deres bidrag til verdiskapningen, og de som lager luksus og lite nødvendige ting blir overvurdert. Alt dette dreier seg om output eller sluttlevering, det som har direkte betydning for tilfredsstillelse av menneskelig behov, eller realinvestering, for senere bruk.

En annen feil er at man teller input som output, sluttlevering. Offentlig byråkrati, som registreres som "offentlig forbruk" på linje med helsetjenester, er input ikke output, dvs reell sluttlevering som skaper behovstilfredstillelse hos forbrukeren. Byråkratiet er ikke direkte nyttig for forbrukerne, man blir ikke gladere av om det blir mer byråkrati i og for seg. Men det registreres som verdiskapning i nasjonalproduktet målt etter dagens FN standard.

I byene er det mye profitabel varehandel og restaurantvirksomhet, konsulentvirksomhet og byråkrati i privat og offentlig sektor i vid forstand, dvs styring, distribusjon og forbruk, men ofte ikke så mye produksjon i mer grunnleggende forstand, dvs varer og tjenester for sluttlevering til personlig forbruk og realinvestering, eventuelt eksportoverskudd. Det er oljen, gassen, vannkraft, fiske, landbruk, boliger og industri, pluss kanskje hårklipp, helsetjenester etc. vi egentlig lever i og av, og som dermed er egentlig verdiskapning, ikke byråkratiet i vid forstand, kriminelle inkludert, og andre mer eller mindre unødvendige eller nødvendige onder som det egentlig bør være minst mulig av, som f.eks. pendling. Det er forskjell på pendling og ferieturer. Det siste er direkte en glede, nyttig i den forstand, output, det andre en plage, som vi vil ha minst mulig av i og for seg, et input. All denne transporten telles i dag inn i nasjonalproduktet som sluttlevering, selv om bare feriereisene er dette. Dette problemet gjelder flere produkter. En må ikke forveksle sluttlevering, output til forbruker og investering, med input, når en skal drøfte bidrag til verdiskapningen. Pendling og andre forvekslinger av input med reelt output i verdiskapnings-sammenheng, er mest knyttet til byene og sentrale strøk. Dermed overvurderes verdiskapningen i sentrale strøk og i byene i forhold til rurale strøk og i kyst- og land-distriktene også på denne måten.

Altså: I byene og sentrale strøk er det mye byråkrati i privat og offentlig sektor, som tar seg godt betalt, generelt mye på input-siden og forbruk, og relativt lite på outputsiden av godeproduksjon for sluttlevering. Dermed ser det ut som det er høy verdiskapning her slik nasjonalproduktet måles etter FN-standard i dag. Virkeligheten angående verdiskapningen er noe annerledes.

I virkeligheten er det mye profitt og systemkostnader i vid forstand som hoper seg opp i byene, og dette er ikke verdiskapning i en reell samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse. Derfor er Statistisk Sentralbyrås (og professor ved Handelshøyskolen BI og utredningsdirektør i NHO, Tor Hersoug og seniorøkonom Einar Jakobsens) regnestykke om verdiskapning mye feil. Statistisk sentralbyrå forveksler i hovedsak verdiskapning med "det som det blir penger av". Det er ikke alltid "det som det blir penger av" er verdiskapning. Røkke, Rimi-Hagen, finansfyrster som driver pengeflytting, hvitvasking av mafiapenger, - byråkrati bredt definert, inputaktiviteter og ikke output, er delvis feilaktig regnet som store "verdiskapere" i SSB's regnskap.

Når land-distriktenes befolkning mer eller mindre plyndres og går på slavekontrakter i stadig større grad ser det ut som om verdiskapningen er stadig stigende i byene. Dette er imidlertid delvis en illusjon. "Likviderer" vi distriktene og "slavene" der som klasse, og alle flytter til byene og driver pengeflytting, handel, kjeltringstreker og byråkrati med hverandre, så vil en fort finne ut hva som skaper verdiene. Det er nok i kyst- og land-distriktene og i Nordsjøen - ikke byene - verdiskapningen i hovedsak foregår. Dette er satt litt på spissen her, men regnestykkene fra SSB (og professor ved Handelshøyskolen BI og utredningsdirektør i NHO, Tor Hersoug og seniorøkonom Einar Jakobsen) er nok vesentlig misvisende. Dette er ganske sikkert.

I tidsseriedata med marginale endringer i nasjonalproduktet regnet med faste priser, vil (selvfølgelig) prisøkninger på grunn av økte kostnader og profitt ikke slå nevneverdig ut på samfunnsmessige lønnsomhetsbetraktninger. Man kan da under visse forutsetninger grovt sett bruke endringer eller forskjeller i nasjonalproduktet regnet i faste priser over tid som uttrykk for nytte eller velferdsendringer, altså forskjeller i verdiskapningen. Ved en tverrsnittsundersøkelse mellom ulike bransjer, næringer og regioner, dvs i en gitt periode, som er antydet over, vil imidlertid profitt og systemkostnader, samt forveksling av input og output samt totalnytte vs marginalnytte, bredt definert, slå ut som en del av "verdiskapningen". Dermed blir en slik sammenlignende analyse av "verdiskapningen" i by og land basert på bidragene til FN-standard nasjonalprodukt slik dette beregnes i dag, vesentlig feilaktig.

"Situasjonen ligner den på Holbergs tid, da alle pakket opp pistolene sine i det de forlot byen. I Politikken skriver Aristoteles også om hvordan det bare er dyr og guder som kan bo utenfor byen, ikke mennesker..." fortsetter Fossen. "å definere byboere som herrefolk og distriktene som "untermensch" på denne måten har ikke noe med anarkisme å gjøre. å kalle denne marxistiske bohem-gjengen til Fossen for "lett anarkistisk" er en fornærmelse mot alle anarkister. Vi sier NEI TAKK til disse medlemmene som Dagbladet ufrivillig pådytter oss. Fossen er uønsket hos oss, om han ikke skifter profil vesentlig i reelt frihetlig retning. Men da får han også kutte ut å gå på bar og drive bohemerisk sofaradikalisme, og gjøre noe seriøst i stedet. Vi er dugelig lei av at marxister og andre autoritære og psevdofrihetlige, blir kalt eller kaller seg anarkistiske o.l. for å fremstå med et slags frihetlig alibi for autoritær humbug, samtidig som man da også drar anarkismen ned i sølen." sier L. Blom. Anarkist-tribunalet APT/IAT sier til Folkebladet at det er på sin plass med en ørliten Brunt Kort advarsel til Stein Aabø og Dagbladet i denne sammenheng.

I juli 2002 har noen "forskere", professor ved Handelshøyskolen BI og utredningsdirektør i NHO, Tor Hersoug og seniorøkonom Einar Jakobsen, presentert noen lignende resultater som SSBs undersøkelser om "verdiskapningen" i by kontra land. Konklusjonen var feilaktig at byene subsidierer landet, og at det er i sentrale strøk verdiskapningen er størst, mens land-distriktene ikke skaper noe særlig verdier i forhold, og i stor grad "lever på" overføringer fra sentrale strøk. Dette er naturligvis helt feil. NHO og BI bedriver "øvrighetsøkonomi", ikke "folkeøkonomi" i denne sammenheng, akkurat som SSB gjorde tidligere. Dette er fusk og fanteri, og skyldes enten inkompetanse, eller bevisst fordreining, med sikte på enda større tapning fra distriktene til byråkratiet og øvrigheten i byene. Det er riktig at det foregår "overføringer" til distriktene, men bare av verdier som først er stjålet ved relative slavekontrakter i tilknytning til land- og kyst-distriktenes produksjon, samt i Nordsjøen. Det dreier seg altså om "juksemaker - pipelort - tar igjen og gir bort" fra øvrigheten i sentrale strøk, byråkratiet soper inn mye, og gir litt igjen av verdiskapningen man har stjålet tilbake via overføringer, på lignende måte som storbønder og godseiere herjet med husmennene i gamledager.

Dette som SSB og professor ved Handelshøyskolen BI og utredningsdirektør i NHO, Tor Hersoug og seniorøkonom Einar Jakobsen har bedrevet i denne sammenheng er så graverende at vi har kalt det forsknings-svindel. Dette er ikke noe bedre enn regnskapet til Enron. Det er hva Ragnar Frisch kalte det uopplyste pengeveldet, særlig viss SSBs og professor ved Handelshøyskolen BI og utredningsdirektør i NHO, Tor Hersoug og seniorøkonom Einar Jakobsens analyser skal danne grunnlag for praktisk politikk. (red. merk)

Nationen 09.07.2002 skriver på lederplass: Trenger vi distriktene? "Vi bør få en debatt om hvilket land Norge skal være": Lørdag presenterte Nationen en rapport som neppe vakte stor begeistring blant mange av leserne våre. Den "slår fast" at størsteparten av verdiskapningen skjer i sentrale strøk – og at bybefolkningen mer eller mindre betaler folk for å bo på bo på bygdene. Selve tallene i undersøkelsen er "ganske sikkert matematisk riktige", og det er viktig å ta forskernes påstander på alvor. (Ja, ljug fra øvrighets- og maktpersoner er meget alvorlig, om dette går inn i den politiske prosess som beslutningsgrunnlag) Derfor var det også riktig – og viktig – av distriktenes avis å presentere undersøkelsen. Det vi nå bør få, er en skikkelig politisk debatt som tar opp hele bredden i følgende spørsmål: Hvilket land vi vil at Norge skal være? (Mest mulig anarkistisk naturligvis!) Det er betenkelig at "svært kompetente" økonomer mener at de som legger grunnlaget for deler av verdiskapningen i hovedstaden, verdsettes mindre enn de som megler de samme produktene i Oslo. Løsningen er bla desentralisme og anti-populisme. De sentralistiske og populistiske kreftene i landet trenger en motvekt. Vil du at alle 4,5 millionene innbyggere i Norge skal bo i skyskrapere i Oslo? Nei. - Her er Sp den mest desentralistiske og anti-populistiske kraft, sammen med Venstre. Disse partiene og deres politikk bør styrkes, ikke det motsatte, se http://www.anarchy.no/stortingsvalget2009.html .

Alle som har litt greie på samfunnsøkonomi, vet at det ville blitt lite å gjøre for mange på børsen og i de store hovedkontorene, dersom de ikke hadde hatt et materiale å gripe fatt i. Dermed blir bildet av hvem som bidrar mest, skjevt. At sluttleddet, som ofte har svært lave kostnader (og høye bruttomarginer, salgspris minus innkjøpspris), kan skilte med større nettobidrag (bruttomargin - kostnader) er ingen nyhet, men uten begynner- og mellomledd ville det heller ikke eksistert noe sluttledd. (NB! Mellomleddene kan jo også godt sko seg ufortjent, og de har ofte hovedkontor i byene). Det mest betenkelige er likevel at et så komplisert spørsmål som hva som koster mest og minst når det gjelder demografi og samfunnsutvikling, skal bli gjort til gjenstand for enkle regnestykker. For det et slikt regnestykke ikke griper fatt i, er (bl.a.) samfunnskostnadene ved at store deler av befolkningen forflyttes og at landsdeler blir lagt øde. Vi kunne brukt noe så enkelt som turistnæringen som eksempel på at statistikk lyver: Vi vet (f.eks) at store deler av inntektene knyttet til turistnæringen kanaliseres til Oslo, blant annet fordi mange av byråene som selger turer til Norge ligger i byen. De fleste av turistene vil imidlertid se mer enn hovedstaden når de er i landet. å hevde at det er det sentrale østlandet som bidrar til turistinntektene i Norge, er derfor meningsløst – selv om det rent statistisk er mulig å «bevise» at det er slik. (FBs anførselstegn og parentesbemerkninger)

"Når valgmuligheten av ulike grunner innskrenkes, i forhold til fritt forbruksvalg med god informasjon, så enkelte alternativer blir forfordelt, blir naturligvis markedsløsningen desto mer feil," sier L. Blom fra AFIN: "Det har Kjekstad & Co rett i. Turistnæringen er bare ett eksempel her, - det finnes flere. VG tar f.eks opp sløseriet og disøkonomien i veisystemet i dag på lederplass."

10.07.2002: Debatten i Nationen fortsetter. John Arne Moen, som startet diskusjonen med innlegget på lørdag skriver i dag: "Enkelte har de siste dagene forsøkt å frata professor Tor Hersoug og seniorøkonom Einar Jakobsen all profesjonell ære, etter at det ble kjent at de står bak en rapport som hevder at verdiene i dette landet i stor grad skapes i byene og bynære områder. Det er det neppe noen grunn til. De er sikkert mer enn kompetente i sitt fag, og det de har funnet ved å gjennomgå verdiskapningen i Norge er interessant lesning. Uten tvil har de også rett i mange av sine konklusjoner. Det må vi tåle å si, selv om vi ikke liker konklusjonene!" - "Det er greitt å være sta, John Arne Moen. Men det er ingen ting som tyder på at de herrer professor og seniorforsker har begått noe annet enn en kjempebrøler. Du og de glemmer bl.a også at vi har fått et skjult byråkrati, så som ECON, nå AFI etc, generelt privatiserte offentlige oppgaveløsere, i form av aksjeselskaper som i hovedsak betales av det offentlige på oppdrag. Dermed er det mye skjult offentlig byråkrati i byene, m.v, som tar seg meget godt betalt, overpris, men formelt er registrert som private, samt i det alt vesentlige lever av skattepenger. Dessuten er det noe som heter skatt på skatt. Offentlig ansatte og folk med offentlige oppdrag lever jo av skattepenger. At de returnerer litt tilbake til det offentlige i form av skatt på disse skattepengene, gjør dem jo ikke til netto-skattebetalere!

Moms betales like mye i distriktene som i sentrale strøk, etc. Hva som går til distriktene i form av næringstøtte er trolig peanøtter i forhold til momsinnbetalinger. Når det gjelder landbruks-subsider, så går mye til forbruker i form av lavere pris enn det som prisen ellers ville vært. Pris og kvalitet er en annen dimensjon. Når selv økogulrøtter fra EU kan være fulle av gift som nevnt over, så er det klart at import er tvilsomt. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har flere perspektiver enn bedriftsøkonomien.

Samfunnsplanlegging er ingenting annet enn vrøvl og synsing om det ikke bygger på økonomi, dvs samfunnsøkonomisk lønnsomhet, nytte minus kostnader. Men det må ikke være pseudoøkonomi som i denne undersøkelsen fra NHO og BI / NHH. "Uten tvil har de også rett i mange av sine konklusjoner," som John Arne Moen som nevnt skriver i Nationen i dag, er mest tøv. De tar heller helt grunnleggende feil, selv om de kan ha noen bipoenger. Nesten all profesjonell ære skal derfor tas fra dem: Dvs professor Tor Hersoug og seniorøkonom Einar Jakobsen med flere som har gjort tilsvarende faglige brølere ved SSB, NHH, BI og i NOU. De har solgt sin faglig integritet til NHO og øvrigheten i den grad det ikke er ren inkompetanse. Dermed er det ikke sagt at alt står vel til i distriktene heller. Det er mye disøkonomi der også," skriver Folkeblad-redaktøren til Nationen i dag. Derimot er vi mer enige med Moen i resten av det han skriver, sier S. Olsen fra NACO:

"... dette betyr ikke at konklusjonen om at folk utenfor byene ikke bidrar i særlig grad til fellesskapet, holder mål rent samfunnsøkonomisk.... Det finnes solide ... økonomier som nesten i sin helhet er bygd på tjenesteyting i en eller annen form. Singapore er i så henseende et godt eksempel. Landet har minimalt med industri og enda færre naturressurser, men økonomien fungerer like fullt. Den er til og med en av Asias mest blomstrende. Når dette er mulig, er det fordi økonomiens kretsløp har blitt langt større enn bare for få år siden. Men når dette skjer, mister vi også lett kontakten med virkeligheten. Det kan synes som om Hersoug og (Einar) Jakobsen rett og slett har falt litt for sine egne grep, ved at de har mistet blikket for økonomiens helhetlige kretsløp.

Når en økonom i et av de store meglerhusene i Oslo forvalter enorme summer i løpet av en dag, skapes det på sett og vis verdier i den forstand at det kjøpes og selges slik at det faktisk blir overskudd av det. Varene som det handles med – i praksis penger i en eller annen form – behøver ikke engang ha noe med den norske økonomien å gjøre. Selger kan sitte ett sted på kloden, kjøper et annet sted, og i noen minutter er milliardene innom et kontor i Oslo som formidler handelen. Av disse minuttene blir det noen kroner i «overskudd», som bokføres i Norge. Denne virksomheten tilfører fellesskapet skatteinntekter og bidrar både direkte og indirekte til arbeidsplasser. (NB! Det er vel ingen spesiell grunn til at dette skal ligge i Oslo eller sentralt, om handelen går over Internett etc. Generelt kan man stille et spørsmål om ikke mye av direktorater, departementer, meglerhus etc, - byråkrati generelt, er unødvendig. Med moderne informasjonsteknologi, regnearkmodeller, etc kan slik utrednings- og styrings-virksomhet i stor grad organiseres med mange færre ansatte og som nettverk i hovedsak basert på hjemmekontorer landet rundt. Red. merk.)

Men verdiene har sin bakgrunn i produksjon ett eller annet sted. En vare av ett eller annet slag, eller en naturressurs, danner grunnlaget. Slik er det også innen våre nasjonale grenser. Selv om tømmerhoggeren som leverer felte trær til oppkjøperen ikke kan bokføre enorme overskudd av sin virksomhet, ville til slutt megleren som selger og kjøper aksjer i Norske Skog ikke hatt stort å gjøre dersom ikke en eller annen hadde betjent hogstmaskina. Ja, mer enn det; en eller annen gang gikk en skoleelev eller skogsarbeider rundt med en kurv småplanter og la grunnlaget for at det i det hele tatt skulle bli noe å hugge, 70 til 90 år senere.

Slik henger alt sammen. Det virker det ikke som (disse NHH, NHO, BI, NOU, SSB) "økonomene" helt har skjønt. Eller svært mange andre, for den saks skyld. (NHH-forskere har vært ute med lignende synspunkter som BI tidligere)

Det er derfor det blir så riv ruskende galt å la (disse) "økonomer" uten blikk for samfunnets og økonomiens helhet legge premissene for utviklingen.... Vi trenger å heve blikket opp fra tallene og forsøke å se helheten. Da blir det slik at også mor Norge er et kretsløp hvor alle leddene faktisk er avhengig av hverandre. (Det er imidlertid også noe som heter unødvendige mellomledd. Det skal ikke glemmes at noe med fordel sikkert kan kuttes ut.) - Så vi det slik, hadde verken folk på bygda eller folk i byen stor grunn til å skule på hverandre. Da ville vi se at vi er avhengige av hverandre, for at både økonomien og samfunnet skal fungere. "Vi er ikke helt uenige her, men byene og sentral strøk stiller nok noe svakere enn distriktene og det rurale når det gjelder nytte minus kostnader, samfunnøkonomisk lønnsomhet og verdiskapning realøkonomisk sett," sier S. Olsen fra NACO (Parentesbemerkninger og anførsel satt av FB-redaksjonen.)

Inntektsgap mellom bygd og by øker, skriver Kristin Hoffmann i Nationen 05.08.2002. Inntektene i Distrikts-Norge har sakket akterut mot veksten i storbyen. Menn i hovedstaden tjente nær 130.000 kroner mer i 2000 enn i 1995. For arbeidskarer i Finnmark utgjorde inntektsveksten 55.300 kroner. I prosent utgjorde inntektsforskjellen fra 1995 til 2000 hele 51,8 for menn i hovedstaden. For menn i Finnmark var forskjellen i prosent på 31. Likeledes tjente kvinner i hovedstaden 68.100 kroner mer i 2000 enn i 1995, mens inntektsveksten for finnmarksdamene utgjorde 42.500 kroner. Samtidig hadde finnmarksdamene på landsbasis den fjerde høyeste gjennomsnittlige bruttoinntekten (175.000 kroner i 2000), bare forbigått av inntektene til kvinner i Oslo, Akershus og Buskerud.

Ikke uventet tronet også menn i Oslo toppen av lista over bruttoinntekt i år 2000. 379.700 kroner var snittet, mot 233.300 i gjennomsnitt for menn i Finnmark – nederst på fylkesrangeringen. Inntektene i 1995 var henholdsvis 250.200 kroner for menn i Oslo, mot 178.000 kroner for menn i Finnmark. Tilsvarende toppet kvinnene i hovedstaden statistikken ved tusenårsskiftet med en bruttoinntekt på 222.300 kroner. Nederst på lista over skattepliktig bruttoinntekt lå kvinnene i Nord-Trøndelag, med en gjennomsnittlig inntekt på 153.000 kroner samme år.

Tallene gir også en pekepinn for inntektsutviklingen i landet for øvrig. Rådgiver Jon Epland ved Statistisk sentralbyrå mener tallene har en klar sammenheng med arbeidsmarkedet i de ulike delene av landet. Oslo og Akershus har utmerket seg som fylkene med den høyeste inntektsveksten for ektepar og samboere med barn. – Spesielt har dette vært tydelig etter 1995, altså i en periode med gode konjunkturer, sier Epland. Likevel er det ikke like lett å gi en god forklaring ulike innteksvekst for alle andre grupper, og for dem som ikke er aktive i yrkeslivet. – Vi ser at inntektsforskjellene mellom ulike fylker fortsetter inn i pensjonistalder. Pensjonister i Oslo har for eksempel en høyere skattepliktig bruttoinntekt enn pensjonister i innlandsfylker som Hedmark og Oppland, slutter rådgiveren.

"Gjennomsnittsinntekten er jo sum inntekt for øvrigheten inklusive plutarkistene og folket dividert på antallet. Dermed avspeiler dette først og fremst at mye av den rikeste øvrigheten er lokalisert til sentrale strøk og de største byene, mens færre av toppene bor på landet," sier L. Jakobsen fra Internasjonalen: "At plutarkistene også har størst pensjoner etc. forundrer jo heller ikke. Men inntekts-tallene fra SSB er jo som tidligere nevnt i Folkebladet sterkt influert av papirfortjeneste på aksjer, etc, og dermed er det mye "luft" i disse tallene som nå er blitt redusert pga børskrakket. Tar vi og sammenligner realinntekten i betydingen livsforbruket inklusive fritid og miljøfaktorer, så kan jo utfallet bli mer jevnt, og estimerer vi nytten i stedet for forbruket kan det bli enda jevnere. Ser vi på folkets livsinntekt på denne måten, i motsetning til øvrigheten, er antakelig forskjellene mellom by og land mindre. Tendensen indikerer imidertid trolig også¨en tiltagende utbytting av land-fylkene i forhold til by-fylker og sentrale strøk, dvs at det har hopet seg opp noe mer profitt i byer og sentralestrøk fra 1995 til 2000. Så sterk som tallene fra SSB antyder, når vi tar hensyn til de forbeholdene jeg har nevnt, er nok likevel ikke denne tendensen betraktet strukturelt, dvs befridd for tilfeldige variasjoner og "luftige" papirinntekter. Men det indikerer likevele en tendens i retning mer kapitalisme, plutarki, en utvikling som anarkistene også har tatt hensyn til i sine beregninger av samfunnets koordinater på det økonomisk politiske kartet. At dette også har en geografisk dimensjon, mer sentralisering av inntekten, er ingen overraskelse. Det uopplyste pengevelde trives nok best i byene når markedet får herske mer uhemmet. Det er nå på høy tid å bremse høyrebølgen og sette kursen oppover på det politiske kartet.

11.07.2002 Fritt etter Nationens leder - Bøndene tar ansvar for matsikkerheten: "Bøndene, i motsetning til mange andre næringer, tar miljøet og folkehelsa på alvor" - Siden 1980-tallet er forbruket av giftige sprøytemidler halvert i Norge. Samtidig er kjemikalene som sprøytes ut over åker og eng blitt mye mindre giftige. Dette viser at bøndene, i motsetning til mange andre næringer, tar miljøet og folkehelsa på alvor. Det fortjener de ros for. Men de kan bli enda flinkere. Bruken av gift har alltid vært omdiskutert innen landbruket, men i årene etter krigen var de 'faglige' innvendingene få og gevinsten ved å ta kjemikalier i bruk for å bekjempe skadegjørerne tilsynelatende så stor, at hele næringen lot seg friste til å legge vekke gamle metoder til fordel for sprøytemidler. Alle som driver seriøst med matproduksjon i dag vet at det er umulig å levere produkter som ikke tilfredsstiller de mest strenge miljøkrav. De bondeeide bedriftene og fagorganisasjonene har selv gått i spissen for å sikre alle ledd i produksjonen best mulig. Dette er årsaken til at forbrukerne i Norge er sikret tryggere matvarer enn de aller fleste land det er naturlig å sammenligne seg med. Målet må være at norske forbrukere også i fremtiden skal kunne føle seg trygge på at norske landbruksprodukter holder høyest mulig standard. Klarer landbruket å fortsette den utviklingen vi har sett de siste årene, vil det være næringens sterkeste kort i en framtid hvor konkurransen fra utenlandske aktører med all sannsynlighet vil tilta.

Det bør bøndene klare, og hele miljøaspektet - fra forurensninger, matsikkerhet til landskapsutvikling og tilrettelegging for rekreasjon via allemannsretten bør stå høyt på dagsordenen både individuelt og kollektivt i landbruket og tilhørende næringer. Byråkrati og overdrevet konsulentvelde med dertil hørende plutarkistiske tendenser i de økonomiske og politiske bondeorganisasjonene bør det imidlertid kappes ned på. Deltids- og hobby-bønder med feite byråkratjobber og skatteplanlegging på dagsordenen i tillegg, bør det også bli en slutt på. Dessuten bør Haga og Enoksen og en del andre mer eller mindre lysebrune ut av Sp-toppen. Disse har en del autoritære trekk, og hindrer oppslutning og en frihetlig Sp-profil. Går det ikke an å skaffe barnehageplass og barnevakt til Marit Arnstad så hun kan få litt mer alburom for politisk aktivitet og ellers få andre med en mer frihetlig profil til å ta et tak, så vi kan få et mer liberært Sp med en bred folke-, og ikke så mye bonde-parti-profil?

Fiskejuks? Den norske staten vil ikke betale erstatning til danske importører som er ilagt toll fordi fisken de kjøpte fra Norge var russisk og ikke norsk, slik leverandørene har hevdet. Holdningen til sentraladministrasjonen er forståelig. Det som er mindre forståelig, er at en næring som helt og holdent er avhengig av eksport, tar sjansen på å sette seg i vanry på en slik måte. Dette underbygger mistanken som er skapt den siste tiden, om at ikke alt er som det skal være innen norske fiskerier og fiskeindustri. Det har vi ikke råd til. Ordner ikke næringen selv opp, må det offentlige snarest gripe inn. Her er det uopplyste pengeveldet tilstede i alt for stor grad. (red. merk.)

09.07.2002: Natur og Ungdom har avblåst de sivilt ulydige Snøhvit-aksjonene. Heide Sørensen fra SV har fått en bot på 10 000 NOK å betale. Tilsammen har aksjonistene fått bøter på ca 250 000 NOK.

NACO oversender Folkebladets sommer spesialnummer om fuskeforskningen til SSB og NHH etc. angående verdiskapningen i by kontra land til Erna Solberg i Kommunal og regional departementet og Stortinget m.v. "10.07.2002 fikk NACO bekreftelse på at notatet var mottatt av Erna & Co. Det skal jo bli interessant å se hva man kan få av feedback på dette utspillet", sier S. Olsen til Folkebladet.

Aftenpostens kronikk 17.07.2002 av Vibeke Enebakk og Christine Myrvang ved Institutt for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO, er relevant for debatten om verdiskapning, by kontra land."Matvarekjeder mellom marked og monopol" forteller overskriften. Norge trenger en debatt om matpolitikk som ikke bare dreier seg om svenskehandelen. Nye teknologier og risiko bør settes i sammenheng med maktforholdene i den globale matvarebransjen. Både forbrukere og matprodusenter kommer til kort overfor store matvarekjeder. Bøndene presses på pris, vareutvalget bestemmes ovenfra. Politikernes handlingsrom innskrenkes, etc. Det er jo litt av det vi nevnte over på mer prinsipiell basis. I denne kronikken er det flere konkrete eksempler på dysfunksjoner i det uopplyste pengevelde. Anbefales! Mandag 22.07.2002 tar HSH avstand fra artikkelen til Enebakk og Myrvang, og mener nye undersøkelser av mat- og dagligvaresektorens markedsmakt og fortjenesteforhold etc. er bortkastede penger. Når noen i denne bransjen som f.eks Rimi-Hagen etc kan bli milliardærer på å selge noe så trivielt som pølser og poteter etc., så må man jo spørre seg om ikke markedsmakten på mellom- og sluttleddene i distribusjonen er vel høy. At HSH ikke vil ha gransking av det meget mulig ganske uopplyste pengevelde i dagligvarebransjen kan tyde på dårlig samvittighet! (Red. merk.)

09.07.2002: Bush tar igjen skarpt avstand fra enronismen. Spørsmålet er om dette kan rettes opp uten et signifikant systemskifte, dvs en revolusjonær endring. Bush forutsetter at det er noen få "brodne kar", og at de fleste relative plutarkene er ok. Det er meget mulig at han kan ta mye feil i dette, jevnfør det som ble nevnt om store korrupte regnskaps- og revisjonsfirmaer over." sier L. J. : "Da må det nok hardere lut og systemendringer til for å renske opp, kanskje en liten revolusjon i sosialistisk og frihetlig retning, dvs en bevegelse til venstre og oppover mot anarkismen på det økonomisk-politiske kartet - fra det for tiden relativt ekstreme liberale plutarki. Et fascistoid, høyrepopulistisk system kan umulig være noen akseptabel løsning for det autonomi-orienterte, frihetselskende amerikanske folk. Noen særlig stor revolujonær endring kan en nok ikke påregne. USA vil nok være signifikant kapitalistisk i flere år. 10.07.2002. Dick Cheney, USA's visepresident, blir tiltalt for bedrageri. Enronismen har dermed grepet om seg til den politiske ledelsen i USA, og altså ikke bare den økonomiske.

Anarkistinternasjonalens konferanse om terrorisme oppsummerer røverbaroni-tendensen på denne måten: " Many unanswered questions remain surrounding the president's (Bush) sales of stock in Harken Energy in 1990, which Mr Bush tried to brush aside in speaking to reporters on Monday. The White House has previously acknowledged that US President George W Bush failed to follow the law and disclose details of shares he sold when he was a company director. However, this omission is blamed on a clerical mistake made by company lawyers. A legal watchdog group later on Wednesday sued Vice President Dick Cheney and the Halliburton oil services company he once ran, alleging they defrauded shareholders by overstating company revenues. "The enronism has reached the Bush government. Time will show whether it is in the "grey zone" or criminal. Of course this must not weaken the struggle against terrorism," the Conference says. 11.07.2002: .... Enron, Andersen, Xerox, WorldCom, Merck, Kmart, etc.... Telecoms giant Qwest Communications has said that it is the subject of a criminal investigation. The Denver-based company initially denied an investigation. The corporate scandals continue and shares continue to fall."

10.07.2002: England sklir lengre ut i høyre-liberalismen og det uopplyste pengeveldet ved å slutte å håndheve forbudet mot hasj "til eget bruk". Justis-statsråden Dørum holder seg imidlertid til det prinsipielle anarkistiske standpunkt om null toleranse mot narkotika - for Norges vedkommende. "Et fornuftig standpunkt fra Dørums side", sier A. Quist fra Anarkist-tribunalet, " - det er ikke nødvendig å gå av skaftet her til lands fordi om England gjør det. Nå flytter kanskje noen av hasjrøykerne herfra til England, og så blir vi "kvitt" noe av "Ja til hasj"- miljøet og dermed problemet nokså gratis. 'Dra til England (U-)"NORMAL" & Co, der blir dere ikke tauet inn, og slipper med en advarsel, selv om hasjbruken ikke er lovlig der heller'."

11.07.2002: Også Aril Edvardsen, den heller fundamentalistiske djevelen, skal slå mynt på det uopplyste pengeveldet: Aftenposten har i dag følgende oppslag: "- Internett et tegn på Jesu gjenkomst. Evangelist Aril Edvardsen hevder at Internett-bokstavene "www", som på hebraisk er det samme som tallene 666, symboliserer dyrets tegn som omtales i Bibelen." Ja det går jo an å tolke bibelen som fanden, sier ANARCHON avd. Norge til Folkebladet. Internett-adressen "www" er jo ikke hebraiske bokstaver, men latinske. Dermed må Aril Edvardsen ganske trossikkert rubriseres som en av de falske profeter ut fra det han her feilaktig påstår. Den 6-te bokstaven i det latinske alfabet er jo F. Dermed er 666 = FFF for 'tre ganger faen', og ikke www. Takk fanden for Aril Edvardsen og Aftenposten som bruker spalteplass på sånt møl. Oh kristenfolk i Sarons dal, forlat Aril Edvardsen - den falske profet, eller bli kastet i det brennenede svovelhavet! I hvertfall snu ryggen til Aril når han ber om mer penger, så kan dere muligens berge dere unna helvete. Les forøvrig en morsom og interessant tolkning av Apokalypsen på http://www.anarchy.no/ija431.html og søk på Anarchon. Ellers er nok Ragnarokk, Holocaust, Nostradamus, og diverse andre apokalyptiske spådommer laget av ulike tåkefyrster vel så interessante som Johannes åpenbaring. For ordens skyld. Medlemmene i ANARCHON er hverken engler eller djevler, og kan nok også være en smule 'fulle av faen' av og til, men er nok signifikant mindre enn 50% autoritære. Aril Edvardsen derimot er nok trolig i klassen mer en 666 promille autoritær, dvs han bærer muligens 'dyrets' merke. Glem ikke det. Tenk å ville gjøre penger på å skremme kristenfolket med "endetiden" på grunn av Internett. Dra til Blokksberg der du meget mulig hører hjemme Aril!15.08.2002 melder TV2 at Edvardsen har blitt støttet av UD-topper til fremstøt både her og der, og viser et bilde av Aril og Arafat som hilser hjertelig. At to slike fundamentalistiske djevler har et godt øye til hverandre forundrer vel ingen....

12.07.2002: Da sier jeg GOD HELG til alle våre kontakter blant media, folk og øvrighet. Behovet for å "feste øksa", før Norge går av skaftet, er ikke blitt særlig mindre denne uken. Nå må det tas hand i hanke, for å rydde opp i "det uopplyste pengeveldet", røverbaronier og "masters of the universe", og holde Norge på den tredje vei som Ragnar Frisch anbefalte, mer frihetlig sosialisme og anarkisme, ikke grøftekjøring til høyre eller venstre, eller rygging nedover på det økonomisk-politiske kartet. V. h. S. Olsen, NACO.

Det er ikke bare vanlige lønnsmottakere og lånekunder som klør seg i hodet over renteøkningen sentralbanken foretok tidligere denne måneden. Også ledende politikere vil ha en avklaring på pengepolitikken her til lands. - Jeg mener det vil være naturlig av finanskomiteen å kalle sentralbanksjef Svein Gjedrem inn til åpen høring i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten, sier Frp lederen C. I. Hagen. Han mener det klokt å ta en debatt om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for rentepolitikken. En slik debatt ble sparket i gang av Jens Stoltenberg i forrige uke, hevder Dagsavisen 16.07.2002. Den har vel pågått i mange år, debatten om optimal penge-, finans- og næringspolitikk, og vil nok fortsette i like mange og vel så det, for det er neppe mulig å finne en mirakelkur her, det er bare spørsmål om mer eller mindre dårlighet alt sammen, eventuelt temporørt å oppnå noe relativt bra. Det var Stoltenberg som i sin statsministertid fikk gjennomslag for å la Norges Bank styre renten slik at inflasjonen (prisstigningen) ikke går over 2,5 prosent. Nå antyder samme Stoltenberg at sentralbanken også bør vurdere andre faktorer før den setter renten opp eller ned. Til Dagens Næringsliv sa dem påtroppende Ap-lederen at vi bør diskutere om ikke den norske sentralbanken bør ha samme mandat som den amerikanske. Den tar også hensyn til sysselsetting og valutakurs ved rentefastsettelse.

Det er ingen løsning å etterape den amerikanske sentralbanken og makroøkonomisk politikken generelt. Den er litt av det uopplyste pengeveldet, se http://www.anarchy.no/frisch1.html . Greenspan er selv mange-millionær og er part i saken, klart en del av den plutarkiske øvrigheten og ikke av folket. Mer om rentepolitikk og etterspørselsstyring, etc. på http://ww.anarchy.no/aneco1.html . Forøvrig kan en merke seg følgende:

15.06.2002: Dagsavisens faste spaltist Hallvard Bakke, APs "Nei til EU"-guru, slår til igjen med en beinhard kritikk av Sentralbanksjefen: "Gjedrem bør ta time out": I sin siste inflasjonsrapport som kom 3. juli, skriver Norges Bank at også i oljealderen er Norge avhengig av et oppegående og konkurransedyktig næringsliv som kan finansiere vår import og bringe muligheter til vekst. Når Norges Bank og sentralbanksjefen er bekymret for lønnsutviklingen, burde Gjedrem ha advart styrene i disse bedriftene mot de store tilleggene de har gitt sine ledere. I sine årstaler har han unnlatt å ta et oppgjør med den bedriftskulturen disse store tilleggene er uttrykk for (altså det uopplyste pengeveldet, red. merk.). Nå bør Gjedrem ta en tenkepause. All erfaring tilsier at det ikke vil være mulig hvis konkurranseevnen fortsetter å svekke seg i det tempoet vi har sett de siste årene. Nedbyggingen av det konkurranseutsatte næringslivet kan ikke vare ved, skriver Norges Bank.

Nei, vel. Da blir den renteøkningen banken vedtok samme dag og som forsterker denne utviklingen, uforståelig. Når konkurranseevnen til næringslivet er forverret med 10 prosent bare siden nyttår, skyldes det styrkingen av kronekursen, som igjen skyldes Norges Banks høye rente. Det eneste forsvarlige ville da være, ut fra bankens egen argumentasjon, å sette renten ned. I stedet ble den satt opp. Banken skylder på lønnstakerne. Lønnsveksten må raskt komme ned til det langsiktig forsvarlige om ikke nedbyggingen av konkurranseutsatt sektor skal gå for langt, heter det. Selv om lønnsveksten i år skulle bli litt høyere enn gjennomsnittet for våre handelspartnere, har det bare helt marginal betydning for konkurranseevnen, ikke minst fordi lønningene i viktige deler av det konkurranseutsatte næringslivet bare utgjør en mindre del av de totale kostnadene. Norges Banks argumentasjon er imidlertid at de økte lønnskostnadene vil føre til for høy prisstigning. Da må Norges Bank sette opp renten. Det gjør at kronekursen styrkes. Slik er det derfor de økte lønningene svekker konkurranseevnen. (Dette blir jo en selvforskyldt og unødvendig "Catch 22" satt i verk av sentralbanken selv. I tillegg kommer det vi har nevnt over, at renteøkningen medfører øke kapitalkostnader som ventelig i stor grad veltes over på prisene, og av den grunn bidrar til å øke inflasjonen. Dermed kan nettoeffekten på inflasjonen bli liten, mindre enn ventet av Gjedrem, og kanskje renten til og med kan virke inflasjonsdrivende, bl.a avhengig av markedsmakten på tilbydersiden red.merk.)

Men her er det faktiske forholdet at selv etter bankens egne prognoser vil prisstigningen ligge godt innenfor de rammer forskriften for pengepolitikken setter. Når banken selv advarer mot at nedbyggingen av konkurranseutsatt næringsliv kan gå for raskt, og prisutviklingen langt fra gjør det nødvendig å øke renten, da skulle selvfølgelig renten vært satt ned, og i hvert fall ikke høynet slik bankens hovedstyre vedtok den 3. juli. Norges Bank mener at tilleggene ved årets lønnsoppgjør kan tolkes slik at selv om ledigheten øker, er arbeidsmarkedet strammere enn det banken tidligere har lagt til grunn. Ergo må ledigheten bli enda høyere for at lønnsveksten skal komme ned på det sentralbanken mener er et forsvarlig nivå. (Dett er jo realøkonomisk helt forkastelig, "income forgone" på grunn dårlig utnyttelse av arbeidstyrken, red. merk.) Dette er en ensidig markedsfundamentalistisk argumentasjon. Lønnsveksten har mange årsaker. Blant annet var det denne gang bred enighet om at grupper av offentlig ansatte hadde sakket akterut i lønnsutviklingen på en måte som burde justeres.

Det er heller ingen tvil om at de høye tilleggene for lederne i deler av næringslivet har hatt stor betydning. De er jo også et uttrykk for at disse delene av næringslivet har svært god lønnsevne. Når Norges Bank er bekymret for lønnsutviklingen, burde den derfor advart styrene i disse bedriftene mot de store tilleggene de har gitt sine ledere. I stedet har sentralbanksjef Svein Gjedrem vært taus. I sine årstaler har han unnlatt å ta et oppgjør med den bedriftskulturen (les uopplyst pengevelde, red. merk.) disse store tilleggene er uttrykk for. årstalene er gjenstand for stor oppmerksomhet og svært mange av de aktuelle topplederne sitter i salen. Det ville derfor hatt stor betydning om Gjedrem hadde brukt sin innflytelse til å refse topplederne og deres styrer. I stedet var det prestene som ved den siste renteøkningen ble gitt skylden for høy rente og svekket konkurranseevne, siden de hadde fått et tillegg på over 8 prosent. (Tja, prestene kunne jo også gå foran med et godt eksempel , og vise litt mindre grådighet. Aner vi at Ap frir til Bondevik her? Red. merk.)

Enkelte gir offentlig sektor skylden for den sterke kronekursen. Når offentlig sektor trenger mer arbeidskraft, og arbeidskraftressursene allerede er fullt utnyttet, må den «ta» denne arbeidskraften et steds fra, nemlig konkurranseutsatt virksomhet. Dette er imidlertid en statisk måte å se arbeidskraftsituasjonen på. Vi har store uutnyttede arbeidskraftressurser. For det første er det over 70.000 ledige. Så høy ledighet er ikke nødvendig. Vi har i tillegg 74.000 personer som gjerne vil jobbe mer enn i dag. Her ligger nesten 40.000 årsverk. Videre har vi nesten 300.000 mennesker uføretrygdet. Hvis bare hver tiende av dem kunne komme tilbake til arbeidslivet ville vi ha ytterligere 30.000 årsverk.

Med en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk kan vi trolig dekke inn de 60.000 årsverkene Gjedrem mener må «tas» fra konkurranseutsatt sektor. I tillegg kommer, noe svært mange økonomer synes å se bort fra, at vi har et europeisk arbeidsmarked. Allerede i dag har vi innenfor mange områder arbeidskraft fra andre land. Det er ikke slik at de må «tas» fra andre sektorer i eget land. (Alt dette har anarkistene påpekt i flere år nå, - velkommen etter Bakke, red. merk.)

Gjedrem har gjort mye bra som sentralbanksjef. Nå bør han imidlertid ta en time out og tenke gjennom hvilken rolle han og Norges Bank har. En slik tenkepause bør resultere i at banken endrer kursen den nå har lagt seg på. (Ganske enig, men et kvart eller halvt prosentpoeng endring i renten, gjør trolig ikke susen uansett. Man må få en optimal investeringspolitikk bl.a - generelt en optimal total etterpørselspolitikk, for å få full sysselsetting, og videre fordelt optimalt på ulike næringer, for å få utnyttet den realøkonomiske kapasiteten på en fornuftig måte. Ensidig å fokusere på rente og pengepolitikken bærer ofte galt av sted. Allered Keynes påpekte at rentepolitikken ofte var et slag i blinde. At Keynes multplikatormodeller, bl.a pga såkalt "crowding out" etc. ikke virker på samme måte som før, er ikke noen grunn til ikke å gjenomføre en optimal etterspørselspolitikk. Det er nok av andre virkemidler, fra dialog med næringslivet, via ulike incentiver og over til rene offentlige investeringer, til å få igang en optimal etterspørselsstyring. Renten og pengepolitikken er bl.a på grunn av variasjoner i pengenes omløpshastighet, ikke alltid noe stabilt, pålitelig og godt virkemiddel i denne sammenheng. Det kan meget vel være best å føre en helt fast relativ lavrente politikk, som gir stabile, rimelige og oversiktelige kapitalkostnader for næringsliv og i bosammenheng samt for kjøp av varige forbruksgoder, og så få til optimal etterpørselsstyring i hovedsak ved andre virkemidler. Magne Bondevik minner oss forøvrig om at investeringsavgiften vil settes ned til høsten og dermed lette forholdene noe for næringslivet, og stimulere investeringene på NRK-radia 16.07.2002. (Red. merk).

Hallvard Bakke fortsetter polemikken mot sentralbanksjefens renteøkning 22.07.2002: Under debatten i etterkant av Norges Banks siste renteforhøyelse er det i flere aviser hevdet Gjedrem bare har fulgt forskriften som regjeringen har vedtatt og Stortinget godkjent. Inflasjonsmålet skal være 2.5 prosent. Punktum. «Det står svart på hvitt,» hevder redaktør Marie Simonsen i VG. Sjeføkonom Inge Furre i Sparebanken Møre skrev i Dagens Næringsliv fredag at inflasjonsmålet er 2.5 prosent, ikke mellom 1.5 og 3.5 prosent. Begge tar feil. Forskriften for pengepolitikken sier at det såkalte operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i prisene som «over tid» er «nær» 2.5 prosent. Norges Bank tror prisstigningen vil bli 2.75 prosent om to år, og dette var begrunnelsen for å sette opp renten. Som jeg har påpekt tidligere skal det godt gjøres å hevde av 2.75 prosent ikke er «nær» 2.5 prosent. Men hva jeg eller andre utenforstående mener om dette er uvesentlig. "Marie og Inge må skjerpe seg, og lære seg å lese faglitteraturen på en skikkelig måte", sier L. J. til Folkebladet.

Regjeringen har selv definert hva «nær» betyr. Senest i revidert nasjonalbudsjett i vår skrev regjeringen: «Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2.5 prosent.» Og så kommer det: «Det forventes at konsumprisveksten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen.» Punktum. Det er derfor ingen tvil om at regjeringen har definert «nær 2.5 prosent» som mellom 1.5 og 3. 5 prosent. Det står «svart på hvitt» i revidert nasjonalbudsjett. Det står også: «Dersom prisstigningen i en periode avviker vesentlig fra målet (min utheving), skal Norges Bank sette renten med sikte på at konsumprisveksten gradvis bringes tilbake til målet, slik at en unngår unødige svinginger i produksjon og sysselsetting.» Spørsmålet blir så om de egentlige målene for pengepolitikken slik de står i forskriften, nemlig «stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder å bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen,» og at den «samtidig skal understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting,» rettferdiggjør renteøkningen.

Her vil det åpenbart være muligheter til skjønn, og et slikt skjønn har Norges Bank rett til å foreta. Men når norske kroner har styrket seg med omkring ti prosent siden nyttår i forhold til euroen, går det neppe an å «skjønne» at kursen tvert imot har vært stabil, slik forskriften foreskriver at målet er. Når arbeidsledigheten nå stiger, skal det også godt gjøres å hevde at det er nødvendig å øke renten for å «stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.» Norges Bank gjør da heller ikke det. Den legger utelukkende vekt på sin prognose om 2.75 prosent prisstigning om to år i sin begrunnelse for å heve renten.

"Nå er jo norsk økonomi relativt anarkistisk, og det betyr relativt stabil og god uten alt for store innslag av det uopplyste pengevelde og enronisme. Dermed er det nok en del som søker tilflukt i norsk valuta som en tryggere havn når dollarmarkedet og euromarkedet er turbulent og problematisk", sier L. J.," - dermed er det ikke bare renten som avgjør kronekursen. Det er nok en stigende tilfluktseffekt på kronekursen som styrker den for tiden. At en renteøkning gjør galt verre ved å komme på toppen av tilfluktseffekten er nok riktig. Men et rentekutt ville nok ikke stoppe kronekursøkningen nevneverdig. Dermed må andre virkemidler tas i bruk enn renten for å hindre en for rask nedtrapping av sysselsettingen i norsk industri i forhold til det som er ønskelig. Vi ønsker imidlertid en mer moderne kapitalintensiv, høyproduktiv og miljøriktig industri enn i dag, altså konkurransedyktig. Vi skal opprettholde industriproduksjonen på et optimalt nivå, men med mindre bruk av arbeidskraft og med større hensyn til miljøet." sier L.J. til Folkebladet 22.07.2002. (Det gikk ikke lang tid etter dette før valutamarkedet pga redusert spekulasjon mot NOK devaluerte betydelig. Dermed forsvant en del av problemet, se nedenfor, søk på 'devaluering'.)

Nationens John Arne Moen 15.07.2002: Endelig konstruktive tanker fra Ap. "Alle valg i nyere tid i Norge viser med all tydelighet at det politiske tyngdepunkt i folket ligger inn mot sentrum". Endelig skjer det noe i Arbeiderpartiet når det gjelder vilje til forpliktende samarbeid med andre partier. Selv om Jens Stoltenberg overfor ungdomspolitikerne som har vært samlet til den tradisjonelle AUF-leiren på Utøya understreket at det ikke er aktuelt med samarbeid med KrF denne valgperioden, er signalene fra sentrale Ap-folk nå klare: De ønsker regjeringssamarbeid med andre partier for å komme tilbake i posisjon. Nationen har flere ganger anbefalt et sentrum – Ap-samarbeid. Vi gjør det gjerne igjen, for behovet for et livskraftig alternativ til høyrekreftene er mer påkrevet enn noen gang.

AUF advarer moderpartiet mot et samarbeid mot sentrum, og særlig KrF, og krever at Ap skal orientere seg i retning SV. Det kan sikkert se tilforlatelig ut fra teltåpningene på Utøya, men særlig klokt er det ikke. Lite tyder på at velgerne vil gi et slik samarbeid tyngde nok til at det i overskuelig framtid vil utgjøre et reelt politisk alternativ. En annet – og langt viktigere innvending – er at vi helst ser at innflytelsen til fløypartiene svekkes framfor styrkes. Det gjelder så vel SV som Frp. Når man leser bakgrunnstallene fra meningsmålingene de siste månedene, er det ingen tvil om at en stor flokk tidligere sentrumsvelgere i dag sitter frustrerte på gjerdet og lurer på hva de skal stemme. Hele 120.000 sentrumsvelgere fra sist valg sier i dag at de mest sannsynlig ville sittet hjemme dersom det hadde vært valg. Legger vi til de 162.000 velgere som sist stemte Ap, men som de siste månedene har forlatt partiet uten å finne seg et nytt politisk hjem, kommer vi opp i en velgermasse på over 280.000. Det tilsvarer et sted mellom 20 og 30 mandater til Stortinget, litt avhengig av hvilke partier som får stemmene.

Sagt med rene ord: Nærmere 30 stortingsrepresentanter til de tre partiene Sp, KrF og Ap ville i dag i følge meningsmålingene gått til andre partier – i veldig stor grad Frp – ikke fordi velgerne har forlatt de tre til fordel for Carl I. Hagen, men fordi de finner det så meningsløst å stemme sitt gamle parti at de har vendt hele den politiske prosessen ryggen. Det bør være et kraftig signal til ledelsen i de tre partiene. Vi tror at landet ville vært tjent med et rød-grønt styre (pluss en svart, anarkistisk politisk innretning, og eventuelt deltakelse av uavhengige frihetlige, jevnfør "Grønt Gras" i hin salige dager i studentpolitikken på Blindern. AFIN som organisasjon deltar av prinsipp ikke i stortings og kommunevalg fordi det sikter mot høyere grader av anarki, med vesentlig mer direkte demokrati og vil ha ryggen fri i så måte). Alle valg i nyere tid i Norge viser med all tydelighet at det politiske tyngdepunkt i folket ligger inn mot sentrum, selv om fløypartiene i dag har relativt stor oppslutning. Det er nok å se på stemmetallene fra siste valg: Færre enn 30 prosent av velgerne ga sin stemme til partier utenfor Høyre på høyresiden og Ap på venstresiden. Likevel var det nettopp partier i dette 30-prosentsbeltet som ble utropt til valgets vinnere.

Sp, KrF og Ap (pluss Venstre og mange frihetlige) deler i dag langt på vei samme verdigrunnlag.(Hvor langt på vei, kan sikkert diskuteres. Det er mange brodne autoritære kar både her og der, men som "the best of the bad lot" er dette nok det minst ille, og samtidig ikke helt urealistisk.) De har svært (tja...men man kan kanskje kompromisse seg fram til noe som ikke er alt for ille?) sammenfallende synspunkter i den økonomiske politikken, distriktspolitikken, sosialpolitikken, forsvars- og sikkerhetspolitikken og utenrikspolitikken. Grunnlaget for interne spenninger mellom de tre med bakgrunn i politisk uenighet, bør være langt mindre enn innen dagens Bondevik-kabinett (muligens, - det behøver i hvertfall ikke avskrives i forkant.)

KrF valgte etter siste valg å gå mot Høyre for å komme i posisjon, Sp ble sittende marginalisert tilbake og Ap startet sin smertefulle prosess med å finne både sin egen sjel, politikk og ledelse. Kanskje måtte det gå som det gjorde etter valget. Selv om Thorbjørn Jagland på valgnatta begynte å snakke om det han kalte «velferdsalliansen» i det nye stortinget, var dette i praksis ord uten politisk innhold. Ingen – aller minst i Ap – var moden for å tenke fundamentalt nytt når det gjaldt regjeringskonstellasjoner.

I dag er dette endret. Ap har innsett at partiet alene ikke klarer å stable på beina et troverdig alternativ, et samarbeid med SV er imot velgernes vilje uttrykt i valg etter valg og Sp sier åpent at de nå ser et slik statsråds-samarbeid som eneste troverdige alternativ. Da gjenstår bare KrF (og Venstre pluss eventuelt uavhengige frihetlige). Ingen kan forvente at landets statsminister eller andre i hans parti offentlig skal ta til orde for en annen statsrådskoalisjon enn den vi har i dag. Det betyr ikke at man ikke kan starte en indre modningsprosess.

Det er over tre år til neste stortingsvalg. Det kan bli tre meget harde år for KrF, som trolig må kjempe en stadig hardere kamp mot Høyre og Frp om saker som går helt inn i margen på partiet. Før eller siden når Bondevik med all sannsynlighet smertegrensen. Når den tid kommer, bør man ha kommet så langt at man åpent kan starte arbeidet med å stable på beina et alternativ til Høyre og Frp.

Det alternativet bør bestå av Ap, KrF og Sp (samt Venstre og eventuelt uavhengige frihetlige, og ha en mest mulig anarkistisk politisk tendens. - Uten et Venstre over sperregrensen og et styrket Sp og minst mulig KrF og Ap i en 4 partikonstellasjon, tror vi ikke det blir et brukbart rød-grønt, dvs relativt frihetlig alternativ. Ap, KrF og Sp alene, spesielt med et kraftig tyngdepunkt i Ap og KrF, blir mer statlig og fundamentalistisk enn godt er. Men Sp tenker kanskje annerledes enn mange frihetlige? Har dere tid, så sjekk ut http://www.anarchy.no/frisch1.html for å lese om 'den tredje vei'. Vi tror en utvikling i denne retningen er riktig. Ragnar Frisch med nobelpris etc var ingen tufs, selv om vi ikke skal opphøye han til noen autoritet. Bemerkninger i parentes ved Folkebladet.)

Det kommer forøvrig frem i ukens aviser at både KrF og Venstre ikke vil ha noe utilbørlig press fra Frp om mer høyre-populistisk "Argentina-politikk" og mer uopplyst pengevelde. Når enkelte i Høyre har foreslått at Frp skal inn i regjering, for å få mer øvrighets-økonomi og uopplyst pengevelde, har KrF og Venstre satt foten ned. KrF har vippeposisjon på tinget, og kan om Hagen og Høyre blir for frekke, danne en ny regjering i sentrum etter en tilnærmet "Grønt Gras" modell nevnt over inklusive Ap. Sponheim antyder at den alt kan komme til høsten, om Frp kjører sitt eget løp under nasjonal og stats-budsjett-behandlingen. Han har også presisert at Venstre er Norges mest antipopulitiske parti. Selv om Venstre er et lite parti på tinget, er det bra å høre at ikke alle har tenkt å slenge eg på populismebølgen. Når valgbetingelsene på denne måten er klarlagt skulle Hagen ta det ad notam. Om Hagen tror en "Grønt Gras-aktig" koalisjon alt i alt, på lengre sikt, vil tjene hans interesser, så kan han jo forsøke seg. Den kan vel gi en ørlite mer anarkistisk vri enn det nåværende høyredominerte statsrådet, men stortinget bestemmer jo mest uansett, så forskjellen blir vel ikke det helt store i inneværende periode uansett.

VG lufter tanken om en bred samlingsregjering som i Finland eller et bredt sammensatt kabinett som i Sveits. Disse to tingene må ikke blandes sammen. Det sveitsiske kabinettet er ingen utpreget regjering, men mer av et råd, som dertil har den maktløse sveitsiske presidenten. På det offisielle organisasjonskartet til Den Sveitsiske Konføderasjon (Confederatio Helvetica - CH) står "Nationalrat" og "Ständerat", de to delegerte "tingene" øverst på organisasjonskartet .Det ene har delegerte fra de selvstendige kommunerikene, kantonene, det andre er i hovedsak proporsjonalvalgt blant folket. Prester/geistlige er ikke valgbare. Nedenfor disse to konføderale rådene står "Bundesrat", kabinettet, som altså i hovedsak ikke er noen regjering, men et administrativt råd, - og så følger konføderaladministrasjonens departementer nedenfor på organisasjonskartet. Deres forvaltningsmyndighet er ganske sterkt begrenset av de respektive føderale, selvstendige kommunerikenes forvaltningsmyndighet. Dvs kantonene har meget stor autonomi i forhold til norske kommuner. De to delegerte tingene og hyppig folkeavstemninger, samt den kantonale autonomi og lokale folkeavstemninger der, skaper et ganske reelt folkestyre i offentlig sektor i Sveits, med liten arbeidsledighet etc. som resultat.

I Finland er det mer av en Nasjonal Samlings-regjering, dessverre for folket der - i motsetning til øvrigheten. Presidenten har relativt mye makt og flagger med hakekors og jernkors i sitt flagg. Inntektsfordelingen er farlig skjev, arbeidsledigheten er farlig høy, og det er også store rangforskjeller. Mafiaen, også øst-Europeisk, har et godt grep i samfunnet. Det gamle tyske Preussen er populært som statsmodell hos relativt mange. Dette er ganske mye av det uopplyste pengevelde med populistiske tendenser og ikke noe å etterape for Norge.

Sveits har noe å lære oss på en del av det offentlige, men større inntektsforskjeller og mye "sjefen har alltid rett" og uopplyst pengevelde i privat sektor er ikke noe å ta etter. Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv advarer f.eks denne uken mot den sveitsiske privatiserte flygeledertjenesten. Det er ikke all privatisering som er samfunnsøkonomisk lønnsom, snarere kan det ofte være motsatt.

Han advarer også mot å gjøre den lyserøde sosialdemokratiske svenske modellen til noe "fyrtårn" for norsk politikk. At lærerne og sykepleierne har ca 200 000 i lønn i Sverige, men langt på vei rundt 300 000 i Norge, og at toppenes fallskjermene enkelt ganger tar helt av i Sverige, viser jo at den svenske mer byråkratiske modellen ikke er noe å strebe etter, selv om de etter sigende har noen færre fattige enn oss, og kanskje kan sies å ha et noe mer sosialistisk system. Men det svenske systemet er jo klart stats-sosialistisk, nærmere Kina og det gamle Sovjet på sine minst ille dager, ikke signifikant anarki og frihetlig sosialisme som i Norge. At Statsminister Gøran Persson nyss er anklaget for å ha brukt statens fly i partiets tjeneste hører med i dette bildet. Slikt er utenkelig i dagens Norge. Magne kjører rutefly i slike sammenhenger. Vi får forsøke å være vårt eget "fyrtårn". Albania, AKPs "paradis" var jo heller ikke stort å skryte av når realitetene kom frem, snarere tvert imot, bare noe brunrød humbug. (Red. merk.)

Nettavisens Helge Meland spør 15.7.2002: Hva er det med Andersen? Revisorer er ikke bare kjedelige og humørløse pedanter. I hvert fall ikke revisorene i Arthur Andersen. Dessverre. Noen syntes kanskje litt synd på revisorene i Andersen da Enron-skandalen blåste som verst i vinter. Hvorfor skulle et stort og repektert revisjonsselskap gå over ende bare fordi noen ansatte ved Houston-kontoret sviktet? Mange kan sikkert si som visepresident Dick Cheney gjør i en reklamevideo for Andersen fra 1996: - Noe av det jeg liker med dem er at de gir oss gode råd om driften, utover det å bare drive revisjon ”etter boka”, sa Cheney, som da var sjef for entreprenørgiganten Halliburton.

Nå viser det seg at også Halliburton er tatt for å ha blåst opp regnskapene, sammen med en annen av Andersen-kundene på videoen: Peregrine Systems. Andersen har i det hele tatt en overveldende ”markedsandel” i boblene som har vært presentert de siste ukene og månedene. Teleselskapene Global Crossing og Qwest, som solgte ”luft” til hverandre, var begge Andersen-kunder. Det samme var Merck, og selvfølgelig den største blemmen av dem alle: WorldCom. For balansens skyld bør det nevnes at revisjonsgiganten PriceWaterhouseCoopers er en god nummer to, med revisjonen for selskaper som Tyco International, Xerox og Bristol Myers Squibb, men dette er regnskap med småfeil i forhold til Enron og WorldCom.

Så hva er det med Andersen? Hva i Andersen-kulturen gjorde at kunder som ønsket det mer eller mindre fikk lov til å revidere seg selv? Hvorfor var Andersen så mye mer vekstglade – på egne og kundenes vegne – enn de andre revisjonsgigantene? Dette må være en interessant oppgave for forskere innen organisasjon og bedriftsledelse. Vi andre får bare håpe at Andersen ikke har flere boblekunder gjemt oppe i ermet. (Vi syns vel kanskje du går farlig langt i å jatte med snyteriet og korrupsjonen i dette innlegget, Meland. Den "forståelige" tonen er et farlig signal til hvermannsen. Det er vel ingen grunn til å være naiv her. En må jo se dette på bakgrunn av hele grådighets og snyteri kulturen som er belyst over i denne filen og andre steder, og det lover ikke bra, selv om en selvfølgelig ikke skal 'male fanden på veggen' i tide og utide og rette baker for smed. Det er et skråplan i enronismen hvor grov kriminalitet er langt ute, mens det er alle grader av gråsoner og kjeltringstreker også. Det må nå gjøres noe for å få slutt på brorparten av råttenskapen, også i gråsonene. Og så melder pressen om at Utlendingsdirektoratet kaller inn til tilleggsintervju i 38 av sakene som advokatfullmektig Terje Tune var involvert i. Men dette er nok bare toppen av isfjellet, jevnfør det som er nevnt over om disse sakene. Red. merk.)

16.07.2002 skriver DN: Mer aksje-trøbbel for Bush og Cheney, med kilde TDN Finans. Tidligere aksjesalg har satt både president George W. Bush og visepresident Richard B. Cheney i USA i negativt søkelys. Det skjer samtidig som de to maner til moralsk opprustning blant amerikanske næringslivsledere. Det er jo ganske klart at det ikke virker særlig overbevisende og mase om andres forretningsmoral, når en selv er en del av problemet, enten det nå er i gråsonen eller direkte kriminelt. Bedre står det ikke til i Finansavisen til erkeplutarkisten Trygve Hegnar.

I dagens leder i Finansavisen tar ansvarlig redaktør Trygve Hegnar utgangspunkt i det han kaller valutatull fra Forbrukerrådet. Bakgrunnen er uttalelser om at bilprisene burde være lavere, grunnet den sterke kronen. Blant annet har man regnet ut at en Ford Mondeo til 295.000 kroner nå burde være 24.000 kroner billigere. - Regnestykket er selvfølgelig bare tull, for alle vet jo at i Norge utgjør særavgifter nesten halvparten av bilprisen, og bilavgiftene settes ikke ned, skriver Hegnar, som også peker på følgende: - Importørene kan ha inngått langsiktige avtaler, de kan ha tapt penger i lengre tid, som gjør det nødvendig og ønskelig å ta ut valutagevinsten selv, eller de kan ha en slik sterk markedsposisjon at de ganske enkelt tjener mer. Her er alt mulig i en fri økonomi. Hegnar mener Forbrukerrådet burde fokusere på andre og viktigere ting...

"Her er alt mulig i en fri økonomi." mener altså Hegnar 16.07.2002. Fri for hvem Trygve & Co? Forbrukerne og grassrota eller plutarkistene. Når kostnadene går ned på grunn av sterkere krone og høyere valutakurs ville en redelig økonomi, som ikke var preget av det uopplyste pengvelde, gi tilsvarende lavere utgangspunkt for skatt og avanse, og dermed lavere pris også til forbruker, om enn ikke med samme prosent nødvendigvis. Hegnar & Co viser her at de egentlig er tilhengere av det uopplyste pengevelde. å kalle dette "fri økonomi" er en fornærmelse mot frihetsbegrepet. Frihet for plutarkistene til å skape slavekontrakter for folket, både ved kjøp av goder og i arbeidsmarkedet, er ikke fri økonomi, men øvrighetsøkonomi og slaveri for folket. (Red. merk) Lørdag 20.07.2002 skriver Hegnar om "tragedie" i Finansavisens leder, med referanse til småsparere som har en lei tendens til å kjøpe på topp og selge på bunnen av aksjemarkedet, og i følge Hegnar aldri burde plassert sine surt ervervede kroner i aksjer. Dette med småsparernes tåpelige tidspunkter å kjøpe og selge aksjer på er nok historisk og empirisk et faktum, men det behøver ikke være slik fremover. Mandag 22.07.2002 slutter flere andre "eksperter" seg til denne klagesangen. Resultatet kan være at mange småsparere nå selger for å berge stumpene, og dermed dumper markedet enda mer, så Hegnar og andre plutarkister kan handle enda billigere snart i påvente av senere aksjestigning på lang sikt. De vi har snakket med av småsparere har vi gitt det råd å fortsatt ha is i magen. Bunnen er kanskje langt fra nådd, men det er likevel lys i enden av tunnelen på 5-15 års basis for aksjemarkedet sett under ett.

Den som sparer langsiktig og ikke gidder spekulere på salg nå og gjenkjøp på en eventuell senere bunn i markedet i 2002/3, kan dermed trygt la aksjefondsinvesteringene stå. Dagens Næringsliv skremmer med 20 års svikt aksjemarkedet med referanse til den store depresjonen rundt 1930-årene. Det var til og med før Keynes slo igjennom og "New Deal" i USA det DN. Nær sagt alle kjenner til bedre makroøkonomiske styringsknep i dag enn i de harde 30-årene. Selv om en del av Keynes, Monetarisme, etc er gått ut på dato, så peker bl.a moderne anarkistisk økonomi på nye forslag til løsninger både i makro og næringsøkonomi samt markeds og bedriftsøkonomien. Det er dermed liten grunn til å tro på 20 års sammenhengende depresjon i hvertfall. Forøvrig, flere av de småsparerne vi har snakket med har ikke tenk å selge aksjene nødvendigvis på minst 20 år, og kanskje la akseporteføljen gå i arv til neste generasjon - om ikke man får akutt behov for penger selv.

NY Times 20.07.2002. rapporterer: Dow Falls 390; Index Near 4-Year Low. Stocks fell sharply today as bad news about several large companies added to an atmosphere on Wall Street that has already been soured by accounting scandals and company collapses that have weighed on investor confidence. The Dow Jones industrial average lost 390.23 or 4.6 percent to close at 8,019.26. The Nasdaq composite index dropped 37.90 or 2.8 percent to 1,319.05 and the Standard and Poor's 500-stock index lost 33.81 or 3.8 percent to 847.75.... Amerikanernes børsindekser nærmer seg nivået for fire år siden. Siden det har vært en viss inflasjon tilsier dette svikt i realverdien av børsnoterte selskaper, men det kan jo være noe urealistisk pessimisme ute å går. Mer her har det nok uansett vært mye luft i kalkylene, og mer vil nok bli avslørt. For ikke å snakke om de som har vært ute på skråplanet og beriket seg urettferdig på andres, vesentlig småsparernes og folkets bekostning, enten det ha vært direkte kriminelt etter datidens lover eller ikke. Det er det uopplyste pengeveldet, plutarkiet, som Ragnar Frisch var så forbannet på, som har skylden. Det må jo sies at anarkistene i dag er ikke mindre irritert på plutarkiet enn Frisch, og vi har heldigvis flere og bedre råd og forslag til å rette opp skavankene. Men det krever en del systemendring!

Lederlønninger: Mange eierinteresser i bedrifter tror at å overby konkurrenter i en evig jakt på "den beste lederen" kan redde egen bedriften og sparepengene. Denne karusellen kan imidlertid bære galt avsted, og bidra til enronisme og galskapen, det irrasjonelle, ved det uopplyste pengeveldet generelt.

Men hvem fortjener egentlig høy lønn? Virkelig gode bedriftsledere fortjener all den lønnen de kan få, har det vært hevdet. Men det samme kan man si som offisererer, lærere, leger, forskere, oppfinnere og kanskje også rørleggere. Dårlige ledere er grisedyre uansett hvor lite de tjener. De gjør stor skade. Det samme kan man imidlertid si om de øvrige. På menneskene rundt seg og derigjennom på virksomhetene. Men hva er en god leder? En drømmebedrifts-leder er klok og nysgjerrig, kjenner seg selv og skjønner sin egen begrensning. Slike ledere fortjener fet lønn, har det vært hevdet. Men det samme kan man si om en rekke andre yrkesgrupper, som ikke har tilsvarende "fet lønn" som næringslivstoppene anno 2002. Alle kan imidlertid ikke få fet reallønn, dvs over et visst nivå, uten å sprenge de realøkonomiske rammene, selv ved full sysselsetting, når alle yter optimalt og fordelingen av innsatsen på ulike produkter, ressursallokeringen ellers også er optimal, og gir maksimal nytte minus kostnader, dvs effektivitet og rettferdighet råder.

I en tid hvor de ansattes hoder utgjør en økende andel av bedriftens verdier, er lederens fremste oppgave å forvalte hodene på best mulig måte. En moderne leder må være både faglig og personlig veileder. Mange bedrifters største kostnad er misfornøyde ansatte. De gjør ingen god jobb. De sitter inne på hverandres kontorer og snakker stygt - om ledelsen.

Men blir lederne bedre jo mer de får i lønn? Jo, - er det hevdet. "I den grad høy lønn bidrar til å øke lederens selvfølelse og personlige mot, er svaret ja. Alle blir vi bedre når vi føler oss verdsatt." Men er det noen grunn til å tro at høy lønn motiverer bedriftsledere mer enn andre til å gjøre en god jobb? Neppe. Ut fra dette argumentet skulle da alle helst tjene mer enn 10 millioner i året av samfunnskaken for at den skulle bli størst mulig. Samfunnskaken tillater imidlertid som antydet ikke dette. Dette går ikke i hop. Om alle yter ca sitt beste og vi deler kaken ca likt, blir det ikke mer enn noen få hundre tusen på hver. Det er det vi i dag realøkonomisk kan rutte med ved et maksimalt effektivt og rettferdig system, dvs nær 100% anarki. Dessuten er høy lønn bare en, og kanskje ikke den mest motiverende, måte å bli mer verdsatt på, utover et visst nivå. Mange går også for egen maskin og trenger ikke så mye anerkjennelse og påskjønnelse for å yte sitt beste. Kanskje disse er de beste lederne. Det er uansett mange sosiale motivasjons og sanksjonsfaktorerer, utenom penger, og nye kan oppfinnes. Penger er altså ikke alt i denne sammenheng.

Grådighet er et kjennetegn på det uopplyste pengeveldet. Det er hevdet at i dagens næringsliv er lederskap en egen profesjon som ikke nødvendigvis bør forveksles med toppledelse. Toppsjefer er de aller dyreste. De er gjerne profilerte personer som skal gi selskapene et ansikt. De skal først og fremst "styre skuta fremover". Toppsjefer må kunne selge fengende budskap til mediene. De må være tøffe nok til å gi de ansatte dårlige nyheter. De bør helst kunne begeistre - ansatte, mediene og eiere - og de må kunne holde overbevisende presentasjoner for nye investorer - i Norge, London, New York. Sjefen for et børsnotert selskap bør helst ha ført minst ett selskap til børs tidligere, kjenne finansielle spilleregler og uformelle strukturer i aksjemarkedet. Sånne mennesker er det visstnok få av i Norge. Derfor er de dyre hevdes det. - Trenger man egentlig å lønne slike galionsfigurer særlig mye? Trenger man slike overhode i gode nettverks-organisasjoner på et høyt IKT- nivå, med gode styringsverktøy, regnark etc. til å finne pris lik sosial grensekost ved kostnadseffektiv produksjon og optimalt volum og produkter som totalt gir størst nytte minus kostnader?

Det er noe fundamentalt galt og tegn på det uopplyste pengevelde når foretakene priser over grensekost og dermed demonstrerer markedsmakt = (pris - grensekost)/pris, og ikke bruker stordriftsfordeler fullt ut der disse finnes, ikke tar nok hensyn til miljø, etc. og det ikke er full sysselsetting, alt ofret på profittens alter til en liten gruppe plutarkister. Telenor ble i denne uken avslørt i media for å prise nettopp etter dette feil systemet, maks ren-profitt, det uopplyste pengeveldet, bl.a. ved å ta seg grov monopolmargin på SMS meldinger. At man priser lavere på enkelte andre produkter hvor man ikke har så mye markedsmakt, hører med i spillet, men legitimerer slett ikke ikke fritt slag for profitten. Tilbake til lederlønningene.

I Kværners tilfelle var styret høsten 1998 så desperat etter å få fatt i en slik "stjerne"-toppleder-person at de betalte nesten hva det skulle være. Kværner skulle reddes. Kjell Almskog satt med alle godkortene, og fikk det som han ville. Fint for ham, helt til det viste seg at han ikke klarte jobben så godt. Da ble fallhøyden ekstra stor. Grådighet har også en pris. Men han tjente stort på fadesene også, med gullkantet fallskjerm. I dag er det slik at man får karret til seg en urettferdig stor sum enten man leverer eller ikke, og dette virker både ineffektivt og urettferdig. Dersom tilbud og etterspørsel, markeds-spillet ikke realiserer effektivitet og samtidig rettferdighet er det en feil på systemet som må rettes opp. I og med at effektivitet her er definert som Pareto-optimalitet, mulige real-løsninger hvor ingen kan få det bedre uten at noen får det verre, og det rettferdige er en del av disse Pareto-optimale løsningene, er det ingen motsetning her. Man kan oppnå begge deler. me i et urettferdig system må noen som regel får litt mindre når en skal bevege seg i retning det rettferdige. øvrigheten har mer enn folket både i makt og penger uansett, det er folkets interesser som skal tjenes i systemet i ikke øvrighetens.

Helt bra blir det vel ikke før alle er folk, og ingen øvrighet trengs, dvs ca 100% anarki, men det lar seg ikke realisere i dag og i en fei. Men man kan bevege seg mer i denne retningen, på det Frisch kalte den tredje vei - økt grad av anarki. Når markedet og/eller offentlige systemer ikke leverer effektivt og rettferdig, må systemet endres for å rette på skjevhetene ved nye incentiv, motiverings og sanksjons-elementer samt institusjoner, endringer i den sosiale organisasjonstrukturen bredt definert. Nå markedet gjør feil, må det korrigeres. Man må ikke gjøre den feilaktige konklusjon at dersom markedet av ulike grunner, det rene profittmotivet inkludert, medfører ditt eller datt som er tvilsomt, så opphøyes dette fundamentalistisk per definisjon til "det beste" og "sånn det skal være" uansett om resultatet er ineffektivt og/eller urettferdig, bare "fordi markedet har talt" på den eller den måten. Slik markedsfundamentalisme er ikke samfunnsgagnelig.

Ja, toppsjefer er historisk dyre, og enda dyrere i utlandet enn her til lands. Og det er for få av dem i Norge, blir vi fortalt. Men jeg er faktisk ikke så sikker på det. Det virker heller som om det skorter på styrenes fantasi og dristighet til å finne frem til nye emner. En rask gjennomgåelse av de store norske børsnoterte selskapene viser at det er de samme folkene som går igjen i ledelse og styrer - på kryss og tvers. Ingen nevnt - ingen glemt. Vi vet at det er sånn.

årsaken? Spill på trygge hester. Det gjør seg godt å vise frem en Ole Lund eller en Harald Norvik type når norske investorer skal overbevises til å satse penger. Men det er langtfra gitt at styrejobben faktisk best forvaltes av mennesker som har 15 styreverv fra før. En filmprodusent som på død og liv må ha Julia Roberts og Clint Eastwood på plakaten, svir fort av budsjettet. Og det er ikke engang sikkert at filmen blir god.

Teleoperatøren Enitel, som gikk konkurs i september 2001 (landets tredje største konkurs noensinne til da), gikk i den fellen da de valgte ny styreformann. Mens ledelsen jobbet dag og natt for å redde selskapet, dro øyvind Brøymer til USA for å delta i veteran-VM i roing. Deretter dro han på jakt. Brøymer tok over som styreformann i juni og sier i ettertid at han aldri burde tatt jobben. Det har han nok rett i, men han ble altså lokket inn "på veldig bristende forutsetninger". Hva slags motiver Enitels valgkomité skulle ha for å lure Brøymer inn i jobben, kan vi bare spekulere på, men det ligner veldig på trygge hester og plakatrytteri. Feighet har også en pris.

Ja, hvor mye sjef får man for 12 millioner? Forhåpentlig mye. Men man kan få bra saker for en million eller to også. Dersom markedet for næringslivsledere blir mer realistisk og ikke så meget preget av markedsmakt, "gutteklubben grei mafia", monopolistiske tendenser i ledergodtgjørelsen, kan selv de beste lederne ikke regne med å få mer enn en 1 million, og de middels langt mindre. Går det på dunken skal det ikke være fallskjerm, men tap for vedkommende. Slik er det for vanlige folk, de må over på vanlig arbeidsledighets trygd til de får ny jobb. Slik må det også bli for ledere. Ikke noe ekstra.

Kvaliteten på ledere er ikke alltid stigende med prisen. Snarere tvert i mot. En leder med moral vil aldri forlange mer enn 600-700 000 i lønn med prisnivået anno 2002, kanskje nøye seg med den laveste senior-godtgjørelsen i bedriften for å gå foran med et godt eksempel, og umoralske ledere, som krever mer, bør en unngå å ansette. Disse er erfaringsmessig mest interessert i å berike seg selv og sine venner i toppskiktet, plutarkistene, ikke samfunnsmessig verdiskapning, maksimal nytte minus kostnader av det foretaket driver med, og å tjene folket. Det bør også utdannes tilstrekkelig med lederemner så tilbudet av kandidater til slike verv blir stort nok til å presse prisen på ledere, og karteller, mafiatendenser og markedsmakt-påslag i leder-godtgjørelsen må rives bort. I den grad man da overhodet trenger toppledere i fremtidsperspektiv. Kanskje et samfunnstjenelig bedrifts-rådgivende organ med en talsmann uten egen makt kan være bedre og en løsning for fremtiden.

"Mye vås om lederlønninger" skriver Toivo Møller Pettersen, adm. dir. i Clear Channel Norway i Aftenposten 17.07.2002. Toivo våser imidlertid stort sett selv. Her har vi å gjøre med en sterk eksponent for markeds-fundamentalismen. Innlegget oser av "§ 1. Markedet har alltid rett. §2 Om dette ikke er tilfelle, trer §1 straks i kraft." å opphøye markedet til sjef og autoritet på denne måten - uansett - selv om det virker ineffektivt og urettferdig, f.eks p.g.a eksterne virkninger, u-utnyttede stordriftsfordeler, kartell og/eller markedsmakt-tendenser, eller flaskehalser på grunn av vanstyre, er naturligvis tøvete. Toivo nevner to grunner til at markedet driver opp lederlønningene, det ene er at en vil sikre seg "markedets beste leder" til egen bedrift for å få maks profitt. Da må en overby i lønn, pluss "sign on fee", risikotillegg og fallskjerm, kort sagt bedre økonomiske betingelser for å skaffe seg denne "avhopperen" fra konkurrenten. Kan vedkommende gøre susen i profitten, så kjører en dette løpet fordi det er lønnsomt. Altså så lenge "avhopper" -kostnaden alt i alt er mindre en forbedringen i profitten, så det blir det en netto-profitt for en selv på oppkjøpet av ny leder. Det Toivi glemmer er at da må en dårligere leder ta over i den andre bedriften. Det kan jo hende det var rette mann på rette plass i utgangspunktet, selv om Toivo får større profitt ved å kapre "den beste lederen" ved overbud. Total profitten kan dermed synke, når en ser begge bedriftene under ett.

Forutsatt at det er proporsjonalitet mellom verdiskapning og profitt i dette spesielle tilfellet (noe det ikke alltid er som før nevnt, men det er slik under noen spesielle betingelser og forutsetninger), vil dermed verdiskapningen da bli mindre enn før, selv om Toivo får høyere profitt. Dessuten er det ikke sikkert den antatt beste sjefen leverer på det nye stedet. Da blir det galt verre.

Generelt, om vi har et tilbud av sjefer i et samfunn som kan rankeres fra best til dårligst (helt ubrukbare er sjaltet ut), og samme antall bedrifter som skal ledes, så må jo noen ta til takke med de middels og dårlige og bare en bedrift kan få den beste. Det er ikke sikkert at en overbuds-policy, som gir storparten godgjørelse i millionklassen gir beste resultater når det gjelder å få fordelt sjefene ut fra effektivitets og rettferdighetshensyn. Og senker en hele lederlønnsnivået, slik at den beste får ca 1 000 000 NOK, og de andre tilsvarende laverere, vil jo lederne likevel kunne fordele seg på bedriftene på en optimal måte. Da kan varene bli billigere, lønningene til grunnplanet høyere, og til og med profitten til aksjeeierne gå opp. Det er derfor ingen grunn til å beholde et slikt overbudsystem, spesielt ikke innenfor et "Gutteklubben Grei" konsept. Toiovos overbuds-resonnement kan jo for øvrig brukes for å jekke opp lønningene for alle fagfolk og håndverkere som har noen gode, noen middels og noen dårlige. Dette vil jo bære helt galt avsted.

I praksis er trynefaktorer, Orwells "Animal Farm's" "noen er likere enn andre", og "Gutteklubben Grei mafia" også et element i slike godtgjørelses-systemer. Folk motiveres av så mangt utenom penger, og de som er mest motivert av penger er oftest håpløse ledere. Grådige ledere er verre enn grådige håndverkere og leger, men ingen av dem er å foretrekke framfor en som tar en rimelig pris og gjør en rimelig bra innsats, uten å stå på så hardt at han blir utbrent før tiden. Overbuds-markeder må ganske enkelt stenges. Headhunter-firmaer med all slags tøvet personlighets-tester og "Gutteklubben Grei" fakter er ofte en slags mafiareder, og burde forbys, og en ordinær helt åpen arbeidsformidling for lederemner komme i stand.

Dessuten må ledere som bare jakter på profitt bannlyses. Kan man ikke oppvise kvalifikasjoner på optimal samfunnsnyttig prissetting og markedsføring, kostnadseffektivitet og rettferdighet, nytte/kostnadsanalyse, både total og marginal, og kan og vil bruke dette verktøyet, så har man ikke noe å gjøre i ledertrøyen, det være seg i offentlige eller private foretak. Bedriftsledere er ikke annet enn avanserte håndverkere, de har mindre ansvar enn en general og en kirurg, og det er nok av utdannede økonomer i og for seg. Det skulle dermed, ut fra alt vi har sagt over, ikke være noe realøkonomisk fornuftig grunnlag for skyhøye lederlønninger. Slike skyldes en dysfunksjon ved markedet, et utslag av det uopplyste pengevelde og bør snarets fjernes med ulike midler.

Det er nok av økonomer, bare at de i dag kan alt for lite av det de skulle kunne, de må derfor oppdateres faglig, slik at de i større grad kan oppvise kvalifikasjoner på optimal samfunnsnyttig prissetting og markedsføring, kostnadseffektivitet og rettferdighet, nytte/kostnadsanalyse, både total og marginal, og viser at de kan og vil bruke dette verktøyet - både i offentlige og private foretak.

Det andre Toivo nevner som drar opp lederlønningene er høyere lønninger i utlandet, som trekkes med når utenlandske bedrifter kjøper seg opp i Norge og etablerer noe her til lands. I utlandet er lederne enda dyrere, og når utenlandske eiere etablerer seg i Norge tar de med seg denne ukulturen hit og ødelegger det mer effektive og rettferdige systemet her til lands. Når øvrigheten skal ha mer av samfunnskaken på rimelig effektivt nivå, må andre få mindre, dermed er baksiden av medaljen framveksten av relative slavekontrakter på grunnplanet når øvrigheten skal ha mer. Slike store skjevheter i inntekt virker demotiverende på grunnplanet og øker misnøyen, spesielt i et system som har en egalitær kultur fra før, og mer urettferdighet dermed ikke aksepteres så lett. Dermed faller også produktiviteten da systemet blir mindre effektivt, og samfunnskaken blir mindre enn den kunne vært. Prinsippet må da være at når man skal etablere seg i anarkiet her til lands, så følger man anarkiets relative lave lederlønninger, ellers kan man ryke og reise. Toivo setter altså fingeren på to problemer som skaper uønsket høy ledergodtgjørelse, men man skal ikke som han opphøye dette til noe uunngåelig og legitimt. Det er ikke alt og alle former av tilbud og etterspørsel som kan godtas. Nå må dette monstrøse pengeveldet etter hvert knekkes en gang for alle.

Firmaer som kommer hit og bidrar til skyhøye topplønninger og enronisme, dermed mer øvrighetsøkonomi og mer relative slavekontrakter for folket, har vi ikke bruk for. Sånn blåbrun møkk kan holde seg der de kommer fra og danse rundt gullkalven der. Det må stilles krav om dette, lave lederlønninger, om de skal få lov til å etablere seg her. "Fri etableringsrett" for bedrifter her til lands kan ikke innebære skyhøye topplønninger, fritt slag for storkapitalen og dermed relative slavekontrakter for folket. "Friheter" som innebærer slaveri er ikke frihet med slaveri. (Red. merk.)

Rettferdighets-sans er bra: Terje Erikstad, Dagens Næringsliv 25.07.2002 skriver. "Smålighet, misunnelse" (Les heller rettferdighets-sans) og moralsk indignasjon over ublu lederlønninger er den beste medisin mot grådige sjefer. For ledere "stjeler" fra selskapene og kamuflerer det så godt de kan. Skyhøye lederlønninger i USA og Storbritannia har blitt forsvart med at disse toppsjefene er flinkere til å skape verdier for eierne enn i andre land. Opsjoner har gjort sjefer til milliardærer. Men hvorfor bry seg om det, så lenge aksjonærene blir styrtrike også? Nå har pipen fått en annen låt. Svindelen i Enron og WorldCom, samt det sviende kursfallet i aksjemarkedet, har gjort aksjonærene forbanna. Dessverre er de litt sent ute. Hadde amerikanske og britiske investorer, politikere og medier reagert med sinne da styrene innvilget de sinnssyke lønningene, kunne utfallet ha blitt langt bedre for aksjonærene.

Snittlønn på 12 millioner kroner: I Storbritannia hadde de ti best betalte lederne ifjor en samlet lønn på 81 millioner pund (950 millioner kroner). På inntektstoppen troner Jean-Pierre Garnier – lederen for legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline – med 20,3 millioner pund (237 millioner kroner). Andre toppledere, som Vodafones Chris Gent og BPs John Browne, ligger ikke så langt bak. Lederne i de 100 største selskapene på den britiske FTSE-indeksen hadde en gjennomsnittslønn på rundt 12 millioner norske kroner (1,05 millioner pund), ifølge en undersøkelse som er gjort av nyhetsbyrået Reuters.

De britiske topplønningene, som er blant de høyeste i Europa, begrunnes ofte med den internasjonale konkurransesituasjonen. I USA tjener nemlig lederne enda bedre. General Electric-sjefen Jeff Immelt tjente nemlig 85 millioner dollar ifjor – det er godt over 600 millioner kroner selv med dagens lavere dollarkurs. En gjennomsnitts amerikansk toppleder tjener 50 millioner kroner (syv millioner dollar), ifølge en undersøkelse som er gjort av Mercer Human Resource Consulting. Litt sunn "norsk" misunnelse og smålighet ville ha begrenset den "smittsomme grådigheten", som sentralbanksjef Alan Greenspan nå fordømmer. Ledere med makt: En ny amerikansk forskningsrapport viser at amerikanske ledere har makt til å berike seg på bekostning av selskapet og eierne. Tre professorer og forskere ved Harvard Law School og University of California mener å kunne dokumentere at utformingen av lønnspakkene først og fremst ivaretar sjefenes interesser og ikke eiernes. Eksemplene er mange: Opsjonene er ofte utformet slik at sjefene blir rike, selv om kursoppgangen skyldes markedet og ikke at bedriften gjør det spesielt bra. Og faller kursen, så blir lederne gjerne kompensert med nye opsjoner. Bonuser utbetales selv om bedriften går dårlig. Ja, kabel-tv-selskapet NTL betalte ut bonus etter at det gikk konkurs.

Forskerne hevder at sjefene gjør hva de kan for å kamuflere at de skummer av midler til seg selv. En vanlig metode er å bruke såkalte uavhengige konsulentselskaper til å sy sammen pakker som offentligheten ikke skal klare å gjennomskue. Det å vise til at andre selskaper har godtatt like (grådige!) pakker er også virkningsfullt. Men toppsjefen står selvfølgelig ikke fritt til å bestemme lønnen sin selv. Styret – eller en egen kompensasjonskomité – tar den formelle beslutningen. Og disse menneskene er redde for sitt omdømme. Hvis de gir etter for sjefens ublu krav, så risikerer de å få svi for det selv. Det er her forskerne mener at reaksjonene fra omverdenen spiller en helt sentral rolle for å begrense sjefenes mulighet til å "stjele" fra eierne.

Klare og sterke reaksjoner i pressen og fra opinionsledere fører derfor til både lavere lederlønninger og lønnspakker som bedre ivaretar eiernes interesser. "Dette er antakelig ikke nok til å få luften tilstrekkelig ut av de oppblåste lederlønningene - bedriftsledelse er ikke noe annet enn et vanlig håndverk, og bør lønnes på vanlig tariff pluss en liten bonus om det går bra på grunn av egen ekstrainnsats", sier L. Jakobsen fra Internasjonalen: "En vanlig norsk næringslivsleder, dvs konsernsjef, bør toppen ha en halv-million samlet i lønn og bonus om det går bra på grunn av vedkommendes egen innsats. Driver han butikken farlig dårlig bør han som andre inkompetente få sparken uten fallskjerm." I Norge er det endel som har uttrykt frykt for at lave lederlønninger fører til at de beste lederne forsvinner til utlandet. Men kanskje det heller er de som er flinkest til å "skumme fløten" som drar? Da er det beste å la dem dra! - fortsetter DN. "Enig", sier L. Jakobsen. "Bare la mafia-plutarkistene dra."

Men hvorfor DN blander sammen legitim harme og rettferdighets-sans med "smålighet" og "misunnelse" skjønner jeg ikke. Er det slik at folk som har fått 10 millioner i bonus på åpent vis med pressens velsignelse har fortjent det? Det godtar ikke vi i Internasjonalen i hvertfall. "Eiendom (i betydningen plutarki) = tjueri", sa P. J. Proudhon. Og det er vi enige i når begrepet "eiendom" er definert på anarkistisk vis, som kapitalistisk, relatert til store økonomiske forskjeller - og ikke forveksles med besittelse, altså frihetlig, inklusive legal sådan. DN er bekymret for at toppsjefenes grådige godtjørelse går på bekostning av aksje-eierne. Så langt det gjelder småsparerene i aksjemarkedet er jeg enig, men plutarkistene tåler godt variasjonene i aksjemarkedet. De er det ikke noe synd på. De fleste har mer enn nok uansett, eller har levd høy på strå urettferdig i lang tid, og har rettferdigvis ikke vondt av et noe kummerlig liv en periode om de har gamblet fro høyt og tapt. Det DN ikke nevner er at de skyhøye lønningene og den monpolistiske profitten lederne subber til seg i form av en uhørt samlet godtgjørelse, frynsegoder inkludert, også går hardt ut over lønningene til vanlig arbeidsfolk i bedriftene, grassrota, de på gulvet - og ikke bare aksjeeierne. Det er det at de skyhøye ledergodtgjørelsene skaper relative slavekontrakter for en god del vanlige arbeidsfolk, som er kanskje er mest bekymringsfullt."

20.07.2002: Da sier jeg igjen GOD HELG til alle våre kontakter blant media, folk og øvrighet. Behovet for å "feste øksa", før Norge går av skaftet, er heller ikke blitt særlig mindre denne uken. Nå må det tas hand i hanke, for å rydde opp i "det uopplyste pengeveldet", røverbaronier og "masters of the universe", og holde Norge på den tredje vei som Ragnar Frisch anbefalte, mer frihetlig sosialisme og anarkisme, ikke grøftekjøring til høyre eller venstre, eller rygging nedover på det økonomisk-politiske kartet. V. h. S. Olsen, NACO.

Tendenser til oklarki på arbeidsplassene er en ikke uvesentlig kilde til ineffektivitet og urettferdighet, herunder død og andre helseskader, og må nå tas på alvor.

Mobbes til selvmord og sykefravær. SAVNER APPARAT - sier psykolog Ståle Einarsen, til Dagbladet 21.07.2002: JOBBER MED MOBBING, sier Tove Rydning i Fellesorganisasjonen. "Ja det kan jo hun si som kommer fra en heller fundamentalistisk marxistisk-dominert fagforening. Vår erfaring er at brunrøde marxister, mørkebrune populister, muslimske og andre religiøse fundamentalister og blåbrune markedsfundamentaliser og plutarkister er blant de verste mobberne når de kommer i maktposisjoner og får dominere miljøet." sier L. Jakobsen i Internasjonalen IWW/AI.

"De som er hardest utsatt for mobbing får samme symptomer som krigs- og torturofre. Mange får ikke hjelp," sier Ståle Einarsen. "Typisk at man roper på staten og "apparat" når dette skal løses. Er det noe mobbeoffere ikke trenger så er det stort "hjelpeapparat" og sykeliggjøring. Det er mobberne, oklarkistene, som er helt syke, fungerer psykopatisk, forurenser arbeidsmiljøet og skal tas og settes på plass. Disse miljø-forurenserne skal stoppes, man skal ikke lage et kjempeapparat for offeret og la humla suse med hensyn på mobberne. Mobbingen er kriminell, og skal behandles som dette. Man skal ganske enkelt si opp hele oklarkiet der det oppstår, og "spre den røde&brune&blå møkka" på ulike andre arbeidsplasser, og de verste skal i fengsel først. Mobbeoffere skal få erstatning så det monner, betalt av pøblene, akkurat som folk som er utsatt for annen kriminalitet. Så blir det ikke behov for noe stort "apparat" og heller ikke så mange mobbeoffere. å komme i klørne på psykolog og terapi-gjengen og bli sykeliggjort blir som regel bare enda verre - annet enn når det er gått så langt at det er helt akutte problemer - dette er i hovedsak et helt feil spor. Mobberne spiller også gjerne psykopatisk på at offeret har et slags psykisk problem. å spille opp til dette er helt feil. Poenget er at det skal ikke gå så langt at noe blir akutt hos mobbeoffere. Oklarkiet skal stoppes før det tar av. Det er altså ikke mobbeofferet som er sykt, men mobberne og de er da kriminelt sykelige og de verste kan være modne for kriminalasyl.

Det dreier seg dels om livsfarlig morderisk ulvepakk som skal behandles deretter. Det kan være ensome farlige ulver, eller flokk-mobbing" sier L. Jakobsen fra IWW/AI: " At marxistinfisert og annet autoritært "hjelpeapparat" skal etableres i stor skala er som sagt et feilspor. Dette blir omtrent som å sette kriminelle til å ta seg av etikken og etikk-opplæringen. Orwellsk "1984"-aktig dobbelt-tenkning og "storebror" mentalitet blir resultatet - dyrt og dårlig. Syke arbeids-miljøer, oklarkiske stater i staten må splittes opp, folk omplasseres og nye arbeidsmiljøer etableres for å overta virksomheten. Det er "krapylet" som mobber. Oppegående, frihetlige og selvstendige mennesker, kanskje med litt frimodige ytringer, tåles ikke i slike fundamentalistiske miljøer, der ingen i realiteten står på egne bein, men lener seg på hverandre og en forkvaklet ideologi, og dermed ikke får utrettet stort selv, og dyktige blir sett på som en trussel og hatobjekt. Sokrates går igjen, men det kan også være andre som mobbes. Stikkordet er annerledes tenkende kontra fundamentalisme!"

- Jeg er en av de heldige som lever ennå, - sier en som ble mobbet til Dagbladet. Nå utredes nye metoder for å hjelpe ofrene. Psykolog Ståle Einarsen har spesialisert seg på arbeidsliv og mobbing de siste 12 åra. "Her trengs ikke mye utredninger, men 'mobbepoliti' og rask reaksjon for å sprenge sånn mafia og oklarki," sier L.J. - Mange sliter med alvorlige psykiske problemer, og det er ikke noe apparat i Norge der disse kan få hjelp. Arbeidstilsynet, verneombud og fagforeninger hjelper mange, men vi ser likevel at de som klarer seg best er de som slutter på arbeidsplassen, sier Einarsen. "Helt feil at mobbeoffere skal slutte", sier L.J.:" Det er mobberne som skal ut". Til høsten skal Einarsen evaluere en modell som utprøves i Danmark for å hjelpe mobbeofrene tilbake til livet og arbeidet: - Vi håper den innfrir forventningene, da kan den bli aktuell å prøve på norske mobbeofre, sier Einarsen. "Dette er å begynne i feil ende. Det er miljø-forurensingen som skal stanses. Man skal ikke la forurensingen fortsette uhemmet, og så sette inn mye penger på et apparat for å ta seg av ofrene. Oklarkiet må nå tas ved roten, ikke "løses" ved mer valium o.l. til ofrene.", sier L.J.

Fagforeningene jobber med disse sakene og offentlige utredninger dokumenterer noe av problemet selv om det kan være store mørketall. - Mange har det for jævlig. Alle sakene vi har burde ført til et tilbud der folk som blir mobbet kan henvende seg. "Feil ende å begynne i som sagt, oklarkiet må fjernes. Det er der innsatsen skal gjøres," sier L.J. Nå er det helt tilfeldig hvilken hjelp folk får, sier Tove Rydning i Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. - De må henvende seg til det ordinære hjelpeapparatet. Det kan være flaut, og mange forteller om plager som angst, søvnløshet, psykosomatiske smerter, og liknende, uten å fortelle om mobbingen, sier Rydning. "Ikke til å undres over, om jeg skulle bli mobbet og komme i oklarkiets klør, skulle det siste jeg ville gjøre være å åpne meg for f.eks en marxistoid-terapaut som kanskje er av samme ulla som mobberne..." sier L.J.: "Bort med oklarkiet - null øre til "hjelpeapparat". Fjern årsakene. Det er det eneste som hjelper. Ikke mer valium og terapi på de som egentlig er de friske, men plaget av herskertyper. Få de oklarkiske herskertypene vekk! En må dessuten være forberedt på at mobbing kan brukes for å sikre egne kretser jobber og karriere, mobbe ut folk som ikke er med i egen gjeng, slik at det er økonomisk kriminalitet inne i bildet også."

Statistikk fra Landsforeningen mot mobbing i arbeidslivet konkluderer med at rundt 200 000 mennesker blir mobbet på jobben. Beregnet ut fra det totale antall trygdede antas det at sykefravær grunnet mobbing koster det norske samfunnet 25- 30 milliarder kroner årlig. "I tillegg kommer andre kostnader, tapt produksjon både på grunn av fravær og konflikter på jobben, tap av trivsel, for ikke å snakke om tap av liv for de som blir mobbet til døde,", sier L.J. LO opererer med tilsvarende tall. - Vi tar mobbing på arbeidsplassen alvorlig. Målet er å få til kommunikasjon mellom partene sånn at man kan løse konfliktene før folk blir langtidssykemeldt eller saken havner i retten, sier Rita Leikan i LO. "Det går som regel ikke an å "kommunisere" og "løse konflikter" med fundamentalistisk pøbelvelde og oklarki på gang. Dette er kriminelt som annen mafia og må fjernes," sier L.J. De rapportene som er utarbeidet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, blant annet NOU 2000:27 og 21, tar for seg hele sykefraværet og hva som kan gjøres med arbeidsmiljøet for å få folk tilbake i arbeid.

I samarbeid med LO og andre fagorganisasjoner er prosjektet «Et inkluderende arbeidsliv» satt i gang for å bedre arbeidsmiljøet og minske sykefraværet. "Så vidt vi kjenner til er dette så å si bare pjatt, og pirking i overflaten av problemet", sier L.J.: "Mot kriminelt morderisk oklarki som driver folk til selvmord o.l. er det bare hard lut som hjelper, akkurat som mot annen mafia. Mer "politi og anarki", bort med oklarkiet! Det første man må erkjenne er at slikt morderisk pøbelvelde er kriminelt av verste klasse, på linje med andre typer drap. Medvirkning til drap er det som oklarki av denne typen virkelig dreier seg om, og slikt skal straffes og håndteres deretter. Man kan ikke la dette fortsette og la humla suse og nøye seg med "reparasjoner og terapi" på ofrene, altså de som overlever drapsforsøkene." "Nå Må DET RASKT TAS HAND I HANKE HER", sier S. Olsen fra NACO: "DET DREIER SEG OM LIV, HELSE OG STORE PENGER - ET GROVT ANSLAG På ANTALL 'SELV'-MORD På GRUNN AV MOBBING På ARBEIDPLASSENE ER CA 100 I åRET, RAPPORTERT FRA FLERE HOLD - DET TILSVARER CA 1/3 AV ANTALL TRAFIKKDREPTE HER TIL LANDS - OG VISER KLART HVOR ALVORLIG DETTE MOBBE-DRAPS-PROBLEMET ER". S. Olsen minner også om at han tok opp dette problemet for en stund siden i tilknytning til en kritisk kommentar til et utspill fra arbeids- og administrasjons-statsråd Victor Normann om uførepensjonister i IJ@ nr 3(31) oppdatert, se www.anarchy.no. Uførepensjonering har ofte sammenheng med å bli utsatt for mobbing.

En viktig årsak førtidspensjonering er press og stress på jobben som følge av underbemanning. Det viser en fersk undersøkelse fra Agderforskning, se KK 06.09.2002. Dette kan dels ha sammenheng med rovdrift på ansatte, dels ha sammenheng med mobbing. Her er det sannsynligvis også ofte en kombinasjon som resulterer i førtids- eller uførepensjonering. En må dermed få bukt med mobbing og rovdrift for å få folk til å stå lengre i jobben, å fattiggjøre de som ikke orker mer av mobbing og rovdrift, press og stress, er helt feil og repressivt - derfor må både pensjoner og sykelønn holdes i hevd. Uønsket tidlig avgang i jobben må bekjempes på annet måte enn via fattigjøring. Da kan det gå helt galt - folk presser seg over evne og kollapser fullstendig, med samfunnsmessig kostbare sykehusopphold som resultat, eller rett og slett for tidlig død. Sånne "løsninger" holder ikke mål. 360 000 gruer seg til å gå på jobben hver dag på grunn av mobbing melder NRK Alltid Nyheter 18.11.2003. Det er jo ikke slik at disse tendensene henimot oklarki er så dominerende at samfunnet som helhet må karakteriseres som et oklarki, men det er nå viktig å få tak på denne mobbe-mafiaen og få disse oklarkiske tendensene nedover mot null. For mobboffrene er det et sant helvete.

NRK 21.07.2002: Konkurransetilsynet varsler en grundig gjennomgang av apotekmarkedet i løpet av høsten. Bakgrunnen er at de tre store apotekkjedene, Apokjeden, GEHE og Alliance UniChem, ikke skal være interessert i å konkurrere på pris, skriver Bergens Tidende. De tre skal ha ventet at myndighetene skulle legge en begrensning på antall apotek. Dermed startet de en oppkjøpskamp som skal ha kostet dyrt. Så kom loven uten dette taket. Med dagens situasjon taper de tre penger. - Vi er ikke sikre på at konkurransen er god nok. Spørsmålet er om de har for stor markedsmakt. Generelt er tre aktører i minste laget for å få god konkurranse, sier avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, Lasse Fridstrø, til Bergens Tidende. Dersom tilsynet ikke er fornøyd med det de finner i sin gjennomgang, ønsker de aktivt å begrense kjedenes mulighet til å gjøre nye oppkjøp.

24. Ny skandale for UDI igjen. Menneskesmugling og falske pass på salg midt i Oslo

Nå må noe gjøres for å få utenlandsmafiaen vekk fra Norge, og norske bakmenn og lakeier i fengsel der de hører hjemme. Det selges falske pass på Karl Johan. Midt i Oslo kan man kjøpe falske norske pass for 12 000 kroner. TV 2 avslører hvordan salget foregår. Menneskesmugleren Vasilij skaffer falske pass til folk som vil inn i Norge eller andre land. Businessen drives midt i Oslo rett foran Stortinget. Han er menneskesmugler, og tilhører en organisert liga som fikser alt for penger. For eksempel pass. - Du gir bildene og i løpet av tre-fire dager lager vi til passet, sier Vasilij til TV 2s reporter, som ved hjelp av falsk identitet og skjult kamera utgir seg for å være interessert kunde. - Og når det gjelder immigrasjon og asyl så kan jeg komme med en hel mappe, de får ta kopier og all den informasjonen de trenger. Alt står der om asyl og immigrasjon osv, fortsetter Vasilij. Ifølge Kripos kommer 80 prosent av asylsøkerene til Norge med hjelp av smuglere. 9 av 10 asylsøkere kommer til Norge med falsk eller uten identitet. TV 2 har gjort skjulte opptak av flere møter med Vasilij i juni. På ett tidspunkt har ligaen 16 pass på lager. 6 nye og 10 blanke pass. - Jeg vil ha forskudd - ett tusen kroner. Etter at passene blir ferdig går vi gjennom kontrollen. De ser på det med ultrafiolett og scanner det. Det er da dere betaler, sier Vasilij.

Ligaen (det er ganske sikkert flere mafia-ligaer, red. merk.) opererer i Oslo sentrum og lever av mennesketrafikk. Både til og fra Norge. - Alt kan fikses for penger. Proforma-ekteskap, bankkort, arbeidstillatelse. Vasilij jobber selv på en fabrikk i Drammen. Alle nødvendige papir har han kjøpt, viser han oss: - Jeg jobber med hans dokumenter. Han solgte dem til meg, skattekort, bankkort, Grønt kort. Midt på Karl Johan leverer Vasilij det falske passet til TV 2s reporter. Et norsk pass koster altså12 000 kroner. TV 2 fikk i løpet av to dager et pass med bilde av undertegnede med nytt navn. Kjøperene slipper å betale før passet er testet i passkontrollen på Gardermoen. Vasilij er bare en liten fisk i et stort nettverk. Bak står en russer ved navn Aleksej og en nordmann. Disse to tjener store penger og holder seg godt skjult. Alt dreier seg om nordmannen, han ble med på det. Folk snakka med ham i dag og han sa ja, sier Vasilij ved et tilfelle. - Du skjønner, Aleksej har mange mellommenn. Så vidt jeg skjønte veldig mange sånne som meg. Kort sagt, han er i arbeid hele tiden. Han kjører jo en bra bil - en Mercedes, ikke hvilket som helst Mercedes, men en ganske kul Mercedes. Han har sine forbindelser, i pubene hele tiden. Har disse her tsjetsjenerne og alt. (Kilde Jan Ove årsæther og Pål Andreas Mæland i TV2.)

Hvad fanden nøler I efter!- sa anarkisten Hans Jæger. Det samme spør vi! Her må det raskt rulles opp - og det hele utenlandsmafiaen på alle felter hvor den opererer - så godt som mulig og få dem ut av landet snarest. UDI virker så naive at man må klype seg i armen for å kjenne om man drømmer eller ikke når en hører sånt. Og politi, tollvesen, passkontrollører, arbeidsgivere, LO, skattemyndigheter, husutleiere, hotellpersonale, drosjesjåfører med øynene oppe, etc. - hvor er de alle oppe i alt dette innvandrings og asylkaoset. Avsløringene av kriminaliteten og kritikkverdige uakseptable forhold angående asyl og innvandring i vår og i sommer er trolig bare toppen av isfjellet. Er det stort sett bare grønnskollinger over hele linjen i ordensvesenet i vid forstand?! sier L. Jakobsen i IWW/AI. Man må da kunne avsløre et falskt pass? Må vi kalle inn reservepolitiet for å få frigjort de beste politifolkene til å få sporet opp utenlandsmafiaen og få sendt den hjem igjen der de kommer fra? Hvilke lovendringer må til for at vi fortsatt kan få være våre egne herrer i egne boliger og i eget land - uten haugevis av ubedte gjester fra utlandet som driver mafiavirksomhet her? Time for action!

Og så kan man begynne med å rydde opp etter masseslagsmålet i Gøteborggaten i kveld. Sikkert noe mafia-greier og oklarkiske tendenser det også. Fortsetter denne utviklingen må IIFOR snart justere ned anarkigraden noen promille og øke kaos og oklarkifaktoren, dvs autoritærgraden, tilsvarende. Men vi håper IIFOR slipper en ny rating av Norge i autoritær retning. Men da må det snart handles. Nå har et vært nok pjatt!

Pass-mafiaen arrestert TV2 05.09.2002: Passfalskneren TV 2 avslørte i sommer, er nå dømt. I en aksjon i går kveld pågrep politiet fem andre utlendinger i saken. I slutten av juli dokumenterte TV 2 storstilt produksjon og salg av falske pass i Oslo sentrum. Dagen etter pågrep politiet russiske Igor - som denne uken ble dømt til fengselsstraff. Han vil bli utvist når dommen er sonet. - Han har tilstått å ha medvirket til benyttelse av falske dokument, og er dømt til 60 dagers ubetinget fengsel, sier politiadjutant Richard Beck Pedersen til TV 2. TV 2 avslørte at produksjonen foregikk i en leilighet i Bygdøy Allé - og ligaen gikk i skjul. Men i går kveld aksjonerte politiet. - Det ble pågrepet totalt fem personer og beslaglagt utstyr som knyttes til produksjon av disse dokumentene, sier Beck Pedersen. Det er tatt beslag i et norsk pass og en datamaskin med maler for å lage falske skattekort og arbeidstillatelser. En person er siktet for forfalskning. De andre er mistenkt for ulovlig opphold og brudd på utlendingsloven. "Det var på tide, og denne 5-mannsbanden er nok ikke den eneste som driver i falsk-pass-bransjen," sier L. Jakobsen fra IWW/AI.

22.07.2002: Nye pass fra høsten: Nye maskinlesbare pass som skal være nærmest umulig å forfalske er i trykken. I mellomtida oppfordrer Justisdepartementet folk til å ta bedre vare på passene sine, melder Dagbladet. "Noe mer bør nok settes i verk både mot pass- og innvandrings-mafiaen i alminnelighet. Politiet grep inn, men har ennå ikke funnet ut hvorfor ca 100 deltok i masseslagsmålet på Rodeløkka i Oslo ved 21-tiden i går....", sier L. J. til Folkebladet. - Det var helt kaos her. Vi kjenner ikke bakgrunnen for masseslagsmålet, men det ser ut til å ha en etnisk opprinnelse. De fleste har pakistansk eller indisk bakgrunn, sier operativ uteleder Snorre Haugen. En 26-åring ble behandlet og brakt bort med nakkeskader og kuttskader i hodet. Lillebroren hans står med to mobiltelefoner og innkaller slekt og familie. Han har kommet fra gjengslagsmålet uten synlige skader.- Det var meg de skulle ta for å vise at de er gangstere. De ringte på og gikk løs på mora mi da hun åpnet. Jeg og broren min dyttet dem ut, men de var for mange og reiv oss ned trappa. Der ventet en svær gjeng, forteller 20-åringen. Den 55-årige mora fikk epileptisk anfall og ble tatt hånd om av helsepersonell. 20-åringen som ble slått med knyttnever og slagvåpen, lover en grusom hevn hvis mora får varige men etter julingen. Du kan skrive at de faen ikke skal bråke med mora vår, raser han og insisterer på at han ikke vet hvorfor ungdomsgjengen ville ta ham. (Kilde: Dagbladet) Senere på dagen: Politiet har pågrepet og siktet en russisk mann i forbindelse med kjøp og salg av falske pass. Mannen skal være en av mennene som søndag ble avbildet i en TV 2-reportasje. Mannen ble pågrepet på et asylmottak på Torshov i Oslo, bekrefter Oslo-politiet overfor VGs nettutgave.

"Ja det er jo en begynnelse..., " sier L. J. til Folkebladet: "Men her er det et nok et langt lerret å bleke." Stadig flere asylsøkere får bli i Norge fordi politiet ikke klarer å finne ut hvem de er. "Dette er helt uholdbart," sier L .J.:" Reglene må strammes inn!" Vi henviser forøvrig til asyldebatten på URL http://www.anarchy.no/dugnad.html . Politiet og spesielt PST har tidligere satt kampen mot mafia = mob rule, dvs oklarkiet bredt definert, eller rettere sagt tendenser henimot dette, høyt på dagsordenen. Det er nå på tide at denne prioriteringen slår gjennom i ordensvesenet bredt definert i større grad enn før. Når politiet er opptatt av en litt stor kinaputt som ble funnet under ABCDE-møtet, og skal etterforske noen litt overilte hunde-avlivninger for full musikk, er det noe feil med prioriteringene. NACO anmoder Politiet etc om å få orden i sysakene og topp-prioritere kampen mot utenlandsmafiaen og de norske bakmennene og lakeiene, så dette problemet kan bli redusert vesentlig. Det er nå på tide med et skippertak for å komme ajour etter tidligere svikt i kampen mot mafiaen og litt for stor naivitet. Men da må de naturligvis få skikkelige skuddsikre vester etc., som VG påpekte på lederplass for en tid siden, så ikke det er politiet, men mafiaen som blir tatt.

29.07.2002 rapporter Politidirektoratet om at man hittil i år har hatt 39 saker med menneskesmugling mot 38 i hele fjor. Dette er meget mulig bare toppen av isfjellet og kan indikerer at dette er i ferd med å ta av i feil retning. UDI skylder på manglende grensekontroll, men dette var da ikke noe stort problem ved ABCDE-møtet. Dette må man vel kunne få igang igjen. En må jo snart spørre seg hvorfor ingen tar skikkelig hand i hanke i dette problemkomplekset. Flere begynner å spekulere om at politi og øvrighet er influert av populistisk politikk, vil la mafiaen herje og lage oklarki så folk blir skremt og roper (lite veloverveid) på "sterk mann" med mye hierarki (les Carl & Co), og med politistat og et rikt og mektig oklarkisk politi og populistisk øvrighet som senere resultat. Også Arbeiderpartiet har sin populistiske fløy... Og mange i Høyre vil ha Frp inn i regjering...

I hvilken grad det er noe i slike spekulasjoner skal vi ikke ta stilling til her og nå. Vi vil bare nevne at selv om dette ikke skulle være en bevisst politikk fra så svært mange, så kan en rekke unnlatelses-synder, rivaliserende stater i staten, ansvarsfraskrivelse, sløvhet, mangel på struktur og aktiv problemløsning, inkompetanse etc. ubevisst medføre at demokratiet -

1. ikke (lenger) har de nødvendige selvkorrigerende feedback-systemer som automatisk justerer kursen tilbake mot stabil likevekt innenfor demokratiets rammer, som man ofte håper - "altså en god sirkel", men tvert i mot -

2. at det er selvforsterkende, automatisk virkende dysfunksjoner, selvfeilende mekanismer som kjører systemet ut av balanse, f.eks når en åpner for "det uopplyste pengevelde" - at personer kan ta seg friheter på andres bekostning, som resulterer i en kurs mot populisme, oklarki, og "sterk mann" pluss hierarki, og så i konsekvens mer oklarki etc. i en ond sirkel mot fundamentalisme og diktatur.

En slik ond sirkel er antakelig ikke ubrytelig, spesielt ikke i et tidlig stadium, men da krever det bevisst aktiv handling for å stoppe slik utglidning, i det offentlige rom bredt definert, i det politiske og økonomiske - sosiale system, blant dets viktigste beslutningstakere og opinionsdannere. Det første skritt på en slik opprettingsprosess er at de rette vedkommende er seg bevisst problemet, klart erkjenner den sannsynlige muligheten av at kursen går mot skjær, og at noe aktivt må gjøres for å få kursen på rett spor igjen, dvs at ingenting som trengs i en slik situasjon ordner seg selv. Så når dette er erkjent av relevante personer, så kan løsninger diskuteres, og man kan sørge for at det handles optimalt i form av mottiltak, innenfor demokratiet, et reelt demokratis (les: anarkis) rammer.

29.07.2002 Dagsavisen: SKAL TA PASS-BAKMENN - Justisstatsråden Odd Einar Dørum (V) varsler en omfattende tiltaksplan mot passkriminalitet og menneskesmugling. - Vi vil ta bakmennene hardt, sier Dørum til TV2. "- Vel, en bør vel ta hele mafia-gjengen, få ut ALLE de ulovlige innvandrerne fortere enn svint, og få satt toppene og bakmennene bak lås og slå", sier A. Quist fra IAT: "Nå må det ikke bare bli en "tiltaksplan", ord - men handling - fei hele mafiaen ut eller bak lås og slå! å ta bakmennene, dvs ERKESKURKENE er en selvfølge, men også resten av de ulovlige innvandrerne, som også alle prinsipielt er SKURKER og kriminelle skal tas og kjøres ut av landet og det fortere enn svint. "All villains are archs, not only arch villains".

Vi har en mistanke om at Dørum er noe for preget av sin bakgrunn fra Sosialhøgskolen i Trondheim og ikke tenker klart nok i disse sakene. Det blir for mye "halliker, bakmenn og narkohaier" skal tas hardt. Resten er 'offere' som skal få en trygg havn i Norge, og bli håndtert av et enormt sosialvesen og politi. Jeg må bare få minne Dørum om at det er ikke lettere å rehabilitere prostituerte fra den øst-Europeiske mafia enn enn norske innfødte horer - ikke lettere å rehabilitere en narkoman falskt asylsøkende fra Somalia på 'Plata' enn en fra Toten, og ikke lettere å sosialisere en småkriminell lommetjuv fra Romania enn en med opprinelse fra Trondheim, etc. - SNARERE TVERT I MOT!

VI VIL IKKE AT VåRT SAMFUNN SKAL BLI "MEGA-'PLATA'-HOREGATE-TJUVTORGET" FOR ALLE MED SOSIALE PROBLEMER I VERDEN I OG UTENFOR MAFIAEN - DET HOLDER MED å TA I MOT VIRKELIG FORFULGTE KVOTEFLYKTNINGER FRA FN - DøRUM Må SKIFTE PROFIL FRA SOSIALARBEIDER MED SNEVRE SEKTOR- PERSPEKTIVER TIL å SE DET FRA VANLIGE ARBEIDSFOLKS, FOLKETS, SYNSVINKEL. HELE DEN ULOVLIGE INNVANDRINGEN ER å BETRAKTE SOM MAFIA OG SKAL UT ELLER BAK LåS OG SLå.

VI HAR MER ENN NOK PERSONER MED SOSIALE PROBLEMER SOM SKAL REHABILITERES MED INNFøDT BAKGRUNN HER TIL LANDS - VI SKAL IKKE IMPORTERE NOE I TILLEGG. FORSTåTT DøRUM OG ALLE ANDRE DETTE MåTTE ANGå!"

31.07.2002. Stadig mer vold mot politifolk på jobb gjør at tjenestemenn kan komme til å sile bort oppdrag som kan medføre vold og trusler, sier hovedverneombud Ole Valen i politi- og lensmannsetaten ." Ja dette høres jo ut som at det er på høy tid å gjøre noe med mafiaen, både innfødt og utenlandsk", sier A. Quist fra IAT: "En må også være klar over at nesten all kriminell og gråsone aktivitet krever en populistisk/fascistisk type organisasjon for å kunne operere og holde på i praksis. Dermed, om man arresterer og fjerner erkeskurkene, dvs. bakmennene, hallikene, narkohaiene, etc, en stakket stund, og lar skurkene og horene (prostitusjon er i og for seg ikke kriminelt i Norge, men det drar ofte mye annet ulovlig med seg) være igjen og i relativ fred, så rekrutteres det snart nye erkeskurker og hierarkier av kriminell populistisk/fascistisk type. å konsentrere seg i hovedsak om bakmenn og erkeskurker fjerner dermed overhodet ikke problemet. Hele mafia organisasjonen må knekkes, både skurker og erkeskurker, hele hierarkiet - ellers får man ikke bukt med det.

I dag har Frp over 30% på meningsmålingene. Folk er redde for enronismen, den illegale innvandringen, utenlandsmafiaen, kriminaliteten som øker, kaos og oklarki. De skjønner ikke at om de slipper Carl & Co til, den "sterke mann", så blir det bare verre. Når skolen lærer folket autoritetstro, og media etc. nører opp under denne, så tror naturligvis mange at kriminalitet og kaos etc, - "alt" - løser seg med sterkere stat og autoritet, et mer autoritært system. Men all historie viser at da blir det bare galt verre. Vi kan sitere fra Folkebladets idedugnad for å illustrere dette ytterligere:

Troen på den "sterke mann" som skal rydde opp i kaos, oklarki og avmektighet er et slags falskt ekko av barnets opplevelse av at når det kommer opp i problemer på grunn av egen utilstrekkelighet og svakhet, så kan det bare rope på den sterke, store og klokere mamma eller pappa, som så kommer og ordner opp. Det er bare det at den "sterke mann" ikke er større, sterkere og klokere enn andre voksne. Vedkommende er ca alltid et beregnende maktmenneske uten mer vett og forstand og moral enn andre. Og når vedkommende får mer makt, så blir han/hun og hierarkiet hans/hennes desto mer korrupt og jævlig. Han (eller hun) er slett ikke den store gode far eller mor, de mektige og gode foreldre som hjalp oss mot avmakten og hjelpesløsheten i knipetak som barn.Vedkommende lurer oss bare til å tro det, spiller på dette falske ekkoet av det avmektige barnets rop på mamma eller/og pappa når vi føler oss avmektige i et knipetak, dvs autoritetstroen - for å herske over oss, herje og utbytte oss. Det er ikke englene blant oss som blir herskere og den "sterke mann" (eller kvinne). Historien viser at dette er sånn det er. Derfor er det ingen grunn til å gå i denne fellen på nytt. Hitler, Stalin, Franco, Pinochet, Mao, Pol Pot, Peron, og i noe mindre grad Tatcher, Reagan, Berlusconi, - herskere, skapte alle større problemer enn de som de "løste". Autoritetstroen må bort, og autoritet bli et glemt fremmedord, som Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle skrev i en kommentar i fjor (2001)."

04.08.2002: Aft.p. rapporterer om sløvt politi: Kriminelle ble rockevakter. Utstyrt med vaktbind og godkjenning av politiet, sørget flere tidligere straffedømte for vaktholdet på rockearrangementet Fjellparkfestivalen i Flekkefjord i helgen. Politiet innrømmer tabben. Dagsavisen skriver: Polititabbe åpnet for ulovlig innvandring. Politiet i Oslo får på pukkelen for dårlig utlendingskontroll. Alt politiet har krevd for å innvilge søknader om opphold er at søkerne sendte kopier av EøS-pass eller ID-kort via post eller faks. Både UDI og Politidirektoratet har nå satt foten kraftig ned på grunn av faren for misbruk av innvandringsreglene. "Ingen ytterligere kommentar - les det som står over i dette kapitlet..." sier A. Quist fra IAT.

Det er de grove halliksakene politiet må konsentrere seg om, mener politidirektør Ingelin Killengreen i et intervju med Dagsavisen 07.08.2002. Ifølge politidirektøren er mye av prostitusjonen i dag organisert, og må angripes som organisert kriminalitet og ikke bare ved tradisjonell bruk av hallikparagrafen. - Tidligere har vi i stor grad fokusert på tradisjonell hallikvirksomhet. Vi registrerer at kriminelle nettverk deltar i organisert prostitusjon og handel med kvinner. "Det er bra politiet har registrert at prostitusjonen i stor grad er mafiotisk, og dermed har foretatt en strategisk omlegging som er forenelig med anarkofeministene syn her," sier A. Quist. Dagsavisen har pekt på den omfattende annonseringen for prostitusjon i Norge, og vi har informasjon om at en del av disse kan være en del av det organiserte nettverket, sier Killengreen , som også mener det er viktig å være oppmerksom på nye trender innenfor hallikvirksomhet, og at politiet får og bruker de riktige virkemidlene mot den organiserte handelen med kvinner. "Ja , her må det et skikkelig skippertak til," sier A. Q.

Ifølge Killengreen må myndighetene holde fast ved drømmen om en total bekjempelse av prostitusjon, skriver Dagsavisen. - Jeg synes ikke vi skal gå bort fra nullvisjonen for prostitusjon, sier politidirektør Ingelin Killengreen. "Der er vi enige, det samsvarer med idealet i det anarkofeministiske manifest fra 1982, " sier Anna Q. (Se link til Anarkofemist-internasjonelen på via "links" nedenfor) - Men virker det ikke mot sin hensikt å ha en utopisk målsetting om at all prostitusjon vil forsvinne? spør Dagsavisen - Det er politikerne som avgjør hvilke visjoner vi skal ha. Men etter min oppfatning vil det å gå bort fra nullvisjonen, gi et galt signal om at vi ikke ser så alvorlig på handel med kvinner, sier Killengreen. "Ganske enig, - forøvrig er anarkofeminismen også en politisk retning det er å lov å høre på i denne sammenheng, selv om vi ikke er "myndigheter" i den forstand at vi sitter på Tinget, " sier Anna Quist, som tydeligvis er langt på vei enig med "politimester Bastianna" Killengren i Kardemommeland, i hvertfall i denne saken. "Politiet kan vel også bestemme litt selv, dersom det virker til et godt og frigjørende formål," sier Anna Quist: "Myten om "happy hookers" og at en noen fritt og frivillig prostituerer seg er vel sterkt overdrevet. Kvinnehandel og sex mot penger er stort sett repressivt og representerer slavekontrakter og oppstår av nød, strukturell tvang pga mangel på alternativer - uansett. Selv om det er lovlig, bør samfunnet organiseres slik det blir minst mulig av det her til lands - helst ca 0.

I USA fortsetter børsnedgangen. Nettavisen 22.07.2002 skriver: Enron-ringvirkninger - Citigroup, som er en av långiverne til konkursselskapet WorldCom (en rekord konkurs, red. merk.), falt 3,96 dollar, til 32,04. Bakgrunnen for fallet er trolig en artikkel i Washington Post som avslørte at banken overførte store pengebeløp til Enron kort tid før skandaleselskapet gikk konkurs. – Finansinstitusjonene er hardt rammet av Enron-historiene. Mange frykter at selskapene har pådratt seg stor gjeld. Citigroup veier tungt og har stor innvirkning på resten av sektoren, sier Tom Heekin, sjef for aksjehandelen i Thomas Weisel Partners, til CNN Money. Svake telekom-tall Telekom-selskapet BellSouth bidro også til det markante fallet på Wall Street. Selskapet varslet om langt svakere kvartalstall enn ventet, noe som førte til at aksjen endte på 22,61 dollar, en nedgang på hele 5 dollar siden fredag. BellSouth sliter med dårlig etterspørsel i USA og Latin-Amerika. (se forøvrig linkene til børstallene for USA og Norge over)

26. Sult i Afrika og landbrukspolitikk - EU, Finansavisen og DN stryker i økonomi

NRK rapporterer 22.07.2002: I det sørlige Afrika kan 13 millioner mennesker dø av sult. Norge lanserer mandag et storstilt program for å levere mat til folk som sulter. Det har vært vanskelig å få hjelp fordi matmangelen til dels er menneskeskapt. "Det hadde kanskje vært en ide og slenge med noen kondomer på lasset og lære folk å bruke dem, ellers hjelper det lite med mat - om de dør av aids eller sulter ihjel litt senere pga overbefolkning og mangel på fødselskontroll," sier L. Jakobsen fra Internasjonalen:

"Jeg har også merket meg at plutarkiets hovedorganer i Norge - med Finansavisen som et motstykke til KUL (Kommunistisk Universitetslag) og "Den lyserøde" som Trygve Hegnar kaller den når de kverulerer - Dagens Næringsliv, som et motstykke til AKP-ml, men omtrent like fundamentalistiske til høyre og nedover som KUL og AKP til venstre og nedover på det økonomisk-politiske kartet (med noen hederlige unntak i staben til DN), fyrer av en bredside mot norsk (og EU/OECDs) nåværende subsidierte matproduksjon. DN var ute i forrige uke og akket seg over "polart jordruk" og Hegnar i dag (23.7.2002) smeller hardt til mot Marit Arnstad i Sp i verdiskapnings-debatten. Begge markedsfundamentalist-avisene blander stygt sammen marginalnytte tilsvarende lik markedspris for mette rike, og totalnytte for fattige på sultegrensen her på kloden. Dermed blir regnestykket og regnskapet, nytte minus kostnader, ved en omlegging av politikken til fjerning av subsidier og redusert produksjon her (Norge, EU/OECD) helt feil.

Dvs nytte fratrukket kostnader av redusert landbruksproduksjon på grunn av mindre subsidier i Norge og EU, eller OECD i sin alminnelighet, blir helt feil vurdert når markedspriser legges til grunn. Det er nemlig normalt ikke slik at total matvareproduksjon i verden går like mye opp, som produksjonen av mat i Europa/OECD går ned, ved å kutte subsidiene og dermed redusere matproduksjonen i Europa og OECD i sin alminnelighet. Ca all mat blir spist, (fratrukket normalt svinn og bufferlagere) og går matproduksjonen dermed relativt ned i forhold til folkemengdens vanlige vekst, vil sultedøden øke omtrent proporsjonalt. Dermed må man se på totalnyttene for de som ikke får noe mat, ikke bare marginalnytten til de rike. Siden prisen på liv er høy humanistisk vurdert, blir nyttetapet enormt når flere sulter ihjel enn det det ellers ville vært. å legge om matproduksjonen ut fra markedspris, marginalnyttebetraktninger for rike og mette, vs bedriftsøkonomisk grensekost, altså kutte subsider og importere mer mat til OECD landene, er derfor ganske enkelt mord og drap og ikke samfunnsøkonomisk riktig, selv om det tilsynelatende gir marginale, bedriftsøkonomiske og snevert markedsøkonomiske gevinster. At landbruket i Norge kan effektiviseres er en annen sak, noe anarkistene går inn for. Men dette er ikke det samme som en liberalistisk eller populistisk landbrukspolitikk.

Det uopplyste pengeveldet er altså fremdeles levende i Finansavisen og Dagens Næringsliv på lederplass dessverre. Hvor korka og fundamentalistisk markeds-plutarkisk går det an å bli Hauglid og Hegnar? å kalle dere kjøtthuer er en fornærmelse mot biffen. Dere får herved stryk i samfunnsøkonomi og økonomi overhodet, for markeds- og bedriftsøkonomi må alltid innordne seg samfunnsøkonomiske mål, nytte minus kostnader, for å være brukbar. "Dere er noen store idioter!" - skal kanskje ikke lærere si til elever selv om det er sant (av pedagogiske grunner). Men jeg er anarkosyndikalist samt fagforeningstalsmann og ikke lærer, og dere er ikke elever heller, og derfor kan jeg godt si det slik. Jeg gjentar Hauglid og Hegnar: DERE ER NOEN MORDERISKE, JæVLIGE OG STORE IDIOTER!!!!!! STRYKER I øKONOMI !!! SAMMEN MED EN GOD DEL PERSONER I HøYRE OG FREMSKRITTSPARTIET!!! OG I EU-BYRåKRATIET! Dersom dere mot formodning ikke er enige i dette resonnementet, så gi feedback (reply), så skal dere få vite hvor David kjøpte øllet også!

I denne forbindelse kan vi minne om en av Ragnar Frischs bemerkninger fra artikkelen "Det uopplyste pengevelde": "å gjenopplive det uopplyste pengevelde er som om en vil forsøke å finne svaret på et stort og vanskelig regnestykke, og så i forblindet iver tar i bruk metoder som kan gi en mer nøyaktig bestemmelse av fjerde og femte desimal i svaret uten å se at disse metodene samtidig fører til større feil i første og annen desimal. " Her kan vi relatere gevinstene i verdens samlede velferd/nytte i "fjerde og femte desimal" til marginalnytte-fremgangen for de rike og mette ved å fjerne matvaresubsidiene, mens "større feil i første og annen desimal" skyldes totalnytteendringen for de som sulter ihjel p.g.a relativt mindre matproduksjon i verden, når vi lar markedet få råde grunnen alene, ved å kutte ut mat-subsidiene.

Ragnar Frisch skjønte nok godt essensen i forskjellen på totalnytte og marginalnytte i samfunnsøkonomiske lønnsomhetskalkyler, siden han bl.a arbeidet en del med såkalt kardinal valghandlingsteori i forbruket, hvor man påpeker at om en person kunne preferanse-rangere små endringer i forbruket av ulike godekombinasjoner, så kunne man prinsipielt regne seg frem til totalnyttevirkninger ut fra dette - målt i penger. Denne metoden er imidlertid ikke særlig praktisk brukbar, da dette blir for abstrakt og komplisert til at folk bevisst klarer å forholde seg rasjonelt til et slikt teoretisk preferanse-skjema for små endringer i godekombinasjoner. Den direkte totale valghandlingsteorien, som er utviklet av IIFOR, hvor man ikke evaluerer små endringer i godekombinasjoner i forbruket, men belyser totalnytten ved å se på hele forbruket under ett, altså ikke marginale endringer, men situasjonen helt med eller uten godet i ulike valgsituasjoner, er imidlertid mer praktisk orientert med hensyn på å belyse verdien av totalnytten målt i penger. Kan man f.eks velge mellom 1. ikke å få vann i det hele tatt, men få så mye kostbare diamanter å smykke seg med som man bare måtte ønske, og 2. drikke seg utørst så lenge man vil, men da ikke få noen diamanter i det det hele tatt (altså valg i forbruket, ikke for salg), så velger naturligvis alle vettuge mennesker tilfelle 2. Dermed kan vi si at totalnytten, nytteverdien av nok vann målt i kroner, i hvertfall er større en verdien av kostbare diamanter så mye en måtte ønske til å smykke seg med. Dette kan naturligvis utbroderes mer i detalj gjennom ulike "direkte total-valgeksperimenter" av lignende type, uten at vi skal gå nærmere inn på dette her og nå.

Devaluering av NOK 23.07.2002: Den norske kronen har i løpet av en uke falt i verdi med 4,6 prosent mot dollar. Det er i tid og omfang helt på linje med en god, gammeldags devaluering. Inntrykket av en ren nedskrivning blir forsterket ved at verdien av kroner mot euro har sunket med 3,7 prosent i løpet av de siste 14 dagene. Mot sveitsiske franc har verdien falt med 4,4 prosent og mot pund med hele 4,8 prosent i løpet av 14 dager. Kronens verdi har svekket seg like sterkt som høsten 1998 da daværende sentralbanksjef Kjell Storvik til slutt måtte la kronen flyte. Dagens situasjon er imidlertid helt annerledes fordi kronen har bak seg en periode med ekstraordinær styrking av verdien. Siden nyttår har kronen styrket seg kraftigere enn i noen annen periode siden 1920-årene. "Tja, det er en turbulent situasjon, og frykten for at substansen i norsk økonomi vil bli skadet av den siste rentehevningen fra sentralbanken, økt arbeidsledighet etc., kan ha fått valuta-spekulantene til å tro at Norge ikke er en så "trygg havn" som tidligere antatt, og dermed flyttet pengene et annet sted" sier S. Olsen fra NACO.

24.07.2002: ER NORGE BEST? av L. Olsen (IIFOR): Jeg må for det første beklage fagforenings-talsmannen L. Jakobsens krasse ordbruk til Hauglid, Hegnar etc. fra Hm! i går. Det var lite akademisk, nesten et hakk verre enn banningen fra den nå avgåtte LO-formannen Haagensen. Her på forskningsavdelingen snakker vi om økt mortalitetsfaktor i den tredje verden på grunn av for utstrakt bruk av marginalnyttebetraktninger og mangel på totalnyttekalkyler i samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser av fjerning av matsubsidier. Det låter jo mer akademisk, men betyr omtrent det samme. Men fagforenings-talsmenn er jo litt uhøflige av og til med plutarki-tilhengerne. Vi mer akademisk anlagte får bare ta det med godt humør. I dag har FN kommet med en rankering av land der Norge er på topp, som vi har kommentert nedenfor.

24.07.2002 skriver Aftenposten: Norge er fortsatt det beste landet å leve i, viser en rapport fra FN. Human Development Report 2002 fra FNs utviklingsprogram (UNDP) viser at Norge fortsatt ligger på førsteplass i verden når det gjelder såkalt menneskelig utvikling. Indeksen for menneskelig utvikling (HDI) inneholder faktorer som frihet, forventet levealder, utdanningsnivå og inntekt per person. UNDP har rangert 173 and i verden, og Norge ligger på toppen som i fjor. Sverige har klatret ni plasser siden 1990 og er nå det nest beste landet å leve i. Bak Sverige følger Canada, Belgia og Australia. Finland er nummer ti og Danmark ligger nede på 14. plass. Flere afrikanske land kommer dårlig ut i undersøkelsen. På de siste 24 plassene ligger land sør for Sahara. Verst er det å bo i det borgerkrigsherjede Sierra Leone. Moldova er det europeiske landet som kommer dårligst ut, rangert som nummer 105.

"Slike undersøkelser blir jo ganske overfladiske da", sier L. Olsen fra IIFOR. "Frihet" kan jo være så mangt. Det er stor forskjell på "frihet" til å ta seg friheter på andres bekostning, og frihet uten andres frihets berøvelse. Rangsforskjeller kan også komme inn i bildet. Levealder og inntekt i gjennomsnitt per person sier heller ikke så mye. Om øvrigheten stikker av gårde med brorparten av både levelengden og inntekten og folket har lite av begge deler, så kan man jo ikke si at samfinnet er særlig velutviklet selv om disse gjennomsnittsmålene er høye. Mye utdanning er et slit og noe man i hovedsak tar for å skaffe seg et levebrød, altså et input og en produksjonsfaktor, og ikke så mye et output eller produkt som har direkte trivsel/nytte i seg selv på linje med en forbruksvare. Dette gjelder først og fremst yrkesutdanning, men også mer eller mindre tvungen almenutdanning (kanskje til og med i anarkisme). Dette kan da i større eller mindre grad være å anse som et nødvendig onde for å få seg en god jobb og høy inntekt og kunne delta på like fot med andre i samfunnslivet og (der det finnes) demokratiet. Hva man lærer og ikke lærer, og kvaliteten på utdanningen, er jo også ganske vesentlig - ikke bare lengden. Trolig er det dermed mest fornuftig å holde selve utdanningsnivået utenom en slik analyse, og konsentrere seg om fruktene av denne. Ellers står man i fare for å telle et i hovedsak input med output. Det blir også en tendens til dobbelt-telling. (Et unntak kan være lystbetonte frivillige kurs man tar for samfunnsinteresse og/eller hobby, f.eks i studiesirkler - dette er en form for output.) Dermed, når vi ser det fra folkets, og ikke øvrighetens - perspektiv, kan tallene og rangeringen av landene være ganske misvisende.

IIFOR har foreslått en annen indikator for menneskelig utvikling som grovt og delvis avspeiler anarkigraden i samfunnet, basert på demokratisk økosirk; 1. gjennomsnittsinntekten for folket (ikke øvrigheten) som avspeiler økonomien, 2. systemkostnader, rangs- og inntekts-forskjeller herunder også fattigdomsmål - satt opp så det avspeiler relativ frihet for folket, - og 3. levelengde for folket (ikke øvrigheten). Man kan også regruppere en slik indeks og fordele delindeksene på 1. autonomi og 2. sosialisme respektive, siden "faktorenes orden er likegyldig", og lage estimater for disse to variablene separat.

Man kan så bruke formlene knyttet til det økonomisk-politiske kartet til å beregne et grovt estimat på anarkigraden i samfunnet på basis av anslagene for sosialisme og autonomi-graden. Disse formlene og kartet bygger implisitt på den velferdsteoretiske politisk-humanistiske grunnforutsetning om at autonomi og sosialisme, i betydningen respektive den politiske og økonomiske frihet (her regnet i vid forstand inklusive godhet, handlefrihet og demokrati, etc. basert på anarkistiske prinsipper bredt definert) er like viktige for menneskelig velferd og trivsel. Denne humanistiske gunnforutsetningen kan tas som et aksiom, og/eller begrunnes eller illustreres ytterlige. Vi skal ikke ta denne diskusjonen opp i detalj her, bare nevne at om en blir plaget ekstremt og slått ihjel ved vold, tilsvarende ca 100% statisme, eller plaget ekstremt, med økonomisk slaveri, til en sulter ihjel som et utslag av ca 100% plutarki, så er det omtrent ett fett og like jævlig for folk (Enda verre blir det om disse to elementene kombineres i et ekstremt ultrafascistisk holocaust). På den andre siden er "god" økonomi uten frihet og "frihet" uten god økonomi, ikke så mye å skryte av. Er både økonomien og friheten i orden, gjennom en høy grad av sosialisme og autonomi slik disse begrepene er definert i anarkistisk perspektiv, så kan man si at lykken smiler til folket, dvs det er en høy grad av anarki. Disse eksemplene underbygger eller illustrerer den nevnte grunnforutsetningen for det økonomisk-politiske kartet. For folket her til lands vedkommende kan det jo da være betryggende og interessant at ikke bare IIFOR etc, men også statsminister Magne Bondevik i en kommentar til FNs kåring av Norge til det beste landet ( på NRK Alltid Nyheter 24.07.2002) nettopp uttrykker at han vektlegger disse to elementene like mye, i samsvar med det økonomisk-politiske kartet.

IIFOR's indeksforslag for sosial og menneskelig utvikling etc. reflekterer også at øvrigheten som regel både har større makt, frihet, inntekt og levelengde etc. enn gjennomsnittet for folket, grassrota, og at det dermed demokratisk sett er hvordan samfunnet er for folket - inkludert de svakest stillte, ikke øvrigheten - som er mest interessant for å kåre hvilket samfunn som er best. Norge vil nok sannsynligvis komme ut på topp, eller høyt oppe, også her, men for andre land kan det nok skje omplasseringer på listen i forhold til FN-rapporten. Topptunge samfunn med stor arbeidsledighet (og eventuelt relativt mye oklarki, dvs pøbelvelde og mobbing o.l.) vil f.eks i større grad falle igjennom når vi tar utgangspunkt i folkets perspektiv og ikke det nasjonale eller øvrighetens. Anarki er velferd for folket, bredt definert , inkludert frihetsfaktorer og økonomi med markeds og miljøfaktorer".

25.07.2002. Det er mye rare og noe panikkartede reaksjoner på variasjonene og nå nedgangen i aksjekursene blant den politiske øvrigheten. Det er både delvis fornuft og en del ufornuftige forslag ute å går. Generelt har variasjoner i aksjekursene i og for seg ikke noe særlig realøkonomisk betydning, dersom man ikke gjør unødvendige dumheter på grunn av en ned eller oppgang på børsen. Blant annet har aksjekurs-nedgangen avfødd en nokså tøvete diskusjon om prisen på barnehageplasser og volum på tilbudet. Forbruker-prisen, dvs egenandelen, på en barnehageplass må naturligvis settes etter ut fra hva som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt til enhver tid. Ved effektiv drift og god miljøkvalitet, vil dermed optimalt volum nås, og resten av inntektene til barnehagene skal dekkes over den mer generelle avgifts- og skattesekken.

Når stortinget med Carl I. Hagen (fra feriestedet sitt i Spania) i spissen i dag opptrer helt byråkratisk og forsøker å oppkaste seg til sjef over Norge, dvs sjef over både Norges Anarkistråd (NACO), Statsrådet (STACO), Folket, fornuften og IIFOR, etc, bør naturligvis dette ikke godtas, selv om det kanskje kunne få interessante politiske følger med et kabinettspørsmål på saken og eventuelt statsrådskifte. Anarki er rasjonell, frihetlig sosialisme, bl.a i følge professor Noam Chomsky. Blir det irrasjonelt, "stå på krava på tørre møkka" som Carl I. Hagen i dag proklamerer, dvs makt over rett, - så må dette motarbeides.

Stortinget har rent byråkratisk og temmelig hodeløst apt etter svenskene og vedtatt en egenandel, barnehagepris til forbruker, per måned på 1500 NOK (som forøvrig er mer enn 1500 SEK for tiden). Det er ikke sikkert en skikkelig nytte-kostnadsanalyse vil gi denne (marginal-)prisen. Norge har også en vesentlig høyere inntekt, også for barnefamiliene - enn Sverige, og det er da naturlig å sette kvaliteten høyere enn over kjølen bl.a. Dette impliserer isolert sett høyere egenandel, pga færre barn pr ansatt og høyere kvalitet på rom, leker etc. enn i Sverige.Egenandelen må imidlertid uansett settes ut fra hva som er samfunnsmessig mest lønnsomt under de rådende forhold ellers, under hensyn til helheten og de berørte individer. Dessuten må kontantstøtten revurderes og sees i sammenheng med barnehage-tilbudet. Vitsen med mer barnehagebruk og kollektivt barnepass forøvrig (f.eks dagmamma) er jo primært å få frigjort mer arbeidskraft alt i alt, øke arbeidstyrken så man netto får frigjort mest mulig arbeidskraft for mer produktive formål, få denne ekstra arbeidskraften i arbeid - og derigjennom få større nasjonalprodukt = realinntekt og dermed større velstand og velferd her i landet.

Hele poenget er at det ved kollektivt barnepass er stordriftsfordeler i forhold til individuell privat familiebasert pass, når familiene er små. Egenandelen må dermed settes så lavt at et optimalt antall barn er i barnehage eventuelt hos dagmamma, så man får frigjort det man kan av arbeidskraft netto. Dette betyr at barnehager og annet barnepass ikke kan betraktes som en vanlig bedrift i en samsfunsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning. Produktet er todelt og lages både på tilbuds og forbrukersiden. Produktet består av barnepass og frigjort arbeidskraft på konsumentsiden, som ved å sysselsettes i næringslivet gir økt verdiskapning. Denne duale karakter av produktet gjør at prissettings og volum-tilpasningen blir helt spesiell, i forhold til andre typer bedrifter. Bare viss det ikke blir frigjort arbeidskraft i forbruksenhetene som finner sin anvendelse i næringslivet, blir barnehage likt med en vanlig bedrift. I så fall er det normalt ingen merkbare stordriftsfordler, og prisen skal settes lik marginalkost som da er ca lik gjennomsnittkost. Vi skal se på et eksempel for å illustrere poenget.

Spesielt hjemmeværende enslige mødre/fedre med ett barn (og familier med to voksne og en av dem hjemmeværende med ett barn) er en uhyre ressurs-sløsende omsorgs- og oppdragelsesform. Om en barnepasser i barnehage eller dagmamma kan håndtere 5 barn kvalitets-sikret, så kan man netto få frigjort 5 - 1 = 4 årsverk om 5 enslige hjemmeværende mødre/fedre med ett barn setter ungene i barnehage eller bruker dagmamma, da dette bare krever 1 årsverk mer i barnehagesektoren eller 1 dagmamma, - og om alle 5 kommer i jobb blir altså nettoen 5 - 1 = 4 årsverk. Til en gjennomsnittsinntekt av 200 000 kroner vil da nettogevinsten bli 5x200 000 - 200 000 = 1 000 000 - 200 000 = 800 000. Har det vært ledig rom i eksisterende barnehager eller en dagmamma benytter de tidligere hjemmeværendes leiligheter (som da blir stående tomme på dagtid) til barnepasset, blir dette (800 000) en nettogevinst. Full-kost dekning (vanlig privatisert markedspris) er da lik en barnepasser til 200 000/5barn = 40 000 kr. Tar man en så høy pris vil rimeligvis ingen av de hjemmeværende gå ut i jobb, men leve på stønad i tilfelle enslige, eller på samboer/stønad i tilfellet med to voksne og ett barn med en hjemmeværende.

Dermed vil den samfunnsmessig lønnsomme egenandelen, riktig egenbetalt stykkpris, måtte settes så lavt at alle 5 går ut i arbeid. Det kan godt være at dette bare vil skje dersom egenandelen er vesentlig lavere enn 1500 kroner per måned. Det kan f.eks være mer riktig å sette denne til noe mye lavere for å få realisert arbeidskraftspotensialet. La oss anta at dette kan skje ved 2000 kr. egenandel per år. Dermed blir samlet inntekt fra egenandelene bli 10 000 og resten 190 000 må dekkes over skatteseddelen til de fem som kommer i arbeid. Det blir en skatteøkning på 190 000/5 = 38 000 hver seg. Dvs optimal skatteøkningen per snute per år er på 38 000 kombinert med egenandelen på 2000.

Kan man få lokket alle de enslige mødrene/fedrene og andre hjemmeværend med ett barn ut i arbeid selv med en høyere egenandel, så skal dette høye nivået brukes, for det er ingen grunn til å ta mer over skatt enn nødvendig. Folk liker ikke å betale skatt, bl.a fordi det rent individuelt og isolert sett er en tvungen innbetaling, (selv om man demokratisk kan ha stemt direkte eller på partier som har den ønskede skatteprofil, og/eller på annen måte har deltatt i den offentlige beslutningsprosessen som har resultert i skattevedtaket, og dermed som en del av kollektivet, på like fot med andre, også fritt og ikke tvangsmessig har deltatt i denne kollektiv beslutningen om skatten, og dermed er innstilt på å betale sin rettferdige del som en del av en kollektive løsning). Kollektive løsninger virker som regel nyttemessig nesten alltid litt "firkantet" og skatten bør dermed være et minst mulig beløp, så lenge man får realisert den optimale, samfunnsmessig mest lønnsomme løsningen, dvs her at alle 5 kommer i arbeid. å overlate mer enn optimalt og strengt nødvendig til politiske og kollektive beslutningsorganer, vil som regel gi suboptimale og byråkratiske, i denne forstand "firkantede", løsninger. Men dette betyr naturligvis ikke at alt optimalt kan individualiseres. Anarkismen er ikke bare individuell frihet, men også kollektiv frihet, hvor individet deltar på like fot med andre berørte i beslutningsprosess og implementering av løsninger, når dette er strengt nødvendig og optimalt.

Må man bygge mer barnehage-lokaler, kjøpe mer leker etc., kommer nåverdien av byggekostnaden, vedlikehold etc. neddiskontert og regnet per år delt på 5 (antall nye unger i kollektiv omsorg) i fratrekk som økte kostnader i nytte-kostnadsanalysen og trekker ned den samfunnsøkonomisk lønnsomhet av barnehagesatsingen. Bruker man halvoffentlige (delvis offentlig lønnede) dagmammaer, så blir det imidlertid ikke ekstra lokalkostnader etc. Dette kan derfor sees på som en særdeles lønnsom form for kollektivt barnepass, om kvaliteten sikres.

En kan forøvrig merke seg at for familier med fem barn eller mer og en hjemmeværende til å passe på dem er det ingen gevinst å hente samfunnsmessig på å sette ungene i barnehage. Da går vinningen opp i spinningen og vel så det. Regningen da blir 1 ny barnepasser = 200 000 og 1 hjemmeværende ut i jobb = 200 000 dvs 200 000 - 200 000 = 0 samfunnsøkonomisk gevinst. Til fratrekk kommer også eventuelle nødvendige utvidelser av barnehage-lokalene etc. Dette betyr at egenandelen må settes så høyt at 5-barns familier og mer enn 5 barn beholder sine unger hjemme, eller på andre måter hindres adgang til det offentlige skattesubsidierte tilbudet. I dette tilfellet er det samfunnsøkonomisk ulønnsomt å benytte kollektivt barnepass, om ikke andre forhold kommer inn i bildet. Et problem kan være at man kan trenge en relativt lav egenandel for å lokke de enslige og andre hjemmeværende med 1-barn ut i arbeidslivet (og benytte barnehage/dagmamma), og kanskje en høy egenandel for å holde 5-barnsforeldre hjemme. Det må da være et topris system eller en pris-skala som avspeiler den samfunnsmessig mest lønnsomme løsningen. Lav pris for de med ett eller to barn, og høy pris for de med mange. Ellers blir det ikke samfunnsmessig optimalt. Det mest tøvete er at par med flere barn sender en del i barnehage og dermed tar opp plasser for enslige mødre/fedre og andre 1 barnsfamilier med en voksen hjemmeværende, og samtidig sitter igjen med ett barn hjemme og er hjemmeværende med det. Da blir det bare samfunnsmessig kostnad og ingen gevinst av dette, samt betaling for latskap. Sånt går ikke an. Det kan vel ikke være en relativt fattig offentlig kasses oppgave å skatte-finanisere økt (uoptimal, ineffektiv og urettferdig) fritid for hjemmeværende.

Det er nokså klart at det er optimalt med mange flere kollektive barnepassplasser i Norge enn i dag og bruk av disse, og egenandeler og skattefinansiering, utbygging av barnehage- og dagmammaplasser og prissystem bør utformes i pakt med dette. Men bare de tilfellene som reelt frigjør netto arbeidskraft, og jo mere jo bedre, er interessante samfunnsøkonomisk. Skal nye barnehager og halvoffentlige dagmammaordninger bygges ut trinnvis må naturligvis enslige mødre/fedre hjemmeværende med 1 barn, samt familier med to foreldre og 1 barn med en hjemmeværende voksen fases inn først. Dernest de med to barn og en hjemmeværende voksen. Så familier med en hjemmeværende voksen og 3 barn. For de med 4 barn er gevinsten marginal og ingen med 5 barn eller flere må få en eneste skattesubsidiert barnehage plass. Dette gjelder altså om man satser på kvalitets-stell med maks 5 barn per voksen barnepasser. Folk som ikke går ut i full stilling bør ikke få barnehageplass. Det bør altså være et krav om at bare tidligere hjemmeværende med barn som går ut i full jobb, får offentlig barnestellplass. Andre, altså de som fortsatt blir hjemmeværende, men opptar plass i barnehage eller hos dagmamma bør normalt ganske enkelt nektes slike skattesubsidierte plasser da det ikke gir merkbar samfunnsmessig gevinst. Et alternativ til nekting av plass er at prisen for slike er satt til full markedspris (100% egenandel), altså 40 000 pluss eventuelt lokale-kostnader etc. i dette eksemplet, da det i dette tilfellet som nevnt ikke er samfunnsøkonomiske stordriftsfordeler. Disse kan imidlertid like godt ordne seg med helt private barnehager, uten offentlige tilskudd.

Halvoffentlig finansierte og utdannede dagmammaer er som antydet over kanskje noe å satse på, da slikt kollektivt barnepass ikke krever bygging av kostbare barnehager, fordi man kan benytte leilighetene til den frigjorte arbeidskraften. Videre, en så lav pris som 1500 NOK x 11 måneder (i det vi tar bort en måneds ferie) = 16 500 per år er trolig en noe lav egenandel, spesielt for flerbarnsfamilier. Men som sagt, egenandelen må settes så lavt at de som driver urasjonelt barnepass, dvs privat familiepass med mindre enn ca 4- 5 barn pr passer, kommer i arbeid ute istedet, og stordrift basert på kvalitet utnyttes. Dette er sannsynligvis ca 5 barn per passer, kvalitets-sikret. Det som ikke tas på egenandel, bør stort sett tas inn i økt skatt på de samme barnefamiliene, de ca 40 000 (i dette eksemplet) må betales uansett. Gevinsten ligger da i at netto frigjort arbeidskraft kommer i lønnsomt arbeid i offentlig og privat sektor og at man da får mer inntekt både til å betale økt skatt (og egenandel) for å dekke de økte barnepassutgiftene kollektivt - og i tillegg en god del inntekt ekstra for andre formål. Man kan ikke få i både pose og sekk, dvs alle barna det er effektivt å ta ut i kollektiv omsorg til en lav egenandel, og ikke betale økt skatt. Som nevnt i hovedsak bør nok barnefamilene ta den økte betalingen over skatteseddelen selv, da de samme familiene også får hoved-gevinsten i form av høyere inntekt.

En må imidlertid merke seg at det blir galt å ta all betaling over skatteseddelen (null i egenandel). Da blir det normalt alt for mye kollektivt stell og/eller kø. Det er også galt å ta all betaling over markedet, fullkostdekning via egenbetaling. Da blir etterspørselen og tilbudet mindre enn optimalt i samfunnsperspektiv. Det riktige, som gir best samfunnsøkonomisk løsning er å betale noe via egenandeler (positiv forbrukerpris) og resten via skattesystemet, fortrinnsvis blant de som er direkte berørt, på en slik måte at stordriftsfordelen ved kollektivt barnepass blir optimalt utnyttet, dvs for familier med få barn. De som har mange barn utnytter stordriften i barnestellet stort sett selv. Der er det lite til ingenting å hente på kollektivt barnepass, som belyst ovenfor. Finner man ikke en nøyaktig entydig prisliste av nytte-kostnadsanalysen i første omgang, får man prøve seg fram og sette en relativ høy egenandel først, og så redusere egenandelen/skattesubsidie forholdet (i samsvar med økning av tilbudet av barnepass-plasser) til hele arbeidskraftpotensialet etterhvert er frigjort og satt i produktivt arbeid i næringslivet - og ikke blir gående ledig.

Når stortinget har tabbet seg ut byråkratisk på denne måten, ved å ta et tall så og si ut av ut av luften (1500 neste år? per måned per barnehageplass) uten egne undersøkelser, må det naturligvis gjøre et nytt, mer fornuftig vedtak i saken - man må justere seg etter fornuften - og ikke "stå på krava" som et slags stalinistisk AKP-underbruk eller populistisk Frp-"sjefen har alltid rett" organ.

Kontantstøtten bidrar til å binde arbeidskraft kunstig i privat omsorg, og er dermed i hovedsak kontraproduktiv, om kvaliteten på oppdragelsen og omsorg er tilstrekkelig i barnehagene/dagmamma, noe den bør bli. Dermed bør denne byråkratiske støtteordningen antakelig avvikles når barnehage-tilbudet/dagmamma utvides etter fornuften og samfunnsmessig lønnsomhet. Hele barnestellpakken må dermed revurderes av et kompetent forskningsorgan på nytte-kostnadsanalyse, som kan knytte til seg relevante eksperter på barnestell-kvalitet og kostnadseffektiv drift i barnehage-sektoren og holde dialog med stortinget, kommunene og andre relevante organer. Det finnes sikkert flere institutter som kan gjøre jobben, eventuelt i samarbeid. IIFOR kan på dugnad lage en grov disposisjonen for et slikt prosjekt. Det skal ikke være nødvendig å belaste skattepengene ekstra for sånt. Dette bør folk kunne ordne på dugnad.

26.07.2002: Snyter foreldre for priskutt: Barnehagesatsene går ikke ned fra 1. august, selv om statsrådet har bevilget 200 kroner pr. barnehageplass av skattepengene akkurat til det formålet. De fleste kommunene endrer ikke prisene. Reduksjonen i egenandelene bør naturligvis i sin helhet veltes over på relevante forbrukere, men dette er ikke alltid så lett. Skulle ikke forundre meg om en del av støttebeløpet indirekte eller direkte havner i lomma på kommunetopper i form av høy lønn, toppgasje, eller surres vekk i byråkrati på annen måte. At NRK-Alltid nyheter refererer at en SV-topp, Karin Andersen,"forstår kommunenes prioritering" i denne sammenheng gjør ikke bekymringen for dette mindre, snarere tvert i mot. øremerkede penger bør jo gå til det de er øremerket for.

IIFOR kommer til å send ut et helt foreløpig prosjekt-forslag i neste uke, for høring på e-mail til stortinget og andre utredningsmiljøer. Så kan alle bidra med sitt - GRATIS. Til og med Carl I. Hagen! Nytte-kostnadsanalyse er både spennende, lærerikt og interessant. Et godt alternativ til kryssord og quiz-nøtter i ferien.

Det ligger vel i dette nytte-kostnadsanalyse-eksemplet implisitt en foreløpig disposjon for hvilke faktorer som må belyses nærmere så en kan få lagt en rasjonell plan for utbygging av barnepass-sektoren, og implementert denne det vil si

1. optimal fordeling på barnehage og eventuelt halvoffentlige dagmammer (eller dagpappaer), kontra pass basert på hjemmeværende - privat,

2. en utbygging i pakt med innfasingen nevnt over, altså først de med 1 barn per hjemmeværende, så de med 2 etc. Man må altså skaffe seg oversikt over dette arbeidskraft-potensialet.

3. Dessuten må en få oversikt over kostnadene utover lønn for barnehagenes vedkommende, altså lokaler, tomt, utstyr, leker etc. Dette vil også kunne påvirke hvor langt en vil gå i å slippe til større familier i kollektivt barnepass. Jo mer ekstra kostnader - desto mindre lønnsomt, er hovedregelen.

4. Det samme vil antall barn per passer, dvs kvalitets-sikringen på denne måten påvirke. Optimalt antall barn per passer må fastsettes.

5. I tillegg må utdanningskostnadene for kvalitets-sikrede barnepassere trekkes inn, og eventuelt også kostnader ved utdanning for å få den frigjorte arbeidskraften i full jobb i næringslivet. Om en også skal trekke inn husarbeidet utenom barnepasset i vid forstand kan også diskuteres. Men i dag, med mye halvfabrikata og ferdigmat, salater og annen kvikk-mat, mye husholdningmaskiner og høy standard på boligene, etc. er dette et mer marginalt element, som antakelig ikke behøver å tillegges så mye vekt i nytte-kostnadsanalyser når samfunnsmessig lønnsomhet av mer eller mindre offentlig barnepass skal vurderes. Man kaster til vanlig ikke bort mye tid på dette uansett. At en kan legge mye arbeid i festmat, er en annen sak, men det er gjerne i helgen eller i ferien. Dessuten går mange mer ut og spiser enn tidligere. Om dette er kvalitets, miljø og arealmessig effektivt i forhold til prisen, kan diskuteres, det er ikke alltid kollektive løsninger er mest effektive og bra, men det er uansett ikke noe å legge så mye vekt på i en slik barnepass-analyse som vi her legger opp til.

6. Dessuten må innfasingen kombineres med en tilstrekkelig ekspansiv makro- og næringsøkonomisk politikk så økningen i arbeidsstyrken virkelig kommer inn i mest mulig produktivt arbeid, dvs det som gir maksimal nytte minus kostnader i samfunnsøkonomisk perspektiv. En kan forøvrig merke seg at nasjonalproduktet, NNP eller BNP, i dette eksemplet vil øke med 1 000 000 NOK om alle 5 kommer i fullt arbeid, mens nettoverdiskapningen faktisk bare er på 800 000 NOK, da det krever at en person blir bundet opp i kollektivt barnepass, dvs at dette er nok et eksempel på at NNP og BNP ikke reflekterer verdiskapningen på en korrekt måte.

7. Kontantstøtte-ordningen er kontraproduktiv og bør avvikles til fordel for mer og optimalt kollektivt barnepass. Pengene spart på dette kan settes inn som en del av satsingen på kollektivt barnepass. Dessuten må fordelingen egenandel (brukerpris per barnepass-plass) kontra skattefinansiering og hvem som skal betale skatten avklares nærmere. Generelt må dette innordnes den almene økonomiske-politikken. Forholdet til kommunene må også avklares.

8. Arbeidsledigheten er jo for tiden økende i Norge, og det virker ganske malplassert å sette i verk kostbare barnepass-tiltak for å øke arbeidstyrken nå, når en ikke evner å få bukt med den nåværende økning i ledigheten engang. Man får vel først begynne å få arbeidsledigheten ned mot sveitsisk nivå, før man går sterkt inn med tiltak for å øke arbeidsstyrken. Folkebladet/IJ@ har diskutert hvordan dette kan gjøres rasjonalt flere steder. Byråkratiske "handlingsregler for avkastningen av petroleumsfondet" og såkalt "inflasjons-styrt rentepolitikk", virker ikke umiddlebart optimalt i den nåværende situasjon. Det er KrF, ikke Frp som er i vippeposisjon. Populistiske reve- og barnestreker a la Argentina, fra ulike partier, bør dermed ikke hindre en optimal økonomisk politikk via stortinget.

10. Feedback mottas med takk, men når dette mer prinsipielle nå er foreløpig belyst og delvis avklart, har ikke IIFOR noen ide om å delta i en helt detaljert utredning. Det er nok av forsknings-institutter og departementale organer som kan gjøre 'fotarbeidet' i nytte-kostnadsanalyse, altså sy skoen etter denne lesten. Men IIFOR vil følge med for kritiske kommentarer etterhvert som saken utvikler seg. Dette opplegget viser forøvrig klart at nytte-kostnadsanalysen må bygge på politiske forutsetninger som valg av kvalitets-standarder etc., men også en relevant samfunnsøkonomisk modell-ramme for analysen for å kunne bli rasjonell. Derfor må en dialog mellom stortinget og det offentlige rom, og forskningsinstitutter som skal foreta analysen skje. Dersom de politiske forutsetningene ubetinget skal tas av økonomene blir det ekspertvelde, ikke reelt demokrati og anarki. Ekspertene (som IIFOR, og andre med samfunnsvitenskapelig kompetanse) skal bidra med sitt, men ikke overkjøre folket, politikere og media, det offentlige rom. Dette opplegget er et godt eksempel på det Frisch kalte 'det tredje alternativ', se linken til artikkelen om det "uopplyste pengevelde" over. Kommer ikke ekspertene inn i bildet på denne måten, går det også galt. Da blir det lett synsing, overbudspolitikk, ineffektivitet og urettferdighet, og at det går over stokk og stein.

26.07.2002: Da sier jeg igjen GOD HELG til alle våre kontakter blant media, folk og øvrighet. Behovet for å "feste øksa", før Norge går av skaftet, er nok heller ikke blitt særlig mindre denne uken, snarere tvert imot, til tross for at FN setter Norge høyt. Nå må det tas hand i hanke, for å rydde opp i tendenser henimot "det uopplyste pengeveldet", røverbaronier,"masters of the universe" og oklarki, samt holde Norge på den tredje vei som Ragnar Frisch anbefalte, mer rasjonall, frihetlig sosialisme, dvs anarkisme, ikke grøftekjøring til høyre eller venstre, eller rygging nedover på det økonomisk-politiske kartet.

Oppdatert i uke 31. 29.07.2002. Ja - en foreløpig test av arbeidshypotesen indikert ved spørsmålet til over ga følgende resultat:

1. Barnehage og storting - Blir barnehagesatsingen noe av? Spør Hallvard Bakke i dagens kommentar i Dagsavisen. Stikkord: Bondevik har lovt å følge opp stortingets vedtak om barnehageplasser til 1500 NOK per måned. Antydet prislapp ca 5, 5 milliarder NOK. Vanskelig å kombinere med lovte 31 milliarder i skattelette fra samarbeidskameratene. Lavere skatt eller subsidierte barnehageplasser går ut på ett, ergo - pengene er ikke problemet. Sverige har bommet med sin "maxtaxa" på 1500 SEK. Etterspørselen etter plasser øker mye og blir større enn beregnet (les: overoptimalt og dermed urasjonelt). 40 000 nye barnehageplasser krever minst 4000 nye førskolelærere, i tillegg til de 2000 vi mangler fra før, skriver Bakke. "Skal de nye stelle 40 000/4000 = 10 barn hver da? - Det blir ikke kvalitets-sikkert", sier A. Quist fra anarkofeministene IAF/AFI: "Dette smaker ikke av anarki, men sosialdemokrati og halvstalinisme! Et anarki som Norge må ha høyere kvalitets- standarder på barnepass enn det lyserøde svenskeveldet (med en dash av brunt, som syndikalistavisen Arbetaren nylig påviste) og det brunrøde diktaturet på Cuba.

Bedriftsbarnehager med fullt statstilskudd og gratis plass er foreslått - med prioritet for egne ansatte. "Det kan lett bli uoptimalt for stort tilbud og etterspørsel , i det familier med flere barn kan ta opp plass for ett-barnsfamilier, slik at frigjort arbeidskraft blir lite eller null, " fortsetter A. Quist. Satsingen til de fire partiene på tinget er tilsynelatende backet opp av en meningsmåling fra Opinion/Aftenposten med 67% for, 26% mot og 7% vet ikke. Høyre-velgere har 57% for. Men 84% tror ikke det blir noe av, kun 10% tror løftene blir innfridd. Ikke så rart at folk er skeptiske sett i historisk perspektiv: Stoltenberg-statsrådet lovet 6000 nye plasser for barn under 3 år - resultatet ble 800. For i år var målet 10 000. Nå justeres dette ned til 7500. Et problem er at stortinget setter målene mens kommunene skal gjenomføre dem. Fordelings-skjevheter diskuteres. Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at økt barnetrygd fra tredje barn og oppover gir størst utjevningseffekt. "En generell lav egenandel på barnepass vil trolig gi barnerike familier uoptimalt antall plasser", sier A. Quist: "- Og hvis den skattebetalte andelen tas fra barnetrygden vil det ikke bare kunne bli ineffektivt, men også kunne gi skjevere fordeling." Konklusjonen er at til tross for løftene, er det ikke sikkert at de foreliggende forslagene blir fulgt opp. Forslagene er heller ikke i samsvar med konklusjonene fra nytte-kostnads eksemplet fra IIFOR, dvs de har ikke tatt hensyn til hovedpoenget ved mer offentlig barnepass - at det skal frigjøre mest mulig arbeidskraft for produktive formål - og at egenandels-prisene og subsidier over skatteseddelen må settes deretter. Det er dermed trolig like bra det foreliggende forslaget til barnehagesatsing blir skrinlagt, og at en mer optimal satsing settes i stedet, basert på en grundig nytte-kostnadsanalyse f.eks utarbeidet etter IIFORs prosjekt-disposisjon nevnt over.

2. Barnehage på stortinget? Dagens Dagblad (29.07.2002) og Sommeråpent på NRK TV1 bekrefter hypotesen om at Stortinget av og til er mye likt en 'barnehage', dvs ikke basert på voksne folk, men mye barne- og røver-streker og faenskap, oklarki med nær 666 promille autoritærgrad. To "småpsykopater" av noen unge damer på Tinget (begge 26 år), Inga Marte Thorkildsen (SV) og Ine Marie Eriksen (H), som i følge visepresident Inge Lønning går Carl I. Hagen en høy gang i hersketeknikk ved å spille forurettet og "prügelknabe"uten virkelig grunn, får passet påskrevet av nettopp Carl I. Hagen: "- Bli tørr bak ørene. De jentungene, kan ikke tro de skal komme - uten erfaring og med lite kunnskap - og bli hørt fordi de er jentunger". Jørgen Kosmo har fått beskjed av de to småheksene om at han er en del av "de herskende gubber på Tinget". Per Sandberg (Frp) er en "sleip jævel" og en "kynisk mann som representerer et lavmål i politikken", i følge hekseungdommen. Kynikeren og sleipdjevelen på sin side mener utskjellingen er en usaklig hevn fordi at han vant over SV-heksa i et innringningsprogram om innvandring i vinter: "Inga Marte Thorkildsen tapte så det suste" slår Sandberg fast. Han tar kritikken "med knusende ro" og sleipjævelen kårer uten omsvøp ungheksa fra SV som "taperen".

"Gubbeveldet består både av menn og kvinner" i følge jyplingene og indikerer dermed at 'tvekjønnede hekser/djevler' også finnes på tinget. Hill-Marta Solberg svarer: "Uforskammet". "Enkelte bruker hersketeknikker,..." sier Sylvia Brustad. Parlamentarisk leder i Høyre, Oddvar Nilsen, "ønsket ikke kommentere utspillet"; Ine Marie (H) hevder på sin side at hun ble "urettmessig refset" av Kosmo og ble "helt shaky". Høyres Inge Lønning "er en av de verste" i følge Inga Marte (SV). Lønning svarer: "De burde lære seg noen herskerteknikker med en gang. Politikk dreier seg om makt, og alle politikere ønsker å herske. De lider ikke akkurat av sjenanse, så det er rart de føler det sånn." Han blir stemplet som "sjuende far i huset" sammen med Carl I. Hagen - av den lille SV-heksa naturligvis, som også mener Hagen er en "flisespikker" og "får henne til å føle usikker på en ekkel måte". "Ja, ja - vi merker oss de partipolitiske markeringene, og legio hersketeknikker i bruk både av hekser og djevler, unge og gamle - på Tinget," sier L. Jakobsen fra Internasjonalen, som er bekymret både over arbeidsmiljøet på Tinget, og over "barnehagens" evne til å foreta optimale vedtak på folkets vegne, dvs om det fungerer av folket - for folket: "Hvorfor ikke likegodt kalle Tinget for Blokksberg og sesjonene for heksesabatter? Dermed blir Stortingsvalget et spørsmål om hvem som skal dra til Blokksberg! - Jeg er ikke sikker på at IIFORs saklige utspill om barnepass i Norge få større tjangs enn en 'snøball i helvete' når saken kommer opp på Tinget!"

"Tja, det kan vel hende autoritærgraden og oklarkiet på Tinget avtar noe når høstsesjonen kommer i gang," sier S. Olsen fra NACO: "Selv om det noen ganger smaker av litt av et helvete og 'barnehage' på Tinget, behøver vi ikke male 'fanden på veggen' sånn uten videre. Inge Lønning mener jo f.eks at dette utspillet dreier seg om (råtne?) "tomater i agurktiden" og indikererer altså et media-spill hvor 'småheksene, de tvekjønnede og hanndjevlene' er unødvendig trukket opp og satt opp mot hverandre av journalistene. Dagbladet ved Kaja Haldorsen & Co fyrer i hvertfall godt opp med overskriftene: "Gubbene glefser tilbake","Jentene lirer av seg dumheter", "Stortinget er den eneste arbeidsplassen i landet det er godtatt og oppføre seg bedritent", "Skjelte ut Hagen - nå får de svar"og "Bli tørr bak ørene". Det kan jo hende at "killertomatene"på Tinget blir til mer normale 'grønnsaker' og 'pumpkins' og ikke så mye 'hotheads' utpå høsten når sommervarmen har gitt seg litt, og media og det offentlige rom forhåpentligvis blir mer kjølig og saklig innrettet. 'Jentungene' påpeker jo også at pressen har overdrevet en del, og at det egentlig ikke var så ille på Tinget.

"Barnehagen" fortsetter på NRK-TV1 01.08.2002: ... Og vi vil heller ikke tilbake til statismen og sosialdemokratiet.... (Fra FB's EU-debatt). Debatten var mellom Bondevik og Stoltenberg: Sistnevnte konstruerer opp og prater om "ørten" typer av forvirring i sentraladministrasjonens politiske system (les kaos = "anarki" = "uten erke"), og roper på "sterk mann" (seg selv må vite = erkesosialdemokraten), sterkt statsråd = regjering og ikke lenger anarki - og vil ha KrF og Sp som gissel i en SV+Ap dominert regjering. Det blir for statlig og fundamentalistisk til å være interessant. Det er bra at det er litt "bauting fram og tilbake" og debatt samt dialog i det offentlige rom, så en får belyst ulike standpunkter - og at Stortinget har det siste ord (altså når det ikke er folkeavstemning) i sentraladministrasjonen, på det konføderale nivå her til lands. Statismen til Ap, med blåkopier A4 skjemastyring servert fra toppen og ned, - halvstalinistisk flertallsdiktatur - var en sorg for landet og en parodi på demokrati. Det er mye bedre nå! Derimot et "Grønt Gras"-type statsråd med V,KrF,Ap,Sp kan som nevnt over muligens være noe... Da i tilfelle med en anarkistisk innretning på politikken! Og ikke Ap-PM... SV, Frp og RV holder ikke i statsrådet, selv om ikke alle er like autoritære i disse partiene.

Bondevik ville naturligvis ikke være med på Stoltenbergs opplegg, henviste til indre motsetninger (stater i staten) og fare for handlingslammelse i et slikt statsråd - og mente vel at det nåværende ca 53% anarki var bedre orden enn flertallsregjeringen SV,Ap,Sp,KrF foreslått av Stoltenberg. Magne har også truet med kabinettspørsmål om han ikke får igjennom statsbudsjettet til høsten uten for mye overbudspolitikk og populistisk vrøvl. Carl I Hagen har jo kommet med en rekke utspill i retning populistisk overbudspolitikk i sommer. 04.08.2002 melder Aft.p. Etter Stoltenbergs uttalelser om at høstens statsbudsjett først og fremst er "Regjeringen" og Frp.s ansvar, svarte statsministeren med å kalle ham "uansvarlig", mens KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland mente det var "et barnslig og umodent utspill".

"Das war eine grausame salbe", sier L. Jakobsen, som jo ikke er kjent for å legge fingrene mellom selv i enkelte tilfeller: "Bondevik prater for mye om at han skal regjere og om regjeringen. Han låter av og til som en hersker og regjerer og ikke minister, som egentlig betyr 'folkets tjener', han prater som en "sterk mann" og regjeringssjef i en regjering, og ikke et statsråd som han de facto er talsmann for. Han glemmer visst at Høyre har flertallet i statsrådet, og andre enn statsrådets partier har flertallet på Tinget. Dessuten har han det offentlige rom og sterke organisasjoner samt media og folket å forholde seg til. Og så er det dette med ettermæle da... Derfor burde han ikke blåse seg så mye opp. Kom ned på bakken Bondevik! At Svarstad Haugland, en av de virkelige 'heksene' på Tinget i dag erklærer at hun tror på helvete, er jo forøvrig heller ikke noe å undres over. Stortinget er jo helvete nok i massevis, skal en dømme etter sommerens utspill i media i retning oklarkisk "barnehage".... Når vi snakker om barnehagefinansiering og den kontraproduktive kontantstøtten, så fungerer den altså reaksjonært og populistisk, og den er utvilsomt Svarstad Hauglands og Bondeviks verk, og bør like utvilsomt avskaffes snarest til fordel for et rasjonelt, frihetlig, barnepass, som IIFOR har foreslått.

(07.08.2002 har Bondevik ett innlegg i Aftenposten under overskriften "forsøpling av politisk debatt", der han mener seg feilsitert på spissformuleringen over, men bekrefter stort sett innholdet, og da er man vel kanskje bortimot like langt? red .merk.)

04.08.2002 Kontantstøtte-ideen ble i sin tid "importert" fra det relativt populistiske Finland, hvor bl.a den sterke presidenten har hakekors og jernkors i sitt offisielle flagg, og hvor altså kontantstøtten er en del av den finske Nasjonale Samlings-regjerings "Kinder, Kirche und Küche" politikk. NRK rapporterer om at den finske regjering krangler like mye som Stortinget på sitt verste, altså a la autoritær "barnehage". Finland er verstingen blant de nordiske land (her regnet eksklusive Baltikum) når det gjelder populistisk/fascistoid politikk og det uopplyste pengevelde, med relativt store lønns og rangsforskjeller, inklusive stor arbeidsledighet, mye fattigdom,og ganske mye ineffektivitet og urettferdighet samt mafia. At den finske ambassade i Oslo for relativt kortere tid siden (på slutten av 1990-tallet) klarte å tabbe seg ca 100% ut ved å invitere flere norske krigsveteraner sammen med en del NS-frontkjempere på et "hyggetreff" i finsk Nasjonal Samlings ånd", bare viser hva vi her har å gjøre med. 'Kjakan' Sønstebø troppet opp og fortalte ambassaden "hvor David kjøpte øllet". Hadde ikke Folkebladet nå i ettertid fått tips fra det norske krigsveteran-miljøet og også takk for vår dekning av "kammerlås-saken" som en trofast HV, hjemmefront, Milorg (og Anorg) avis, hadde antakelig dette typiske finske UD-populistrøret aldri kommet for en dag i pressen - men nå slipper vi altså nyhets-bomben om denne skandalen.

Bondevik burde forstått at kontant-støtten er noe reaksjonært populistisk møl, og holdt seg for god til å "importere" sånt som binder folk irrasjonelt til kjøkkenbenken og barnepass, her til lands. Han burde luktet lunta når finnene er et foregangsland når det gjelder kontantstøtte. Vi vil forøvrig sende en solidarisk hilsen til det plagede finske folk, arbeiderklassen inklusive AFIF, som selvfølgelig ikke hefter for påhittene til den populistiske overklassen og øvrigheten i landet. øvrighetens krumspring forkleiner naturligvis heller ikke den finske arbeiderklassens plass og popularitet innenfor Norden, snarere tvert i mot - med en sånn populistisk overklasse fortjener de ekstra solidaritet og respekt. Hele NAC og AI støtter naturligvis våre finske kamerater i boikottaksjonen mot det finske nazi-presidentflagget. At det går an å ha et sånt offisielt flagg i det hele tatt i et demokrati, er høyst forunderlig og skaper avsmak for den finske politiske øvrigheten. At den finske øvrigheten med feltmarskalk Mannerheim i spissen i 1942 i sitt "Ord til den finske forsvarsmakt 1917-1942" kunne prestere følgende erklæring: "Jeg kaller dere til å følge meg i den hellige krig mot vår nasjonale fiende. Fra sommerens graver reiser seg i denne stund våre falne helter som flokker seg om oss, i dag da vi som som våpenbrødre av Tysklands veldige krigsmakt drar i korstog mot vår fiende, for å sikre Finnlands framtid". (kilde: Det unge Europa. Kamban Forlag, Oslo 1942.)

Enhver idiot utenom øvrigheten nå som da i Finland må jo skjønne hvilken rolle, for ikke å si skjebne, de finske "untermensch" ville fått om Tyskland hadde vunnet andre verdenskrig. Finnene stort sett er jo ikke særlig ariske, men noe ganske for seg selv. De ville helt sikkert ikke fått det hyggelig i Gross-Germania under Hitlers førerskap, sikkert enda verre enn folket i Norge under Quisling-lakeien. At finnene også har en kjempestor statue av Mannerheim midt i Helsinki, sier også en del. Feil mann å feire spør du meg... At han snudde kappen etter vinden i 1944 og snudde ryggen til sine kjære "våpenbrødre" da krigslykken for Hitler var over, er jo så sin sak. Finnene hadde åpenbart vunnet på ikke satse på tyskerne i det hele tatt. Vant tyskerne hadde finnene tapt og blitt innlemmet i Gross-Germania. Tapte tyskerne måtte finnene tape mange liv unødvendig. Altså et tap - tap spill. Bare stormannsgale populister kjører et sånt dødfødt løp...

"Selv om en mer ekspansiv makro- og næringspolitikk er på trappene for å få bukt med arbeidsledigheten, kan ikke dette gjøres ved generell overbudspolitikk Vi har bl.a ledige stillinger i enkelte næringer, og arbeidsledighet i andre, så her trengs det en aktiv nærings- og arbeidsmarkedspolitikk, kombinert med økt generell etterspørsel, for å få til bedre kapasitetsutnyttelse. Anarkisme er i følge Noam Chomsky som nevnt rasjonell, frihetlig sosialisme, og selv om kabinettspørsmål på budsjettsaken (som Bondevik har truet med) isolert sett smaker av autoritet og ikke er noe særlig frihetlig akkurat, så kan man jo noen ganger vinne i både rasjonalitet og sosialisme på denne måten, og kanskje i konsekvens også berge det frihetlige sett på sikt. Da tenkes det ikke på en påstått mer eller mindre fiktiv fordel kun på lang sikt "ut i det blå", men reell frihetlighet umiddelbart etterpå og bærekraftig. Det kan jo også som nevnt gi et interessant statsrådskifte om Samarbeidskameratene blir vippet av pinnen (lite sannsynlig). Ca 53% anarki som situasjonen er i Norge anno 2002 er jo uansett langt unna det anarkistiske ideal med 100% anarkigrad. Det kan dermed nok være rom også for et kabinettspørsmål enkelte ganger, om oklarkiet og populismen holder på å ta over - selv om det naturligvis ideelt sett bør være minst mulig bruk av tvangsmidler og undertrykkelse i et anarki," sier S. Olsen fra NACO:

Det må her understrekes at begrepet frihetlig kan forstås i mer snever forstand, f.eks i retning av 100% frivillighet og/eller synonymt med autonomi - og i en videre forstand som synonym for anarkisme (jevnfør libertaire fr.) bredt definert. Når vi snakker om anarkisme som rasjonell, frihetlig, sosialisme, så tenker en i første rekke på frihetlig i mer snever forstand, f.eks som autonomi, men det videre begrepet, altså som synonym for anarkisme, kan også legges til grunn uten at det blir inkonsistens. Da må det rasjonelle og sosialistiske oppfattes som delelementer i det anarkistiske, som likevel er noe mer, f.eks autonomi, i tillegg til de to nevnte delelementene. I så fall kunne det egentlig holde med å si frihetlig eller libertær, og man tar da med "rasjonell og sosialistisk" bare for å understreke at disse to faktorene er viktige delelementer i begrepet frihetlig = libertær = anarkisme og anarkistisk.

Frihet og frihetlighet må jo som regel innebære en form for frivillighet for å ha konsistens, men det kan godt være noe mer enn bare frivillighet og/eller autonomi. Når anarkistene snakker om føderalisme og frie kontrakter er det jo vanlig å understreke dette med at kontraktene både a) skal være frie i seg selv, ikke inneholde slaveri-elementer, og b) være "fritt og frivillig inngått" - ideelt sett. Det kan jo være at friheten og det frihetlige rasjonelt tilsier en pakkeløsning, og da kan jo denne igjen ha individuelle begrensinger i retning en personlig og/eller sosial kontigent, avgift, skatt eller restriksjoner av annen karakter for å virke effektivt og rettferdig, selv om en fritt og frivillig tilslutter seg pakkeløsningen. Nå er det naturligvis ikke frihetlig å lage pakkeløsninger av alt, men av og til er slike nødvendige, f.eks fordi saker og ting fysisk henger sammen, og/eller for å beholde friheten på en bærekraftig måte. De bør uansett ikke inneholde autoritære elementer så langt det kan unngås. Men pakkeløsninger vil i seg selv bl.a måtte inneholde visse begrensinger mot f.eks "free riders" - "gratispassasjerer", for at ikke den enes frihet skal bli den andres slaveri. Vi skal ikke drøfte dette nærmere her, bare nevne at "free rider" problematikken er noe av det aller viktigste i anarkistisk og samfunnsvitenskapelig analyse overhodet.

å lage pakkeløsninger, selv i en mest mulig frihetlig utforming, når det ikke er nødvendig er imidlertid som regel autoritært. Det er grader av undertrykkelse og tvang - fra det mest autoritære via moderat kontraktmessig tvang - basert på frivillig inngåelse (kjent fra f.eks narkoman-omsorgen) og kontrakter med større elementer av frivillighet også underveis. Selv 100% anarkisme kan imidlertid ikke realistisk vurdert være basert på 100% frivillighet, sett individuelt og isolert, hele tiden - i alle sammenhenger. Et slikt 100% "fred, frihet og alt gratis"-samfunn hvor alle alltid får det 100% som de vil - helt fritt - og i denne forstand også 100% frivillig, f.eks at ferdigstekte kyllinger kommer gjennom luften av seg selv når en vil spise noe slikt, osv, er jo en praktisk umulighet. Dette har lite til ingenting med ca 100% anarki å gjøre, da dette kun dreier seg om realistiske, prinsipielt og praktisk gjennomførbare systemer. Det vil i praksis alltid være knapphet på ressurser og tilganger, og trenges nødvendige pakkeløsninger, som gjør 100% frivillighet hele tiden og i alle sammenhenger, sett individelt og isolert, for alle - til en umulighet. At en som generell regel skal basere seg på frivillighet så langt det kan rekke, er imidlertid hevet over tvil i frihetlig sammenheng, men frihet er altså bare bare ett blant flere anarkistiske prinsipper, dog nok det viktigste.

I begrepet om det anarkistiske 100% ideal, det 100% frihetlige ideal ligger det at alle skal ha det så fritt som mulig, så langt det ikke er basert på andres ufrihet og slaveri. 100% frihetlig er ikke det samme som at alle alltid får det 100% som de vil - helt fritt - og i denne forstand også 100% frivillig. Men det skal være maksimal og lik frihet for alle, så langt det ikke medfører andres frihets berøvelse, andres ufrihet og slaveri. I suffikset "lig" i begrepet frihetlig ligger det altså en begrensing som dels avspeiler at verdens ressurser er knappe i forhold til menneskelige behov, dels at ikke noen skal skaffe seg frihet på andres bekostning, ved å undertrykke andre og få de til å slave for seg, dvs statisme - ulike former for politisk/administrativt arki, oklarki, pøbelvelde og mobbing inkludert, og/eller kapitalisme - økonomisk plutarki. Den teknologiske utvikling, miljømessig inkludert, inklusive vitenskapen, har bidratt til å frigjøre ressurser som ellers ikke var tilgjengelige. Dermed står det anarkistiske ideal med optimal forvaltning i humanistisk perspektiv i dag og i fremtiden, i og for seg for en større og stadig større økonomisk og annen frihet enn tidligere tider.

Barnehage-spetakkel på Stortinget og i media til tross. De foreslåtte kammerlåsene på AG3-ene ble i hvertfall 'islagt', mot store deler av pressens og forsvarets vilje i vårsesjonen, og det kan jo tyde på at Tinget har en viss tenkeevne når det kommer til stykket. Uansett, å fjerne sluttstykker på HV-våpen eller installere kammerlåser, som går ut på ett, er jo en mye mer alvorlig feil enn en tabbe i barnehage-spørsmålet. Husk 1940. Det var viktig at dette ble stoppet og HV-grassrota ble hørt. At man senere besluttet å fjerne tennstempelet i geværet som HV-folk har hjemme er begredelig. Dermed får HV-folk skaffe seg private jaktvåpen som de kan forsvare seg med ved en eventuell mobilisering, til de når det stedet hvor tennstemplene deles ut, - noe vi sterkt oppfordrer til.

Hvordan det går i barnehage-spørsmålet er mye mindre viktig. At en ikke skal overvurdere Stortingets rasjonalitet i og for seg, er en annen sak. Men det opererer jo ikke i vakum heldigvis. Det blir i hvertfall ikke noe bedre styring alt i alt med "sterk mann - regjering" enn det nåværende anarki. Forøvrig, også anarkister er politikere (og fagforeningsfolk etc.), men vi vil i motsetning til Stoltenberg, Lønning og andre partipolitikere ikke herske, kun ha noe innflytelse - ikke på egne vegne, men ut fra folkets interesser, som en del av folket, blant de mest bevisste av disse, - i motsetning til øvrigheten, som vi også vil ha minst mulig av - det bør herskes minst mulig - kun koordineres - og vi vil ha mest mulig reelt demokrati = anarki."

02.08.2002: Da sier jeg igjen GOD HELG til alle våre kontakter blant media, folk og øvrighet. Behovet for å "feste øksa", før Norge går av skaftet, er heller ikke blitt særlig mindre denne uken. Nå må det tas hand i hanke, for å rydde opp i "det uopplyste pengeveldet", røverbaronier og "masters of the universe" samt autoritær "barnehage" med rivaliserende "stater i staten" på Stortinget/sentraladministrasjonen, og holde Norge på den tredje vei som Ragnar Frisch anbefalte, mer rasjonell, frihetlig sosialisme og anarkisme, ikke grøftekjøring til høyre eller venstre, eller rygging nedover på det økonomisk-politiske kartet. V. h. S. Olsen, NACO.

Og så var det i gang med nye saker i uke 32. Skjønt nytt og nytt... Sykehussaken har vi jo flere innlegg om i hoved-debatten, dvs "idedugnaden for norsk politikk i det 21. århundre", se via links nederst på siden.

Kritikk av Alvheim/Frps sykehus-privatiseringsforslag samt forslag til alternativer. Alvheim står for populisme og uopplyst pengevelde. Når Stortinget i oktober skal behandle statsbudsjettet, vil det bli strid om framtiden for norske sykehus. Lederen for Stortingets sosialkomite, Frp-veteranen John Alvheim, går nå inn for at nye sykehus i Norge skal bygges og driftes av private investorer, som så skal leie ut lokalene til de ulike offentlige helseforetakene. "At en slik autoritær, populistisk og i konsekvens asosial type som John Alveim skal lede sosialkomiteen er en skam for Norge. Først skaper han/Frp kunstig grunnlaget for å øke privat etterspørsel etter helsetjenester og sykehus ved å skape urealistiske forhåpninger om raskt vekst i tilbudet uten å øke skattefinansieringen, og nå skal han sørge for at det uopplyste pengevelde, plutarkistene, og børshaiene - skal sko seg på folks elendighet i tillegg. Da blir det naturligvis enda dyrere for folk, i sum skatte og annen finansiering - rene plyndringen av folket - rå populistisk utbytting og spill på folks elendighet. Dette henger altså ikke på greip i det hele tatt - rene kvakksalveriet for å holde oss til et medisinsk uttrykk." sier L. Jakobsen fra Internasjonalen.

– Skal vi få bygget noe nytt, er vi nødt til å benytte oss av at det finnes villige private investorer, sier Alvheim. Han mener det bør være åpenbart for alle at de nødvendige utbyggingene i Norge ikke kan tas over statsbudsjettet. "Det blir jo ikke noe billigere av om pengefyrstene skal få spekulere fritt i folks elendighet," sier L. J. "Vi minner om følgende "Kronprinsen" hans, Terje Søviknes, han med sexskandalene, men fremdeles ordfører i Frps "utstillingsvindu" på Os, skjønner ikke at å selge ut kommunal eiendom billig til private, leie det dyrt tilbake finansiert med bl.a låneopptak på salgskapitalen, og feste opp resten a la Farum kommune, er økonomisk svindel av folket. Vi skjønner at Søviknes er en populistisk/liberalistisk kjeltring, og vi venter bare på "Os-gate", tilnærmet lik det danske "Farum-gate", et økonomisk "Watergate", som VG skriver om 27.4.2002: "Mønsterbyen" som ble skandale. Hele liberaliseringen og privatiseringen dvs triksingen i Farum endte opp med netto milliardgjeld og skatteøkninger på over 20 000 per snute. Her er det det politiske grunnlaget som er feil, ikke noen få "brodne kar" som Søviknes fabler om. Se http://www.anarchy.no/dugnad.html . Les også om sykehusene på denne filen.

Dette problemet gjelder i enda sterkere grad for sentraladministrasjones realkapital, som sykehusene. Det gjelder for all offentlig og kooperativ realkapital.

– Dette er fremtidens måte å gjøre det på, sier Alvheim. Han nevner Sykehuset i Buskerud, i Follo og Kongsvinger som noen av de mest aktuelle kandidatene for privat investering i sykehusbygninger. "Alveim går som alle populister baklengs inn i fremtiden, og står for det motsatte av reelt fremskritt. å kalle populistpartiet "Fremskrittspartiet" er Orwellsk "1984" nytale." sier L.J.

Staten overtok ansvaret for sykehusene ved nyttår, etter daværende helsestatsråd Tore Tønnes (Ap) rekordraske gjennomføring av lov om helseforetak. Når regjeringen legger fram årets statsbudsjett rundt 10. oktober, vil et nytt investeringsregime for helseforetakene – sykehusene – ligge i budsjettet, opplyser Helsedepartementet. Stortinget må altså allerede i høst ta stilling til om det ønsker å la John Alvheim få oppfylt sine drømmer om privatutbygde sykehus i Norge. Planer for utbygging av sykehus for et sted mellom 40 og 60 milliarder kroner ligger allerede i køen. "For det første kan en stille et spørsmål til lederlønningene og plutarkistiske tendenser generelt innen "helseforetakene". Kommer de private plutarkistene inn og skor seg på dette på investeringssiden og eiendoms-siden blir det "Farumgate" 2, ganske så visst. Regningen, sum skatte og annen finansiering må naturligvis folk flest betale uansett. Dette dreier seg om profittspekulasjon i folks elendighet. Frps forslag er en ren skandale. Tempo trengs og det er ledige hender i Norge og utenlands i Norden, så det skal nok kunne gå bra, men det skal ikke gjøres profitt på utbygging, kapitalistisk eiendom og dyr utleie av sykehus på folkets bekostning. Hele sykehus-systemet må omlegges i retning flat struktur, både hva lønn, rang og eiendomsdrift angår. Mer anarkistisk styring gjør det bra og billig, - bort med populismen og liberalismen" sier L.J.

– Det er begrenset hva man kan gjennomføre i år. Det blir nok bare noen promille som bevilges over dette statsbudsjettet. Mitt håp er at vi kan komme raskt i gang med disse helt nødvendige utbyggingene, og ikke vente på statlige bevilgninger som kan ta mange år, sier Alvheim. Han mener saken om privat utbygging er så prinsipielt viktig at den bør fremmes som egen Stortingsmelding fra regjeringen, ikke innbakt i budsjettet. "Børsspekulasjon og profittspekulasjon i folks elendighet som Alvheim i konsekvens går inn for - godtas overhodet ikke," sier L.J.

Alvheim har ingen betenkeligheter med å la private overta bygging av sykehus, og frykter heller ikke at profittmotivet kan bidra til å senke kvaliteten på bygningene. Han viser blant annet til erfaringene fra Storbritannia og Frankrike, der privat eie og offentlig leie er blitt vanlig. "At det er "vanlig EU-standard" betyr ikke at det fungerer billig og bra for folk flest. EU er som kjent i følge Nobelprisvinner og økonomiprofessor Ragnar Frisch det uopplyste pengevelde. Det visste han allerede i 1961. Det er ikke blitt mindre uopplyst over tid, bare mer enronistisk og korrupt." sier L.J. Se http://www.anarchy.no/eu.html

– Det er en forutsetning at de private investorene bygger ut fra de behovene helseforetakene setter, sier Alvheim. "Byråkratiske 'forutsetninger' fungerer ikke i praksis, det viser all erfaring. Skal han snart foreslå å putte jødene og farvede i konsentrasjonsleir og sette dem til å bygge billig ved hjelp av slaveri, når ikke annet "fører fram"?"

KrF er på vippen. Både Ap og SV håper at stortingsflertallet vil avvise Alvheims forslag. –. Sosialkomitemedlem Bent Høie (H) sier at han ikke har noe imot at private kan eie og drifte sykehusbygninger. – Det vil være interessant å se om privat drift kan være en bedre måte å forvalte bygningene på, sier Høie. Han tror imidlertid ikke at det vil bli noe billigere for det offentlige å leie enn å eie. "Vi vet hva 'Farumgate' og EU-private sykehus er, - dyrt og dårlig for folket. Vi behøver ikke nye undersøkelser. Konkurransen fungerer ikke. Det vet vi. Det er enronismen som hersker. Liberalisme og populisme er et ineffektivt og urettferdig pengesluk for folket og derfor "out"." Kristelig Folkepartis helsestatsråd Dagfinn Høybråten var ikke mulig å nå for en kommentar i går. "Får håpe han har bedre vett enn Alvheim/Frp og Høye/Høyre," sier L. Jakobsen fra Internasjonalen IWW/AI. Senere på dagen (07.08.2002) rapporterer NRK-Alltid nyheter at helsestatsråden Dagfinn Høybråten uttaler at han og statsrådet "avviser Alvheims forslag om å la private investorerer bygge statlige sykehus" og føyer til at de har "ingen planer om noen storstilt privatisering av sykehusene". "Han har åpenbart bedre vett enn Alvheim, sett ut fra folkets perspektiv, i hvertfall i denne sammenheng, og det er jo både betryggende og bra," sier L. Jakobsen kort etter i en kjapp kommentar til Folkebladet. Mens vi snakker om sykehus så kan det nevnes at VG på lederplass i dag kommenterer at det er rot i køordningene, og at Dagsavisen rapportere om åpenbare feilprioriteringer i Oslo. De første evalueringene etter omleggingen til "kjempe-helseforetak" i statlig regi, lover ikke spesielt bra. Mange, både politikere og andre, skjønner også at denne fastlegeordingen, denne håpløse kommunistisk-marxistiske byråkratiske krampetrekningen fra Arbeiderpartiet, er en hemsko som er mer til skade enn gavn, og at ordningen snarest bør avvikles.

08.08.2002 NRK: "Private kan overta - Tre nordnorske sykehus vurderer å sette ut all pasientbehandling på enkelte avdelinger til private leger." Styret i Hålogaland helseforetak, som er underlagt det regionale helseforetaket Helse Nord, vurderer å sette øre/nese/hals-tjenesten og den kirurgiske poliklinikken ut til private aktører. Samtidig vurderers det å konkurranseutsette merkantile funksjoner, kantinedrift, rengjøring og vaskeri. De som eventuelt blir berørt av tiltakene er sykehusene i Narvik, Stokmarknes og Harstad. Forslagene er foreløpig til utredning, og det vil ikke bli tatt endelig stilling til dem før i september. Styreleder Ellen Pedersen i Hålogaland helseforetak sier at bruk av private foretak vurderes for å spare penger og å skaffe nok spesialister til sykehusene. "Vi har sett hvordan åpningen for privat foretak i helsesektoren har presset opp legelønningene da de spekulerer i andres elendighet. Pengene på offentlige helsebudsjetter rekker dermed til mindre og mindre legetjenester under ellers like forhold. Dette gjelder ikke minst spesialistene som jo har enda mindre konkurranse enn andre leger. Dessuten vil økte legelønninger tendensielt også medføre økte lønninger til annet helsepersonell. Siden man får mindre og mindre ut av de offentlige kronene, vil dermed behovet for "private" helsetjenester øke, og så kan legene etc. utnytte sin markedsmakt enda mer, skru opp lønningene - og så blir det enda dyrere. Dermed blir det enda mindre å få for de offenlige kronene, etc i en ond sirkel. Her er det jo ikke grenser for hva legene til slutt kan ta via markedet, for folk er jo villige til å betale omtrent hva som helst når det står om liv og helse. Det blir imidlertid ikke mer helse av dette alt i alt. Det blir dyrt og dårlig.

I et system hvor alle bare er interessert i å gjøre penger på andres elendighet kan umulig kvaliteten og nivået på helsetjenestene opprettholdes og utvikles på optimalt nivå. Det må enhver kunne forstå. At man kan sette ut kantinedrift, vaktmestertjenester og regnskap (forutsatt at det ikke er til et enronistisk regnskapsbryå) i enkelt tilfeller, er så sin sak, men dette kan ikke generaliseres til selve helsetjenestene - og hygiene, renslighet og andre kvalitetsfaktorer kan også svekkes ved privat, profittdrift. Det er klart det har betydning hvem som eier og drifter sykehusene. Private investorer har jo andre motiver enn maksimal nytte minus kostnader for pasienter og folk i sin alminnelighet. Kvalitet og nivå på helsetjenester blir ikke bra når det er styrt av profittmotivet. Det er alt for lett å spekulere og profittere på folks elendighet i helsebransjen. Generelt kan man si at helsespørsmålet er et spørsmål om totalnytter i stor grad, dvs enten eller - liv eller død.

Markedet er derimot innrettet mot marginalnytter og tar ikke direkte hensyn til totalnyttene. Dermed ser det bl.a ut som det er mer lønnsomt å foreta visse kosmetiske operasjoner (marginalnytte-bestemt), enn mange livbergende tiltak og forebyggende virksomhet, som går på totalnyttene. Prisen på liv er humanistisk sett meget høy. Står livet plutselig i fare og en får valget mellom enten livsviktig behandling, eller et tonn diamanter å smykke seg med (altså i forbruket, ikke for salg), så velger alle rasjonelle behandlingen - ikke diamantene.Siden liv og helse oftest er knyttet til totalnytte-endringer - enten eller - og ikke så mye de marginale, dvs både og - samt små endringer i volumet, kommer dette imidlertid ofte dårlig fram i markedet. å overlate helsebransjen til vanlige profittbaserte markeder blir dermed som hovedregel dyrt og dårlig - uoptimalt, også i tilfeller hvor konkurransen fungerer. Vesentlig horisontalt organiserte sykehus i lønn og rang, basert på rasjonell frihetlig sosialisme, maks nytte minus kostnader, effektivitet og rettferdighet, enten det skjer kooperativt og/eller i nettverk, individuelt eller offentlig i kommunal, interkommunal eller konføderal/statens regi, eller tilsvarende andre "flate" organisasjoner, er veien å gå. Det uopplyste pengevelde bør det være minst mulig av i helsesektoren.

Dagen etter kommer Dagfinn Høybråten med et utspill der private sykehus og klinikker som har kontrakt med "helseforetakene" skal komme inn under stykkprisfinansiering med egenandel og resten skattefinansiert via subsidier, dvs offentlig refusjon - til sykehusene. Her må nettopp "pakkeløsnings-tankegangen" nevnt i avsnittet om frihet ovenfor legge stil grunn, om dette tiltaket skal virke effektivt og rettferdig. Skal de private komme inn under refusjonsordningen må de også ta sin rettferdige bit av "drittjobbene" som ikke kaster noe særlig av seg, dvs akutt-tjeneste og lignende, alt som har svakt dekningsbidrag, og derfor gir liten fortjeneste i markedet, men høy totalnytte-effekt. Ellers vil dette privatiserings-tiltaket medføre store og større lønnsfosrkjeller, øke lege og andre lønninger i privat helsetjeneste, som så vil dra opp lønningene i det offentlige helsestellet, etc. i en ond sirkel - som påvist over. Ved riktige pakkeløsninger kan/vil imidlertid private helseforetak kunne få en lite hierarkisk, altså horisontalt preget lønns- og rangs-struktur, samtidig som en får økte valgmuligheter for pasientene, bedre kapasitetsutnyytelse, og dermed økt effektivitet og rettferdighet i helsesktoren generelt. Nettverks- og/eller kooperative organisasjonsformer vil lette dette.

Nøkkelen til en heldig utvikling i sykehus-sektoren er altså å binde opp de private sykehusene i pakkeløsnings-kontrakter der de ikke får noe ekstra fortjeneste i forhold til det offentlige, utover det de kan ta ut i form av kostnadsbesparelser ved eventuell mer rasjonell, kostnadseffektiv drift. Uheldige vridninger ved at de private kan spekulere i å gjøre lite kostnadskrevende og relativt lønnsomme operasjoner etc. med offentlige subsidier, må forhindres. Kan ikke de private ta en rettferdig bit av de "tunge" operasjonene og annet helsestell, skal de heller ikke få full refusjon, subsidier, på det "lette", men må klare seg med tilsvarende mindre subsider for en gitt operasjon/behandling. enn de offentlige sykehusene. Private helseforetak som skal avlaste de offentlige, må heller ikke få anledning til å spekulere i rent kosmetiske luksus-operasjoner på si. Slike operasjoner bør gjøres uten offentlige subsidier i helt private klinikker - uten offentlige subsidier via folks skatteinnbetalinger. Skattepenger til subsidering av privat profitt må i hovedsak unngås. Ellers blir det hverken effektivt eller rettferdig.

09.08.2002." Aftenposten drar fram de tøvete, ineffektive og urettferdige skyhøye toppløninngene i "sykehusforetakene" i dagens hovedoppslag. Mer enn en million i gasje for å leke intendantsjef og bokholder på en liksom konkurranseutsatt bedrift! Se å få sparket krapylet av noen byråkrater og få inn noen flinke ærlige som vil jobbe for 500 000. Er det ingen får man kurse noen. Det er plenty av sivil og sosialøkonomer her til lands som kan nok bokholderi i husøkonom klassen til å kjøre rundt med den gjengen som nå hersker der for halve prisen, i hvertfall etter en kjapp faglig oppdatering. Aft.p Aften avslører hårreisende mobbing fra sjefens side av en epileptiker som jobber på en ditto sykhusavdeling, men saken løste seg når media og organisasjoner kom på banen, heldigvis. Råttenskap og sjefs-oklarki er det rette ordet i denne sammenheng. Og Dagbladet dokumenterer mer autoritær "barnehage" på Tinget... Det er også mange gode finter mot det uopplyste pengevelde i andre deler av pressen, og Jan Petersen har mannet seg opp til å avvise det Amerikanske tøvet i tilknytning til den internasjonale terror og krigsforbryterdomstolen. Kanskje domstolen burde få en avdeling mot internasjonal økonomisk kriminalitet og mafia også? Men Amerikanerne har et poeng. Dommernes uavhengig må sikres. Domstolen må ikke bli et politisk styrt - noe i retning av en "Stalinprosess"-type domstol, og dermed bli et redskap for mer eller mindre diktaturregimer i FN.

Videre, vi nå må ta et skippertak for å få ut utenlandsmafiaen (kriminaliteten øker farlig mye, både indirekte og direkte på grunn av den), og samtidig sørge for en mye strammere grense-"sil"-politikk så en hindrer ytterligere rekruttering utenfra til mafiavirksomhet her til lands - dette har topp prioritet. MEN DET Må IKKE SKJE På TVERS AV MENNESKERETTIGHETER OG RETTSSIKKERHET - å dilte etter det populistiske og plutarkiske EU/Schengen, som Erna Solberg vil, og svekke retts-samfunnet er vi sterkt i mot. Det riktige er her et både og - ikke enten eller. å forsøke å kurerer utenlands-mafia og oklarki med statlige mafia og oklarkimetoder, bærer bare galt avsted." sier L.J., som også ønsker god helg til alle i vår lille krets av lesere og aktivister (S. Olsen er som dere vel har skjønt på ferie for tiden.( Red. merk) .

"Det blir helt feil det som Erna Solberg, kommunal og regional-statsråden nå sier at hun vil - å arrestere og handle dramatisk kun på mistanke og dermed kjøre over stokk og stein, med vidtgående fullmakter til statsbyråkrater og politi. Erna påstår at dette forslaget ikke er populitisk, men det er nettopp det det er. Det er jo bl.a så mange populistiske og naive personer både i politiet, UD, UDI. og ellers i maktapparatet som blir berørt, at vi kan ende opp med at populistene blant 'asylantene' får bli her, mens de relativt frihetlige blir sendt ut - at de frekkeste får bli og de som har best sak blir sendt ut. Det Erna Solberg foreslår er til og med et hakk verre enn en standrett. Vi har jo ikke borgerkrig, revolusjon eller kupp med en masse væpnet konflikt her til lands. Da behøver man ikke overdrive i retning standrett - og uansett kan man ikke legitimere populistiske/fascistoide metoder. Når vi skal ta et skippertak mot utenlandsmafian kan det imidlertid komme til enkeltstående tøffe situasjoner, og det må en være forberedt på, ha en såpass styrke ordensmessig at færrest mulig av mafiaen vil utfordre den når den skal knekkes. Det går også an å benytte muligheten til å sende ut folk på skjellig mistanke midlertidig, altså alle som åpenbart, høyst sannsynlig ikke er i livsfare ved utsendelse, og så behandle eventuell asylsak noe senere på vanlig måte, rettslig tilfrestillende.

Ved et skippertak mot mafiaen må naturligvis også rettsapparatet gjøres klar til det som skal gjøres på den ene eller andre måten. Uansett må skippertaket foregå i redelige, ordentlige, ryddige, frihetlig forsvarlige former og innholdsmessig - og ikke populistisk Frihetlige ideer må uansett ikke misbrukes til å pseudo-legitimere politistat og populistisk politikk. Som sagt kan det kanskje trengs noen tøffe tak, spesielt fra politiets side, men dette må som nevnt ikke utarte til politivold, politi-oklarki og politistatsmetoder, med brudd på menneskerettigheter og rettssikkerhet. Både Erna Solberg og justisstatsråden har enkelte ganger vist tilløp til grov uforstand i populistisk retning når problemene kommer for en dag. Slike tendenser må stoppes - og et frihetlig skippertak innledes. Nå må det ryddes opp i utenlandsmafiaen (og den norske) - "trygt, kjapt og billig", også i sosiale omkostninger!" hevder A. Quist fra IAT.

09.08.2002: Asyl-utspill slaktes - hevder Dagsavisen: "Mens Frp jubler over Erna Solberg, slaktes kommunal-statsråden av sine politiske motstandere for at hun vil utvise utlendinger som er mistenkt for å være kriminelle. I et forslag til endringer i utlendingsloven foreslår kommunalstatsråd Erna Solberg nå at utlendinger som er mistenkt for å ha begått alvorlig straffbare handlinger, blir utvist fra Norge - uten at det foreligger noen rettskraftig dom. På Stortinget er det bare Frp som er tilfreds med kommunalministeren." "Det er jo hyggelig at det av og til er flere som er enige med anarkistene", sier A.Quist.

"Når Dagbladet på lederplass 09.08.2002 omtaler Frp som liberalistisk så er dette en feilaktig betegnelse. Det er mye rart og litt av hvert politisk i Frp, også bl.a noen liberalister, men hovedtendensen i partiet med Carl I. Hagen, Siv Jensen, Alvheim og Hedstrøm i spissen er klart populistisk, snu kappen etter vinden "sjefen har alltid rett " folkeforførings politikk, overbud og mye brunt. Frp må aldri få noe å si her til lands, i hvertfall ikke med den ledelsen, kulturen og strukturen som nå hersker." sier A Quist fra IAT.

Helvete på Stortinget bekreftet. Våre teorier om at helvete ikke er lokalisert til Gehenna i Israel, som teologiprofessor Jacob Jervell påstår, men faktisk eksisterer i levende live på Løvebakken, har nå fått en klar bekreftelse i form av et vitnesbyrd fra et troverdig sannhetsvitne SVs Inga Marte Thorkildsen, som jo selv har vist at hun er litt av en heks i det siste. At hun nå forsøker via brev til kollegene på Tinget å fremstille seg som en engel og helgen, bare styrker hypotesen om at vi her har å gjøre med en liten heks, som nå i tillegg fremstår som angrende synder. Huff. Spist er spist - og gjort er gjort Inga Marte. Husk det. Vi syns ikke hun skal gå å be Frps erkedjevel Per Sandberg om unnskyldning personlig på hans kontor.Hun får heller ta en injuriesak om den kommer. å frivillig gå på bålet for å brennes på denne måten inne i Per Sandbergs private helvete på Tinget, vil vi ikke anbefale. En ting er å krype til korset - å krype for djevelen er jo noe annet. Vi anbefaler ingen av delene. Nå har denne farsen av en såpeopera gått langt nok etter vår mening. Vi begynner å få en smule "Sympathy for the devil" (her manifistert gjennom Inga Marte og Ine-Marie) som Mick Jagger sang om før han ble reaksjonær: IKKE Gå OG KRYP FOR SANDBERG INGA MARTE - da mister du all respekt både som heks og helgen og person. Da blir du et rent null! Prøv heller å reise kjerringa ved å opptre som folk i fremtiden. Aftenposten Aften 09.08.2002 i et oppslag med tittelen "Jentunger ber "gubber" om fred", bekrefter forøvrig våre humoristiske arbeidshypoteser om at Stortinger av og til er noe i nærheten av 666 promille autoritært, altså et lite helvete, i det det kommer for en dag at "at den første tiden har vært "et rent helvete!" (sitat Thorkildesen) var i og for seg en korrekt gjengivelse". Ja så vet vi hva vi her har gjøre med, folkens, la oss håpe Tinget senere kan anta en noe svakere autoritærgrad. Time will show?! - Uttaler L. Jakobsen til Folkebladet.

Noen personer i en kommune i Nordland har planlagt et senter for skribenten Knut Hamsun, stornazisten. Folkebladet registrerer at det er lite folkelig oppslutning om dette, spesielt bruk av skattepenger til dette formålet - jevnfør følgende pressemelding mottat av FB.

Det har i den senere tid foregått en nazi-revisjonistisk historieforfalsknings-kampanje der nazisten og rasisten Knut Hamsun bl.a blir framstilt som radikal frihetlig og anarkist i sine yngre år, og at hans nazisme og NS, Quisling samt Hitler dyrking nærmest er et slags tilfeldig 'senilitetsfenomen' som ikke skal tillegges særlig vekt. Samtidig blir hans bøker stadig mer oppskrytt uten reelt grunnlag.

Denne "hvitvaskingen" er imidlertid basert på sitater som ikke er representative, tildels forfalsket og tatt ut av sin sammenheng, utelatelse av de viktigste fakta, annehåndsmateriale som er forvrengt og ren synsing etc.

Faktum er at Knut Hamsun, selv om han hadde forakt for justismordet på Chicago-anarkistene i 1886, allerede den gang - fra og med 1880-årene hadde et gjennomført rasistisk og førerorientert, nasjonal-sosialistisk type politisk syn.

Hans betydning som forfatter er også fullstendig overdrevet. Bøkene er preget av en psykopatisk umodenhet som samsvarer godt med hans nazistiske grunnsyn, og er middelmådige og forkvaklede ideologisk. 'Völkischer såpeopera' er det mest dekkende uttrykket. Nazisten Hamsun skulle aldri hatt noen Nobelpris, det skulle imidlertid anarkisten Henrik Ibsen, som Hamsun gikk til rabiate angrep på.

Hadde ikke den svenske øvrigheten vært så völkischer-tysk-infisert, noe som bl.a også i dag er tilfelle, jevnfør sommerens avsløringer i syndikalistavisen Arbetaren om at faren til dronning Silvia var stornazist m.v., så hadde denne middelmådige forfatteren aldri fått noen Nobelpris. Den er altså høyst ufortjent.

At det skal brukes offentlige, statlige midler, betalt av folkets skatter, til et senter for denne umodne nazistiske 'kitch-forfatteren' er, dersom så skulle skje - en gigantisk skandale, og en fornærmelse mot hele folket (i motsetning til øvrigheten inkludert brune elementer).

Ikke en øre av folkets skattepenger til noe Hamsunsenter!
Ingen statuer eller gater oppkalt etter fyren heller!
Vi vil ha bedre sykhus og eldreomsorg i stedet!
Gjør om kommunale vedtak om et slikt sted

V. h. Hm!

36. Hamsun var aldri anarkist - men alltid mørkebrun. En representativ dokumentasjon.

Hele forfatterskapet er brunt - man kan ikke på ærligvis skille mellom "forfatteren" og "nazisten"

I sin reiseskildring fra USA kalt "Fra det moderne Amerikas Aandsliv" (1889) hevder Knut Hamsun bl.a.: "Anarkismen er en videnskabelig Teori, en Lære, som endog næsten forstandige Folk bekender sig til,..." Altså Hamsun, som vel regner seg selv som forstandig, sier klart fra at det er "næsten forstandige" som bekjenner seg til anarkismen, altså ikke de virkelig forstandige. Her ligger en klar avstandstaken fra anarkismen fra Hamsuns side. At han har lest om anarkismen og en tid var interessert i emnet gjør naturligvis ikke Hamsun til noen anarkist eller frihetlig. Like lite som det faktum at mange anarkister f.eks godt vet hva nazisme er og er beleste på temaet, gjør disse til nazister.

At Hamsun også hadde en og annen venn som hadde interesse for anarkismen og at han bar en sort sørgesløyfe i jakkeslaget i protest mot justismordet på Chicagoanarkistene i 1886, og dermed feilaktig ble kalt anarkist av en minister fra USA og av Morgenbladet fordi han tok avstand fra justismordet på Chicagoanarkistene, gjør naturligvis heller ikke Hamsun til anarkist. På denne tiden brukte anarkistene vanligvis røde flagg, så den sorte fargen på sløyfen kan rimeligvis ikke peke hen på anarkistisk demonstrasjon, men på et 'sørgemerke' over et usedavnlig grovt justismord. At det tilfeldigvis var anarkister som fikk unngjelde er dermed sikkert underordnet i denne sammenheng.

Svært mange mennesker og organisasjoner av ulike politiske retninger, også marxister, reagerte i varierende grad med avsky på justismordet og hengningen av Chicagoanarkistene etter Haymarket affæren. Det ble da også opptakten til feiringen av 1. mai som arbeidernes internasjonale kampdag. Hamsuns protest mot justismordet var ikke spesielt sterk, og han gikk såvidt vites aldri i noe 1. maitog. Arbeiderbevegelsen i USA støttet også i stor grad opp om demonstrasjonene mot justismordet. Hamsuns protest er heller ikke noe forsvar for anarkismen, eller entydig angrep på den amerikanske øvrighet i motsetning til folket, men først og fremst et beinhardt angrep på den alminnelig "mann i gata" i USA, folket og demokratiet i sin alminnelighet, som han gir hovedskylden for justismordet.

I Ascehougs leksikon (1969) blir Hamsun kritisert for følgende: "Helt fra sin ungdom så Hamsun på Amerika og den angelsaksiske verden i det hele som den moderne "materialismes" egentlige hjemsted. Noen dypere forståelse av den demokratiske ide hadde han heller ikke. Han hadde sterke tyske sympatier, og sluttet seg til den bevegelse som Nasjonal Samling representerte". Denne bevegelsen som det her siktes til er nettopp den populistiske Völkischer-bevegelsen bredt definert, som allerede en god stund før århundreskiftet (1900) begynte å danne seg i Tyskland etc. og hadde røtter i "anti-materialistiske" strømninger, med rasime, førerkultus og angrep på demokratiet som hovedingredienser. Disse strømningene spredde seg raskt til visse kretser i Norden, som også Hamsun må sies å være en hovedeksponent for ganske fra starten av hans forfatterskap. Begrepet "Völkischer" kan i dag som antydet over best oversettes med populistisk/fascistisk/nazistisk, og har sitt mest typiske uttrykk i Hitlers avis "Völkischer Beobachter".

Dette antidemokratiske kommer også klart til uttrykk i Hamsuns reaksjon på justismordet på Chicagoanarkistene, i boken "Fra det moderne Amerikas Aandsliv", 1889: "Her er et gabende Hul i den amerikanske Frihed, et Hul, som netop holdes aabent af det tykke Demokrati, der i Amerika hersker saa absolutistisk over Friheden.

Anarki er som nevnt (se http://www.anarchy.no/norway.html ) demokrati, reelt folkestyre, reelt demokrati, og hans generelle angrep på demokratiet er dermed også prinsipielt et klart angrep på anarkismen. Hadde Hamsun vært anarkist hadde han forsvart demokratiet, men påpekt at det i dette tilfellet nettopp ikke var særlig demokratisk, og et klart overgrep fra øvrigheten med ansvaret 100% plassert der. Hamsun tar i stedet utgangspunkt i "en mand med almindelig amerikansk Gennemsnitsdannelse" som hovedsyndebukk i sitt resonnment - ikke øvrigheten. Han retter angrepet mot det han kaller "Folk af alle Samfundsklasser", og skiller altså ikke på anarkistisk vis klart mellom folk og øvrighet. Denne mangelen på klart skille mellom folk og øvrighet er typisk for nasjonalsosialismen, og nasjonalistiske resonnementer: Nær sagt hele befolkningen i USA settes i "samme båt" av Hamsun, og folket - ikke øvrigheten - får hovedskylden for misæren i 1986, et typisk nasjonalsosialistisk og nasjonalistisk resonnement.

Hamsuns kritikk av Chicago-justismordet er i hovedsak akkurat samme type resonnement som nazistene bruker for å gjøre jødene falskt til syndebukk for justismordet på Jesus, selv om okkupasjonsmakten, øvrigheten ved Pontius Pilatus opplagt var den skyldige i dette justismordet. Går det galt, f.eks justismord, er det folket som blir syndebukken og falskt blir pålagt den egentlige skylden i følge nazismen, ikke øvrigheten - som ansvarsfraskrives etter "Førerens lov": §1 Sjefen har alltid rett. §2 Om dette ikke er tilfelle, trer §1 straks i kraft. - Selv om det naturligvis er øvrigheten som de facto har ansvaret, i slike saker.

Hamsun avrunder i tråd med et typisk nasjonalsosialistisk resonnement kritikken av justismordet med følgende rasistiske utsagn og angrep på folket i USA: " Den viser os dette Folk, som for den største Del er sammensat af Europas laveste Mennesketyper, gaa omkring og dømme fra Livet deres Lands intelligenteste Idéførere, fordi disse bekender sig til meninger, som den store hujende Hob ikke fatter et Bogstav af.» (våre uthevninger) Dette var altså ikke riktig, da arbeiderbevegelsen i USA sto samlet i fordømmelsen av justismordet.

I den grad han i egne øyne og på feilaktig grunnlag 'sympatiserer' med 'anarkismen' er det fordi han misforstår den og tror det er en udemokratisk førerideologi, av tilnærmet nasjonalsosialistisk karakter.

I 1890 kom «Sult» ut. Et verk med naturalistiske, selvbiografiske og erotiske trekk. Boken fikk blandet kritikk. I følge Lars Frode Larsen skal denne boken være påvirket/inspirert av Hans Jæger. Dette blir av nazirevisjonistene sett på som et tegn på "anarkisme". Hamsun benektet imidlertid selv en slik innflytelse alt i 1896, og Hans Jæger var dessuten heller ikke å regne som anarkist da denne boken ble skrevet. Det var først litt senere Jæger tok et standpunkt for anarkismen.

I et avisinnlegg, «Røde, Sorte og Hvide», i 1891, skryter Hamsun av indianere, som et slags "herrefolk": "Indianerne er et Folk af Diplomater, kløgtige Hjerner, med den stejleste Tapperhed [...]», mens Afro-amerikanere, derimot, hadde han lite positivt å si om. De var «[...] et Folk uden Historie, uden Traditioner, uden Hjerne, et Slavefolk uden Stolthed og ære, Pøbel fra Arilds Tid [...]». Hamsun målbar altså helt klart rasistiske fordommer som var utbredt i forløperne til - og den senere mer uttalte - populistiske "Völkischer"-bevegelse - dette i motsetning til anarkistene på denne tiden, som var klart antirasistiske. Ibsen f.eks forsvarte jødene.

I 1903 påstår Hamsun om sitt forhold til anarkismen: «Jeg har været omvendt mange gange i mine Dage. Jeg var i Amerika, da Chicago-Anarkisterne blev myrdet av Autoriteterne, og da var jeg endog Anarkist. Saa jeg har været svært til kar. Og det er ikke frit for, at jeg enda hælder lidt til den anarkistiske Theori, skjønt jeg finder den i Praxis mindre og mindre mulig i vort nuværende Samfund. Og heller ikke kan jeg sige, at jeg forstaar altsammen af den. Men noget av den har kanskje Fremtiden for sig.»

På denne tiden var anarkismen relativt populær, og Hamsun innrømmer jo selv at han "har vært omvendt mange gange", dvs overflatisk snur kappen etter vinden, og at han ikke "forstaar altsammen af den." - For i det hele tatt å kunne uttale seg seriøst om anarkismen bør man vel ha satt seg såpass inn i den at man forstår hva det dreier seg om. Det sier jo Hamsun selv at han ikke gjør.

Vi vil derfor slå fast at Hamsuns påståtte tilslutning til 'anarkismen', skyldes at han opererer med et misforstått vrengebilde av anarkismen, en slags førerideologisk og uriktig nazistoid feiltolkning av anarkismen, som han altså i et blaff har "sluttet seg til", og at han dermed aldri de facto har vært anarkist, men alltid tilhørt den nasjonal-sosialistiske og Völkischer/populistiske orienterte ideologiske retning. Som nazistene i dag forsøker han opportunistisk å blande kortene ved å fremstille seg som noe anarkistisk når det passer seg sånn, for dermed falskt skaffe seg slags frihetlig alibi for sin autoritære humbug av en ideologi.

At han umodent praler med dette og påstår at "da var jeg endog Anarkist" og "Saa jeg har været svært til kar" bare underbygger at dette ikke er troverdig. Ordet "endog" innebærer jo her en de facto avstandtaken, og det samme "svært til kar". Anarkistpåstanden kan altså ikke tas som seriøst ment, på grunn av måten det er formulert på og konteksten - det er åpenbart en ren tilsnikelse for (falskt) å virke frihetlig i den aktuelle sammenheng.

I 1929 var ikke Hamsun lenger så interessert i å få søkelyset rettet mot sine «ungdomssynder». Det var da ikke lenger opportunt å (falskt) fremstille seg som frihetlig, og sannheten kom for en dag. Da skrev han at selv om de gikk med det sorte båndet til minne om Cicagoanarkistene, så var følgende et faktum: «men vi var ikke netop Anarkister for det». «Jeg mindes ikke hvor længe vi var barnslige nok til at gaa med dette sorte Baand, men det var vel bare til vi fik en ny Trøie». At han her åpent innrømmer at han tidligere løy om sin tilslutning til anarkismen, er typisk populistisk og nazistisk: Løgnen og sannheten går hånd i hånd, opportunistisk og uten hemninger hos denslags typer. å kalle en slik psykopatisk, autoritær type for anarkist er en fornærmelse mot alle anarkister - og påstanden om at Knut Hamsun noengang var anarkist avvises dermed på det sterkeste.

I 1917 ga Knut Hamsun ut "Markens grøde". Denne er feilaktig blitt kalt å stå for "agraranarkisme". Navnet "Sellanrå" peker mer i retning selvtekt, okkupasjon og settler-romantikk enn anarkisme. Bokens åpningsavsnitt om en plass som "om enn aldri så öde likevel neppe vil finnes noe sted i hele verden"; "Slik blev stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herrelöse land." etc., - har heller ingenting med anarkisme å gjøre. Anarkisme har i og for seg ikke noe med ødemark og allmenning å gjøre. Almennings-styring kan virke både urettferdig og ineffektivt. Anarkisme er en form for samfunnstyring: Det står for styring, koordinering uten hersker/hersking, effektivitet og rettferdighet, små lønns- og rangsforskjeller, etc., og har ikke noe med å ta seg til rette i en almenning eller på andres bekostning å gjøre. Dette er nazismens ideologiske og praktiske konsekvens, ikke anarkismen.

Den reaksjonære, fascistiske siden av Hamsun fikk sitt klareste uttrykk i hans «Himmelbrev til Byron» (1904) med de i ettertid uhyggelig frempekende linjene:

Nu, ridder, er tid for en jordisk klage!
Vort liv føres ned av arbeiderkrapyl,
av fredspratets plage,
av kvindesakshyl.
Vor jord blev et menneskehetens asyl.
(Se, klagen er uten sirater og pynt
og uten begyndelse benfremt begyndt.)

«Sirater» betyr dekorasjoner, parentesen er en understrekning av at dette er Hamsun rett på sak og rett fra leveren, uten omskrivninger. Vi vet jo hvilken politisk retning som i det 20. århundre skulle bli fredssakens, kvinnesakens og arbeidernes verste fiende, men allerede i 1904 utgjorde disse sakene selve hovedskillet mellom fremskrittets og reaksjonens krefter. Hamsuns reaksjonære forakt for arbeidere, fredsarbeid og kvinnesak er så ekstrem at han karakteriserer en jord preget av disse samfunnselementene som et galehus.

Konklusjonen er altså entydig at Knut Hamsun aldri var anarkist, alltid i voksen alder populistisk og nazistisk i varierende grad, og dermed heller aldri noe frihetlig, men tvert i mot meget autoritær.

(Ved M. Solberg, for Granskingskommisjonen av Knut Hamsuns forhold til anarkismen. Folkebladet og Norges Anarkistråd slutter seg også enstemmig til det standpunkt at Hamsun aldri var anarkist eller frihetlig, men populistisk og autoritær. At han falskt forsøkte å posere som litt anarkistisk en stakket stund, endrer ikke på dette. I dag er det også nok av nynazister som falskt gir seg ut for å være anarkister, og f.eks kaller seg "nasjonal-anarkister". Disse forveksler Hitlers "Das Dritte Reich", med Proudhons og Frischs "tredje alternativ" og kan ikke tas seriøst som noe anarkistisk. Det er bare noe provokativt rør, akkurat som den såkalte"'rasisisme og fører-'anarkismen'," til Knut Hamsun.)

PS. 16.01.2007: Hamsun-senter bygges for 80 millioner i Hamarøy. Nordland fylkeskommune garanterer for pengene det vil koste å bygge senteret. Det blir Hamsunsenter i Hamarøy. Byggingen kan starte allerede til høsten. Dette er klart etter at fylkesrådet for økonomi i Nordland vil gi de nødvendige garantier. Anarkistenes aksjon mot bygging av et Hamsunsenter har altså ikke ført fram. Vi vil imidlertid fortsette aksjonen mot at veier/gater og sted/plasser blir oppkalt etter Hamsun. 19.02.2009 forsøker Turid Larsen i Dagsavisen å trekke paralleller mellom den anarkistiske Pippi Langstrømpe og Hamsuns autoritære hovedperson i "Sult". "«Sult» og «Pippi Langstrømpe» er altså to litterære slektninge," hevder Larsen. Norges Anarkistråd tar avstand fra denne sammenblandingen av autoritære og frihetlige tendenser i litteraturen. Dette tjener bare reaksjonære, autoritære krefter. For mer informasjon om den anarkistiske Pippi Langstrømpe, klikk på http://www.anarchy.no/astrid.html .

Dronning Sonja er fascinert av Knut Hamsun. Blant hans mange bøker er «Victoria» en av favorittene. Om Hamsuns nazisympatier sier hun: "Jeg synes vi må kunne ha to tanker i hodet på en gang." Der tar hun etter anarkistenes mening helt feil. Hele Hamsuns forfatterskap er mer eller mindre gjennomsyret av fascistisk, autoritært tankegods. Det er således på ærlig vis å umulig å skille dette. At åpningen av Hamsun-året er lagt til 19. februar, forfatterens dødsdag er ikke tilfeldig: "Det er noe symbolsk ved at vi åpner Hamsun-jubileet på hans dødsdag, fordi det er litteraturen som lever", sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, som har hovedansvaret for gjennomføringen av Hamsun-året. Det er best å la Hamsuns litteratur også ligge død. Bøkene hans bør bare leses på linje med Hitlers "Mein Kampf", til skrekk og advarsel. At øvrigheten trykker Hamsun til sitt bryst, forundrer oss ikke. Anarkistene er i mot hele Hamsun-året. Vi boikotter arrangementene og håper folk flest vil følge vårt eksempel. Hamsun-året er en skam. Nazistene gleder seg. Les de frihetlige Wergeland, Ibsen, øverland og Bjørneboe etc. i stedet.
---
Kommentar fra Sverre

Til S. Olsen: Du som mener at man heller burde lese frihetlige forfattere som f.eks. Bjørneboe burde jo kanskje ha undersøkt hva han selv mente om saken. http://home.att.net/~emurer/texts/digter.htm . Alf hadde en fin kommentar:" Det finnes en hel del selvopptatte drittsekker som likevel er geniale forfattere. Problemet med selvopptatte drittsekker som ikke er geniale forfattere er større."
----
Svar til Sverre
Hamsun og Bjørneboe

Takk for tilbakemelding Sverre. Men kritikken din treffer ikke helt på Norges Anarkistråds resolusjon om Hamsun. For det første angående http://home.att.net/~emurer/texts/digter.htm , Jens Bjørneboe: Knut Hamsun's Centennial (1958 ) , så er dette skrevet lenge før Bjørneboe ble anarkist. Og Bjørneboe anses av anarkistene like lite å være en autoritet som Hamsun, og andre samfunnstopper. Vi har i resolusjonen ikke tatt noe stilling til behandlingen av Hamsun i landssvikoppgjøret, som Bjørneboe tydeligvis er irritert over. Men Bjørneboe mente neppe at forfattere skal kunne gå mer strafffrie for forbrytelser enn andre. Bjørneboe var, og de fleste anarkister er, mot den mobbingen som f.eks. unger av landssvikere har blitt utsatt for.

Det er ingen oppfording om å boikotte bøkene til Hamsun i vår resolusjon. De fleste anarkister har nok både lest noe av Hitlers Mein Kampf, Hamsuns bøker, Lenin og Marx, inklusive undertegnede, og alle bør naturligvis ta en titt på slikt for å vite hva autoritære står for, men det er viktigere å kunne den frihetlige litteraturen, og folk bør helst prioritere den. Vi er naturligvis ikke tilhengere av bokbål, eller noe slikt. Mange anarkister mener at Hamsun er hausset opp som forfatter i forhold til de mer frihetlige. Bøkene hans er ikke så lite preget av avansert ukebladsromantikk, med autoritært fortegn, og appellerer vel mest til øvrigheten og deres menighet, spesielt folk med autoritære tendenser.

I resolusjonen står også "Vi vil imidlertid fortsette aksjonen mot at veier/gater og sted/plasser blir oppkalt etter Hamsun.""Det er best å la Hamsuns litteratur også ligge død. Bøkene hans bør bare leses på linje med Hitlers "Mein Kampf", til skrekk og advarsel.""Anarkistene er i mot hele Hamsun-året. Vi boikotter arrangementene og håper folk flest vil følge vårt eksempel. Hamsun-året er en skam. Nazistene gleder seg. Les de frihetlige Wergeland, Ibsen, øverland og Bjørneboe etc. i stedet." Hitler-statuer, veier og plasser, og Hitler-år i Norge er vi i mot. Det samme gjelder Hamsun. Men folk får naturligvis lese hva de vil for oss, men vi oppfordrer altså folk til å konsentrere seg om de frihetlige. Folk flest har jo begrenset med tid til å lese. Leser de bare Hamsun og Hitler etc. uten motforestillinger, kan de lett bli autoritære... Det er bedre om de velger de frihetlige, i hvertfall først. Kan ikke se at det er noe uanarkistisk i dette.

PS. 26.03.2009: Boikotten av Hamsun-året fortsetter! øvrigheten - fiffen - velter seg i den mørkebrune bokhaugen som Hamsun etterlot seg! Folket derimot gir stort sett blaffen i Hamsun-året, og godt er det!

07.04.2009. Ikke Hamsun-steder i Oslo. Oslos byrådsleder Erling Lae avblåser jakten på en plass eller gate oppkalt etter Knut Hamsuns forfatterskap. "Jeg synes det er trist," sier lederen for Hamsuns jubileumsår, Vigdis Moe Skarstein. Krangelen om hvorvidt Knut Hamsun fortjener en offentlig plass oppkalt etter seg i hovedstaden har rast i flere år. Ved 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel, var det flere øvrighetspersoner som hadde håpet at Oslo i det minste ville hedre forfatteren med en gate eller plass oppkalt etter en av hans bøker eller romanfigurer. Nå viser det seg at det ikke blir noe av verken "Hamsuns plass", "Nagels gate" eller "Ylajali torg" i Oslo. Forsøket på å kalle opp en plass eller gate etter Knut Hamsun ble nedstemt av Oslo bystyre i fjor sommer. I stedet ble det flertall for et kompromissforslag, hvor bydelene kunne komme med navneforslag hentet fra Hamsuns bøker eller romanfigurer. Forespørselen gikk ut til fem sentrumsnære bydeler.

Men ingen av bydelsutvalgene har kommet opp med et eneste konkret forslag. Sagene, St. Hanshaugen og Gamle Oslo sier blankt nei, og viser blant annet til at Knut Hamsun ikke hadde noen spesiell tilknytning til deres bydel. Grünerløkka er i utgangspunktet positivt innstilt til Hamsuns gate, men ikke til kompromissforslaget. Byrådsleder Erling Lae (H) legger ballen død for denne gangen, og tror det kan gå lang tid før Knut Hamsun igjen blir heftig diskutert i Oslo bystyre. "Det utvikles helt nye bydeler i Oslo som vil trenge nye gatenavn. Kanskje avstanden til krigen er tilstrekkelig stor om ti års tid," sier Lae. Da forslaget om Knut Hamsuns plass ble nedstemt i bystyret i fjor, var det flere lokalpolitikere som trakk fram den over femti år gamle landssvikdommen mot forfatteren. Erling Lae forstår reaksjonene. "Det er ingen tvil om at Hamsun kanskje er landets største romanforfatter gjennom tidene. Men for mange er det vanskelig å skille forfatteren og landssvikeren," sier Lae. Narvik, Stokmarknes, Hamarøy, Mo i Rana og Bodø har gater oppkalt etter Knut Hamsun, og bystyret i Grimstad vedtok nylig med knappest mulig margin å få sin egen "Hamsuns plass". Men for flertallet av Oslos bystyrepolitikere er Hamsun-navnet fortsatt uspiselig.

Norges Anarkistråd mener at Hamsun ikke er en så stor romanforfatter som øvrigheten vil ha det til og at man ikke på ærlig vis kan skille mellom landssvikeren og forfatteren. Forfatterskapet er mørkebrunt som Hamsun selv. Det er bra Oslo ikke kaller opp noe offentlig sted etter Hamsun. Narvik, Stokmarknes, Hamarøy, Mo i Rana, Bodø og Grimstad burde fjerne Hamsun-navn fra sine steder. Norge burde være uten offentlige steder oppkalt etter Hamsun.

Resolusjonens avsnitt 07.04.2009 er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Ikke plass til Hamsun i Oslo", under tittelen "Boikotten av Hamsun-året fortsetter! øvrigheten - fiffen - velter seg i den mørkebrune bokhaugen som Hamsun etterlot seg! Folket derimot gir stort sett blaffen i Hamsun-året, og godt er det! Ikke Hamsun-steder i Oslo", se http://www.dagsavisen.no/kultur/article409386.ece .

Hele resolusjonen per 07.04.2009 er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Hamsuns spøkelse" under tittelen "øvrigheten - fiffen - velter seg i den mørkebrune bokhaugen som Hamsun etterlot seg! Folket derimot gir stort sett blaffen i Hamsun-året, og godt er det! Norge burde være uten offentlige steder oppkalt etter Hamsun", se http://www.dagsavisen.no/meninger/article409548.ece . Dagsavisens artikkel og resolusjonen fra Norges Anarkistråd har avstedkommet en diskusjon med en del brune elementer på denne linken, bl.a. to innlegg fra en "Dr. Funkelstein" direkte rettet mot resolusjen fra Norges Anarkistråd, som bl.a. skriver " Jeg gir vel faen i om Hamsun var nazist". Norges Anarkistråd svarte med følgende replikk 13.04.2009: Svar til "Dr Funkelstein" fra anarkistene. Anarkistene mener altså at Hamsun er oppskrytt, at han stort sett dyrkes av øvrigheten, og at det mørkebrune går igjen i større eller mindre grad i hele forfatterskapet. Det du skriver om frihet er lik med avdøde Jürg Haiders Frihetliges Parti i østerrike, og såkalte "nasjonal-anarkister", bare noe brunt rør. å ligne anarkistene med kommunister faller på sin egen urimelighet. At brune som du elsker Hamsun forundrer ikke oss. Vi har altså et annet syn. Også Hitlers "Mein Kampf" er mye lest verden over... Smaken er som baken, den er som kjent delt. Noen, som du, liker tydeligvis det som kommer ut av baken, dandert og servert på gullfat, og vi ønsker fortsatt god appetitt! Anarkister spiser ikke slikt.

22.06.2009. Israelsk kritikk av norsk Hamsun-markering. Norge svekker det internasjonale arbeidet med å fremme kunnskap om holocaust ved å hylle Knut Hamsun og markere 150-årsdagen for hans fødsel, mener jødiske kritikere. Norge har for tiden formannskapet i ITF, en sammenslutning av 26 land som samarbeider om å fremme kunnskap om folkemordet på europeiske jøder under andre verdenskrig. Fra jødisk hold kommer det kritikk. Flere har merket seg at Norge i år markerer Hamsun-året i forbindelse med at det er 150 år siden nobelprisvinneren ble født. "Den skandaløse statsstøttede hyllesten av Hamsun er kun toppen av isfjellet som gjør at Norge aldri skulle ha blitt valgt til å lede ITF," sier den israelske professoren Manfred Gerstenfeld til avisa Haaretz. Gerstenfeld har gjentatte ganger tidligere anklaget Norge og nordmenn for antisemittisme, og han er ikke alene med sin kritikk. Også den jødiske lobbyorganisasjonen Anti-Defamation League i USA er meget kritisk. Lederen for den israelske avdelingen av Simon Wiesenthal Center, Ephraim Zuroff, mener markeringen av Hamsun skader ITFs arbeid med å fremme kunnskap om holocaust. "Det kaster en skygge over sammenslutningens arbeid og gjør det til noe mindre effektivt og mer symbolsk," sier Zuroff.

Hele resolusjonen over er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Tausheten" 21.07.2009 under overskriften "Boikott Hamsun-året! Hamsun var mørkebrun i hele sitt voksne liv, og dette preger hele forfatterskapet..." , se http://www.dagsavisen.no/meninger/article427342.ece .

Også Den Internasjonale Raoul Wallenberg-stiftelsen har sluttet seg til kritikken, og i VG 22.07.2009 kalte den dronning Sonjas deltagelse ved åpningen av Hamsun-året i vinter for en skandale. "Det var mange genier som var nazister. Men jeg vet ikke om noen som har blitt hyllet av et statsoverhode," sa Baruch Tenembaum etter å ha sendt et krasst brev til Slottet. Han leder den jødiske stiftelsen som arbeider med å holde minnene om Holocaust i live, og er like forarget over at kronprinsesse Mette-Marit etter planen skal åpne det nye Hamsun-senteret på Hamarøy den 4. august.

23.07.2009 Har Dagsavisen en artikkel "Politikk på gjengrodde stier", der den jødiske kritikken blir avfeid med at det er den Israelske høyresiden som blåser seg opp. "Men selv Israels ambassadør til Norge, Michael Eligal, har akseptert den "viktige og klargjørende uttalelsen", som IFT-formann Tom Vraalsen kom med tidligere denne uka: Det er forfatteren som feires. Nazisten fordømmes, som før." heter det i Dagsavisens artikkel. Anarkistene, som ikke kan tas til inntekt for Israelittisk høyrepolitikk, har imidlertid hele tiden hevdet at Hamsun var mørkebrun i hele sitt voksne liv, og dette preger hele forfatterskapet - godt historisk dokumentert - og at man følgelig ikke kan skille mellom "forfatteren" og "nazisten". Derfor: Boikott Hamsun-året! Hele resolusjonen per 23.07.2009 er også publisert som en kommentar til nevnte artikkel i Dagsavisen, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article427838.ece .

24.08.2009. TV2 skriver: Israels utenriksminister Avigdor Lieberman hevder Norge fremmer antisemittiske holdninger. Det er feiringen av forfatteren Knut Hamsun som opprører den israelske utenriksministeren, skriver den israelske avisa Haaretz i sin nettutgave. "Jeg ble forbløffet over den norske regjeringens beslutning om å feire 150-årsdagen til Knut Hamsun, som beundret nazistene", sa Lieberman søndag. "Han ga den litterære prisen han hadde vunnet til Josef Goebbels i 1943, og i en nekrolog hyllet han Hitler som en kriger for menneskeheten", sa Lieberman om Hamsun. Lieberman gikk i tillegg ut mot Norges deltakelse under FNs rasismekonferanse i april. Mens flere land gikk ut av salen i protest da Irans president Mahmoud Ahmadinejad holdt tale under konferansen, valgte den norske delegasjonen å bli sittende. "De norske representantene var blant de få som ikke gikk ut, og i dag forstår jeg at det ikke er en tilfeldighet. Hvor dypt kan du synke?" - Lieberman er leder i det ytterliggående partiet Yisrael Beiteinu som er ganske reaksjonært, men selv en "blind brun kylling" som Lieberman, kan finne et gullkorn. Han har et poeng, selv om han overdriver antisemittismen i Norge, men den finnes, og kan nok bli mer omfattende av Hamsun-feiringen.

11.11.2009. Rune Borren skriver i Dagsavisen, "Hamsun. Nu, igjen og på ny.": Tenk om de siste ukene av Hamsun-året kunne vies til hva som gjør forfatteren så vital og lest på alle kontinenter, mens jevngamle nobelpristakere har støvet ned. Kan man istedenfor å lete etter nyanser av brunt, finne ut hva Hamsuns flyktige magi består i? Ikke noe å lure på: Hamsun leses først og fremst av øvrigheten, brun-stripete med blå, grønn, eller rød stasj, som passer godt til det brune grumset Hamsun skrev.... Hele resolusjonen per 11.11.2009 er også publisert som en kommentar til nevnte artikkel i Dagsavisen, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article451211.ece .

Uke 33: Det var først og fremst en reportasje om en bok utgitt i Sverige med ca 20 000 svenske kjente nazist-navn som var interessant i første del av uken. Avisene var ellers preget av "agurktider" og var kjedelige, samt relativt lite egnet til kamp mot det uopplyste pengevelde. Litt flom nedover i Europa blir av Magne Bondevik nokså tøvete knyttet opp til miljøforurensing, samtidig som han fabler høyt om denne guden sin igjen. Han viste seg på NRK onsdag og la vekt på at muslimene og de kristne alle var "Abrahams barn", og dermed hadde den samme guden. Er det den samme guden som Osama bin Laden og Hamas dyrker, er han ikke mye all right, spør du meg. Dessuten liker ikke anarkister dette med å "sitte ved Guds den allmektiges høyre hånd, etc" i paradis. Hvis guden er allmektig, har 100% = all makt - har folket ikke stort de skulle ha sagt - for har 1 enhet all ( = 100%) makt må da alle andre være 100% avmektige og ha null innflytelse. De låter ikke som noe paradis for frihetlige, spør du meg. Som ateist tror jeg ikke det døyt på dette populistiske paradis preiket.

Og så var det dette med å ofre sin "enbårne sønn" for gode hensikter, etc. Er det ikke nettopp det Palestinske terroristfamilier gjør når de sender sine selvmordsbombende barn ut for å bli "martyrer". Dette er en farlig lite humanistisk ideologi når en ser strengt konsistent på dette, spør du meg. Jeg vil også minne om den populistiske/nazistiske utlegningen av bibelen og Pontius Pilatus angående justismordet på Jesus nevt over, i sammenheng med kritikken av den såkalte "anarkonasjonalisten" Knut Hamsun. Han var ikke det spor mer anarkistisk og frihetlig enn dagens rasistiske, førerorienterte "nasjonalanarkister" bl.a på Internett (Dvs. han var mer enn 666 promille autoritær og bortimot 0% frihetlig (anarkigraden er ikke engang definert i denne enden av autoritets-skalaen). Jeg slutter meg dermed 100% til kritikken om at Hamsun aldri var anarkist eller noe frihetlig, men alltid populist/nazistisk og autoritær.

Da har vi mer humoristisk sans for Dante Alighieris maleriske fantasier om himmel og helvete i sin Divina Comedia. Vi satser dermed på et anstendig liv i et anarkistisk 'OBOS' i de beste deler av "Limbo", sammen med Prometevs, Sokrates, Proudhon, Kropotkin, Santillan og Haavelmo m.fl. Ragnar Frisch, "Guds tappekran" - som ville ha "det tredje alternativ" (anarkisme), er også velkommen om han blir lei av 'Paradiset' til denne guden sin. Det er jo heller ikke sikkert han kommer inn i paradiset med denne målsettingen, da den kolliderer sterkt med forutsetningen om guds allmakt. I paradiset kan man jo ikke betrakte gud som en eksogen variable, selv om det muligens kan antas for jorden. Men realistisk er dette sistnevnte ikke. Vi må nok realistisk satse på at fremtiden er i våre hender og ta ansvar. Særlig de med stor makt og innflytelse. Uansett - å gi seg ut på større teologiske utredninger ligger litt perifert i denne konteksten, så vi får avslutte her. Punktum!

Dagbladet 15.08.2002: Forbrukerne snytes for milliarder. Halv moms på matvarer skulle gi forbrukerne ti prosent lavere priser. Men matvaregigantene, industrien og bøndene har allerede stukket av med over 2 milliarder via ekstra prisøkninger. Det offentlige kunne like godt beholdt momsen som den var og brukt pengene til noe fornuftig hevdes det. Det uopplyste pengeveldet er stadig i virksomhet og har mange fremtredelsesformer.... Også Jan Petersen klager over agurk-tøvet i avisene for tiden, med spesiell referanse til Jens Stoltenbergs mange umodne venstrepopulistiske utspill om "kaos og 'nødvendighten' av sterk regjering", etc., og han sier klart fra at han ikke gidder svare på dette. STøTTET!. 16.08.2002: Og mens NRK rapporterer om grov vold fra en nazigruppe på Vestlandet, tikker en oppfølger-rapport om Hamsun inn til FB:

38. HAMSUNRAPPORTEN OPPDATERT
ET STYKKE (U-) KULTURHISTORIE - LITT FOLKEOPPLYSNING!

Hamsunsenter? - NEI TIL HAMSUNSENTER! - Hamsun var aldri anarkist - en representativ dokumentasjon oppdatert:

"Hamsuns kritikk av Chicago-justismordet er i hovedsak akkurat samme type resonnement som nazistene bruker for å gjøre jødene falskt til syndebukk for justismordet på Jesus, selv om okkupasjonsmakten, øvrigheten ved Pontius Pilatus opplagt var den skyldige i dette justismordet. Går det galt, f.eks justismord, er det folket som blir syndebukken og falskt blir pålagt den egentlige skylden i følge nazismen, ikke øvrigheten - som ansvarsfraskrives etter "Førerens lov": §1 Sjefen har alltid rett. §2 Om dette ikke er tilfelle, trer §1 straks i kraft. - Selv om det naturligvis er øvrigheten som de facto har ansvaret, i slike saker."... og så følger stoffet om Hamsun over samlet, og vi noterer oss at Hm! ("Er det Hans Majestet tro?," spør A. Quist) ønsker oss alle god helg på slutten av pressemeldingen.Og det tar vi imot med takk.16.08.2002.

Allerede lørdag 17.98.2002 skjøt ryktene i Norge og internasjonalt om at den norske kongefamilien står bak den libertære powertech organisasjonen Hm! ny fart da junior-majesteten kronprins Haakon deltok i tiårsjubileumet for Stiftelsen Hvite Busser på Villa Grande, Vidkun Quislings gamle høyborg, som nå er revolusjonert over i antinazismens tjeneste, og erklærte: " - Likegyldighten er vår verste fiende (sitert etter Eli Wiesel). - Hver dag må vi være på vakt. Vår oppgave er å kjempe mot urett og undertrykkelse. Det er mennesker som skaper historien. Det er opp til oss å bidra til at verden gjør noen små skritt fremover." At Krompen er fan av anarkisten jens Bjørneboe er jo kjent i vide kretser, og at anarkistbevegelsen har huset folkelige, maktløse symbolfyrster før - som f.eks prins Pjotr Kropotkin, nørere naturligvis opp unders folkemeningen om at kongefamilien er involvert i Hm!. På forespørsel til en talsmann for Hm! om kongefamiliens status i denne sammenheng får imidlertid Folkebladet bare den sedvanlige:" Ingen kommentar!" Så da er vi like langt i å få avklart dette - folk får tro det de vil.... Kronprinsens tale ble bl.a referert i Aftenposten søndag 18.08.2002.

I samme avis har Per Haddal en tankevekkende artikkel kalt "Kan holocaust filmes?", hvor han bl.a annet reiser spørsmål om den katolske pavens svik under annen verdenskrig i retning nazivennlighet og antisemittisme, med referanse til Rolf Hochuths 40 år gamle skuespill "Stedfortrederen". Han tar også opp den nye filmen til Constantin Costa-Gravas ("Z","Missing") som skaper debatt da han opererer med en plakat hvor kristenkors og hakekors smelter sammen. Haddal nevner også at stykket var en "torpedo under fortrengelsesarken", med tydelig referanse til anarkisten Henrik Ibsens berømte formulering "jeg legger med lyst en torpedo under arken", som naturligvis skal forstås i overført betydning, i retning av å sprenge gamle fordommer og feilaktige forestillinger og myter i stumper og stykker. Hm!s kritiske merknader til Hamsun, Pontius Pilatus og Chicago-justismordet i 1886 referert i Folkebladet over, er dermed et ledd i et bredere angrep på nazirevisjonisme som forsøker å gjøre stornazister som Knut Hamsun mer gangbare.

I mandagens(19.08.2002) Aftenposten blir det fastslått at "Hamsun var kynisk", altså "hundeaktig", dvs "bjeffer, glefser og biter nedover" og "klynker, kryper og eventuelt logrer for overordnede". At Hm! og granskingskommisjonen fastslår at Hamsun var en middelmådig forfatter, målt opp mot f.eks Ibsen, betyr naturligvis ikke at han var fjerderangs eller bånn i bøtta som forfatter. Men Aftenposten slår fast at Hamsuns diktning ikke kan skilles fra hans reaksjonære politiske ideer, og det må man være klar over når man leser Hamsun. Skillet mellom poeten og politikeren Hamsun lar seg ikke opprettholde, slås det fast i Ståle Dingstads (fra Tønsberg, 37 år, arbeider ved Høgskolen i Agder, Kristiansand) doktoravhandling. Det er dermed heller ingen grunn til å bygge noe Hamsunsenter som sagt. At Dingstad intervjuet av ingrid Furnes sier at Hamsun "ville bidra positivt" ved å følge og støtte Hitler og Quisling må vel bero på en misforståelse eller er ironisk ment. "I rollen som nasjonal (les nazi) strateg applauderte han likvideringen av egne landsmenn" sier doktoranden. Det høres ikke mye positivt ut spør du meg, sier A. Quist, men denne doktoranden nevner humor - at han liker Hamsuns humor, så vi får vel håpe det er ironi. Om ikke så er antakelig denne Dingstad ganske forvirret og eventuelt nazirevisjonistisk! Ganske forvirret ser en jo at Quisling var også - om man tar bryet med å lese denne tåkefyrstens svada. Man kan jo aldri vite? Aftenposten var jo absolutt et ganske brunt organ både før og under krigen 1940-45, og har dessuten fått en del brune kort fra IAT opp gjennom tidene... Men politisk redaktør Harald Stanghelle er i hvertfall ikke brun, føyer A. Quist ettertenksomt til... Så var vi allerede over i den nye uken....

Uke 34: Mandag 19.08.2002 var en typisk agurkdag i avisene. IIFOR og IJOR/IJ@/Folkebladet har fått litt mer 'pondus' etter å ha blitt listet opp blant de største internasjonale tidskriftene i politisk økonomi, som Journal of Economic Literature (JEL), Econometrica, og American Journal of Economics and Sociology (AJES), etc., på en link-liste til et velrennomert amerikansk universitet: OSWEGO State University of New York. IIFOR benyttet sjansen til å stramme opp og kurse Norges Bank og utredningsmiljøet i Norge forøvrig ved å minne om prisøkosirk, samt anarkistiske rente- og sysselsettings-analyser, i relasjon til de økende arbeidsledighets og stagflasjonstendenser. Man må ikke legge ensidig vekt på etterspørselsiden i renteanalyser, - gammel visdom som den Keynesianske likviditetsfellen, prisøkninger på grunn av økte rentekostnader via tilbudssiden, etc. må komme sterkere inn i analysene når en skal fastsette penge-, finans- , inntekts- og nærings-politikken. IIFOR føler seg forpliktet til å agere litt som veileder og 'skolemester' innenfor den anarkistiske Frisch-Haavelmo tradisjonen - mot det uopplyste pengevelde samt populistiske og liberalistiske tendenser (og noe inkompetanse) i norsk forvaltning og det offentlige rom. Følgende note ble sendt fra IIFOR i litt ulike varianter:

INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH - IIFOR
http://www.anarchy.no/iifor.html - IIFOR P.B. 4777 Sofienberg N-0506 Oslo - Norway

Nå har International Journal of Anarchism blitt listet på et kjent universitet i New York, USA, sammen med Econometrica, JEL, etc, så tabber vi oss ut nå, blir det kjent i den internasjonale akademiske økonomverdenen. Det blir jo en stor skam i så fall, så nå er det ingen bønn. Alle må ta stå i grunnkurset i anarkistisk økonomi og prisøkosirk så Norges-skuta kan komme på rett kjøl igjen! å se på rentepolitikken i hovedsak fra etterspørselssiden bærer galt avsted - det ser vi på norsk økonomi nå, med snart 100 000 arbeidsledige og relative feilallokeringer i tillegg.

Vi fortsetter vårt grunnkurs i the general theory of libertarian economics...

Symbols in English: A export; B import; C consumption, i.e. public + private; I net real investment, i.e. public + private; (C+I+A-B) total demand, i.e. nominally; R = total supply R , net national product, i.e. nominally (R = C+I+A-B); p price level for x, x net national product volume principally measured by output (i.e not input) in private and public sector, (R = px); a averagely workers productivity; r interest rate; K real capital; N employment, i.e. factual supply equal to factual demand of labor, x = aN; k capital/employment ratio; N(u) unemployment, N(full) full employment, i.e. total work force, potential labor supply, not factual, it is however an aim for society to use the whole potential, N = N(full); w = average wage, for the people. R net national product = realincome R = mR + wN + rK, distribution of realincome, where m = profit margin, i.e. market power coefficient (p - b')/p + scale coefficient ( b' - b)/p, were b' is marginal costs and b is average costs of resources, payments for resources, used to produce x, i.e. m = (p-b')/p + (b'-b)/p = (p-b)/p), where b = (wN+rK)/x, and b' = d(wN+rK)/dx. 100% anarchy means zero market power (and a reasonable = optimal high N(full) = N). The scale coefficient reflects general scarcity of resources (positive) vs large scale effects (negative), summa seen all in all, for the whole production in the society, x. M money (or other means of payment); v circulation velocity of money (or other means of payment); MU Keynesian multiplier; NAT average workers credit per hour, i.e. "hard currency" in anarchist economics, M may be measured in NAT or other means of payments, say NOK or US $ (more precise: NAT = average labor-time credits ALC, that must not be mixed up with w, wages, or wN, wage-costs, accounted exclusive all the profit-elements).; t averagely number of work hours per year per employed; o indicates autonomous or initial amount of a variable.

For mer info se (klikk på) http://www.anarchy.no/aneco1.html Prisøkosirken fra tilbudssiden må nå pugges inn og forstås, ellers 'bærer det galt avsted' som Haavelmo pleide å si.

Thus in a highly realcapitalized society, a hike in the price is inevitable, if the other factors in (i) are about constant, despite of a hike in r reducing (C + I +A - B).

Vi ser med tilfredshet på at Norges Bank i den nåværende situasjon med tiltagende arbeidsledighet (N går ned) og sviktende total etterspørsel [(C+I+A-B) går ned] - hvor a) sysselsettingen er gitt ved (C+I+A-B)/ap = N , når p = p(r), og b) (trolig) dp/dr > 0 økosirkisk 'cet par' (= 'under ellers like forhold') - c) holder r konstant.

En diskusjon om hva som empirisk og egentlig er 'cet par', og hva som ikke er - i den gitte situasjon - kan nå på rasjonelt og seriøst grunnlag startes.

Hvorfor Den Sveitsiske Konføderasjon har ca 0,7 % (u-)naturlig arbeidsledighets rate, og Anarkiet Norge (skammelig) har sådan faktor på 2,5 - 3% er en del av diskusjonen.

Kampen mot det Ragnar Frisch kalte 'det uopplyste pengevelde' i EU og her (i Norge) og der - og for 'det 3. alternativ', må nå settes inn for fullt - også i Norges Bank.

Sentralbanksjefen Gjedrem er hos Fellesforbundet - LOs viktigste industriforbund, og setter skylden for svekkelsen av industrisysselsettingen m.v. nokså ensidig på grassrotas lønninger. "Dette holder antakelig ikke helt mål" - sier P. Johansen fra IIFOR: "Ser vi på prisøkosirken fra tilbudssiden ligger mesteparten av skylda for kostnadsnivået kanskje på monopolistiske tendenser og markedsmakt i a) topplønningene, inklusive fallskjermer og frynsegoder, og b) de høye rentene generelt (kapitalkostnadene), samt c) profitten forøvrig - definert i demokratisk perspektiv, på anarkistisk vis. Dette er et empirisk spørsmål som bl.a SSB m.v. må kunne belyse, men også "den brune økonomien" må vurderes, da byråets tall i stor grad baserer seg på selvangivelser, og vi vet alle hva det er - enten de er lovlig eller ulovlig ført. Dette gjelder ikke minst i disse enronismetider. At noen få låner opp "over pipa" er antakelig ikke så viktig, men bankene må generelt ikke være for slepphendte med kreditten - spesielt ikke slepphendte med forbukslån. Det er bankene som har skylden selv - om de er for slepphendte, ikke låntakerne. Bankene må dermed skjerpe seg i kredittvurderingen."

Svein Gjedrem låter mer og mer som en blanding av Ronald Reagan, Maggie Tatcher og Milton Friedmann, og disse monetaristisk-liberalistiske mantraene representerer disøkonomi og uopplyst pengevelde, ikke realøkonomi og folkeøkonomi - men øvrighetsøkonomi. Det er rent latterlig å sette skylden på grassrota i konkurranseutsatt økonomisk sektor for kostnadsnivået, når vi ser hva byråkratiets markedsmaktprofitt utgjør alt i alt i denne sammenheng i privat og offentlig sektor. Det må naturligvis nå kuttes hardt i toppenes godtgjørelse på alle plan, for å øke konkurranseevnen, ikke i relative fattigfolks surt ervervede kroner. Sentralbanksjefen burde selv klare seg med under 500 000 NOK, særlig når han så åpenbart dokumenterer at han er utdatert faglig. Men han kan kanskje lære seg noen nye grep, ellers får han ta hatten og gå - snarest.

Folkebladet og IIFOR merket seg forøvrig i går mange interessante artikler om det uopplyste pengevelde, - Marie Simonsen i VG om Storebrand, Nationens referat fra SSB om små gevinster av EøS avtalen (i alt ca 10 milliarder NOK hittil), forskjeller i levetid for folk med høy og lav rang, politiet involvert i pyramidespill, en interessant prinsipiell kommentar i Dagbladet v. S. Aabø (fra søndag), K. Wiedswangs kommentar i DN, etc. Vi har nok noen kommentarer til noe av dette, og spørsmål, men har ikke kapasitet til å gå inn på detaljer her og nå.

Ca 15.20 sendte IIFOR ut en melding til Finansdepartementet, Norges Bank, SSB og utredningsmiljøet forøvrig, med en skarp kritikk av Svein Gjedrem, basert på det ovenstående fra denne uken, og med følgende ingress:

Det må naturligvis nå kuttes hardt i toppenes godtgjørelse på alle plan, for å øke konkurranseevnen, ikke i relative fattigfolks surt ervervede kroner. Sentralbanksjefen burde selv klare seg med under 500 000 NOK, særlig når han så åpenbart dokumenterer at han er utdatert faglig, med sine monetaristisk-liberalistiske griller. Men han kan kanskje lære seg noen nye grep, ellers får han ta hatten og gå - snarest.

43. Pengepolitikk i en oljeøkonomi

Med forbehold om endringer under fremføringen /de kjenner vi altså ikke noe til, så vi holder oss til originalmanuskriptet i våre kommentarer. Variabelliste se notat ovenfor.

Verdensøkonomien er preget av uro i finansmarkedene, lav vekst og stigende arbeidsledighet.

Enig. Men det er et utslag av det uopplyste pengevelde som Ragnar Frisch advarte så sterkt imot, bl.a liberalistisk og monetaristisk økonomisk politikk. Dette er det samme som Gjedrem i hovedsak står for. Han er dermed en del av problemet - ikke løsningen.

Selv om uroen ute har slått inn i deler av vårt næringsliv, er det samlet sett fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi og solid vekst i etterspørselen etter varer og tjenester.

Ikke enig. (C+I+A-B)/pa = N . Her har p har økt en del, og a litt, (C+I+A-B) har ikke økt tilsvarende. Dermed har sysselsettingen blitt redusert så mye at ca 100 000 er blitt ledige i følge ferske tall fra SSB.

Etterspørselen er drevet av en kraftig vekst i husholdningenes inntekter. Det er også stor aktivitet i oljesektoren og høy oljepris. Oljeinvesteringene holder seg oppe.

Ikke enig angående totaletterspørselen. (C+I+A-B)/pa = N . Total etterspørsel (C+I+A-B) har ikke økt på langt nær nok, som nevnt over. Gjedrem ser bare på C(privat) og en liten del av investeringene, I. Dermed jukser han. Har disse to delelementene økt så mye som han sier, må andre ting ha falt desto mer. Totalen er nemlig for lav.

Ikke enig. (C+I+A-B)/pa = N . Når N har falt så ledigheten er 100 000 er det ikke stramt arbeidsmarked. Det er en diger slakk i arbeidsmarkedet. Vi kan her sammenligne oss med Sveits, som har ca 0,7% (u-)naturlig arbeidsledighetsrate, uten oljeinntekter til å spe på etterspørsel med og dermed via (C+I+A-B)/pa = N, øke sysselsettingen. Norge burde jo på grunn av oljeinntektene ha mye lettere for å oppnå ca full sysselsetting, dvs arbeidsledighet nær det lave sveitsiske nivå på rundt 1%, enn sveitserne selv.

Det kommer til uttrykk i særnorske lønnstillegg. I flere år har veksten i lønnskostnadene i Norge ligget vesentlig høyere enn blant våre handelspartnere.

Det er ikke lønnsveksten til de relativt fattige, men enronismen og de rikestes grådighet og markedsmakt, som er mest kostnadsdrivende og prisdrivende - og dermed er hovedproblemet i tilknytning konkurranseevne og prisnivå, både i utlandet og her til lands.

Kronekursen er 1. sentralbankens og 2. finansdepartementets og statsrådets, og 3. i siste instans stortingets problem og ansvar, den er ingen naturkraft på linje med vær og vind. Er den for høy er det primært Gjedrems egen skyld.

Vi tar en risiko når industrien bygges ned. Det gjør økonomien mer sårbar. Vekstevnen i økonomien – grobunnen for læring, innovasjon og utvikling – kan bli svekket når mindre av næringslivet blir utsatt for intens internasjonal konkurranse.

Enig - derfor må den kraftige avindustrialisering som nå skjer stoppes. Dette må skje så raskt som mulig, dvs ved statsbudsjettet til høsten og via generelle politisk økonomiske grep i retning flatere struktur, og via ny økonomisk politikk i vid forstand.

Høy lønnsvekst rammer det konkurranseutsatte næringslivet på to måter. For det første svekker den i seg selv inntjeningen og sysselsettingen. For det andre må pengepolitikken strammes til. Det fører til at kronen styrker seg, slik at inntjeningen og sysselsettingen svekkes ytterligere.

Konkurranseevnen er avhengig av prisnivået på varene som skal selges. Dette bestemmes av prisøkosirken via tilbudssiden (i) i alle næringer, og totalt.

(i) p = (1/(1-m))(w+rk)/a ; (The 1. law of price formation in anarchist economics)

[i.e. (i) p = (1/(1-m))(w+rk)/a = (1/(1- (market power + scale coefficient))(w+rk)/a ; where market power = (p-b')/p and scale coefficient = (b'-b)/p, i.e.

w er her kun grassrotas lønn. Topplønninger, frynsegoder og fallskjermer er en del av profitten. Mesteparten av registrert rK i foretaksregnskapene er også profitt til plutarkistene, kaksene, som sitter på brorparten av kapitalen. Ut fra generell økonomisk kunnskap kan vi allerede her slå fast at w bare er en liten del av kostnadene pluss profitten som tilsammen utgjør prisnivået. SSB kan belyse dette ytterligere, men har stort sett bare selvangivelsesdata. I virkeligheten er nok "kakse"-kostnadene og profitten dermed større enn SSBs tall tilsier. (Vi kan her prinsipielt se på den totale profittmarginen både inklusive og eksklusive potensiell inntekt = systemkostnader på grunn av arbeidsledighet, selv om det sistnevnte tilfellet her antakelig er mest relevant, og vi her har lagt mest vekt på dette perspektivet i prisøkosirk-betraktningene.)

å fokusere kun på grassrotas godtgjørelse blir dermed helt feil. Gjedrem tar altså her etter all sannsynlighet meget feil i sitt resonnment.

En stram finans og pengepolitikk, høy rente og valutakurs, vil kutte total etterspørsel (C+I+A-B) enda mer. Og øke kapitalkostnadene og profitten. Dermed vil prisen, p, sannynligvis stige, og sysselsettingen N = (C+I+A-B)/pa synke tilsvarende mer. Gjedrems politikk-forslag holder derfor ikke mål - det representerer stagflasjon.

Det er lønnsveksten samlet for alle grupper som påvirker utsiktene for inflasjonen.

Delvis feil. Som belyst over er lønnsveksten for grassrota bare en liten del av prisproblemet, se ( i ), hovedproblemet er i hovedsak veksten byråkratiprofitt i offentlig og privat sektor. Gjedrem skyter på pianisten.

Men store tillegg for enkeltgrupper kan legge grunnlaget for lønnsspiraler. Lønningene for funksjonærer i næringslivet har vokst sterkt i flere år på rad. I år ser det dessuten ut til at særlig ansatte i offentlig sektor og i deler av privat tjenesteyting tar ut høye lønnstillegg.

Det er nå kun kostnadene i konkurranseutsatt sektor selv, som bestemmer prisene der (inklusive de direkte belastende skatter og avgifter), ikke det generelle lønnsnivået. Lønnsspiraler er ikke noen naturlov, de kan knekkes på mange måter. Det er riktig at det private byråkrati har beriket seg uanstendig i de senere årene, men dette kan da ikke belastes de relativt fattige grassrotsarbeiderne i Fellesforbundet etc. Det er enronistene og plutarkistenes godtgjørelse som skal ned og modereres, ikke fattigfolks. Det blir stagflasjon av Norges Banks høyrentepolitikk og stram finanspolitikk som antydet over.

For halvannet år siden vedtok Regjeringen og Stortinget nye retningslinjer for den økonomiske politikken. Det er lagt opp til å bruke den reelle avkastningen av Petroleumsfondet hvert år. Mesteparten av oljeinntektene fases dermed inn i økonomien de neste ti årene. Med en avkastning av oljefondet på 4 prosent kan den årlige bruken av oljeinntektene øke til nærmere 60 milliarder kroner målt i dagens priser i 2010.

Oljefondet har jo ikke kastet noe særlig av seg. Nesten hele gevinsten er tapt på den nåværende krisen i aksje-markedene. Dette tilsier at det ikke er noe særlig å hente der på en god stund. Dessuten er dette (handlingsregelen) bare et politisk vedtak som når som helst kan gjøres om - ikke en naturlov.

Samtidig fastsatte Regjeringen et nytt operativt mandat for pengepolitikken. Norges Bank skal sette renten med sikte på lav og stabil inflasjon.

"Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.”

"Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.”

Det første avsnittet fremstår som et formål. Det siste avsnittet sier mer spesifikt hva Norges Bank skal gjøre.

Den første setningen i mandatet omtaler kronens verdi. Stabilitet i kronens nasjonale verdi betyr at inflasjonen skal være lav og stabil. Det er det beste bidraget pengepolitikken kan gi til økonomisk vekst og velstand. Det er også en nødvendig forutsetning for stabilitet i finansmarkedene og i eiendomsmarkedene.

Forskriften sier også at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i kronens internasjonale verdi. Kronekursen svinger fra dag til dag, fra uke til uke og fra måned til måned. Vi har åpen handel med utlandet og frie kapitalbevegelser. Vi har ikke virkemidler til å finstyre kronekursen. I Norges Banks brev til Finansdepartementet 27. mars i fjor om de nye retningslinjene for den økonomiske politikken ga vi uttrykk for at når pengepolitikken sikter mot lav og stabil inflasjon, så er dette det beste bidraget pengepolitikken kan gi til stabilitet i kronekursen over tid.

At man ikke kan "finstyre" valutakursen behøver ikke bety at man ikke kan grovstyre den. At renten på sikt drar opp prisnivået, via kapitalkostnadene (se ( i )), i stedet for det motsatte - er meget sannsynlig. Setter man ned renten faller også valutakursen, og man unngår noe av problemet nevnt over med stagflasjon. Pengepolitikken må også samkjøres med resten av den økonomiske politikken for å få opp etterspørselen, så vi får ca full sysselsetting, dvs (C + I + A - B)/pa = N = N(full)

Renten påvirker prisstigningen blant annet via kronekursen. Sterkere krone demper inflasjonen.

Det relevante prismålet er prisindeksen for nasjonalproduktet, ikke konsumprisindeksen. Det blir et noe annet resonnment. Kronekursen har her marginal effekt på prisnivået, jevnfør prisøkosirken ( i ). Gjedrem roter og blander to ulike prisbegreper.

Hvis vi motvirker at kronen styrker seg når det er press i økonomien, reduserer vi muligheten for å holde inflasjonen i sjakk, og vi øker risikoen for store svingninger i økonomien. Her må altså hensynet til stabilitet i kronens nasjonale verdi gå først. Dessuten er stabilitet i kronens internasjonale verdi avhengig av at vi har lav og stabil inflasjon, når andre land følger en slik linje.

Nå er det altså ikke noe press i økonomien for tiden, men stor ledig kapasitet. Den "nasjonale verdi" er i praksis avhengig av prisøkosirken ( i ) - omtrent intet annet. Valutakursen er prinsipielt et politisk anliggende, bl.a avhengig av renten - og dermed noe ganske annet. Gjedrem blander kortene, forveksler byråkratiske bindinger med realpolitiske muligheter, og har en feilspesifisert modell som utgangspunkt for resonnementene. Dermed blir også svarene han gir ganske feil.

I forskriftens andre ledd er gjennomføringen av pengepolitikken delegert til Norges Bank. Det betyr at det er bankens forståelse av forskriften – slik den kom til uttrykk i brevet til Finansdepartementet i mars i fjor – som er grunnlaget når vi setter renten. I tolkningen legger vi vekt på Regjeringens grunngivning for forskriften, på formålet slik det er uttrykt i det første avsnittet, og på vår kunnskap om sammenhengene mellom rente, kronekurs, produksjon, sysselsetting og inflasjon.

Delegasjonen forutsetter at forskriften tolkes rasjonelt, hva Gjedrem ikke gjør. Han opererer som antydet over med en urealistisk modell.

Det operative målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. En pengepolitikk som gir høy og varierende inflasjon ville ført til større svingninger i produksjon og sysselsetting. Det ville også vært en oppskrift for uro i valutamarkedene. Det er derfor nært samsvar mellom forskriftens tredje ledd – inflasjonsmålet – og det første leddet om å stabilisere den økonomiske utviklingen og valutakursforventningene.

Veksten i norsk økonomi er i dag særlig drevet av en kraftig økning i det private forbruket og sterk vekst i husholdningenes disponible inntekter. Vi regner med en realvekst i husholdningenes inntekter på nær 5 prosent i år. Det er historisk høyt. Veksten i innenlandsk kreditt holder seg oppe. Husholdningene låner mye. Boligprisene har steget kraftig, om enn ujevnt, i flere år. Den kraftige veksten i etterspørselen tilsier en stram pengepolitikk. Men den sterke kronekursen trekker importprisene ned og bidrar på den måten til å holde renten nede. Det er ikke slik at hensynet til å jevne ut produksjon og sysselsetting tilsier en lettere pengepolitikk. Hadde vi lagt større vekt på det hensynet, kunne pengepolitikken vært strammere og renten høyere for å gardere mot en låne- og forbruksfest.

Renten påvirker prisveksten på to måter: Gjennom etterspørselen etter varer og tjenester innenlands og gjennom kronekursen.

Feil. Prisøkosirken ( i ) er det eneste "måten" som i realiteten betyr noe m.h.p. rentendringer. Etterspørselen kan innvirke marginalt på enkelte ting der, men Gjedrem har ikke argumentert noe for hvorfor han skulle ha rett via denne ligningen. Dermed beviser han i hovedsak at han lite har skjønt av samfunnsøkonomi og lever i sin egen teoriverden uten rot i virkeligheten.

Når renten øker, blir det mer lønnsomt å spare og mer kostbart å låne. Det demper forbruket og investeringene.

Allerede Keynes viste at renten ofte ikke virker på denne måten, altså slik at den totale sparingen i samfunnet går opp ved en renteøkning. For det første viste Keynes at renten i hovedsak har betydning for hvordan finansporteføljen blir sammensatt. Hva som bestemmer forbruk og realinvestering er diskutert nærmere i notatet ovenfor. Sparingen i et samfunn er = I + nettofinansinvesteringen overfor utlandet. Høy rente reduserer tendensielt I snarere enn øker den (som også Gjedrem antyder), men effekten er usikker og det kan virke motsatt, jevnfør den såkalte likviditetsfellen. Effekten på nettofinanssparingen, som er avhengig av A-B er også tvilsom. økt rente vil tendesielt øke valutakursen, som igjen vil bidra til økt import og redusert eksport, slik at nettofinansinvesteringen går nedover. Dermed vil den samlede sparingen = nettorealinvestering + nettofinansinvestering meget vel bli redusert når renten går opp. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved økte renter er dermed høyst tvilsom. Gjedrems påstand representerer dermed et tvilsomt resonnement, spesielt i en tiltakende lavkonjunktur. Sentralbanksjefen blander tilsynelatende finans og realøkonomi, har pengeillusjoner, og tenker øvrighetsøkonomi - ikke folkeøkonomi. Høyere rente tilsier altså gjerne at det blir spart mindre alt i alt, og til en høyere rente, og at dette igjen drar enhetskostnadene og prisene opp, via prisøkosirken ( i ).

I neste omgang bidrar lavere etterspørsel til å dempe veksten i priser og lønninger.

Dette er mer enn tvilsomt i enronismens dager, og tar ikke hensyn til prisøkosirkens avgjørende betydning som nevnt over.

Høyere rente gjør det også mer attraktivt å plassere i norske kroner og låne i andre valutaer. Normalt vil derfor en høyere rente føre til en sterkere krone. Det gjør importerte varer billigere.

Det blir jo ikke mer etterspørsel for norsk nasjonalprodukt og dermed sysselsetting ved større importlekkasje.

Det er jo riktig, men med 100 00 arbeidsledige og økende ledighet, er jo ikke for høy aktivitet problemet, men det motsatte. Gjedrem vil tydeligvis presse grassrotas lønninger enda mer ned enn de allerede er, skape relativt mer slavekontrakter - og bedriver dermed øvrighetsøkonomi og ikke folkeøkonomi.

---lønnsomheten og lønnsevnen i det konkurranseutsatte næringslivet, og dermed kostnadspresset i norsk økonomi.

Lønnsoppgjøret i år, med høye tillegg i offentlig sektor og lave i eksportnæringene viser jo at dette ikke holder. Henviser forøvrig til prisøkosirken.

Mandatet for pengepolitikken tilsier at renten må tilpasses utsiktene for norsk økonomi. Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir høyere enn 2½ prosent, vil renten bli satt opp. Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir lavere enn 2½ prosent, vil renten bli satt ned. En slik pengepolitikk vil normalt også bidra til å stabilisere produksjonen og sysselsettingen.

Dette er altså byråkratpolitikk av verste merke og strider mot alle fakta presentert over.

Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Inflasjonen i dag gir derfor ikke tilstrekkelig holdepunkt for hva renten bør settes til nå. Våre analyser tyder på et en vesentlig del av virkningene av en renteendring vil komme innen to år.

Dette er jo å snu tingene på hodet. F.eks på grunn av prisreguleringer på husleie, vil nettopp renteøkningens effekt oppover på prisene melde seg sterkere over tid, ikke det motsatte som Gjedrem antyder.

Henviser igjen til prisøkosirken ( i ) og resonnementene over og hevder med styrke at Gjedrem er helt på viddene.

Det kan likevel tenkes at dersom prisveksten skulle være svært høy, og den økonomiske utviklingen samtidig svak, vil vi kunne velge å bruke noe lenger tid enn to år på å nå målet om en prisvekst på 2½ prosent. Ved å påvirke prisveksten over tid, unngår vi at pengepolitikken i seg selv påfører økonomien unødige forstyrrelser.

Enig, men rentens betydning må heller ikke overvurderes i forhold til annen økonomisk politikk.

Pengepolitikken kan derfor ikke rettes inn mot å stabilisere utviklingen bare for konkurranseutsatt sektor. Det ville skapt store ubalanser i norsk økonomi.

Forsåvidt enig, men Gjedrem tar altså grundig feil angående virkningene av høyrentepolitikken, i det han snur det hele på hodet.

Lavrentepolitikken og devalueringene på 1970- og 1980-tallet er et eksempel på hvor galt en slik politikk kan bære av sted. Pengepolitikken ble rettet inn mot å unngå at industriens konkurranseevne ble svekket. Kronen ble devaluert flere ganger. Men lønningene skjøt fart for å kompensere for økt inflasjon. Resultatet var en lønns- og prisgalopp som rammet hele økonomien.

Gjedrem drar her ut ut en enkelt ting på en feil måte. Det var bl.a subsidier som ødela økonomien - ikke lavrentepolitikken. Inntektspolitikken er helt annerledes i dag, dessuten må hele politikk-konseptet i støpeskjeen

Etter nok et dyrt lønnsoppgjør og et kraftig fall i oljeprisen, kom den siste devalueringen våren 1986. Fra da av ble pengepolitikken lagt om. Fastkurspolitikken bidro til at inflasjonen i Norge etter hvert kom på linje med inflasjonen i andre land.

Resultatet var en katastrofalt stor ledighet bl.a.- elendig politikk for folket - kun bra for øvrigheten - kanskje ikke for noen. Ledigheten skapte en mindre "samfunnskake" enn det en ellers ville hatt.

Men norsk økonomi måtte gjennom en kraftig snuoperasjon fra siste del av 1980-tallet. Tilliten til pengepolitikken og den norske kronen måtte rettes opp for å unngå at den høye inflasjonen skulle vare ved. Det tok lang tid og krevde svært høye renter før tilliten til det nominelle ankerfestet var gjenreist.

Hele greia var en eneste stor feilpolitikk. øvrighetspolitikk - ikke folkeøkonomi.

økonomien kom først i en mer stabil utvikling da lønns- og inntektsdannelsen ble klart forankret i målet for pengepolitikken, som da var stabilitet i kronekursen.

Gode konjunkturer ute var nok hovedårsaken, dette er dagdrømmeri uten rot i virkeligheten. Pengepolitikkens betydning overvurderes bl.a.

Dette illustrerer at det må være alminnelig tillit i de norske og internasjonale valuta- og finansmarkedene til at inflasjonen i Norge holder seg lav og stabil.

Rentepolitikken virker altså neppe som Gjedrem forutsetter. Hans politikk medfører stagflasjon - og stor arbeidsledighet er tapt realinntekt, lavere økonomisk vekst inklusive miljøforbedringer etc. enn hva en ellers kunne oppnådd.

Dersom denne tilliten ikke er til stede, vil en nedgang i de kortsiktige rentene føre til økte langsiktige renter og sterkt fall i kronen. Dette ville igjen føre til større svingninger i økonomien.

I dag er konkurranseevnen for næringslivet svekket. Kronen er sterk fordi lønnsveksten er høy og etterspørselen vokser. Hvis lønnsveksten avtar og vi kan ha tillit til at den vil forbli lav de nærmeste årene, kan rentedifferansen mot utlandet reduseres. Det vil normalt føre til at kronekursen faller tilbake. Samlet ser det ut til at lønningene i Norge vil stige vel 15 prosent mer enn ute i årene fra og med 1998 til 2003. Kronen er nå rundt 7 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 90-tallet. Utviklingen i kronen er trolig reversibel, men det tapet av konkurranseevne og arbeidsplasser som skyldes den særnorske lønnsveksten, er vanskelig å hente inn.

I solidaritetsalternativet på 1990-tallet skulle den stabile valutakursen og lønnsveksten hos våre handelspartnere være ankerfestet for partene i arbeidslivet. Fram til 1997 holdt dette ankerfestet. Men veksten i lønnskostnadene gjorde et hopp i 1998. Den har siden vært rundt 2 prosentpoeng høyere enn blant våre handelspartnere – mellom 5 og 6 prosent hvert år. årets lønnsoppgjør ser ut til å føye seg inn i denne rekken og peker også mot høy lønnsvekst neste år. Lønnsveksten er høy i forhold til inntjeningen i mange bedrifter. Det er krevende å effektivisere raskt nok til å holde tritt med veksten i lønnskostnadene.

Lønnsveksten her hjemme har de siste årene ikke vært forankret i lønnsveksten blant våre handelspartnere. I offentlig sektor vokser lønningene vesentlig mer enn det statsbudsjettet bygde på. Det rammer tjenesteproduksjonen.

Offentlige bevilgninger vokser med 7 prosent fra i fjor til i år¹. Det er vesentlig mer enn veksten i verdiskapingen i næringslivet på fastlandet, som kan anslås til rundt 4 prosent i løpende kroner. Da er handlingsregelen fulgt nøye. Den reelle veksten i offentlig forbruk er anslått til 1½ prosent. For 2003 er veksten i tjenesteproduksjonen anslått til bare ¾ prosent. Det blir altså bare en moderat reell vekst i den offentlige tjenesteproduksjonen, selv om offentlige utgifter øker mye. Forklaringen er at kostnadene ved å produsere offentlige tjenester stiger sterkt. Det gjenspeiler den høye lønnsveksten. Dessuten vokser overføringene til husholdningene i våre sosiale ordninger mye.

Mesteparten av den høye veksten i statlige bevilgninger ender derfor opp som sterk vekst i husholdningenes inntekter og forbruk. Det må vi nok også kanskje regne med når lønns- og kostnadspresset er så sterkt i utgangspunktet. Skulle staten kompensere virksomhetene for at de har gitt lønningene et særlig løft, blir resultatet lett en ny runde på lønnsspiralen.

Våre anslag i forrige inflasjonsrapport i juli viste at med uendret foliorente – som den gang var 6,5 prosent – og en kronekurs lik gjennomsnittet i andre kvartal, ville prisveksten på to års sikt kunne bli over 2½ prosent. Samtidig viste anslagene at prisveksten på kort sikt kunne komme til å bli lavere enn 2½ prosent. Skulle vi ha prøvd å nå inflasjonsmålet på helt kort sikt, ved å sette ned renten og dermed bidra til en svekket krone og økt prisvekst, vet vi at vi om ett års tid trolig måtte ha satt opp renten vesentlig mer enn det vi nå har gjort. Det ville ha ført til en mer ujevn utvikling i produksjon og sysselsetting.

Utover på 1990-tallet fikk vi nedgang i arbeidsledigheten så lenge lønnsveksten i Norge var lavere enn lønnsveksten blant våre handelspartnere. Dette tok slutt i 1998. Da sa partene i arbeidslivet nei til moderasjonslinjen. Nedgangen i arbeidsledigheten stoppet opp.

Den sterke veksten i lønnskostnadene de senere årene er en kime til økt arbeidsledighet. Renten er et slagkraftig instrument for å møte lavere etterspørsel og økende arbeidsledighet når sterkere etterspørsel ikke slår ut i økt lønnsvekst eller ustabile finansmarkeder. Men det er lite pengepolitikken kan gjøre for å hindre en økning i ledigheten som er drevet av høy kostnadsvekst.

Når den reelle veksten i lønningene er større enn veksten i produktiviteten, svekkes lønnsomheten i bedriftene. Næringslivet vil da ansette færre og si opp flere. I offentlig sektor får vi en større konflikt mellom budsjettrammer og kravene til tjenesteproduksjonen. Høy lønnsvekst øker kravene til effektivitet i bedriftene og i offentlige virksomheter. Det forsterker utstøtingen fra arbeidsmarkedet til ulike trygde- og pensjonsordninger.

De siste tretti årene er industrien blitt bygget ned i bølger. Særlig i årene fra 1977 til 1984 og fra 1987 til 1992 var det kraftig avskalling. I forkant var lønnsomheten i industrien blitt svekket. Det kan ta tid før en slik svekkelse slår ut i lavere produksjon og sysselsetting. Men når omslaget først kommer, skjer det gjerne raskt og kraftig. Vi er trolig nå inne i en ny periode med avskalling.

Den norske kronen har styrket seg markert i inneværende år. Utviklingen i lønnsoppgjøret har trolig vært en viktig drivkraft. Aktørene i valutamarkedet har opptrådt slik vi må forvente. Høy lønnsvekst legger grunnlaget for høy rente. Det gjør det attraktivt å plassere i norske kroner og å låne i andre valutaer. Kronen styrkes.

Vi er og må være forberedt på at valutakursen vil variere, slik vi har sett i andre land. Vi har fritt vare- og tjenestebytte og frie kapitalbevegelser. Kronen flyter. Det betyr at aktørene i det økonomiske livet ikke kan legge til grunn at kronen vil være stabil mot euro, mot dollar eller mot et veid gjennomsnitt av utenlandske valutaer.

Sammenliknet med andre små valutaer, skiller ikke svingningene i kronekursen seg ut. En stor del av petroleumsinntektene investeres i utenlandske aksjer og obligasjoner gjennom Petroleumsfondet. Endringer i oljeprisen påvirker fondets størrelse, men i liten grad bruken av oljeinntektene innenlands. Petroleumsfondet virker dermed som en buffer mot svingninger i oljeprisen og skjermer kronekursen. Vi må likevel være forberedt på at valutakursen vil svinge på linje med andre små lands valutaer.

Men kronen er fleksibel i begge retninger. Den vil ikke vedvarende styrke seg. Det som har drevet kronekursen de siste to årene er den høye og økte renteforskjellen mellom Norge og utlandet. Denne renteforskjellen gjenspeiler den særnorske lønnsutviklingen. Det er altså lett forståelige krefter som har drevet kronen. De er også trolig reversible. Varig lavere lønnsvekst, mer på linje med veksten ute, vil gå hånd i hånd med mindre forskjell i renten.

Over tid må veksten i reallønningene svare til veksten i arbeidstakernes produktivitet. Med et inflasjonsmål på 2½ prosent og en trendmessig vekst i produktiviteten på rundt 2 prosent, ifølge oppdaterte tall fra Nasjonalregnskapet, tilsvarer det en årlig nominell lønnsvekst på rundt 4½ prosent. Tallene stemmer godt overens med utviklingen på 1990-tallet. Lønnsveksten var i gjennomsnitt 4½ prosent. Det ga en inflasjon på 2½ prosent. Kronekursen var stabil.

Den høye renten og den sterke kronen speiler realøkonomiske drivkrefter knyttet til de høye oljeinntektene, et stramt arbeidsmarked og sterk vekst i husholdningenes inntekter, forbruk og låneopptak. I tillegg kan nye trekk ved lønnsdannelsen ha bidratt til en særlig høy samlet lønnsvekst. Hvis disse kreftene dempes, er det også håp om at presset mot pengepolitikken kan avta.

Det konkurranseutsatte næringslivet vil få et særskilt løft dersom lønnsveksten skulle avta. Lavere lønnsvekst vil i seg selv styrke inntjeningen og sysselsettingen. Samtidig vil renten kunne settes ned. Normalt vil det føre til at kronen svekker seg, slik at inntjeningen og sysselsettingen styrkes ytterligere. Industrien vil derfor kunne merke de positive effektene av lav nominell lønnsvekst enda sterkere enn før. Med en lønnsvekst som er forankret i inflasjonsmålet, og når vi bevarer tilliten i finansmarkedene, vil også pengepolitikken kunne være et slagkraftig virkemiddel dersom den samlede etterspørselen etter varer og tjenester skulle svikte.

å gjenta samme feilaktige mantra - gammel sur vin i enda flere nye flasker, gjør ikke resonnementet til Gjedrem bedre. Det sentrale er ikke eventuelle svingninger i kronekursen, men stagflasjon og tapt realinntekt pga for stor ledighet ved høyrentepolitikken. En stram finanspolitikk vil gjøre galt verre. Henviser ellers til det som er skrevet med rødt over, og notatet ovenfor samt http://www.anarchy.no/aneco1.html generelt. På grunn av variasjoner i pengenes omløpshastighet, er pengepolitikken generelt ganske upålitelig som et konjunkturstyrende redskap - for å regulere etterspørselen. Den må dermed helst bare være en mindre del av den samfunnsmessige totale etterspørsels-styringen.

Litt senere på torsdagen (22.08.2002) sendte S. Olsen fra NACO et uformelt brev til Victor Norman i Arbeids- og Administrasjons-departementet med gjenpart til Magne Bondevik, Erna Solberg og Kristin Clemet samt Per-Kristian Foss og Finansdepartementet. (forkortet av red.)

"En stakkars anarkistråd kan ikke være borte på ferie noen uker en gang uten at Norge går av skaftet. Vi hadde så vidt fått folk til å forstå forskjell på total- og marginalnytte og hva verdiskapning er, før jeg dro på ferie. Når jeg kommer tilbake er det fullt kaos igjen... Det sitter tydeligvis en ca 100% gal man bak rattet i Norges Bank, som påstår at det er stramt arbeidsmarked og press i økonomien med 100 000 arbeidsledige i følge AKU/SSB - og stigende.Hadde han bodd i Sveits som er vant med ca 1% ledighet, så hadde han forlengs vært kastet for sånne inkompetent løgnaktigheter. Hvorfor vi med oljepenger til å spe på etterspørselen med, ikke kan klare det samme (ca 1 % ledighet) er det jo intet rasjonalt grunnlag for - det skyldes kun vanstyre!

Høyrente politikk hever valutakursen og gir eksportoverskuddet (A - B) negativt skift. Stramt budsjett gir (C + I) et negativt skift. Dermed går total etterspørsel (C+I+A-B) ned relativt samlet. Dermed må det gå galt med sysselsettingen N = (C+I+A-B)/pa hvor p = prisnivå og a = produktivitet, for disse sistnevnte stiger jo utvilsomt med et 1-3% i året hver seg. Telleren svikter i forhold til nevner, da går det galt.

Det er naturlgvis ikke likegyldig hva man gjør for å få opp etterspørselen korrigert for inflasjon og produktivitetsendring tilstrekkelig, og dermed få N opp til ca N(full). Det er ikke bare å pøse på med penger - men man kan ikke la humla suse heller - dvs med høyrentepolitikk og stramt budsjett. Det går ikke bra. Det betyr milliarder i realinntekt ut av vinduet (F.eks 100 000 årsverk tapt a 250 000 NOK = 25 milliarder NOK tapt realinntekt (vurdert til gjennomsnittet av nasjonalproduket per capita blir beløpet enda større, dette er altså et lavt anslag), red. merk.). Dere (Statsrådet) må nå sammen med departementene, SSB, etc. legge hodene i bløt for å finne ut hvordan dere kan få opp etterspørselen (C+I+A-B)/ap = N => ca N(full) uten å kjøre økonomien i grøfta.

Kutt ut den 'galematiasen' i Norges Bank i denne prosessen, han er åpenbart helt inkompetent, og fortell han hva han skal gjøre som en del av pakken når innretningen på løsningen ligger på bordet. Så får man øke etterspørselen i denne grove, planlagte innretningen litt etter hvert, unngå flaskehalser etc., til det blir ca full sysselsetting - uten for mye krøll i retning inflasjon og enronisme. Løsningen er retningsgitt grovstyring - ikke finstyring - det siste går ikke i praksis."

Ellers var dagens aviser opptatt av en del gamle Ap-pamper med Kjell Opseth i spissen, som for klekkelige honorarere hadde blitt med i edderkoppnettet til en eiendoms-spekulant som vil slakte et verft. Det forundrer oss ikke det minste, og de fikk også mye pepper av sine partikamerater for dette tvilsomme engasjementet. "Men da er vi kommet til fredag 23.08.2002, og vi ønsker god helg," sier S. Olsen.

PS. Neste uke skal vi relansere en klassiker i anarkistisk økonomi, fra IJ@ medio 1990-årene, som bl.a. bygger en del på Trygve Haavelmos arbeider. Den kan sikker gjøre sin nytte i disse tiltakende krisetider med stor arbeidsledighet her til lands. Ekstraoppslag på fredag:

44. Mentalt forvirret sentralbanksjef rapper 25 milliarder fra folket via vanstyre
Gjedrem bør sykmeldes

Vi har forelagt sentralbanskjefens foredrag til Fellesforbundet for den kjente svenske økopsykologen O. Blomberg, som bl.a er rådgiver for AFIS, og analysen er entydig "unenlightened plutarchist" syndrom, en alvorlig form for mental ubalanse med realitetsbrist, hvor urealistiske modelloppfatninger fortrenger virkeligheten på en psykotisk, forvirret måte. Konklusjonen blir: Mentalt forvirret sentralbanksjef rapper 25 milliarder fra folket via vanstyre, - og det legges til at når vrangforestillingene er så sterke og gjennomførte som i dette tilfellet er det neppe håp om bedring. At han ikke får nytte av pengene selv, men at de kastes ut av vinduet - gjør ikke saken bedre. å brenne eller på annen måte ødelegge folkets penger er essensielt forbudt i Norge. Gjedrem bør dermed sykmeldes på ubestemt tid.... Blomberg understreker videre at det er en økopsykologisk mental lidelse Gjedrem lider av, - han har preg av å ha en sterk fiks ide eller fiksjon som Ragnar Frisch gjerne kalte det, og at dette fungerer på en psykotisk, forvirret måte. Sentralbanksjefen er antakelig ikke psykotisk i strengt psykiatrisk forstand, det dreier seg her om fikse ideer, om å være eksentrisk faglig. I praksis i jobbsammenheng kan imidlertid dette gå omtrent ut på ett, da Gjedrem på grunn av forvirringen begår grov uforstand i tjenesten, med katastrofale økonomiske tap som resultat (red. merk). NB! Les hele konteksten - det er ikke bare Gjedrem det står på, selv om han er en versting og nokså sprø faglig.

Anarki og poesi samt økonomi! - Hamsun og "Sult" blir slått ned i støvlene av vår nye stuntpoet E. K.:

En syndikalist ifra Støren
kom med tips om bankdirektøren.
Han sa: "Tyveknekt!
Det er faen så frekt!
Han tar pengane fra vors, det gjør'n!"...

Med hilsen E. K. - Lett redigert av Hm!, -står det i en mail til Folkebladet, som vi altså har tatt ad notam og publisert.

46. Ny økonomisk politikk: 5 nye regler for den økonomiske politikken og statsbudsjettet

åpent brev til Gjedrem, P.-K. Foss og Stortinget. Finans-statsråd P.-K. Foss snakker om stramt budsjett med referanse til tap på oljefondet. Dette holder ikke mål! ANARCHY RULES OK! Byråkratihersking = NO GOOD!

27.08.2002: Følgende 5 nye anarkiregler gjelder fra nå av for økonomisk politikk her til lands!.

1. Oljefondet er folkets og ikke øvrighetens ved Gjedrem og Foss m.fl. Fondet er å betrakte 100% som folkets private, kollektive besittelse, tilnærmet som et privat pensjonsfond for en fagforening eller en bedrifts ansatte. Bare 'la det ligge' - og - "fingrene fra fatet" for politikerne, er dermed parolen. (Dessuten må noen mer profesjonelle rådgivere inn i forvaltningen, dvs noen som kan nedturshandel i aksje- og verdipapir markedene - for å berge stumpene). Av dette følger

2. Hva som skjer med oljefondet har dermed prinsipielt ingen som helst betydning for finans-, penge-, inntekts- og næringspolitikken (inklusive miljø), og disse politikkers utforming - som må underkastes etterspørselstyringsligningen (C+I+A-B)/pa = N => N(full) med rimelig a og p. Varibelliste se ovenfor eller på http://www.anarchy.no/aneco1.html om man ikke har fått dette inn fra før.

3. Statbudsjettet, rente, valutakurs og føringer, dialog med organisasjoner etc. skal dermed bestemmes ca 100% som om oljefondet ikke eksisterte. Av dette følger igjen

4. Tapene på oljefondet på grunn av lavkonjunkturen internasjonalt skal ikke ha noen som helst innflytelse på utformingen av statsbudsjettet til høsten.

5. Statsbudsjettet skal ta ca 100% hensyn til (C+I+A-B)/pa = N => N(full), og utformes som motkonjunkturpolitikk. Ikke finstyring - men grovstyring i riktig retning, under hensyn til å hindre flaskehalser. Bl.a annet skal anarkistenes skippertaksprogram mot mafiaen være en del av politikken. Bolig og distriktspolitikken må også i støpeskjeen, og eldreomsorgen: Gamle skal ikke ha reimer og tvangstrøye - takk.

PS. Om ikke P-K. Foss og Gjedrem, samt Stortinget, skjønner disse 5 enkle reglene, bør de på 'lukket avdeling', med tvangstrøye, remmer og sterke piller selv, og intens behandling av psykiatere med Frisch og Haavelmo, etc. på baklomma, til fiksjonene og de fikse ideene om å holde høy rente, så valutakursen blir høy, og dermed (A-B) relativt nede og lav, og "stramt budsjett" så (C+I) går ned og blir relativt lav, med resultat at total etterspørsel bli for lav i forhold til "pa" og (C+I+A-B)/pa = N går ned og N blir fjernere fra N(full). Det Gjedrem og P-K. Foss foreslår er KRISEMAKSIMERING, med tap i størrelsesordenen 20 - 30 milliarder NOK pr år. øvrigheten fikser kort og godt ikke "knivsegg-problemet" i etterspørsels-styringen og det skjærer seg - og folket forblør økonomisk.

(Dette med psykiatrsik behandling av Gjedrem og Foss etc. skal naturligvis ikke tas bokstavelig, men humoristisk.Det er best å si dette helt klart, for befolkningen her i landet dokumenterere stadig at de ikke skjønner ironi. Anarkistene går naturligvis ikke inn for omskoleringsleire og GULAG selv for en vrangvillig øvrighet. Men dette illustrerer at det er meget sterke fikse ideer ute og går blant toppene, og at de har en falsk virkelighetsoppfatning. Og så skal vi presentere de økonomiske klassikerne som lovet og nevnt over, som også er publisert i IJ@ 1(32), red merk.)

TWO CLASSICAL NOTES ON ANARCHIST ECONOMICS
FOLLOWING UP RAGNAR FRISCH AND TRYGVE HAAVELMO'S WORKS ON ECOCIRC AND DEMAND MANAGEMENT

I. The Superiors - political/administrative (rank) and/or economically (income), in public and private sectors - are for simplicity called the Bureaucracy. The People, i.e the Total Population minus the Bureaucracy! Anarchist Economic Accounting for Employment: The percentage change of employment is determined by the change in 1. total demand minus 2. inflation and the rise in 3. productivity a.s.o. The critical question is to rise total demand sufficient more than the minusfactors, to achieve full employment. To rise employment, say 7%, it is necessary to change demand 13% if the minusfactors are 3 + 3 = 6%. This relation is practically always valid.

A. Demand is investment in production, environment included, plus consumption and trade surplus. Bureaucracy consumption is not value for money to the People. And trade surplus, say in Norway, is the same trade deficit to the rest of the world. The only sound welfare ground and pension fund is real investment. You can't eat money, and inflation and fraud may more easy do away with net finance investment abroad. Domestic net finance investments are all together zero. If the bureaucracy borrows from the people - or vice versa - is less important. Monetary pension funds and balanced budgets (pari politics) are mainly the economics of illusions... The most important, is to build the country by real investment in private and public sectors. The public sector is of course responsible for the public investments, and also the ramifications and framework for the private investments. We don't think the PM Gro H. Brundtland & Co have done enough to promote investment in this way since the EU-referendum. Demand management, including joint public and private ventures, information on desired rise in private demand, etc, via the press and other channels, is important.

B. Inflation and productivity: Today the OECD economies, Norway included, are probably far from their capacity barriers. In Norway, it was about 7% registered unemployment in january 1995 - some of it may be due to seasonal fluctuations. Besides, the labor force has diminished artificially since 1987, with perhaps another 7%, so it is plenty vacant labor in a dynamic perspective. If bottlenecks should occur in some industries, there is always a helping hand from the unemployed in the bureaucratic chaos of EU, or domestic, in related professions, by bottleneck solving policy. No firm will have an employe doing nothing. How come the employers organization (Karl Glad and NHO) think it is impossible to have full employment in general...

Rising prices connected to increased demand (Phillips curve, stagflation etc) may be due to increasing market power created by a greedy bureaucracy in public and private sectors, when the opportunity knocks. This may also trigger off a price and wage spiral... When the bureaucracy costs BC and controls even more, the People are left with the national income minus BC, and manage even less... Cut back in BC, both the numbers of ranks and their remuneration, are important to control inflation, rise productivity and create welfare etc. for the People. The Rambjør case and the NSB strike (state railways), the Tormod Hermansen case at Telenor, and the "incomedukes" in the financial markets are typical examples. There are lots of cases, and they are only the top of the iceberg. In the EU its even worse, much worse...

This dynamic market power problem is not a necessary relation between demand and inflation, it can be fought by tough customers, supply side competition, public price and wage control, and industrial economic policy in general. The public labor market policy - say the work line from the PM Gro, Berge and Hanisch, is not working, unless combined with the necessary demand minus inflation and productivity policy. Job creating in one firm will just mean less jobs in other firms, if the factors in the anarchist economic accounting for employment are unchanged. This is the whole truth - and nothing but the truth ... on this matter.

II. Stabile currency, interest rates, wages, money supply, taxes, balanced public budget, etc., are secondary factors of economic policy, and will not have any effect on employment unless it changes demand minus inflation and productivity. Generally, to concentrate on the secondary means, instead of the ends in the anarchist economic accounting for employment, is the economics and politics of illusions, typically for the EU bureaucracy. EU will never solve their problems through Maastricht and a Superstate. Especially, one single currency, with so many different economies, is giving away the most powerful means to reach efficient production, unless you wish to move people around as goods. The people do not want that. One of the major problems in the big countries such as Russia, China and USA, is the evil of a common money unit and currency monopoly, and the necessary lot of cross subsidies and taxation, i.e. bureaucratic chaos. Today and in the future - with electronic money and different types of local economic political systems - the optimal number of currencies is probably larger than before...

The municipality 'Stordal' in Norway had 0,0% unemployment in the autumn 1995. An anarchist alternative to EU's Maastricht criteria is about full employment, 3 percent productivity growth per year, and trade deficit less than net real investment. Unemployment is real income forgone. To reduce private and public bureaucracy and its costs may be important to increase productivity (a), cut inflation, promote more real investments and increase production and demand (= Gross domestic product, GDP, nominally), to create more employment (N). The employment growth is equal to the growth in total demand, minus inflation and productivity hike (ln)¹. Say, to create 10% more employment, if the minus factors totalling 4 or 8 per cent, the demand must increase 14 and 18 per cent respectively.

Germany, the so called economic superpower of EU, had about 11% and increasing unemployment in 1995. May a high unemployment rate, as in EU, really be democratic, or is it a kind of majority dictatorship? A not unusual tendency: The more bureaucracy and power, the more corrupt. The ultimate corruption is to repress and crush mass unemployment by antifeminism, consentration camps and holocaust etc., i.e. left, right or ultra (nazi) fascism. State communism and conservatism may be strongly related to fascism in this matter. 'Gulag' and 'steinrøys sveltihjel' are typically found at more than 67% authoritarian degree (see EP maps at http://www.anarchy.no/a_e_p_m.html ). The lessons of the relations between mass unemployment, chaos and authoritarian systems until 1945 should not be forgotten. And the authoritarian tactic of creating chaos, falsely rename it anarchy, and (later) call for the strong man, "people power" etc., is well known. Don't forget the Oslo convention about anarchy vs chaos and authoritarian tendencies (Click on: http://www.anarchy.no/oslo.html).

Norway has averagely about half the unemployment compared to the more bureaucratic and chaotic European Union. However, compared to the other EFTA countries, the situation is different: In 1994 Norway had 5,4% unemployment, Switzerland 4,7% and Iceland 4,7% (source: UN-ILO statistics). Taking into account the large export of oil from the North Sea, the Brundtlandadministration seems not so clever with the labor market politics after all. They should concentrate more on their self declared "job number one", i.e. full employment in general.

¹) Inflation is growth in price level (p); lnN=lnGDP-lnp-lna; ln is corresponding to ca % growth.

Ellers har vi denne uken (uke 35) notert oss at Dagbladet har refset kongen for å motta store pengegaver for å kaste glans over et kommersielt arrangement. Og Ole Paus har harselert med slike tendenser i en ny bok om "big brother" samfunnet, oppkalt etter reality-TV-verstingen Ramsy. God weekend. Mvh S. Olsen - NACO

Dagsavisen 02.08.2002: HALLVARD BAKKE - Gjedrems evangelium. (forkortet). Det viktigste resultat av debatten omkring Norges Banks renteøkning i juli er trolig at banken neppe vil øke renten ytterligere på sitt rentemøte om to uker. Gjedrem har fått kritikk fra LO, noen finansanalytikere og enkelte kommentatorer, samt industrimannen og høyrepolitikeren Jens Petter Ekornes. I likhet med paven anses sentralbanksjefen å være en slags halvgud hvis utsagn og gjerninger ikke må gjøres til gjenstand for triviell verdslig kritikk, skriver Hallvard Bakke. Møbelkongen Jens Petter Ekornes er blant de få som taler Norges Bank midt i mot: Han har meget treffende påpekt at Gjedrem bare har lest én linje i renteforskriften og ser bort fra de andre.

De fleste andre som har vært misfornøyd med renteøkningen, har lagt skylden andre steder, hos organisasjonene i arbeidslivet slik Gjedrem selv gjør. Og, ikke minst, hos politikerne. VG skriver at «Gjedrem gjør jobben sin. Det særnorske rentenivået er et varslet resultat av et sjenerøst lønnsoppgjør og galopperende offentlige utgifter.» Aftenposten skriver at politikerne har hovedskylden. NRKs politiske redaktør sier at Gjedrem bare gjør det han må etter sitt mandat og at politikerne er feige. Det er også blitt vist til at ingen kritiserte Gjedrem tidligere da han satte renten ned. Det skal vel dokumentere at kritikerne ikke er konsekvente. Det går imidlertid an å kritisere sentralbanksjefen når han gjør noe galt, uten derfor å kritisere ham når han gjør noe riktig.

Dette er nok et eksempel på at Norges Bank er hevet over vanlig kritisk journalistisk overvåking, og at viktige deler av pressen i forhold til sentralbanken opptrer servilt og logrende. I likhet med paven anses sentralbanksjefen å være en slags halvgud hvis utsagn og gjerninger ikke må gjøres til gjenstand for triviell verdslig kritikk. Politikerne har opptrådt feigt når de ikke har sagt fra at Gjedrem og kompani bryter med forskriften for pengepolitikken, når renten settes slik at den over kort tid fører til en sterk økning i kronekursen og en dramatisk forverring av norsk næringslivs konkurranseevne. Dette er naturligvis først og fremst en oppgave for regjeringen og finansministeren. Men når de svikter er det skuffende at Arbeiderpartiet og Stoltenberg også unnlater å si fra, når det var under hans regjering forskriften ble formulert og innført. Gjedrem kan dermed med en viss rett hevde at de ansvarlige ikke har utfordret hans fortolkning.

Jens Petter Ekornes har meget treffende påpekt at Gjedrem bare har lest én linje i renteforskriften og ikke de andre. For forskriften innleder med å si at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet ikke bare i kronens nasjonale verdi, men også i dens internasjonale verdi. Med andre ord at kursen på norske kroner skal være mest mulig stabil. Og, ikke minst, at den skal understøtte finanspolitikken og stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. I et foredrag nylig sa Gjedrem at disse formuleringene bare er «et formål». Hvis de kommer i strid med målet for prisstigningen, må prisstigningen komme først. Gjedrem bygger der på den ortodokse økonomiske teori som stammer fra Milton Friedman, om at bare inflasjonen holdes lav vil markedet ordne alt det andre i økonomien og skape «stabilitet». (Et poeng her er at en renteøkning på grunn av økte kapitalkostnader ofte ikke er særlig velegnet til å dempe prisene, dessuten vil varierende pengeomløpshastighet kunne lage ustabilitet, red merk.) I en kronikk i Dagsavisen onsdag skriver Gjedrem at inflasjonsmålet er 2,5 prosent. Han utelater da noen uhyre viktige ord, nemlig at målet er at prisstigningen skal være «nær» 2,5 prosent «over tid». Og «nær» ble definert slik at prisstigningen «som hovedregel» skal ligge innenfor et intervall på pluss minus én prosent rundt målet for prisstigningen. Med andre ord, prisstigningen skal som hovedregel ligge i intervallet 1,5-3,5 prosent. Det er et slikt intervall andre land har, der sentralbanken skal styre etter et inflasjonsmål. Det er to grunner til det: For det første er det bare Norges Bank som tror det er mulig å styre etter en prisstigning bestemt på desimalen. Usikkerheten med hensyn til å forutsi framtidig prisstigning er også svært stor.

For det andre, og viktigste, skal pengepolitikken tilpasses den konkrete økonomiske situasjonen og de overordnede målene for den samlede økonomiske politikken. I noen tilfeller kan det være riktig at prisstigningen er i den nedre del av intervallet, i andre tilfeller den øvre. Det var åpenbart en tabbe ikke å skrive intervallet 1,5-3,5 prosent direkte inn i selve forskriften og ikke bare forklare det i stortingsmeldingen. Men så var det da heller ikke lett å forestille seg at Norges Bank skulle være så utrolig tungnemme. Når Gjedrem forsvarer den siste renteøkningen i Dagsavisen skriver han at en høy og varierende inflasjon ville ført til større svingninger i produksjon og sysselsetting. Begrunnelsen for renteøkningen var (imidlertid) som kjent at vi ellers ifølge Norges Banks modeller kunne få en prisstigning på 2,75 prosent om to år. En økning i prisene på 2,5 prosent er altså lav, mens en prisstigning på 2,75 prosent er «høy» - med alle de konsekvenser det medfører. Det er jo absurd. (Som tidligere nevnt - Gjedrems modell er feilspesifisert, og dessuten er rente og pengepolitikken bare et lite element i etterspørselsstyringen, hele pakken med finans, penge, inntekts og pris og næringspolitikken må sees under ett, når den økonomiske politikken skal fastsettes slik at (C+I+A-B)/pa = N => N(full). Tirsdag 03.09.2002 fortsetter kampen mot det uopplyste pengevelde med uforminsket styrke:

49. NEI TIL NORGES BANKS "PARI-POLITIKK"!!! MEDIA Må SKJERPE SEG!
MED SAMME KRAV TIL 'MAKTA' FORØVRIG!

FRA NORGES ANARKISTISKE UTREDNINGER - NAU - Nr 1 - 2002
Folkets alternativ til NOU - basert på dialogen i det offentlige rom

* Norges Bank og Finansdepartementet bedriver de facto samme type "Pari-politikk" som ødela landets økonomi i mellomkrigstiden, - rente og kronekurs drives implisitt kunstig opp mot en innbilt høy "gullstandard", nå "det sorte gulls standard", det "strammes inn" og det blir like feil....

* Er Norges Bank hevet over kritisk journalistisk overvåking? - "Hvad fanden nøler I efter!" - sa anarkisten Hans Jæger, - og broren hans professor Oscar Jæger, sa "legg murstein i Norges Bank" - med et klart hint til den dårlige PARI - penge og finanspolitikken med høy rente og valutakurs samt "stramt budsjett", og konkursras og stor arbeidsledighet som resultat.

* Det er forskjell på planmessig strukturendring av norsk industri og næringsliv og halsløs avvikling over stokk og stein i en nedgangskonjunktur - som er kunstig forsterket av norsk øvrighet, med Gjedrem og Foss i spissen - bejublet av ignorantene i media.

* Følg med: Kampen mot enronismen og det uopplyste pengevelde fortsetter for fullt. I tråd med Frisch og Haavelmo er strategien lagt på http://www.anarchy.no/enronism.html , men hvor i huleste er journalist-troppene??? (og resten av 'makta' i det offentlige rom???)

* "Norges Bank er hevet over vanlig kritisk journalistisk overvåking, ... pressen ... opptrer servilt og logrende ... i forhold til sentralbanken. I likhet med paven anses sentralbanksjefen å være en slags halvgud hvis utsagn og gjerninger ikke må gjøres til gjenstand for triviell verdslig kritikk." (Hallvard Bakke).

* Er det sant det som sies at statstøtte (Statisme) og annonsørene (Plutarkistene) styrer norsk presse, og at systemkritikk er tabu????

* Eller skjønner ikke journalistene og 'makta' litt enkel økosirkisk samfunnsvitenskap + +??? Hvordan skal vi da "få tåka til å lette" i samfunnsdebatten i det offentlige rom ??? - jevnfør Ragnar Frisch!!!

Husk: Total etterspørsel = penger brukt til kjøp av varer og tjenester (netto omsetning) = (C + I + A - B) , og sysselsettingen gis ene og alene praktisk talt sikkert ved :

(1) (Konsum C + Realinvestering I + Eksportoverskudd (A-B))/(Prisnivå p x Arbeidsproduktivitet a) = Sysselsetting N

- som nå skal drives opp mot Full sysselsetting => N(full), ved økning i (C+I+A-B), samtidig som p skal holdes nede og a skal holdes oppe. Altså

(2) (C+I+A-B)/pa = N => N(full) , dynamisk - som er benchmark - for økonomien i landet både i ulike næringer, regionalt og sett under ett.

* Da må også flaskehalser hindres, og fallskjerm-enronisme (markedsmakt i privat og offentlig sektor) hindres - kort og godt - tendensene til det uopplyste pengevelde må nå avvikles til fordel for mer rasjonell, frihetlig sosialisme, dvs anarki av høyere grad - det tredje alternativ og veivalg.

* Hva har vi - hva kan vi få til - hva vil vi ha mer av - og hva vil vi ha relativt mindre av - that's the question? Dvs hva vil vi innenfor den realøkonomiske rammen - 'kakeopsjonen' - gitt ved (1) og (2)!!! Den økonomiske politikken må innrettes etter hva vi vil via (1) og (2). Alt annet er pjatt og øvrighetsøkonomi, ikke folkeøkonomi. Vi må vite hva vi vil realøkonomisk først.

* Nå må vi få den økonomiske og politiske debatten på skinner - øvrigheten - inklusive den fjerde statsmakt - må skjerpe seg noe ganske kraftig. De må skjønne økosirk (1) og (2) - ellers kommer vi ingen vei. Når vi først vet hva vi vil ha innenfor (1) og (2), skal vi nok kunne bli enige om resten, implementeringen, ut fra hva som er rettferdig fordeling etc.

* Men først må vi altså avgjøre hva vi vil via (1) og (2). å øke sysselsettingen 5% ved 2,5% inflasjon og 2% økt produktivitet betyr ca 10% økning i etterspørselen (via (1)), altså kjøpingen (nettoomsetningen) av det vi lager av varer og tjenester her til lands. Så enkelt er det. Penger realanvendt er penger tjent!!!

* Ca 10% økt omsetning på en fornuftig måte - dette må vi nå tilnærmet få til, dette er et dynamisk krav til demokratiet - "en lakmustest" - ellers råder sterkere tendenser til pøbelvelde (oklarki) her til lands, dvs ignoranse, mobbing og kaos - kort sagt populistiske tendenser og pseudodemokrati - autoritet og ikke frihet. Gevinsten er ca 7% økt realinntekt og mindre sosiale omkostninger om vi klarer dette, og 7% tap , 'income forgone', og store sosiale tilleggs-omkostninger, drop-outs, kriminalitet. etc. - om vi ikke mestrer dette problemet.

* Med 'dynamisk krav' menes her at a) en må både gjøre seg av med arbeidsledigheten (på ca 5% som nå øker), og så b) sørge for at ikke ny ledighet oppstår dvs at (3) paN(full) = (C+I+A-B) er ca oppfyllt. Dette betyr at samfunnet løser det såkalte knivseggproblemet i dynamisk perspektiv. øker vi nå a) etterspørselen ca 10% i løpet av neste år, så vi får ca N = N(full), og så b) inflasjonen blir bortimot 3% året etter og arbeidsproduktivteten øker ytterligere 2 %, samt arbeidsstyrken N(full) øker 1% - så skal etterspørselen (C+I+A-B) året etter øke med ca (3+2+1) = 6% [egentlig av (3) får vi eksakt 1,03x1,02x1,01 = 1,0611 = 6,1 % økning i total etterspørsel - avrundet]; om knivseggsproblemet skal løses. I motsatt fall 'skjærer det seg', og folket 'forblør' økonomisk.

PS. "Sysselsatte" er personer i alderen 16-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i undersøkelsesuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Gruppa sysselsatte består altså av sysselsatte i inntektsgivende arbeid (som faktisk utførte slikt arbeid i undersøkelsesuka) og sysselsatte midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av de neste to ukene. Når 1 times arbeid i uka regnes som sysselsatt, og ikke arbeidsledig, så har man jo en mulig feilkilde.

AKU, SSBs Arbeidskraftintervju-undersøkelse viser en økning i utførte ukeverk på 93 000 fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2002. Den sterke økningen skyldes i hovedsak at påsken falt i 2. kvartal i fjor, mens den i år var i 1. kvartal. Når vi forsøker å justere for dette, anslås det en nedgang i ukeverkene på 12 000. Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 95 000 arbeidsledige i 2. kvartal 2002, en økning på 10 000 fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 4,0 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,6 prosent ett år tidligere. Ledigheten var på samme nivå for kvinner som for menn. Men her må en ta hensyn til at det kan være en betydelig undersysselsetting siden en enkelt arbeidstime i uken er tilstrekkelig til å bli registrert som sysselsatt.

Det var 70 000 undersysselsatte i 2. kvartal 2002, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 11,7 prosent, mot 11,4 prosent i 2. kvartal 2001. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 2. kvartal 2002 tilbød disse to gruppene 107 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 11 000 fra året før. Dermed kan vi justere opp arbeidsledigheten samlet, inklusive ledigheten hos de undersysselsatte, grovt til (107 000/95 000)4,0 = 4,5052 % dvs ca 5% avrundet til nærmeste hele prosenttall.

Andelen av de ledige som er langtidsledige, har gått opp fra 16 til 20 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Dette er et illevarslende tegn.

Ledigheten i EU og OECD: 7,6 og 6,9 prosent. Disse tallene er ikke korrigert for undersysselsettings ledigheten. Mens den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge holdt seg stabil på 3,8 prosent fra februar til mai i år, økte ledigheten i EU-landene fra 7,5 til 7,6 prosent i samme tidsrom. OECD-landene samlet hadde en ledighet på 6,9 prosent i mai i år, mot 6,7 i februar. I USA var ledigheten på 5,8 prosent i mai (5,5 i februar), i Sverige 5,1 prosent (5,2 i februar), og i Danmark 4,2 (som i februar).

Jens Ulltveit-Moe, norsk investor som for tiden flytter pengene sine fra verft til pizza og kaffe - og president i Næringslivets Hovedorganisasjon - ønsker mer norsk økonomisk disiplin. Han ønsker at politikerne på Stortinget skal bli mer sparsommelige, og til Dagbladet snakker han nostalgisk om de fantastiske årene fra 1992 til -96, med stor etterspørsel, lav kronekurs og moderate lønnsoppgjør. Eia var vi der. Ulltveit-Moe har selvsagt rett. Stor etterspørsel, lav kronekurs og moderate oppgjør gjorde det mulig å gjenreise deler av norsk industri, for noen år. Men NHO-sjefen faller i omtrent samme grøften som LO-leder Gerd-Liv Valla og påtroppende Ap-sjef Jens Stoltenberg: De betrakter 1990-tallets «solidaritetsalternativ» som uttrykk for politisk viljestyrke og godt lederskap. Men utgangspunktet var en krise og svært høy ledighet etter norske forhold. Og mens det førte til en svak industrivekst, vokste sysselsettingen i offentlig sektor med rekordfart. Hvis noen tenker på en ønskereprise: Siden den gang har vi fått et synlig oljefond og en fagbevegelse der LOs relative innflytelse er betydelig svekket, et stramt arbeidsmarked og et Fremskrittsparti med rekordoppslutning. En del av ubalansen i norsk økonomi kan rettes opp hvis Ulltveit-Moes medlemmer sier nei til fete oppgjør, hvis politikerne på Stortinget vedtar et stramt budsjett i høst, og hvis de i stedet for å bruke nye oljeinntekter til offentlig forbruk gir dem ut i skattelettelse. Ulltveit-Moe håper på disiplin. Vi er mindre optimistiske.

Pessimistiske nordmenn? Frank Helge Njøsen, TDN Finans Forventningsbarometeret viste et fall fra andre til tredje kvartal i år, og kan indikere at norske husholdninger er blitt mer pessimistiske til fremtiden. Store variasjoner i delindeksene gjør imidlertid tolkningen av barometeret usikker.Forventningsbarometeret, som er utarbeidet av Norsk Gallup, falt til 11,7 i tredje kvartal sammenlignet med 20,9 kvartalet før. - Hovedinntrykket er at det er en svak utvikling, og utslaget var større enn jeg hadde ventet. Fordelingen mellom husholdningenes syn på egen og landets økonomi er imidlertid sprikende og kan være vanskelig å tolke, sier seniorøkonom Jon Rinde i Gjensidige NOR til TDN Finans. Det var særlig fallet i delindeksen for husholdningenes vurdering av landets økonomi neste år som bidro til nedgangen i forventningsindikatoren. - Husholdningene er nå mindre optimistiske til landets økonomi. Dette har trolig sammenheng med at nyhetsbildet lenge har vært preget av meldinger om nedleggelser og permitteringer i mange bransjer. Vi har også sett at antall registrerte arbeidsledige har steget noe, særlig i Oslo og Akershus, uttalte administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen etter
publiseringen.

Nå kommer sannheten på bordet: PRIS = ØVRIGHETSPROFITTMARGIN + GRASSROTGODTGJØRELSE

Til DN (replikk fra G. Monsen i AFIN. Hun uttaler seg her som privatperson - ikke talsperson for AFIN vel å merke)

.... Siden den gang har vi fått et synlig oljefond og en fagbevegelse der LOs relative innflytelse er betydelig svekket, et stramt? arbeidsmarked og et Fremskrittsparti med rekordoppslutning. En del av ubalansen i norsk økonomi kan rettes opp hvis Ulltveit-Moes medlemmer sier nei til fete oppgjør, hvis politikerne på Stortinget vedtar et stramt? budsjett i høst, og hvis de i stedet for å bruke nye oljeinntekter til offentlig forbruk gir dem ut i skattelettelse. Ulltveit-Moe håper på disiplin. Vi er mindre optimistiske...

G. Monsen AFIN

PS. stramt? Vi har jo ca 5% ledighet i følge SSB (AKU). Vis litt ærbødighet overfor fakta da DN..... Skattelette til lavtlønte er imidlertid ok. Nå må toppenes markedsmakt og monopolprofitt både i offentlig og privat sektor, inklusive den syke monopolmarginen innbygd i rentene KNUSES! Skal prisene holdes nede når grassrotslønningene går opp, må toppenes monopolistiske fortjeneste NED!, så enkelt er det. Mindre leder og storeiermarginer = JA TAKK!

Dere må kunne forklare den dustete presidenten i NHO såpass og leserne deres også. Skal småsparerne kjøpe aksjer og spare, må de jo ha noe inntekt å spare av. Stiger prisene pga toppenes markedsmakt så koker jo realinntekten bort. Dermed blir det ingenting igjen til folkets kjøp av aksjer etc. Folket investerer sunt og langsiktig. Plutarkistene driver ca bare feilinvesteringer i enronistisk stil, pengene må dermed tas fra finansfyrstene, og gis til folket, skal det bli fart på økonomien.

Rikingene ca bare surrer vekk pengene og snyter enronsk, kjører små jetfly og bilbensinslukere og forurenser oss. Kast dem på havet sier "Eat the rich". Vi er ikke enige der. Sett dem til å feie gatene, etc. så gjør de noe nyttig. Få satt inn Røkke i buret, så han kan snekre paller. Slikt trenger vi - ikke en snythals som kjøper opp og slakter bedrifter med profitt.Sånt er ikke verdiskapning. La NHO-presidenten få smake litt disiplin også. Han har jo ikke disiplin på egen lønn og de andre toppenes godtgjørelse i det hele tatt og viser dermed grov uforstand i tjenesten når han maser om disiplin for andre.

VENNLIGST VIS DERE VOKSNE OG TA INN DETTE INNLEGGET TIL DEBATT, SÅ DET KAN BLI LITT FART I DISKUSJONEN. DET BARNSLIGE ØVRIGHETS-SNØRRPREIKET DERE (DN) SERVERER FRA INKOMPOMPETENTE SNYTHALSLEDERE I NORSK NÆRINGSLIV KAN DERE DRA LENGER PÅ LANDET MED - OG SPARE OSS LESERE FOR. DERE LURER INGEN MED DET VÅSET LENGER.

(TV2 i kl 21.00 nyhetene viste oss en interessant blanding av mer eller mindre kjeltringaktige og inkompetente plutarkister med Røkke og den tidligere Kværnerbanden i spissen, der Røkke f.eks slo fast at Kværnerbanden hadde surret vekk ca 7 milliarder NOK, og at han selv sto klar til å snekre paller, altså om han ble dømt. Saken virker nå ganske opplagt. Han har jo båtsertifikatet og har ikke eksamen, så her kan det ikke være mye tvil om noe muffens, men vi forhåndsdømmer naturligvis ikke.)

ALLE VET AT: PRIS = øVRIGHETSPROFITTMARGIN + GRASSROTGODTGJøRELSE

BÅDE I PRIVAT OG OFFENTLIG SEKTOR - TOPPENE (BYRÅKRATIET) STJELER AV LASSET. SKAL PRISENE HOLDE SEG NÅR GRASSROTSALÆRET GÅ OPP, MÅ ØVRIGHETSPROFITTEN NED. DET ER FRIHET FOR FOLKET - IKKE DISIPLIN. HILS DEN "NHO HO HO HO" PRESIDENTEN FRA OSS OG SI DET. VI SKAL LÆRE HAN å BRUKE FEIEKOSTEN MED DISIPLIN VI - NÅR VI FÅR FEID HAN UT AV DEN UFORTJENTE TOPP-POSISJONEN. HAN HAR MYE Å TA IGJEN ETTER Å HA SNYTT OSS SÅNN I ALLE ÅR; LJUGER OG STJELER OG HERSKER - DISIPLIN SKAL HAN FÅ SMAKE - SIN EGEN MEDISIN. DET ER JO DET HAN MASER OM - DA BØR HAN Få DET SOM HAN VIL.

(Nå var Grethe sint gitt - du bør dempe deg litt G. M.!!! Men i debatten her i FB er det høyt under taket, så du får vel få lov å slippe til, vi er jo voksne, oppreiste folk, så vi tåler godt litt rettferdig harme her, red. merk. PS. Men i Dagens Næringsliv er ikke sjefene voksne og oppegående folk, men krypere for plutarkistene, (annonsørene bl.a.), så jeg vedder skjorta på at de ikke tar inn innlegget ditt der. De, redaktørene, annonsørene og bedriftslederne som kjøper avisen - liker ikke den ubehagelige sannheten at PRIS = ØVRIGHETSPROFITTMARGIN + GRASSROTGODTGJØRELSE og at ØVRIGHETSPROFITTMARGINEN er hovedårsaken til inflasjonen, ikke GRASSROTGODTGJØRELSEN.)

Finansminister Per-Kristian Foss har fått samarbeidskameratene med på å legge frem et stramt statsbudsjett for neste år. Det skriver VG onsdag. Etter det avisen kjenner til, blir innstramningene større enn de var krisehøsten 1998, da Kjell Magne Bondeviks sentrums-statsråd strammet inn med nær 10 milliarder kroner. -Man må tilbake til Gro Harlem Brundtlands regjeringstid for å finne et strammere statsbudsjett, sier en kilde med innsyn i regjeringens budsjettprosess, ifølge VG. Jon Lilletun, KrFs parlamentariske leder, bekrefter langt på vei dette bildet. -Budsjettet for neste år har mye til felles med 1998, men utfordringene i dag er enda større. Dessuten sliter vi mer med forståelsen i folket enn for fire år siden, sier Lilletun, som ellers ikke vil kommentere innholdet i budsjettet.

- Ja det er ikke rart "de sliter ned forståelsen i folket" når statsrådet opptrer som regjering (herskere) og løper øvrighetens ærend, ikke folkets, - sier S. Olsen fra Anarkistrådet.

Etter hva VG kjenner til, kommer det svært små lettelser i personskatten, i form av noen små justeringer i innslagspunktet for toppskatten, bunnfradraget og en liten senkning av boligskatten, slik at Høyre til en viss grad kan si at skattekuttene fortsetter. Med innstramningene i statsbudsjettet for 2003 vil regjeringen samtidig oppfylle målet i Sem-erklæringen om at statsbudsjettet vil vokse mindre enn Norges brutto nasjonalprodukt.

- Her må vi skille mellom kjøp av varer og tjenester til offentlig konsum og realinvestering, og skattelette samt andre overføringer. Skattelette til de relativt fattige er sunt nå som det er arbeidsledighet. Dessuten må mer penger til topplønn i byråkratiet, via ØVRIGHETSPROFITTMARGINen i offentlig sektor, stoppes. Når vi i dag har stor arbeidsledighet er det også rom for f.eks større offentlige investeringer, bl.a i produktivtetsfremmende utstyr, til omskolering og opplæring, og dermed dynamisk mer nytte til folket for hver offentlig krone brukt, i sykehus og omsorg, skoler, ordensvesenet og forsvar, etc. Dessuten er mange departementer overbefolket med byråkrater. Både skattelette og en viss økning i offentlige utgifter til kjøp av varer og tjenester er det rom for, men pengene må ikke pøses ut i hytt og pine, men kun gå til viktige grassrotsfunksjoner, opprustet med bedre utstyr, sier S. Olsen.

I forbindelse med et seminar i regi av Fellesforbundet for to uker siden uttalte Foss at markedsforholdene, kostnadsnivået etter seks år med høy lønnsvekst og høy kronekurs er årsakene til problemene i norsk industri. Han mener videre at et stramt statsbudsjett for neste år var det viktigste politikerne kunne bidra med for å bedre forholdene for konkurranseutsatt næringsliv. -Det viktigste vi kan levere når det gjelder budsjettet, er et mindre ekspansivt budsjett, som bidrar til lavere rente og dermed dempet kronestyrking, sa Foss.

Høy kronekurs pga dårlig PARI-type økonomisk politikk, høyrentepolitikk og stramt statsbudsjett, samt økt og for høy ØVRIGHETSPROFITTMARGIN er hovedproblemet i offentlig og privat sektor, ikke GRASSROTGODTGJØRELSEN. Kapital-"kostnadene" som i virkeligheten for en stor part er en del av øvrighetsprofitten, er for høye på grunn av høyrente-politikken. Kostnadsnivået definert som grassrotsgodtgjørelsen er imidlertid ikke problemet. Foss gir uttrykk for en feilaktig, forvrengt virkelighetsoppfatning.Vi har også fremdeles et relativt fattigdomsproblem her i landet. å legge skylda på fattigfolks lønninger for høye priser er derfor å rette baker for smed. Det er øvrighetsprofitten og et overgrodd byråkrati i offentlig og privat sektor som er hovedproblemet. Dette har samarbeidskameratene mye av skylda for selv. De fører øvrighetspolitikk - ikke folkeøkonomisk politikk. De sparker nedover kynisk i stedet for å angripe øvrighetens grådighets-profitt, som er den egentlige årsaken til det for høye prisnivået og svekket konkurranse evne, fortsetter S. Olsen: Dessuten vil realinntekten gå ned som følge av økt arbeidsledighet.

Foss prater som om han tror på et enkelt markedskryss for norsk økonomi, der grassrotslønn pluss en proporsjonal avanse utgjør en stigende tilbudskurve i makro, og totaletterspørselen er en fallende kurve som får et skift nedover ved høy rente. Da må det tilsynelatende skapes ledighet og redusert sysselsetting, mindre tilbud - for å få ned prisnivået, ved å kutte etterspørselen ved økte renter etc.. Denne modellen stemmer imidlertid ikke med virkeligheten, vi har ikke ca fullkommen konkurranse i Norge, ØVRIGHETSPROFITTMARGINEN kommer sterkt inn i bildet. Det er altså en falsk modell og kunstig sammenheng, som kan virke noe beslektet med Catch 22 og selvoppfyllende profetier. Dvs. skulle økonomien tilfeldigvis oppføre seg tilsynelatende tilnærmet sånn, så skyldes ikke dette 'naturlover', men feilaktig politikk, som a) kan endres og problemet knekkes ved å angripe ØVRIGHETSPROFITTMARGINEN og dermed holde prisnivået, p , i sjakk, og samtidig b) øke total etterspørsel (C+I+A-B), dvs. offentlig og privat konsum og realinvestering (C + I) samt eksportoverskudd (A - B) for denne lave p, slik at arbeidsproduktiviteten ( a ) øker optimalt, og (C+I+A-B)/pa = N = sysselsettingen går mot N(full) og nasjonalproduktet, realinntekten, blir størst mulig (uten nevneverdig prisstigning). Som tidligere nevnt er også utbedring eller omgåelse av flaskehalser i tilbudet, der de måtte ha en tendens til å oppstå ved økt aktivitet, viktig for å holde kostnader og priser nede. Klare man å hanskes med flaskehalser og ØVRIGHETSPROFITTMARGINEN så kan man holde prisstigningen i sjakk (også ved normalt stigende grassrotslønninger, i forhold til produktivitetsøkningen).

NRK-TV1 i 23.00 nyhetene, tar opp spørsmålet om elektronisk utstyr kontra manuell kontroll på flyplasser. Svaret er nok her begge deler, men med hovedvekt på bedre utstyr. I Valdres er investeringene i hytter kontra miljøproblemer en aktuell kontrovers. Her må naturligvis hyttebyggerne/eierne pålegges en forsvarlig miljøprofil, og betale kostnadene for dette. Ellers blir utbyggingen ikke optimal. Man må forøvrig ikke la fritidsboliger ta opp for mye kapasitet i anleggsbransjen om mer prioriterte bygg som sykehus, barnehager og omsorgsboliger etc. trengs i stor grad. Totalnytten av slike bygg er generelt mye større enn hyttebygging, og må prioriteres.

Det Foss i realiteten sannsynlig bidrar til dersom han fortsetter høyrente-politikken og stramt budsjett, dvs PARI-type politikk, er å øke ØVRIGHETSPROFITTMARGINEN, slik at øvrigheten får økt profitt, selv om realinntekten faller på grunn av ledigheten. Toppene får altså en større del av samfunnskaken, relativt og absolutt. Går det for langt i retning PARI-politikk vil imidlertid også øvrighetens profitt gå ned selv om denne marginen øker. Da kan det hende også NHO ber om en mer ekspansiv økonomisk politikk. Det det gjelder om er å få (C+I+A-B) = paN(Full), løse det såkalte knivseggproblemet med en lav ØVRIGHETSPROFITTMARGIN. Klarer ikke Foss og Gjedrem å fikse dette (Foss låter som et ekko Gjedrem, som trolig er den sterke mann i denne sammenheng), så bør begge kastes og noen ordentlige samfunnsøkonomer, faglig velskikkede og kreative økonomer, overta. Fullkommen konkurranse-romantikere kan vi ikke bruke i denne sammenheng.

05.09.2002: Nå barker det løs i statsbudsjett-debatten - her er det ulike paradigmer ute og går, og bare ett kan være riktig:

SVAR På SPØRSMÅL:
ÅPENT BREV TIL NETTAVISEN OG NORGES BANK; DN OG STATSRÅDET M.V.
Det nærmer seg statsbudsjett, og den skal være sterk i troen som mener vi kommer gjennom budsjetthøsten uten ulykker.

Nei det kan jo være det blir noe feil...

Tror du: At den eksplosivt økende oljeformuen ikke vil påvirke pengebruken i neste års statsbudsjett?
Det har jo sunket siste år og ikke økt, avkastningen på oljefondet altså. Det bør uansett betraktes som folkets private kollektive pensjonskasse, og dermed overhodet ikke dras inn i statsbudsjett-debatten og ditto beslutninger.

Tror du: At Stortinget vil vedta et budsjett for 2003 hvor pengebruken ikke er større enn det Norges Bank ønsker?
Jeg håper da Stortinget vedtar et større budsjett enn NB ønsker. Norges Bank er urealistiske frikonkurranse-romantikere som "lever i 80-årene" etc. og dertil lystløgnere som mener at 4-5 % arbeidsledighet, som vi de facto har nå - er "stramt" arbeidsmarked = vrøvl. Norges Bank kan ikke tas seriøst, og sjefene der må snarest avsettes til fordel for noen som er kvalifiserte, inkludert oppdaterte faglig.

Tror du: At Norges Bank vil la være å sette opp renten enda et hakk dersom pengebruken i statsbudsjettet blir så høy som ventet? Norges Bank krisemaksimerer og bedriver PARI-lignende politikk som ødela norsk økonomi i mellomkrigstiden. De bør ikke øke renten, men vil nok prøve. Pengebruken i statsbudsjettet bør øke, siden det er slakk i økonomien (4-5% ledighet), men økningen må brukes fornuftig, så det ikke skapes flaskehalser og øvrighetsprofitt.

Tror du: At enda større renteforskjell mellom Norge og resten av verden ikke fører til enda sterkere kronekurs?
Rentenivået (absolutt og i forhold til i andre land) er med på å dra opp kronekursen, men også andre forhold spiller inn.

Tror du: At næringslivet er immunt mot økning i kronekurs og rente, slik at dette ikke får noen negativ innvirkning på lønnsomhet og sysselsetting? økt kronekurs og ditto rente vil svekke eksportoverskuddet, og dermed svekke etterspørselen etter norske produkter. økte renter øker også kapitalkostnadene inkludert noe øvrighetsprofitt, etc., og øker dermed inflasjonen, spesielt på lengre sikt. Det blir stagflasjon. Særlig om dette følges av et "stramt" statsbudsjett, som også reduserer etterspørselen. Da får vi rendyrket PARI-type økonomisk politikk og den er feilaktig og dårlig. Reduseres etterspørselen i forhold til inflasjon og produktivitetsutviklingen faller sysselsettingen og realinntekten, samfunnskaken blir mindre enn den kunne vært.

Tror du: At norske politikere forstår disse sammenhengene og derfor vil sørge for å vedta et budsjett med moderasjon og forsiktighet? Jeg tror ikke de skjønner stort, og nettopp derfor vil vedta et "moderasjons og forsiktighets"-budsjett, "stramt" budsjett som er et ledd i PARI-type krisemaksimerings-politikken, og dermed skakk-kjøre økonomien ytterligere. Bare øvrigheten, ikke folket er tjent med dette.

Nei slett ikke - Men du er en ignorant og frikonkurranse-romantiker som lever i din egen verden av fiksjoner, lakei for øvrigheten og fiende av folket.

--------------------------------------------------------------------------------

Kommentar til vicepræcidenten i Norges Bank

Det ser nå ut til at samfunnsøkonomene deler seg i "tredje vei" folkene med Hallvard Bakke, UiO, IIFOR og SSB i spissen, og frikonkurranse-romantikerne i Norges Bank og statsrådet, Dagens Næringsliv etc. Selv er jeg relativ legmann på feltet, men har noe sos.øk. som del av generell samfunnsviterbakgrunn. Men jeg skjønner jo at prisnivå = øvrighetsprofitt + grassrotsgodtgjørelse, og at øvrighetsprofitten har tatt av oppover de siste årene. Høy rente og valutakurs er en del av dette spillet, enronisme og fallskjermer betyr også en del. Generelt for mye til toppene, - lønn, salær, provisjon, fallskjerm, frynsegoder, utbytte, opsjoner etc, både i privat og til dels i offentlig sektor... Dermed tøv å legge skylda på lønningene til fattigfolket/grassrota for prisstigningen som vicepræcidenten i NB gjør. Punkter, ta 'lufta ut av' øvrighetsprofitten så ordner mye seg.

V. h. S. Olsen NACO
--------------------------------------------------------------------------------

Mitt kall er ei at delta - bare formidle til det offentlige rom... Det blir stadig friskere takter.
V. h. Hm!
--------------------------------------------------------------------------------

51. STATBUDSJETTET - FELLESKASSEN
DEN 3. VEI VS PARI-POLITIKK MED UOPPLYST PENGEVELDE

(Det sistnevnte er FIKSJONSøKONOMI - PåSTåR BL.A: FEILAKTIG AT 4-5% ARBEIDSLEDIGHET ER "STRAMT" ARBEIDSMARKED - OG IKKE REALøKONOMI - øVRIGHETSøKONOMI OG IKKE FOLKEøKONOMI)

FRA OECD, NORGES BANK, FOSS, GJEDREM, DN & CO =
PARI-POLITIKK MED UOPPLYST PENGEVELDE,
PRISNIVåET = ØVRIGHETS PROFITT + GRASSROTSGODTGJØRELSE
2,5%OPP.......= 5%OPP (høyrente + stramt budsjett) + 2,5% NED

HAAVELMO, FRISCH, UiO, HALLVARD BAKKE, SSB M.FL.=
STåR FOR DEN 3. VEI - DET TREDJE ALTERNATIV;
PRISNIVÅET = ØVRIGHETS PROFITT + GRASSROTSGODTGJØRELSE
2,5% OPP..... = 2,5% NED (lav rente + optimalt budsjett) + 5,0 % OPP

Dette er litt forenklet og tilnærmet - Hele resonnementet er ovenfor her på denne filen, og se også AUs grunnkurs i anarkisme (via links nedenfor):

GOD HELG! sier S. Olsen fra NACO: "Jeg minner også om at det stadig er en del journalister som stiller opp i kampen mot det uopplyste pengevelde - man kan ikke slå hele pressen over en kam som en autoritær fjerde statsmakt, det er også elementer av fri presse...."

09.09.2002: Det har vært mye sutring fra den fjerde statsmakt i det siste - Norges Banks Gjedrem & Co, Foss i Finansdepartementet, OECDs propagandamaskin, m.v. har sine tilhengere blant journalister og redaktører. De sistnevnte tenker nok på pressestøtten og annonsørene også, ikke bare pressefaglige hensyn....

Følgende meldinger er typiske som tilbakemeldinger når arbeidsfolkets interesser og sannheten skal forsvares - fra journalist-standen.

----- Original Message -----
From: Henning Adamsen (Dagsavisen)
To: Hm!
Sent: Thursday, September 05, 2002 10:24 PM
Subject: SV: Svar på spørsmål - ÅPENT BREV TIL NETTAVISEN OG NORGES BANK; DN OG STATSRÅDET M.V.

-- Original Message -----
From: "Hestvik, Britt Sofie" <britt.sofie.hestvik@ntb.no>
To: "Hm!" <fb@powertech.no>
Sent: Monday, September 09, 2002 11:53 AM
Subject: SV: STATBUDSJETTET - 3. VEI VS PARI-POLITIKK MED UOPPLYST PENGEVELDE

> la meg slippe å motta flere mailer til denne adressen
>
> -----Opprinnelig melding-----
> Fra: Hm! [mailto:fb@powertech.no]
> Sendt: fr 06.09.2002 14:07
> Til: Folket vs øvrigheten m. fjerde statsmakt
> Kopi: Embassies etc.; stortinget.postmottak@stortinget.no
> Emne: STATBUDSJETTET - 3. VEI VS PARI-POLITIKK MED UOPPLYST PENGEVELDE

SVAR PÅ SUTRING FRA NTB - STATBUDSJETTET - DEN 3. VEI VS PARI-POLITIKK MED UOPPLYST PENGEVELDE

Du har fått mail fra oss fordi du står på EU-ambassadens PR-liste. Og det vi skriver er EU vs Norge aktuellt.

Saken er at fattigfolk i Norge har vist moderasjon i lønnsoppgjør for å holde prisene nede og skape arbeidsplasser i en rekke år nå. Det eneste som har skjedd er at øvrigheten har skodd seg desto mer, disse bruker relativt lite til ny-etterspørsel av norskproduserte varer og tjenester, - prisene stiger like mye som før og folkets og total etterspørsel svikter derfor, så den ikke holder følge med produktivitetsutviklingen og inflasjonen. Dermed blir det gallopperende arbeidsledighet og lav inntektsutvikling for folket.

At Statistisk Sentralbyrå har begynt å regne en person som jobber 1 time i uka som "sysselsatt", i statististikken - er sikkert i samsvar md EU, men tøv, og er bare ett symptom på galskapen.

Folket er dugelig lei dette. Nå SKAL DET HER'N FLØTTE MEG GÅ TI ÅR MED MOTSATT INNTEKTS- OG ANNEN UTVIKLING HER TIL LANDS.

NEDOVER MED ØVRIGHETEN OG OPPOVER MED FOLKET, SYSSELSETTINGEN OGSÅ -
OG PRODUKSJON SAMT INNTEKT OG MILJØ LIKESÅ - OG I EN HELT ANNEN FART ENN FØR!!!,

Du og en rekke pressefolk, NTB er generelt en versting - men andre er ille også, - holder dessverre denne klare sannhet ute av media, sprer desinformasjon om at det motsatte tilsynelatende er tilfelle - fra OECD, NB, etc, noe som er helt feil - og dere tåler ikke å høre den klare sannhet i pressemeldinger fra oss og andre som skjønner hva som de facto foregår. DERE GJøR PRESSEFOLKS VERSTE SYND - MOTARBEIDER SANNHETEN OG KRYPER FOR AUTORITETENE.

Vi har ikke bruk for pressefolk som ljuger på øvrighetens premisser - bidrar til å kue og fattiggjøre folket, dermed arbeider mot folkets interesser, enten de ljuger bevisst eller er for tjukke i hue og øvrighetstro til å fatte den enkle sannhet i denne saken. VENNLIGST TA REV I SEILENE - ELLER FINN DEG NOE ANNET Å GJØRE.

V. h. G. Monsen, for AISC- Norge i samarbeid med Hm!

HAAVELMO, FRISCH, UiO, HALLVARD BAKKE, SSB M.FL.=
STåR FOR DEN 3. VEI - DET TREDJE ALTERNATIV;
PRISNIVåET = ØVRIGHETS PROFITT + GRASSROTSGODTGJØRELSE
2,5% OPP..... = 2,5% NED (lav rente + optimalt budsjett) + 5,0 % OPP

PS - DU ER FJERNET FRA ALLE MAILISTER VI KJENNER TIL - GOOD BYE! - SKRIVER DU MER TØV OM ANARKI BLIR DET BRUNT KORT. TIPS:- FLYTT FRA NORGE OG TA JOBB HOS BERLUSCONI!!! VI VIL IKKE HA DEG HER NÅR DU ER SÅNN!!! HAN ELSKER ØVRIGHETSSLEIKERE SOM DEG,,,

DISCLAIMER:

"Frimodige ytringer mot statsstyrelsen og enhver ting er tillatt" i følge Norges Grunnlov. Dette gjelder ca 100% for denne e-mail da dette hverken er injurier eller kommersielt (dvs injurier og reklame er ikke reelt frimodig kritikk), men folkeopplysning, kritisk, konstruktiv og saklig, innenfor grunnlovens mening av sunn kritikk, som naturligvis forutsetter en like saklig mottaker. Humor og ironi innenfor dette konseptet er også lovlig. Sutring og klager og mottaksnekt av denne mail overveies dermed meldt til politiet som brudd på grunnlovens frihetskrav. Et kritikkløst samfunn er noe av det verste som finnes. Høflige og saklige henvendelser om sletting av adresse overveies likevel om det ikke dreier seg om statstyrelsen i vid forstand, inklusive den fjerde statsmakt, dvs i praksis e-mailadresser i privatlivets sfære."

To kjeltringer anklaget for storsmugling av narkotika slapp fri i dag (09.09.2002), på grunn av klønete politiarbeid der anonyme tipsere måtte stått fram som vitner om det skulle blitt håp om domfellelse, og dette var så farlig at de ikke ville. Det er jo ikke sikkert at det de eventuelt hadde hatt å si hadde holdt rettslig vann heller.(Konkurrerende mafia og tystere i denne sammenheng, kan jo ha strategiske eller taktiske grunner til å ljuge, så informanter behøver jo ikke alltid være like - og holdbart - troverdige, og det må være samme rett for Loke som for Tor, ellers går det galt). Dette har også avstedkommet debatt media, og avfødd et nytt autoritært og uoverveid lovforslag fra Justisdepartementet ved Odd Einar Dørum.

En må ikke legge opp en påtalesak så en er avhengig av anonyme tips, for det kan være falske tips. Politiet må få tak på håndfaste bevis, uten at det blir mistanke om politiprovokasjon i påtalesammenheng. IAT skrev noe om at folk måtte tåle litt provokasjon fra politiet tidligere i år, men da mente man ikke i påtalesammenheng, men i vanlige medmenneskelige forhold, som "å vise fingern" på skøy til pressen for å erte pøbelen litt, og at man må kunne slå en vits når det passer seg sånn, og naturligvis kunne provosere i privat sammenheng og qua citizen - medborger -. som alle andre borgere i dette landet. Provokasjoner må imidlertid overhodet ikke forekomme i påtalesammenheng. Da bærer det galt avsted. S. Olsen fra NACO slo til umiddelbart med et motinnlegg gjengitt nedenfor (red. merk.):

Translation tool Norwegian => Spanish, English, French etc. at URL_http://www.anarchy.no/links.html
Videresend gjerne til mulige interesserte i ditt eget nettverk

ÅPENT BREV TIL JUSTISDEP. V. ODD EINAR DØRUM OG STORTINGET - GJENPART TIL ADVOKAT OG JURISTFØDERASJONENE

Domstolene må ha regler som står i forhold til folks oppfatning av et rettssamfunn.

Politiet må sørge for å etterforske så det ikke blir mistanke om politiprovokasjon.

Det strider ikke mot folks rettsfølelse at når det er grunn til mistanke om politiprovokasjon, så slipper mistenkte fri.

Klønete politiarbeide i enkeltsaker, som virker dumt, må ikke danne grunnlag for avvikling av rettssamfunnet og mer politistat.

Kampen mot mafiaen må foregå på rettssamfunnets grunn - og vil kun lykkes om dette skjer. Ellers får vi snart noe enda verre - mafiastat.

Fritt forsvarervalg og fullt innsyn i saksdokumentene og bevisene som føres for retten er et must, og disse må være tilstrekkelige til domfellelse, og ikke gi mistanke om politiprovokasjon, fusk og fanteri fra påtalemyndigheten.

Dersom ikke også påtaleapparatet holdes i ørene, kan alt skje, og vi får politistat.

Kampen mot mafiaen går ut på å knuse en form for autoritære organisasjoner, både småskurker, herunder helere/misbrukere og stjelere/langere, mellomlag og topper/bakmenn.

å fokusere på visse enkeltsaker, enkeltpersoner eller kun toppene/bakmenn er gammelt pseudoanarkistisk tankegods som forlengst er forlatt av anarkistene selv. Det holder ikke.

Når det gjelder kriminell organisasjon, må hele organisasjonen knuses - fra topp til bunn. Det gjelder "kunder", "marked", "offentlig sektor " (inklusive torpedoer), "tilbydere", "produksjon og distribusjon", hele lorten skal vekk.*

'Rettsstat' er et misvisende begrep. Stat betyr 'ovenfra og ned', herskersamfunn. Går det mest fra toppen og ned forsvinner rettssamfunnet og det blir politistat. Vi satser på et rettssamfunn, som virker nedenfra og opp, fra folket, - ikke motsatt.

Mafiaen er en kriminell del av øvrigheten, ikke en del av folket, en øvrighet og stat i staten - som det er prioritert skal bort.

Men vi må ikke åpne for at mafiasystemet sakte brer seg i offentlig og privat sektor så vi får noe lignende Hitlers eller Berlusconis statssamfunn, en 'rettsstat' basert på den sterkestes rett, pengemakt og førerloven "§1 Sjefen har alltid rett. §2 Om dette ikke er tilfelle, trer §1 straks i kraft", dvs den rake motsetning til et rettssamfunn.

Et rettssamfunn er et samfunn uten stat, staten da ikke tolket feilaktig som konføderal/sentral (ikke sentralistisk) offentlig sektor, men realistisk som organisasjon ovenfra og ned, ulike grader av førersystemet.

Stat, dvs ulike grader av førersystemet, og rett for folket - i motsetning til øvrigheten - går ikke sammen - men er rake motsetninger.

KNUS MAFIAEN - IKKE RETTSSAMFUNNET - NEI TIL POLITISTAT! LOVENE ER STORT SETT TIL FOR Å FØLGES - OGSÅ FOR POLITIET - NIKS TENDENSER TIL POLITIPROVOKASJON I PÅTALESAMMENHENG TAKK. KLØNERI MÅ IKKE BRUKES TIL Å ÅPNE FOR POLITISTAT. DØRUM VISER IGJEN AT NÅR DET RØYNER PÅ, KLARER HAN IKKE ALLTID HOLDE HODET KLART. DA Må HAN TA AD NOTAM FRIHETLIG KRITIKK.

FRA NORGES ANARKISTISKE UTREDNINGER - NAU - Nr 1 - 2002
Folkets alternativ til NOU - basert på dialogen i det offentlige rom
Nyttig utredning! Logg på, print ut og les URL http://www.anarchy.no/enronism.html

From: NACO - The Norwegian Anarchist Council
To: mas@jus.no
Sent: Tuesday, September 10, 2002 9:46 AM
Subject: Gjenpart til Advokatforeningen, Norges Jurist Forb. etc. av åpent brev til Odd Einar Dørum

PS. Det må da være noen advokater som vil forsvare rettssamfunnet mot utspillene til "sosialvesenhysterifantomet Odd Einar Dørums antirettssikkerhetslige" utspill?? Eller er vi helt alene på banen???

*) Det må her understrekes at det er organisasjonen, den mafiotiske stat i staten, som skal knuses, og i og for seg ikke personene i organisasjonen. Vi er imot dødsstraff, og knusingen skal skje med minst mulig vold og blod, og på mest mulig humanistisk grunn. Deltakerne i mafiaorganisasjonens ulike deler skal få en rettferdig behandling, sjefene tas hardest, etc, og deretter skal alle rehabiliteres i den grad det er mulig. Det kan hende noen blir sittende lenge bak lås og slå, og er vanskelige å rehabilitere, og kostnadene til dette må veies opp mot andre ting, med et humanistisk utgangspunkt, hvor alle prinsipielt skal være like mye verdt, og høyt verdsatt, ukrenkelig, som individer. Utenlandsmafiaen skal sendes hjem etter endt straff, eventuelt sendes hjem direkte og straffes i hjemlandet. En må ikke glemme at det er årsaker til at mafia utvikles, og disse årsakene må fjernes. Men når mafia og mafiatendenser først er oppstått kan man naturligvis ikke jatte med dette. Alle former for mafia-organisasjoner må tas - og knuses, de verste først. Dette er en viktig del av kampen for reelt demokrati (les anarki) generelt, i stadig høyere grad, og dermed samtidig avvikling av staten, organisering ovenfra og ned, ulike grader av førersystemet, inklusive mafia og mafiatendenser - både i privat og offentlig sektor, økonomisk og politisk/administrativt, og dermed sosialt.

Christian Wangberg
Avdeling for informasjon og politikk
Høyres Hovedorganisasjon

Slakter Høyre-politik! Sverre Strandhagen, Dagens Næringsliv: Norsk Investorforum med styreleder Stein Erik Hagen i spissen er svært misfornøyd med Høyre-statsrådene Per-Kristian Foss og Ansgar Gabrielsen. Næringslivet taper på feil økonomisk politikk, feil skattepolitikk og feil næringspolitikk, mener rikingene. Norsk Investorforum kaller seg selv for Forum for aktive langsiktige eiere. For andre er forumet en rikmannsklubb anført av Rimi-eier Stein Erik Hagen som styreleder, investor Johan H. Andresen jr. og skipsreder Fred. Olsen. Den mektige pressgruppen er nå svært lite fornøyd med partiet Høyre og deres politikk i regjering. Forumets talsmann, sekretariatsleder Per Morten Vigtel, formulerer det slik: – Høyre tviholder på en ideologisk profil som er i ferd med å gå ut på dato. Den økonomiske politikken fører til nedbygging av industrien, skattepolitikken fører til feil- og overinvesteringer i eiendom og en passiv næringspolitikk gir ikke nye bedrifter, sier Vigtel. "Her er vi noe enige, spesielt i dette med en utdatert ideologisk liberalistisk profil i Høyre. Men om diagnosen er delvis riktig er forslaget til medisin helt feil. Norsk Investorforums ideologi er enda verre enn liberalismen til høyre, det dreier seg nærmest om fascisme og populisme:

Første bud er å fjerne kravet om næringsnøytralitet i næringspolitikken. Målrettet satsing på sektorer må til, mener forumet. "Dette er vel ganske fascistisk statlig styring kombinert med plutarki/kapitalisme", sier L. J. fra Internasjonalen. Dessuten må det erkjennes at statens rolle er en annen etter kommunismens fall og med globaliseringen av økonomien. Allianser mellom statlig og privat kapital er nødvendig, noe som forutsetter en fortsatt profesjonalisering av statens eierskap, fortsetter Investorforumet. "Slike allianser kjenner vi fra Hitler, Franco og Mussolinis statskapitalistiske system, og nå på god vei til det samme hos Berlusconi," sier L. J. Det må lages en strategi for hvordan statens kapitalstyrke kan gjøres til et fortrinn for privat eierskap og sikre nasjonale eierinteresser, sier Investorforumet. "Billig statskreditt og statlige fortrinn til plutarkistene og nasjonalisme, smaker av noe brunt," sier L.J. Skattesystemet må legges om med sikte på å stimulere til investeringer i næringsvirksomhet. Dette kan blant annet skje ved å fjerne formuesskatten helt eller delvis på investeringskapital, og i stedet øke beskatningen av kapital brukt til privat forbruk, mener investor-organisasjonen. "Skattelette for de rikeste og øvrigheten, og økte skatter og avgifter for de relativt fattige, folket, har vi sett nok av de siste årene - altså nei takk til dette!, sier L. Jakobsen fra IWW/AI.

19.07.2002 kom en pressemelding fra de fagorganiserte topplederne i norsk næringsliv, som endelig har begynt å vise ansvar i stedet for fascistisk, administrativt og økonomisk hierarkisk grådighet og uansvarlighet, se nedenfor. La oss nå håpe de fagorganiserte, ansvarlige toppledene blir trendsettere og benchmark for de øvrige, så vi raskt får lederlønningene under kontroll og ned på et passende og realistisk nivå, slik at bl.a sentralbankens krav til godtgjørelsesmessig måtehold for å sette ned renten kan oppfylles.

1. VI SER DET URIMELIGE I AT VI SOM HAR SÅ MYE MAKT å GLEDE OSS OVER - OGSÅ SKAL HA HØYEST GODTGJØRELSE
2. LØNN VIL VI IKKE KALLE DET - DET ER FOR LØNNSARBEIDERE - DET ER IKKE VI - VI KREVER SALÆR
3. SELV OM VI HAR Så MYE MAKT VIL VI IKKE KREVE MINST LøNN - SELV OM DET VEL VILLE VæRT MEST RETTFERDIG
4. VI KREVER MEDIANINNTEKT + 1000 NOK + GRATIS KAFFE/TE På MØTER
5. MEDIANINNTEKTEN ER TOPPGODTGJØRELSEN FOR DE 50% SOM TJENER MINST, DET DEMOKRATISKE FLERTALL.
6. SOM TOPPSJEFER KREVER VI MER ENN TOPPEN BLANT FOLK FLEST, FLERTALLET - VI VIL HA 1000 NOK MER.
7. MEDIANINNTEKTEN ER CA 190 000 FOR 2002 - ESTIMERT FRA SSBS TALL
8. VI TOPPSJEFER KREVER DERFOR 191 000 FOR 2003 + GRATIS KAFFE/TE PÅ MØTER - IKKE MINDRE - IKKE MER
9. FÅR VI IKKE DETTE VIL VI FORTSETTE SOM FØR - SKAKK-KJØRE ØKONOMIEN ENRONISTISK SOM VANLIG
10. KRAVET FREMMES OVERFOR NHO OG ALLE BEDRIFTSSTYRER

På VEGNE AV TOPPLEDERNES HOVEDSAMMENSLUTNING "GUTTEKLUBBEN GREI" IWW/AI

V. h. L. Jakobsen
S.G. ICC-IWW/AI

PS. OM IKKE SALÆRSKRAVET FØRER FRAM SØKER VI SOLIDARISK STØTTE FRA LO M.V. OG STATEN - NÅ ER DET NOK!

LOOK TO NORWAY - THE LIGHTHOUSE
FREEDOM, EQUALITY, SOLIDARITY, SOCIAL JUSTICE, ETC.

The Anarchist Federation of Norway
Anarkistføderasjonen i Norge AFIN
Anarkistenes Organisasjon
http://www.anarchy.no/afin.html

1. 1000 NOK mer enn topplønnen for det demokratiske flertall er uhørt
2. Lederkrav lik medianinntekt pluss 1000 NOK kan ikke aksepteres
3. Lederne må gå foran med et godt eksempel i kampen mot enronismen
4. Lederne skal kun ha lønn (inklusive bonus) som andre - ikke kreve salær
5. Topplønnen skal reguleres tilsvarende gjennomsnittet for det demokratiske flertall
dvs. fra medianinntekten og nedover summert og delt på flertallet.
6. Dette blir rundt 150 000 NOK estimert for 2003, basert på SSBs tall
7. En leder som gjør det bra får litt mer - en som gjør det dårlig får mindre
8. Gratis kaffe/te til toppene er et forhandlingsspørsmål

Dagens Næringsliv v. Grete Hammerstrøm skriver 18.09.2002 at Sentralbankens forskrift sier at han ikke skal ta hensyn til "effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser". Dette er helt sprøtt - og galt - da grassrotslønningene feilaktig implisitt dermed får hovedskylda for inflasjonen. Toppgasjene, kapitalkostnadene og avgifter er vel så viktige inflasjonsdrivere i virkeligheten og kan gi pris-kostspiral. Sentralbankens forskrift og økonomiske modell er følgelig helt feilspesifisert og må endres snarest mulig. Gjedrem kjører på rødt og bidrar til enronisme, arbeidsledighet samt større inntektsforskjeller!

THE INTERNATIONAL
Workers of the World
URL: http://www.anarchy.no/iwwai.html - Postal address: IWW/AI P.O.B. 4777 Sofienberg N - 0506 Oslo - Norway.

INFORMATION ABOUT GENERAL STRIKE ETC. FROM CGT IN SPAIN - THE FIGHT AGAINST NEOLIBERALISM,
I.E. THE 'UNENLIGHTENED PLUTARCHY' AS DEFINED BY RAGNAR FRISCH MUST CONTINUES,
SEE THE ANARCHIST INTERNATIONAL WORKERS OF THE WORLD HOMEPAGE
(CLICK ON URL IN THE IWW/AI HEADER - AND SEARCH FOR 'SPAIN')

INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH - IIFOR
http://www.anarchy.no/iifor.html - IIFOR P.B. 4777 Sofienberg N-0506 Oslo - Norway

58. TØV OM VIRKNINGER AV FJERNING AV JORDBRUKSSUBSIDIER
På LEDERPLASS I DAGENS NÆRINGSLIV 20.09.2002.

"EN USANNHET BLIR IKKE MER RIKTIG OM MAN GJENTAR DEN, SELV OM ADOLF HITLERS PROPAGANDAMINISTER JOSEPH GOEBBELS TRODDE DET.
DETTE GJELDER OGSå OM USANNHETER GJENTAS På LEDERPLASS I DAGENS NÆRINGSLIV" A. Quist 2002.

Et eksempel som illustrerer markedsfeil eller dysfunksjoner ved "det uopplyste pengevelde", (ny-)liberalismen, er virkningene av fjerning av jorbrukssubsidier: Det ser fint ut på papiret, vurdert til markedspriser, men holder ikke i virkeligheten i nytte-kostnadssammenheng, som er den prinsipielt riktige betraktningsmåten. Markedet sikter seg inn på marginalnyttene, - målt i penger kan disse indikeres ved markedsprisen under visse forutsetninger, mens i mange tilfeller skjer det endringer som følge av mer uregulerte markeder som gjør slike marginalnyttebetraktninger ufullstendige og vesentlig feilaktige som uttrykk for velferd eller verdiskapning, da disse ikke alltid avspeiler totalnytteendringer. For en del forbrukere kan det dreie seg om mer enn marginale endringer i forbruket, og da må man se på totalnytteendringen til vedkommende personer, som da normalt ikke vil blir riktig vurdert til gjengs markedspris. Dermed blir også de markedsmessige pengestørrelser misvisende som uttrykk for nytte og velferdsendringer i dette tilfellet. I enkelte artikler i norsk presse bl.a i juli 2002 og nå i DN 20.09.2002 på lederplass i tilknytning til deregulering av matmarkedet og fjerning av jordbrukssubsidier, har man blandet sammen marginalnytte tilsvarende lik markedspris for mette rike, og totalnytte for fattige på sultegrensen her på kloden. Dermed blir regnestykket og regnskapet, nytte minus kostnader, ved en omlegging av politikken til fjerning av subsidier og redusert produksjon her (Norge, EU/OECD) helt feil.

Dvs nytte fratrukket kostnader av redusert landbruksproduksjon på grunn av mindre subsidier i Norge og EU, eller OECD i sin alminnelighet, blir ganske feil vurdert når markedspriser legges til grunn. Det er nemlig normalt ikke slik at total matvareproduksjon i verden går like mye opp, som produksjonen av mat i Europa/OECD går ned, ved å kutte subsidiene og dermed redusere matproduksjonen i Europa og OECD i sin alminnelighet. Ca all mat blir spist, (fratrukket normalt svinn og bufferlagere) og går matproduksjonen dermed relativt ned i forhold til folkemengdens vanlige vekst, vil sultedøden øke omtrent proporsjonalt. Eller sagt på en annen måte, når bruttotilgang i folketallet er omtrent som før, matmengden relativt mindre, må avgangen bli relativt større, så nettotilveksten i folketallet svarer til den relativt lavere matproduksjonen. Nettottilveksten kan også i ekstreme tilfeller bli negativ. En må her både ta hensyn til direkte sultedød og død av ulike sultrelaterte sykdommer. Dermed må man også se på totalnyttene for de som ikke får noe mat, altså knyttet til nedgangen i og bortfall av matproduksjon, ikke bare marginalnytten til de rike. Siden prisen på liv er høy humanistisk vurdert, blir nyttetapet enormt når flere sulter ihjel enn det som det ellers ville ha gjort. å legge om matproduksjonen ut fra markedspris, marginalnyttebetraktninger for rike og mette, vs bedriftsøkonomisk grensekost, dvs mot pris lik grensekost ved fullkommen konkurranse el. l., og altså kutte subsider og importere mer mat til OECD landene, er derfor ganske sultedød-fremmende og ikke samfunnsøkonomisk riktig. Vurdert med nasjonalprodukt til markedspris gir det tilsynelatende netto markedsøkonomiske gevinster, men markedet tar ikke hensyn til totalnyttetapet ved mer sultedød i den tredje verden ved omleggingen av landbrukspolitikken. Dermed blir en ren markedsøkonomisk analyse feil.

I denne forbindelse kan vi minne om en av Ragnar Frischs bemerkninger fra artikkelen "Det uopplyste pengevelde" gjengitt på http://www.anarchy.no/frisch1.html

"Å gjenopplive det uopplyste pengevelde er som om en vil forsøke å finne svaret på et stort og vanskelig regnestykke, og så i forblindet iver tar i bruk metoder som kan gi en mer nøyaktig bestemmelse av fjerde og femte desimal i svaret uten å se at disse metodene samtidig fører til større feil i første og annen desimal. " Her kan vi relatere gevinstene i verdens samlede velferd/nytte i "fjerde og femte desimal" til marginalnytte-fremgangen for de rike og mette ved å fjerne matvaresubsidiene, mens "større feil i første og annen desimal" skyldes totalnytteendringen for de som sulter ihjel p.g.a relativt mindre matproduksjon i verden, når vi lar markedet få råde grunnen alene, ved å deregulere og kutte ut mat-subsidiene. Det er altså ikke bare i tilknytning til arbeidsledighet og manglende kapasitetsutnyttelse, som Frisch nevner ekplisitt, at det uopplyste pengevelde virker feil på denne måten. Det kan nok også dreie seg om større feil enn bare i desimalene i en del tilfeller.

Ragnar Frisch skjønte nok godt essensen i forskjellen på totalnytte og marginalnytte i samfunnsøkonomiske lønnsomhetskalkyler, siden han bl.a arbeidet en del med såkalt kardinal valghandlingsteori i forbruket, hvor man påpeker at om en person kunne preferanse-rangere små endringer i forbruket av ulike godekombinasjoner, så kunne man prinsipielt regne seg frem til totalnyttevirkninger ut fra dette - målt i penger. Denne metoden er imidlertid ikke særlig praktisk brukbar, da dette blir for abstrakt og komplisert til at folk bevisst klarer å forholde seg rasjonelt til et slikt teoretisk preferanse-skjema for små endringer i godekombinasjoner. Folk flest klarer altså ikke i en statistisk skjematisk analyse på noen nøyaktig måte å preferanse-rangere små endringer i forbruket av ulike godekombinasjoner. Den direkte totale valghandlingsteorien, som er utviklet av IIFOR, hvor man ikke evaluerer små endringer i godekombinasjoner i forbruket, men belyser totalnytten ved å se på hele forbruket under ett, altså ikke marginale endringer, men situasjonen helt med eller uten godet i ulike valgsituasjoner, er imidlertid mer praktisk orientert med hensyn på å belyse verdien av totalnytten målt i penger. Vi skal se på et eksempel.

Kan man f.eks velge mellom 1. ikke å få vann (pluss mat) i det hele tatt i en relevant lengre periode, men få så mye kostbare diamanter å smykke seg med som man bare måtte ønske, og 2. drikke seg utørst (pluss spise seg mett) så lenge man vil, men da ikke få noen diamanter i det det hele tatt (altså valg i forbruket, ikke for salg), så velger naturligvis alle vettuge mennesker tilfelle 2. Dermed kan vi si at totalnytten, nytteverdien av nok vann (pluss mat) målt i kroner, i hvertfall er større en verdien av kostbare diamanter så mye en måtte ønske til å smykke seg med. Tilsvarende gjelder for andre helt nødvendige goder som trengs for å overleve. Dette kan naturligvis utbroderes mer i detalj gjennom ulike "direkte total-valgeksperimenter" av lignende type, uten at vi skal gå nærmere inn på dette her og nå.
Det følger altså av dette at en kommer ut å kjøre om en legger markedspriser til grunn når en skal vurdere virkningene av å fjerne jorbrukssubsider. Folk kan ikke spise penger Hauglid og Djuve... og heller ikke mobiltelefoner og kanoner. Blir det relativt mindre mat totalt, og det blir det når jordbrukssubsidiene kuttes, så dør ganske sikkert flere av sult enn det som ellers ville skjedd - cet.par. - som det sies på god latin i økonomi-fagspråket.

Det uregulerte, usubsidierte markedet er altså et feilslått styringsinstrument i dette tilfellet, som i så mange andre. Det "frie" marked, med alle sine slavekontrakter, blir ikke mer velferdsriktig om markedsteologene i Dagens Næringsliv, m.v. som dyrker gullkalven, profitten og 'den usynlige hånd' i stedet for nytte minus kostnader, gjentar sine mantraer i det uendelige - a la Goebbels... Vi går inn for frihetlig planøkonomi, dvs ikke basert på statisme og kapitalisme.

PS. TIL PRESSEN - HUSK SPØRRESKJEMAET MED DEMOKRATIUNDERSØKELSEN
NB! Vi er ikke suppegjøker og det er bra med surstoff i topplokkene ved IIFOR. Vi er seriøse forskere, men en fleip fra NRK får man likevel tåle med godt humør (se nedenfor)!
FORTSATT GOD HELG OG EN DITTO NY UKE FRA MANDAG

TA GJERNE GRUNNKURSET På (CLICK ON) http://www.anarchy.no/course1.html FOR Å BLI
OPPDATERT I POLITISK ØKONOMI OG PÅ FRIHETS-PLANLEGGING

----- Original Message ----- From: Ken Håkegård To: 'IIFOR' Sent: Friday, September 20, 2002 12:14 PM Subject: SV: PURRING! PRESSEFOLK Må NATURLIGVIS BIDRA TIL AT SANNHETEN OM NORGE KOMMER FREM - WHAT IS YOUR OPINION ABOUT NORWAY's SYSTEM OF TODAY?
Hei suppegjøker :-) Jeg har lurt på det mange ganger; hvor henter dere energien fra? Jeg er imponert! God helg uansett, foreslår at dere tar helga fri og får litt surstoff til hjernen. mvh Ken H / Upunkt

I uke 39 var det mye terping på gamle mantraer i media og dermed lite å ta opp i denne sammenheng. Det lakker og lir mot nasjonal- og statsbudsjett-behandling på Stortinget og via det offentlige rom. Kampen mot enronismen og det uopplyste pengevelde fortsetter, i Norge og internasjonalt... god weekend, - sier S. Olsen (NACO) til Folkebladet. - Og så ble det uke 40, med åpning av Stortinget, og behandlingen av statsbudsjettet. I helgen hadde forøvrig TV2 et interessant program om sløsing og vanstyre i offentlig sektor, bl.a veier som ender rett i fjellvegger...

59. ÅPENT BREV TIL STORTINGET OM STATSBUDSJETTET
59.1. KOMMENTARER BASERT PÅ DEBATTEN I DET OFFENTLIGE ROM

AD STATSBUDSJETTET - LES NORGES ANARKISTISKE UTREDNINGER MED ANSATSER TIL DET RAGNAR FRISCH KALTE FRIHETSPLANLEGGING - STYRING NEDENFRA VIA DET OFFENTLIGE ROM.
VI HAR SAMLET ESSENSEN I AVISDEBATTENE M.V. OG ANALYSERT MYE VED POLITISK-ØKONOMISKE MODELLER.
DET ER NOK EN DEL INTERESSANTE TIPS DER FOR STORTINGSMANDATERTE I TILKNYTNING TIL DRØFTINGEN AV STATSBUDSJETTET!

Mye her er innrettet direkte på statsbudsjettet, bl.a barnehager, sysselsetting etc.:

Innholdet er i hovedtrekk: Om enronisme og det uopplyste pengeveldet. Et alvordsord for å (forsøke å) forhindre at 'øksa går av skaftet'. Enronisme, Ragnar Frischs "Det uopplyste pengevelde", og den 3. vei. Problemstillinger og noen løsningsforslag. Oppdateringer uke 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38 og 39 2002 med verdiskapning by kontra land, egenandeler og offentlig prising, enronisme her og der samt fattigdom, lederlønninger og fordelingspolitikk, oklarki (= pøbelvelde og mobbing) og stress, Norge best? Barnepass-finansiering; finsk, Knut Hamsun og Frp populistrør og sykehusene; S. Gjedrem, P.-K. Foss og ny økonomisk politikk, mediakritikk, pris = øvrighetsprofittmargin + grassrotsgodtgjørelse; rettssamfunn eller mafia-stat? Ny Sentralbanksforskrift? nyliberalisme og landbrukspolitikk - m.v.... (Supplement til Norsk politikk for det 21. århundre: http://www.anarchy.no/dugnad.html , med oppdateringer i hovedsak kronologisk ordnet, men også noe på sak, tematisk. Kronologisk nye oppdateringer finner du nederst på websidene. Idedugnaden er oppdatert nylig med innlegg om Noam Chomsky og Johan Galtungs bravader i "fredsforskningen", og kammerlåser. Ellers er bl.a antiterrordebatten oppdatert på http://www.anarchy.no/ija431.html . I det siste har Bush fått sterk støtte fra CSA, USA's konservative satanister ... - fri og bevare oss for disse og den autoritære politikken deres! Bush må skjerpe seg i frihetlig retning. Dessuten er det en del strategiske råd for utenrikspolitikken. Grunnkurset er også oppdatert, se http://www.anarchy.no/course1.html

P.S. Vi har oppdaget at flere videresender våre utsendelser til sine bekjente, og det er i og for seg bra, men forsøk å unngå privat-adresser til folk som ikke vil ha våre utsendelser, da vi har som policy å respektere privatlivets fred. Vi får av og til klager fra folk som ikke står på våre maillinglister, og det vil vi helst unngå. Videresend heller til folk som trenger frihetlig kritikk i yrkes-sammenheng, unngå private e-mail-adresser. Forøvrig gjelder følgende: "Frimodige ytringer mot statsstyrelsen og enhver ting er tillatt" i følge Norges Grunnlov. Dette gjelder ca 100% for denne e-mail da dette hverken er injurier eller kommersielt (dvs injurier og reklame er ikke reelt frimodig kritikk), men folkeopplysning, kritisk, konstruktiv og saklig, innenfor grunnlovens mening av sunn kritikk, som naturligvis forutsetter en like saklig mottaker. Humor og ironi innenfor dette konseptet er også lovlig. Sutring og klager og mottaksnekt av denne mail overveies dermed meldt til politiet som brudd på grunnlovens frihetskrav. Et kritikkløst samfunn er noe av det verste som finnes. Høflige og saklige henvendelser om sletting av adresse overveies likevel om det ikke dreier seg om statstyrelsen i vid forstand, inklusive den fjerde statsmakt, dvs i praksis e-mailadresser i privatlivets sfære."

NB! TIL MEDIAPERSONELL I GRUPPE A. HUSK å FYLLE UT SPøRRESKJEMAET TIL DEMOKRATUNDERSøKELSEN - NB! DET GåR AN å SVARE "VET IKKE" OM MAN IKKE HAR PEILING På HVORVIDT NORGE ER SOSIALISTISK ELLER KAPITALISTISK, BASERT På AUTONOMI ELLER STATISME, OG OM DET ER REELT DEMOKRATISK, DVS AT INNFLYTELSEN På SAMFUNNS-STYRINGEN ALT I ALT GåR MER NEDENFRA, FRA FOLKET/GRASSROTA - OG OPP, ENN FRA øVRIGHETEN, OVENFRA OG NED, - ELLER OM DET MOTSATTE GJELDER, AT LANDET I HOVEDSAK ER TOPPTUNGT OG TOPPSTYRT FRA øVRIGHETEN - OVENFRA OG NED - OG SYSTEMET DERMED ER PSEUDO-DEMOKRATISK (ELLER I VERSTE FALL DIKTATUR)

59.2. OG Så MENER VI STORTINGET Må VISE STØRRE MåTEHOLD I EGEN AVLØNNING ENN ANTYDET - SNAKKER OM SIGNALER....

Pressen forøvrig har heldigvis kviknet noe til igjen i forbindelse med debatten om statsbudsjettet. Dagbladet raser med krigstyper mot Stortingets ublu forslag til lønnsøkninger til sine egne representanter, på bekostning av bl.a eldreomsorg og helsetiltak.Signaleffekten er jo forferdelig. Man snakker om moderasjon for andre, og skjærer store biter av samfunnskaken til seg selv. NRK TV1 slår fast at full sysselsetting ikke er noen umulighet - i klare ordelag, og Kjekstad i Nationen har en utmerket artikkel om mafiaens grep om Norge av i dag. Anarkistenes forslag om et skippertak, med stordriftsfordeler - i kampen mot mafiaen, bør nå følges opp. La oss nå håpe resten av media følger opp, og at trøkket på stortinget i DB, NAT og NRK øker og ikke avtar i dagene som kommer. Slaget om statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet er ikke over på langt nær. Stortinget skal merke seg at det er noe som heter FREMAD OG ALDRI GLEMME. Særlig det siste.

Katastrofe - nei, det blir nok ca 53% anarki også med dette budsjettet, men Norges-skuta driver fortsatt for markedskreftenes vind of vær, sakte mot høyre, med tendenser til uopplyst pengevelde. Høyre har flertallet i statsrådet, og det merkes. Men kanskje ikke så mye som vi fryktet. Vi driver neppe ut av anarkismen og inn i liberalismen av dette budsjettet. Men optimalt er dette ikke! Stortinget bør absolutt gjøre en mer anarkistisk vri på budsjettet: Mer folkeøkonomi, inklusive bedre miljø og ca full sysselsetting, mindre øvrighetsøkonomi. Her kan også pressen bidra med frihetlig kritikk i det offentlige rom.

Statsrådets forslag: Stramt statsbudsjett skal senke renten, men Norges Bank vil sannsynligvis fortsette høyrentepolitikken, dermed blir det fortsatt en uheldig Pari-politikk, men den blir moderat. Når vi sier 'moderat' er det fordi SSB har anslått en moderat realvekst i BNP generelt, og når statsbudjett-forslaget er så lavt som på ca 0,5 realvekst, antas det dermed implisitt en større vekst i privat sektor.

Dette forklares ut fra bl.a en kraftig privatdisponibel lønnsøkning, spesielt i kjøpekraftige øvre inntektslag - og en mer aktiv næringspolitikk. De relativt gode lønnsoppgjørene siste år , samt noe skattelette (10-20 milliarder), bidrar også til dette. Men det er jo ikke sikkert dette slår til, lavkonjunkturer ute i verden kan slå mer negativt inn enn SSB tror. Keynes "spare seg til fant" resonnementer peker også i motsatt retning, men dette er jo noe utdaterte teorier.

Sikkert er det at det må bli en større driv i privat sektor, om veksten skal bli optimalt stor og arbeidsledigheten lavere, når det offentlige nå holder igjen, og man således ikke får noe særlig direkte drahjelp derfra gjennom økte offentlige kjøp. Den høye renten vil også kunne dempe realinvesteringene. Her kan det dermed bli en ubalanse, også på sikt. Vi kan trolig skyte en hvit pil etter tilnærmet full sysselsetting, og grassrotsgodtgjørelsen, grunnplanslønningene, det mindre begunstigede folkeflertallets inntekter, vil neppe få noen særlig god utvikling - her blir det fortsatt "moderasjon", mens kongen får 26% inntektsøkning, stortingsmandatene forsyner seg grovere enn grovt av samfunnskaken, og andre rikinger vil naturligvis følge opp dette, dvs det blir sannsynligvis mer øvrighetsøkonomi og mindre folkeøkonomi.

Men noen katastrofe - nei, det blir nok ca 53% anarki også med dette budsjettet, men Norges-skuta driver fortsatt for markedskreftenes vind of vær, sakte mot høyre, med tendenser til uopplyst pengevelde. Høyre har flertallet i statsrådet, og det merkes. Men kanskje ikke så mye som vi fryktet. Vi driver neppe ut av anarkismen og inn i liberalismen av dette budsjettet. Men optimalt er dette ikke!

Men det kan jo bli noen endringer under stortingsbehandlingen. Da bør det legges en klart mer anarkistisk politikk til grunn! Folkeøkonomi med miljøforbedringer og full sysselsetting, ikke øvrighetsøkonomi med pøbelvelde - oklarki, og "sjefen har alltid rett, også rett til skyhøy lønn/salær", stor øvrighetsprofitt, - og lav sysselsetting.

Noen detaljer: Norsk utviklingshjelp øker med 6 prosent; Mer til psykisk helse, høyere egenandeler; Kongehuset får 26 prosent mer - store lønnsøkninger til stortingsmandaterte; Forsvaret fortsatt internasjonalt engasjert; Miljø: Vil rydde opp i gamle synder; Satser på torsk og matsikkerhet; Næringsutvikling og næringsforskning styrkes; Satser sterkt på olje- og energiforskning; Regjeringen vil ha 600 nye tiltaksplasser; Tidenes satsing på barnehager; Prioriterer å få straffesakene unna; Nye tilskuddsordninger til mediesektoren. Noen få hundre millioner til fattig-Norge. økt satsing på kollektivtransporten. Statsrådet vil kommende fireårsperiode styrke kollektivtransporten både på vei og bane i de største byområdene. økt satsing på oppdrett av torsk og kontroll av skipstrafikken langs norskekysten er blant hovedprioriteringene i forslaget til neste års statsbudsjett. Oljefondets verdier raseres i markedet. Verdiene i Statens Petroleumsfond blir borte på verdens børser. Dermed følte statsrådet seg tvunget til å bryte handlingsregelen for bruk av oljeformuen. økt innsats på opprydding av miljøgifter i grunnen er blant forslagene til budsjett for miljøområdet. Dessuten skal fjellreven reddes fra utrydding. Forsvarets internasjonale engasjementet neste år fortsetter. På budsjettet for 2003 er det satt av en drøy milliard til flernasjonale operasjoner. Mindre politikermakt: Per-Kristian Foss har et statsbudsjett på svimlende 500 milliarder kroner. Men utgiftene til sykdom, alderdom og trygd er i ferd med å spise opp budsjettet innenfra.

SV vil følge barnehagereformen tett; Skuffet Stoltenberg vil forhandle, Ledigheten vil øke neste år, Enoksen: - Et hjerterått budsjett, LOs største forbund frykter ledigheten, Venstre: - God Venstre-profil i statsbudsjettet, NHO: Budsjettet bør gi lavere rente, Offentlig sektor blir stadig mer effektiv. Husbanklån til ytterligere 3000 hus. Statsministeren, statsrådene og samtlige stortingsrepresentanter får trolig et lønnshopp på mellom 27.000 og 48.000 kroner. Hva bør en politiker tjene?! Medianinntekten i Norge er noe å tenke på, da blir de motivert til å bidra nettopp til økning i den, - alternativt gjennomsnitts-lønnen for folkeflertallet med lavest inntekt.

Ikke blir det store skatteletter til arbeidstakere og ikke blir det store endringer i trygdeutbetalingene, bortsett fra at barnetrygdens småbarnstillegg forsvinner, skriver Ernst Larsen, NRK. Bare hjemmeværende, eller kontantstøttemottagere, får småbarnstillegget dersom regjeringen får igjennom sitt opplegg. På det sparer staten en god del millioner kroner, tidligere har nemlig alle med småbarn fått et tillegg i barnetrygden på 657 kroner. Av den skattelette regjeringen sier den vil gi neste år, er det to punkter som kommer de som tjener mye eller eier egen bolig til fordel. En som tjener mer enn 340.000 kroner årlig vil få rundt 2.700 kroner i mindre toppskatt i løpet av året. Det er 225 kroner ekstra å rutte med i måneden. 5 % reduksjon i fordelsbeskatningen av å eie egen bolig vil utgjøre 500 kroner årlig for en bolig med likningsverdi 400.000. En vanlig villa de fleste steder i landet. De organiserte sparer 56 per år: økingen i fradragsberettiget fagforeningskontingent på 200 kroner fra 900 til 1100 kroner, utgjør en spart årlig skatt på 56 kroner. En som tjener mer enn 340.000 kroner har i tillegg trolig maksimalt minstefradrag, noe som kan gi vedkommende ytterligere 756 kroner i skattelette årlig. Summen av besparelser for en relativt høytlønnet skatteyter som har egen bolig blir med andre ord rundt 3.512 kroner mer å rutte med å året - eller nær 293 kroner i måneden. De som tjener mindre - så lite at de ikke betaler toppskatt eller får fullt minstefradrag - og ikke har egen bolig, de sitter igjen med en nettogevinst via skatteseddelen på 56 kroner - i året!

Men "folk flest" har også fjernsyn i huset - det betyr at en del av gevinsten forsvinner - kringkastingsavgiften øker nemlig med 75 kroner årlig - til 1.850 kroner. I tillegg øker årsavgiften for bil med 50 kroner og bensinavgiften med 10 øre per liter. Noe som påfører den som er bileier og som bruker 1000 liter bensin i året en ekstra utgift per år på 100 kroner. Også andre statlige avgifter øker med 2,2 prosent, f.eks avgiftene på tobakk, sprit, vin og øl. Hvorvidt NRK her gir et representativt bilde ved å trekke ut akkurat disse postene, skal vi ikke si noe sikkert om, men for en del av befolkningen vil nok dette ha stor betydning, - for andre ikke, sier S. Olsen fra NACO.

Aftenposten Aften skiver "svært stramt statsbudsjett lagt fram i formiddag. Foss varsler økt arbeidsledighet. Over 100 000. Dette til tross for at Regjeringen har lagt opp til et svært stramt budsjett." Aftenposten Aften skriver for det første Regjering med stor R, og det sier jo sitt. Dessuten er et stramt nasjonalbudsjett, dvs lav C+I+A-B/pa = N , lav total etterspørsel korrigert for inflasjon og produktivitetsøkning, nettopp årsaken til lav og sviktende sysselsettingen, ikke noe som skjer "til tross for" et stramt budsjett, men nettopp fordi budsjettet er for stramt. Her er C konsum, I realinvestering, A eksport, B import, a arbeidsproduktivitet, p prisnivå og N sysselsetting.Vanligvis er det nemlig en kopling mellom stramt statsbudsjett og stramt nasjonalbudsjett, dvs en positiv korrelasjon mellom disse størrelsene og også de tilsvarende regnskapsstørrelsene, selv om det ikke alltid er direkte proporsjonalitet, - og virkningene av statsbudsjettet vil avhenge av både sammensetning og nivå for utgifts- og inntektspostene. Norges Banks policy må i prinsippet også regnes med her. Gjedrem, som har demonstrert at han opererer etter en feilspesifisert modell som lager en Catch 22 med selvoppfyllende profetier, må ikke få operere som en farlig stat i staten og lage kaos og høyrentebasert inflasjon, dvs bidra til Par-ipolitikk. Han må styres optimalt sammen med den øvrige offentlige økonomiske politikken. Tendensene til Pari-politikk i stats- og nasjonalbudsjettet må knekkes, for både å få ca full sysselsetting og samtidig høy produktivitet og lav inflasjon. Da må statsbudsjettet utformes med dette for øye, og Gjedrem styres deretter. Forslaget fra samarbeidskameratene er et bra utgangspunkt, men for lite ekspansivt med hensyn på nasjonalbudsjettet, og i noen grad også statsbudsjettet. Men det er ikke bare å pøse på mer penger, det må gjøres slik at man får et passe økt nasjonalbudsjett som korrigert som ovenfor gir ca full sysselsetting, med en passe fordeling mellom offentlig og privat bruk av varer og tjenester samt eksportoverskudd.

Redaksjon En på NRK TV1 hadde en debatt mellom Magne Bondevik og opposisjonen, og NACO ved S. Olsen kom naturligvis med et vektig innlegg per e-mail: øk minstefradraget (gjerne progressivt omvendt proporsjonalt med inntekten, dvs størst minstefradrag for de med lavest inntekt) og hold Gjedrem i ørene, pluss noe mer næringspolitisk innsats, så forsvinner det meste av ledigheten og inntektsforskjellene minker. (Skattelette for de med lavest inntekter gir sannsynligvis ikke samme negative presseffekter i økonomien som økt offentlig kjøp av varer og tjenester. Dvs det er ikke så farlig med hensyn til prisstigningen om budsjettet på denne måten blir noe mer ekspansivt. Dessuten må toppenes gasjer holdes i sjakk både i offentlig og privat sektor).

OPPOSISJONEN Må Nå SAMLE SEG OM OPTIMALE ENDRINGER I STATSBUDSJETTET ANGITT HER - SE OPPSUMMERING, ANALYSE OG KONKLUSJON FRA DAGENS DEBATTER (OVENFOR) - het det i en mail til Stortinget fra NACO, - men det vil neppe skje, for rivaliserende stater i staten, kaos og et visst innslag av helvete og faenskap er velkjent på Stortinget, pluss "mest til det største trynet" politikk, bl.a dokumentert i Dagbladet og andre aviser referert her i denne filen, så alt kommer nok til å gå sin skjeve gang.

Nationen hevder i et oppslag i dag at ca 40% i en meningsmåling mener at Norge er et land hvor folket har lite å si og føler seg avmektige. Ikke til å undres når en ser disse griske politiker-toppene barke sammen på TV og oppdager at de i hovedsak bare er enige om å skaffe seg selv lønnsøkninger per år som er like svære som rundt 1-2 måneders vanlig lønn for grassrota. Og de private kapitalfyrstene er jo ikke det døyt bedre, snarere verre på de fleste måter. Også LO-bossene og de i kooperasjonen tar seg godt betalt. Men Norge ligger jo på topp i FN-statistikken over bra land, så helt alvorlig ille er det vel neppe i realiteten her, for de fleste. Denne FN-statistikken har imidlertid en del mangler, som vi kan komme tilbake til siden... og 53 prosent anarki er jo et godt stykke fra paradisiske tilstander på jord uansett, - sier L. Jakobsen fra Internasjonalen i en kommentar til Folkebladet: "Finnene er forøvrig mye mer avmektige i følge undersøkelsen, enn nordmenn - og også Italia kommer dårlig ut. Dette samsvarer jo godt med de analysene av Finland og Italia som anarkistene har gjort. Hele artikkelen er gjengitt i EU-debatten her på AIIS."

KONSEKVENSER AV AETATS EFFEKTIVISERING - OM IIFORS ARBEIDSMARKEDS PARADOKS

Det er jo hyggelig at du vil "smøre" byråkratikolossen AETAT for å hindre stor mismatch i arbeidsmarkedet. Det ser vi som positivt og det vil ventelig øke produktiviteten i samfunnet sett under ett. Men da oppstår et tilsynelatende paradoks, som man må ta hensyn til. Dette skyldes sysselsettingsloven. Den kan man ikke heve seg over.

Glem ikke sysselsettingsøkosirken! Man kan altså ikke heve seg over den. Det blir som å forsøke å løfte seg selv etter håret:

(C+I+A -B)/pa = N

C konsum, I realinvestering, A eksport, B import, p prisnivå aggregert for R = C+I+A-B = total nominell etterspørsel = generalbudsjettet, a arbeidsproduktivitet i gjennomsnitt, N sysselsetting, alt målt i konsistente data.

Så til paradokset. Mindre mismatch i arbeidsmarkedet og et bedre AETAT, vil faktisk øke "a" cet. par, dermed vil sysselsettingen cet. par gå ned - og ikke opp - når AETAT blir mer effektive. Dermed må total etterspørsel (C+I+A-B) faktisk økes mer, jo mer effektivt arbeidsformidlingen fungerer. Man får altså ikke flere i jobb, men færre cet. par om man får en bedre arbeidsformidling. Dette paradokset kalles gjerne IIFORs arbeidsmarkeds-paradoks. Dette er er bare tilsynelatende et paradoks, som har sin rot i at neoklassisk teori med "friksjons-ideer" er feilaktige. De neoklassiske modeller er dessverre ikke riktige, når man aksessorisk tillegger de en mekanisk analogi som "friksjon". I virkeligheten er det ikke noe slikt som friksjonskrefter i økonomien. Det er en vrangforestilling. Paradokset har sin rot i følgende:

øker produktiviteten, trengs det naturligvis færre folk i makro, sett alt i alt, til å gjør jobbene - når realetterspørselen (C+I+A-B)/p er gitt. Selvfølgelig skal AETAT effektiviseres, "a" øke, men kombineres ikke dette med økt etterspørsel gjennom et mer ekspansivt generalbudsjett (R= C+I+A-B)/p, så blir det altså kun vann på arbeidsledighetsmøllen, ikke høyere sysselsetting når alt kommer til alt. I og med at statsbudsjettet og nasjonal (= generalbudsjett) i praksis er positivt korrelert, må en også som regel ha et mer ekspansivt statsbudsjett for å få opp sysselsettingen. Et unntak er om man får en eksogen eksportøkning (økt A) som følge av bedre konjunkturer i utlandet. Dette kan man imidlertid sannsynligvis ikke regne med i 2003. Dermed bør statsbudsjettet bli mer ekspansivt enn statsrådet har foreslått for å øke nasjonalbudsjettet tilstrekkelig til å oppnå tilnærmet full sysselsetting. Kjører man seg ikke fast i høye lederlønninger og annen markedsmakt, og flaskehalser, skal man kunne klare både ca full sysselsetting og lav inflasjon samtidig.

V. h. S. Olsen . NACO

61. NASJONAL OG STATSBUDSJETTET PRESENTERT På EN RYDDIG, ANARKISTISK MÅE, SOM FÅR FRAM SVAKHETER I BUDSJETTET, - SAMT FORSLAG TIL LØSNINGER

SUPPLEMENT TIL NAU 1(2002) FRA IIFOR OG NACO

FOR STRAMT BUDSJETT KOSTER FOLKET 65 MILLIARDER KRONER NESTE åR PLUSS INFLASJON. LES DETTE, FORSTå HVA SOM TRENGS - OG BLI MED å KNUSE DEN BYRåKRATISKE øVRIGHETSPOLITIKKEN VIA DET OFFENTLIGE ROM

Hovedkonklusjon: Arbeidsledigheten basert på statsrådets budsjettforslag koster samfunnet og innbyggerne ca 65 milliarder NOK i 2003 (og 62 milliarder i 2004) regnet i kroneverdier med kjøpekraften fra 2001. Dette tapet skyldes et alt for stramt nasjonalbudsjett, også kalt generalbudsjett, som skulle vært på ca 1635 milliarder NOK i 2003, mens det faktisk er budsjettert så stramt som 1570 milliarder, dvs alt for lavt - begge tall regnet med kjøpekraften for 2001 kroner. Budsjett-tallene og tapet må justeres opp med den løpende prisstigningen for å få tallene i løpende kroneverdier.

Da det normalt er en sterk korrelasjon mellom statsbudsjettet og nasjonalbudsjettets størrelse, tilsier dette at statsbudsjettet er alt for stramt, og må påplusses vesentlig for å få bukt med det meste av arbeidsledigheten. Dette bør imidlertid ikke gjøres ved for stor økning i offentlig kjøp av varer og tjenester eller ved å bruke mer av oljepengene, men ved en vanlig ekspansiv utjevningspolitikk med sterk skattelette til lavinntektsgruppene, samt noe mer til næringspolitiske overføringer - kombinert med mindre byråkrati og ledergasjer.Sentralbanksjefens renteinflasjon må dessuten holdes nede som en del av politikken.

--------------------------------------------------------------------------------

Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Milliarder NOK i kroneverdien/kjøpekraften fra 2001 og volumendringer i prosent (fra kapittel 2. i Nasjonalbudsjettet, Stortingsmelding nr 1.)

Variable: C konsum, I realinvestering (her brutto), A eksport, B import, R nasjonalprodukt nominelt, målt i løpende priser og kroneverdi (her brutto), a arbeidsproduktivitet (gj.snitt per sysselsatt person, brutto), x nasjonalprodukt målt i volum , faste priser (her brutto), p prisnivå for x, p(C) prisnivå for konsum (konsumprisindeksen). Dersom intet annet er angitt regnes C, I, A, B og R i løpende priser. I tabellen under er imidlertid de tilsvarende tallene i faste priser oppgitt. I forhold til fastpristall er p konvensjonelt satt lik 1. N er sysselsetting og N er arbeidsstyrken, dvs N ved full sysselsetting.

¹) Beregnet i faste 1999-priser. ²) Inklusive lagerendring. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Feil i nasjonalbudsjettets hovedtabeller? I Nasjonalbudsjettets (St. Meld. nr 1), tabell 2.1 i kapittel 2 er tallet for Bruttonasjonalprodukt regnet i 1999 priser oppgitt til 1 510,9 milliarder NOK. I "Vedlegg 2 Detaljerte anslagstall" er Bruttonasjonalproduktet i 1999 priser oppgitt til 1 280,9 milliarder NOK i vedlegg 2.s Tabell 2.1: Tilgang og bruk av varer og tjenester. Faste priser. I Vedlegg 2s Tabell 2.2: Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kroner er imidlertid tallet for Bruttonasjonalproduktet oppgitt til 1 510,9 milliarder, det samme tallet som er oppgitt som vurdert til faste 1999 priser i tabell 2.1 i kapittel 2.

Det er altså noe som er feil i statsrådets nasjonalbudsjett for 2003. Muligens er tallet for Bruttonasjonalprodukt i kapittel 2 tabell 2.1 for 2001 på 1 510,9 milliarder NOK målt i dette årets faktiske priser, og så er volumendringene i prosent beregnet med priser fra 1999. Muligens er tallet 1 280,9 milliarder NOK feil.

Er imidlertid 1 280,9 milliarder det riktige tallet, vil tapet i bruttonasjonalproduktet på grunn av arbeidsledigheten målt med faste priser fra 1999, justeres ned tilsvarende, dvs med ca 15 % i forhold til det som er oppgitt i tabellen over. Forøvrig er anslagene basert på konstant gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet per år. I praksis kan den kanskje falle noe hvis hele arbeidstyrken kommer i jobb, noe som vil innebære et noe lavere tap pga ledigheten i praksis, enn de budsjetterte størrelsene.

Feil i de mest sentrale hovedtabellene i et nasjonal- og statsbudsjett er ikke bra!

Det er forøvrig merkelig at ikke pressen, andre forskningsinstitutter og politikerne som behandler nasjonal- og statsbudsjettet har oppdaget denne feilen. Disse gruppene sammen med Finansdepartementet og SSB utviser en utrolig sløvhet når slikt kan passere i dagevis uten at feilen oppdages og rettes. Dette styrker ikke tilliten til statsrådets planer og budsjett. Vi vil derfor på det sterkeste oppfordre alle som deltar i ordskiftet og saksbehandlingen om stats- og nasjonalbudsjettet, i det offentlige rom, stortinget medregnet, om å basere seg på Norges Anarkistiske Utredninger nr 1(2002) på http://www.anarchy.no/enronism.html , og gi blaffen i det som kommer fra den såkalte regjeringen og Norges Bank, da det disse kommer med stort sett er uvederheftige ting som er helt bak mål.

Det ser ut til at anarkistene er blant de mest våkne her til lands. Nå må media og politikere våkne - og sette seg inn i de relevante politisk-økonomiske resonnementer! Les NAU 1(2002) og følg opp!

P.S. Vi har siden sett på SSBs egne tall for bruttonasjonaproduktet. Det bekreftes der at tallet 1510,9 milliarder for bruttonasjonalproduktet i 2001, som er angitt i tabellen over, er basert på dette årets priser, ikke prisene fra 1999. Dersom 1 280,9 milliarder er det tilsvarende tallet vurdert i 1999 priser, vil tapet i bruttonasjonalproduktet på grunn av arbeidsledigheten målt ved faste priser fra 1999, justeres ned tilsvarende, dvs med ca 15 % i forhold til det som er oppgitt i tabellen over. Tapet blir dermed omtrent 48 milliarder for 2001, 54 milliarder for 2002, 55 milliarder for 2003 og 53 milliarder for 2004, altså vurdert i kroner med kjøpekraften fra 1999. Tallene i tabellen over representerer bruttonasjonalprodukt og tap i bruttonasjonalprodukt, dvs tapt realinntekt, på grunn av arbeidsledighet, estimert ved volumtall beregnet ved faste priser fra 1999, vurdert til prisnivået i 2001, dvs tall som i denne forstand kan sies å representere kjøpekraften fra 2001. Dermed får man si at anarkistene har ryddet opp i regjeringens surr i nasjonal- og statsbudsjettet så godt det lar seg gjøre. Tabellen ovenfor, og anarkistenes kommentarer, viser klart at nasjonalbudsjettet og sannsynligvis også statsbudsjettet er alt for stramt til å utnytte ressursene optimalt og få bukt med arbeidsledigheten. Nasjonalbudsjettet kan økes med i hvertfall 50 milliarder uten at dette behøver å skape problemer i økonomien, og statsbudsjettet kan også økes vesentlig i samsvar med dette. Hvordan dette kan gjøres fornuftig er nærmere forklart andre steder på denne html-filen og i det økonomiske stoffet på www.anarchy.no ellers.

63. Politisk streik mot statsbudsjettet: Vi krever en fornuftig næringspolitikk for skipsfarten

Nei til sviket mot norske sjøfolk

Bondevik-statsrådet ønsker ikke norske sjøfolk, og er villig til å ofre flere tusen arbeidsplasser i distriktene. Det ble klart da de la fram sitt forslag til Statsbudsjett 2003. Her foreslår de å fjerne både refusjonsordningen for sjøfolk og den særskilte nettolønnsordningen for fergene som kom i fjor.

Statsrådet har nå sagt klart fra at de ikke ønsker nordmenn på norske skip, og at de er villlige til å ofre flere tusen distriktsarbeidsplasser gjennom det. Framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2003 gir klar melding om dette når den lovede nettolønnsordningen er utelatt samtidig som man fjerner det som er igjen av gamle ordninger.

- Dette får dramatiske følger for Kyst-Norge, sier talsmannen for Norsk Sjømannsforbund, Erik Bratvold.

- Vi har blitt lovet, og har regnet med at bedre og mer stabile ordninger skulle komme i dette budsjettet. Nå dolker Regjeringen oss i ryggen og ofrer våre arbeidsplasser, sier Sjøoffisersforbundets talsmann Arne H. Hansen.

- Hvorfor regjeringspartiene har holdt oss for narr og gitt oss falske forhåpninger, vet vi ikke, legger maskinistforbundets generalsekretær Bjørn Degerud til.

De aller fleste land i Europa har de siste årene innført ordninger for å sikre at den maritime kompetansen og arbeidsplassene blir i landet. Det norske statsrådet går som de eneste den motsatte veien, og sier fra seg den maritime næringen uten kamp. Svensker, dansker og engelskmenn overtar norske sjøfolks arbeidsplasser. Samarbeidskameratene fører en EU-tilpasningspolitikk på mange områder - hvorfor ikke på dette?

Utgangspunktet for refusjonsordningene for sjøfartsnæringen er ikke først og fremst proteksjonisme og uheldig subsidiering, men en erkjennelse av at offentlig infrastruktur og tjenestetilbud i hovedsak ligger på land, og i liten grad kommer skipsfarten til gode. Da er det lite rimelig at skipsfarten belastes med samme skattenivå som andre næringer.

En av de største utfordringene for Norge i årene fremover blir å etablere internasjonalt konkurransedyktige næringer og distriktsarbeidsplasser i Kyst-Norge ved siden av oljevirksomheten. Vår lange skipsfartstradisjon og den unike maritime kompetansen vi har, burde tilsi at maritim virksomhet blir en av disse næringene.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke sjømannsfradraget med 10.000 kroner til 80.000,-. En justering av dette fradraget har sjøfolkene og deres organisasjoner etterlyst og jobbet for i mange år. En økning på 10.000 er langt fra tilstrekkelig, men likevel en hyggelig nyhet for sjøfolkene.

- Dette er ikke noe godt plaster på såret hvis alle de andre ordningene næringen har blir tatt bort, sier Norsk Sjøoffisersforbunds talsmann Arne H. Hansen. økningen i sjømannsfradraget har ingen ting med sysselsettingen av norske sjøfolk eller forbedring av næringens vilkår. Det samlede forslaget fra Regjeringen innebærer bare at sjøfolkene får noen kroner ekstra i lommeboka mens de lurer på om arbeidsplassene deres forsvinner.

- Nå har vi fått nok, og tar i bruk alle tilgjengelige midler for å få politikerne til å forstå at våre arbeidsplasser og vår næring er viktig for Norge, sier Bratvold, Hansen og Degerud, talspersoner for Norsk Sjøoffisersforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjømannsforbund.

Mandag 7. oktober kl. 1100 aksjonerer hundrevis av sjøfolk på Løvebakken. Mange tusen underskrifter overrekkes politikerne.
Mandag 7. oktober ligger alle norske skip stille mellom 1200 og 1400 i en politisk markering.

Vi går ut i en times politisk streik i solidaritet med de lokale norske fagforbundene og krever a) at statsrådet og stortinget tar rev i seilene, og b) utøver en fornuftig form for næringspolitikk overfor sjøfolkene og skipsfarten, i samsvar med det som er nevnt ovenfor.

V. h. L. Jakobsen
S.G. ICC - IWW/AI

Talsmann for International Workers of the World
og The Anarchist Confederation of the Oceans etc.

64. 3Alt! Stortingesrepresentant! Slutt deg til gruppen for det 3. alternativ på Stortinget

17.10.2002: "Det virkelige problemet er hvorledes vi skal kunne finne et økonomisk og politisk system som setter individets frihet og moralske og etiske verdighet i sentrum (og med frihet mener jeg ikke frihet for de få til å utnytte de mange, men de manges frihet slik som Henrik Wergeland ville ha den), og som samtidig gjør det mulig å utnytte de materielle ressurser - naturrikdommene og den menneskelige kunnskap - på en virkelig rasjonell måte. å løse den ene av disse to oppgaver på bekostning av den annen, er ikke særlig vanskelig. Det er kombinasjonen av de to målsettinger som er det virkelige problemet. å gå inn for å løse det er det tredje alternativ." Ragnar Frisch - Nobelprisvinner i økonomi.

Bertrand Russel var liberal og libertær, Michael Bakunin tok initiativet til Den Sosialdemokratiske Allianse i den 1. Internasjonale, Pierre-Joseph Proudhon sa: "Denne tredje samfunnsform, denne syntese av kommunisme og privateindom, vil vi kalle frihet... Frihet er anarki..."(...i betydningen det libertære, ikke kaos).

Kjært barn har mange navn, la oss kalle det å være libertær, i motsetning til autoritær. Det er det som er det sentrale: Er du libertær eller autoritær? Her dreier det seg om grader, spørsmålet er om du er på den riktige siden, overveiende libertær (> 50%) eller det motsatte, signifikant autoritær (< 50% libertær). Man kan altså godt være liberal og ikke liberalist, og sosialdemokrat - og ikke marxist, og da er du inne på på det tredje alternativ. Tenk nøye gjennom om du er på den riktige siden, eller er autoritær!

Støtter du frihet, likhet og solidaritet, desentralisme, selvstyre, det rasjonelle og det frihetlige, humanisme, optimal orden, samt andre libertære prinsipper i praksis, så er du libertær.*

Det finnes libertære - og det motsatte, autoritære, av ulike grader og avskygninger i alle partier på Stortinget. Imidlertid er det 1 person og hans nærmeste kumpaner, for ikke å si kamphaner og ditto høns, som skiller seg ut som signifikant autoritære: Carl Ivar Hagen. Han spiller det velkjente fascistiske kaos-hersker spillet:

Carl & Co lager kaos i politikken, folk blir irritert, Carl fremstår som 'sterk mann', tidligere har han både sagt x og ikke x, dermed har han "alltid rett." Og fremstår dermed igjen som 'sterk mann' som kan rydde opp... etc i en jævlig ond sirkel.

Dette kan ende med Førerloven i praksis, med kong Carl som en ny slags Quisling og "ministerpresident", dersom ikke mange nok sørger for optimal orden på Stortinget. Dette kan bety at førerens "lov og orden", FøRELOVEN: §1. Carl I. Hagen har alltid rett. §2. Om dette ikke er tilfelle, trer §1 straks i kraft.... de facto trer i kraft over tid.... Dette vil vi IKKE ha noe av!

Flest mulig Stortingsrepresentanter må derfor nå slutte seg til det 3. alternativ og få til et forlik med statsrådet i sentrum av norsk politikk - og ingen bør oppføre seg som "nyttig" idiot for Carl I. Hagen, og ubevisst eller bevisst delta i hans fascistiske kaos-hersker spill!

Liberale og sosialdemokratiske libertære! Lag felles front mot Carl & Co og narrespillet hans.

Få til et fornuftig kompromiss med Samarbeidskameratenes Statsråd i sentrum av norsk politikk og økonomi. Nå!

Kommer Carl & Co til makten og vi får et populistisk/fascistisk system på sikt, holder vi Stortingsrepresentantene i dag pluss Statsrådet under ett som hovedansvarlige for elendigheten. Dere og ingen andre.

Vi advarer også Carl Ivar Hagen og hans kumpaner om å fortsette det fascistiske kaos-hersker spillet. Det kan lett ende som med Quisling og NS i et lengre perspektiv. Ta rev i seilene Carl!

V. h. M. Solberg.

P.S. Det tredje alternativ er bl.a utredet på http://www.anarchy.no/enronism.html . Ta nå og sett dere inn i stoffet og handle deretter. Er det noen spørsmål eller andre aktuelle tilbakemeldinger, så send et "reply" på denne mailen om det.

Initiativtaker til gruppe 3Alt på Stortinget

*) Det skilles mellom 1. libertær -, lik anarkistisk igjen lik reelt demokratisk; 2. semilibertær - dvs ikke anarkistisk, men heller ikke signifikant autoritær, noen ganger kalt pseudolibertær - særlig når det dreier seg om økonomisk-politiske systemer og/eller policy nær grensen til det autoritære - og 3. autoritær (mer enn 50% autoritærgrad), som igjen kan inndeles i a) det relativt demokratiske nær det libertære eller semilibertære, noen ganger kalt pseudodemokratisk, spesielt nær grensen til det totalitære, og b) det totalitære, også kalt fundamentalistisk, tyranni, diktatur, klart udemokratisk, - i de verste herskersystemer - enten det er polyarki, oligarki, oklarki og/eller plutarki samt rivaliserende stater i staten, dvs bestialiteten, vilt kaos og vilkårlighet rår for hele eller deler av folket i motsetning til øvrigheten, bruker man betegnelsen ultrafascistisk/nazistisk. Begrepet ultrautoritær brukes ofte om ultrafascistiske og nærliggende økonomisk-politiske systemer på det politiske kartet, og ditto policy, men kan også brukes synonymt med totalitær/fundamentalistisk. Det totalitære kalles popularisert ofte for ulike grader av helvete på jord, fordi slike økonomiske-politiske systemer og retninger har større autoritærgrad enn 666 promille (egentlig 2/3), jevnfør dyrets, bestialitetens merke i den velkjente kristen- mytologiske fortellingen Johannes åpenbaring i bibelens Nye testamente. Det økonomisk-politiske kartet kan naturligvis også brukes humoristisk og det er vel i denne forstand det er brukt om Stortinget som litt av et helvete i sommer. Når det gjelder 3Alt på Stortinget, så kan dette både være en koalisjon av libertære, og en allianse mellom libertære og semilibertære, og eventuelt flere som slutter seg til denne gruppen, avhengig av situasjonen. Poenget med 3Alt er først og fremst å få slutt på kaoset og oklarkistiske tendenser - og dermed få til noenlunde optimal orden på Stortinget. Dette dreier seg vel mer om selvdisiplin og libertær folkeskikk, en holdningsendring til ikke å henfalle til maktmenneske og kaos-hersker spill som nevnt ovenfor, og psykopatiske diktatur og hersker-teknikker - blant annet beskrevet i Ingjald Nissens bok om "Psykopatenes dikatur" - enn en fasttømret koalisjon.

"Vel og bra at det tredje alternativ, som bl.a Ragnar Frisch gikk i bresjen for i sin tid, nå har begynt å få mer oppslutning blant de relativt libertære mandatene på stortinget", sier L. Jakobsen fra Internasjonalen, "men hva dette betyr i praksis gjenstår å se. Noe av hovedpoenget er å få Bondevik & Co til å forstå at man kan føre en relativt ekspansiv økonomisk politikk uten å ta av oljefondet. Ekspansiv økonomisk politikk føres jo vellykket i mange land som ikke har noe oljefond. Dette kan gjøres på mange måter. En kombinasjon av å dekke underskuddet på statsbudsjettet med noe avdrags og rentefrie lån fra sentralbanken, noe opplåning i utlandet og noe innenlands, samt eventuelt øke både utgiftssiden og skatter og avgifter på budsjettet, er det vanlige. Kombineres dette med stans i lønnsøkning til toppene i det offentlige, og økt skattelette til det fattigste flertallet av befolkningen, folk flest, så burde sysselsettingen øke og arbeidsledigheten avta.

En økning på statsbudsjettet som tilsvarer en ca 50 milliarder NOK større bruttonasjonalprodukt i 2003, skulle ikke by på problemer og skape inflasjon, bare det følges opp med en fornuftig nærings- og rentepolitikk som forklart her i NAU 1(2002). Man må ikke glemme at renten, prisen på kapital, også er en del av det generelle prisnivået og inflasjonen. Renten må dermed holdes lav. å bremse inflasjon med høy rente holder ikke i praksis, det blir bare mer inflasjon da høy rente inngår i prisnivået, og dessuten drar opp inntekten til de rike, øvrigheten, noe som igjen fører til økte krav fra folket, grassrota, og så får man noe av en kost-pris-spiral og stagflasjon."

11.10.2002: God helg, print gjerne ut denne filen og les i lunchen i dag samt diskuter innholdet, og/eller ta med notatet og les det i helgen. Følges dette opp får vi tilnærmet full sysselsetting, lav inflasjon inkludert lav rente, og bedre produktivitetsutvikling, inntektsfordeling og miljø i 2003. V. h. S. Olsen, NACO.

15.10.2002: KOMMUNALPOLITIKK. Erna Solberg, kommunal og regionalstatsråd, var bekymret for helt andre ting enn den stigende arbeidsløsheten, da hun i går talte Norsk Kommuneforbund midt imot: Hun vil kutte stillinger i kommunen. Begrunnelsen er visstnok ikke å spare penger, men at landet i framtiden ikke har mennesker nok til både eldreomsorgen og dagens kommuneadministrasjon. Derfor må staben slankes før eldrebølgen kommer for fullt. Solberg bekrefter at dette i realiteten betyr stillingskutt innenfor dagens kommuner: - Det betyr at færre mennesker må utføre de oppgave som kommunene gjør i dag, fordi vi skal ha plass til veksten i eldreomsorgen. Men det betyr ikke færre offentlig ansatte over tid, sier hun. Konkurranseutsetting, kommunesammenslåing og interkommunalt samarbeid i kommunene er viktige ingredienser i oppskriften for å få mer ut av hver enkelt ansatt, mener Erna Solberg. "Kommunesammenslåing er delvis feil vei å gå, vi må heller få til noe sånt som i Sveits med flere tusen lokale grendekommuner og et passe antall kantoner eller storkommuner. Dessuten er kommunene av i dag alt for byråkratiske og topptunge med store lønns- og rangsforskjeller. Flere folk i arbeid på grunnplanet og mindre byråkrater, samt kutt i topplønningene, er veien å gå.", sier S. Olsen fra NACO. Statsrådets vil ha mer omstilling, effektivisering og noe økt arbeidsinnvandring. "Det siste er neppe nødvendig, man må i stedet investere i mer kapitalutstyr av ulike slag, IKT og robotisering", sier S. Olsen. "Ganske enig med Olsen", sier L. Jakobsen fra fagbevegelsen IWW/AI.

Solberg er enig i at kommuneøkonomien er presset, men mener at statsrådets politikk vil gi mer velferd for pengene. "Da må en raskt si opp en del av daukjøttet i byråkratiet, kappe eller fryse lederlønningne og omorganisere i retning flatere struktur, mindre lønns- og rangsforkjeller, og flere i jobber på grassrotsnivået", sier S. Olsen: "Det holder ikke å bare kutte i budsjettene. Da vil ofte bare byråkratiet bli som før og grassrotsvirksomheten, førstelinjetjenestene, som er direkte nyttige for folket, kuttes i stedet." - Vi er forpliktet til å prøve å få mest mulig ut av skattebetalernes penger. Derfor må vi stille kritiske spørsmål til hvordan oppgave blir løst og hvilke oppgaver som løses av det offentlige, sa Solberg. Hun mener privatisering er riktig fordi man ikke har andre metoder for å finne slakk i organiseringen av velferdstjenestene. "Enten de kommunale tjenestene produseres i private bedrifter eller i offentlige bedrifter, så trengs nok omtrent samme mengde arbeidskraft. Privatisering er dermed ikke noen mirakelkur når arbeidskraften er en knapphetsfaktor. Det er liten grunn til å tro at privatkapitalistiske foretak som leverer offentlige tjenester av seg selv blir mindre topptunge og byråkratiske enn offentlig eide bedrifter. Offentlige tjenester har dessuten ofte karakter av naturlig lokalt monopol eller oligopol, og da blir prisene ved privat drift ofte monopolistiske og tilbudet dyrt og dårlig, dvs priskonkurransen fungerer ikke. De offentlige bedriftene vil også ofte ta denne for høye monopolistiske markedsprisen. Kooperative bedriftsformer bør vurderes," sier S. Olsen. Kommuneforbundet er motstandere av privatisering, konkurranseutsetting og behovsprøving. "Det er nok en sunn skepsis, men omorganisering og kutt i byråkratiet må nok til," sier L. Jakobsen fra Internasjonalen.

Samvirke kan presse strømprisen: Samvirke-topp Ole G. Hertzenberg råder norske strømkunder til å danne strøm-samvirker for å få ned strømprisen. – Nå må passive strømkunder våkne, mener Forbrukerrådet. "Her har vi et eksempel på det vi nevnte over om kooperative driftsformer på tidligere offentlige bedriftsområder, " sier S. Olsen fra NACO.

LO og Internasjonalen IWW/AI mobiliserer til streik mot statsbudsjettet. Det blir politisk proteststreik mot statsbudsjettet torsdag 17. oktober. Streiken vil vare fra klokken 14 til 15. LO og IWW/AI protesterer mot kuttene i dagpenge- og permitteringsordningene og mener statsrådet viser manglende innsats for å bekjempe den økende arbeidsledigheten. Statsbudsjettet må dermed bli mer ekspansivt, og det har en usosial profil, som må rettes opp. I tillegg kreves lavere kronekurs, en offensiv næringspolitikk og at petroleumsfondet blir gjort om til pensjonsfond. STøTT STREIKEN!

STøTT OGSå GRUPPE 3Alt på Stortinget - Det er rom for ca 15 milliarder NOK mer til henholdsvis offentlig og privat forbruk og investeringer = sum 60 milliarder NOK påplussing på nasjonalbudsjettet* via økt Bruttonasjonalprodukt ved ca 1% arbeidsledighet. Bl.a annet bør den ledige arbeidskraften i IT-bransjen nå brukes til å ruste opp datanettverkene både i privat og offentlig sektor innenfor en helt fornyet og mer effektiv organisasjonsstruktur, med redusert byråkrati. Følg opp den økonomiske politikken angitt på denne html-filen. *) Målt i nominell verdi, dvs i løpende priser.

16.10.2002: Mer om Streiken. Et tusentalls flypassasjerer vil torsdag bli påvirket av IWW/AI - Internasjonalens - og LOs politiske streik mot statsbudsjettet. Verst går det utover SAS som må kansellere noen avganger, mens Braathens i hovedsak går som normalt. Fra klokken 14 til 15 torsdag ettermiddag planlegger LO og Internasjonalen en demonstrasjonsstreik mot regjeringens forslag til statsbudsjett. Foreløpig ser det ut til at SAS-passasjerene er de som blir hardest rammet. - Vi får noen forsinkelser og vi fremskynder noen ruter. Det er noen avganger som får berørt avgangs- og landingstid. Dette berører cirka 500 passasjerer. Så blir det noen kanselleringer for hele Norge. Det berører et tusentalls passasjerer, sier pressetalskvinne Siv Meisingseth i SAS. Grunnen til ventingen for flypassasjerene torsdag er ikke streik i flyselskapene, men at brann- og redningstjenesten ved flyplassene vil delta i den politiske streiken. Dermed kan ingen fly ta av den timen streiken pågår. For Braathens er streiketimen ikke den mest hektiske tiden på døgnet og dermed blir det heller ikke nødvendig å kansellere noen avganger. Noen mindre forsinkelser må likevel påregnes. Widerøe har foreløpig ikke oversikt over konsekvensene den politiske streiken vil ha, men selskapet arbeider med å kartlegge dette og informasjon vil gå via selskapets nettsider.

Fremskrittspartiet er klar til innlede forhandlinger med samarbeidskameratene angående en avtale om statsbudsjettet. for 2003. Avklaringen kom etter at statsrådet trakk forslaget om å oppheve de spesielle lønnsordningene for sjøfolk. Dette går fram av et brev fra Høyre, KrF og Venstre, hvor disse partiene bekrefter å ville opprettholde refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen for ferjerederiene. Etter mange og til dels sterkt polemiske forpostfektninger ser det dermed ut til at forhandlingene kommer i gang torsdag. Det var ventet at Frp på sitt gruppemøte i Stortinget onsdag ville legge siste hånd på sin kravliste. Nå er vi innstilt på å gå i forhandlinger om en helhetlig avtale, sier Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner. Han regner med at forhandlingene starter torsdag og at de blir «lange og tøffe». - Nå håper vi på reelle forhandlinger og at den offentlige polemikken kan avsluttes, sier Sanner. Det er en kjent sak at Frp blant annet vil opprettholde støtten til begravelser og fjerne den foreslåtte økningen i egenandeler for medisiner på blå resept. Frp krever også lettelser i avgiftene for varer som er utsatt for grensehandel, som alkohol og biler. "Det spørs om Magne Bondevik går med på lavere alkoholavgifter, " sier S. Olsen fra NACO.

Dersom det blir brudd med Frp, står statsrådet fast på sitt opprinnelige forslag om å fjerne ordningene i sjøfarten. Skulle det deretter bli gjort forsøk på en avtale med Arbeiderpartiet, må nok statrådet igjen være villige til å trekke forslaget, da Ap er like ubøyelig som Frp i denne saken. I realiteten er derfor forslaget politisk dødt, og har vært det i flere uker, men det brukes fortsatt i hestehandelen om budsjettet. Senterpartiets Morten Lund regner det nå som ganske sikkert at budsjettet kommer i havn med Frps støtte, eventuelt etter at statsminister Kjell Magne Bondevik har stilt kabinettsspørsmål, for andre år på rad. - Frp lager mye støy og foreslår bruk av langt flere oljemilliarder enn regjeringen. Men nå framstår partiet som handlingsregelens fremste forsvarer og er villig til å forhandle innenfor regjeringens budsjettramme, sier Lund.

"Statsrådets forslag representerer et alt for stramt stats- og nasjonalbudsjett, med stor planlagt arbeidsledighet og en feil fordelingsprofil, med for mye inntektsøkning til de rike og for lite til de relativt fattige. Offentlig og privat forbruk, og ditto realinvesteringer kunne godt blitt økt med 15 milliarder NOK hver målt i løpende priser, i alt ca 60 milliarder økning i samlet etterspørsel, som vil gi en tilsvarende økning i bruttonasjonalproduktet på 60 milliarder, og redusere arbeidsledigheten til ca 1%, i samsvar med International Workers of the World og Landsorganisasjonens streikekrav. Dette skal naturligvis ikke finansieries ved økt bruk av oljefondet, men ved vanlige, velkjente, tiltak for å finansiere et ekspansivt underskuddsbudsjett for å motvirke dårlige tider, som bl.a rente og avdragsfrie lån i Norges Bank," sier M. Solberg fra AFIN.

68. LO og IWW/AI streiken. Arbeidet lagt ned i en time fra klokken 14 i en politisk streik mot forslaget til statsbudsjett for neste år.

17.10.2002: LO-leder Gerd-Liv Valla anklager statsrådet for å skape et mer brutalt arbeidsliv. L. Jakobsen fra Internasjonalen sier at det alt for stramme nasjonal- og statsbudsjettet er uansvarlig, og betyr omlag 60 milliarder NOK kastet ut av vinduet på grunn av arbeidsledighet. Streiken førte til at togtrafikken stanset over hele landet. I Oslo stod alle trikker og T-banetog i nesten halvannen time. Om lag 300 postkontorer ble stengt og flyavganger ble innstilt mens streiken varte. Bedriftsforbundet vil nå avskaffe politisk streik som kampmiddel, fordi forbundet mener bedriftene får regningen for at fagorganiserte skal få ytret sine politiske meninger. "Jeg tror det er viktig at man ser dette i en større sammenheng. Dette er en naturlig del av et anarki, dvs reelt demokrati," sier L. Jakobsen til Folkebladet. Streiken førte til forsinkelser flere steder og ettervirkningene i trafikken var merkbare utover hele ettermiddagen. Protest-streiken ble satt igang av LO-sekretariatet etter initiativ og tidligere oppfordring fra Internasjonalen, som siden fulgte opp solidarisk. "De fagorganiserte bør stå sammen om slike protest-streiker," sier L. Jakobsen: "Det er for tiden ganske stor enighet mellom LO og Internasjonalen når det gjelder den økonomiske politikken. Renteinflasjons-makeren Gjedrem må holdes i sjakk. At kronekursen nå viser en synkende tendens er bra, og verdt å merke seg. Valutakursen bør holdes på et optimalt nivå, slik at landets ressurser blir utnyttet på best mulig måte, uten nevneverdig arbeidsledighet."

"Ja så var denne uken på hell også," sier S. Olsen, den velkjente talsmannen for Norges Anarkistråd, og ønsker "god helg til alle i nettverket". Mandag 21.10.2002 kom forhandlingene på Stortinget mellom Carl I. Hagen og hans kumpaner og samarbeidskameratene i gang for alvor, og tirsdag 22.10.2002 sendte M. Solberg følgende brev til Stortinget:

69. 3Alt - Stortingesrepresentant! Slutt deg til gruppen for det 3. alternativ på Stortinget

MåL NR 1 => ØK NASJONALBUDSJETTET I RETNING 60 MILLIARDER MER I BRUTTONASJONALPRODUKT OG CA 1 % ARBEIDSLEDIGHET. HVOR MYE DERE ØKER STATSBUDSJETTET SPILLER MINDRE ROLLE - BARE
DET GJØRES SLIK AT MÅL 1 BLIR REALISERT SÅ GODT SOM MULIG I 2003

NEI TIL CARL I. HAGENS FORHANDLINGSOPPLEGG - JA TIL NY 3ALT ØKONOMISK POLITIKK

Mandag 21.10.2002 sendte Carl I. Hagen en sjelden type "notat" til Bondevik og finansminister Per-Kristian Foss hvor han kritiserer dem for å blande seg inn i budsjettforhandlingene som nå pågår i Stortinget, mellom Frp. og Statsrådspartiene.

- Jeg har lest i avisene at statsministeren ikke er interessert i å gå inn på våre krav om nedgang i alkoholavgiftene. Nå er det Stortinget som forhandler om budsjettet. Regjeringen har ingen rolle der. For oss er det uinteressant hva statsministeren mener om alkoholavgiftene.

"Jeg vil ha meg frabedt innblanding av folk som sitter på utsiden," sier Carl I. Hagen.

Vel, vel Carl. Du må nok følge anarkiets grunnregel om at alle som er direkte, dvs vesentlig og konkret berørt av en sak, skal være med på å bestemme i den grad saken angår dem. Både folket, anarkistene inkludert, via det offentlige rom, og statsrådet og eksperter som kan gi kvalifiserte råd, må kunne få et ord med i laget.

Forøvrig er jo den uformelle Stortingsgruppen 3Alt - et helt sentralt kort i forhandlingene. Der er det jo åpent for folk fra alle partier, bl.a liberale og sosialdemokrater med libertær profil a la Ragnar Frischs 3. alternativ.

En eksklusiv diskusjon mellom Frp og samarbeidskameratene, bak "låste dører og med nedrullede gardiner" på Stortinget holder ikke.

Statsrådet kan godt finne en avtale med Stortingsgruppen 3Alt i stedet. Frp kan bare "gå å legg seg" - "dekk Carl" - om det kjører solo i forhold til folkets relle interesser og det offentlige rom. Skjærer det seg med Carl & Co, - da kan altså Stortingsgruppe 3Alt overta og komme til enighet med Statsrådet. En ny koalisjon, som Stortingsgruppe 3Alt, kan være nødvendig for å få budsjettet i havn på en optimal måte sett i fra folkets, ikke øvrighetens, perspektiv og interesser. Stortingsfolk som naturlig hører til i gruppe 3Alt, må nå søke sammen og gjøre de nødvendige meldinger og utspill i Stortingets "bridge"-spill.

Print ut og les dette oppdaterte sammendraget av debatten i det offentlige rom, sett ut fra folkets perspektiv, også belyst samfunnsvitenskapelig. Innholdet i korte trekk er:

Enronisme, Ragnar Frischs "Det uopplyste pengevelde", og det 3. alternativ. Problemstillinger og noen løsningsforslag. Endringer i graden av statisme og kapitalisme, en liten høyredreining siden 1994, men Norge er fremdeles relativt sosialistisk og autonomt, dvs signifikant anarkistisk. ?

Oppdateringer uke 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41 og 42 2002 med verdiskapning by kontra land, egenandeler og offentlig prising, enronisme her og der samt fattigdom, lederlønninger og fordelingspolitikk, oklarki (= pøbelvelde og mobbing) og stress, Norge best? Barnepass-finansiering, finsk, Knut Hamsun og Frp populistrør, sykehusene, S. Gjedrem, P.-K. Foss og ny økonomisk politikk, mediakritikk, pris = øvrighetsprofittmargin + grassrotsgodtgjørelse; rettssamfunn eller mafia-stat, ny Sentralbanksforskrift? Nyliberalisme og landbrukspolitikk -

åpent brev til Stortinget om statsbudsjettet; mafia, full sysselsetting, lederlønnsmoderasjon, kommentarer til nasjonal- og statsbudsjett, IIFORs arbeidsmarkeds-paradoks og AETATs effektivisering, IIFOR og NACOs tillegg til Finansdepartementets analyser, sjøfolkenes streik, stortingsgruppen 3Alt, mer ekspansiv økonomisk politikk uten økt bruk av oljefondet, kommunalpolitikk, kooperativer i kraftmarkedet, streik mot statsbudsjettet, påplussinger på nasjonalbudsjettet, forhandlinger på Stortinget, m.v.?

Supplement til Norsk politikk for det 21. århundre: http://www.anarchy.no/dugnad.html med oppdateringer i hovedsak kronologisk ordnet, men også noe på sak, tematisk. Kronologisk nye oppdateringer finner du nederst. Translation tool for they who don't understand Norwegian at http://www.anarchy.no/links.html

PS. Både presse, lobbyister, stortingsmandaterte, organisasjoner, etc. må gjerne sende et "reply" på denne mailen angående strategi, taktikk og andre opplysninger om Stortingsgruppen 3Alt, - og økonomisk politikk i samsvar med Ragnar Frischs tredje alternativ.

Det ble torsdag sendt ut en oppdatert utgave av artikkelen "Anarki er DEMKRATI" etc.

Glem nå ikke Stortingsgruppen 3Alt og kampen for å få Nasjonal- og Statsbudsjettet på greip, se NAU 1(2002)

V. h. S. Olsen for Norges Anarkistråd - NACO, folkets alternativ til STACO - Statsrådet, via det offentlige rom.

Vi får se hvem som får mest uttelling på Stortinget, folket eller øvrigheten. Slaget er ennå ikke avgjort. Det dreier seg om maksimalt ca 60 000 000 000 NOK økning i Bruttonasjonalproduktet for 2003, samt en annen fordeling av inntektene i folkets favør.

Sjefen for SSB, Svein Longva, ikke i egenskap av sjef for SSB sier han, men som samfunnsborger på lik linje med andre, har satt spørsmålet om å bytte ut NOK med EURO på dagsordenen igjen i et intervju med NRK.

Problemet med den byråkratiske EUROen, og det å si i fra seg viktige virkemidler i den økonomiske politikken som rente og valutakursen, og overlate den til det sentralistiske grådige, korrupte byråkratiet i den Europeiske Union, har blitt diskutert før, med et klart NEI til EURO som resultat. Se http://www.anarchy.no/ija132.html og http://www.anarchy.no/eu.html og søk på valuta og EURO.

At Sentralbanken med Gjedrem i spissen - hver gang folk flest skal ha en litt større og mer rettferdig bit av samfunnskaken, nasjonalproduktet, a) setter opp renten for å øke inntektene til kapitalistene stedet, for å hindre at folket får det bedre, og b) slik at det blir stor inflasjon, - og enda til hevder i beste Orwellske "1984" "nytale"-tradisjon at økte rentekostnader demper prisene, -kan ikke godtas.

Dersom utlandet spekulerer i å kjøpe NOK så kursen drives kunstig opp, er den rette virkemiddelbruken å sette ned renten og selge valuta. Da vil også rentekostnadene gå ned og det blir rom for økte lønninger for grassrota og lønnskostnader, uten at det blir uønsket stor inflasjon, forutsatt en rasjonell næringspolitikk og finanspolitikk.

Prisen består av lønns og kapitalkostnader pluss profittmargin. Rentøkning slår ut i kapitalkostnadene, og drar i og for seg opp prisene, ikke ned. Skal de lavtlønnede få mer, må renten og/eller profittmarginen, inklusive øvrighetens toppgasjer ned, om prisnivået skal holdes i sjakk. Dermed skal renten som regel ned, og ikke opp - ved et godt lavtlønnsoppgjør.

Svein Longva tar feil - å bytte ut NOK med EURO er som å forsøke å kurere pest med kolera, og det går ikke bra.

Altså - å bytte NOK med EURO er feil. Derimot er det på tide å få en annen forskrift for Norge Bank og en ditto oppfølging, som er mer optimal og rasjonell ut fra folkets perspektiv, og ikke er en ensidig støtte til øvrigheten og dens pekuniære interesser, falskt foregivende å dempe inflasjonen.

01.11.2002: Til Stortingsdelegatene: Nå må stortinget snart velge - støtte folket - eller øvrigheten. Slutt opp om gruppe 3Alt på Stortinget. TV2 har dokumentert med stor ironi at Bondevik er "indisponert". Det synes meget klart på høyreprofilen i budsjettet at han ikke er helt ved sine fulle fem. Og han scorer meget korrekt lavt på gallupen. Kort sagt elendig styring, og ditto nasjonal- og statsbudsjett. Hadde det ikke vært anarki her til lands ville det gått rett til Blokksberg. Planlagt stor arbeidsledighet skal presse lønningene til folket og grassrota nedover, renten holdes høy for at de formuende skal bli rikere, og byråkratiet inklusive stortinget skor seg selv med skyhøye lønnstillegg. Kutt ut overklasse-griskheten og før folkepolitikk, ikke øvrighetsøkonomi, ellers bærer det galt avsted.... Folket mister all respekt for dere! Carl & Co vil bare gjøre galt verre, vi vil ikke ha noe makt til han og Frp). Hilsen L. Jakobsen - Arbeidsanarkiråd i det libertære skyggekabinettet, (Folkerådet) Norges Anarkistråd - NACO - Bondeviks konkurrent. Statsrådet konkurransutsettes nå for fullt. Må beste argument vinne! Logg på og print ut http://www.anarchy.no/enronism.html for å se hvordan man skal oppnå folkeøkonomi og folkepolitikk, ikke øvrighetsøkonomi og øvrighetspolitikk.

PS: Leve anarkiet og de gode ikke-statsmakter! God helg!

Statsrådet konkurranse-utsettes: Skyggekabinett dannes! Bondevik har jo i det i siste vist at han mangler humoristiske sans, og dertil utsatt TV2 for fare ved å lyse en ironiker der "i bann som antikrist" e. l. Huff og huff. "Det er fali det..." Når Bondevik opptrer som paven og kan være så jævlig, er det viktig, som en motvekt, at vi opptrer som skyggekabinett for å gjøre det bra for folket. Så kan Stortinget avgjøre hvem som har best argumenter og politisk sans. At Bondevik ikke liker dette, og sier til NRK at "det ikke er noe alternativ" til hans skinnhellige statsråd med pengepaven Gjedrem på slep, tar vi med knusende ro. Slik er det alltid med det offentlige når det konkurranseutsettes. De liker det ikke!

Vi støtter oss på oppdatert samfunnsvitenskap og det beste av debatten i det offentlige rom, og lager igjen det beste ut av dette ut fra folkets perspektiv, og så sender vi rådene til de høye herrer og fruer på Stortinget. Så får vi se da, om ikke vi med dette spettet kan flytte en smule på det byråkratiske, offentlige daukjøtt-berget. Så veldig optimistiske er vi jo ikke, men det koster ikke så mye å prøve. "Moro ere lell". Vi forsøker oss med et anarko-triumvirat i første omgang, for ikke å bli alt for byråkratiske. Norges Anarkistråd har valgt følgende skyggekabinett (folkeråd) til Stortingsgruppen 3Alt: Landsråd (PM) S. Olsen, Innenriks- og arbeiderråd L. Jakobsen, Utenriks-, miljø- og justisråd A. Quist. Andre anarkiråder velges ad hoc når det trengs. Skyggekabinettet har ikke noen fast talsperson/kontakt for stortingsgruppen 3Alt - dette velges ad hoc. Nå skal samarbeidskameratene få skikkelig konkurranse! Med den øvrighetspolitikken statsrådet fører er det på høy tid noen begynner å hevde endringer i retning folkepolitikk. Og da mener vi ikke populisme, men noe libertært. Ellers bærer det kanskje riktig galt avsted med oss og steinrøysa vår. Skyggekabinettet (Folkerådet) - Norges Anarkistråd - bruker AIIS som pressebyrå for rådgivningen.

Skyggekabinettet er en tilleggs-funksjon ved Norges Anarkistråd, de andre oppgavene ivaretas som før. MOTTO: "Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig." Piet Hein. Følg med på folkets egen politikk for nasjonal- og statsbudsjettet, oppsummert via det offentlige rom, på http://www.anarchy.no/enronism.html . Anarkistene viser ansvar - nå bør øvrigheten gjøre det samme. I uke 45 var norsk forsvarspolitikk i fokus, og skyggekabinettet og Internasjonalen sendte ut flere pressemeldinger med råd om forbedringer av denne politikken. I uke 46 ble Realdemokratene stiftet:

Stiftelsmøtet for Realdemokratene ble avholdt i Oslo 14.11.2002. Alliansen er inspirert av nobelprisvinner Ragnar Frischs, det tredje alternativ: "Et økonomisk og politisk system som setter individets frihet og moralske og etiske verdighet i sentrum (og med frihet mener jeg ikke frihet for de få til å utnytte de mange, men de manges frihet slik som Henrik Wergeland ville ha den), og som samtidig gjør det mulig å utnytte de materielle ressurser - naturrikdommene og den menneskelige kunnskap - på en virkelig rasjonell måte... Er det utopi å tro på det tredje alternativet? Jeg vil aldri holde opp med å tro at det ikke er utopi... R. Frisch, sitert fra artikkelen "Det uopplyste pengevelde", Sosialøkonomen (1961).

Vi regner med å verve medlemmer i flere partier representert på Stortinget, i fylkestingene, byråd og kommunestyrer. Alle som er interessert i humanistisk, rasjonell, frihetlig sosialistisk politikk er velkomne som nettverksmedlemmer i alliansen. Den første målsettingen er 1) å etablere en styringsdyktig flertalls-koalisjon for libertær liberal og sosialdemokratisk sentrumspolitikk på Stortinget, som 2) kan gi Statsrådet retningslinjer for et sentrumsorientert stats- og nasjonalbudsjett, dvs 3) gjøre en del korreksjoner av det nåværende forslaget til stats- og nasjonalbudsjett fra Samarbeidskameratene i denne retningen, og 4) sørge for at dette reviderte stats- og nasjonalbudsjettet blir vedtatt og iverksatt.

PS. Vi regner med at Marit Arnstad kan ta et realdemokratisk initiativ på Stortinget.

En kan forøvrig merke seg at reelt demokrati = realdemokrati = det libertære = anarkisme = anarki på det økonomisk-politiske kartet. Norges Realdemokratiske Allianse har, naturligvis realdemokrati på programmet, både som et ideal og i praktisk politikk, men er først og fremst en sosialindividualistisk, sentrumspolitisk allianse og et nettverk for dagsaktuell norsk politikk lokalt og på landsbasis. Folkebladet Anarkistorganet er et organ for realdemokrati, i og med at dette er det samme som anarkisme og anarki. Folkebladet er imidlertid et organ for anarkisme og realdemokrati generelt og i et bredt perspektiv, spesielt i Norden, og er som sådan ikke et spesielt organ for Norges Realdemokratiske Allianse, selv om bladet også tar med stoff fra Realdemokratene, som en blant mange libertære organisasjoner i Norge og internasjonalt. Norges Realdemokratiske Allianse er en helt autonom og uavhengig organisasjon, som ikke er tilsluttet AFIN, NAC eller AI-IFA, selv om alliansen samarbeider en del med Norges Anarkistråd og Folkerådet, f.eks. som nå for tiden, når det gjelder stats- og nasjonalbudsjettet. (Red. merk. 17.11.2002)

WEEKEND-NYTT FRA FOLKERÅDET- NACO
72. ANARKIET NORGE BLOMSTRER - AFIN 25 åR M.V.

AFIN feirer 25 årsjubileum 14-15.12.2002, og er online med e-mail og på Internett. Folk oppfordres til å feire jubileet (med måtehold naturligvis) hjemme eller et annet passende sted, og ha dialog md AFIN og AIIS-AIT per e-mail. Det er spesielt hyggelig i denne jubileumstid, fordi AFIN og AIIS-AIT siden den anarkistiske fløyelsrevolusjonen i 1994 har engasjert seg sterkt for norsk økonomi internasjonalt, at Norge for tiden har en meget sunn anarkistisk økonomi med stor tillit i utlandet. Dette merkes også på den norske valutakursen som i følge NRK-Alltid nyheter nå er like sterk overfor US $ som i 1977, og også er sterk i forhold til Euro. Dermed er det åpenbart rom for ytterligere rentesenkninger her til lands. Vi kan også finansiere mer import rett og slett ved å trykke flere norske penger og selge, dvs veksle dem til utlandsk valuta, og bruke den økte mengden utenlandsk valuta til kjøp av varer fra andre land, siden andre land tydeligvis er interessert i å ha norske penger som valutareserve i større grad enn før. Dermed slipper vi å eksportere så mye for å finansiere importen. Dette er det vanligvis bare stormakter som USA og finansielle sentra som den Sveitsiske Konføderasjon, som kan gjøre. Dvs vi kan omsette utlandets tillit i tilnærmet gratis import til en viss grad. å trykke noen ekstra NOK for å imøtekomme den ekstra utenlandske etterspørselen etter norsk valuta, koster jo nesten ikke noe. Det skulle dermed være liten tvil om at Anarki lønner seg.

Ellers, bortsett fra at det er kommet for en dag at et norsk finansfirma, Finance Credit, i verste Enronstil har svindlet bort i hvertfall omlag en halv milliard NOK, har det vært lite interessant i de norske media i det siste (rapportert i Folkebladet 21.11.2002). I ukene etterpå ble statsbudsjettet vedtatt med en viss påplussing i forhold til statsrådets opprinnelige forslag, men det ble neppe tilstrekkelig ekspansivt til å gi tilnærmet full sysselsetting. Imidlertid rapporterer BBC-TV mot slutten av uke 50 at Norges Bank har satt ned renten og antakelig vil sette den ytterligere ned av hensyn til det norske næringslivet. Sammen med eventuelle andre endringer i pengepolitikken kan det dermed rimeligvis skapes en noe større økning i etterspørselen og samtidig noe lavere inflasjon, slik at sysselsettingen kan økes. Rentekuttet er i hvertfall et fornuftig tiltak fra Gjedrems side for å motvirke økt arbeidsledighet. For 14 dager siden hadde politiet i følge NRK-Alltid nyheter, en storaksjon mot ulovlig innvandring.

Folk vil ha billigere sprit, pga tresprit-problemet og Carl I. Hagen lovte lavere alkoholavgifter som i EU i statsbudsjettet. Det ble det lite av. Mange tørstinger som nå må gå på polet, omsetningen har visstnok økt 30%, får dermed større trøbbel med de i hovedsak fornuftig høye polprisene, og reagerer dermed med tilsynelatende å ville inn i EU på meningsmålingene. Antakelig er disse rimeligvis kunstig høye Ja til EU tallene på meningsmålingene ikke noe varig fenomen. Det kan naturligvis være flere momenter med i blidet, men ingen av disse er rasjonelle når situasjonen i EU kontra her til lands, på Island og i Sveits vurderes nøkternt. Sånt tøv som de høye ja-tallene viser at anarkistenes synspunkt om at en nok skal ha tro på folkets muligheter til å handle humanistisk og fornuftig, men ikke ha overtro på folkets fornuft, og at det dermed trengs vitenskapelige analyser, og fri saklig debatt i det offentlige rom over lengre tid før valg og folkeavstemninger, for at demokratiet (les anarkiet) skal fungere, nok er et korrekt utgangspunkt. At Carl I Hagen sier både ja og nei til EU, selv om han selv utvilsomt er Ja-mann, som Quisling var, er jo ikke noe nytt. Ordet quisling og navnet Quisling finnes forøvrig i ordbøker over hele verden, som en lite flatterende betegnelse, så de som forsøker å lage "balanserte" programmer og artikler om NS, Quisling og nazi-frontkjemperne - eller forsøker på rehabilitering, har dårlige odds, heldigvis.

Når en snakker om nytt, kan det nevnes at både Statsministeren og Kongen tok opp mobbing i sine nyttårstaler. Vi sier velkommen etter, anarkistene satte anti-mobbeaksjoner høyt på dagsordenen allerede medio 2002. Ellers henviser vi til AI, AIIS, AIE og IIFORs nyttårsbudskap publisert på www.anarchy.no . En kan bl.a merke seg at nye undersøkelser fra IIFOR indikerer at anarkigraden i Norge har økt fra ca 53% til ca 54%, noe som skyldes større grad av autonomi generelt, dvs svekkelse av tendenser til statisme, men dette er delvis motvirket av en lavere grad av sosialisme, altså en økende grad av kapitalistiske tendenser. Likevel blir totaleffekten altså en liten økning i anarkigraden fra 1994 da Norge ble noe anarkistisk (signifikant anarkigrad på ca 53%), og til 2002-2003 hvor anarkigraden er strukturelt omtrent 54%.

24.02.2003: Flammende protest mot WTO. Flere tusen norske bønder tente om kvelden bål i protest mot det siste forhandlingsutspillet fra Verdens handelsorganisasjon (WTO). – Levende bygder og kulturlandskap kan ikke importeres, sier Knut-Harald Bergum, som tente bål i Fagernes. Kampen mot det uopplyste pengevelde fortsetter. Kuttes matproduksjonen i Norge og andre OECD land fordi subsidiene kuttes, går totalproduksjonen av mat trolig ned i verden i forhold til hva den ellers ville blitt, og importen av mat til de rike land må øke, og resultatet blir relativt mindre mat andre steder og at flere vil sannsynligvis sulte ihjel i de land hvor folk er ekstremt fattige. 25.02.2003: Den norske kronen ble tirsdag notert til sin laveste verdi mot euro siden 24. april i fjor. Fra 8. januar til nå har svekkelsen vært på 5,8 prosent. Dette vil glede eksportindustrien som blir mer konkurransedyktig i utlandet. 27.02.2003 Stortinget vedtar subsidier av sjøfolkenes lønninger og i likhet med i barnehage-saken instruerer statsrådet om dette. Dermed må Bondevik II statsrådet sluke en ny kamel i tillegg til den i barnehage-saken. Sjøfartsnæringens planer om utflagging og oppsigelse av norske sjøfolk er dermed foreløpig stanset opp. 28.02.2003. 40 000 Olje og industriarbeidere har en politisk streik og demonstrasjoner mot den nåværende industripolitikken til Bondevik II. Streiken er støttet av IWW/AI norsk seksjon. Sponsor Service er konkurs og har bedrevet enronistisk regnskapsførsel med ulovlig oppblåste inntekter. Revisjonsfirmaene kommer også i søkelyset. DN 08.03.2003 Kommentar: Revisorer til salgs! Revisorene ser ut til å være blant de første som ryker utfor stupet når nedgangstidende rammer: Det blir klart for all verden at noen av dem har prioritert pengene fremfor faglig integritet og ære.

11.03.2003. Nationen skriver: Antallet byråkrater i Oslo har økt med 4572 på seks år. I samme periode mistet de fire nordligste fylkene 1607 byråkratstillinger. Hovedstaden har dessuten fått 24.000 flere ansatte i butikker, restauranter og IT-bedrifter. Motstandere av flytting har reagert med ramaskrik på regjeringens beslutning om å flytte åtte statlige tilsyn med 900 arbeidsplasser ut av Oslo. Men det har vært lite krangel om at fem ganger så mange byråkrater ble ansatt i Oslo mellom 1995 og 2000.

07.11.2003. Statsbudsjettet for 2004 er til behandling på Stortinget. Det er to ting som bør avvises kontant av statsrådets forslag. Det ene er økningen i frikortgrensen for egenandeler på helseprodukter. Denne må bare følge den alminnelige prisstigningen, ikke øke med en tusenlapp. Det andre er nedkortning av permitteringsperioden og økt adgang til midlertidig ansettelse. Dette angrepet på arbeidernes rettigheter og miljøet må avvises. Det vil antakelig heller ikke medføre økt sysselsetting, da etterspørselen trolig vil øke kun helt marginalt om noe i det hele tatt, og produktiviteten vil øke (via raskere omstillinger på bekostning av miljøet) litt. Dermed vil sysselsettingen = (total nominell etterspørsel)/(prisnivå x arbeidsproduktivitet) trolig holde seg relativt konstant - kanskje synke litt heller enn øke. Alt i alt et dårlig tiltak. Victor Normann, som har vist seg å representerer enronisme (piano og representasjons-saken) og nyliberalisme, kort sagt det uopplyste pengevelde, bør ta rev i seilene eller gå av. Politikken hans er en anakronisme fra 1800-årene og Tatcher-Reagan perioden. Dette har historisk vist seg å gi dårlige samfunns-økonomiske og -politiske løsninger. Dette sier Innenriks- og arbeiderråd L. Jakobsen i Folkerådet/skyggekabinettet og talsmann for International Workers of the World, norsk avdeling. 15.11.2003 kom det melding om at budsjettsamarbeidet mellom Ap og statsrådet var i havn, og blant annet at forslaget om adgangen til midlertidige ansettelser fra statsrådet var trukket tilbake. Dette ble godt mottatt av anarkistene og AFIN - Anarkistføderasjonen i Norge, sendte raskt ut følgende pressemelding.

73. Anarkistene sier nei til kaos - ja til sosialindividualistisk budsjettsamvirke

15.11.2003. Anarkistene gratulerer Ap og statsrådet med budsjettsamvirket. Dette er en sosialindividualistisk, anarkistisk løsning, som forhindrer høyrepopulistisk kaos-politikk. Anarkistene sier generelt nei til kaos - og ja til et slikt budsjettsamarbeide også i framtiden. Vi er dugelig lei kaos-spillet på Stortinget/sentraladministrasjonen. Populistene må holdes i sjakk, ellers blir det kaos - og ikke anarki.

Sosialindividualismen er en form for anarkisme som ligger mellom avansert marxistisk sosialdemokrati og ditto sosial-liberalisme på det økonomisk-politiske kartet. Budsjettsamarbeidet mellom Ap og statsrådet samsvarer med at vi nå har en anarkigrad på ca 54%, en grad mer enn vi fikk i 1994/95 - da det norske systemet gikk inn i den anarkistiske kvadranten, se * på figuren under.

*) Stjernene på kartene markerer posisjonen til det norske økonomiske-politiske systemet (ca 53% anarkigrad) etter den revolusjonære endringen i 1994/95. Les mer om dette på http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html . Systemet har per 2002/3 flyttet seg litt oppover og til høyre på kartet, til ca 54% anarkigrad.

FULL STØTTE TIL DE STREIKENDE
ARBEIDSKJØPERNE BØR GI SEG SNART

14.05.2004: AFIN GIR FULL STØTTE TIL TRANSPORTARBEIDERNES, HOTELL OG RESTAURANTARBEIDERNES, JOURNALISTENES OG DE GRAFISKE ARBEIDERNES STREIKER. STREIKENE GJELDER FORNUFTIGE OG RETTFERDIGE KRAV. SPESIELT ER TRANSPORTARBEIDERSTREIKEN VIKTIG DA DET IKKE BLIR FULL ORGANISASJONSFRIHET FØR GRATISPASSASJERPROBLEMET ER LØST. DET SKAL IKKE LØNNE SEG å SNYLTE På DE ORGANISERTE. DA BLIR DET IKKE LIK LØNN FOR LIKT ARBEID. SPONHEIM OG NHO HAR MISFORSTÅTT FULLSTENDIG. ARBEIDSKJØPERNE BØR GI SEG SNART. Å KASTE MAT ER EN UTING.

Kommentar til stats- og nasjonalbudsjettet for 2005

For å få arbeidsledigheten ned i ca 2% for 2005, må total nominell etterspørsel lik totalt konsum + nettoinvestering + eksportoverskudd i alt stige med 8%, når inflasjonen er på 2.5%, økningen i arbeidsproduktiviteten 2% og økningen i arbeidsstyrken 0.5%. For å få til den nødvendige etterspørselsøkningen, er det ikke minst viktig at det offentlige går foran med et godt eksempel og fører en ekspansiv finanspolitikk. Pengepolitikken alene er for svak til å få etterspørselen opp de nødvendige 8%. I tillegg bidrar de lave kapitalkostnadene som følge av lav rente i seg selv til lav prisstigning. Den ekspansive finanspolitikken bør gjøres med "friske penger", dvs gjennom rente og avdragsfrie lån i Norges bank, og ikke ved å ta fra petroleumsfondet. Ved en tilstrekkelig mer ekspansiv finanspolitikk vil inflasjonen komme opp i 2.5 % som er målet, samt til redusert arbeidsledighet nedover mot 2%.

Norge er for tiden et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad. Det er også en del autoritære tendenser som alt i alt gir en autoritærgrad på ca 46%. Mye av autoritærgraden skyldes oklarkiske tendenser. Oklarki er det samme som pøbelherredømme i vid forstand. En farlig oklarkisk tendens som truer anarkigraden er den organiserte kriminaliteteten.

Nå må det satses mer penger og andre ressurser både på a) forebyggende tiltak, som kultur, skole og arbeidsplasser til de som er i faresonen for å bli rekruttert til de væpnede bandene, og b) til politiets avdeling mot organisert krimininalitet, rettsvesen og krimiminalomsorg så forbryterne kan havne bak lås og slå og senere rehabiliteres.

Får denne mafialignende tendensen fortsette å vokse kan den sette hele anarkiet over styr og vi havner i et oklarki i stedet, med en autoritærgrad over 50%. Nå må noe gjøres for motvirke mafiatendensene. Det reviderte statsbudsjettet for våren 2006 var en skuffelse i så måte. Nå må det bevilges mer penger over det nye statsbudsjettet til høsten. Man får tåle litt økte skatter for å finansiere de nødvendige tiltakene mot denne oklarkiske tendensen. Heller det enn å overlate det offentlige rom til væpnede bander.

Etter diskusjon og noe tvil har Norges Anarkistråd enstemmig kommet fram til at sykelønnen fortsatt bør betales av felleskassen. En delvis finansiering fra kapitalistenes side vil trolig på sikt til en viss grad overveltes på arbeiderne i form av lavere godtgjørelse enn de ellers ville fått. Dermed betaler de ansatte mesteparten av regningen uansett. Kapitalistbetaling har også trolig uheldige virkninger på sysselsettingen i det folk med høy risiko for sykdom vil få problemer med å få jobb. Alt i alt er altså konklusjonen at sykelønnen fortsatt i sin helhet bør finansieres av felleskassen, dvs over statsbudsjettet.

Vi takker for e-brevet som dere har sendt til Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedrørende sykelønnsordningen. En kopi av e-brevet er oversendt våre medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen, slik at de kan ta med seg synspunktene deres i det videre arbeidet med denne saken.

Vi viser også til våre internettsider, der Arbeiderpartiet har spørsmål og svar om sykelønnsordningen: http://www.dna.no/

Vennlig hilsen
Arbeiderpartiets stortingsgruppe
Odd Erik Stende /s/
Sekretariatsleder

Jeg viser til e-post om hvem som bør bekoste sykelønnsordningen. Synspunktet er registret.

03.11.2006: NRK Dagsrevyen melder om at sykelønnen ikke skal delfinansieres av kapitalistene, men fortsatt finansieres av felleskassen, dvs over statsbudsjettet. O6.11.2006 blir det meldt om at det vil bli satt i verk tiltak for å få redusert sykefraværet med 2,5 prosentpoeng. Det vil bl.a. bli en tettere oppfølging fra arbeidskjøpersiden. Det ser videre ut som at sykelønnsordningen og IA avtalen ikke vil bli utfordret på nytt. Dette er et syn som Norges Anarkistråd (NACO) støtter. V.h. S. Olsen for NACO.

20.12.2009. Sykelønnsordningen blir igjen utfordret, bl.a. av brunrøde krefter i Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen. Anarkistene oppfordrer til å slå ring om sykelønnsordningen, og uføre-pensjonister og lignende må ikke få dårligere vilkår. Vi har nå over 300.000 uføre-pensjonister i Norge. Oklarki på arbeidsplassene har skapt og skaper svære helseproblemer hos mange, og dette er det vanskelig å få bukt med. Dessuten, når de store etterkrigskullene blir gamle, vil sykefrekvensen i arbeidsstyrken naturlig øke og antall uføre også naturlig øke. Vi vil dermed uansett få en sterkt økende eldrebefolkning som står utenfor ordinært lønnsarbeid. Et for høyt rop om at bare arbeid gir samfunnsros og menneskeverd kan krenke disse sårbare gruppene, og bør unngås. Vh. S. Olsen for NACO.

30.12.2009. Professor raser mot Hagens "friskelønn"-utspill. Per Fugelli mener bonus for lavt fravær kan gjøre folk sykere. Mandag 28.12.2009 uttalte Stein Erik Hagen til TV 2 Nyhetene at han mener det er noe alvorlig galt med sykelønnsordningen i Norge. Han hevder mye av sykefraværet kan forklares med holdninger. Bonus for lavt fravær. "Det er klart at når friske mennesker sykemelder seg fordi de ikke vil gå på jobb, så er det veldig egoistisk og da blir det resten av befolkningen som må betale. Det er nokså usolidarisk, og det kan være mulig at dette kan ha vokst litt for mye", sier Hagen. Han har selv innført en form for bonus i noen av virksomhetene, hvor de som er mindre borte får større andel av en bonuspott. Ifølge Hagen har dette ført til at sykefraværet har gått ned. Fr.ps Siv Jensen støtter Hagens "friskelønn". Mener folk blir sykere. Men Hagens holdninger faller ikke i god jord hos professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo Per Fugelli. Han mener forslaget til Hagen vil gjøre folk enda sykere. "Hagen går ut med dette for å tjene sin egen profitt. Det vil gå ut over helsen og selvbildet til syke folk", sier Fugelli til TV 2. Stopp mobbingen! Han mener at folk som er syke kan presse seg til å gå på jobb for å utvise solidaritet med de andre. Det mener professoren kan føre til at folk på sikt kan bli enda sykere. Per Fugelli mener det er på høy tid å sende ut en melding til de rike. "Det er på tide å si stopp. Stopp mobbingen av syke mennesker. Det har gått for langt." Anarkistene er enige med Fugelli. Vh. S. Olsen for NACO.

02.01.2010. Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen. Statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale for 2010, vist på NRK og TV2 01.01.2010, slår fast at vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet: "Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Sykelønn er en rettighet vi har kjempet fram, og en rettighet vi skal verne om. Men vi må gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene. Først og fremst av hensyn til dem som er syke. Vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet. Vi vil ha et arbeidsliv med plass for alle og et arbeidsmiljø som tar vare på den enkelte. Arbeidsgivere som bryr seg om sine medarbeidere er vårt viktigste virkemiddel mot sykefravær. " Norges Anarkistråd konstaterer at det ikke blir noen omkamp om sykelønnsordningen i denne omgang, og det er bra.

Videre slår Stoltenberg fast: "Vi inviterer til samarbeid om arbeid. Om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter. Om hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger. Om hvordan vi kan unngå at ungdom slutter under skolegangen. Og om hvordan vi kan redusere sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet. I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette. Hele regjeringen [les: statsrådet, Norge har jo ikke noe regjeringssystem, men er et anarki] skal ut i landet for å få innspill. Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten. Det handler om landets viktigste ressurs: Menneskene. " Anarkistene hilser en bred samfunnsdebatt og dialog med folket fra statsrådets side velkommen. Det smaker av folkepolitikk, ikke øvrighetspolitikk, jevnfør Nyttårstalen fra anarkistene, se http://www.anarchy.no/nt2010.html - og det lover bra. Vi får se hva det holder... Norges Anarkistråd planlegger å delta i debatten via Internett. Vi kan allerede slå fast at å få bukt med oklarkiet, mobbingen, på skolen og i arbeidslivet og ellers, er en nøkkelfaktor for positiv løsning på de spørsmålene Jens Stoltenberg stiller. V.h. S. Olsen for NACO.

04.01.2010. Den videre dialog i samsvar med det ovenstående, med innspill til statsrådet fra Norges Anarkistråd og andre fortsetter på http://www.anarchy.no/dialog.html . V.h. S. Olsen for NACO.

Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 1 og 2 kvartal 2006 var på 3,7% av arbeidsstyrken i følge SSB (AKU). Den "naturlige" arbeidsløshetsraten i Norge, når vi tar hensyn til økt import av arbeidskraft, deltidsansatte som ønsker full jobb, og en aktiv næringspolitikk for å løse mulige flaskehalser i næringslivet, kan ligge så lavt som 1,5%. Dette betyr at norsk økonomi ikke er overopphetet før arbeidsledigheten er ned mot 1,5%. Dette forutsetter en mer samordnet importpolitikk for arbeidskraft spesielt til byggebransjen og moderate lønnsoppgjør. For å få arbeidsledigheten ned i ca 1,5% for 2007, må total nominell etterspørsel lik totalt konsum + nettoinvestering + eksportoverskudd i alt stige med ca 7,5%, når inflasjonen er på 2.5%, økningen i arbeidsproduktiviteten 2% og økningen i arbeidsstyrken 0.5%. Nasjonalbudsjettet for 2007 innebærer en nominell vekst i total etterspørsel på ca 5,5%. Dette er ca 2% for lite til å oppnå en arbeidsledighet (AKU) ned mot 1,5 %. For å få til den nødvendige etterspørselsøkningen, er det ikke minst viktig at det offentlige går foran med et godt eksempel og fører en noe mer ekspansiv finanspolitikk for 2007 enn det som det er lagt opp til i forslaget til stats- og nasjonalbudsjett som ble lagt fram 06.10.2006. Pengepolitikken alene er for svak til å få etterspørselen opp de nødvendige 7,5%. I tillegg bidrar de lave kapitalkostnadene som følge av lav rente i seg selv til lav prisstigning. Den ekspansive finanspolitikken bør gjøres med "friske penger", dvs gjennom rente og avdragsfrie lån i Norges bank, og ikke ved å ta fra statens pensjonsfond utland (petroleumsfondet). Ved en tilstrekkelig mer ekspansiv finanspolitikk vil inflasjonen komme opp i 2.5 % som er målet, samt til redusert arbeidsledighet nedover mot 1,5%.

Det er ingen dum ide at en del av arbeids-godtgjørelsen bør avhenge av resultatet i bedrifter som opererer i markedet. Det bør imidlertid være en solidarisk lavtlønnsprofil på disse godtgjørelsene. Dette bør kunne forhandles fram i tilknytning til lønnsoppgjørene. Det bør avtales visse kjøreregler for hvordan godtgjørelsen til toppene er i forhold til grunnplanet. Dette kan også reguleres noe via lovverket. Er det knapphet på gode ledere får man utdanne og etterutdanne flere. Bonus og opsjonsavtaler i 10 millioners klassen til toppledelsen er helt i strid med den anarkistiske modellen i Norge, med små rangs og lønnsforskjeller. Nå bør det settes en stopper for dette en gang for alle. Vi krever en utvikling med mindre lønns og rangsforskjeller, ikke det motsatte.

Oppdatert 05.08.2007: Reinås går. La oss håpe dette er begynnelsen på en ny giv i kampen mot plutarkiske tendenser i Norge , ikke bare mot toppbyråkratene/ledelsen i bedriftene, men også mot eier-toppene, som Røkke, som soper inn vel så mye på bekostning av vanlige arbeidsfolk.

Oppdatert 06.08.2007: Andersen: – Hydro-saken et verdiskille - Bryter med norske verdier: Nærings-statsråd Dag Terje Andersen mener at Hydro-saken er politisk viktig i et større perspektiv. Opsjonsordninger er et verdispørsmål som gjelder hva slags samfunn Norge skal være. Og gullkantede opsjonsordninger av den typen Hydro har praktisert, ødelegger den nordiske samfunnsmodellen, sier han. - Det er urimelig at folk på toppen skal kunne ta ut millionbeløp som har lite å gjøre med deres faktiske arbeidsinnsats. Arbeiderpartiet ønsker driftige og kloke næringslivsledere som får godt betalt for viktig innsats, ikke en samfunnsutvikling hvor lønnsforskjellene øker slik at samfunnssolidariteten undergraves, sier Andersen. (©NTB). - "La oss håpe dette blir mer enn munnsvær fra Ap", sier S. Olsen, "og så må det skilles klart mellom den anarkistiske norske modellen, med små rangs og lønnsforskjeller pluss effektivitet, og f.eks den marxistiske svenske modellen, med store rangsforskjeller og små lønnsforskjeller ". Hydros konsernledelse har tatt initiativ overfor selskapets styre til å frasi seg opsjonsverdier for å bidra til å skape ro rundt selskapet. Konsernsjef Eivind Reiten har foreslått for Hydros styre at han sier fra seg 50 prosent av den markedsverdi som er satt på opsjoner tildelt i 2005 og 2006. øvrige medlemmer av konsernledelsen har sagt seg villig til å gi avkall på 30 prosent.

* Nærings-statsråd Dag Terje Andersens beskjed til Hydros styreleder Jan Reinås om at han ikke hadde statsrådets tillit – noe som i sin tur førte til at Reinås trakk seg med kommentaren «jeg har fått en fot i ræva» – har ført til kraftige reaksjoner på den autoritære høyresiden og i finanskretser. Finansavisens Trygve Hegnar sammenligner Andersen med mafiagangsteren Al Capone og hevder at måten Reinås måtte gå på er på grensen til det kriminelle. Frp-formann Siv Jensen mener på sin side at Norge er farlig nær å opptre som en kommuniststat gjennom statsrådets håndtering av opsjonssaken. Ifølge Jensen må vi ikke «henrette våre næringslivsledere...». Avgått styreleder Jan Reinås hevder selv at han er offer for en politisk avretting uten faglig grunnlag. Til Norsk Telegrambyrå 07.08.2007 sa han at dette «er en fryktelig sak» fordi det angivelig skulle ligge partipolitiske motiver bak. Disse utspillene er bare tøv, og et grotesk forsvar for den private øvrigheten, toppene i næringslivet, - en autoritær tendens som må bekjempes.

* Høyresiden gråter i denne saken krokodilletårer, ettersom sentraladministrasjonen i denne saken har opptrått nøyaktig slik enhver annen målbevisst eier ville gjort, ikke minst tatt i betraktning av at det offentlige er en fullstendig dominerende eier i Hydro med en eierandel (inkludert Folketrygdfondet) på 47 prosent. En privat eier med tilsvarende kontroll ville heller ikke ha nølt med å fortelle en styreleder at han ikke lenger hadde tillit. å utøve eierinnflytelse på denne måten, ses ellers på med svært positive øyne av mange av dem som nå skriker opp om Al Capone og kommuniststat.

* Norge er hverken nær en mafiastat eller en kommuniststat, men det er et samfunn som er et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad for tiden, og dette innebærer en signifikant grad av både sosialisme og autonomi. At det offentlige markerer seg som eier, skulle derfor ikke forundre noen. Det offentlige fungerer mer fra folket, nedenifra og opp, anarkistisk, enn ovenifra og ned, i Norge, selv om det er en del autoritære tendenser (46% autoritærgrad for Norge sett under ett). Det offentlige er derfor ikke Staten, med stor S, i anarkistisk forstand, i Norge. De autoritære tendensene i Norge finner vi ikke minst i privat sektor, maktutøvelse fra privat øvrighet.

* Debatten om de grotesk lukrative opsjonspakkene til topplederne i Hydro har vært viktig, ikke minst fordi den kan være et første signal om en endring av det offentliges eierskapspolitikk i en mer aktiv retning. Og når den autoriære høyresiden kritiserer statsrådet for å opptre politisk i denne saken, er det de facto en kritikk av at nærings-statsråden har gjort et spedt forsøk på å føre en mer aktiv eierskapspolitikk i tråd med interessene og oppfatningene til det store flertallet, folket i motsetning til øvrigheten, i Norge. Det har vært paradoksalt og skrikende urimelig at selskaper sentraladministrasjonen kontrollerer har stått i spissen for økte klasseskiller og belønning av toppledere som savner enhver legitim begrunnelse.

PS. 07.06.2008. Norges Anarkistråd støtter Likelønnskommisjonens forslag om oppjustering av lavtlønns-yrker i offentlig sektor. Dette bør ikke gå på bekostning av andre gode formål på offentlige budsjetter eller finansieres ved skatte- og avgifts-økninger. Det er rom for en noe mer ekspansiv nærings-, finans- og penge-politikk, noe som vil bidra til friske penger i felleskassen. Noe av denne inntektsøkningen bør gå til oppjustering av lavtlønns-yrker i det offentlige og fattigdomsbekjempelse. Se også Norges Anarkistråds kommentar på http://www.dagsavisen.no/meninger/article353456.ece .

INTERNATIONAL WORKERS OF THE WORLD
- the labor confederation -
Postal address: IWW/AI P.O.B. 4777 Sofienberg N - 0506 Oslo - Norway.
http://www.anarchy.no/iwwai.html

Mobbingen i LO-toppen viser at LO-ansatte trenger en fagforening uavhengig av LO. Valla bør underkastes en arbeidspsykologisk undersøkelse, med sikte på å avgjøre om hun har psykopatiske tendenser.

S. G. L. Jakobsen IWW/AI
PS: Vi er heller ikke pusekatter

Valla - retthavende psykopatisk oklark for åpen scene

17.01.2007 sendte vi en pressemelding om at Valla bør underkastes en arbeidspsykologisk undersøkelse, med sikte på å avgjøre om hun har psykopatiske tendenser. Den siste tids hendelser i saken viser at denne undersøkelsen er ganske unødvendig. Valla har gjennom sin opptreden på pressekonferansen fredag 19.01.2007, og løgn i saken vis-a-vis Jagland, demonstrert at hun er en retthavende psykopatisk oklark (oklarki = pøbelherrevelde i vid forstand) for åpen scene. Lederstilen er leninistisk og autoritær. Snøballen kommer til å fortsette å rulle. Hun beklager jo bare at Yssen kan ha oppfattet henne sånn og sånn, men hun beklager ikke det hun har gjort. Løgnen vis-a-vis Jagland blir framstilt som en misforståelse, noe som ikke holder mål. LO har fra før et frynsete rykte i mobbesaker, nå går det mot et lavmål. LO blir nå hver dag påført enorme skader. En organisasjon som skal verne om norske arbeidstakere kan ikke leve med en leder som er en mobber (oklark). Det er på høy tid at erke-oklarken blir styrtet fra tronen. 1. nestleder Roar Flåthen kan snart bli nødt til å overta som leder av landets største fagorganisasjon. Er han av samme ulla? Har vi med et psykopatrede å gjøre? Nå bør noe gjøres om LO skal gjenvinne den siste rest av troverdighet. Anarkosyndikalistiske hilsener S. G. L. Jakobsen IWW/AI 21.01.2007

LO bør nå endre organisasjonen i horisontal retning

Styringsproblemene i LO er alvorlige. LO er alt for topptung. Dermed blir organisasjonen sårbar for dårlige ledere. LO bør derfor nå endre organisasjonen i horisontal retning. Tiden er overmoden for dette. Da blir organisasjonen mindre sårbar for dårlig ledelse og mer effektiv med hensyn på oppgavene. Nedenfor følger en kort oppskrift på horisontal organisasjon, med henvisninger til videre lesning (se link). Anarkosyndikalistiske hilsener S. G. L. Jakobsen IWW/AI 22.01.2007

http://www.anarchy.no/horizon1.html

Valla trekker seg

09.03.2007 Gerd Liv Valla trekker seg, men hun innrømmer ingenting og mener at hun ikke har brutt arbeidsmiljøloven, til tross for at granskingsutvalget konkluderer med det motsatte. Dette bekrefter at Valla er en retthavende psykopatisk oklark. Hadde hun ikke trukket seg, hadde hun nok blitt kastet. La oss håpe LO nå klarer å rydde opp og innføre en mer horisontal organisasjon. Valla kunne godt ha trukket seg før, som IWW/AI anbefalte, men bedre sent enn aldri.

Nei til omkamp!

10.08.2007 Valla prøver på alle måter å få til en omkamp for å berge ryktet sitt, krever fullt innsyn i alle dokumenter i saken etc. Ryktet har hun selv ødelagt, og dokumenter som er avgitt anonymt av hensyn til personvernet, kan hun naturligvis ikke få vite hvem som har avgitt. Det er på tide Valla roer seg ned, og være glad til at hun beholder både en god jobb og høy lønn. Nei til omkamp! Nå må det bli ro i denne saken.

Gerd-Liv Valla og Gro Harlem Brundtland, to maktmennesker som ble detronisert

Vegard Velle/Fagbladet (nettutgaven, publisert 24.08.2007 - 09:01 Oppdatert 27.08.2007 - 09:18), har et intervju med Gerd-Liv Valla, under tittelen Krigeren (siterer): " – Jeg er ikke redd for ordet makt. Ingen leder for en politisk organisasjon eller et parti vil si at makt ikke betyr noe (sier Valla.) – Du var rådgiver under Gro Harlem Brundtland. Var hun var din politiske mentor? – Gro lærte meg mye om ledelse... Gro var en ... kravstor dame... (sier Valla). Folk rundt Valla forteller at i likhet med Brundtland går også Valla saker og mennesker rett inn på klingen."

Gerd-Liv Valla indikerer altså at hun har gått i skole for den mobbete lederstilen sin hos Gro Harlem Brundtland. Det forundrer oss ikke. Men selv om Valla ble kåret til landets mektigste kvinne, var hennes makt bare en brøkdel av Gros på høyden. Gro Harlem Brundtland, i egenskap av maktmenneske, mobbet på det nærmeste et helt folk for å få det til å stemme ja til EU. Det gikk ikke, og hennes makt ble i realiteten betydelig redusert etter folkeavstemningen - og Norge ble et anarki av lav grad. Det mektige marxistiske sosialdemokratiet smuldret opp i 1994/95. Begge endte sin karriere uten betydelig makt, begge var maktmennesker som ble detronisert. Valla likevel flere hakk mer redusert enn Harlem Brundtland, og langt fra så mektig i utgangspunktet, og med mindre av æren i behold. Slik er anarkiet. Autoritære tendenser nedkjempes. Knus oklarkiske og andre autoritære tendenser! (oklarki = pøbelherrevelde i vid forstand).

For Norges Anarkistråd
Utenriks- , miljø- og justisråd A. Quist
27.08.2007

Mer informasjon om Gro Harlem Brundtlands fall på http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html

Mobberapport ryster LO

31.08.2007: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), har i en grundig analyse kartlagt arbeidsmiljøet blant de ansatte i LO. Resultatene av undersøkelsen rystet de LO-ansatte da de ble lagt fram for dem i forrige uke. De ansatte svarte på hvordan de opplevde arbeidsmiljøet fra november i fjor til april i år. I denne perioden herjet Valla-stormen LO som verst. Rundt ti prosent av LOs ansatte svarer at de selv er blitt utsatt for mobbing eller trakassering i løpet av det siste halve året. Det gjør LO til en versting-bedrift blant de arbeidsplassene STAMI har undersøkt. "Dette tar vi meget alvorlig. Slik skal vi ikke ha det", sier LO-leder Roar Flåthen i en uttalelse. (Kilde: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/08/31/510593.html .) "Dette bekrefter at LO bør legge om sin organisasjon i horisontal retning og at de ansatte bør organisere seg i en annen fagforening enn LO", sier L. Jakobsen fra IWW/AI.

Vi kan alle bli den lille

09.03.2009: Ingunn Yssen har kommet med boken "Vi kan alle bli den lille". "Jeg ble trakassert av Gerd-Liv Valla. Hun snudde livet mitt på hodet. Det var et svik fra en av mine egne". Slik innledes forordet i Ingunn Yssens 223 sider lange bok. At den brunrøde Ingjald ørbeck Sørheim, med utdanning bl.a. fra Moskva Statsuniversitet i 1960, og tidligere statssekretær hos fru Brundtland, sier at "boken skulle aldri vært gitt ut", og "tåler du ikke varmen får du komme deg ut av kjøkkenet", og hevder at Yssen er illojal, taler for seg selv. Det er patetisk å kreve at den som blir mobbet skal være lojal mot mobberen og de som så på og ikke grep inn for å få slutt på trakasseringen og kuingen. Valla kom med sin versjon av konflikten i oktober 2007, i boken "Prosessen". Som oklarker flest forsøkte hun falskt fremstille seg som et offer... Anarkistene støtter i hovedsak Yssens vesentlig saklige fremstilling, og det er bra den er kommet i bokform, og vi spør: Hva er gjort for å rydde opp i LO, med utgangspunkt i STAMI-rapporten?

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagbladets artikkel "Gerd-Liv Valla snudde livet mitt på hodet" se http://www.dagbladet.no/2009/03/09/nyheter/innenriks/valla/litteratur/politikk/5203736/ og som et innlegg på Nationen debatt, se http://www.nationen.no/debattforum/posts/list/13793.page . Det hører med til historien at den statsosialistiske Dagsavisen nektet å ta inn resolusjonen som en kommentar. Der i gården er den brunrøde politiske redaktøren Arne Strands hovedlinje at "Ingunn Yssen er jo ikke helt god hun heller"... Det er en del brunrøde tendenser i AP-LO-Dagsavisen m.v., som sosialdemokratene bør kvitte seg med. Arne Strand, Jan Davidsen i Fagforbundet, Ingjald ørbeck Sørheim, Gerd-Liv Valla, Gro-Harlem Brundtland m. fl. er folk som ikke hører hjemme i noe som helst ledende verv eller stilling. Det minner for mye om SV og Rødt... Få inn relativt frihetlige folk, bl.a. fra kretsen rundt Hallvard Bakke, Sosialdemokrater mot EU (SME) o.l.! At kommentaren ble slettet av det ultra-autoritære blå-brune TV2s nyheter skulle heller ikke forundre noen... Der i gården gjelder også sjefens lov: § 1. Sjefen har alltid rett. § 2. Om dette ikke skulle være tilfelle, trer § 1. straks i kraft. Felles for Dagavisen og TV2 er at saklige, men virkelig harde angrep på øvrigheten fra anarkistene som regel ikke blir publisert, mens andre mer ufarlige innlegg slippes til... Sånn er livet! NRK er ikke noe bedre, der har anarkistene blitt sensurert mange ganger. Det er betydelige innslag av totalitær personlighetsforstyrrelse, viss hovedkjennemerke er en signifikant vilje til å kue i vid forstand, maktmennesker, over hele linjen av media/øvrighet.

78. Nedlegg veto mot tjenestedirektivet

Innføring av tjenestedirektivet kan føre til en betydelig svekkelse av faglige rettigheter. Dette er en av konklusjonene i anarkistenes vurdering av konsekvenser av EUs vedtatte tjenestedirektiv.

Myte om forbedringer

Det er en myte at direktivet er forandret til det bedre i prosessen fra 2004 til 2006, slik blant annet deler av fagbevegelsen legger til grunn, både i Norge og Europa.

For Norges del er det store og viktige forskjeller mellom å akseptere eller å avvise direktivet.

Det vedtatte direktivet er mer vidtrekkende og overfører mer beslutningsmyndighet fra nasjonene til EU enn utkastet fra 2004 gjorde. Unntakene og omformuleringene som enkelte i fagbevegelsen har lagt vekt på for å godta direktivet, rokker ikke ved den realiteten..

På område etter område blir nasjonal styring overført til beslutninger på EU-nivå, med EU-retten som rettesnor. Et eksempel gjelder faglige rettigheter.

Truer rettigheter

I det vedtatte direktivet heter det at retten til å «forhandle, inngå og gjennomføre kollektive avtaler og retten til å gjennomføre faglige aksjoner» bare kan skje i samsvar med «fellesskapsretten», altså EUs generelle rettstilstand. Dette er en sterk beskjæring i forhold til tidligere utkast, som slo fast at retten til kollektivavtaler, tariffavtaler og streikerett var ubegrenset. Rettsutviklingen i EU er i stor grad domstolsdrevet, det vil si at utfallet av enkeltsaker avgjør rettstilstanden. Dermed kan rettigheter som i dag er etablert, komme under press uten at nasjonene eller partene i arbeidslivet kan gjøre noe med det.

Innholdet i direktivet er komplisert, og det er skjedd en del endringer i formuleringer underveis som ser positive ut fra fagbevegelsens side. Blant annet er det presisert en del unntak fra direktivets virkeområde, som helsesektoren, og det omstridte begrepet «opprinnelseslandsprinsippet» er fjernet. Men en gjennomgang viser at unntak og omformuleringer har liten eller ingen praktisk betydning. Fortsatt vil kontroll med andre lands tjenesteytere være utenfor vertslandets rekkevidde. Og unntak for for eksempel helse betyr bare at sektorene fanges opp gjennom andre direktiver.

Symbolsak

«Opprinnelseslandsprinsippet» betydde at etableringslandets regler skulle gjelde ved etablering av tjenester i andre EU-land, inkludert håndheving av reglene. Det gjaldt et samsvarsprinsipp, der prinsippene for godkjenning av tjenesteyting også fikk virkning i de andre medlemslandene. Frykten for sosial dumping gjorde at dette ble et symbol i motstanden mot direktivet.

Da begrepet forsvant, forstummet også mye av motstanden. Men det vedtatte direktivet har ikke styrket mulighetene for nasjonal kontroll i praksis. Dersom direktivet blir innført, kan norske myndigheter kontrollere og registrere andre lands tjenesteyting, men kan ikke gripe inn på annen måte enn å varsle etableringslandet. Sanksjonsretten er forbeholdt etableringsstaten.

En konklusjon er at Norge gjennom tjenestedirektivet kan bli tvunget til å privatisere offentlige ytelser.

Privatisering?

Offentlige ytelser kalles på EU-språket «ikke-økonomiske tjenesteytelser av allmenn interesse». Tidligere har det vært opp til medlemslandene å definere slike ytelser. Men i det vedtatte direktivet er det klart at EF-domstolen skal ha myndighet til å avgjøre hva slags ytelser som kan unntas fra direktivet. Det betyr at medlemslandene, og EøS-landet Norge, ikke har avgjørende innflytelse på hva slags tjenesteytelser som kan forbli offentlige.

Anarkistene mener at Norge vil stå på trygg grunn ved å legge ned veto mot direktivet.

Ved å vedta direktivet, godtar Norge over bordet flere hundre avgjørelser i EF-domstolen, som ikke binder Norge i dag. Samtidig vil handlingsrommet i arbeidsmarkedspolitikken bli vesentlig redusert, ved at den selvstendige myndigheten til lovgivning forsvinner. Ved å avvise direktivet, hevder Norge prinsippet om at EøS-avtalen skal være en likeverdig avtale mellom likeverdige parter.

Anarkosyndikalistiske hilsener
S. G. L. Jakobsen IWW/AI 28.02.2007

Full mobilisering mot tjenestedirektivet

IWW/AIs melding om tjenestedirektivet av 28. februar 2007 er kommet med blant Nærings- og handelsdepartementets (NHD) høringsuttalelser, som en stemme blant mange, se http://www.regjeringen.no/se/dep/nhd/dok/Horinger/Horingsdokumenter/2007/Horing-Tjenestedirektivet/3.html?id=439854 . Uttalelsen fra IWW/AI er også lagt ut på NHDs hjemmeside, se http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/hoeringer/2007/Tjenestedirektivet/121.pdf . At vi blir hørt er en ting, noe helt annet i hvilken grad det blir tatt hensyn til. Tiden for utredninger og høringer er nå over. Nå er tiden kommet for å aktivisere den brede alliansen. Målet er veto mot EUs tjenestedirektiv. Her deltar naturligvis IWW/AI aktivt, bl.a annet med denne direkte aksjonen rettet mot media, sentraladministrasjonen inklusive statsrådet, stortinget, LO og NHO, politiske partier og Nei til EU, som også mobiliserer sine tropper i disse dager. Materialet fra vår aksjon i februar 2007 har stått seg godt for tidens tann, og gjentas derfor.

Anarkosyndikalistiske hilsener
S. G. L. Jakobsen IWW/AI 18.04.2008

Veto mot tjenestedirektivet

Det brygger opp til EU-strid i statsrådet etter at SV og Senterpartiet har varslet veto mot EUs tjenestedirektiv. Per Olaf Lundteigen forklarer hvorfor Sp vil si nei.

Kommentar i Dagsavisen
Torsdag 06.11.2008

av Per Olaf Lundteigen
Stortingsrepresentant for Senterpartiet

Det er ikke godt politisk håndverk å legge til rette for en råere konkurranse om folks arbeidskraft. En konkurranse som oppfattes som urettferdig. Alt tyder derfor på at Senterpartiet vil anbefale veto mot tjenestedirektivet, som EU vil gjøre til norsk lov innen 28. desember 2009. Dette er i dag den mest krevende saken i vårt forhold til EU, fordi den berører prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Jevnbyrdige økonomiske forhold er et av de viktigste prosjektene til den rødgrønne regjeringen, og en anstendig lønn fra eget arbeid er selve nøkkelen til fordeling av velstand.

Norge er et høykostland. For å betale regningene må alle som jobber og bor i Norge tjene mye sammenlignet med arbeidsfolk i andre land. Mange flere enn vi tror har lønns- og arbeidsvilkår som gjør inntektene lave i forhold til vårt høye kostnadsnivå. En innføring av tjenestedirektivet i Norge øker faren for sosial dumping – der grupper av arbeidstakere blir underbetalt. Kampen for jevnbyrdige forhold og mot sosial dumping henger derfor meget nøye i sammen. I Soria Moria-erklæringen heter det at: «Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping».

Grundige høringsrunder om tjenestedirektivet viser at det likevel er knyttet betydelig usikkerhet til målet om å unngå sosial dumping. LO har bedt om en slik garanti, og vil si nei til direktivet hvis de ikke får det. De venter fortsatt. Problemet er at innholdet i tjenestedirektivet kan tolkes på ulike vis, og eventuelle stridsspørsmål vil derfor bli avgjort av EF-domstolen. Den har det siste året avsagt flere dommer, der de fire friheter håndheves stadig strengere. I Sverige viste den såkalte «Laval-dommen» (fra 18. desember 2007) at det er lov å betale latviske bygningsarbeidere lav lønn, fordi Sverige ikke har en nasjonal minstelønn. EF-domstolen aksepterte ikke den svenske fagbevegelsens krav om at den avtalte tarifflønnen skulle gjelde for alle.

I Norge har vi så langt kunnet opprettholde vårt system med allmenngjøring av tariffavtaler. Men med EF-domstolens nye rettspraksis, kan ingen garantere at dette vil være tilfellet i fremtiden. Det vil med bakgrunn i de aktuelle dommene være svært uklokt å akseptere et tjenestedirektiv som fastslår at nasjonal arbeidsrett skal være underlagt EU-retten. Tjenestedirektivet kan derfor åpne for at flere norske entreprenører leier inn utenlandsk arbeidskraft til underpris, noe som presser lønnsnivået ned i utsatte bransjer. Norske arbeidstakere med høyere utdannelse og gode språkferdigheter berøres i mindre grad, mens følgene for fagarbeidere og ufaglærte kan bli betydelige. Forskjellene øker.

Det foreløpig siste eksemplet på slik liberalisering er «Luxembourg-dommen» (fra 19. juni 2008) der EF-domstolen slo fast at Luxembourgs nasjonale regelverk, om lik lønn for likt arbeid, ikke kan brukes overfor utenlandske, besøkende tjenesteytere. Ved en innføring av EUs tjenestedirektiv er det grunn til å frykte flere slike dommer, som ikke er til fordel for vanlige arbeidsfolk. De praktiske følgene av EUs politikk viser seg gjennom behandlingen i EF-domstolen, og dommene der blir bindende for medlemslandene. Senterpartiet vil igjen utfordre oppfatningen enkelte i Norge forsøker å skape, av at det nærmest er umulig å tale Brussel imot, og at konsekvensene vil være svært negative for Norge. Hvis politisk lederskap og folkemeningen samler kreftene, kan vi fortsatt stake ut vår egen kurs for fremtiden.

Anarkistene, alle sosial-individualister inkludert, slutter i hovedtrekk opp om Sps og Lundteigens begrunnelse og støtter kravet om veto mot tjenestedirektivet 100%.

Anarkosyndikalistiske hilsener
S. G. L. Jakobsen IWW/AI 08.11.2008

23.04.2009. Tjenestedirektivet vedtatt. Det blir nå full kamp mot uheldige konsekvenser. Anarkistenes, fagbevegelsens, SPs og SVs kamp mot tjenestedirektivet førte ikke frem. Tjenestedirektivet ble vedtatt av stortinget mot Sps og SVs stemmer, av Ap og opposisjonen. Nå blir det ganske sikkert mer sosial dumping i Norge. Anarkistene beklager vedtaket! Dette er et knefall for det uopplyste pengevelde! Det blir nå full kamp mot uheldige konsekvenser av tjenestedirektivet, og der står anarkistene, inklusive anarkosyndikalistene, i første rekke!

Anarkosyndikalistiske hilsener
S. G. L. Jakobsen IWW/AI

79. Anarkistene om ESA-dommen om hjemfallsretten

26.06.2007 falt dommen i en av Norges viktigste konflikter med EU-systemet: Kampen om hjemfallsprinsippet for vannkraften, som har vært et bærende prinsipp i Norge i 90 år. Hjemfall betyr at private og utenlandske utbyggere av norske fossefall skal levere fossefall og kraftstasjon vederlagsfritt til sentraladministrasjonen etter en konsesjonstid på 60 år. Hjemfallsretten sørger for at kraftverk der private eller utlendinger eier mer enn en tredjedel, tilfaller sentraladministrasjonen vederlagsfritt etter det nevnte antall år. Dagens ordning med hjemfall for private vannkraftverk bryter med EøS-avtalen, avgjorde EFTA-domstolen, ESA, tirsdag. ( ESA, forkortelse for eng . EFTA Surveillance Authority, EFTAs overvåkingsorgan . Opprettet 1992 ). Domstolen sier med denne kjennelsen både at spørsmålet om hjemfall hører inn under EøS-avtalen og at Norge bryter paragrafene 31 og 40 ved å kreve at privateide kraftverk skal tilbakeføres til senraladministrasjonen uten vederlag etter et visst antall år. Denne betingelsen gjelder ikke for offentlig eide kraftverk, som har konsesjon uten tidsramme, og som ikke er pålagt krav om tilbakeføring. Dette mener domstolen er forskjellsbehandling og dermed brudd på viktige prinsipper i EøS-talen. Konsesjonslovene og besittelsesretten til vannkraften var det viktigste politiske spørsmålet fra unionsoppløsningen i 1905 til Høyesterett godkjente lovene i 1918. Høyesterettsdommen markerte at den økonomiske liberalismens æra var slutt. Fjerning av hjemfallsretten vil markere at den økonomiske nyliberalismen har fått det endelige nakketaket på norsk el-forsyning. Det kan koste oss alle dyrt. Anarkistene er svært skuffet over EFTA-dommen.

Anarkistene mener at EFTA-domstolens behandling av hjemfallssaken setter det demokratiske underskuddet i EU-systemet på spissen. Dagens dom er enda et eksempel på at EøS-avtalen stadig griper inn på nye områder, noe som bør føre til en diskusjon i Norge rundt EøS. Her har tre kappekledde menn i et rettslokale i Luxembourg myndighet til å sette til side et system som norske folkevalgte har vedtatt og forsvart siden 1917. Her møter vi en embetsmannsstat som vi trodde vi forlot på 1800-tallet. ESA vil tvinge Norge inn i en rolle som de gamle koloniene, som en råvareleverandør der verdien for råvarene kan havne i amerikanske pensjonsfond, hos nyrike russiske oljesjeiker eller i store europeiske energiselskaper. Mens det er stort politisk flertall for EøS-avtalen i dag, har statsrådet solid politisk ryggdekning for å forsvare hjemfallsprinsippet. Bare Høyre og Frp vil åpne for et internasjonalt eierskap til vannkraften. Også i disse partiene har hjemfallsprinsippet mange forsvarere, ikke minst blant lokalpolitikere. Hadde EU utfordret eierskapet til vannkraftverkene ved avtalens inngåelse, ville det neppe blitt tilstrekkelig flertall for EøS-avtalen i Stortinget.

Det er et faktum at det foreløpig er et bredt flertall på Stortinget for EøS-avtalen. Også anarkistene er klar over at det vil bli et langt lerret å bleke dersom vi skal erstatte EøS med en annen type avtale med EU, f.eks slik som Den Sveitsiske Konføderasjon har. Anarkistenes prinsipielle standpunkt er at en løsning som den sveitsiske er den beste på lang sikt. Noe slikt er ikke gjort over natta, men vi er nødt til å få i gang en tankeprosess om alternativer, for alternativer finnes som nevnt. Vi er sikre på at det nå vil dra seg opp en ny diskusjon om EøS, som følge av det negative svaret i hjemfallssaken. Ved inngåelse av EøS-avtalen var det avgjørende for Norge at reglene som sikrer et sterkt offentlig eierskap til vannkraftressursene, gjennom hjemfall av kraftverk, kunne opprettholdes. Men dette er uansett framtidsmusikk. Noe må gjøres på kortere sikt.

Statsrådet har rett når det hevder at hjemfallsretten ikke omfattes av EøS-avtalen, og at dette har vært forutsatt av skiftende statsråd. EøS-avtalens artikkel 125 slår fast at "Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten". I stortingsproposisjonen om EøS heter det at sentraladministrasjonens "... rett til hjemfall berøres ikke av EøS-avtalen". Det er slått uttrykkelig fast at det sterke offentlige eierskapet i vannkraftsektoren er forenlig med EøS-avtalen, inkludert reglene om forkjøpsrett, konsesjon og hjemfallsrett. Hvordan kan ESA-dommerne da komme til et motsatt synpunkt? Er domstolen habil? De tre dommerne som avgjør saken i Efta-domstolen, kommer fra EøS-landene Island, Lichtenstein og Norge (Einar Bull). Aftenposten har i flere saker satt søkelys på domstolens habilitet, fordi ingen har oversikt over hva domstolens medlemmer har slags verv og jobber på si. Domstolens revisorer har nylig nektet å godkjenne domstolens regnskap, fordi rettens president – Carl Baudenbacher fra Liectenstein – nekter å oppgi sine ekstrajobber. Dette sår tvil om utfallet er korrekt i henhold til et mer overordnet prinsipp om sosial justis. Men Jens Stoltenberg mener at vi bare må ta rettens kjennelse til etterretning, den kan "ikke omstøtes og ikke forandres " hevder han. Anarkistene mener at alle steiner må snus for å sikre at det offentlige fortsatt har full styring og kontroll med vannkraftressursene.

Anarkistene mener Norge må ta kampen om hjemfallsretten videre i EU-systemet. Det vi nå risikerer, er en privatisering og et utsalg av kommunalt og fylkeskommunalt eierskap av vannkraften. Det vil være å selge arvesølvet etter våre forfedre. Hjemfallsretten er en helt sentral forutsetning for politisk kontroll over energisektoren. Statsrådet må snarest avklare hva den har tenkt å gjøre med domsstolens beslutning. Det er jo "diskrimineringen" av privat sektor, som er EFTA-domstolens hovedpoeng. En løsning er at hjemfallsretten opprettholdes, men at "diskrimineringen" opphører, dvs at også kommunale og fylkeskommunale kraftverk og fosser tilfaller sentraladministrasjonen etter 60år. Også andre løsninger er mulige. Uansett - nå må det bli handling fra stortingets og statsrådets side. For å sitere anarkisten Hans Jæger: "Hvad fanden nøler I efter"....

For Norges Anarkistråd (NACO)
Utenriks- , miljø- og justisråd
A. Quist

PS. NACO betrakter ikke sentraladministrasjonen i Norge som Staten med stor S i anarkistisk forstand, selv om det er klare autoritære tendenser der, spesielt i UD. AFIN og NACO mener Norge er et signifikant anarki, om enn av lav grad, ca 54% anarkistisk og ca 46% autoritærgrad. Vi mener således at systemet i Norge alt i alt fungerer litt mer nedenifra og opp, enn ovenifra og ned, via det offentlige rom etc. Derfor anser vi det ikke som noe stort problem at sentraladministrasjonen har hjemfallsrett. Men kommunalt eie er vel mer anarkistisk. Ideelt skulle det vel være i folkets eie direkte. Kan hende det ikke er bra med "diskriminering" av private korporasjoner/storkapital, men det er vel ganske klart at strømmen på sikt blir dyrere om utenlandske eiere for hånd om arvesølvet, vannkraften. Vi kan ikke se at dette har noe med nasjonalisme = nazisme å gjøre. Det er et forbrukersynspunkt som ligger til grunn, hva som tjener folket i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor. Angående "diskriminering" så legg merke til løsningsforslaget sist i resolusjonen. Den går ut på å oppheve "diskrimnineringen", men beholde en hjemfallsrett.

Oppdatert 10.08.2007: Da statsrådet tapte saken i EFTA-domstolen så Enoksen mørkt på situasjonen. Men nå mener olje- og energistatsråden hans embedsmenn har funnet en løsning som sikrer offentlig eide vannkraftverk og som ikke er i strid med EøS-avtalen. Den nye modellen, Konsolideringsmodellen, som gjelder fra i dag innebærer følgende: 1) Bare offentlige kraftselskaper får nye vannkraftkonsesjoner. 2) Private kan eie inntil 1/3 av offentlig eide vannkraftverk. 3) Foregrepet hjemfall faller bort - private får ikke lenger fornyet sine konsesjoner. Disse tre endringene fører til at det bare er spørsmål om tid før alle vannkraftverk eies av sentral-administrasjonen, kommuner og fylkeskommuner. Eneste unntaket er vannkraftverk bygget før 1909 da hjemfallsloven kom, disse er unntatt dagens endringer. Dette utgjør i dag seks prosent av kraftverkene. Endringene gjelder fra i dag gjennom at statsrådet har brukt en såkalt provisorisk anordning, et sjeldent brukt verktøy. Dette skal ifølge Enoksen sikre stabilitet og hindre spekulasjon gjennom for eksempel kjøp og salg av kraftverk før en endelig lov er behandlet og har gått igjennom Stortinget. Arbeidet med den provisoriske anordningen har gått i rekordfart og Enoksen innrømmer at anordningen kan få uante konsekvenser. - Jeg innrømmer at vi ikke har sett alle konsekvenser. Vi vil derfor ta imot innspill fra alle parter, sa Enoksen og la til at for de store private kraftaktørene som Hydro og Elkem, vil dagens endring ha store konsekvenser. - Det første hjemfallet vil skje i 2022, så vi har god tid til å se på løsninger, sa Enoksen. Etter 2022 vil derimot hjemfallet skyte fart. Allerede i 2030 vil kraftproduksjon på 4-5 Twh falle tilbake til sentraladministrasjonen og etter 2050 vil alle vannkraftverk være på det offentliges hender. Ifølge Enoksen har ikke ESA innvendinger mot de nye reglene. - Vi har hatt to møter med ESA og har ikke fått kraftige innvendinger mot denne anordningen, sa Enoksen. - Dette lyder som en fornuftig løsning, godt innenfor rammen av anarkistisk politikk på området, sier A. Quist for NACO.

80. Märtha Louises engleskole - kommentar fra anarkistene

En konklusjon blant flere: Märtha Louise "mottar beskjeder", fra "lysvesener" (engler) og hester. Dette tyder på et psykiatrisk kasus og hun bør derfor søke legehjelp.

"Religionen er en privatsak", lyder en gammel, nærmest dogmefestet frase, som også anarkistene slutter seg til, selv om hovedtendensen innen anarkismen er ateisme, med et snev av agnostisisme. I oppdatert versjon fremstår religion som noe hver enkelt kan plukke sammen etter kafeteriaprinsippet, på privat basis, og gjerne eksponere offentlig. Friheten til både religiøs tro, overtro og fravær av tro inngår i menneske-rettighetene, som anarkistene slutter opp om, med en frihetlig tolkning. Men prinsesse Märtha Louise har starter en engleskole, og dette reiser en rekke spørsmål. Det er praktisk talt sikkert at engler bare eksisterer inne i hodet på de som hevder at de finnes, og hører man slike stemmer er det i hovedsak et psykiatrisk problem. Prinsessen er praktisk talt sikkert ikke mer synsk enn en trestokk. I motsatt fall oppfordrer vi henne til å tipse oss om tolv rette i tipping. Engleskolen påkaller dermed sterkt ordene svindel og humbug. Det er flere andre som også har problemer med engleskolen.

Forbrukerombudet vurderer

Kan egentlig englekontakt læres? Forbrukerombudet er ikke sikker på om markedsføringen av prinsesse Martha Louises skole er lovlig. Det er ikke anarkistene heller. På skolens hjemmesider er det beskrevet hva en får lære om en betaler de 24.000 kronene i året. Astarte Education, som prinsessen og Elisabeth Samnøy står bak, skal lære deg å komme i kontakt med, og bruke, englene dine. I tillegg står det at en kan finne din indre kilde av sannhet, og gjenoppta din naturlige kontakt med englene og det guddommelige universet. Forbrukerombudet skal nå vurdere om denne markedsføringen skal granskes. - Vi vurderer om vi skal se på lovligheten av denne markedsføringen. Vi har ikke tatt standpunkt til det, men vi vil vurdere det i løpet av neste uke, sier fungerende forbrukerombud, Frode Elton Haug 25.07.2007. - Det gjelder påstander brukt i markedsføring av et utdanningstilbud. Dette er bestemmelser som gjelder generelt, og om vi velger å ta opp saken er det fordi de bruker påstander som er vanskelige å dokumentere, sier han. Elton Haug under-streker at det som blir lovet i markedsføring, skal kunne dokumenteres og være riktig. Reklame for kontakt med engler er ikke noe forbrukerombudet har jobbet mye med. - Dette er en helt spesiell sak. Jeg har gått gjennom vår praksis og vi har ikke hatt noe lignende, sier Frode Elton Haug. Anarkistene støtter at dette bør undersøkes nærmere, med sikte på en avklaring.

Helsedirektøren kritisk

Prinsesse Märtha Louises engleskole blir møtt med undring og skepsis i Helse-Norge. - Problematisk, helsedirektør Lars E. Hanssen 25.07.2007 reagerer på at prinsessen bruker sin autorisasjon som fysioterapeut i markedsføringen av kurset. - Når man er autorisert helsepersonell som Märtha Louise, stilles det krav til forsvarlighet. Jo mer hun reklamerer med at hun er fysioterapeut, jo mer forsiktig må hun være. Dersom englene og kurset skal gi utdanning i behandling av andre mennesker, er dette problematisk, slår helsedirektøren fast. Han mener problemet er todelt: Autorisasjon som helsepersonell inngir ofte tillit hos allmenn-heten. Autorisasjonen og troverdigheten den gir kan brukes til å rekruttere pasienter eller i dette tilfelle kursdeltagere. - At det på nettsiden uttrykkelig nevnes at kursgiveren er fysioterapeut, er med på å forsterke dette, sier Hanssen. - Slik dette fremstilles på kursets nettsider, opplever jeg det mest som et tilbud til å finne seg selv. Skulle det vise seg at kurset skal gi opplæring i behandling av syke mennesker med alternative metoder, så vil helsepersonelloven gjelde for prinsessen som fysioterapeut, sier Hanssen. - Healing er en del av kurset, det er vel behandling? - De fleste vil oppfatte det som behandling, sier Hanssen. Anarkistene støtter at dette bør undersøkes nærmere, med sikte på en avklaring.

Omsetter for over 100 mill. på bl.a. engler - Frykter spåavhengighet

Spåkonemarkedet er verdt astronomiske summer, ifølge bransjen selv. Prinsesse Märtha Louise er ikke alene om å ha kontakt med englene. New-age-bølgen skyller over Norge, og med den følger en omsetning på over 100 millioner, sier flere i bransjen til Finansavisen. - Jeg tror at tallet er høyere enn det. Antakelig snakker vi om i hvert fall 130 til 140 millioner kroner, sier Kjell Ove Kvalhim, styreleder i Teleworld AS. Også teknisk direktør Thomas Rødseth i teleselskapet Carrot, en av de større aktørene innen teletorgtjenester, tror at englemarkedet er verdt store summer. - Våre anslag er at det er snakk om et marked på over 100 millioner kroner, sier han. Foreningen for Mental Helse er kritisk til spåkonenes økende popularitet. De mener Märthas skole som lover englekontakt, og lignende tjenester kan være svært avhengighetsskapende, og at mange i telemarkedet driver spekulativ virksomhet. Leder for Mental Helses hjelpetelefon, Christian Christiansen, er redd for at Märthas inntreden i det alternative markedet kan lokke flere til spåtelefonene. - Jeg er redd for at mange tenker at Märtha kan tenke som dem, og det igjen vil kunne føre til at de bruker enda mer penger på spålinjene. De som driver spåtjeneste gnir seg garantert i hendene nå, tror Christensen. Og Märtha Louises engleskole er allerede fulltegnet av deltakere. Det blir en god pekuniær gevinst til prinsessen på noe som praktisk talt sikkert er humbug. Verden vil bedras, og det så det svir på lommeboken. Så vidt vi vet har ingen anarkister meldt seg på engleskolen eller ringer andre spåkoner, og godt er det.

Snart punktum for det formelle monarki?

Hvor langt inn i kongefamilien det bør være rom for healing og synske evner før det berører monarkiets stilling, er blant de spørsmål som naturlig nok er reist de siste dagene. Problemstillingen svekkes ikke når kronprinsesse Mette-Marit forteller at hun ble "healet av svigerinnens solhender". Norge er som kjent reelt sett et anarki av lav grad, men formelt et monarki. Spørsmålet melder seg nå om ikke formalitetene bør bli mer i samsvar med det reelle? Praktisk talt sikker svindel og humbug styrker i hvertfall ikke monarkiets stilling...

Norges Anarkistråd (enstemmig) 30.07.2007

Epilog 02.08.2007: Prinsesse Märthas engleskole lover ikke lenger englekontakt til sine elever. Nå heter det at man i stedet skal forsøke å få kontakt med engler. Prinsesse Märtha Louise ble mandag sykemeldt i to uker. Kritikken fra anarkistene (bl.a. sendt engelskolen og forbrukerombudet) og andre virker. Märthas engleskole Astarte Education skal etter planen åpne dørene om to uker. På et helgekurs 14. september skulle elevene lære å komme i kontakt med engler. I tillegg skulle man lære «å skape himmelske mirakler» i livet sitt. I går formiddag (01.08.2007) fikk Astarte Education tydeligvis kalde føtter i forhold til omfanget av de løfter som ble gitt, og teksten på skolens nettside ble omformulert. Nå heter det kun at man skal «søke kontakt» med englene. Man skal også bare «søke å skape» himmelske mirakler. Noen garanti om at søkene skal være vellykket, gis ikke. Kurset var som nevnt fullbooket allerede før englegarantien forsvant. NACO mener elevene derfor, i prinsippet, vil ha krav på prisavslag. Denne endringen er en bristende forutsetning for den avtalen som er inngått. Da kan man kreve pengene tilbake.

06.08.2007: Forbrukerombudet har bestemt seg for ikke å se nærmere på prinsesse Märthas engleskole Astarte Education. – Vi har hatt et møte i dag, og bestemt oss for ikke å ta opp saken om Märthas engleskole til nærmere vurdering, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon til NTB. Forbrukerombudet opplyste i forrige uke at de hadde mottatt to henvendelser fra publikum knyttet til markedsføringen av skolen Astarte Education. – Det finnes andre skoler og kurs som driver med lignende ting. Folk må selv få velge hva de tror på, uten at vi skal legge for store føringer for det, sier Thon.

11.08.2007: I et intervju med NRK1, på spørsmål om hvordan englene ser ut, svarer Märtha at englene ikke er fysiske i vanlig forstand. - De er bare kjærlighet. De er Guds sendebud som er til oss. Prinsessen blir spesielt engasjert når hun snakker om at englene virker forskjellige for folk. - Det som er, er at alle mennesker har lov å ha sin oppfatning av hvordan dette her er, så jeg kan ikke si at "dette her er sånn". Fordi at for noen mennesker er de "sånn" og for noen mennesker er de "sånn". Noen kjenner dem, noen ser dem, noen hører dem, sier hun. Det kan også være engler med vinger, slik vi kjenner dem fra juleevangeliet, bekrefter prinsessen i NRK-intervjuet. - Men, det er for hver enkelt å oppfatte. For henne, er englene lysvesener. - Som er en følelse av en sterk tilstedeværelse, en sterk kjærlighetsstøtte. For meg , legger prinsessen til. - Og alle andre må ha mulighet til å mene hva de mener om det. "Det låter mer og mer som et psykiatrisk kasus", sier S. Olsen for Norges Anarkistråd. "Prinsessen virker en smule forvirret og umoden. Fantasien løper helt løpsk. Men det er vanskelig å stille en noenlunde sikker psykiatrisk diagnose uten at hun blir lagt inn til observasjon. Hun mottar beskjeder fra "lysvesener" (engler) og hester. Derfor bør hun selv søke legehjelp. "

12.08.2007: Hans Geelmuyden er ledende seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese. Han har ikke mye positivt å si om NRK-intervjuet. - Vi har en blid og sjarmerende prinsesse. Det er bare så innmari synd at hun bruker sjarmen sin på tull, sier Geelmuyden. Prinsessen trekker frem medienes behandling av Tore Tønne og Gerd-Liv Valla, når hun blir konfrontert med presset de siste ukene. - Vi har et land som prøver å utrydde mobbing i skolen. Hvordan skal vi klare det når vi voksne oppfører oss slik vi gjør, sier Märtha Louise. Geelmuyden sier: - Jeg har aldri hørt så mye vrøvl i løpet av 30 minutter i hele mitt liv. Jeg synes det er pinlig at NRK stiller som mikrofonstativ på denne måten, og det er pinlig at kritikerne blir kalt mobbere. Det at hun trekker frem Tore Tønne er grovt. Gjennom denne mobbepåstanden prøver hun å avvise en helt nødvendig debatt, sier Geelmuyden. Seniorrådgiveren mener prinsessens rolleblanding er uakseptabel. - Dilemmaet er at prinsessen må få tro på akkurat hva hun vil. Problemet er at hun bruker prinsessetittelen i egen vinnings hensikt. Det er bare en eneste grunn til at hun får selge varene sine på NRK i beste sendetid, og det er at hun er prinsesse. Noen pris for kritisk og undersøkende journalistikk til NRK, blir det vel neppe, sier Geelmuyden. (Kilde: Aftenposten). Norges Anarkistråd slutter seg i hovedtrekk til Geelmuydens synpunkter i denne saken.

Anarkistene råder Märtha Louise til å si fra seg prinsessetittelen

På lederplass i Bergens Tidende mandag 13.08.2007 råder avisen prinsesse Märtha Louise til å si fra seg prinsessetittelen. – Som prinsesse og teoretisk tronarving må Märtha Louise forholde seg til oss andre og operere innenfor visse rammer. Hvis hun føler at dette vingestekker henne, så å si, og det vil være lett å forstå, er løsningen grei og egentlig udramatisk: Dropp prinsessetittelen og plassen i arverekkefølgen, velg å leve livet etter eget hode, skriver Bergens Tidende på lederplass. BT viser til at prinsessen har engasjert seg for humanitære saker.– Humanitært arbeid er lite kontroversielt, men desto mer gagnlig, og vi kunne ha ønsket at Märtha Louise fant dette feltet interessant og utfordrende nok, skriver avisen.– å tro på at man kan snakke med engler er ikke mer sært enn å tro på den hellige ånd og himmelfart. Men de to siste er hentet fra en grunnlovsfestet religion, som heller ikke tas helt bokstavelig av særlig mange, skriver BT.– Märtha Louises religiøsitet er kontroversiell i et samfunn der de fleste av oss prøver å forholde oss rasjonelt til livet. Monarkiet aksepteres i dagens Norge fordi de kongelige ikke opptrer kontroversielt, påpeker avisen.– Märtha Louise gjør seg ikke bare til talsmann for en høyst spesiell religiøsitet, hun vil også drive næringsvirksomhet på feltet. Realiteten er da at hennes spesielle stilling i Norge blir en del av forretningsideen. Hun tjener penger på prinsessetittelen, er BTs konklusjon. (ANB-NTB). Norges Anarkistråd slutter seg i hovedtrekk til BTs synspunkter i denne saken.

15.09.2010. Märtha Louise hevder nå også at hun kan snakke med døde. Ikke uventet - og ubetydelig nytt, selv om det kan påkalle lattermusklene. Nyhetsmedia blåser opp saken veldig mye til fortrengsel for andre og viktige nyheter. Anarkistene er nå lei dette tøvet, etter først å ha fått seg en god latter, som muligens kan forlenget livet. NA setter i gang en aksjon og sender ut følgende pressemelding: Norges Anarkistråd boikotter norske nyhetsmedia så lenge man diskuterer ei skrulle som tøver om å snakke med engler, hester og døde. Dette gidder vi ikke høre/se på. Meldingen legges også ut på indeksiden til www.anarchy.no. 17.09.2010 avblåses aksjonen, da Engleskolen og tøvet til Märtha Louise ikke lenger er i de store nyhetsmedia.

24.02.2012. Ad ny englebok fra Märtha Louise. Anarkistene vedder 1 million kr på at de såkalte englefjærene har jordisk opprinnelse og er plassert der av en svindler mens proselyttene mediterte med lukkede øyne, dersom ikke historien er rent oppspinn.

29.02.2012. Om engleskolens svindel kommer inn under kriminalitet kan man reise spørsmål om og det bør granskes, men vi har ikke tid til å fordype oss i dette. Med unntak av kiminalitet, mener vi statlige organer ikke skal drive med kontroll av avvik.

81. Eldreomsorgen

Det er ikke bra med monopol i eldreomsorgen, men heller ikke privatkapitalisme: "Bestemor ut på anbud". Det offentlige eldreomsorgs-tilbudet bør suppleres med tilbud fra ideelle organisasjoner og kooperativer. Kommunen i samarbeid med samvirke-bevegelsen bør tilrettelegge for kooperativer i eldreomsorgen. Arbeiderbevegelsen og sosialismen har lang tradisjon innenfor samvirkebevegelsen, og dette bør nå videreføres i eldreomsorgen.

V.h. Landsråd S. Olsen , 15.08.2007

Norges Anarkistråd

82. Gå av Per Ditlev-Simonsen

En politiker kan ikke drive med skattesnusk. Når noen prøver å bagatellisere saken, forstår de ikke politikerens rolle. Mange har brukt fine ord som tillit, troverdighet og integritet, men til syvende og sist handler det om at skatt i et anarki av lav grad er politikkens viktigste verktøykasse. Det er de inntektene politikere skal bruke til å opprettholde velferdssamfunnet og gjennomføre sin politikk. å la være å betale skatt, er i praksis å ta fra den felleskassen sentraladministrasjonen og Oslo kommune skal leve av. Og hvem er ordfører i Oslo? Jo, Per Ditlev-Simonsen.

De som forvalter politikken på vegne av fellesskapet kan selvfølgelig ikke unndra seg reglene de pålegger andre. Skatteunndragelse og svart (les brun) økonomi undergraver det samfunnet politikerne er satt til å styre. Derfor går Oslo hardt til verks mot drosjenæringen, byggebransjen og andre virksomheter som snyter fellesskapet, og derfor er det umulig for byen å ha en ordfører som har snytt på skatten. Det spiller ingen rolle om det er tusen kroner eller en million. Parole nr 1 for politikere er: Snyt ikke på skatten. Det beste han kan gjøre for Høyre og seg selv er å ta konsekvensen av sin egen innrømmelse, og gå av. (Kilde: "En rett høyre" av Marie Simonsen, Dagbladet 21.08.2007. - Resolusjonen ble bl.a sendt til ordførerens kontor i Oslo.)

For Norges Anarkistråd
Utenriks-. miljø- og justisråd A. Quist
21.08.2007

Epilog 22.08.2007: Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen (H) går av med virkning fra torsdag 23.08.2007 klokken 12. Han anfører 5 grunner for å gå av, bl.a: " ... alle de siste dagers oppmerksomhet rundt min person, knyttet opp mot en grov feilvurdering fra min side i 1991 og senere, og det tar jeg nå ansvaret for." Mediafokuset fra anarkistene og andre ble for sterkt...

83. Med rett til å være liten

Det anarkistiske slagordet "Ingens herre, ingens trell" er mottoet til Halden Arbeiderblad. Nå står kampen om å få lov til å fortsette en human drift med lokale eiere. Anarkistene gir full støtte til "David", Halden Arbeiderblad, i kampen mot "Goliat", A-Pressen.

For Norges Anarkistråd
Utenriks- , miljø- og justisråd A. Quist
26.08.2007

27.09.2007: Borgarting lagmannsrett ga Halden Arbeiderblad medhold i saken mot eieren A-pressen: Avisas rett til å stå utenfor konsernet – og til å beholde lokal sjølråderett – er styrket. Norges Anarkistråd gratulerer HA med en halv seier og ønsker lykke til i eventuelle videre omganger i retten. Det er også artig at de har trykket avisens motto på forsiden i dagens avis. A.Q.

84. Anarkistene og klimaforliket

Vi konstaterer at ideer som samsvarer med anarkistenes i hovedsak har fått gjennomslag i klimaforliket på stortinget. Dette gjelder både kravet om 2/3 reelle kutt i CO2-utslippene og tilretteleggelse av forholdene for rushtrafikk-prising.

For Norges Anarkistråd 17.01.2008
Utenriks-, miljø- og justisråd
A. Quist

12.12. 2007 erklærte vi at "Anarkistene vil gjerne også ha et ord med i laget til det store miljøforliket på stortinget":

2/3 av miljøkuttene i 2020 skal tas innenlands

* De har frekkhetens nådegave, Arbeiderpartiet, når de varsler at de vil satse på miljøvern i kommunevalgkampen. Etter at statsministeren tok opp klimautfordringen på Ap-landsmøtet i april følte mange at klimasaken var inne på rett spor. Siden den gang har Jens Stoltenberg bitt seg fast i et kvasi-økonomistisk klimaspor som gir både statsrådet og økonomene ufortjent dårlig rykte blant folk flest. Prinsippet om at klimapengene skal settes inn der hvor de gir størst utslippskutt er riktig og greit. Men dette må sees i et dynamisk langsiktig perspektiv, ikke statisk, og en må ta hensyn til de ufullkomne klimaordningene i utlandet.

* Siden Jens Stoltenberg så suverent mener at han har funnet den beste metoden for å få ned klimagassutslippene – nemlig ensidig satsing på kvotekjøp – framstår det som direkte underlig at norske kommuner skal engasjere seg i hvordan utslippene kan reduseres i den enkelte kommune. Riktignok kan kommuneadministrasjonene se på energisparing og slikt i kommunale bygg, men at de skal mene noe om klimagassutslippene fra private foretak er direkte i strid med Stoltenbergs klimatanke. Eller er det slik at kommunene skal bry seg – men ikke sentraladministrasjonen?

* Jens Stoltenberg er ikke alene om å være kvoteentusiast – der er han på lag med de aller fleste i miljøbevegelsen og forskningsmiljøene. Det Jens Stoltenberg er ganske alene om, er å ikke se svakhetene i kvotesystemet: For det første at kvotesystemet har huller som gjør at deler av kuttene ikke vil være reelle. Korrupsjon og ineffektivitet i utenlandske klimaordninger er stikkord i denne sammenheng. For det andre at kvotesystemet ikke gir incentiver til dyre teknologiske nyvinninger som kan representere nødvendige kvantesprang innen utslippskutt eller renseteknologi. Dette må sees dynamisk i langsiktig perspektiv. Og for det tredje at reelle kutt i rike land er en forutsetning for å få alle land med på en ny klimaavtale når Kyoto-perioden er omme i 2012.

* Jens Stoltenberg bør erkjenne at kvotekjøp ikke kan utløse den sunne klimapolitikken, der sentraladministrasjonen, kommunene, ulike organisasjoner og private bedrifter, også med utgangspunkt i Norges moralske ansvar for egne utslipp, foretar et ambisiøst klimaløft for fremtiden. Klimasaken har kommet på dagsordenen på en slik måte det siste året, at det norske folk ser etter politiske føringer i klimaarbeidet for å komme i gang. Jens Stoltenberg bør vise at antydningen til en virkelig miljøstrategi fra Ap-landsmøtet i april var noe mer enn et blaff. Første steg er å fastsette en ambisjon om at 2/3 av miljøkuttene i 2020 skal tas innenlands.

For Norges Anarkistråd 13.06.2007
Utenriks-, miljø- og justisråd
A. Quist

[21.06.2007: To tredjedeler av Norges CO2-kutt de neste 13 årene skal tas hjemme. Men Jens Stoltenberg har sikret seg ved at dette kun forholder seg til dagens prognoser for utslippsvekst, skriver Aftenposten.no. Dette er for dårlig. Det må være reelle kutt på 2/3 .]

Anarkistene krever folkeavstemninger om rushtrafikk-prising

Etter at Norges Anarkistråd sendte ut pressemeldingen om at "Rushtrafikk-prising er anarkistisk" 05.07.2007 har dette temaet eksplodert i media og politikken. Endelig er miljø kommet ordentlig på dagsordenen i kommunevalgkampen. Kristin Halvorsen (SV) og samferdsels-statsråd Liv Signe Navarsete (Sp) går inn for folkeavstemning om den omstridte rushtidsavgiften i de store norske byene, melder Dagsavisen, som også krever at Stoltenberg går ut og støtter prisingstiltaket. Anarkistene krever snarlige folkeavstemninger om rushtrafikk-prising. En fersk meningsmåling viser at nær 60 prosent av innbyggerne i Oslo går inn for rushtidsavgift, dersom pengene går til forbedring av kollektivtilbudet.

***

Vi fikk respons fra Sponheim/Venstre i et nettmøte arrangert av Dagbladet torsdag 06.09.2007, og vi har også fått respons fra Trafikk-aksjonen . Venstre ser på veiprising som et godt miljøtiltak. Det samme gjør altså Sp og SV. Nå bør også resten av partiene, media og organisasjonslivet forøvrig, komme på banen for rushtrafikk-prising.

Rushtrafikk-prising er anarkistisk

Den enkelte bilist tar ikke hensyn til det kollektivet mister i form av økt kø, når kapasiteten på veien blir over-utnyttet, som i rushtiden i Oslo. Derfor blir trafikken uoptimal, ineffektivt avviklet, når det ikke er rushtids-prising. Anarkismen står for effektivitet (Pareto-optmalitet) og rettferdighet. Rettferdighet og effektivitet betyr i denne forbindelse også at det utbygges kollektivrutenett som i hyppige ruter reiser rimelig innom barnehager, skoler og arbeidsplasser. Arsavgiften på bil bør reduseres noe så ikke den totale betalingen blir mye større med rushtids-prising enn uten. Overskuddet bør gå til utbygging av kollektivtransporten lokalt. Kommunene med rushtidsproblemer, dvs de større byene i Norge, bør derfor snarest iverksette rushtrafikk-prising på denne måten. Sentraladministrasjonen bør bidra med redusert årsavgift. Dette er anarkistisk miljø-politikk. Anarkistene krever at dette skjer raskt.

For Norges Anarkistråd
Utenriks- , miljø- og justisråd A. Quist
05.09.2007

Hvordan stiller Venstre seg til rushtrafikk-prising?

Venstre mener at rushtidsavgift kan være et aktuelt miljøpolitisk virkemiddel, men da må det sees i sammenheng med en storstilt satsing på kollektivtrafikk. Vi er ikke for å starte med rushtidsavgift uten at det samtidig finnes et godt kollektiv-tilbud slik at de som i dag bruker bilen, faktisk har et reellt alternativ.

Hilsen Lars Sponheim

***

Ja til veiprising (rushtrafikk-avgift)! Trafikkaksjonen går inn for veiprising, med avgifter som gjenspeiler kostnadene for miljø og helse. Det inkluderer rushtids-avgifter i og rundt byer som Oslo, Bergen og Trondhei. Iflg. tall fra Transportøkonomisk institutt (TøI) går bare 3 % av bilreisene til og fra jobb innom en barnehage, og de fleste som rammes av veiprising er rike menn. NAFs/Høyresidens påstander om at veiprising "rammer fattige og småbarnfamilier" er derfor ugyldige. Erfaringer fra bl.a. Stockholm og London viser at veiprising fører til mindre køer, kork, kaos, helseskader og forurensninger. Veiprising er miljø, helse og likestilling i praksis. Vi forutsetter at avgiftsinntektene brukes til kollektivtransport, utbygging av sykkelveier og andre tiltak som bidrar til å redusere biltrafikken - og at de skal erstatte dagens bomavgifter, ikke komme som et tillegg. Vi mener at også årsavgiftene på bil må gjenspeile kostnadene for miljø og helse.

Med vennlig miljøhilsen, for Trafikkaksjonen,
Pål Jensen - Daglig leder

Trafikkaksjonens uttalelse om veiprising var opprinnelig laget som et svar til en uttalelse fra Norges Anarkistråd. For orden skyld: Trafikkaksjonen tar ikke stilling for/mot anarkisme.

Med vennlig miljøhilsen, for Trafikkaksjonen,
Pål Jensen - Daglig leder

Kommentar fra NACO: Riktig trafikkprising må knyttes til de sosiale, totale marginale kostnader, ikke gjennomsnittskostnader. Det går an å innføre rushtrafikkprising gradvis, i samsvar med videre utbygging av kollektivnettet. Vi krever at trafikkprising (rushtrafikk-avgift) innføres forholdsvis raskt i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi mener spørsmålet som nevnt egner seg for folkeavstemninger.

***
For Norges Anarkistråd
Utenriks- , miljø- og justisråd A. Quis t
07.09.2007

PS. 01.11. 2007 Nå har også LO og NHO sluttet seg til kravet om rushtrafikk-prising. Også KrF har erklært det samme. Nå er det på tide å få fortgang i saken.

85. Behold AFP-ordningen som den er

Etter diskusjon og nøye overveielse har Norges Anarkistråd besluttet å gi full støtte til LOs krav om å beholde ordningen med avtalefestet pensjon, AFP, som den er. Forsøk på endringer fra stortinget eller statsrådets side bør møtes med generalstreik, om nødvendig.

For Norges Anarkistråd
Innenriks- og arbeiderråd L. Jakobsen
27.09.2007

Sterkt politisk press, bl.a fra anarkistene, førte til en rimelig bra AFP-ordning

Statsrådet har gravd dypt i lommeboken for å få en løsning på AFP-spørsmålet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO. Anarkistenes direkt aksjon for AFP startet i september 2007 og ble fulgt opp med innlegg til debatten i Dagsavisen 10.02.2008, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article334514.ece

PS. 02.04.2008 Norges Anarkistråd er ganske fornøyd med resultatet av AFP forhandlingene, selv om avtalen er litt usolidarisk vis-a-vis de yngre generasjoner, og blir ganske dyr for felleskassen. Resolusjonen er også publisert på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article341918.ece

86. Fattigdomsbekjempelsen - lakmustesten for de rødgrønne

Anarkistføderasjonen i Norge, AFIN, satte fattigdomsbekjempelsen øverst på dagsordenen allerede i 2001, se http://www.anarchy.no/ija331.html . Bondevik 2-statsrådet gjorde litt på dette feltet, men de rødgrønne lovet å avskaffe fattigdommen i Soria Moria erklæringen. Nå har SV, med Halvorsen i spissen, foreløpig gått tilbake på dette løftet. Folket, ikke medregnet øvrigheten, er veldig solidariske med de fattige. Dersom lite blir gjort for de som faller utenfor arbeidsmarkedet, vil det derfor straffe seg for de rødgrønne, og spesielt SV, ved valget i 2009.

AFIN, og Norges Anarkistråd (NACO), som er valgt av AFIN, har fremdeles fattigdomsbekjempelsen som nr 1 på dagsordenen. Vi arbeider for et samfunn med små lønns og rangsforskjeller (pluss effektivitet). Nå bør fattigdomsbekjempelsen bli mer enn munnsvær også for det rødgrønne statsrådet, ellers vil det straffe seg grundig i 2009. At de rødgrønne nå tar et skikkelig tak for å heve opp de svakeste fra fattigdommen, er selveste lakmustesten for sentrum-venstre statsrådet.

For Norges Anarkistråd
Innenriks- og arbeiderråd L. Jakobsen
30.09.2007

PS. 30.12.2007. Den eneste grunnen til at anarkistene tolererte det autoritære, brunrøde, SV, i den rødgrønne statsråds-dannelsen i 2005, var løftet fra Halvorsen & Co om å avskaffe fattigdommen. Når dette løftet nå er brutt ettertrykkelig, ser vi ingen grunn til å akseptere SV i et nytt statsråd i 2009. Folkebevegelsen for boikott av Frp, SV og R, med ønske om et større V og Sp, har full støtte fra Norges Anarkistråd.

Anarkistisk kommentar til stats- og nasjonalbudsjettet for 2008 og revidert stats- og nasjonalbudsjett våren 2008:

87. Marginalt for lite ekspansivt. Økonomien er ikke overopphetet

Renten bør heller kuttes litt enn å settes opp

Arbeidsledigheten for 2007 er estimert til 2,5 % av arbeidsstyrken (AKU). Den "naturlige" arbeidsløshetsraten i Norge, når vi tar hensyn til økt import av arbeidskraft, deltidsansatte som ønsker full jobb, og en aktiv næringspolitikk for å løse mulige flaskehalser i næringslivet, ligger sannsynligvis så lavt som 1,5%. Dette betyr at norsk økonomi ikke er overopphetet før arbeidsledigheten er ned mot 1,5%. Dette forutsetter en mer samordnet importpolitikk for arbeidskraft spesielt til byggebransjen og moderate lønnsoppgjør. For å få arbeidsledigheten ned til ca 1,5% for 2008, må total nominell etterspørsel lik totalt konsum + nettoinvestering + eksportoverskudd i alt stige med ca 6,15 %, når inflasjonen er på 2.5%, økningen i arbeidsproduktiviteten 2% og økningen i arbeidsstyrken 0.5%. Nasjonalbudsjettet for 2008 innebærer en nominell vekst i total etterspørsel på ca 5,68 % . Dette er ca 0,47 % for lite til å oppnå en arbeidsledighet (AKU) ned til 1,5 %. For å få til den nødvendige etterspørselsøkningen, er det ikke minst viktig at det offentlige går foran med et godt eksempel og fører en marginalt mer ekspansiv finanspolitikk for 2008 enn det som det er lagt opp til i forslaget til stats- og nasjonalbudsjett som ble lagt fram 05.10.2007. Denne marginalt ekstra pengebruken bør brukes på miljø og fattigdomsbekjempelse. Pengepolitikken alene er for svak til å få etterspørselen opp de nødvendige 6,15 %. I tillegg bidrar de lave kapitalkostnadene som følge av moderat rente i seg selv til lav prisstigning. Ved en marginalt mer ekspansiv finanspolitikk, vil inflasjonen komme opp i 2.5 % som er målet, samt til redusert arbeidsledighet nedover mot 1,5%.

For Norges Anarkistråd
Landsråd S. Olsen
05.10.2007

PS. 26.03.2008: Nå som vi står foran en internasjonal nedtur i økonomien, som også vil forplanet seg til Norge, er det rom for enda mer ekspansiv finans- og penge-politikk, i tilknytning til det reviderte stats- og nasjonalbudsjettet våren 2008. Dette betyr også at renten ikke bør settes opp, heller kuttes litt. [Resolusjonen er også publisert som kommentar til Dagsavisens artikkel "Avlys nytt rentehopp " på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article340728.ece .]

88. Skattenivået er passe høyt og bør videreføres etter 2009

I et anarkistiske samfunn av svært høy grad, nær det anarkistiske ideal, bør skatt antakelig erstattes med sosial kontigent av ulike slag. Men vi lever ikke i et anarki av høy grad, men tvertimot av meget lav grad (ca 54% anarkigrad, med en autoritærgrad på ca 46%, se Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007). I et slikt samfunn er skatt ganske nødvendig. Det er nå en debatt om skattenivået etter 2009, da Soria Moria erklæringen har frosset skatten på 2004 nivået fram til 2009. Etter diskusjon og nøye overveielse har Norges Anarkistråd kommet fram til at skattenivået (inklusive avgifter) er passe høyt, og dette nivået bør også opprettholdes etter 2009. Det bør også kuttes i det offentlige byråkratiet, slik at mer av skattepengene går til førstelinjetjenestene. (Denne resolusjonen er i noe forkortet form trykt i Finansavisen onsdag 17. oktober 2007.)

For Norges Anarkistråd
Landsråd S. Olsen
13.10.2007

PS 04.01.2008: Innenfor denne rammen går anarkistene inn for mer grønne skatter, mindre andre skatter - mer toppskatt og mindre skatt på lavere inntekter.

89. Anarkistene støtter Unio-lærerstreiken

Vi har et statsråd som prioriterer bananer foran lærere. Vi har lovfestet utdeling av frukt samtidig som lærerne ikke blir tatt på alvor. Venstres skolepolitiske talsmann Einar Dørum mener at opposisjonen gjentatte ganger i løpet av denne stortingsperioden har lagt frem forslag som ville økt lærernes kompetanse, og dermed lønn, men at forslagene blir nedstemt hver gang. Blant forslagene er systematisk videreutdanning av lærerne. Vi registrerer at statsrådet sier at de ikke er part i konflikten mellom KS og Unio. Det er riktig at dette er Kommunenes Sentralforbund (KS) sin sak, men det er Solhjell og Stoltenbergs sak å bygge opp statusen for lærerne.

KS tjener på streiken i form av sparte lønnsutgifter, i motsetning til bedrifter som selger produkter, som taper på streik. Unio etc. har derfor ikke noe direkte pressmiddel i forhandlingene. Lektorene har allerede godkjent oppgjøret. Sentralt er det nok derfor realistisk sett lite å hente på streiken i årets oppgjør. Lærerstreiken har imidlertid stor støtte i folket, og en positiv opinion kan bidra til lokale tillegg, en opptrappingsplan for lærerlønningene for de kommende år, og positive tiltak fra statsrådet og stortinget.

26.05.2008 sa leder Randi Reese i LO-forbundet Fellesorganisasjonen at de mener de streikende lærerne i Unio er usolidariske. Dette er etter anarkistenes mening et helt uhørt utspill. Anarkistene stiller seg solidarisk med de streikende.

V.h. Innenriks- og arbeiderråd L. Jakobsen
For Norges Anarkistråd

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikler "Streikende viste stor kampvilje" på
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article351586.ece og "Sympati, men ikke penger" på
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article351985.ece og til Dagbladets artikkel "Sparer store penger på streiken" se http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/30/536711.html .

90. Økoanarkistene var og er en spydspiss i kampen mot 1. sur nedbør, 2. ozonhullet
og 3. global oppvarming. En kort historikk

Etter at sur nedbør og skogsdød fikk stor oppmerksomhet fra slutten av 1970-tallet, ble trusselen mot ozonlaget den neste, store miljøsaken. Planter, dyr og mennesker er nemlig svært avhengig av beskyttelsen fra ozonlaget. Ozonet filtrerer bort mye av den farlige, ultrafiolette strålingen fra solen, som ellers ville ha utryddet mye av livet på jorden. Uten ozonmolekylet ville de færreste livsformer ha eksistert. Ozon filtrerer farlige UV-stråler, som ellers ville ha skadet livet på jorden. Derfor ble det slått alarm da forskere på begynnelsen av 1980-tallet påviste svært lave verdier, eller hull, i ozonlaget.

Umiddelbart falt mistanken på gasser som inneholder klorfluorkarboner, eller såkalte KFK-gasser. Disse var blitt brukt helt siden begynnelsen av 1900-tallet, og i blant annet kjøleskap, klimaanlegg og spraybokser. At gassene kunne ødelegge ozon, ble beskrevet teoretisk allerede i 1970-årene. Men at ødeleggelsen kunne få et slik omfang, var ikke blitt forutsett. Men etter at NASA i 1987 ledet et storstilt felt-eksperiment med målinger av stratosfæren over Antarktis, ble all usikkerhet feid til side: KFK-gassene var utvilsomt skyld i den bekymringsfulle ødeleggelsen av ozonlaget. Det viste seg at selv små mengder KFK-gasser kan gjøre stor skade i stratosfæren. Klor og brom binder seg til ozonmolekylene, og ett enkelt kloratom kan bryte ned flere tusen ozonmolekyler.

Etter hvert som alvoret i situasjonen gikk opp for det internasjonale samfunnet, kom også arbeidet med å løse problemet i gang. økoanarkistene var en av spydspissene i kampen. Perlemorskyer er svært vakre, men vitner samtidig om nedbrytingen av ozon som foregår ved diffraksjonen rundt ispartiklene. Dette skjer gjennom konvertering av passive halogen-komponenter som saltsyre (HCl) og klornitrat (ClONO2) til aktive halogen-forbindelser som f.eks. klormonoksid (ClO). Aktive halogen-forbindelser bryter ned ozon. Arbeidet med å forby de ødeleggende stoffene kom i gang med Montreal-konvensjonen fra 1987, som senere ble utvidet og skjerpet en rekke ganger. Montreal-konvensjonen var og er en skrittvis prosess, og avtaleverket ble justert senest i 2007. Det virkelige gjennombruddet med konvensjonen kom i København i 1992, da det ble oppnådd enighet om omfattende reduksjon i produksjon og bruk av KFK-gassene. Fordi de skadelige gassene har mellom 50 og 100 års levetid, vil det likevel ta lang tid før ozonlaget er tilbake på et naturlig nivå. Hullet over Antarktis i 2006, var faktisk det største som er målt noen sinne. De lokale temperaturvariasjonene fra år til år forklarer hvorfor ozonhullet fortsatt varierer i størrelse .Men det er ingen tvil om at det nå går riktig vei. Rundt årtusenskiftet så vi en utflating av de skadelige stoffene i stratosfæren. Om rundt tyve år regner vi med at hullene i ozonlaget gradvis vil bli mindre. Det internasjonale samfunnet klarer altså å redde ozonlaget på sikt, men målet er ikke nådd. Nå håper økoanarkistene at det samme vil skje i forhold til dagens store miljøsak: Trusselen om menneskeskapte klimaendringer. Akkurat som med ozonlaget, kan ingen enkeltland løse dette problemet alene. Klimatrusselen krever at verden nok en gang går sammen. I klimadebatten vil noen innvende at vanndamp er den aller viktigste klimagassen. Men vanndamp er det svært lite vi kan få gjort noe med. CO2 og andre menneskeskapte klimagasser, derimot, kan vi imidlertid begrense utslippene av.

Rapportene fra ulike forskningsmiljøer, bl.a til FNs klimapanel (IPCC), er foreløpig dyster lesing for de som antar en sammenheng mellom menneskeskapte utslipp og klimaendringer. På begynnelsen av 1990-tallet slapp verden ut fem gigatonn CO2 i året. Nå er vi oppe i rundt 8,5 gigatonn. Omtrent halvparten tas opp av havet og biosfæren. Resten ender i atmosfæren. økoanarkistene rister på hodet av dem som ikke tar klimatrusselen på alvor, før det finnes absolutte beviser for en sammenheng mellom utslipp og klimaendringer. I matematikken kan man operere med ugjendrivelige bevis. I klimaforskningen må vi forholde oss til indisier. Og når indisiene for menneskeskapte klimaendringer er så sterke som de er, blir det helt galt å ikke ta klimatrusselen på alvor.

De senere årene har klimaspørsmålene nærmest eksplodert i mediene, og blitt en del av den store samfunnsdebatten. Det betyr likevel ikke at problemstillingen er ny. Blant forskere har faren for klimaendringer blitt debattert lenge. Allerede i 1965 ble daværende president i USA, Lyndon B. Johnson, advart mot klimaendringer som følge av CO2-utslipp. Heller ikke norske politikere kan hevde at klimatrusselen har kommet overraskende. Men det er først de siste årene vi har sett en klar holdningsendring, både blant politikere og i folkeopinionen. Mange i økoanarkistbevegelsen og miljøbevegelsen generelt ble skuffet over manglende resultater etter FNs store klimakonferanse på Bali, høsten 2007. Men basert på erfaringene fra arbeidet med ozonlaget, er det liten grunn til å bli overrasket. Det er et svært møysommelig arbeid å få på plass omfattende, internasjonale avtaler. Det er urealistisk å tro at én konferanse kan løse alle klimaproblemene. Likevel har økoanarkistene tro på at verden skal klare å komme til enighet, og forhåpentlig nå et mål om stabilisering av nivået av klimagasser i atmosfæren. Vi er fortsatt optimister. De første, viktige skrittene er tatt.

Vil forøvrig henvise til THE GREEN ANARCHIST INTERNATIONAL ASSOCIATION (GAIA) på http://www.anarchy.no/green.html og THE ECOANARCHIST MANIFESTO på http://www.anarchy.no/eam.html .

V.h. for Norges Anarkistråd
A. Quist
Utenriks-, justis- og miljø-råd

Resolusjonen er også publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "- Mangler symbolsak i klimapolitikken" på http://www.dagsavisen.no/innenriks/article352015.ece

91. Anarkistene aksjonerer mot eksport av våpen
til konfliktområder i fattige land og fascist-stater

Siden februar har Changemaker og Kirkens Nødhjelp samlet inn 18 000 underskrifter for å hindre at norsk ammunisjon kan ende opp i konfliktområder i fattige land. Anarkistene aksjonerer også. Norsk ammunisjon kan havne i konfliktområder i Pakistan, Sri Lanka, Filippinene, Marokko, Kongo, etc. Dette er land Norge ikke ønsker å selge våpen til. Våpenkonsernet Nammo, som er kontrollert av sentraladministrasjonen ved nærings- og handels-statsråd Dag Terje Andersen (Ap), er verstingen på dette problemområdet. Eksporttall fra Finland, der Nammo har tre fabrikker, viser at landet eksporterer til blant andre fascist-staten Saudi-Arabia, et land Norge ikke vil eksportere til. Norske etiske retningslinjer forbyr våpeneksport til det landet.

Håndvåpenammunisjon må merkes sånn at det er mulig å finne ut hvem som har laget den og hvem som har kjøpt den. Salg av ammunisjon må foregå etter norske regler uansett hvilket land våpenfabrikken ligger i. Og fabrikkene må være åpne om sin produksjon og eksport slik at det blir lettere å finne ut hvor ammunisjonen blir av. Norge var i 2006 den sjuende største våpeneksportøren i verden, med en andel på 3,5 prosent. USA er den klart største eksportøren av militærutstyr, med en andel på 46 prosent. Nå må Norge som eier ta hånd om de etiske reglene for Nammo, krever anarkistene: Nærings- og handels-statsråden må ta hand i hanke!

V.h. for Norges Anarkistråd
A. Quist
Utenriks-, justis- og miljø-råd

Resolusjonen er også publisert på Nationen Debatt, http://www.nationen.no/debattforum/posts/list/0/13252.page#107475 .

92. Statsrådet lurt trill rundt av Røkke

Høyres næringspolitiske hovedtalsmann , Thorbjørn Hansen, slo 06.04.2009 på stortromma. Den nye Røkke-saken ligner på politisk korrupsjon, hevdet han. Hansen krever at regjeringen setter foten ned for Røkkes tapping av statlige verdier. Høyre har fått en sak. Statsrådet har fått et problem.

Kjell Inge Røkke har alltid hatt rykte som en som beriker seg selv på andres bekostning. Kjøp og salg av næringsliv er hans fag. I det faget har han mesterbrev. Med raidingen av Aker i sin tid gikk han helt til topps i næringslivet. Gamlegutta med sigarene ble tatt på senga. Neste store trekk, kjøpet av Kværner med Kværners penger, var mesteren verdig. For dette kuppet fikk han applaus. Kværner var på vei ut av landet og over i den russiske mafiaens hender. Røkke stanset galskapen og ble nasjonalhelt.

Det var også et scoop å selge dyrt en stor del av Aker Kværner (nå Aker Solutions, kjært barn har mange navn) til staten i 2007. Den daværende rødgrønne næringsminister Dag Terje Andersen tenkte ikke børs, men politikk da han betalte 6,4 milliarder kroner for 30 prosent av Aker Holding, selskapet som eier Aker Solutions (tidligere Aker Kværner). Næringsministeren ville hindre at Røkke solgte Aker Kværner ut av landet for å holde seg selv flytende med hodet over vannet. Høyre protesterte. Men det var å vente. Høyre har alltid vært mot statlig innblanding i næringslivet. Anarkistene var i likhet med Høyre skeptiske, men ikke mot offentlig eierskap i ellers private bedrifte som sådan. Anarkistene var skeptiske til Røkke. Røkke har med sitt siste varp lurt sine politiske kompiser i statsrådet trill rundt. Næringsstatsråd Sylvia Brustad er brakt i dyp forlegenhet.

Dette er saken: Røkke har solgt en rekke industriselskaper til overpris til Aker Solutions, som eies av Aker Holdning. Holdingselskapet eies av Aker ASA (Røkke) med 60 prosent. Staten eier 30 prosent og den svenske Wallenberg-familien eier 10 prosent. Wallenberg ble med i Aker for å få fotfeste på oljemarkedet. Ironisk nok var det Wallenberg som på 1970-tallet hindret Sverige å få del i det norske oljeeventyret gjennom Volvo-avtalen. På denne måten tappet Røkke staten og Wallenberg for store beløp.

Røkkes salg til seg selv ga han en gevinst på bortimot 2 milliarder, samtidig som han kvittet seg med framtidige gjeldsposter på ca 5 milliarder. To fluer i et smekk i kjent Røkke stil. Problemet for Aker-medeier staten og statsrådet Stoltenberg er at salget ble gjennomført uten at statsrådet kjente til det. Salget hadde vært på styrebordet i Aker Holding som en orienteringssak, men statens styremedlem, Berit Kjøll, fattet ikke mistanke. Vanligvis skal den slags forretninger opp på generalforsamlingen. Hadde det skjedd, ville næringsminister Brustad i det minst vært orientert. Det skjedde ikke fordi Røkkes smarte jurister fant et smutthull i lovverket. Det var ikke Aker Solutions ASA som kjøpte, men datterselskapet Aker Solutions AS. Kjært barn har mange navn som nevnt. Dermed var det ikke nødvendig med generalforsamling.

Kjell Inge Røkke ble sittende igjen med en pen gevinst. Næringsminister Sylvia Brustad ble sittende med skjegget i postkassa. Slik kunne hun ikke bli sittende lenge. 06.04.2009 gikk det opp for henne at granskningen av affæren ikke kunne overlates til Røkke-folkene. Da risikerte hun å bli rundlurt på nytt. Nå skal et uavhengig utvalg granske saken. Brustad vil til bunns i Røkke-saken før saken trekker henne til bunns.

De rødgrønne har fått en ny vanskelig sak i fanget. Opposisjonen har fått en godbit. Statsrådet bør ikke investere milliarder uten å vite hva som skjer med investeringen. Statsrådet må sørge for at oljepenger og skattepenger ikke blir gitt bort til smarte kapitalister/økonomiske plutarker. Statsminister Jens Stoltenberg må for fremtiden huske på å telle fingrene etter å ha tatt Kjell Inge Røkke i handa.

Anarkistene støtter den uavhengige granskingen og krever at Røkke betaler pengene han har svindlet til seg tilbake. Det er mulig, men tvilsomt, at han har funnet seg et juridisk smutthull, men realiteten blir jo ikke annerledes for det. At fagforenings-representanter forsvarer Røkke, skulle ikke forundre noen. Av denne skjulte subsidiepakken fra skattebetalerne, drypper jo en del på de sysselsatte i Røkke-selskapene. Men slike subsidier virker jo både konkurransevridende og bidrar til ineffektivitet, og er derfor uheldige. Kampen mot det uopplyste pengevelde fortsetter... Anarkistene har ikke glemt at Røkke har sittet i fengsel for korrupsjon. Han har tydeligvis intet lært.

Denne resolusjonen er også publisert av Norges Anarkistråds S. Olsen som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Jens: – God løsning er viktigere enn rask løsning", under tittelen "Anarkistisk kommentar til Akerstriden", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article410797.ece . Innlegget har også avstedkommet en videre debatt som også er publisert på samme linken til Dagsavisen. Vi tar med en replikk fra Lars, og Norges Anarkistråds svar, nedenfor:

Lars, 17. april 2009 20.25: Bra S. Olsen. Bare en ting: Staten sitter i styret i Aker Holding, der staten eier 30%, Aker Holding eier 40,5% i Aker Solutions ASA, hvem eier og hvem sitter i styret i datterselskapet til Aker Solutions ASA, Aker Solutions AS, som kjøpte aksjer i de 5 Aker ASA selskapene? Røkke har plassert en gjeld på nærmere 2 milliarder i Aker Solutions AS (aksjekjøpene), som dertil har overtatt datterselskaper med nærmere 5 milliarder i lånegjeld, men hva er statens forpliktelser for denne gjelden basert på, avtalen i 2007? - Ikke lett for oss vanesynsere, dette her?

S. Olsen, 18. april 2009 09.43: Replikk til Lars. Det er ingen vits i å gå seg vill i selskapsjungelen til Røkke. Det er bare å følge pengene som staten og Wallenberg spyttet inn. Ved å ta overpris på det han solgte fikk han kloa i en stor del av pengene fra staten og Wallenberg. Så enkelt er det. - Mer informasjon på http://www.anarchy.no/enronism.html .

23.04.2008. Debatten omkring Røkkes disposisjoner har fortsatt hele uken, og vil nok forsette. På TV onsdag 22.04.2009 sto Røkke endelig selv frem, og torsdag var media full av kommentarer til begivenheten. Norges Anarkistråd ved S. Olsens replikk, som også er publisert som en kommentar til Dagsavisens artikkel "Bøllete oppgjør med Brustad", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article411810.ece var følgende:

Røkke er ferdig

Det er opplagt at Røkke har loppet staten og Wallenberg for penger. Bøllete opptreden og autoritært å følge sjefens lov: § 1. Sjefen har alltid rett. §2. Om dette ikke skulle være tilfelle trer § 1. straks i kraft... vil ikke hjelpe ham. Han er ferdig!

11.05.2009. Røkke smatt gjennom det juridiske smutthullet. UBS-rapporten som er på linje med den tidligere gjennomgangen fra DnB NOR Markets, konkluderte med at transaksjonen var innenfor det rimelige, men begge er tidligere konsulenter for - og i lommen på Røkke. Den eneste uavhengige vurderingen, fra Pareto konkluderer med at prisen er satt mellom 370 og 625 millioner for høyt. Statsrådet ved Brustad var bundet av en tvilsom aksjonæravtale og måtte bite i gresset i kampen mot den økonomiske plutarken Røkke denne gangen. Men Jens Stoltenberg har sagt at aksjonæravtalen skal revurderes, så slikt ikke skjer igjen. Dermed blir det nok siste sprell for slike transaksjoner fra Røkkes hånd vis-a-vis sentraladministrasjonen. Røkke lik "trikse og fikse Røkke" er sannsynligvis ferdig. A propos enronisme, 29.06.2009 melder CNN til AIIS: Bernard Madoff, the mastermind behind the largest and most sweeping Ponzi scheme ever, sentenced to 150 years in prison.

Den nye næringsministeren tar Røkke inn i varmen, men "trikse og fikse" tendensene til Røkke er nok over...

11.01.2010. Den nye næringsministeren ønsker seg et godt forhold til industribyggeren Kjell Inge Røkke fremover. Næringsminister Trond Giske vil gjøre opp med Kjell Inge Røkke, og slår fast at staten [les: sentraladministrasjonen] skal ha et godt forhold til Røkke i årene fremover. I dag kom Røkke – som lå i krig med Giskes forgjenger – til Kina for første gang. Der sjekket han inn på samme hotell som Trond Giske.

Hele kapittel 92 oppdart per 11.01.2010 er også publisert som en kommentar til TV2s artikkel "Trond Giske vil gjøre opp med Kjell Inge Røkke", se http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/trond-giske-vil-gjoere-opp-med-kjell-inge-roekke-3098375.html .

Stoltenberg tar ikke selvkritikk i Røkke-striden

15.01.2010. Statsministeren mener det ikke tjener noen hensikt å ta selvkritikk for statens håndtering av Røkke-striden. På TV 2 i går tok næringsminister Trond Giske selvkritikk for måten staten og daværende næringsminister Sylvia Brustad håndterte fjorårets bitre strid med Kjell Inge Røkke. "Jeg tror i hvert fall vi skal ta selvkritikk på at vi helt sikkert kunne gjort ting annerledes," sa Giske til TV 2 Nyhetene.

Les mer: Røkke og Giske er forsonet

Jens tar ikke selvkritikk. Men Giskes sjef, statsminister Jens Stoltenberg, vil ikke ta selvkritikk. "Jeg kommer ikke til å gå inn i noen offentlig diskusjon om hva som ble sagt og ikke sagt og hvordan den saken ble håndtert, da det var på det mest intense i fjor," sier han til TV 2 Nyhetene. " Jeg vil uttrykke både frustrasjon og irritasjon, sa daværende næringsminister Sylvia Brustad om Kjell Inge Røkkes håndtering av de omstridte salgene av fem selskaper fra hans eget Aker til delvis statseide Aker Solutions. Stoltenberg ga da full støtte til Brustad for håndteringen av saken. Han vil ikke gi sin nåværende næringsminister støtte i at det er riktig å ta selvkritikk for måten staten behandlet Røkke på. Statsministeren mener det ikke tjener noen hensikt å ta selvkritikk. "Brustad håndterte denne saken på vegne av regjeringen [les statsrådet, Norger er som kjent et anarki og har ikke et regjeringssystem, og stat da i betydningen sentraladministrasjonen, ikke arki]. Jeg mener det ikke tjener noen hensikt nå å gå inn og mene noe om hva ulike parter sa i den opphetede diskusjonen," sier Stoltenberg til TV 2 Nyhetene. "Så Giske burde ikke tatt selvkritikk?"spør TV2. "Det jeg mener er vi alle må være opptatt av å se fremover og unngå at tilsvarende konflikter oppstår i fremtiden. Det handler om mange ting, men blant annet om at vi er i ferd med på forhandle frem en ny aksjonæravtale som skal bidra til å hindre at slike uklarheter oppstår i fremtiden," sier statsministeren. Kilde: TV2-nyhetene.

Sentraladministrasjonen ved NHD, får vetorett i Røkke-samarbeidet

25.01.2010. Etter den mye omtalte Aker-skandalen i fjor vår har statsrådet jobbet med å revidere avtalen og få på plass klarere regler. I dag kunne næringsstatsråd Trond Giske endelig legge fram den reviderte avtalen som gir sentraladministrasjonen veto på transaksjoner i Aker Holding som overstiger 100 millioner kroner. "Dette gir oss økt klarhet rundt hvilke transaksjoner som skal forelegges Aker Holding og behandles med veto. Alle nærstående transaksjoner over 100 millioner som omfatter eierinteresser i virksomheter skal behandles. Det er ikke avgjørende om det er mor eller datterselskaper, men unntak av børsnoterte datterselskaper, sier Giske. Han understreket på pressekonferansen i ettermiddag at den forrige avtalen gjelder, det som legges fram i dag er kun presiseringer. "Uavhengig om hva man mener om jusen i fjor vår, så er vi nå enige om hvilke transaksjoner som skal forelegges Aker Holding. Slike situasjoner som vi fikk i vår er uheldig." Røkkes omstridte aksjehandler fikk stå urørt, Brustads lille seier var at avtalen mellom Aker og sentraladministrasjonen skulle revideres. 11. mai sa Brustad til Aftenposten av detaljene ville være på plass om kort tid. Først åtte måneder senere kunne Giske presentere avtalen. I tillegg til vetoretten på handler over 100 millioner kroner, skal styret få kvartalsvise oversikter over handler på mer enn 10 millioner kroner. "Disse skal ikke til behandling etter vetobestemmelsen, men styret skal få oversikt," forteller Giske. Fiskerens tid som "trikse og fikse Røkke" vis-a-vis sentraladministrasjonen er dermed sannsynligvis over.

Mer informasjon på http://www.anarchy.no/enronism.html , søk på Røkke.

93. Anarkisme kontra kapitalisme

Anarkistene er i mot kapitalisme i betydningen økonomisk plutarki. Anarkistene er for en sosialistisk blandingsøkonomi, noe marked og noe plan, noe offentlig og noe privat sektor (markeder i snever forstand). Anarkistene er i mot det uopplyste pengevelde/plutarki, men ikke mot markeder som sådan. Anarkistene er for sosialistiske markeder, markeder som både bidrar til effektivitet og rettferdighet. Markeder i vid forstand kan også delvis omfatte offentlig sektor, markedsmessige varer og tjenester da sett i motsetning til miljømessige varer og tjenester, se http://www.anarchy.no/aneco1.html for nærmere definisjon av markedsmessige og miljømessige varer og tjenester og marked.

Vil også informere om Institutt for organisasjonsforskning (IIFOR), økonomisk-politisk seminar og Anarkistisk Universitetslags kurs i Anarkismen og andre -ismer. Det kan tas som selvstudium via Internet og e-mail, og man kan også få hjelp om man ber om det fra kvalifiserte lærere, om man står fast. Mange tusener har tatt kurset, bare i januar 2010 rundt 150 personer. Kursets Web: http://www.anarchy.no/course1.html . Les og bli vis!

Mvh. S. Olsen - Landsråd i Norges Anarkistråd

Også publisert som en kommentar til en artikkel i Dagsavisen, se http://www.dagsavisen.no/meninger/article468195.ece

94. Keynes sosialdemokrat?

Arne Strand har en tendens til å ville bokføre alt som fungerer positivt her i anarkiet Norge, på sosialdemokratiets plusskonto. Men nå går det sosialdemokratiske usaklige skrytet for langt!

Strand hevder: "Krakket i 2008 ble møtt med keynesiansk motkonjunkturpolitikk, eller om man vil sosialdemokratisk politikk, over hele den vestlige verden."

Dette er feil.

Keynes var ikke sosialdemokrat, men en liberaler med sentrumsorientering politisk.

Ragnar Frisch, som med sine samgripingsmodeller gikk lengre enn Keynes, var sosial-individualistisk anarkist.

Sosialdemokratisk økonomisk-politikk ble ført i Tyskland før Hitler kom til makten, med hyperinflasjon.

Er det det Strand vil tilbake til?

Nei, at vi ikke fikk massearbeidsløshet i Norge i 2009, skyldes mye flaks med råvareprisene, og anarkistisk, sosial-individualistisk økonomisk politikk. Norge har et sosial-individualistisk sentrumsorientert system, med ca 54% anarkisgrad, ikke et sosialdemokratisk, marxistisk, system, som det var under Gerhardsen og Brundtland fram til 1994/95, hvor Norge ble et anarki av lav grad.

å blåse av krisen nå, som Strand indikerer, er helt bak mål. World Economic Council har spådd at arbeidsledigheten i USA, Euro-sonen og i Hellas blir omtrent 12,5% om ikke det uopplyste pengevelde, som Frisch kalte det, blir satt ut av spill. Vil minne om at både i Spania, med snart 20% ledighet, og i Hellas er det sosialdemokratiske regjeringer. Det ser ikke ut til at sosialdemokratisk økonomisk politikk fungerer noe særlig bra der.

Går det så dårlig i USA og Eurosonen, som det uopplyste penegvelde-scenariet tilsier, kan det lett slå inn her i Norge også.

World Economic Councils Web:

http://www.anarchy.no/wec.html

Mvh. S. Olsen, Landsråd i Norges Anarkistråd

Denner resolusjonen er også publisert som en kommentar til Arne Strands artikkel "Forsiktig med bremsen", se http://www.dagsavisen.no/innenriks/article468730.ece

95. Korrupsjon på Svalbard

06.12.2010. Store Norske avvikler nok en avtale etter korrupsjonsiktelse. Det statlige kullselskapet Store Norske har besluttet å bryte kontrakten med rederiet Jebsen om frakt av kull fra Svalbard til kontintentet. Den ekslusive og lukrative avtalen ble inngått med tidligere direktør Robert Hermansen. Kontrakten brytes etter at både Hermansen og rederiet Jebsen er siktet for grov korrupsjon. Selskapet begrunner avviklingen av avtalen med at den er urimelig dyr. Det opplyser selskapet i en pressemelding. "Avviklingen må også ses i sammenheng med de betalinger som tidligere administrerende direktør i Store Norske, Robert Hermansen, har mottatt etter avtale med representanter for Jebsen", skriver nåværende direktør i Store Norske, Bjørn Arnestad, i pressemeldingen.

Fra før har Store Norske sagt opp avtalen de hadde med kullmeglerselskapet Oxbow. Store norske mener avtalen er urimelig kostbar for det statlige kullselskapet. Også den avtalen ble inngått med tidligere direktør Robert Hermansen. Det uopplyste pengevelde og enronisme i vid forstand har tydeligvis vært meget sterkt til stede også i Den Norske Stat. Dette har også interesse i tilknytning til International Anti-Corruption Day 09.12.2010, rapporterer det anarkistiske nyhetsbyrået AIIS-AIT.

96. Stortingspensjons-svindel

Anders Talleraas og Magnus Stangeland dømt for grovt uaktsomt bedrageri i pensjonssaken. Fredag 07.02.2011 ble dommen mot to tidligere stortingsrepresentantene lest opp i Oslo tingrett. Tingrettsdommer Jannicke Johannessen leste dommen fra start, og tok dermed for seg skyldspørsmålet til slutt. Begge de tidligere stortingsrepresentantene ble av Oslo tingrett funnet skyldige. Både Talleraas og Stangeland ble idømt ubetingede fenselsstraffer, men av ulik lengde:

Seks måneders fengsel for Anders Talleraas.

60 dagers fengsel for Magnus Stangeland.

Straffen er nøyaktig den samme som påstanden fra aktorene, og dermed en full seier for økokrim. Begge tok betenkningstid da de ble spurt om de ville anke dommen. Et av hovedpoengene i saken er hva som ligger i begrepet "inntektsbringende arbeid": Retten ser det som "lite naturlig" at honorar fra styreverv o.l. skal være like høye som pensjonen. Anders Talleraas hadde slike inntekter som var høyere enn pensjonen, har det kommet frem i retten. Så tok dommeren for seg spørsmålet om Talleraas har skaffet seg uberettiget vinning:

- Retten finner det bevist utover rimelig tvil at Talleraas hadde inntekter som oversteg pensjonen. Han hadde også slike inntekter i hele tiltalperioden. Han har således skaffet seg en uberettiget vinning, heter det i dommen.
- Konklusjonen er den samme for Stangeland: Han er korrekt lignet, og har skaffet seg uberettiget vinning.

Retten finner det bevist at begge ikke hadde fått pensjon hvis de hadde oppgitt korrekte opplysninger i sine søknader om pensjon. Begge har forledet pensjonsordningen, konkluderer retten.

- Retten finner at Talleraas har utvist grov uaktsomhet. Han burde ha skjønt at pensjonsordningen skulle være et sikkerhetsnett, og at den skulle være behovsprøvd, sier tingrettsdommeren. - Talleraas er sterkt å bebreide at han ikke oppga korrekt informasjon.

Dommer Johannessen går nå over på Stangeland: - Retten finner det bevist at Stangeland kjente til at det var en beløpsgrense (... ) Retten finner at også Stangeland har utvist grov uaktsomhet. Også han burde satt seg inn i lovteksten, heter det i dommen. Stangeland har forklart at han visste at ordningen var tillitsbasert. Han er derfor sterkt å bebreide for å ha oppgitt feil informasjon, mener tingretten.

09.01.2011. Magnus Stangeland kommer til å anke dommen for grovt uaktsomt bedrageri. - Jeg var forberedt på å få et eller annet. Men jeg var ikke innstilt på grovt uaktsomt bedrageri. Det kan jeg ikke ha sittende på meg, og det er derfor jeg vil anke, sier Magnus Stangeland til BT. Stangelands advokat Svein Aage Valen sier at rettens anvendelse av aktsomhetsnormen fremstår som et klart ankegrunnlag. - Vi er langt på vei enige i rettens bevisvurdering under skyldspørsmålet. Det sentrale jurdiske spørsmålet blir da om man har oppfylt aktsomhetskravet når man kontakter ordningens administrasjon, og om man kan stole på og innrette seg etter den informasjon man får, sier Valen.

10.01.2011. Etter å ha tenkt seg om siden fredag avgjorde Anders Talleraas mandag at han anker dommen i stortingspensjonssaken. Magnus Stangeland bestemte seg i helgen for å gjøre det samme. Dermed kommer saken mot de to tidligere stortingsrepresentantene opp i Borgarting lagmannsrett. Den 64 år gamle tidligere Høyre-representanten bekreftet mandag overfor NTB at han anker dommen på seks måneders fengsel for grovt uaktsomt bedrageri for urettmessig å ha tatt imot full stortingspensjon. Både Talleraas og Stangeland ble dømt til å dekke sakskostnader med 100.000 kroner hver.

– Avgjørende for beslutningen om å anke er sterk uenighet med Oslo tingretts dom. Retten har i realitet krevd at Talleraas skulle visst mer om pensjonsordningen enn pensjonsordningens administrasjon, sier hans forsvarer Bjørn Stordrange. Stordrange viser til at retten legger til grunn at administrasjonen aksepterte at styrehonorar falt utenfor, og at man ikke kunne anvende skattelovens inntektsbegrep.

– Likevel mener retten at de tiltalte skulle ha funnet ut noe annet, nemlig det retten i ettertid mener er en korrekt tolkning av stortingspensjonsloven, men som verken administrasjonen eller styret selv var klar over på det aktuelle tidspunkt, sier Stordrange.

29.11.2011. Magnus Stangeland frikjent for pensjonsjuks. Borgarting lagmannsrett har frifunnet den tidligere stortingsrepresentanten Magnus Stangeland fra Senterpartiet for grovt uaktsomt bedrageri. Samtidig er han avventende til hva økokrim vil gjøre i forhold til en eventuell anke. - Jeg tør jo ikke slippe jubelen løs helt ordentlig, vi får se hva økokrim gjør, sier Stangeland. 70 år gamle Stangeland ble tidligere i år dømt til 60 dagers ubetinget fengsel i Oslo tingrett for grovt uaktsomt bedrageri. Ankesaken som startet i Borgarting lagmannsrett for to uker siden skulle ta stilling til om lovanvendelsen var korrekt fra tingrettens side.

Sammen med tidligere parlamentarisk leder for Høyre, Anders Talleraas, var Stangeland den som sto igjen etter at det ble full oppvask om de såkalte gullpensjonene på Stortinget. Stangeland ble dømt for urettmessig å ha mottatt over 500.000 kroner for mye ved siden av pensjonsutbetalingene. Pengene kom fra styreverv, fast lønn fra AS Bergen Yards og ordninger som fri bil. Både Riksrevisjonen og økokrim hadde blant annet tidligere statsministre Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik i sitt søkelys, men det ble altså Talleraas og Stangeland som til slutt ble siktet, tiltalt og deretter dømt i Oslo tingrett. Kilde: TV2.

13.12.2011. Riksadvokaten anker saken mot tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland til høyesterett. Under ankesaken i Borgarting lagmannsrett ble Stangeland frifunnet. I lagmannsrettens begrunnelse het det: "Samlet sett kan Stangelands opptreden ikke karakteriseres som kvalifisert klanderverdig eller foranledige sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet." "økokrim har etter ordre fra Riksadvokaten anket denne saken til høyesterett fordi vi ønsker å få prøvet om det er riktig som lagmannsretten kom frem til at Stangeland ikke var grovt uaktsom i dette tilfellet eller om det måtte kreves mer av ham," sier statsadvokat Tarjei Istad i økokrim til TV 2.

23.04.2012. Stangeland frifunnet etter fire tunge år. Høyesterett har forkastet anken over lagmannsrettens dom, og Magnus Stangeland (Sp) er dermed endelig frikjent i stortingspensjonssaken. "Jeg er utrolig lettet og glad," sier han.

06.12.2012. Pensjonsjuks: Borgarting lagmannsrett opprettholder bedrageridommen mot Anders Talleraas (H), men gjør fengselsstraffen på seks måneder betinget.

97. Pengerot i Senterpartiet

Senterpartiet må betale en bot på 200.000 kroner for brudd på foretaksloven. Det melder økokrim i en pressemelding. Tidligere generalsekretær Ivar Egeberg og tidligere kommunikasjonsrådgiver Ole G. Hertzenberg får 50.000 kroner i bot hver.

- Etterforskingen er nå avsluttet og økokrim har funnet grunnlag for å utferdige et forelegg til Senterpartiet på 200 000 kroner for overtredelse av bokføringsloven § 15 jf § 10, heter det i pressemeldingen.

Videre heter det:

- økokrim legger til grunn at Senterpartiet utferdiget eller medvirket til at det ble utferdiget ni fakturaer som ikke hadde korrekt og fullstendig innhold med hensyn til beskrivelse av den utfakturerte ytelsen og/eller angivelse av partene, heter det i pressemeldingen.

Et viktig poeng for partileder Liv Signe Navarsete er at økokrim ikke ser noen grunn til at partiledelsen har kjent til fakturaene.

- Etterforskingen har ikke gitt grunnlag for å si at styret i Senterpartiet har vært delaktig ved utformingen av fakturaene, melder økokrim.

98. Korrupsjon i Unibuss

10.01.2012 ble to personer pågrepet i tilknytning til etterforskningen av den såkalte Unibuss-saken, melder VG. Saken etterforskes ved Finans- og miljøkrimseksjonen, Oslo politidistrikt. De to pågrepne er siktet for korrupsjon. Den ene er ansatt i et leverandørselskap. Den andre har en sentral rolle i forbindelse med innkjøp av busser til Oslos kollektivtransport. Med dagens pågripelser er til sammen 13 personer siktet i saken , som har sitt utspring i en tysk korrupsjonssak der bussprodusenten MAN skal ha betalt penger til norske innkjøpere for å få innpass som leverandør til Oslos kollektivtransport. "Slik vi ser det, har saken etter de første pågripelsene utviklet seg i retning av å avdekke en ukultur der ansatte i kollektivselskaper i Oslo har mottatt utilbørlige fordeler fra mange leverandører til selskapene," sier politiadvokat Christian Stenberg.

BAKGRUNN: Mulig korrupsjonsskandale i Unibuss

99. Kameraderi i SV

Barne- og likestillingsdepartementet bevilget i fjor høst 500.000 kroner til selvforsvarskurs for jenter. Tilskuddet ble ikke lyst ut på forhånd, men 154.000 kroner ble tildelt organisasjonen Jenteforsvaret – som springer ut av Sosialistisk Ungdom. 346.375 kroner gikk til et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag. Ifølge Dagbladets avsløring var det bare SVs egne ungdomspolitikere i Sosialistisk ungdoms undergruppe Jenteforsvaret og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle (LLH) i Sør-Trøndelag som fikk høre om bevilgningen.

En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité på Stortinget har stilt åtte spørsmål til barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) for å få svar på om tildelingen av pengene er i strid med regjeringens eget regelverk for økonomistyring i staten. I svaret innrømmer Lysbakken regelbrudd, men komiteen har bedt om innsyn i alle tildelinger for å se om slike feil er gjort i tidligere saker. Lysbakkens regelbrudd må kunne karakteriseres som kameraderi, dvs. begunstigelse gjennom vennskap. Enkelte kritikere har brukt betegnelsen politisk korrupsjon om Lysbakkens regelbrudd. Lysbakken hevdet i januar 2012 at alle relevante dokumenter i saken var oversendt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, noe som viste seg å ikke stemme. Kilder: NRK 04.03.2012 og AIIS.

100. Korrupsjon i kommunene

Nav-ansatte som angivelig tar penger under bordet. Falske regninger og rådmenn som tilbys bestikkelser. økokrim slår korrupsjonsalarm i kommune-Norge. – Omfanget er større enn vi liker å tro. Det er betydelige mørketall, og vi har en jevn strøm av korrupsjonssaker som etterforskes av politiet, sier førstestatsadvokat i økokrim, Arnt Angell. NRK har snakket med de fleste kommunerevisorene i Norge. Bildet de tegner stemmer godt med advarslene fra økokrim. De stusser over at enkelte kommuner aldri melder fra om noe som helst og reagerer på at mye skyves under teppet. De som har mest fra før stjeler mest fra fellesskapet. Slik beskriver to av landets fremste korrupsjonsjegere hvem som begår korrupsjon i kommune-Norge. – Dette er topper i samfunnet, ofte i maktposisjoner og med bra lønn, som egentlig lever på samfunnets solside – og som vil ha mer, sier spesialetterforsker i økokrim, Gunnar Fjæra.

Han og kollega Arnt Angell har etterforsket en rekke korrupsjonssaker i norske kommuner. De forteller at de skyldige ofte er maktpersoner som misbruker tilliten de har til å karre til seg skattebetalernes penger. – Det handler om én ting, og det er griskhet, slår Fjæra fast. – Vi ser at mange er opptatt av penger og profitt og er villige til å korrumpere seg slik at de mottar midler og får en bedre levestandard, istemmer Angell. – Korrupsjon handler om én ting, og det er griskhet. I straffeloven defineres korrupsjon som det «å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag». I kommunene kan denne type kriminalitet ta mange ulike former, forteller økokrim. Kilde: NRK 02.01.2013.

101. Røeggensaken

22.03.2013. Røeggen vant over DNB i Høyesterett: - Full knock-out. Syv års kamp er over. Høyesterett i storkammer har konkludert i behandlingen av saken mellom Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet og DNB. Røeggen vant og dommen var enstemmig. DNB Bank må betale Ivar Petter Røeggen 230.000 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter. I tillegg må DNB betale Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet 4.758.000 kroner i saksomkostninger. - Dette er veldig bra. Full knock-out. Jeg trodde på forhånd på dissens. Men nå skar høyesterett gjennom. Dette beskytter forbrukervernet, sier advokat John Christian Elden til DN.no umiddelbart etter at dommen er opplest.

- Høyesterett har avgjort at det er lov å selge gråstein, men da kan du ikke si at det er gull. Du må si at det er gråstein, tilføyer Elden etter at han har latt dagens dom synke litt inn. Småsparer Ivar Petter Røeggen krevde tilbake 230.000 kroner han tapte etter å ha lånt penger til kjøp av såkalte garanterte spareprodukter i DNB for 12 år siden. Selv om beløpet Røeggen krevde er relativt beskjedent for en storbank med milliarder i årlig overskudd, har sakens prinsipielle betydning knyttet seg til at det ligger tusenvis av tilsvarende saker og venter i systemet på denne avklaringen. - Dette kan bli en stor seier i kampen mot det uopplyste pengevelde, uttaler Norges Anarkistråd. Kilder: Dagens Næringsliv - DN og AIIS.

102. Mislighetssaker i staten

06.11.2013. 46 mislighetssaker er avslørt i staten på tre år. En av ti statlige etater har oppdaget misligheter. De fleste sakene dysses ned. Korrupsjon, underslag og misligheter er mer omfattende i staten enn tidligere kjent. En kartlegging av misligheter i 220 statlige virksomheter avslører at det er avdekket hele 46 utro tjenere i staten fra 2010 til 2012. Dette er saker som har ført til politianmeldelse, eller hvor de involverte har innrømmet mislighetene. Sakene kan gjelde alt fra underslag og korrupsjon, til brudd på habilitetsregler og mislighold av offentlige midler. 21 virksomheter har opplyst at de har avdekket misligheter i perioden fra 2010 til og med oktober 2012, heter det i en rapport fra Riksrevisjonen, som ble oversendt Stortinget tirsdag.«Det vil si at hver tiende statlige virksomhet har avdekket misligheter i løpet av de siste tre årene», skriver Riksrevisjonen. Les hele rapporten her.Kilde: Aftenposten.

103. Korrupsjon i Felleskjøpet

To menn fra østfold er i Borgarting lagmannsrett dømt til fengsel i halvannet år for grov korrupsjon, samt grovt utroskap og medvirkning til det, skriver Finansavisen 13.07.2015. Den ene domfelte er en 47 år gammel tidligere avdelingsleder hos samvirkeorganisasjonen Felleskjøpet Agri på Kambo nord for Moss. I 2010 fikk han en båtmotor verdt nesten en halv million kroner fra en 38 år gammel medeier i selskapet Storm Klima. Forholdet ble oppdaget av selskapets revisor, og i fjor sommer ble begge dømt til 210 timers samfunnsstraff i tingretten. Etter at statsadvokaten og én av de domfelte anket, har lagmannsretten kommet til at halvannet års fengsel er en mer passende straff. Kilde: Dagbladet.

104. Drevlands svindel

Den bedrageridømte tidligere Bergens-advokaten Odd A. Drevland må sone flere år i fengsel – det er klart etter at Høyesterett har forkastet anken over straffutmålingen, melder bt.no. Drevland, som er gift med Bergens-ordfører Trude Drevland, er dømt for blant annet grovt underslag, grovt bedrageri og dokumentfalsk. Det er tre klienter som har vært ofrene. Han ble først dømt i Bergen tingrett til to år og seks måneders fengsel, hvorav ett år ble gjort betinget, men anket. Lagmannsretten skjerpet straffen til to år og ti måneders fengsel, og ingenting ble gjort betinget, og må nå altså sones. Kilde: VG.

105. Korrupsjon i Yara

Tidligere Yara-topp Kendrick T. Wallace er i lagmannsretten dømt til sju års fengsel for grov korrupsjon i Libya og India. 71 år gamle Wallace ble domfelt i Borgarting lagmannsrett tirsdag 17.01.2017. Han er den eneste av de fire tidligere lederne i konsernet som ble funnet skyldig da juryen ga retten sin kjennelse i begynnelsen av desember. Straffen er skjerpet fra to og et halvt års fengsel i tingretten til sju år i lagmannsretten. økokrim opplyser at straffutmålingen er i tråd med deres påstand. – Saken er kanskje den mest alvorlige korrupsjonssaken som er pådømt i Norge når det kommer til størrelsen på bestikkelsesbeløpet, sier førsteadvokat Marianne Djupesland i økokrim. I følge organet er bestikkelsene som ble tilbudt, på vel 43,5 millioner kroner. Ved straffutmålingen ble det i skjerpende retning blant annet lagt vekt på at Ken Wallace var svært sentral ved gjennomføringen av korrupsjonshandlingene, og at handlingene fremsto som godt planlagt. Retten la også vekt på at Wallace var medlem av Yaras konsernledelse. Som selskapets juridiske direktør hadde han det øverste ansvaret for selskapets antikorrupsjonsarbeid. Straffeutmålingen for Wallace ble ikke påvirket av at det var andre som tok initiativet til de straffbare handlingene. Kilde: ABC-Nyheter.

106. Stort underslag av SV-leder og fagforeningspamp

18.04.2020. En politisk lederskikkelse i Rogaland har innrømmet at han over flere år underslo totalt 4 millioner kroner fra Rogaland energiforening. Den politiske veteranen Rolf Bersås var leder i EL og IT Forbundet Distrikt Rogaland fra 2000 til 2016 og medlem av forbundsstyret sentralt. Forholdet han er siktet for skjedde i perioden mellom januar 2010 og desember 2018, skriver Stavanger Aftenblad. Etter at han i fjor sommer gikk av som leder for energiforeningen ble det avdekket en rekke overføringer til Bersås' private konto. Beløpene var på mellom et par tusen kroner opp til 15.000 kroner. Forbundsleder Arvid Erga i EL og IT Forbundet Distrikt Rogaland er svært skuffet og kaller det en tung sak. – Rolf har vært en høyt betrodd tillitsvalgt i mange år, og så har han forsynt seg av medlemmenes penger. Mange er skuffet og sjokkert over dette. Rolf har vært en markant skikkelse og utrolig flink. Ettermælet hans blir nå ødelagt, dessverre, men han har selv satt seg i den situasjonen, sier Erga til Aftenbladet. Bersås har også vært LO-leder i Stavanger og omegn i 13 år til han gikk av i 2016 og leder i Rogaland SV, der han gikk av i 2014. Saken vil gå for Stavanger tingrett som en tilståelsessak. Påtalemyndigheten ønsker ikke å si hvilken påstand om straff de legger ned. Strafferammen er på seks år. Kilder: ABC-Nyheter og NTB .

107. Politikorrupsjon

Den 15. desember 2020 nedsatte Politidirektoratet et eksternt utvalg under ledelse av advokat Ingeborg Moen Borgerud. Utvalget fikk i oppdrag å identifisere læringspunkter for politiet i etterkant av at den tidligere polititjenestemannen Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av narkotika ved Borgarting lagmannsretts dom av 19. juni 2020. I mandatet presiseres det at formålet er å identifisere læringspunkter med særlig vekt på ledernes ansvar for å følge opp at relevant regelverk følges og når noen sier fra om forhold de opplever som kritikkverdige. Utvalget er bedt om å vurdere om det er behov for tiltak for å forhindre at noe tilsvarende inntreffer igjen i politi- og lensmannsetaten. Utvalget fremlegger med dette sin rapport. Rapporten er enstemmig. Rapporten om Politikorrupsjon er å finne på følgende link: https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/pod/rapporter/rapport-fra-evalueringsutvalget.pdf

Links

Tabell 2.1: Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før¹)

	Mrd. kroner 2001	2001	2002	2003	årlig gj.snitt 2004-2006
Faste priser
Privat konsum C(privat)	651,5	2,5	3,1	3,5	3,4
Offentlig konsum C(offentlig); [C = C(privat) + C(offentlig)]	306,1	2,0	1,7	0,5	1,4
Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt (I er dette pluss lagerinvestering)	280,0	-4,6	-0,2	3,2	-0,4
Oljevirksomhet	56,2	-7,4	5,1	12,2	-8,0
Utenriks sjøfart	12,5	-46,8	-6,2	19,1	0,7
Bedrifter i Fastlands-Norge	115,5	-1,3	-3,8	-1,0	2,2
- Herav: Industri og bergverk	23,1	14,5	3,6	-10,3	-2,9
Boliger	55,7	5,1	-1,5	2,2	1,7
Offentlig forvaltning	40,1	-4,3	6,0	0,3	-0,1
Samlet innenlandsk etterspørsel²)	1 253,9	-0,2	2,0	2,7	2,1
Eksport A	698,9	4,2	1,3	0,8	2,0
- Herav: Råolje og naturgass	301,6	5,2	2,8	-2,1	-1,3
Tradisjonelle varer	215,9	4,0	1,5	2,7	4,1
Import B	441,9	0,0	0,9	2,9	2,4
- Herav: Tradisjonelle varer	285,4	4,0	2,1	3,2	2,4
Bruttonasjonalprodukt faste priser (C+I+A-B)/p = R/p	1 510,9	1,4	2,0	1,9	2,0
Bruttonasjonalprodukt volum, 1999 priser (C+I+A-B)/p = R/p = aN = x		1511	1541	1570	1602 (2004)
BNP v full sysselsetting R(full)/p = aN = aN/(1-NL/100)		1567	1604	1635	1664 (2004)
Bruttonasjonalprodukt tapt på grunn av arbeidsledighet: (R(full) - R)/p		56	63	65	62 (2004)
Bruttonasjonalprodukt gjentatt for sammenligning med Fastlands-Norge	1 510,9	1,4	2,0	1,9	2,0
- Herav: Fastlands-Norge	1 152,0	1,2	1,7	1,8	2,2
Memo:
Sysselsetting, personer N (Arbeidsstyrken (AKU) N = N/(1-NL/100) )	. .	0,5	0,5	0,4	½
Konsumprisindeksen p(konsum) = p(C)	. .	3,0	1,2	2¼	2 - 2½
årslønn	. .	4,8	5,5	5	4 ½
Driftsbalanse ovenfor utlandet (mrd. kr).	. .	233,4	206,2	178,9	155,8
Husholdningenes sparerate, prosent av disponibel inntekt	. .	4,5	6,5	6,6	6¾
Arbeidsledighetsprosent (AKU) NL	. .	3,6	3,9	4	3¾

38. HAMSUNRAPPORTEN OPPDATERT ET STYKKE (U-) KULTURHISTORIE - LITT FOLKEOPPLYSNING!