INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH
http://www.anarchy.no/iifor.html

Translation tool Norwegian => Spanish, English, French etc. at http://www.anarchy.no/links.html

Hvis jorbrukssubsidiene kuttes blir det mindre mat i verden og flere dør av sult.

TØV OM VIRKNINGER AV FJERNING AV JORDBRUKSSUBSIDIER PÅ LEDERPLASS I DAGENS NÆRINGSLIV 20.09.2002 OG PÅ KOMMENTARPLASS 02.05.2003  

"EN USANNHET BLIR IKKE MER RIKTIG OM MAN GJENTAR DEN, SELV OM  ADOLF HITLERS  PROPAGANDAMINISTER JOSEPH GOEBBELS TRODDE DET.
DETTE GJELDER OGSÅ OM USANNHETER GJENTAS PÅ LEDERPLASS I DAGENS NÆRINGSLIV" A. Quist  2002.  

Et eksempel som illustrerer  markedsfeil eller dysfunksjoner ved "det uopplyste pengevelde", (ny-)liberalismen, er virkningene av fjerning av jorbrukssubsidier: Det ser fint ut på papiret, vurdert til markedspriser, men holder ikke i virkeligheten i nytte-kostnadssammenheng, som er den prinsipielt riktige betraktningsmåten. Markedet sikter seg inn på marginalnyttene, - målt i penger kan disse indikeres ved markedsprisen under visse forutsetninger, mens i mange tilfeller skjer det endringer som følge av mer uregulerte markeder som gjør slike marginalnyttebetraktninger ufullstendige og vesentlig feilaktige som uttrykk for velferd eller verdiskapning, da disse ikke alltid avspeiler totalnytteendringer. For en del forbrukere kan det dreie seg om mer enn marginale endringer i forbruket, og da må man se på totalnytteendringen til vedkommende personer, som da normalt ikke vil blir riktig vurdert til gjengs markedspris. Dermed blir også de markedsmessige pengestørrelser misvisende som uttrykk for nytte og velferdsendringer i dette tilfellet.  I enkelte artikler i norsk presse bl.a i juli 2002  og nå i DN 20.09.2002 på lederplass i tilknytning til deregulering av matmarkedet og fjerning av jordbrukssubsidier, har man blandet sammen marginalnytte tilsvarende lik markedspris for mette rike, og totalnytte for fattige på sultegrensen her på kloden. Dermed blir regnestykket og regnskapet, nytte minus kostnader, ved en omlegging av politikken til fjerning av subsidier og redusert produksjon her (Norge, EU/OECD) helt feil.

Dvs nytte fratrukket kostnader av redusert landbruksproduksjon på grunn av mindre subsidier i Norge og EU, eller OECD i sin alminnelighet, blir ganske feil vurdert når markedspriser legges til grunn. Det er nemlig normalt ikke slik at total matvareproduksjon i verden går like mye opp, som produksjonen av mat i Europa/OECD går ned, ved å kutte subsidiene og dermed redusere matproduksjonen i Europa og OECD i sin alminnelighet. Ca all mat blir spist, (fratrukket normalt svinn og bufferlagere) og går matproduksjonen dermed relativt ned i forhold til folkemengdens vanlige vekst, vil sultedøden øke omtrent proporsjonalt. Eller sagt på en annen måte, når bruttotilgang i folketallet er omtrent som før, matmengden relativt mindre, må avgangen bli relativt større, så nettotilveksten i folketallet svarer til den relativt lavere matproduksjonen. Nettottilveksten kan også i ekstreme tilfeller bli negativ. En må her både ta hensyn til direkte sultedød og død av ulike sultrelaterte sykdommer. Dermed må man også se på totalnyttene for de som ikke får noe mat, altså knyttet til nedgangen i og bortfall av matproduksjon, ikke bare marginalnytten til de rike. Siden prisen på liv er høy humanistisk vurdert, blir nyttetapet enormt når flere sulter ihjel enn det som det ellers ville ha gjort. Å legge om matproduksjonen ut fra markedspris, marginalnyttebetraktninger for rike og mette, vs bedriftsøkonomisk grensekost, dvs mot pris lik grensekost ved fullkommen konkurranse el. l., og altså kutte subsider og importere mer mat til OECD landene, er derfor ganske sultedød-fremmende og ikke samfunnsøkonomisk riktig. Vurdert med nasjonalprodukt til markedspris gir det tilsynelatende netto markedsøkonomiske gevinster, men markedet tar ikke hensyn til totalnyttetapet ved mer sultedød i den tredje verden ved omleggingen av landbrukspolitikken. Dermed blir en ren markedsøkonomisk analyse feil.

I denne forbindelse kan vi minne om en av Ragnar Frischs bemerkninger fra artikkelen "Det uopplyste pengevelde" gjengitt på http://www.anarchy.no/frisch1.html

"Å gjenopplive det uopplyste pengevelde er som om en vil forsøke å finne svaret på et stort og vanskelig regnestykke, og så i forblindet iver tar i bruk metoder som kan gi en mer nøyaktig bestemmelse av fjerde og femte desimal i svaret uten å se at disse metodene samtidig fører til større feil i første og annen desimal. " Her kan vi relatere gevinstene i verdens samlede velferd/nytte i "fjerde og femte desimal" til marginalnytte-fremgangen for de rike og mette ved å fjerne matvaresubsidiene, mens "større feil i første og annen desimal" skyldes totalnytteendringen for de som sulter ihjel p.g.a relativt mindre matproduksjon i verden, når vi lar markedet få råde grunnen alene, ved å deregulere og kutte ut mat-subsidiene. Det er altså ikke bare i tilknytning til arbeidsledighet og manglende kapasitetsutnyttelse, som Frisch nevner ekplisitt, at det uopplyste pengevelde virker feil på denne måten. Det kan nok også dreie seg om større feil enn bare i desimalene i en del tilfeller.

Ragnar Frisch skjønte nok godt essensen i forskjellen på totalnytte og marginalnytte i samfunnsøkonomiske lønnsomhetskalkyler, siden han bl.a arbeidet en del med såkalt kardinal valghandlingsteori i forbruket, hvor man påpeker at om en person kunne preferanse-rangere små endringer i forbruket av ulike godekombinasjoner, så kunne man prinsipielt regne seg frem til totalnyttevirkninger ut fra dette - målt i penger. Denne metoden er imidlertid ikke særlig praktisk brukbar, da dette blir for abstrakt og komplisert til at folk bevisst klarer å forholde seg rasjonelt til et slikt teoretisk preferanse-skjema for små endringer i godekombinasjoner. Folk flest klarer altså ikke i en statistisk skjematisk analyse på noen nøyaktig måte å preferanse-rangere små endringer i forbruket av ulike godekombinasjoner. Den direkte totale valghandlingsteorien, som er utviklet av IIFOR, hvor man ikke evaluerer små endringer i godekombinasjoner i forbruket, men belyser totalnytten ved å se på hele forbruket under ett, altså ikke marginale endringer, men situasjonen helt med eller uten godet i ulike valgsituasjoner, er imidlertid mer praktisk orientert med hensyn på å belyse verdien av totalnytten målt i penger. Vi skal se på et eksempel.

Kan man f.eks velge mellom 1. ikke å få vann (pluss mat) i det hele tatt i en relevant lengre periode, men få så mye kostbare diamanter å smykke seg med som man bare måtte ønske, og 2. drikke seg utørst (pluss spise seg mett) så lenge man vil, men da ikke få noen diamanter i det det hele tatt (altså valg i forbruket, ikke for salg), så velger naturligvis alle vettuge mennesker tilfelle 2. Dermed kan vi si at totalnytten, nytteverdien av nok vann (pluss mat) målt i kroner, i hvertfall er større en verdien av kostbare diamanter så mye en måtte ønske til å smykke seg med. Tilsvarende gjelder for andre helt nødvendige goder som trengs for å overleve. Dette kan naturligvis utbroderes mer i detalj gjennom ulike "direkte total-valgeksperimenter" av lignende type, uten at vi skal gå nærmere inn på dette her og nå.

Det følger altså av dette at en kommer ut å kjøre om en legger markedspriser til grunn når en skal vurdere virkningene av å fjerne jorbrukssubsider. Folk kan ikke spise penger Hauglid og Djuve... og heller ikke mobiltelefoner og kanoner. Blir det relativt mindre mat totalt, og det blir det når jordbrukssubsidiene kuttes, så dør ganske sikkert flere av sult enn det som ellers ville skjedd - cet.par. - som det sies på god latin i økonomi-fagspråket. Det uregulerte, usubsidierte  markedet er altså et feilslått styringsinstrument i dette tilfellet, som i så mange andre. Det "frie" marked, med alle sine slavekontrakter, blir ikke mer velferdsriktig om markedsteologene i Dagens Næringsliv, m.v. som dyrker gullkalven, profitten og 'den usynlige hånd' i stedet for nytte minus kostnader, gjentar sine mantraer i det uendelige - a la Goebbels... Vi går inn for frihetlig planøkonomi, dvs ikke basert på statisme og plutarki/kapitalisme.

V-h. M. Solberg for IIFOR.

TA GJERNE GRUNNKURSET PÅ (CLICK ON)  http://www.anarchy.no/course1.html FOR Å BLI
OPPDATERT I POLITISK ØKONOMI OG PÅ FRIHETS-PLANLEGGING