THE ANARCHIST INTERNATIONAL
www.anarchy.no
INTERNATIONAL INSTITUTE FOR ORGANIZATION RESEARCH
http://www.anarchy.no/iifor.html - IIFOR P.B. 4777 Sofienberg N- 0506 Oslo - Norway
Google international translation tool - Norwegian to English and more
ANARCHY VS STATE - ANARKI VS STAT
What is the State and what is Anarchy in anarchist theory and in reality
Hva er stat og hva er anarki i anarkistisk teori og i realiteten
Resolution, decided with general consent, by:
The International Anarchist Congress
The 13th Anarchist Biennial 28-30.11.2014
International Congress-Seminar on Anarchism
The AI/IFA network represents more than 50 000 anarchist world wide
Updated
1. Anarchy and anarchism mean "system and management without ruler(s), i.e. co-operation without repression, tyranny and slavery". In short an-arch-y = [(an = without - arch = ruler(s)) - y = system (included optimal order and law) and management, as, say, in monarch-y]. Anarchy and anarchism are efficient and fair system and management without top heavy societal pyramid economical and/or political/administrative - in income and/or rank, i.e. significant horizontal organization - real democracy.
2. The Economic-Political Map
The anarchy degree is 100% - the authoritarian degree within the anarchist quadrant. (Esquerda means left, and direita means right. The star indicates the Norwegian economic-political system after the velvet anarchist revolution in 1994/95.)
3. Authoritarians notoriously mix up anarchy, anarchist and anarchism with authoritarian tendencies: Chaos, disorder, mob rule (narrowly defined), lawlessness, the law of the jungle, criminality, riots, theft, corruption, drugs, mafia, terrorism, autocratic rule, the right to the strongest, antisocial tyrannical behavior, etc. i.e. different types of superiors and subordinates, all in all ochlarchy (mob rule broadly defined).
4. The word anarchy origins from Greek. The prefix "an" means "negation of" as in anaerobe versus aerobe and "arch" means "superior, i.e. in contrast to subordinates", as in archbishop, archangel, archduke, arch villain, etc. NB! Any villain, ochlarch/ist, is an arch vis-a-vis the victims. Thus anarchy, anarchism, anarchist, a.s.o., mean coordination on equal footing, without superiors and subordinates, i.e. horizontal organization and co-operation without coercion - practically (significant, > 50% anarchy degree) or ideally (towards 100% anarchy degree). This is the opposite of the above mentioned authoritarian tendencies, i.e. different types of superiors and subordinates - in general ochlarchy.
5. Ochlarchy is typical with more than 67% authoritarian degree. Anarchy has equal to or more than 50% anarchy degree. Anarchy is organization in general without (significant) arch(s), but not without management. The influence on the management, economic and political/administrative, in private and public sector, goes in general more from the bottom - the grassroots - upwards than from the top downwards. At the middle-point of the map the influence from the bottom is 50%. At the top of the map, the anarchist ideal, the influence from the bottom is 100%, or the organization is without top, 100% flat. Norway, The Swiss Confederation and Iceland are anarchies of low degree (anarchy degree > 50% but less than 60%). Other countries are more or less authoritarian (significant, > 50% authoritarian degree).
6. Horizontal organization, a bottom up approach as opposed to a top down approach, economically and political/administrative, means organization without significant ruler(s) - arch(s), i. e. not without management, but 1. organization with significant small income and rank differences, 2. empowered workers with significant influence and freedom within a framework, and 3. real democratic control one way or the other. It is not a system where the management takes orders from the workers, unless the case with 100% flat organization. A horizontal organization has a degree of flatness, an anarchy degree, between 50 % and 100 %, the anarchist ideal. Workers mean the frontline in an organization.
7. The State broadly defined as a societal concept. The State as a broad societal concept is archy, i.e. x-archy, where x can be anything but not 'an', that is top heavy political/adminstrative and/or economical societal pyramid. The State may be a monarchy, oligarchy, polyarchy, plutarchy, matriarchy, patriarchy, hierarchy, ochlarchy, etc, i.e. in real terms, economic and/or political/administrative. Statism is one dimension of the State and economical plutarchy, i.e. capitalism, the other. The State = government = authority/ies = archy must not be mixed up with public sector and the central administration. The public sector and the central administration, often wrongly called state or government or authority/ies in Orwellian "1984" newspeak, if significantly horizontally organized, i.e. without top heavy pyramid, are anarchist. A well functioning public sector and central administration are necessary for anarchy and anarchism. The State may be present in several forms both in private and public sector. Anarchists are against the State in general, both in public and private sector.
8. A failed state - is a State - and must not be mixed up with anarchy. A failed state typically has rivaling polyarchy with ochlarchy, i.e. chaos. Somalia and Libya are examples of failed states and among the most authoritarian states in the world (ultra-fascist), and thus very far from anarchy on the economic-political map and in reality.
Hva er stat og hva er anarki i anarkistisk teori og i realiteten
1. Media og andre bruker ofte ordet anarki på feil måte. Alle burde holde seg til den definisjonen av begrepet som samsvarer med den reelle betydningen av ordet, dvs. a) basert på den opprinnelige meningen av forstavelsen "an" og etterstavelsen "arki" - og b) en logisk utgreiing av begrepet basert på denne. Forstavelsen "an" betyr "uten", som i anaerob kontra aerob, anhydrid kontra hydrid o.l.. "An" betyr dermed uten det som står i etterstavelsen, samtidig som man beholder det vesentlige ved objektet. Etterstavelsen "arki" betyr "erke-; herske; hersker; herskere; -velde", fra gresk "archein", "å herske, komme først", og "archos", "hersker", eller rettere sagt system og styring basert på slikt.
2. Det vesentlige ved objektet her er
koordinering - styring, og ikke herskingen, som i og
for seg er uvesentlig i den forstand at folk
godt kan klare seg meget vel uten denne, -
det er en "pest og en plage", bestialitet i mindre eller større grad,
som Jens Bjørneboe påpekte. Herskingen trengs egentlig ikke,
troen på herskernes nødvendighet er en ondsinnet form for
alienasjon, fremmedgjøring. Anarki betyr dermed ikke "uten
styring", men system og styring uten
hersker(e)/hersking, dvs. samvirke uten undertrykkelse, tyranni og
slaveri.
3. Anarki, er dermed høyere grader av
demokrati, dvs. reelt demokrati. Ideelt, ved 100%
anarki styrer folk på like fot, i et horisontalt organisert
samvirke, koordinering uten undertrykkelse. I praksis er det
grader av anarki. Går innflytelsen mer fra folket -
nedenfra og opp, enn det motsatte, fra øvrigheten, ovenfra og
ned - både økonomisk og politisk/administrativt - er det anarkistisk. Motsatt er samfunnet autoritært, økonomisk og/eller politisk/administrativt.
Demokrati betyr "en person - en stemme" ved ulike valg,
mens i markedet gjelder "en krone - en stemme".
Demokratisk er det bare om kjøpekraften er fordelt noenlunde
likt. Er den svært ulikt fordelt er det økonomisk plutarki, rikmannsvelde
- også kalt pengevelde, og ikke anarki.
4. Anarki, stat og styring. Enkelte har hevdet at "anarkistene forfekter nedleggelse av stat og styring". Dette er nok en "sannhet" med store modifikasjoner.
4.1. Anarkistene er ikke imot styring, men mot hersking. Anarkistene er også mot stat i den generelle betydningen topptung samfunnspyramide, men ikke mot stat i den snevre betydning sentraladministrasjonen, så lenge systemet alt i alt ikke er en topptung samfunnspyramide. Vi er heller ikke mot staten Norge, i betydningen landet Norge.
Ei heller er anarkistene imot bedrifter hel- eller deleid av sentraladministrasjonen, så lenge de ikke bidrar til - eller er en del av - en topptung samfunnspyramide. For kommunale foretak gjelder tilsvarende. Offentlig kontra privat eie er ikke noe prinsippspørsmål i anarkismen og hva man velger her må avgjøres ut fra hva som er mest effektivt og rettferdig.
Digresjon: Maksimal effektivitet er definert som Pareto-optimalitet, at man innretter seg slik at ingen kan få det bedre uten at andre får det verre, med hensyn til ressursbruk i vid forstand, i natur- og miljøforvaltningen, i produksjon, handel og distribusjon, administrasjon, o.s.v., både på kort sikt og i et langsiktig perspektiv, kort sagt Pareto-optimalitet i det fagøkonomene kaller ressursallokeringen.
Maksimal rettferdighet er definert ved Ombytte-kriteriet, at ingen, når alt kommer til alt, vil bytte posisjon [dvs. med hensyn til utdanning, yrke, plassering, offer og goder, etc.], med noen andre i samfunnet. En fagøkonom vil si at maksimal effektivitet og rettferdighet oppnås, når man blant de Pareto-optimale løsninger i samfunnsøkonomien bredt definert, velger en som også oppfyller Ombytte-kriteriet. Samfunnsøkonomisk teori viser at det finnes slike løsninger, som altså både er maksimalt effektive og rettferdige. - I praksis er det grader av effektivitet og rettferdighet. Det ene utelukker som regel ikke det andre, og anarkistene vil ha mest mulig av både effektivitet og rettferdighet. Digresjon slutt.
Vi skal forklare punkt 4.1. litt nærmere:
4.2. Anarki = ([An-ark]-i) betyr ([an = uten - ark = hersking og hersker(e)] - i = system og styring, optimal orden og lov inkludert, som i monark-i). Anarki er dermed, helt kort fortalt, system og styring uten hersking og herskere. Vi er således som nevnt ikke mot styring, vi er for styring uten hersking, og mot hersking og herskere. Men styringen må altså a) gå mer nedenfra, fra grasrota og opp, enn omvendt, b) ovenifra og ned, for c) for å være anarkistisk og anarki.
4.3. Vi er dermed også mot "stat" i betydningen topptung samfunnspyramide, økonomisk og/eller politisk/administrativt - i lønn og/eller rang - i privat og offentlig sektor, dvs. hvor styringen og innflytelsen alt i alt i) går mer ovenifra og ned, enn ii) nedenfra og opp. Så lenge sentraladministrasjonen, som ofte kalles "Staten", dvs. staten snevert definert, fungerer innenfor et system hvor styringen og innflytelsen går a) mer nedenfra og opp, enn b) ovenifra og ned, er det c) anarki, og d) anarkistene er i og for seg ikke imot staten (i betydningen sentraladministrasjonen) innenfor en slik ramme.
4.4. Vi er således a) ikke imot styring, så lenge det ikke utarter til hersking, og heller ikke b) mot "staten" i den snevre betydningen sentraladministrasjonen, så lenge den fungerer innenfor et anarkistisk system, dvs. uten topptung samfunnspyramide i privat og offentlig sektor. Det vi er mot er stat i den generelle betydningen topptung samfunnspyramide i privat og offentlig sektor.
4.5. I Norge er samfunnssystemet for tiden så vidt anarkistisk, med ca 54% anarkigrad for tiden, dvs. vi har et anarki av lav grad. Dette betyr at samfunnsystemet, sett alt i alt i privat og offentlig sektor, fungerer litt mer nedenfra og opp, enn ovenifra og ned.
4.6. Anarkistene jobber for å øke anarkigraden, og sørge for at den i hvert fall ikke synker. Derfor kjemper vi mot autoritære tendenser, bl.a. annet for å få statsministeren jekket ned når hun viser herskertendenser. Høyere anarkigrad kan også innebære en flatere organisert sentraladministrasjon, hvor bl.a. statsministeren, folkets tjener, er jekket ned mange hakk.
4.7. Topptung samfunnspyramide er som regel i praksis verken effektivt eller rettferdig, sett i forhold til en flatere organisasjon, dvs. et mindre hierarkisk innrettet samfunn. Kort sagt, anarkistene arbeider for mer a) effektivitet, ikke minst miljømessig og i langsiktig perspektiv, og b) rettferdighet - i vid forstand, jevnfør digresjonen i punkt 4.1. Øvrigheten i offentlig og privat sektor må jekkes ned signifikant både i lønn og rang om anarkigraden skal øke, og samfunnet dermed få en flatere, inklusive mer effektiv og rettferdig - organisasjon, system og struktur! Folket sett som klasse i motsetning til øvrigheten i privat og offentlig sektor, ønsker og krever en slik utvikling! NÅ!
5. Ordet anarki brukes som nevnt ofte feilaktig. Mange ganger skulle det stått oligarki (noen herskere), polyarki (mange herskere), oklarki (pøbelvelde, pøbelherrevelde) eller kaos i stedet. Kaos oppstår ved rivaliserende "stater i staten", herskere/herskertyper i innbyrdes strid. Mange steder i verden hvor det er uroligheter, feilaktig kalt "anarki" i media, er det i realiteten vilkårlig hersking fra ulike kanter, blandinger av oligarki, polyarki, oklarki og kaos, dvs. rivaliserende "stater i staten", og dette er autoritært og ikke anarki. Det er ikke mangel på herskere og hersking i slike situasjoner akkurat, og anarki betyr som nevnt nettopp styringsformer uten denslags. Anarki er heller ikke lovløse tilstander, da det alltid vil være tilstrekkelig med lover og politi til å håndheve dem under anarkismen. I motsatt fall er det oklarki, pøbelvelde i vid forstand, som ikke er anarki.
Anarkisme er prinsipielt heller ikke pasifisme eller terrorisme. Det første betyr å underkaste seg militaristiske overgrep, det andre er et slikt overgrep. Terrorisme, "herske ved terror", skrekkvelde, har ingenting med anarki å gjøre. Terrorisme er en form for oklarki, det motsatte av anarki.
Anarki, an-ark-i, betyr altså som nevnt (noe forenklet) "system og styring uten hersker(e)", da vi har ['an' (uten) - 'ark' (hersker(e))] - 'i' (system og styring, optimal orden og lov inkludert, som i mon-ark-i), og utelukker dermed at pøbelen hersker slik det er når det er kaos og lovløse tilstander. Anarki er således ikke kaos og lovløse tilstander. Mer informasjon om anarki kontra kaos finnes ved søk på KAOS-HERSKERE i http://www.anarchy.no/andebatt.html. Synonymer for anarkistisk er libertært og frihetlig. Anarkisme og anarki er altså både det frihetlige og det libertære: Kjært barn har mange navn!
6. Derimot regnes Norge som et
relativt anarkistisk land, for tiden med anslagsvis ca 54% anarkigrad og 46% autoritærgrad, se bl.a. Dagens Næringsliv nr 2/3 juni 2007 og Finansavisen onsdag 17. oktober 2007. Men dette er nokså
langt fra det anarkistiske ideal som tilsvarer 100% anarki. Det
er bare sunt om Norge blir mer anarkistisk,
mindre lønns- og rangsforskjeller, mer effektivitet, også miljømessig, og
rettferdighet, etc. dvs. et samfunn mer basert på anarkistiske
prinsipper. "Et samfunn er et sundt samfunn bare
i den grad det viser anarkistiske trekk..." sa
Jens Bjørneboe. Han hadde mye rett i dette!
7. Anarkisme betyr dels det samme som anarki, dels er det navnet
på den politiske retningen som går inn for anarki og den
vitenskapelige kunnskapsbasen om anarkier og forholdet til andre
systemer.
8. Anarki er demokrati, men alt demokrati er ikke dermed anarki. Dvs. at mengden av anarkistiske systemer er en delmengde av alle demokratiske systemer. En del parlamentariske systemer, som det er vanlig å kalle demokratiske, kan fungere mer ovenfra, fra toppen, og ned - enn nedenfra, fra folket, og opp. Men dette er ikke reelt demokrati, folkestyre, i det styringen foregår over hodet på folket og dermed er en eller annen form for hersking, skinn-, semi- eller pseudo-demokrati, eller i verste fall et totalitært system eller diktatur - ekstremisme. Valg på herskere er ikke reelt demokrati. Ergo, som nevnt, anarki er reelt demokrati og omvendt, reelt demokrati er anarki.
9. Hvis det ikke er reelt demokrati, anarki i en eller annen form dvs. anarkisme, er det reelt - monarki (enevelde, en som hersker), oligarki, polyarki, oklarki - kaos inkludert, og/eller plutarki (pengevelde, rikmannsvelde), økonomisk (kapitalisme) og/eller politisk/administrativt (statisme) i privat og offentlig sektor.
10. Arkier, i motsetning til anarkier/anarkisme, kan enten ta form av I. marxisme, II. fascisme eller IV. liberalisme og ulike varianter av disse tre grunnformene:
I. marxisme - statisme uten økonomisk plutarki, -
II. populisme/fascisme - statisme pluss økonomisk plutarki. Populisme er den minst autoritære formen for fascisme.
III. Anarkisme, som er basert på sosialisme, - ikke økonomisk plutarki/kapitalisme, og autonomi, - ikke statisme, henholdsvis økonomisk og politisk/administrativt demokrati i privat og offentlig sektor, dvs. generelt reelt demokrati både i markeder og offentlig forvaltning.
IV. Liberalisme - økonomisk plutarki uten statisme, det typiske "uopplyste pengevelde" i følge Nobelprisvinner i økonomi, Ragnar Frisch. Ytterliggående varianter av dette, det rene økonomiske plutarki, må naturligvis ikke feilaktig kalles - eller forveksles med - anarki eller anarkisme, da finansfyrster, pengeherskere og kapitalister ikke er bedre enn andre herskere, og anarki betyr et samfunn uten (signifikante) herskere og med styring uten hersking.
11. Noen stikkord angående anarki er rasjonell, frihetlig sosialisme, med innslag av frihetsplanlegging, som Ragnar Frisch sto så hardt på, som ofte sammenfattes med ordet libertær (fra fransk "libertaire" som nettopp betyr anarkistisk). Andre betegnelser for anarkisme er "det tredje alternativ" (Ragnar Frisch), "den tredje samfunnsform" (Pierre J. Proudhon), og "den tredje vei" (Mona Solberg). "Alle gode ting er tre" er et gammelt visdomsord, noe som i hvertfall gjelder for anarki og anarkisme.
12. Ulike former for samvirkeforetak og føderalisk demokrati med folkeavstemninger er regnet som viktige elementer i systemer med høyere grader av anarki. Anarkistiske systemer kan ha stor offentlig sektor eller liten. Dette forholdet må som nevnt avgjøres ut fra hva som er mest effektivt og rettferdig, og er ikke noe prinsipp-spørsmål i anarkismen. Halvoffentlige foretak og forvaltningsorganer kan også vurderes. Det anarkistiske ideal er 100% sosialistisk og autonomt.
13. Norge fra autoritær marxisme til anarki: Norge startet opp i 1945/46 etter krigen som et marxistisk sosialdemokrati med en betydelig grad av statisme og sosialisme. Siden beveget systemet seg sakte i frihetlig retning via en nasjonal megatrend oppover og til høyre på det økonomisk-politiske kartet og ble a) anarkistisk, ca 53%, i 1994/95, etter folkeavstemningen mot EU, som b) tok knekken på det marxistiske matriarkiet, med ja-dronning Gro Harlem Brundtland i spissen. Matriarken Gro abdiserte de facto som hersker etter folkeavstemningen, og fortsatte som en svakere administrator til hun gikk av. Norge har ikke hatt noen klare, reelle, herskere etter dette, men er overlatt til anarkiet, som råder og leverer OK. Norge er et moderat anarki - en årsak til at det er et av de beste land i verden å leve i. At Norge er relativt anarkistisk har blant annet sammenheng med at vi har et relativt egalitært samfunn i lønn og rang, og at det er en høy gjennomsnitts levestandard og levealder. Hverken kongen, statsministeren, eller de norske pengetoppene kan sies å være virkelige (signifikante) herskere i historisk og internasjonal forstand. Vi er heller ikke i virkelig betydelig grad underlagt fremmed makt, eller undertrykker og utbytter andre land.
Statsministeren er nok blant de enkelt-personer som har størst innflytelse på styringen av landet, men landet styres i stor grad kollektivt. Det er ikke riktig at statsrådet med statsministeren i spissen styrer landet i særlig stor grad.
Norge er som nevnt et anarki av lav grad, med ca 54% anarkigrad og ca 46% autoritær grad. Statsrådet med statsministeren i spissen inngår stort sett i de ca 46% autoritærgrad. Men styringen av landet er lang mer enn dette.
Anarkigraden tilsier at styringen alt i alt går litt mer nedenifra, fra folket (i motsetning til øvrigheten), og opp, enn det motsatte, fra toppen og ned. Politikken, og styringen mer generelt langs de økonomiske og politisk/administrative dimensjoner i vid forstand, utformes i betydelig grad via debatten i det offentlige rom, og her deltar blant annet anarkistene og andre. Også media/pressen. Alt i alt har folket betydelig innflytelse på styringen.
Statsrådet opererer ikke i vakuum og innflytelsen må ikke overdrives, heller ikke statsministerens.
14. Dette betyr alt i alt
relativt stor frihet økonomisk og politisk/administrativt for
innbyggerne flest. At Norge er et moderat anarki betyr derfor også
at vi har et relativt frihetlig, libertært, samfunn -
systemet heller når alt kommer til alt litt over i sosialisme og
autonomi, selv om det også er nokså kraftige tendenser til
statisme og kapitalisme. Norge er derfor ikke noe ideal-anarki,
et frihetlig paradis med bortimot 100% anarkigrad, men likevel et
fungerende anarki, riktignok av lav grad - som nevnt estimert
til ca 54% anarkigrad for tiden. Tallet er naturligvis noe
usikkert, men angir likevel en sannsynlig tendens. Dette betyr
imidlertid også at det er klare autoritære tendenser å stri
med, dvs. 100% - ca 54% = ca 46% autoritærgrad. Tendenser henimot
oklarki, mobbing og pøbelvelde, i vid forstand, utgjør en
god del av de autoritære tendensene, se http://www.anarchy.no/oslo.html, som det må prioriteres å
bekjempe.
Det norske systemet er sosialindividualistisk, en anarkistisk styreform av lav grad, som a) ligger til høyre for det avanserte marxistiske sosialdemokratiet, men b) litt til venstre for liberalismen på det økonomisk-politiske kartet, og c) ganske langt fra det anarkistiske ideal på toppen av kartet, se figurene nedenfor. Fra 1994/95 til 2002/3 beveget det norske systemet seg fortsatt litt i frihetlig retning, og ble ca 54% anarkistisk. Siden har anarkigraden holdt seg på ca 54%.
Autoritærgrad i % =
*) Stjernene indikerer posisjonen til det norske økonomisk-politiske systemet etter den revolusjonære endringen i 1994/95, med ca 53% anarkigrad medio 1995.
Les mer om dette på http://www.anarchy.no/a_nor.html og http://www.anarchy.no/ija1994-96.html.
Det norske systemet av i dag er plassert like over stjernen(e), med ca 54% anarkigrad. Det er og har vært et sosial-individualistisk anarkistisk system i Norge siden 1994/95.
Dvs. et anarki av lav grad i sektoren for sosial-individualisme, innenfor den anarkistiske kvadranten, mellom avansert sosialdemokrati og avansert sosial-liberalisme, sett i internasjonalt perspektiv, se (klikk på:) IJA 1 (37)
Anarkigraden er 100 % - autoritærgraden i %, innenfor den anarkistiske kvadranten. Ellers brukes betegnelsen libertærgraden = 100 % - autoritærgraden i %.
Progressiv betyr oppover på kartet, den vertikale aksen en kan trekke gjennom midtpunktet er progressiv versus reaksjonær-aksen.
Den horisontale aksen en kan trekke gjennom midtpunktet representerer den tradisjonelle høyre-venstre-dimensjonen.
15. Dersom ikke noe uforutsett betydelig autoritært skulle inntreffe vil styreformen i det norske samfunnet fortsatt være anarki (av lav grad - "anarchist light"). Storting og styring er stort sett i samsvar med det anarkistiske, sosialindividualistiske tyngdepunktet på det økonomisk-politiske kartet. Større inntektslikhet og økt levestandard, en grov indikator for sosialisme, og større rangslikhet og økt kvalitetssikret levelengde, en tilsvarende indikator for autonomi, er viktige punkter på agendaen.
Det må generelt føres folkepolitikk - ikke øvrighetspolitikk: Mer sosialisme og autonomi bredt definert - mindre kapitalisme og statisme. Med sosialisme menes her ikke statssosialisme, marxisme, men økonomisk frihet, likhet, solidaritet og andre anarkistiske prinsipper. Med autonomi menes politisk/administrativ frihet, likhet og solidaritet, med videre, bredt definert. Følgelig går anarkistene inn for en progressiv sentrumspolitikk, en kurs oppover på det økonomisk-politiske kartet. En stor høyredreining av politikken gir ikke framsteg, og må unngås. Det er i og nær sentrum og oppover på det økonomisk-politiske kartet de fleste av velgerne befinner seg.
16. En spesiell form for stat er mislykket stat (failed state). En mislykket stat har typisk rivaliserende polyarki (mange herskere) med oklarki (pøbelvelde i vid forstand), dvs. kaos, og dette er ultra-autoritært (ultra-fascistisk) og langt fra anarki på det økonomisk-politiske kartet og i realiteten. Somalia og Libya per 2014 er eksempler på mislykkede stater, som altså ikke er anarkier eller noe anarkistisk.
Back to Homepage