Resolution from

The Anarchist Federation of Norway

Anarkistføderasjonen i Norge AFIN

Google international translation tool, a.o.t. Norwegian to English

STYRING OG STYRERE KONTRA HERSKING OG HERSKERE
Anarkismen står for sterk styring, og ingen hersking/hersker(e)

Endelsen krati, som i demokrati, betyr styre. Archos betyr hersker på gresk, og archein er et noe mer tvetydig ord som kan bety lede, herske og komme først. Når en ser archos og archein  i sammenheng i anarkistisk perspektiv får man at arki betyr hersker(e), hersking, eller rettere sagt system basert på herskere og hersking, jevnfør f.eks. monarki som betyr system og styring basert på en hersker, og polyarki system og styring basert på mange herskere og anarki betyr system og styring uten hersking og herskere.

Det er denne tolkningen av anarkibegrepet som er relevant i anarkistisk sammenheng, med etymologiske røtter i archos + archein, samt an. Anarki betyr følgelig ikke uten styring, men styring og system uten herskere og hersking. Vi har anarki , an-ark-i , 'an' (uten) - 'ark' (hersker(e)/hersking) - ' i ' (system, styring, som i mon-ark- i, inkludert lov og optimal orden), og utelukker dermed også at pøbelen hersker, pøbelvelde i vid forstand = oklarki, slik det er når det er kaos og lovløse tilstander. Anarki er således ikke kaos og lovløse tilstander, oklarki.

Koordinering uten hersker(e) kan skje via delegater med mandatering og/eller direkte demokrati, dvs. styringen, inklusive innflytelse på styringen, går mer nedenfra, fra folket, og opp i større grad enn ovenifra, fra øvrigheten, og ned. Folket er her definert som klasse, sett i kontrast til øvrigheten i privat og offentlig sektor, økonomisk og/eller politisk/administrativt, dvs. i lønn og/eller rang i vid forstand. Med folket mener vi altså her grasrota. Anarki er følgelig reelt demokrati, realdemokrati, både økonomisk og politisk/administrativt, at folkets innflytelse på styringen er reell, > eller = 50%, noe som igjen innebærer at graden av autonomi i videste forstand og samtidig graden av sosialisme i videste forstand er > eller = 50%.

Det er altså ikke mangel på styring under anarkismen, og de som styrer - styrer seg selv ( i betydelig grad = signifikant ) og ikke over andre (i betydelig grad = signifikant), dvs. er (vesentlig = signifikant) selvstyrere, i horisontal organisasjon i lønn og rang, i motsetning til hersking, som betyr styring over andre ( i betydelig grad = signifikant) og som utføres av herskere, dvs. i vertikal organisasjon, topptung sosial pyramide i lønn og/eller rang.
 
Anarki er altså styring uten hersking og hersker(e), dvs. ulike former for selvstyre, signifikant. Styring er koordinering av arbeidsoppgaver for å nå et mål.

Anarkister er således ikke mot å ha en ordstyrer eller en dirigent for et orkester etc., så lenge det ikke dreier seg om hersking og herskere, men om koordinering uten undertrykkelse. Anarkister har snakket om at det bør være flere hender på "rattet" når det gjelder økonomisk og politisk/administrativ styring av samfunnet. Dette er imidlertid en pedagogisk metafor, og skal tolkes billedlig, og selvfølgelig ikke tas bokstavelig som at flere skal holde i rattet når en skal styre en bil, eller at det skal være flere med hender på roret når det gjelder styringen av en båt. En taxisjåfør skal således selvfølgelig ha rattet alene, men passasjerene skal bestemme hvor en skal, og sjåføren styre dit på kortest og billigst mulig måte, og være "folkets tjener". Da er det anarki.

Om det omvendte skjer, dvs. at sjåføren kjører bevisst en omvei for å sko seg, eller er frekk m.v., opptrer sjåføren som hersker og ikke folkets tjener og delegert styrer. I dette tilfellet er det ikke anarki, men autoritært. Tilsvarende gjelder for buss, fly, tog og båt, m.v. Så lenge det ikke dreier seg om hersking og herskere, men om koordinering uten undertrykkelse, kan det også a) være greit med en kaptein og offiserer, men en skal b) ikke ha mer av slikt enn det som er strengt tatt nødvendig og optimalt - dvs. er effektivt og rettferdig, og det må være med små lønns- og rangsforskjeller, - signifikant horisontalt organisert. Og dette kan altså ikke overføres til styring av samfunnet, økonomisk og politisk/administrativt. Samfunnet er politisk/administrativt og økonomisk ikke å ligne med en båt, bil, tog eller fly. Ting kan gå galt om samfunnet - organisasjonen - er stor, og da er kaptein/skipsmodellen ubrukbar for reelt demokrati, dvs. anarki. Den er forbehold transport. Den fascistiske parolen: "Et folk - en fører! Ellers er vi ute og kjører!" holder således ikke mål. Anarkistisk styring er generelt basert på "freedom within a framework", frihet innenfor en ramme.

Apropos "kaptein og offiserer", i forsvaret og lignende kan det også være aktuelt med admiraler og generaler og én på toppen, spesielt i krigstid, men også forsvaret må være betydelig horisontalt organisert, effektivt og med små lønns- og rangsforskjeller, for å være anarkistisk. Det må generelt ikke være en topptung pyramide i lønn og/eller rang, byråkratisk og ineffektivt og med kadaverdisiplin, og med oklarki (pøbelherrevelde i vid forstand), forsvaret må være med an-oklarki, dvs. uten oklarki, eller mer presist ha et system og styring uten pøbelherrevelde - uten mobbing og uten at pøbel og mobbere hersker, for å være libertært, frihetlig og anarkistisk. Også i forsvaret og politiet skal det generelt være "freedom within a framework", frihet innenfor en ramme. Rammene er i prinsippet bestemt av folket, demokratisk, også via delegering. Forsvaret og politiet står ansvarlige overfor folket.

Er man f.eks. fagsjef eller faglig leder i et nettverk av selvstendige, kan det meget vel dreie seg om koordinering uten undertrykkelse, og ikke noe autoritært. Det er da som regel ordinær, dvs. signifikant og betydelig, horisontal organisasjon - ikke 100% flatt. Anarki, opplyst (enlightened) anarki, og det må anarki være i betydelig grad (signifikant), er mestrernes samfunn, der folk flest får utnyttet sine evner rimelig bra, og mestrer sitt arbeid og sin øvrige virksomhet i rimelig høy grad.

I en kommentar til den nye Maktutredningen i Aftenposten medio 2001 hevdet Harald Stanghelle bl.a.: "autoritet" er et ord på vei ut av samfunnshverdagen og inn i fremmedordbøkene. Det ville i så fall kanskje være det beste.... Uansett: Anarkismen står for sterk styring, sterk koordinering, og ingen hersking/hersker(e).

Horisontal organisasjon, en nedenfra og opp tilnærming i motsetning til en ovenfra og ned tilnærming, økonomisk og politisk /administrativt, betyr organisasjon uten hersker(e), dvs. ikke topptung pyramide, men ikke uten styring og øvrighet. Det er 1. organisasjon med signifikant små inntekts- og rangs- forskjeller, 2. myndige arbeidere med betydelig innflytelse og frihet innenfor et rammeverk, og 3. reell demokratisk kontroll på den ene eller den andre måten. Det er ikke et system hvor øvrigheten tar ordrer fra arbeiderne, utenom tilfellet med 100% flat organisasjon. En horisontal organisasjon har en grad av flathet, en anarkigrad, mellom 50 % og 100 %, det anarkistiske ideal. Med arbeidere menes frontlinjen, førstelinjetjenesten, i en organisasjon.

Topptung samfunnspyramide i inntekt (kapitalisme) og/eller rang (statisme), dvs. Stat i anarkistisk forstand, vil være forbudt i et anarki av høy grad (90% til 100% anarkigrad, nær det anarkistiske ideal) og betraktes som en kriminell organisert sammenslutning – dvs. mafia, og rammes av mafiaparagrafen. Eiendom er tyveri, og vil også være forbudt, men besittelse - både individuell og kollektiv - i betydningen eid på en rettmessig, ikke-kriminell, ikke-statist og ikke-kapitalistisk måte, og dermed konsistent med relativt små rangs- og inntektsforskjeller pluss effektivitet og optimal orden, vil være tillatt. Det vil være relativt romslig hva som er tillatt besittelse, dvs. individuell og/eller kollektiv formue og inntekt, i motsetning til eiendom, som altså er tyveri. Formue og inntekt som er eiendom, og dermed tyveri, dvs. eie av betalingsmidler som ikke er godkjent besittelse, vil - dersom en ikke frivillig gir avkall på det stjålne beløpet og f.eks. donerer det til veldedighet - bli ekspropriert, dvs. beslaglagt og uten erstatning og vil også medføre fengsel på linje med annet tyveri. Oklarki (pøbelvelde bredt definert, se Oslo-konvensjonen) vil også være forbudt og straffes på lignende måte som i dag. Innenfor disse rammene vil alle selskapsformer i næringslivet være tillatt, også kooperativer, bedrifter eid av fagforeninger (anarkosyndikalisme), organisasjoner, offentlige foretak, stiftelser, aksjeselskaper og personlig næringsdrivende både med og uten ansatte, og nettverk av personlige næringsdrivende, men selskapene vil altså være horisontalt organisert, dvs. sosialistiske (ikke-kapitalisme) og autonome (ikke-statisme), av høy grad. Skal dette bli gjennomført må anarkistene eventuelt i koalisjon med andre positive til vedtaket, ha flertall i rettmessig lovgivende forsamling, ( i f.eks. Stortinget, om det fortsatt eksisterer når Norge nærmer seg 90% til 100% anarkigrad, eller et tilsvarende organ, eventuelt ved folkeavstemning).

Norge er i dag et anarki av lav grad, estimert til ca. 54 % anarkigrad, «anarchist light». Det er 100 % -  ca. 54 % = ca. 46 % autoritærgrad, dvs. ganske sterke autoritære tendenser å slite med, bl.a. en del oklarki og mer generelt statisme- og kapitalisme-tendenser. I autoritærgraden inngår også en del eiendom, som er tyveri, og topptunge samfunnspyramider, Statsmafia, og dette er ikke kriminelt etter dagens vedtatte lover. Men hovedtendensen er at innflytelsen alt i alt går litt mer nedenfra og opp, enn det motsatte – ovenfra og ned, altså alt i alt en signifikant grad av horisontal organisasjon i offentlig og privat sektor, som nevnt ca. 54% anarkigrad. Anarkigraden kan med fordel økes. Mer anarki er bare bra. En gang i en forhåpentligvis ikke alt for fjern framtid vil man kanskje nå anarki av høy grad, nær det anarkistiske ideal, om flertallet av folket ønsker det.

"

*) The stars indicate the position of the Norwegian economical-political system after the revolutionary change in 1994/95.

Fig. 1. Picture of the Anarchist Economical-Political Map